SKADEFRI BONDE OGSÅ I SOMMERHALVÅRET

Transkript

1 SKADEFRI BONDE OGSÅ I SOMMERHALVÅRET Sommerhalvåret innebærer intensive arbeidsperioder i landbruket. Onner kommer i tillegg til den daglige drifta. Arbeidsoppgaver som vi vet innebærer økt risiko for liv og helse skal utføres under tildels stort tidspress. Og det bonden blir utfordret på, utfordrer også familien og andre som deltar i arbeidet. Deler av denne tida har barna fri fra skolen og flere kommer kanskje på besøk på gården/arbeidsplassen. Sesongarbeidet innebærer bl.a mye håndtering og flytting av dyr og utstrakt bruk av traktor og redskap. Prosjekt Skadefri bonde som ble gjennomført blant alle gårdbrukere i Trøndelag i perioden , konkluderer med at flest skader skjer i vår- og høstmånedene. Håndtering av dyr var den hyppigste årsaken til skader, mens traktor og andre store maskiner og utstyr var nest hyppigst. Skadene som var relatert til maskiner var imidlertid oftere av mer alvorlig grad. Fallskader utgjorde ca 20 % av skadene. Det var en prosentvis større andel skader blant unge bønder enn blant eldre. Skadeforekomsten var lik blant kvinnelige og mannlige gårdbrukere. Risikobonden er ifølge prosjektet: Ung heltidsbonde som driver med storfe eller gris. Spesielt utsatt: Heltidsbonde som i tillegg arbeider utenfor gården 2 DU kan gjøre noe: Tenk gjennom arbeidet som du/dere skal gjøre i sommerhalvåret: Hvilken risiko er knyttet til de ulike arbeidsoppgavene hos dere? Hvilke tiltak kan du/dere iverksette for å redusere risikoen? Gjennomfør disse tiltakene, også når det er ekstra mye å gjøre! Andre må også gjøre noe: Undersøkelsen i Skadefri bonde viser at det er behov for mer fokus på HMS i landbruket. Det er viktig med gode holdninger hos den enkelte bonde, men myndigheter, bransjeorganisasjoner og fagorganisasjoner bør lede an og legge til rette for at forebyggende HMSarbeid blir en naturlig del av arbeidet på en gård.

2 Av de som svarte på spørreundersøkelsen, var det 9,2 % som under arbeid på gården hadde opplevd ett eller flere uhell med personskade i løpet av det siste året. I tillegg var det 2,9 % som oppga at andre personer på gården hadde vært utsatt for skade. Av de rapporterte skadene hadde 63,2 % medført behov for legekonsultasjon eller innleggelse på sykehus, og 23,4 % av skadene medførte sykmelding i mer enn 7 dager. Prosjektet sier ikke noe om de menneskelige og økonomiske konsekvensene av disse skadene, men mange har dessverre sterke historier å fortelle når det gjelder dette. Prosjekt Skadefri bonde gjennomførte også gårdsbesøk og fikk gjennom dette et innblikk i HMS-forholdene i landbruket. Det oppsummeres at de fleste bønder synes klar over de farene arbeidet på en gård medfører, men at mange forholder seg til farene som om det er en naturlig del av livet og at uhell ikke er til å unngå. Til ettertanke: Et livskraftig landbruk med en livskraftig matproduksjon fordrer livskraftige bønder. I ei tid med store strukturelle endringer i landbruket er det viktig å sette bondens helse og velferd på dagsorden. Hvem har ansvar for å vurdere når arbeidsbyrden må bli for stor, og tida og kreftene umulig kan strekke til? Og bør det fortsatt være mulig å bygge store, nye fjøs med livslang gjelds - og arbeidsbyrde for bonden og familien der tiltak for å redusere risiko ved handtering av dyr må prioriteres bort av finansielle årsaker? God risikovurdering er å være etterpåklok i forkant 3

3 MIDLER TIL KARTLEGGING OG SKJØTSEL AV TRUA ARTER OG NATURTYPER Naturmangfoldloven fra 2009 er den mest sentrale loven innen naturforvaltning. Et av de viktigste virkemidlene for å ta vare på trua natur er utvelgelsen av såkalte prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Dette er noen få arter og naturtyper som gis ekstra oppmerksomhet ved at de får egne handlingsplaner og øremerkede midler for å sikre at de ikke blir utryddet. Per i dag er det åtte arter og fem naturtyper som har blitt valgt ut. I tillegg er det noen nye arter som sannsynligvis står for tur, og dermed er del av de økonomiske ordningene. Dette gjelder storsalamander som de siste årene har blitt påvist i både Orkdal og Meldal. Slåttemyr og slåttemark Både slåttemark og slåttemyr er naturtyper som var vanlige i vårt distrikt tidligere. Ettersom dette er menneskeskapte naturtyper som ikke klarer seg selv, er de med opphør av utmarksslått blitt sjeldne. Slåttemark er arealer som blir regelmessig slått, men ikke oppdyrket, gjødslet eller tilsådd. De må bli slått seint i sesongen med lett utstyr som ljå eller tohjulstraktor for å bli opprettholdt. Graset må fjernes for å unngå gjødslingseffekt. Slåttemark omfatter også lauveng, som er slåttemark med spredte lauvtrær, der lauvet ble høstet som fôr til dyrene. De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått. Myrslåtten opphørte i stor grad først på 1900-tallet og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går gjerne langsomt, så flere myrer bærer fortsatt preg av denne høstingen. Det er særlig kalkrik slåttemyr som har stor betydning for det biologiske mangfoldet med et stort innslag 4 Utvalgte naturtyper: Slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindesko g og hule eiker Prioriterte arter: dverggås, svarthalespove, elvesandjeger, eremitt, klippeblåvinge, dragehode, honningblom og rød skogfru

4 av orkideer. Slåttemyrene ble vanligvis slått med ljå med ett eller flere års mellomrom avhengig av myras produktivitet. Garbergmyra naturreservat er et eksempel på slåttemyrer som har blitt holdt i relativt god hevd og fortsatt slås med jevne mellomrom i henhold til forvaltningsplanen. Orkla landbruk har blitt tildelt midler for kartlegging av slåttemark og utarbeidelse av forvaltningsplaner for lokaliteter det er verdt å ta vare på. Bønder og brukere av slike områder vil kunne få økonomisk støtte for å skjøtte områdene. I 2010 ble hundre områder skjøttet, målet er å øke antallet til tusen innen Man har en viss oversikt over aktuelle områder i Orkdal og Meldal fra tidligere kartlegging, men ønsker gjerne tips fra dere gardbrukerne. Det gjelder særlig fra de som er interessert i å gjøre jobben med å slå slike områder framover! Det er mindre interessant å kartlegge områder som ingen ønsker å følge opp, da disse over tid vil miste den verdien de har i dag. Storsalamander Ettersom storsalamander står på lista for å bli en prioritert art har det allerede blitt bevilget midler for å bedre levevilkårene for denne arten. I vinter ble det gravd to nye dammer og tettet en grøft ut fra en eksisterende dam i nærheten av Svorkmo. Det blir Morten Årli, grunneier og maskinkjører hos Kvåle maskin graver salamanderdam. Foto: E. Tilseth nå spennende å se om dammene blir tatt i bruk. Vi ønsker også fortsatt tips om dammer hvor det kan være salamander da det trolig kan bli noe kartlegging også i sommer. 5

5 KARTLEGGING AV GAMMEL KULTURMARK KAN BESTILLES NÅ! Grunneiere som mener de har beiter eller gammel slåttemark som har et uvanlig stort biologisk mangfold kan være berettiget tilskudd til stell av gammel kulturmark. Dette gjelder arealer som ikke er blitt pløyd, gjødslet eller sprøytet på uminnelige tider og som derfor har fått et særlig stort utvalg av plantearter. Tilskuddssatsene for denne ordningen var i fjor på 740 kr/daa for areal som blir slått og 180 kr/daa for areal som blir beitet. Ta kontakt med Orkla Landbruk og bestill kartlegging nå, så vil vi kunne godkjenne arealet før søknadsfristen i august MELDAL AVLØSERLAG Gunnar Sundseth slutter som daglig leder for Meldal Avløserlag. Ny daglig leder blir Vibeke Mehlum fra 8.juli. I en overgangsperiode i mai og juni vil Gunnar Sundseth være på Meldal Regnskapskontor tirsdag-torsdag og på Avløserlaget mandag og fredag alle dager Slåttemark. Foto. C. Bonvik

6 PLØYEMARKDAG I RINDAL Det blir pløyemarkdag i regi av Norsk Landbruksrådgiving Sør- Trøndelag, hos Per Kåre Negård i Rindal. Dato er enda ikke fastsatt, men vi regner med å få det til så fort jorda er laglig for pløying. Atle Haugnes, mangeårig lærer i maskinteknikk på Skjetlein, og nå Maskinteknisk rådgiver i Landbruksrådgivinga, vil dele av sin lange erfaring med innstilling av plogen. Vi går gjennom plogens rolle bl.a. i ugrasbekjempelse, spesielt i forhold til kveke, åkerdylle, og andre rotugras. Det vil også bli en praktisk del med innstilling og bruk av egen plog. Atle Haugnes viser hvordan vendeplogen skal stilles inn, på en pløyemarkdag i Rennebu. 7

7 GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Sprøyting i gjenleggsåret har virkning både mot ettårige- og flerårige tofrøblada grasarter. God gjenleggssprøyting vil kunne bidra til et mindre behov for sprøyting de 4 første engåra. I gjenleggsåret vil en kunne bruke reduserte doser, og vi har også alternative midler som er skånsomme mot kløver. Sprøyt til rett tid Ofte sprøytes det for seint. Det skyldes på dårlig værforhold for sprøyting. Ofte er problemet at man er litt på hæla når man har oppdaget ugraset. For å lykkes er det en fordel å være litt i forkant. Gå over gjenleggene når de begynner å få et grønnskjær. Er man tidlig ute med ugraskampen får man en mer effektiv ugrasbekjempelse, en kan bruke lave doser av ugrasmidlet, og små ugrasplanter er lettere å bekjempe. Venter man for lenge vil utvokste ugrasplanter legge seg over små grasspirer, og vi har sett flere eksempler på svarte hull i enga etter at mye ugras har bidratt til at grasplantene tapte i konkurransen om plass og lys. Hvor smått skal graset være ved sprøyting? Sprøyting av gjenlegget kan gjøres fra grasplantene har to varige blad. Når graset spirer kommer det først en tynn tråd. Det er frøbladet. Det neste som kommer er det første varige bladet. 8

8 Når det 3. bladet har kommet er plantene store nok til å kunne tåle en sprøyting. Er det kløver i gjenlegget kan man sprøyte når kløveren har ett trekobla blad. Når kløverplantene spirer kommer det først to runde blader, deretter et spadeformet blad. Det 3.bladet som kommer er trekobla. Hva med flerårig ugras i gjenlegg? Før såing av gjenlegget er det viktig å bekjempe flerårig ugras i enga som høymole, soleiearter og kveke med sprøyting og god pløying. En bør sprøyte med et glyfosatpreparat (for å ta høymole og soleie må en blande inn et mer effektivt middel i tillegg til glyfosat). 9

9 LØVETANN OG HUNDEKJEKS ER SMARTEST Å BEKJEMPE OM VÅREN Løvetann og hundekjeks er ugras som alle trives godt i enga og som utgjør et problem mange steder. I vurderingen om hva som er det optimale tidspunktet for sprøyting av ugras står man mellom flere avveininger. Skal man ta vare på kløveren? Hvor mye avlingsreduksjon vil man tåle? Hvor stort problem er ugraset? Løvetann I mange grender lyser løvetann opp landskapet i mai og juni! Mest effektiv bekjemping får du ved vårsprøyting, og MCPA vil være et effektivt middel som vil ta både kløver og løvetann, men samtidig vil den ikke sette ned grasavlingen i så stor grad som Ally 50 ST vil gjøre ved en vårsprøyting. Hundekjeks Sprøyting om våren er også en fordel mot hundekjeks. Hundekjeks blomstrer tidlig på forsommeren, og har liten bladgjenvekst etter slått. Det riktige tidspunktet for sprøyting er når hundekjeksa har dannet rosetter, da er sjansen størst for å 10 Hundekjeks i full blomst. Foto: Ragnhild Borchsenius

10 drepe flere generasjoner hundekjeks. Sprøyt ikke store blomstrende planter, de vil uansett dø samme år og sprøyting er derfor bortkastet. Harmony 50 SX med klebemiddel har vist seg å ha god effekt mot hundekjeks, men vær obs på at den kan sette tilbake både engsvingelen og kløveren. Er man redd at sprøytinga skal gå for mye utover avlinga kan kantsprøyting (inne på jordet) eller punktsprøyting være aktuelt der hundekjeksen begynner å bli et problem. Mekoprop har også ganske god virkning mot hundekjeks. Med dette midlet må man imidlertid opp i så store doser at erfaringer viser at det kan sette tilbake graset enda litt mer enn det Harmony 50 SX vil gjøre. Hundekjeks på rosettstadiet. Etter brakking av enga har hundekjeksen overlevd da glyfosat ikke er effektiv nok alene Foto: Ragnhild Borchsenius 11

11 MARKVANDRINGER 4. JUNI 2013 Et knippe av ekspertise ønsker å se og lære om trønderske utfordringer knyttet til ugras og sopp i eng, beite og kornåker. Erfaringer fra våre skandinaviske naboland er også nyttig kunnskap for oss. Denne dagen har vi store forventninger til! RENNEBU HOS JON KVAM KL Vandring i eng og beite. Ugrasproblematikk. Forsøksfelt med ulike grasblandinger er raigras og hundegras noe for Rennebu? MELDAL HOS KRISTIAN OG OLA K. LOE KL Vandring i gjenlegg og kornåker Det er lett å vente til ugraset har kommet i lengste laget med å sprøyte SKAUN HOS ODD ARILD MORKEN Vandring i kornåker. Med oss på disse har vi med ekspertise Darko Kosoderc som representerer Dow, Peter Lofgren som Arrangør: Norgesfôr og representerer BASF, Svein Bovim fra Norsk landbruksrådgiving Norgesfôr i tillegg til lokale rådgivere. Sør-Trøndelag KLIMASTASJONENE ET VIKTIG VERKTØY Nå er klimastasjonene satt ut i Meldal (Muan), Rindal (Rindalsskogen) og Rennebu (Stamnan). Klimastasjonene måler jordtemperatur, lufttemperatur, luftfuktighet, vindhastighet, nedbør, og globalstråling. Døgnmiddeltemperaturen er gjennomsnittstemperaturen gjennom hele døgnet, og ved å summere opp disse får en antall døgngrader. Ved å summere antall døgngrader fra vekststart (døgnmiddel 5 C), kan en finne ut når det er optimalt å høste graset. Døgngrader for de enkelte klimastasjonene kan en enkelt få beregnet ved å gå inn på internettsiden og velge klimadata og aktuell klimastasjon. Landbruksrådgivinga vil følge opp med å sende ut e-postmelding med døgngrader til medlemmer utover i sesongen. 12

12 MILJØREGISTRERINGER I SKOG = NØKKELBIOTOPER Hva er nøkkelbiotoper? En nøkkelbiotop er et begrep brukt om område som er særlig viktig for bevaring av det biologiske mangfoldet, fordi det inneholder naturtyper eller plante og dyrearter (signalarter) som er sjeldne i landskapet. I skog kan det være spesielle fuktskoger med gammel granbestand som ikke er påvirket av mennesker og som er levested for sjeldne sopp og lavarter. Man søker å bevare det opprinnelige, sårbare, spesielle og sjeldne naturtyper i skog. I gjennomsnitt representerer arealet med nøkkelbiotoper ca 2-4 % av det produktive skogarealet. Skogeieren beholder ca % av skogarealet til fri forvaltning etter norsk skogstandard. Hva som bør ivaretas vil variere mellom de ulike kommunene. De fleste kommuner har områder eller naturtyper som er lokalt sjeldne. Det som er sjeldent i en kommune kan være trivielt i en annen. I ALLSKOG sin geografi er det registrert ca 8500 nøkkelbiotoper. Hver nøkkelbiotop er i gjennomsnitt ca 10 dekar. Vi bruker store ressurser på å sikre at nøkkelbiotopene blir tatt vare på ved hogst eller andre arbeider i forbindelse med skogforvaltningen. Hvorfor nøkkelbiotoper? Alle seriøse tømmerkjøpere krever at tømmeret skal være sertifisert. Tømmerstokken skal videreforedles til nye produkter som materialer til hus, møbler, interiør, cellulose, papir og mye annet, disse produktene må være miljøgodkjent. Mange kjøpere av disse produktene, også utenlandske, krever miljøgodkjenning. ALLSKOG er sertifisert gjennom PEFC (The Pan European Forest Certification Council) og kan derfor bare selge sertifisert tømmer. Hvem skal ha det? Den som skal hogge og selge tømmer. Hvem har nøkkelbiotoper? De som har kjøpt en skogbruksplan med miljøregistreringer, eller foretatt etterregistreringer i forbindelse med kjøp av skogbruksplan. Dette henger sammen fordi det er praktisk å utføre registreringer av nøkkelbiotoper i forbindelse med skogtakst og utarbeidelse av skogbruksplan. 13

13 Tilskudd ytes kun til den som bestiller skogbruksplan med miljøregistreringer, slik forskriften er i dag. Finnes det erstatningsordninger? Ja det finnes erstatningsordninger, men størrelse på erstatningen er begrenset og praksis er varierende i mellom ulike kommuner. Den som IKKE har fått registrert nøkkelbiotoper. Mange kommuner i ALLSKOG sitt område har ikke fått tilbud om å kjøpe en skogbruksplan med miljøregistreringer. Hva gjør de hvis de skal hogge tømmer? Fram til 2016 har PEFC gitt dispensasjon til å hogge, men da skal det gjøres en «føre var» analyse i forbindelse med hver hogst for å ivareta miljøkravet. Bor du i en kommune som har du fått tilbud om skogbruksplan med miljøregistreringer skal den teigen som det planlegges hogst i miljøregistreres før drift kan igangsettes. Hvor lenge varer en nøkkelbiotop? Hvem vet? Nøkkelbiotopen vil vurderes ved neste områdetakst/skogtakst. Skogen er levende, den vokser, råtner og faller ned eller den blåser ned. Skogen vil hele tiden være i utvikling. Status - Miljøregistreringer i de enkelte kommuner I Meldal, Skaun og Rindal er alt areal i kommunen miljøregistrert. I Orkdal er det skogbruksplan med miljøregistrering på det meste av arealet. Eiendommer som ikke har plan fra må 14

14 etterregistreres for å ivareta miljøkravet. Agdenes, Snillfjord og Rennebu mangler miljøregistrering. Her må det til en føre var analyse i forbindelse med hver hogst. I Rennebu er det for øvrig plan-prosess på gang! For mer informasjon: ta kontakt med Skogbruksleder i ALLSKOG Leif Olav Aasløkk mobil: TINE MELKEMASKINKONTROLL PÅ SETERANLEGGET Ofte ser vi at melkekvaliteten blir dårligere når kyrne kommer på seter eller fellesbeite, og noe av dette kan tilskrives melkeanlegget. Feil på melkeanlegget kan føre til jurhelseproblem og dårlig melkekvalitet. Melkemaskinen består av mange komponenter og tilbehør som må fungere rett i forhold til hverandre og hver for seg. Det bør derfor føres jevnlig tilsyn og minst en kontroll av melkeanlegget hvert år for å avdekke eventuelle feil. Det som kan oppnås er: Bedre melkekvalitet, bedre jurhelse og friskere dyr på grunn av mindre belastning på spener og jur. Godt grunnlag for eget vedlikehold og trygghet for funksjon/drift og riktig vedlikehold og oppgradering av melkeanlegget. I tillegg kan det gi bedre funksjon og lengre levetid på anlegget. Reduserte vedlikeholdskostnader, bedre økonomi og trygghet for funksjon/drift, kan gi raskere melking og friskere dyr. Ta kontakt med Ingmund Halgunset tlf eller medlemstelefonen på tlf

15 TINE MELKEMÅLERSERVICE For å sikre god styring av drifta er det viktig at resultatene fra melkeveiingene og prøveuttakene er riktige. Lekkasjer eller kalibreringsfeil på melkemålerne kan føre til store utslag i prøveresultatene, og kan blant annet føre til store kostnader i form av høyere kraftforbruk enn nødvendig eller lavere ytelse enn ønsket. Tine anbefaler derfor egenkontroll av melkemålerne opp mot tankleveranser hvert år, og service på melkemålerne minst hvert tredje år. Tine utfører lekkasje- og kalibreringstester på alle typer mekaniske melkemålere, og har komplett delelager til de fleste typer. Ta kontakt med Ingmund Halgunset tlf eller medlemstelefonen på tlf KLAUVSKJÆRING Det nærmer seg raskt beiteslipp, og med det følger klauvskjæring. På finnes det en oversikt over aktive klauvskjærere i vårt distrikt, og nedenfor er de i nærmeste omkrets gjengitt. NAVN ADRESSE TELEFON E-POST Trond Løfaldli Rindalsskogen gro.lofaldli Odd Svinsås Storås Bjørn Roar Tallerås Svorkmo Ragnhild ragnhild.kulbrandstad@ Rennebu Kulbrandstad loqal.no Vi anbefaler jevnlig klauvskjæring/kontroll på alle lakterende kyr og drektige kviger, minst en gang i året. Beskjær klauvene til riktig form i god tid før beiteslipp og/eller annet miljøskifte. 16

16 HYGIENISK- OG GJÆRINGSKVALITET I SURFÔR. Snøen smelter fort og det går fort til innhøsting av neste sesongs vinterfôr. I den forbindelse har Topp Team Fôring laget en brosjyre om ensilering av gras og hva som skal til for å få et mest mulig vellykket fôr med hensyn til gjærings- og hygienisk kvalitet. Deres anbefalinger er basert på mange års erfaringer og statististiske vurderinger av fôranalyser som er lagret i TINEsystemet (Norfor-FAS). På under fagprat og fôring finner dere utdrag fra brosjyren. Det kan kort nevnes at det anbefales at det alltid brukes ensileringsmiddel i plan,-og tårnsiloer. Det begrunnes med at en mislykka gjæring vil få store konsekvenser for et stort fôrparti. Det er avgjørende for et godt resultat at ph-senkinga i grasmassen går så raskt som mulig i startfasen. I rundballer står en friere ved valg av ensileringsmiddel enn i siloer. Både syremidler, andre kjemiske midler og biologiske midler kan brukes. Under gitte vilkår kan det være forsvarlig å kutte ut bruk av ensileringsmiddel i rundballer: Ved sterk fortørking og bruk av 8 lag plast i stedet for 6 lag plast. Når det er gode ensileringsforhold og fôret skal brukes i ekstensive produksjoner, f.eks. til sinkyr, drektige kviger og kastrater. Når graset er gammelt, næringsfattig og relativt tørt. Når det er knapphet på grovfôr, og maksimalt grovfôropptak derfor ikke er viktig. Generelt er ensileringsmiddel i «tørre» rundballer viktigst på gårder med rikelig arealgrunnlag, slik at et høyest mulig grovfôropptak betyr mye. 17

17 TEMAKVELD GJENUTSETTING i Orkla Jeger og fisk sine lokaler på Evjen 21.mai kl Gjenutsetting av fisk fanget under fritidsfiske er et mye brukt tiltak for å redusere beskatningsnivå og opprettholde bærekraftige fiskebestander. Som følge av minstemålregler for mange fiskearter både i ferskvann og i havet er gjenutsetting av fisk under et gitt minstemål ofte obligatorisk. Gjenutsetting blir i tillegg praktisert i forbindelse med døgnkvoter, rettet fiske med hensyn på for eksempel art eller kjønn eller maksimumsmål. Frivillig fang og slipp av fisk har også blitt mer vanlig. Gjenutsetting av fisk fanget på stang er imidlertid et omdiskutert tiltak siden det kan påføre fisken lidelse, stress og økt dødelighet. Som en del av prosjektet Laksefiske for alle ønsker vi nå å sette fokus på dette temaet. Er gjenutsetting en lek med maten eller et godt forvaltningstiltak? Målgruppe: Rettighetshavere i Orkla og medlemmer i JFF. Fordragsholdere: Ingebrigt Uglem og Eva Thorstad er forskere ved Norsk Institutt for naturforvaltning. De er de fremste i Norge på dette temaet, og står bak flere studier på temaet gjenutsetting. De vil gi oss innsikt i de nyeste forskningsresultatene i forbindelse med gjenutsetting. Pga enkel servering sendes påmelding til: rune@orklaguide.com innen 20/5. Laksefiske for alle! 18

18 FISKEREGLER FOR 2013 Styret i Orkla Fellesforvaltning vedtok 9. januar fiskeregler for Orkla. Endringer i reglene fra 2012 er: Sesongkvote: 8 laks, hvorav maksimalt 2 over 80 cm. Fredning av all hunnlaks fra 1. juli og ut sesong. Krav om skjellprøver av all avlivet fisk. Reaksjoner ved kvotebrudd: Fiskeren bortvises resten av inneværende sesong og påfølgende sesong fra andre ErT-elver, gebyr: kr 6.000,- Andre overtredelser: kr. 3000,- I tillegg vedtok styret en kraftig økning av oppsyn i sesongen LANDBRUKSSENTERET MIDT PÅ FACEBOOK Landbrukssenteret Midt har sin egen Facebook-side. Her legger vi ut nyheter og inviterer til arrangementer som grilldag, fagdager og kveldsmøter. For å holde deg oppdatert om hva som skjer på siden, gå inn på og trykk at du liker siden. Du finner også siden ved å skrive "Landbrukssenteret Midt" i søkefeltet når du er innlogget på Facebook. Det er også fint om dere gårdbrukerne benytter siden aktivt og deltar på faglige diskusjoner knyttet til jordbruk, skogbruk og naturforvaltning. Sosiale medier kan ikke erstatte praten med naboen om optimalt slåttetidspunkt, men kan kanskje være et godt supplement? 19

19 AVFALL PÅ AVVEIE? Å bli kvitt avfall på en lovlig måte er ikke så vanskelig! Retura Sør- Trøndelag AS og Sør-Trøndelag Bondelag samarbeider også i år om å samle inn landbruksplast og utrangert landbruksredskap og annet grovmetall i våre kommuner. Nærmere informasjon om dette kommer fra Retura. Gå gjerne sammen med naboer/ i grender for felles oppsamlingssted. Type avfall SKRAPMETALL LANDBRUKSPLAST Krav til levering Plasten må være så Tømt for alle slags ren som mulig. væsker Plast som inneholder Fritt for spesialavfall fremmedelementer, som batterier og rundballenett, jord, gassflasker stein, trevirke, vil bli Alle dekk/gummi avvist. på større hjul enn Vevd yttersekk fra forhøsterhjul må storsekk kan ikke være fjernet leveres. Pris 500 kr ekskl mva pr hentested 20

20 HVA OM KORNÅKRENE VÅRE BLIR FULLE AV KJEMPESPRINGFRØ? Dette kan fort bli utfordringa ettersom frø lett spres med tresker og andre kjøretøy. Der det er leies inn hjelp til tresking, bør en være ekstra oppmerksom da frø fort spres fra åker til åker. Flere steder i landet har KJEMPESPRINGFRØ blitt et problem. Nå er den observert både i Orkdal og i Meldal ble det registrert kjempespringfrø i åkerkant på Grut, veikant ved Uvøyen og i kanten av Druggu på Drogsetmoen, fra Svorkmo via Monsetbyen og ned til Solbu står de tett og langs hovedveien fra Fannrem mot Svorkmo finner vi den flere steder; blant annet ved Torshus og ved Tronvollkleiva. Her bør det iverksettes tiltak så problemet bokstavelig talt ikke vokser oss over hodet. Hva er problemet? Spredningspotensialet er stort; hver plante kan produsere opp til 4000 frø og spiringsprosenten ligger rundt 80. De hurtigvoksende 21

21 spirene former tette bestander og konkurrerer ut de artene som naturlig hører til her som for eksempel blåklokke og harerug. Enkelte ganger kan den også utkonkurrere flerårige busker og trær, og kan hindre vekst av ny skog. I Norge er det dokumentert at spredningen av kjempespringfrø har redusert artsdiversiteten i enkelte områder. Hva er kjempespringfrø og hvordan sprer den seg? Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) er en ettårig plante som vokser seg opptil 3 meter høy! Den har glatt, hul og leddet stilk som brekker lett. Blomstene er hvite, røde eller fiolette og sitter kransstilt oppover en rett blomsterstengel. Blomstring finner sted fra juni til oktober. Ved berøring eksploderer de modne frøkapslene og skyter opp til 4000 frø flere meter vekk fra morplanten. Nye skudd vokser raskt opp fra kuttede individer. Kjempespringfrø sprer seg naturlig ved frøsetting, og da frøene spres med vann, har arten en tendens til å kolonisere og spre seg langs elver og bekker. Dette gjelder også langs veier, der frøene spres seg med trafikk og kantslått. Kjempespringfrø spres også ved hjelp av maur. Transport av hageavfall er også en utbredt spredningsmåte. Hva kan vi gjøre? Da kjempespringfrø er ettåring og sprer seg ved frø, vil det mest hensiktsmessige tiltaket være å hindre frøsetting- og spredning. Slått hver tredje uke fra juli til og med september hindrer planten å sette frø. Med tilstrekkelig avstand til vann og vassdrag kan kjemiske midler brukes. Uansett metode må behandlingen gjentas i minst 2-3 år på rad. Avfall som kan inneholde frø skal brennes. 22

22 Bli med på årets store GRILLDAG ved Landbrukssenteret Midt torsdag 6. juni klokka VELKOMMEN! 23