Antares. Båtenes historie. Syklus et typisk år

Transkript

1 Antares ANTARES: Chris Craft Constellation 57, yacht, brukt til representasjon og arbeid, bobåt og fritidsbåt. Vekt 30 tonn, med skrog i mahogni og dekk i teak. Motorer 2 stk. GM Detroit V871 (to-taktere) med ca. 350 hk pr motor. Eier og skipper er Arnulf Wibe, matros er Anne Kopland - begge fra Oslo/Sandvika. Båtenes historie Bygget og sjøsatt i 1969 på Chris Craft verftet i Fort Lauderdale, Florida, USA antagelig verdens største trebåtbyggeri en gang i tiden. Tidlig historikk er noe usikker, men tidligere eiere sier at båten ble først kjøpt av et US/internasjonalt konsern. Etter ca. et år ble den solgt og fraktet fra USA til Hellas. Deretter finnes det dokumentasjon og bilder av Antares II i Hamburg. Der ble den aktivt brukt i forretningsvirksomheten til eier/rederi som hadde dedikert mannskap ombord. Antatt at de hadde den fra slutten av 1970-tallet, gjennom 80 tallet og fram til en gang på 90-tallet da den kom til Norge. Bømlo Engineers and Constructors på Rubbestadneset brukte den da som representasjonsbåt. I 1997 ble den solgt og registrert med hjemmehavn i Oslo (Maritim båtforening). I 1999 ble den solgt til Fredrikstad, og lå i Glomma et par år. I år 2000 skiftet den eier igjen, og havnet tilbake i Oslo, Asker og Bærums skjærgård - og etter hvert fikk den igjen plass på Maritim. I mars 2009 ble båten kjøpt av dagens eier, Arnulf Wibe, som den første sommeren kjørte alene til Nord-Norge for å lære seg båten. Etter fire år på diverse leieplasser i Asker fikk båten enda en gang fast plass på Maritim, der den har hjemmehavn i dag. Dagens eier har hvert år brukt båten på drøyt 3 måneders sommerturer til Sverige og Danmark, men mest langs norskekysten. Totalt nautiske mil i tiden Så langt har det blitt fire turer fra Oslo til Nord-Norge og tilbake (ca nautiske mil), men det planlegges med flere. Skipper og matros er frelst på den unikt vakre norskekysten med de fantastisk gjestfrie folkene som bor der. Og Helgeland er den absolutte favorittkysten. Syklus et typisk år Antares lever og krever hele året! Enkelte vinterhelger drar vi på «hytta». Det er like mørkt under presenningen som ute, men inne i Antares er det lys og lukt som vekker gode minner. Fyrkjelen står på hele vinteren, så når temperaturen skrus opp er komforten slett ikke verst. Når aprilsola varmer, forsvinner vintermattene som dekker båten under presenningen. Med værmelding som indikerer godt pussevær, forsvinner 400 kg presenning og stativ. Vaskekost, slipemaskin og lakk-, olje- og malingsspann aktiveres. Maskinene «i kjelleren» startes og kontrolleres på små fjordturer, kombinert med videre puss og litt avslapping. Annen hvert år løftes 30 tonn båt på land, men bare for de tre dagene det tar å vedlikeholde skroget under vannlinja! 17. mai feires gjerne om bord under Akershus festningsvoller der Oslo maritime kulturvernsenter låner oss en plass for å pynte kaia. Skipperns sterke engasjement i Norsk motorskøyteklubb byr på den muligheten. Noen dager seinere starter sommerens 3-4 måneders sommerseilas. Hvert år gir det opplevelser med båt, natur og folk som er helt uforglemmelige! Tid er den store innsatsfaktoren for å kunne nyte det fantastiske livet som Antares byr på om sommeren. Skipper Arnulf har hatt jobber og arbeidsgivere de siste 10 årene som har gitt muligheten til å prioritere et slikt båtliv. «Noen» kroner til diesel er nødvendig, men lønningen (og etter hvert pensjonen) har dekket behovet. I 2018 gikk skippern av med pensjon, og har nå Antares, Norsk motorskøyteklubb og «skriverier»

2 som heltidsbeskjeftigelse (bl.a. redaktør av Skipperposten). Matros Anne har fleksible jobber, og mønster på så ofte hun kan gjerne 7-8 uker i løpet av sommeren. Familie og nære venner mønstrer jevnlig på- og av i havner med god offentlig kommunikasjon. Ved å leve tett sammen som vi gjør i en båt, gir det en ekstra dimensjon til kontakten med våre nærmeste. Når værmeldingen indikerer uvær, kan gjester og mannskap mønstre av. Skippern kan da glede seg over mestringen av båten helt alene i havn eller på havet. Når høstvindene begynner å vise muskler langs kysten, typisk i september, er Antares trygt tilbake i den skjermede Oslofjorden. Der møtes likesinnede båtvenner og familie til høst- og fårikålsamlinger på vannet. Trebåten trives ikke over lengre tid med våte og kalde høstdager. Så for å spare vedlikehold legges den under presenning, typisk på den tiden vi blar kalenderen over til november. Saltvann gir trivsel for treskrog som bader hele året, mens ferskvannet som kommer ovenfra er trebåtens fiende. Etter nautiske mil og 400 motortimer tilbringes mange høstkvelder i båtens «kjeller». Kanne på kanne med olje skiftes, reparasjoner på maskiner og elektro utføres og øvrige tekniske dubbeditter ettersees. Det er trivelig og interessant arbeid for skipperen det også, for kjennskapen og nærheten og kjærligheten til «Dronningen» øker - år for år!

3

4

5 Fra byssa, ned til motorrom Akterdekk sett fra bardisken Spiseplass i byssa Slippsetting i Hamburg (1970 tallet?)

6 Arnulf til rors