Nyhetsbrev fra URBACT. Desember 2012

Transkript

1 Nyhetsbrev fra URBACT Desember 2012

2 2 ÅRSKONFERANSEN 2012 CITIES OF TOMORROW: ACTIONS TODAY KØBEHAVN, DESEMBER 2012 Sekretariatslederen har ordet Mer enn 400 fagfolk og beslutningstakere på feltet byutvikling tok aktivt del i URBACTs årskonferanse for 2012, «Cities of Tomorrow: Actions Today», i København. De kom fra hele Europa og fra andre steder i verden. Hele 37 land var representert! Det var for oss alle en fantastisk mulighet til å utforske nye løsninger på viktige utfordringer som Europas byer står overfor. Det pågår for tiden en intens debatt om målene i og budsjettet for den europeiske samhørighetspolitikken for At Johannes Hahn, kommissær for regionalog bypolitikk, tok seg tid til å være til stede på konferansen, vitner om Kommisjonens sterke engasjement for byene. Johannes Hahn tok til orde for at byene måtte få en viktigere rolle i samhørighetspolitikken. Han rettet også søkelyset mot den sentrale rollen URBACT spiller når det gjelder å fremme en helhetlig og bærekraftig byutvikling de kommende årene. Under plenumssamlingene fikk vi anledning til å gjøre opp status for de pågående diskusjonene om samhørighetspolitikken for sammen med representanter fra Europakommisjonen, Europaparlamentet, medlemsland og byer. Diskutert ble også de nye redskapene som Europakommisjonen gir byer for å hjelpe dem med å drive fram en integrert byutvikling og å fremme deltakelsesorienterte prosesser, som «integrerte territorielle investeringer» (ITI) og «lokalt ledet utvikling» (CLLD).

3 3 Et av høydepunktene på konferansen var uten tvil diskusjonene om byutvikling på andre kontinenter, der det deltok internasjonale eksperter som Susan Fainstein, som har skrevet The Just City (juli 2011). De satte de europeiske byenes utfordringer i perspektiv ved å beskrive de utfordringene byer andre steder i verden står overfor. Det ble presentert en lang rekke eksempler, og man tok opp saker som sosial polarisering, styring av byområder og miljøtrusler. I dag står byene i fremste rekke når det gjelder å håndtere konsekvensene av den økonomiske krisen. De står overfor stadig vanskeligere sosiale forhold og en svekket økonomi. Det er stadig økende enighet om at krisen har endret spillereglene i Europa. Det er et stort behov for å utvikle kreative offentlige tiltak for en framtid som, på lang sikt, kan bli preget av begrenset tilgang på økonomiske ressurser. På de seks seminarene fikk deltakerne mulighet til å snakke sammen om svært praktiske spørsmål og å se på konkrete løsninger for byer. De kunne velge blant temaer som «Krympende byer», «Flere arbeidsplasser bedre byer», «Å støtte ungdom gjennom sosial innovasjon», «Mot delte byer i Europa», «Nye tankemønstre om transport» og «Energieffektivisering av bygninger i Europas byer». På URBACT-kafeen, der deltakerne spontant og uformelt snakket sammen på sine egne språk, fikk hver enkelt av oss anledning til å komme med innspill om hvordan URBACT kan støtte byer i framtida gjennom internasjonal utveksling, opplæring eller kapasitetsbygging. Etter årskonferansen ser URBACT framover, mot EUs neste programperiode: Vår neste store begivenhet er URBACTs sommeruniversitetet i Vilnius sommeren Jeg ser fram til å treffe deg der! Emmanuel Moulin Et innblikk i «Albertslundkonseptet» Onsdag 5. desember, etter to dager med møter på URBACTs årskonferanse 2012 (3. 4. desember 2012), kunne deltakerne bli med på ekskursjoner og lære mer om byplanlegging i København og omkringliggende kommuner. Jeg valgte ekskursjonen i forbindelse med seminaret «Mot delte byer i Europa», der vi ble tatt med til Albertslund vest for København en kommune som er kjent for sin proaktive innstilling, og som har vist vei på slike nøkkelområder som byplanlegging og miljø. Vi var en gruppe på 15 personer fra hele Europa som alle var spente på å se hva guiden vår, professor Peter Skriver fra København, hadde å by på denne snøhvite morgenen. Vi tok først S-toget, som er en del av den såkalte «Fingerplanen», utviklingsstrategien for København og omkringliggende kommuner. På toget ble vi slått av de mange syklene det var kanskje flere sykler enn mennesker som sto støtt og godt om bord på togvognene. Københavns syklister lar seg visst ikke stoppe av litt snø! På veien stoppet vi en kort stund i Rødovre, der vi så på bygningene ved siden av jernbanestasjonen. De er fra 60- tallet og blir for øyeblikket trinnvis modernisert og pusset opp med tanke på bedre energieffektivitet uten at beboerne trenger å flytte ut.

4 4 hadde fått satt oss vel til rette, fikk vi en interessant samtale med Björn om Albertslunds særegenheter og om byens gjeldende byutviklingsplaner. Albertslunds hovedutfordring er å fortette sentrum og bygge ut forstedene (siden stadig flere mennesker som jobber i København, nå velger å bo i utkanten av hovedstaden) samtidig som man beholder byens menneskelige og grønne side. I Albertslund, som var vårt mål for turen, gikk vi av toget og spaserte rundt i kommunen. Overraskende nok trengte vi sjelden å krysse veier. Byen er bygd slik at folk skal slippe det. Alt er nøye planlagt, og man har gjort utstrakt bruk av gangstier, tunneler og bruer. Vi gikk langs små kommunale hus, som vitner om en tid da kommunismen sto sterkt, der beboerne deler på små hageflekker. Via handlegatene, der byens innbyggere finner alt det de trenger, beveget vi oss til sentrum av byen. Her arrangeres det gatemøter hver uke, der representanter for kommunen kommer og diskuterer med innbyggere. Dette er en integrert del av det demokratiske livet i byen, og noe Albertslunds innbyggere setter pris på. Et høydepunkt under formiddagens besøk var et møte med Björn Emil Hartel Jensen, planlegger i Albertslund kommune som i 2008 ble den første kommunen i Danmark til å bli 100 % miljøsertifisert i henhold til EU-reglene. Den varme kaffen vi ble servert i kommunens koselige møterom, gjorde godt på en kald vinterdag. Da vi For å nevne noen eksempler på prosjekter som er underveis, er det i ferd med å bli bygd nye bygninger med offentlige grønne tak. Hersted Industripark, et tidligere industriområde nord i kommunen, er i ferd med å bli omformet til en åpen grønn park, som snart vil bli lett tilgjengelig takket være en ny bybane. Kommunen er også i gang med å renovere hele sin boligmasse. Mer enn 5850 hjem vil bli renovert med tanke på energieffektivitet de neste årene, noe som er ventet å koste ca. 1,5 milliarder euro. Renoveringen er en del av Albertslunds store innovasjons- og planleggingsprosjekt, der målet er å gjøre den tette lavblokkbebyggelsen fra og 70-tallet mer energieffektiv. Byen er på god vei til å nå klimamålene sine. I 2015 skal Albertslund slippe ut 25 % mindre CO 2 enn på begynnelsen av 2000-tallet og slik spare atmosfæren for tonn CO 2! Dette er godt nytt for innbyggernes lunger!

5 formidlingspunkter tvitrer fra sine egne kontoer om URBACT på nasjonale språk. 5 Men den store digitale vendingen har for URBACT kommet de siste månedene. Vi har blant annet opprettet en Flickr-konto, og vi besluttet å ta i bruk digital teknologi slik at de som ikke kunne møte opp fysisk, fikk en mulighet til å delta på URBACTs årskonferanse i København og til å delta i diskusjonene. Vi gikk så videre til «Albertslundkonseptet», et program der man utvikler, tester og demonstrerer metoder for energieffektiv renovering (f.eks. ved bruk av modulære byggeteknikker) og bygger flyttbare løsninger til bruk i boligområder i hele Europa. Styrken ved konseptet ligger først og fremst i den helhetlige tilnærmingen, der man involverer innbyggere og næringsliv (f.eks. gjennom offentlig-private partnerskap); det er altså et holistisk og framtidsrettet konsept. Til slutt vil jeg gjerne få nevne et prosjekt som særlig fanget min interesse på ekskursjonen: Det som går ut på å bygge om fengslet i hjertet av byen (Statsfængslet i Vrideløselille). Fengslet er nå stengt, og kommunen lurer på hvordan den skal få utnyttet den verdifulle plassen til beste for byens innbyggere (park, kulturinstitusjon, kunsthage, museum eller grøntområde?). Det blir en interessant transformasjon å følge med på. Daphné Joseph-Gabriel Kommunikasjonstrainee i URBACT URBACT enda større på sosiale medier URBACT har lenge vært aktiv på sosiale medier. URBACTs Facebook-profil er godt etablert og nå et møtested for 1750 tilhengere. Nettstedet for URBACTs årskonferanse ga mulighet for streaming i sanntid av diskusjonene og presenterte de siste twittermeldingene om URBACT. Den har også en lenke til Flickr og tilbyr et arbeidsmiljø der alle abonnentene vil få tilgang til konferansemateriellet i måneden som kommer: Powerpoint-presentasjoner, videoer og resultater fra seminarer. Alt i alt har dette vært en stor suksess. På Twitter har #URBACT2012 vært svært populær med ca potensielle lesere pr. døgn. Og URBACTs Storify-konto har samlet twittermeldinger og nyhetsvarsler fra andre sosiale medier. Den har blitt vist ganger siden den ble opprettet. Det er et imponerende resultat! Så imponerende er det at vi bestemte oss for å se nærmere på hva som faktisk skjuler seg bak disse tallene. Men så langt har vi bare funnet ut ting som støtter opp om konklusjonene. Det er gode nyheter, for det betyr at URBACT blir mer og mer deltakerorientert! Velkommen til dere alle! La oss sammen bygge morgendagens bærekraftige bypolitikk! Ségolène Pruvot Når det gjelder Twitter, har URBACT nå 1099 «følgere», og URBACTs nasjonale

6 URBACT er et europeisk utvekslings- og læringsprogram som fremmer bærekraftig byutvikling. Det gjør byer i stand til å arbeide sammen for å utvikle løsninger på store byutfordringer og styrker byene som nøkkelaktører i løsningen av stadig mer komplekse samfunnsproblemer. Programmet hjelper byene med å utvikle nye pragmatiske og bærekraftige løsninger som integrerer økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjoner. Gjennom programmet kan byene utveksle arbeidsformer og erfaringer med fagpersoner som er involvert i storbypolitikk hele Europa. URBACT er 300 byer, 29 land og 5000 aktive deltakere.