SKIPPERPOSTEN ORGAN FOR NORSK MOTORSKØYTEKLUBB

Transkript

1 Desember 2009 SKIPPERPOSTEN ORGAN FOR NORSK MOTORSKØYTEKLUBB GOD JUL!

2 SKIPPERPOSTEN Organ for Norsk motorskøyteklubb Redaktør Christian Magnus Rossow Vestrev 55C, 1397 Nesøya Lay out Arnulf Wibe Lychesvingen 26, 1337 Sandvika Finnøy semidiesel med Bauer smøreapparat NMSK sin semidiesel, Ferdinand

3 FORMANNENS HJØRNE Sommeren ble anderledes for oss i år. Ingen tur langs norskekysten som vi pleier, heller ingen koselige kvelder på svabergene med gode venner langs kysten. Imidlertid gjorde vi noe helt nytt, vi hentet båt i Marseille og gjennomførte drømmeturen fra Frankrike og hjem til Skandinavia. Turen nedover spanskekysten, gjennom Gibraltarstredet, over Biscaya og videre gjennom den engelske kanal, var en spennende opplevelse. Jeg vil senere komme tilbake med et reisebrev om turen. Atter en gang står julen og vinteren for døren. Sommersesongen er så alt for kort. Dog har mange av oss fortsatt båten og sjøen som rekrasjon nesten hver helg, og det vil vi nok holde på med til isen legger seg. Den søte førjulstid er over oss, med sildebord i Styrhuset og andre festivitas for mange av oss. En slitsom tid med mye stress og mas. Men så tilslutt kommer julen, med tid til ettertanke og planlegging for neste sesong på sjøen. Vårsamlingen ble i år avholdt i Sandspollen. En hyggelig samling i flott vær og bedre oppslutning enn tidligere år. Grilling og langbord på land, gjorde samlingen til en koselig og minneverdig kveld. Høstsamlingen ble avholdt på Langåra, også i år i den gamle butikken. Krabbene ble som i fjor byttet ut med fårikål. Også et vellykket arrangement med god deltakelse. Sildebordet står for døren, og vil bli avhodt allerede 28. november. Vi håper på god deltakelse og høy stemning. Sild med tilbehør er innkjøpt, så alt ligger tilrette for en hyggelig førjulsfest. Det var planlagt medlemsmøte på Sjøfartsmuseet med omvisning og foredrag om museets utstillinger, men desverre er det nye mennesker ansatt der, som ikke kjenner til den innsats som NMSK har gjort for museet tidligere. En omvisning for oss blir ikke prioritert slik som før, og ville koste dyrt. Undertegnede har prøvd å beskrive det samarbeidet vi hadde tidligere mellom NMSK og Sjøfartsmuseet, men foreløpig har de ikke vist noen spesiell interesse. Det er synd at tidligere innsatser blir glemt. Avslutningsvis vil jeg ønske alle nye og gamle medlemmer en riktig god og fredelig jul, og ser frem til å møte enda flere av dere på samlinger, fester og medlemsmøter. Chr. Magnus Rossow Formann

4 Vårsamlingen juni I år var vi ca 7 båter samlet i Sandspollen i et nydelig sommervær. Tradisjonelle aktiviteter ble utøvet som ankerdram etter tillegging (av hver båt?), felles grilling og mye juging. Og noen badet Thomas i sin Camilla Chr Magnus og Thomas på Traveline Senjahav og Con Amore Senjahav, Con Amore og Antares

5 Høstsamlingen 2-4. oktober 8 båter samlet seg denne helgen ved Butikken, som vi hadde leid av Oslofjorden friluftsråd. Store mengder av den tradisjonelle fårikålen ble servert til middag.

6 Vollen strandsted - av Arnulf Wibe - Vollen er et av Oslofjordens best bevarte strandsteder, som jeg har fått et intimt forhold til i Vollen har vært et viktig senter både for båtbygging, handel, fiske og jaktfart. På slutten av 1800-tallet var det hele tre skipsverft på stedet og 440 personer hadde sin arbeidsplass der. Fra isdammer skar de ut isblokker for lagring i buer med sagflis og helårs utskipning til utlandet. Strandstedet er egnet til helårsdrift fordi det er en av få isfrie havner i indre fjord. Sommerstid har Vollen alltid vært attraktivt for byfolk. Til slutten av 1940 tallet var det vanlig at mødrene reiste med barna sine til landssted eller slektninger på bygda og var der hele sommeren. Veiforbindelsen til Vollen var så elendig at båt var det naturlige transportmiddelet, også for fedrene når de kom på helgebesøk. Vollen hadde anløp for pappabåtene på steinbrygga like innenfor Maudbukta. I dag brukes det samme området av hurtigbåten for transport av både mamma og pappa til og fra jobb i Oslo. Polarskipet Maud i bakgrunnen Anker & Jensen båtbyggeri i Vollen var for 100 år siden kjent langt utenfor Norges grenser. Den mest kjente båten som Christian Jensen bygget, var polarskipet Maud, sjøsatt i Maud ble kontrahert av Roald Amundsen til hans andre arktis ekspedisjon som gikk gjennom Nordøstpassasjen. Bukta der den ble bygget ble hetende Maudbukta, og i dag brukes den av både kystkultursenteret og Asker sjøskole som har renovert den gjenværende redskapsbua til Jensen. Nå foreligger det også spennende planer om å bygge et stort trebåtmuseum. 80 gamle båter ligger og venter! Litt mindre kjent er det at Anker&Jensen også bygget spissgatteren Storm i 1913 et smykke av en 13-meter (52 fot) i mahogni skrog på eik spanter og innredning i flammebjerk. Storm var i Anders Jahres eie helt fra 1929 til den ble solgt til brødrene Jørgen og Thomas Braathen i De tok den tilbake til Vollen. Derfor var det antagelig helt naturlig at de etter hvert også overtok driften av Vollen slipp, som står på tuftene etter Anker&Jensen båtbyggeri! Slik er sirkelen sluttet, og Storm pryder Vollen-bukta sammen med flere andre gamle og flotte båter som har sine historier.. Storm

7 Litt mindre pryd er snekkerbua fra verftets storhetstid, Gudmundsenbua. Den er vernet, men er i ferd med å falle helt sammen. Kanskje hjelper det at bakermester Tore Sigernes har fått kloa i den? Han innehar kongens fortjenestemedalje i gull for sine driftige virksomheter og han har kjøpt og restaurert Vollen handelssted til en perle, etter mange års forfall. Og Gudmundsenbua inngår i planene hans for ytterligere historie- og kulturopplevelser på stedet. I dag kan du besøke Vollen ved å ta sjøveien til gjestebrygga på Vollen marina. Der havner du rett i matfatet til fjordkroa, eller til drivstoffpumpa eller båtutstyrsbutikkene ved brygga. I en radius av femti meter finner du også to bedrifter som kan hjelpe deg med reparasjoner eller vedlikehold på båten. Alternativt kan du reise landeveien som nylig fikk vakre veiers pris, en halvtimes kjøretur sørvest for Oslo. Veien snor seg ned mot marinaen og opp til handelsstedet med restaurant, bakeri, gallerier og nydelige håndtverksbutikker, og ned igjen mot den store parkeringsplassen ved Maudbukta, kystkultursenteret, kyststien, badestrendene og fiskeplassene. Familien kan bruke en hel helg på opplevelser første gangen de besøker området, slik tusenvis av mennesker gjør det både sommer og vinterstid. Og har dere kommet til Vollen med båt, kan dere etter opplevelsene på land rusle ut på brygga for en behagelig natt i myke dønninger fra passerende cruiseskip. Forsommeren i 2009 var det mye fint vær og havna formelig kokte av båter og mennesker som søkte sjølivet. De skulle ha diesel, is, brus og minst én halvliter. Og noen skulle bare... slik at de terget på seg andre som også trengte nedkjøling. Da hendte det at Fredrik og jeg, som bor i båtene våre en kvart kabellengde unna, var glade for en regnværsdag i ny og ne. Slike fredelige dager ga ekstra nærhet til de mange ærfuglene med kyllinger som trives så godt blant skjellgrodde flytebrygger og mennesker som har tid og ro til å nyte synet. I Vollen finner jeg inspirasjon og sjelefred!

8 Historien om en medlemsbåt i Norsk motorskøyteklubb MIDTSIDEBÅTEN CON AMORE -av Chr Magnus Rossow og Tore Floberg- En stille augustdag i 1977 dro Gro og Chr. Magnus til Engelsviken for å se på drømmebåten, en ekte risørskøyte bygget ved Røeds Baatbyggeri i Risør i 1933, og sjøsatt 3.april samme år. Båten lå fortøyd ved en lav flytebrygge ved siden av Engelsviken Slipp. I de siste årene hadde skøyta vært benyttet som reketråler i farvannet rundt ytre Oslofjord, og hadde trålerutstyr ombord. Baugen raget flere meter over bryggen og skremte nesten vette av Gro, «skal vi ha den båten der» sa hun lettere skremt. Hun var jo nettopp kommet inn i miljøet og hadde liten erfaring med båtlivet. Den 45 fot store skøyta var i meget god stand, bygget i eik med furu spant. De bestemte seg der og da for å kjøpe båten, og seilte den hjem allerede helgen etter. Skøyta hadde trålervinsjen på dekket komplett med flere hundre meter med vaier. Denne ble senere ekstra vekt for moringen i Holtekilen. Ombord var det en sliten 6 sylindret Bedford på 130 Hk. Den var nærmest utslitt og vanskelig å starte, men med litt startgass gikk det stort sett hver gang. Far til Gro hadde imidlertid gode kontakter innen bussnæringen i Oslo, så det gikk ikke mange månedene før en nyoverhalt marinisert Scania 150 HK diesel sto klar for montering. Tidlig våren 1978 ble det bestilt plass på Lindøya for montering av motoren. Den jobben som ble utført der, var ikke mye å skryte av. De skrudde motor med gearkasse rett på propellakslingen og hang den opp i en kran. Deretter sveiset de nye motorfester rett i beddingen og skrudde motoren fast. Skimsing av akslingen hadde de vist ikke hørt om. Vi kom ikke lenger enn til Kjerringvik før motoren ristet løs fra festene og hoppet rundt i maskinrummet som en sprettball. Vel fremme i Snig måtte fagfolk hjelpe til slik at aksling og flens passet sammen. Kort tid senere ble propellanlegget skadet, og måtte skiftes ut. Det ble også laget nye motorfester og eksosanlegg. Dette arbeidet ble utført ved Engelsviken slipp, av erfarene båtmekanikere. Gro og Chr. Magnus var på den tiden unge og slanke, så køyene fremme i ruffen kunne benyttes som dobbeltseng. I dag ville de knapt fått plass i køyene om de sov hver for seg. Toalett ble også montert, i lasterummet, og gikk under betegnelsen Oslofjordens største toalettrom. Det tok ikke lang tid før de stolte eiere startet planlegging av nytt styrhus og innredning. Mast og seil skulle båten også få. Så i mars 1979 gikk seilasen til Risør Trebåtbyggeri for bygging av ny kappe over lasterummet og nytt styrhus i teak. Året etter fikk skøyta også ny rekke ved Røds Båtbyggeri ved Engelsviken. I mellomtiden hadde de ivrige eierne tegnet og innredet skøyta med 3 lugarer, bad og salong med bysse. Masten kom også på plass rett før ferien i 1979, etter at Chr. Magnus hadde høvlet og pusset i flere måneder. Seil ble etterhvert også anskaffet, dog etter noe tid da budsjettet hadde sprukket flere ganger. Etterhvert ble datteren Benedicte født, så tiden tii båtbygging ble mer begrenset. Derimot ble skøyta brukt så ofte som mulig. Når helgen kom reiste de på sjøen og gledet seg i hverandres selskap sammen med andre båtvenner med samme interesser og barn på samme alder. I 1983 ble skøyta solgt til Knivebrødrene, som hadde store forventninger og drømmer om å reise på jordomseiling i en ekte norsk seilskøyte. De satset stort, og ville få båten i ekstra god stand. I den

9 anledning gikk de grundig igjennom skrog og utstyr for å finne mulige svakheter. Det resulterte i at 3 spantetopper og 5 planker i skroget ble skiftet ut. Antakelig ikke nødvendig, men ble gjort for sikkerhets skyld. Det ble også limt inn tynne eikelister mellom bordgangene i skroget. 4 nye syrefaste tanker til vann og diesel, hver på 750 liter, ble også montert. Tilslutt skiftet de ut steinballasten med bly. Roret ble også skiftet til nytt eikeror med nye beslag. Det gamle roret knakk under en skøytesamling i Håøybukta mens Gro og Chr. Magnus eide båten. Det ble ingen jordomseiling med Knivebrødrene, de fant ut at en lakkert skøyte ikke egnet seg noe særlig i varme strøk, og solgt båten i 1986 til Fritz Staib fra Nordstrand. Han startet eierskapet med å frese opp og fuge hoveddekket med 2-komponent fugemasse etter alle kunstens regler. Han fikk også sydd tunge fasongsydde presenninger for vinteropplag. Disse har åpninger for stag og vant så båten kan ligge helt tørr hele vinteren. Han hadde ønsket seg turer langs kysten med familien ombord. Desverre ble han mye alene, så i 1989 fant han ut at det beste ville være å selge båten igjen. Annonsen ble lest av fam Rossow, som bestemte seg for å kjøpe båten tilbake. Det ble en hyggelig opplevelse for dem, og spesielt for Benedicte som hadde savnet ferieturene med Con Amore. Det ble søkt om båtplass hos Maritim Båtforening, for å få en trygg havn til båten. Vi rakk aldri å få plass I havna, før båten igjen ble solgt 7 år senere. De har faktisk enda ikke greid å tilby plass, 20 år etter søknaden ble sendt. Båten ble mye brukt og godt vedlikeholdt i denne perioden. Litt arbeid med rekke, baugspyd, instrumentering, og montering av andre bekvemligheter ble utført. Imidlerid opplevde Chr. Magnus etter hvert at slipestøv, olje og lakklukt ikke var forenlig med hans allergi så båten ble atter en gang solgt. Det ble en vennegjeng fra Trondheim som kjøpte båten i De seilte den til Trondheim for å utruste båten til langseilas. Året etter ble kursen satt mot Shetlandsøyene og videre til sørlige strøk. Imidlertid møtte de riktig dårlig vær i Biscaya, som førte til at roret knakk. Etter et par døgn drivende uten styring i full storm, ble de oppbrakt av en kjempediger slepebåt som hjalp dem inn til nord Spania. De krevde en urimelig bergningslønn, så båten ble liggene i flere uker før de norske myndighetene hjalp dem til en minnelig ordning. Dette gjorde et dypt innhugg i kapitalen de hadde til rådighet, men de seilte videre til sør Spania før reisekassa var tom. Etter noen uker og intens jobbing for å skaffe penger, seilte de båten tilbake til Trondheim. Der ble båten liggende i lengere tid med dårlig ettersyn før skøyta ble solgt i 1999 til Dag Graarud, som på det tidspunkt var nabo av Chr. Magnus. Hjemturen gikk ikke problemfritt, da de møtte dårlig vær i Hustadvika. Eier med kjæreste og Magnus Habbestad som også var med, opplevde tøffe timer. Forstaget røk, og mastens bevegelser gjorde at båten sprang lekk. Etter flere timer greide de å komme seg inn til land, men båten hadde fått store skader. Den ble satt på land, og lekkasjen ble tettet. Mye drev var forsvunnet og måtte erstattes. Etter noen uker hentet Dag og Chr. Magnus båten i Askvold, ca 50 nautiske mil nord av Bergen. Turen gikk prikkfritt, uten problemer av noen art. Dag hadde båten frem til Tore Floberg kjøpte den November Det hadde nylig vært vann langt opp til salongen. Båten lakk en del og den hadde nok ligget uten trofaste pumper. Det meste av det tekniske ombord var i dårlig forfatning. Turtall og temp på motoren måtte man gjette seg til. Båten la til på Tønsberg Brygge hvor hun lå i isen hele vinteren mens den unge kapteinen bodde ombord og gikk på skole på i land. Con Amore var den perfekte studenthybel, og det var nok å finne på ombord av vedlikehold. Det første som blir gjort var å sette inn et kjøleskap. Kald væske var høyt prioritert på de flere flytende studenthybler i Tønsberg den gang, og de var

10 og er fortsatt godt kjent! Odd Børresen var en av de vante som stakk nedom hyblene for å prate båt, og mente det var godt de fantes. I løpet av vinteren ble dekket slipt ned, pumper ble byttet og gråvannstanken ble igjen intakt. Tønsberg kommune var greie, så havneleie og strømutgifter var minimale. Sommeren 2002 ble båten slippsatt på den gamle ubåthavna i Tønsberg. Begge skutesider blir slipt ned, og den gamle vannlinjen blir malt opp igjen av Benedicte Rossow etter nøye telefoniske instruksjoner fra tidligere kaptein Christian Magnus. Zinkanoder og samtlige kraner ble byttet til syrefaste, båten ble stoffet før det bar på sommerferie på Sørlandet og Risør trebåtfestival. Og Benedicte vasket opp i den samme vasken moren vasket opp i over 20 år før. Benedicte ble igjen en del av Con Amore, båten hun var på mange turer med som barn. Høsten 2002 seilte Tore skøyta til Hansen og Arntzen i Langesund for betydelig oppgraderinger. Båten blir heist på land og støttet opp med diverse støtter slik at kjølen ble fri. Den gamle todelte kjølen hadde fått skader fra tidligere landkjenning og angrep av mark fordi stråkjølen hadde manglet en god stund. Den hadde også ligget nedi gjørma uten stråkjøl. Kjølen og begge de nederste bordene ble tatt av med motorsag og brekkjern. Tross i materialenes alder var treverket overraskende bra. Det var forbausende hvor lang tid det tok å demontere denne gamle kjølen. Det tok to arbeidsdager, og motorsag og brekkjern måtte til. Einer-naglene/-bordene satt utrolig godt. Verre var det med kjølboltene. Man fant bare 2, og disse var nesten rustet over. Tankene gikk tilbake til de som var i storm i Biscaya med henne. Ny kjøl ble produsert med skarp øks av Hans Arntzen på 76 år. Han ga klar beskjed om at det var han som måtte ta de store jobbene for sønnen og barnebarnet satt inne på kontoret. Båten blir stimet inni med avfetning og varmt vann. Ballasten blir skrubbet med Zalo og trillebår ble benyttet til å kjøre bort gamle ansamlinger med dritt som hadde samlet seg i kjølsvinet gjennom årene. Den ca 10 meter lange kjølen som var tilpasset på millimeteren, ble forsiktig plassert opptil spantene fra undersiden. Nye bord og syrefaste kjølbolter ble montert. Til slutt fikk hun også en ny stråkjøl. Båtens nye ryggrad ble utrolig sterk. Motoren ble kimset opp og det justerbare propellanlegget kunne igjen justeres. Båten returnerer Tønsberg havn i februar. Vestfjorden var gjennomfrosset så ferden gikk under Vrengen bro. Når skuta nådde Tønsberg var også havna frosset, så Scanian dyttet den gamle skøyta gjennom isen til sin faste vante plass ved puben. Con Amore fikk også gjort reparasjoner i Langesund i 2003, 2004, 2005 og med ny akterstevn (som den samme gamle mannen hogg til) doldbord, masteløft, nye bordganger, ny pigg og bom. Styrhustaket ble også byttet ut, da med skyveluke for å kunne holde øye med rigg og seil under seilas. Samtidig kunne det være svært så praktisk dersom Scanian en dag skulle knele. Motoren kunne da heises rett ut av skuta. Verftet har også gjort noe arbeid med innredningen i båten. Båten har også den senere blitt oppgradert med diverse utstyr som ny Victron lader, Simrad kartplotter og et enkelt Honda aggregat. Det er montert nye Gel batterier, ankervinsj, 5,5 kw Eber og ny Reflex varmeovn. Den gamle Marius styrepumpen med tilhørende styremaskin er erstattet med nytt fra Sleipner. Båten ble i 2009 drevet om på Promhavn slipp, og skutesidene ble igjen slipt ned. Det ble også lagt i ca 1500 kg ballast. Skuta har de siste åtte år blitt brukt hver sommerferie. Hun har vært til Lindesnes og Sverige hver sommer de siste 5 årene. Tross alderen er Con Amore i dag en god og trygg turbåt som har en særegen sjarm. Båten har gitt nåværende og tidligere eiere samt venner og familie uforglemmelige stunder. Og båten er medlem av den samme klubben som den tilhørte for over 30 år siden. Con Amore blir aldri lei av NMSK sine hyggelige sammenkomster og klubbens nye og gamle medlemmer. Den gamle skøyta krysset Skagrakk i sommer uten problemer. Selv om hun ruller godt, blir vi forbauset over hvilken god sjøbåt hun er. Blir rullingen for heftig, er det godt å kunne dra opp fokka eller storseilet for å roe ned den gamle damen. Fiskebåtens har mange historier og sjømil bak seg, i både nært og fjernt farvann, etter snart 80 år på havet.

11 Før i tiden Klipp fra tidligere utgaver av Skipperposten:

12 Kyststevnet 2009 på Vega - av Arnulf Wibe - Forbundet Kystens 29. landsstevne på verdensarv-øya Vega på Helgeland var et av sommerens mål for Antares. Turen på 900 nautiske mil fra Vollen i Asker til Nord- Norge med den 40 år gamle amerikanske teak-mahogny yachten, var spekket med flotte natur- og havneopplevelser. Bergen Diesel og Slipen i Sandnessjøen avverget den eneste mulige negative opplevelsen, ved at de midt i sommerferien tryllet fram viktige deler til et slitent gir! Innledningen til kyststevnet var noen uker med bikinivær blant kyst- og båtfolket på Helgeland. Den Florida-bygde yachten var som skapt for å ligge på svai mellom de øyer og holmer og utenfor de utallige krittvite strendene i Nordland. I skipperns øyne overgår disse norske perlene de mest idylliske sydhavsøyer. I flere dager før kyststevnet kunne mannskapet på Antares beskue konvoier av gamle båter som tøffet eller seilte i retning Vega fra toppen av øyer langs de mange leier. Konvoiene gikk ikke fort, og det viste seg at det var en del av kulturen å reise sakte og samlet til kyststevnet fra de mange lokale kystlagene. På stevnet framsto Antares som en moderne ungdom blant 200 fantastiske trebåter med entusiastiske og dyktige mannskaper fra hele kystnorge. Det formelig sydet fra en unik samling av norsk kysthistorie, kunst og kultur langs bryggene. Arrangementet var sterkt knyttet til kulturminneåret 2009s tema hverdagens kulturminner. Vegas verdensarvstatus og åpningen av Norges første kystkulturskole under stevnet, ga en god indikasjon på kystens fortsatt dominante innvirkning på den norske folkesjel. Kunstinnslagene var mange. Mange deltakere ville nok legge mest vekt på seilerkunst, restaureringskunst, og motorkunst, men det var også mange innslag av sang, musikk, billedkunst og treskjæring. Antares ble under stevnet utrustet med en treskjæring av marmælen en historisk interessant sagnfigur som fortsatt lever blant eldre kystfolk.

13 Denne lille havmannen som både gjør spik for fiskerne, men som også vil være den gode hjelper og lede han gjennom uvær og brått hvis han en gang får marmælen opp i båten og behandler den pent. Antares var så heldig at den fikk ligge i Kirkøyhavna utenpå 3 store og ærværdige skuter gaffelketschen Maria Af von Hoff (tysk kopi), skøyta Njålsund fra Vesterålen og motorkutteren Folkvang fra Grovfjord. På noen av båtene levde deltakerne ombord som i gamle dager, med utstyret i kister og soveplass på benkene i rommet. Mange hadde også skaffet seg historiske klesplagg. Folkvang var restaurert til slik den en gang var bygget, som så mange andre stevnebåter. Skipperen fortalte med stolthet at den 17 meter lange kutteren var levert i 1911 av den berømte båtbyggeren Nils Skandfer fra Kulstadsjøen i Rana, fire måneder etter bestillingen! Skandfer-kutterne har ord på seg for å gå unikt bra i sjøen. Seilene var kopier av de originale og var nylig blitt barket. Det var ikke nødvendig å hardbarke de, for første gangs barking var fagmessig godt utført på den gammeldagse bomullskvaliteten. Et flott nordnorsk sommervær på en enestående plass langs norskekysten, ga en fantastisk ramme for årets arrangement, 3-4 dager midt i juli. Nå er det bare for kyst- og båtentusiaster å glede seg til kyststevnet neste år! Informasjon finner du på (NMSK er medlem i Forbundet Kysten).

14 Navigasjon

15 Swang støtter Norsk Motorskøyteklubb og har donert flotte gaver til NMSK's lotteri i anledning Sildebordet MEDLEMSEFFEKTER Stoffmerke (6,5 x 7,5 cm) kr 20,- Vimpel (40 x 70 cm) kr 150,- Fleece jakke med merke kr 350,- T-skjorte med merke kr 50,-

16 MEDLEMSAKTIVITETER - "Sildebord" på Styrhuset 28. november kl STYRE OG STELL NMSK styre : Styreleder: Chr Magnus Rossow tlf , e-post m-rosso@online.no Nestleder: Karsten Myhre tlf , e-post karste-m@online.no Kasserer: Eivind Robertsen tlf , e-post eivind_w_robertsen@hotmail.com Sekretær: Arnulf Wibe tlf , e-post arnulf.wibe@online.no Styremedlem Thomas Bjønness tlf , e-post thomas@trendegfrisk.no Styremedlem Espen Waldem tlf , e-post eswalde@online.no Varamedlem Terje Sprenger tlf , e-post terje.sprenger@ulleval.no Varamedlem Karl Pudik tlf , e-post kaputon@gmx.net En Finnøy semidiesel, utstilt i den fantastiske gjestehavna på Finnøy i Romsdalen