Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold

Transkript

1 Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke Del 1 Befolkningsforhold Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig større i landet som helhet. Det er store geografiske variasjoner i folketallsutviklingen i fylket. Aldersstrukturen i befolkninga endrer seg. Vi blir flere i aldersgruppen år og i aldersgruppen over 85 år. Det er også en svak vekst i aldersgruppen år. Det er store geografiske forskjeller i aldersstruktur. Befolkninga kommer til å vokse i tida framover. Andelen eldre vil øke. Antallet og andelen innvandrere øker i fylket. Både alders- og kjønnsstruktur blant innvandrerne skiller seg noe fra den øvrige befolkninga. Vi finner relativt sett flere yngre voksne og menn blant innvandrerne enn i befolkninga ellers. Flyttestrømmen i fylket går sørover og stadig flere bor i urbane strøk. Selv om mange fortsatt bor i eneboliger, så øker særlig andelen som bor i blokk i de kommunene som har størst tilflytting. Folketallsvekst, økning i andel innvandrere, endring i aldersstruktur og endring i flytte- og bosettingsmønster i fylket har konsekvenser for folkehelsearbeidet. Det er viktig at kommunene tar høyde for endringene i sin planlegging slik at det legges til rette for samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av kjønn, alder og etnisitet. Dette gjelder alle arenaer; skole, arbeid og fritid. Det er særlig viktig å planlegge slik at sosiale ulikheter i samfunnsdeltakelse og helse utjamnes.

2 Del 2 Oppvekst- og levekårsforhold Lav arbeidsledighet. Innvandrerne utgjør en stor del av veksten i sysselsetting. Nord-Trøndelag har lav arbeidsledighet sammenlignet med hele landet. Antall sysselsatte har økt i fylket de seinere åra. Det er viktig å merke seg at innvandrere utgjør en stor del av veksten. Vi sliter med høgt sjukefravær og relativt høg andel med uførepensjon. Heldigvis har andelen uføretrygdede over 60 år og under 30 år gått ned. Når det gjelder inntektsnivå, kommer vi positivt ut sammenlignet med hele landet. Noen barn synes familien har dårlig råd. Andelen barn i Nord-Trøndelag som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, er heller ikke høg. Men knapt en tidel av barna synes at deres familie har dårligere råd enn andre. Andelen barn med omsorgstiltak er høgere i fylket sammenlignet med landet som helhet. Lav andel med høg utdanning. Lavt mestringsnivå lesing. Vi har lågere andel personer med høg utdanning i fylket sett i lys av tall for hele landet. Andelen som har gjennomført videregående opplæring er heldigvis høg, og gjennomføringsgraden har økt de seinere åra. Vi har mye å hente når det gjelder mestringsnivå for lesing og trivsel på skolen. Det er også viktig å merke seg de regionale og geografiske forskjeller. Videregående opplæring, utdanning og arbeid viktig i folkehelsesammenheng. Det er nær sammenheng mellom arbeid, utdanning, inntekt og helse. En stor oppgave i folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag vil være å bidra til at barn og unge trives på skolen, mestrer å lese og skrive godt og gjennomfører videregående opplæring. I folkehelsesammenheng er det dessuten viktig at folk tar utdanning og deltar i arbeidslivet. En vesentlig oppgave for fylkeskommunen framover vil være å fortsette det gode arbeidet som gjøres for at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Fylkeskommunen kan også på ulike måter bidra til at flest mulig deltar og står lengst mulig i arbeidslivet.

3 Del 3 Fysiologisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Få problemer med smittsomme sykdommer i Nord-Trøndelag Smittsomme sykdommer er ikke et utbredt problem i Nord-Trøndelag. Sykdommer som tuberkulose og uvanlige smittsomme kjønnssykdommer som AIDS, syfilis, og gonore holder et lavt nivå i fylket. Av de smittsomme sykdommene som blir innrapportert, er det klamydia som er den vanligste, hvor det har vært mellom 400 og 700 rapporterte tilfeller de siste årene. Utenom klamydia er forekomsten av andre seksuelt overførbare sykdommer små. Multiresistente stafylokokker er en infeksjon som ikke er farlig for friske personer, men som medfører en risiko hvis den blir spredd til personer med nedsatt helse. Spredning av infeksjonen på helseinstitusjoner gjør behandling dyrere og mindre effektiv. I 2015 var det et tilfelle av spredning av multiresistente stafylokokker på flere svinebesetninger i Nord-Trøndelag. Situasjonen ble håndtert, men med en stor samfunnsøkonomisk kostand, blant annet gjennom saneringen av svinebesetninger. God vaksinering av befolkningen i fylket Vaksineringsgraden i Nord-Trøndelag er god. Det er avvik fra den anbefalte andelen vaksinerte i noen mindre kommuner, men dette utgjør ikke mange personer i absolutte tall. Vanskelig å identifisere bruken av anlegg for fysisk aktivitet Det finnes en rekke idrettsanlegg i Nord-Trøndelag, og det er også tilgang til rekreasjonsareal i de fleste kommunen. Større idrettsanlegg er mer utbredt langs kysten enn lengre inn i fylket, men det er også her befolkningstettheten er størst. Det er vanskelig å evaluere tilgjengeligheten av fysiske arenaer på tvers av kommuner og fylker, siden befolkningsstørrelse og tetthet, sammen med geografien vil variere. Tiltak er gjennomført i fylket for å evaluere bruken anlegg som har fått støtte fra fylkeskommunen. Fylkeskommunens bygg skal følge krav til universell utforming og inneklima Fylkeskommunen har ansvar for bygningsmassen som benyttes til videregående opplæring, og har et overordnet ansvar for regional planlegging i fylket. Innenfor begge disse områdene følges krav til universell utforming, og andre krav til planlegging innenfor dagens regelverk. Som med tilgangen til områder for fysisk aktivitet så er det vanskelig å ha oversikt over alle fysiske forutsetninger for folkehelse i fylket. For å få mer inngående informasjon om de faktiske forholdene på skoler og andre offentlige anlegg så må man gjennomføre mer dyptgående evalueringer. Det finnes mange ulike frivillige organisasjoner og kulturuttrykk Den kulturelle skolesekken er et tiltak som har gjort kulturelle opplevelse tilgjengelig for elever i grunnskolen og under videregående opplæring. Tiltaket er i regi av fylkeskommunen. Det er et bredt spekter av frivillige organisasjoner i fylket. Idrettsorganisasjoner er den vanligste typen, men organisasjoner fokusert på kultur og kunst, og rekreasjon og sosiale foreninger er vanligst etter de som er fokusert på idrett. Valgdeltakelsen i fylket ligger rimelig nært landssnittet, men den varierer mellom kommunene. Vi har ikke kunnskap om det er en sammenheng mellom helse og

4 valgdeltakelse, men hvis man har en lav valgdeltakelse i kommunene, så er det verdt å undersøke om de som har større helseutfordringer for eksempel ikke stemmer. Alkohol er fortsatt en viktig å utfordring for folkehelsa Alkohol er en klar utfordring for folkehelsa i fylket. Man har tidlig debut for inntak av alkohol blant ungdom. Politiet bruker også en stor del av ressursene sine i helgene på å håndtere hendelser relatert til alkohol og overstadig berusede personer. Gjennom samarbeidet «Ansvarlig alkoholhåndtering» har regionale aktører gått inn for å jobbe med denne problemstillingen. Politiet følger med på om det oppstår andre belastede miljøer, men det er ikke noen som skiller seg spesielt ut i dag. Alkoholproblematikken ligger også bak mange av de andre utfordringene med ulykker og vold. Nedgående antall ofre for anmeldte lovbrudd, men det er menn som ser den største forbedringen Det er færre lovbrudd og ofre for kriminalitet i Nord-Trøndelag en snittet i landet, og forekomsten av begge disse ligger under antallet for landet. Det er også færre offer for lovbrudd i dag enn for ti år siden. Det har vært en nedgang i anmeldte lovbrudd, men denne utviklingen gjelder i hovedsak for mannlige offer for lovbrudd. Blant kvinner er det omtrent like mange offer i dag som for ti år siden. Det er også personer i aldersgruppen år som er sterkest representert av de som blir utsatt for voldskriminalitet. I 2013 var det 226 kvinnelige og 274 mannlige personoffer for voldskriminalitet i Nord- Trøndelag. Dette er tall som varierer over årene, og det er ikke en klar tendens til oppeller nedgang. Personer uten videregående utdanning i størst grad utenfor arbeidslivet Personer havner av ulike grunner utenfor arbeidslivet, utdanning eller og andre sosiale arenaer. En felles utfordring disse er at de mister de sosiale nettverk og mulighetene som jobb og utdanning gir. Når man ser på sysselsettingen så er personer uten videregående utdanning sterkt overrepresentert. Man ser også at innvandrere fra Asia, Afrika, Tyrkia, Latin-Amerika og Europa utenom EFTA har lavere sysselsetting enn befolkningen ellers. Dette kan ha ulike årsaker, men manglende kompetanse er et klart problem for å oppnå en tilknytning til arbeidslivet. Det er også langt flere flyktninger fra de nevnte landene. De som flykter drar nødvendigvis fra ganske begredelige forhold, og kan ha traumer i tillegg til manglende kompetanse. Det har også vært en trend de siste årene hvor unge personer utgjør en større andel av personer med lavinntekt. I dag er det en større andel i alderen som tjener mindre enn 60 prosent av medianene, enn i gruppen 67 år og oppover. Det er bra at de eldre i mindre grad opplever lavinntekt, samtidig er det bekymringsverdig at flere unge tjener dårlig.

5 Del 4 Skader og ulykker Det er for dårlig data om innrapporterte ulykker i Nord-Trøndelag Det er vanskelig å vite om Nord-Trøndelag skiller seg ut fra resten av landet når det gjelder forekomsten av skader og ulykker. På grunn av manglende detaljert registrering av skader og ulykker gjennom helseforetakene, så er det vanskelig å identifisere om det er spesifikke grupper som er mer utsatt, eller skader som er mer vanlig i fylket enn resten av landet. Av den statistikken som finnes tilgjengelig er det ingen klare indikasjoner som tilsier at fylket skiller seg ut i positiv eller negativ retning når det gjelder spesifikke typer skader. Dødsulykker er blitt en sjelden hendelse Det bør nevnes at mange av skadene i kapittelet er såpass sjeldne statistiske hendelser at man ikke kan lese trender ut av tallene. Drukninger varierer for eksempel mellom null og seks årlige tilfeller i perioden som er undersøkt. Hvis man går fra to til seks drukningstilfeller fra et år til neste, så er dette en økning på 200 prosentpoeng, men dette må tilskriver tilfeldigheter og ikke en større trend. Det er mer hensiktsmessig å se på forekomsten av hendelser som er mindre sjeldne, men som videre kan føre til mer alvorlige utfall. Det er for eksempel vanskelig å lese en trend ut av antallet drepte i trafikken - men det har de siste årene skjedd færre ulykker og dermed har det blitt en mindre risiko for skade og død. Få dør i brannulykker, men Nord-Trøndelag ligger høyt på statistikken over bygningsbranner Brannskader rammer oftest barn i alderen 0-4 år. Brannskader er ikke i hovedsak forårsaket av brannulykker hvor brannvesenet har måttet ryke ut, men kan være forårsaket av hendelser som er mindre dramatiske. Brannulykker fører sjelden til død, med to dødsfall i Nord-Trøndelag i 2013 og fem i Likevel kunne kanskje noen av disse vært forebygget, siden Nord-Trøndelag har en høyere forekomst av branner enn mange andre fylker. To fylker ligger høyere i antall bygningsbranner per tusen innbyggere, mens Nord-Trøndelag ligger på en delt tredjeplass Aust-Agder. Antallet boligbranner per tusen innbyggere er lavere, men Nord-Trøndelag er likevel på en sjetteplass blant fylkene i landet. Brannulykker i gårdsbruk vil gå utover tryggheten for mennesker og dyrevelferden. Det kan også være at et høyt antall bygningsbranner i fylket kan forklares av ulykker på gårder. Det er få drukningsulykker, og de som er mest utsatt er menn i alderen 41 år og oppover Antall drukningsulykker har hatt en gledelig nedgang de siste 60 årene, og siden midten av nittitallet har antallet vært på et konsekvent lavt nivå. I Nord-Trøndelag har antallet drukninger siden 1998 variert mellom ingen og seks årlige tilfeller. I lander er det menn som er mest utsatt for drukning, hovedsakelig i alderen 41 år og oppover. Blant de yngre alderskullene, og kvinner er drukningsulykker langt sjeldnere. Kontinuerlig nedgang i trafikkulykker i fylket Siden starten av 2000-tallet har antallet skader etter ulykker i trafikken gått kraftig ned. I 2013 var det 152 personer som ble skadet i trafikken i Nord-Trøndelag, mot 255 i 2001.

6 Antallet drepte i trafikken har ligget så høyt som 12 årlige tilfeller i perioden siden 2001 (med 2002 som et unntak med 17 drepte personer). Det har samtidig vært en nedgang i antall trafikkulykker, som har minsket risikoen for dødsfall i trafikken. Når man enkelte år har flere dødsulykker enn ellers så er det sannsynligvis et resultat av tilfeldig variasjon. Det er ingen ulykkesstrekninger i Nord-Trøndelag hvis man følger vegvesenets definisjon, og hoveddelen av ulykkene inntreffer i områder med stor trafikk. Det er også en rekke individuelle faktorer som påvirker utfallet av de ulykkene som skjer, som bruk av bilbelte, påvirkning av rusmidler og høy fart. Færre lårbensbrudd i Nord-Trøndelag enn snittet for landet, men skadene utgjør fortsatt en stor utgift for samfunnet Det er færre lårbensbrudd i Nord-Trøndelag enn landet ellers, men dette utgjør en liten forskjell. Lårbensbrudd er fortsatt en dyr skade og fører til store utgifter som kunne vært forebygget med enkle tiltakt. Det er færre tilfeller av anmeldt voldskriminalitet i Nord-Trøndelag sammenlignet med landet, men dette er et felt hvor det er en sterk grad av underrapportering Det er færre tilfeller av anmeldt voldskriminalitet i Nord-Trøndelag, sammenlignet med landet som helhet. I følge politiet blir voldskriminalitet underrapportert, og det anslås også at mellom to- til firetusen nordtrøndere blir utsatt for vold i nære relasjoner vært år. Skader i barnehager er sjeldne, og blir tatt hånd om av ansatte i barnehagen Det har blitt gjort en nasjonal undersøkelse av skader i barnehager, hvor hele landet var representert. Her kom det fram at skader i barnehager sjelden er alvorlig, og at 98 prosent av skadene i barnehagen bare krever enkel omsorg og behandling på stedet.

7 Del 5 Helserelatert atferd voksne Geografiske og sosiale forskjeller i fysisk aktivitet. Den fysiske aktiviteten på fritida har økt i fylket siden HUNT 2. Det er geografiske og sosiale forskjeller i fysisk aktivitet. Det er grunn til å tro at det forekommer forskjeller innad i kommunene og at hverdagsaktiviteten er redusert. Vi har store muligheter for å øke den fysiske aktiviteten i fylket. Vi har god tilgang på friluftsområder og idrettsanlegg. Den økte bevisstheten om behovet for mer fysisk aktivitet i dagliglivet har allerede bidratt til mer tilrettelegging for fysisk aktivitet til, på og fra arbeid samt i fritida. Dette arbeidet må fortsette. Vi har for liten kunnskap om hva folk ønsker, og hvilke grupper som benytter seg av de tilbudene som finnes. Folk deltar gjerne i kulturlivet. Sosiale og geografiske forskjeller. HUNT-materialet viser at folk gjerne deltar i kulturlivet. Kulturdeltakelsen varierer imidlertid med kjønn, alder, geografi og sosioøkonomi. Vi har gode muligheter til å løse disse utfordringene ettersom vi har et rikt og variert kulturliv. Det er viktig å ta høgde for at folk har ulike preferanser og legge til rette for at folk kan drive med noe de liker og har utbytte av. Mindre sukker. For mye salt og mettet fett. Sukkerforbruket har gått ned og vi spiser mer frukt og grønt enn tidligere i Nord- Trøndelag. Vi ligger noe under landssnittet hva gjelder frukt og grønt og fisk. Det er geografiske forskjeller i inntak av frukt og grønt. Vi har trolig de samme sosioøkonomiske utfordringen på feltet som andre deler landet. De største utfordringene er å øke inntaket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk. Inntaket av mettet fett og salt bør reduseres. Sammen med økt fysisk aktivitet vil slike kostforandringer redusere forekomsten av overvekt, kreft, hjerteinfarkt og type 2-diabetes. Forskjeller i kostholdsvaner må utjevnes slik at det ikke fører til sosiale helseforskjeller. Samarbeidet i fylket om enkeltprosjekt, strukturelle tiltak, kunnskapsutvikling og kompetanseheving må videreutvikles. Færre røykere, mer snus. Sosiale og geografiske forskjeller. I Nord-Trøndelag har andelen dagligrøykere både blant menn og kvinner gått ned fra HUNT 1 til HUNT 3. Nedgangen blant menn er mer markant enn nedgangen blant kvinner. Nedgangen blant menn kan skyldes at de har begynt med snus. Mye tyder på at yngre kvinner snuser i større grad enn eldre kvinner. Andelen røykere blant kvinner i alderen år høg og det er geografiske og sosiale forskjeller i røyking. Det er positivt at andelen som røyker har minsket, men uheldig at andelen snusere har økt. Andelen røykere og snusere bør reduseres ettersom tobakk er avhengighetsskapende, kreftfremkallende og har kun helseskadelige egenskaper. Flere drikker for mye. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene her i landet sosialt og helsemessig. Det er aldersmessige forskjeller i alkoholbruk og i andelen som har problematisk drikkeatferd i Nord-Trøndelag. Vi finner geografiske forskjeller blant annet i problematisk drikkeatferd. Det er svært bekymringsfullt at andelen som har utviklet eller står i fare for å utvikle slik atferd, har økt.

8 Kommunene må gjøre seg kjent med de lokale utfordringene og utvikle ruspolitiske planer og tiltak på grunnlag av det kunnskapsgrunnlaget vi allerede har. Det er viderebehov for mer kunnskap om misbruk av andre rusmidler og doping. Del 6 - Helsetilstand voksne Økt levealder. God helse og livskvalitet. Sosiale og geografiske forskjeller. Levealderen har økt betydelig de siste hundre årene. Grupper med lang utdanning og høy inntekt har hatt størst økning. Nord-Trøndelag fylke ligger hovedsakelig på linje med landet som helhet hva gjelder forventet levealder og dødelighet av de mest vanlige dødsårsakene. Vi har trolig de samme sosiale ulikhetene i dødelighet som ellers i landet. Størsteparten av befolkninga i Nord-Trøndelag synes de har god livskvalitet og god fysisk og psykisk helse. Vi finner imidlertid forskjeller etter alder, kjønn, geografi og sosioøkonomi. Det er derfor all grunn til å styrke innsatsen for fremme utjamning av levekår og utdanning slik at hele befolkningen får ta del i den positive utviklingen. Hjerte- og karsykdommer og kreft vanligste dødsårsak. KOLS vil øke. Hjerte- og karsykdommer er fremdeles den vanligste dødsårsaken hos menn og den nest vanligste etter kreft hos kvinner. Dødeligheten og forekomst av KOLS og vil trolig øke de kommende årene. Hjerte- og karsykdommene skaper de største sosiale forskjellene i tidlig død, men de ses også ved KOLS. Den viktigste årsaken til KOLS er røyking. Det eneste tiltaket som reduserer lungetapet og dødelighet ved KOLS, er røykeslutt. Det er derfor svært viktig at kommunene er klar over at det forekommer både underdiagnostisering av KOLS og den nære sammenhengen med røykevaner. Gunstig utvikling av forekomst av hjerte- og karsykdommer. Utviklingen av forekomsten av hjerte- og karsykdommer har vært gunstig i Nord- Trøndelag i perioden fra HUNT 2 til HUNT 3. Forekomsten av hjerteinfarkt og angina er redusert. Blodtrykk og kolesterolnivå har utviklet seg i riktig retning. Forekomsten av gjennomgått hjerneslag har imidlertid økt, særlig hos menn. Det er fremdeles store utfordringer når det gjelder god forebyggende behandling og behandling av oppstått sykdom. Flere eldre i befolkningen vil trolig bidra til at forekomsten øker. Dette er viktige utfordringer både i folkehelsearbeidet og for helsetjenesten i kommunene. Vekt og diabetes øker. Geografiske og sosiale forskjeller. Vektøkningen i Nord-Trøndelag fra HUNT 1 til HUNT 3 er bekymringsfull. Det samme gjelder de geografiske og sosiale forskjellene. Vi ser også at vi kommer dårligere ut enn landet som helhet når det gjelder andelen menn som ble gruppert som overvektig og eller med fedme ved sesjon. Forekomsten av diabetes 2 har også økt fra HUNT 1 til HUNT 3. Fedme øker risikoen for en rekke sykdommer og plager; risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, type 2-diabetes, gallestein, muskel- og leddplager. Erfaring viser at det er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon hvis en først har blitt overvektig. Å forebygge overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner, er svært viktig.

9 Mange har muskel- og skjelettplager. Geografiske og sosiale forskjeller. Det er urovekkende at en god del av befolkningen har smerter og nedsatt funksjonsevne grunnet muskel- og skjelettplager. Heldigvis rapporterer bare en liten andel om stor grad av bevegelseshemming. Andelen har gått ned mellom HUNT 2 og 3. Det kan bety at den enkelte og samfunnet handterer denne utfordringen, men vi kan ikke utelukke underregistrering. Det er både sosiale og de geografiske forskjeller i funksjonsnedsettelse. Det er derfor igjen viktig å understreke betydningen av at kommunene gjør seg kjent med tallene i sin respektive kommune og legger til rette for forebygging samt inkludering av de som har så store plager at de holdes utenfor samfunnslivet. Det er positivt at andelen med hoftebrudd er redusert fra HUNT 2 og HUNT 3, men også her er det geografiske forskjeller. Prosjekter som er gjennomført, viser at fall kan forebygges både ved strukturelle tiltak og ved tiltak rettet mot risikogrupper. Det er viktig at det legges til rette for begge typer tiltak i kommunene. Godt kunnskapsgrunnlag, men vi trenger mer. HUNT 1-3 og nasjonal forskning/rapporter utgjør et godt kunnskapsgrunnlag for det videre folkehelsearbeidet. I tillegg trengs det kunnskap om hvilke tiltak som virker, hva som skal til for at folk bruker de tilbudene som finnes og kunnskap om hvordan omsette kunnskap til handling lokalt. Del 7 - Barn og unge Helserelatert atferd, helsetilstand og bruk av helsetjenester Flere trener enn før. Barn og unge for lite aktive. Geografiske forskjeller. Fysisk aktivitet fremmer helse, forebygger utvikling av kronisk sykdom og overvekt og gir glede og følelse av mestring. Fysisk aktivitet har også en positiv psykososial effekt. Det er derfor svært viktig at barn og unge er fysisk aktive og utvikler gode vaner. Selv om flere unge trener mer enn tidligere, viser resultater fra nasjonale undersøkelser og HUNT-undersøkelsene at barn og unge generelt er mindre aktive i hverdagen enn for et par tiår tilbake. Mange slutter med fysisk aktivitet i ungdomstiden. Aktivitetsnivået blant barn og unge påvirkes av holdninger, tilgjengelighet og muligheter for fysisk aktivitet. Støtte fra venner og foresatte er viktig. Tiltak rettet mot grupper har større effekt enn tiltak som bare rettes mot ett barn. Effekten blir enda større om dersom det settes inn flere tiltak samtidig. Barn og unges fysiske omgivelser i skolen bør legges til rette for lek og aktivitet. Hverdagsaktiviteten kan også styrkes ved utbygging av gang- og sykkelstier og arealer for lek og treningsmuligheter i nærmiljøet. Både regionale og lokalemyndigheter bør styrke arbeidet med å legge til rette for daglig fysisk aktivitet blant barn og unge. For mye sukker. For lite frukt, grønt og fisk. Både nasjonale undersøkelser og UngHUNT viser at inntaket av mat og drikke som inneholder sukker er for høyt. Resultater fra UngHUNT viser dessuten at forbruket av sukkerholdig drikke og søtsaker har økt fra UngHUNT 1 til UngHUNT 3. Barn og unge spiser fortsatt for lite frukt og grønt og for lite fisk.

10 Barnehage og skole er en viktig arena for helsefremmende arbeid og det er viktig at barn og unge har muligheter til sunne måltider i løpet av dagen. Fylkeskommunen har her et særlig ansvar som skoleeier. Høyt alkoholforbruk. For tidlig debut. Geografiske forskjeller. Alkoholbruken blant ungdom i landet som helhet og i Nord-Trøndelag er fremdeles høy. Bruken øker med alderen og raskest mellom årsalder. Tidlig debut fører til økt bruk av alkohol senere. Ungdom med tidlig debut, har mer psykiske og subjektive helseplager enn de som ikke drikker. I alle land er det klar sammenheng mellom alkohol og voldsbruk. Uønskede seksuelle handlinger henger også ofte sammen med alkoholbruk. Det er derfor svært viktig å forebygge tidlig og overdrevet alkoholbruk blant ungdom. Forskning har vist at både tilgjengelighet og pris er viktig for hvor mye ungdom drikker og for skadeomfanget av alkoholbruk. Alkoholloven gir norske kommuner mange muligheter og stort handlingsrom for rusmiddelforebygging. Dessverre ser det ut til at kommunene i liten grad har utnyttet disse mulighetene. Foreldre er viktige som rollemodeller og normsettere og utgjør en viktig målgruppe for forebyggende innsats. Andre viktige arenaer for rusforebygging er skole og fritidsvirksomhet. Lite narkotikamisbruk. Økt bekymring. Andelen som bruker narkotiske stoffer i fylket, er ikke stor. Derimot er det mange ungdommer som kjenner noen som har brukt stoff. Ungdom som regelmessig bruker narkotiske stoffer er trolig underrepresentert i undersøkelsene. Det er en klar sammenheng mellom avbrutt skolegang og bruk av narkotiske stoffer. Selv om nedgangen i rapportert utprøving av narkotiske stoffer er gledelig, er det derfor fortsatt viktig å opprettholde et godt tverrfaglig forebyggende arbeid i kommunene. Ungdom røyker mindre. Fortsatt behov for tobakksforebyggende arbeid. Geografiske forskjeller. Tobakksbruk er en av de viktigste bakenforliggende årsakene til sykdom, tidlig død og til sosiale ulikheter i helse. Det er svært positivt at andelen ungdom som røyker i Nord-Trøndelag, har gått ned. Den samlede tobakksbruken (både sigaretter og snus) blant ungdom i fylket har imidlertid ikke endret seg vesentlig. Økningen i bruk av snus er særlig bekymringsfullt fordi det skaper avhengighet. Helt ferske tall kan tyde på at røyking igjen er blitt mer vanlig i aldersgruppen år. Det er derfor fortsatt behov for forebyggende arbeid blant unge. Friske og fornøyde barn og unge. Noen sliter med psykiske plager og ensomhet. Geografiske forskjeller. De fleste barn og unge er friske. Unge i både i fylket og i landet er fornøyd med egen helse og med livet sitt. Allikevel rapporter relativt mange av ungdommene her i fylket at de har ulike helseplager, at de føler seg ensomme og presset i daglige gjøremål. Dette sammen med økende forekomst av hodepine, nakke- og leddsmerter kan tyde på at stressnivået blant ungdom øker. Dette kan ha konsekvenser for utvikling av somatisk og psykisk sykdom. For å unngå en slik utvikling bør vi sette denne problemstillingen på dagsorden og diskutere hva slags samfunn vi ønsker oss. Det er viktig at kommunene legger til rette for et godt og inkluderende skolemiljø og fritidstilbud. Også foreldre bør være oppmerksomme på barnas stressnivå, og at barn og ungdom har ulike tålegrenser for stress.

11 Bekymringsfull vektøkning. Det er bekymringsfullt at hver femte jente og hver fjerde gutt i Nord-Trøndelag regnes som enten overvektig eller med fedme. Dette rammer gutter mer enn jenter. Å forebygge overvekt og fedme noe av det viktigste vi kan gjøre for å hindre sykdom og tidlig død. Både i skole og heim bør det legges til rette for økt fysisk aktivitet, mindre stillesittende aktivitet og sunt kosthold. God tannhelse. Geografiske forskjeller. Tannhelsa blant barn og unge i Nord-Trøndelag er god. Fem-åringene har bedre tannhelse enn landet som helhet. For tolv- og 18-åringene er resultatene noe dårligere enn landsgjennomsnittet. Målet er å opprettholde den gode tannhelsa blant fem-åringer og forbedre tannhelsa til ungdom. Det er viktig å merke seg de geografiske forskjellene. En sentral oppgave fremover vil være å styrke og fremme god utvikling i de distriktene hvor noen grupper kommer dårligere ut, men også arbeide for å opprettholde resultatene for de gruppene som kommer best ut. Mye kontakt med primærlege. Geografiske forskjeller. Til tross for at tenårene er en periode hvor de fleste er friske, viser resultatene fra Ung-HUNT at kontakten med primærlege høy. Dette gjelder særlig jenter på videregående skole. Ungdom med risikoadferd (tobakk, alkohol, rus) og adferdsproblemer har oftere subjektive helseproblemer og ønsker mer kontakt med helsetjenesten. Helsetjenesten har her en viktig forebyggende oppgave. Ungdoms adgang til helsetjenester bør være enklest mulig og tilrettelagt for ungdom. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er derfor viktige satsingsområder. Det samme gjelder samarbeidet mellom BUP og de videregående skolene som er utviklet i løpet av de siste åra.