Møteinnkalling. Utvalg: Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre Møtested: Vassenget (Nevernes) Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre Møtested: Vassenget (Nevernes) Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 12/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 2003/577 ST 13/19 Referatsaker - Orientering fra lokal SNO - Forsøpling/forfall Storfjorden - Forsøpling fra skjelloppdrettsanlegg 2003/577 ST 14/19 Delegerte saker 2003/577 DS 2/19 Dispensasjon fra motorferdselforbudet i Lomsdal- Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve for bruk av helikopter til uttransport av felt elg fra jaktfelt Aursletta/Lakselva 2016/9058 ST 15/19 Innspill til samisk navn på nasjonalparkstyret 2014/4813 ST 16/19 ST 17/19 ST 18/19 ST 19/19 Forvaltningsansvar for Sirijorda og Stavasselva naturreservater Dispensasjon fra motorferdselforbudet i Lomsdal- Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve for bruk av helikopter til gjennomføring av overvåking av landets vannressurser Dispensasjon for bruk av drone i forbindelse med undersøkelser av grotter på Sarvenvaartoe/Elgfjellet i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Vurdering av tilstand, våningshus Lislbørja gård i Brønnøy 2019/ / / /6726 ST 20/19 Eventuelt 2003/577 2

3 ST 13/19 Referatsaker ST 14/19 Delegerte saker 3

4 Postadresse c/o Fylkesmannen i Nordland Postboks Bodø Besøksadresse Trofors jernbanestasjon 8680 Trofors Kontakt Sentralbord: Direkte: fmnopost@fylkesmannen.no Lasse Olsen Dønnavegen DØNNA Saksbehandler Torhild Lamo Vår ref. 2016/9058 Deres ref. Dato Dispensasjon fra motorferdselforbudet i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde for bruk av helikopter til uttransport av felt elg fra jaktfelt Aursletta/Lakselva Her kommer svar på søknaden om dispensajon fra motorferdselforbudet i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmidajve for å frakte ut felt elg i jaktfelt Aursletta/Lakselva i Vevelstad. Vedtak Lasse Olsen får på vegne av jaktlaget Aursletta-Lakselva dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde for transport av felt elg med helikopter. Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskrift for Lomsdal-Visten 3, punkt 6.3, bokstav h, og verneforskrift for Strauman 3, punkt 5.2, bokstav d, og i henhold til delegert myndighet fra Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Du får dispensasjon med følgende vilkår: - Dispensasjonen gjelder for perioden 25. september til 5. november for jaktfeltet Aursletta-Lakselva for årene 2019, 2020, 2021 og Dispensasjonen gjelder for ett helikopter med inntil to turer. Innenfor disse to turene kan helikopteret gå ned flere steder for å hekte på slakt. - Dersom det er rein i området må det vises særlig hensyn. Reinen må gis mulighet til å forflytte seg rolig før helikopteret går ned. - Du skal ha med dispensasjonen på hver tur. - FØR hver transport SKAL det gis beskjed til lokal SNO, Carl Norberg på telefon og Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt (Torstein Appfjell, distriktsleder telefon ). SMS er tilstrekkelig. I tillegg til dispensasjon fra nasjonalparkstyret må du ha egen dispensasjon fra Vevelstad kommune. Søknaden din er videresendt til kommunen som nå behandler den. Nasjonalpark Landskapsvernområde Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Strauman landskapsvernområde 4

5 Klage på vedtak Du kan klage på vedtaket. Klagen må sendes til nasjonalparkstyret i løpet av tre uker etter at du har fått dette brevet. Nasjonalparkstyret vil da se på saken en gang til. Hvis vedtaket ikke blir omgjort blir klagen oversendt Miljødirektoratet for behandling. Bakgrunn Lasse Olsen har per e-post 9. mai 2019 søkt om tillatelse til bruk av helikopter for transport av felt elg fra jaktfeltet Aursletta-Lakselva. Jaktfeltet strekker seg både inn i Strauman landskapsvernområde og Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve. Grunnlaget for avgjørelsen Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. Motorferdsel på land, i ferskvann og i luften under 300 meter forbudt er forbudt etter verneforskrift for nasjonalparken, 3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bruk av bruk av luftfartøy for uttransport av felt elg og hjort, dette står i verneforskriftens 3, punkt 6.3 bokstav f. Formålet med Strauman landskapsvernområde er å: Bevare et egenartet og stort skogkledd dalføre fra fjord til høgfjell med variert vassdragsnatur, særegne tidevannsstraumer og vannøkologiske forhold i Lakselvvatn, geologiske forekomster og kulturminner. Strauman landskapsvernområde skal sammen med Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken varjelimmiedajve sikre et helhetlig vern fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. Verneforskrift for landskapsvernområdet, 3 punkt 5.1, sier at motorferdsel er forbudt på land og i ferskvann. Denne bestemmelsen er likevel ikke til hinder for bruk av lett beltegående kjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget for utfrakt av felt elg og hjort, dette står i punkt 5.2, bokstav d. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bruk av bruk av luftfartøy for uttransport av felt elg og hjort, dette står i verneforskriftens 3, punkt 5.3 bokstav d. Alle saker som berører natur skal i tillegg vurderes ut fra naturmangfoldlovens Saksbehandler Torhild Lamo Side 2 av 4 5

6 Vurdering av søknaden Søknaden er innenfor verneforskriftens mulighet til å gi dispensasjon. Størstedelen av jaktfeltet ligger i til dels vanskelig tilgjengelig terreng. Sørover fra gården Lakselv går en gammel kjøreveg som per i dag ikke er kjørbar mer enn om lag 1. km fra gården. Det er til dels svært lange avstander til båt og videre transport. Naturmangfoldlovens 8 sier at vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på det. Jaktfeltet omfatter terreng både i nasjonalparken og landskapsvernområdet innerst i Visten. Området er relativt godt kartlagt i forbindelse med verneplan for Lomsdal-Visten og opplysningene om naturmangfoldet er i hovedsak hentet fra disse (Miljøfaglig utredning, rapport 2004:3) og Naturbase. Berggrunnen i området består av granitt og glimmerskifer med noe innslag av kalkrike områder. De to store dalførene, Sæterdalen og Laksmarkdalen, er stort sett dominert av granskog, men det er også større områder med glissen og fattig furuskog, i tillegg til mindre områder med løvskog med blant annet spredte ospeholdt og små innslag av gråor-heggeskog. I Sæterdalen er det en del flatehogst av nyere dato. Store deler av området er preget av fattig vegetasjon med mye røsslyngskog og en del blåbærskog. De mer avsides- og høytliggende skogsmiljøene er generelt sett eldre og mindre påvirket. Området som helhet har mange rike naturtypelokaliteter og er biologisk verdifullt. Det er et rikt fugleliv i området. Det er registrert hekking av flere ulike hakkespetter i området og det har en god storfuglbestand. Ved Lakselvvatnet hekker flere ulike ender. Det er observert svartand som er registrert som nært truet i norsk rødliste. Norsk rødliste er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut i Norge (for mer informasjon se Området brukes som beiteområde for rein. Dersom der er rein i området må det tas særskilt hensyn. Det betyr at reinen må gis mulighet til å forflytte seg rolig før man går ned med helikopter. Det er gode nok kunnskaper om naturmangfoldet, dette betyr at naturmangfoldlovens 9, «føre-var prinsippet», ikke brukes i denne saken. Naturmangfoldlovens 10 sier at økosystemtilnærming og samlet belastning på et område skal vurderes. Det skal også vurderes om en dispensasjon kan skape presedens og på den måten bidra til en gradvis forringing av området og forvitring av verneforskriften. Det er ikke dokumentert at lavtflyging med helikopter er til vesentlig skade på naturmangfoldet utenom hekke- og yngletid. Det er ikke tillatt å felle trær/rydde landingsplass i forbindelse med landing med helikopter. Til tross for spor etter tidligere bruk, oppleves området, med unntak av Strauman/Lakselvvatnet, som lite påvirket Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt i verneområdet fordi det kan ha negative effekter for verneverdiene gjennom forstyrrelser, slitasje og støy, i tillegg til at det forstyrrer fred og ro som grunnlag for utøvelse av friluftsliv. Utover dispensasjon for å fly ut elg i de andre jaktfeltene i Innervisten foreligger det ingen andre gyldige dispensasjoner for motorferdsel i områdene som jaktfeltet ligger i. Uttransport av felt elg med helikopter vil i mange tilfeller være bedre enn transport med lett, beltegående kjøretøy fordi det fører til mindre terrengslitasje. Saksbehandler Torhild Lamo Side 3 av 4 6

7 Innervisten er et attraktivt turområde. Stia fra Aursletta forbi Strauman og opp til Lakselvvatnet er en del brukt, og det samme gjelder stia videre mot Laksmarka og Tøymvatnet. Den største friluftsaktiviteten er knyttet til perioden juni-august. Forstyrrelser for friluftslivet må betraktes å være kortvarig i forbindelse med landing og take off og den samlede belastningen på området vurderes derfor som akseptabel. Naturmangfoldlovens 11 og 12 er ikke relevante i denne saken og er derfor ikke vurdert. Med hilsen Torhild Lamo nasjonalparkforvalter Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt v/ Torstein Haustreis 8680 TROFORS Appfjell Fylkesmannen i Nordland Postboks BODØ Vevelstad kommune 8976 Vevelstad Statens Naturoppsyn Trofors Trofors jernbanestasjon 8680 TROFORS Saksbehandler Torhild Lamo Side 4 av 4 7

8 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 9/ Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 15/ Innspill til samisk navn på nasjonalparkstyret Forvalters tilrådning Nasjonalparkstyret oversender «Njaarken vaarjelimmiedajveståvroe» som sitt innspill til Miljødirektoratet for valg av sørsamisk navn på nasjonalparkstyret. Saksprotokoll i Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre Styrets vedtak: Saken ble utsatt til nesten styremøte. Vurdering Når nasjonalparken ble opprettet fikk den to likestilte navn, et på norsk og et på åarjelsamiengïele (sørsamisk). Andre nasjonalparkstyrer i samiske områder har også tospråklig navnsetting på selve nasjonalparkstyret. I det sørsamiske området har vi Låarte-Skæhkeren jïh Lijren nasjonalpaarhkeståvroe og Byrkije nasjonalpaarhkeståvroe. Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre sendte i januar 2018 en oppmoding til Miljødirektoratet om å få sørsamisk navn på nasjonalparkstyret. Etter purring i februar 2019 har styret fått tilbakemelding om at man ønsker innspill fra styret på valg av navn. Nasjonalparkforvalter har derfor kontaktet de 8

9 sørsamiske språkkonsulentene ved Sametinget. De slår fast at det per i dag ikke eksisterer navn for «nasjonalpark» på sørsamisk. «Vaarjelimmiedajve» betyr rett oversatt «vernet område». Det foreslås derfor at man bruker «vaarjelimmiedajveståvroe». Dette er et noe upresist navn, i og med at det betyr «verneområdstyre» og ikke peker direkte på nasjonalpark. Men vil fram til at man eventuelt får et godkjent navn på «nasjonalpark» på sørsamisk være mer rett enn at man bruker et kreert navn som nasjonalpaarhkeståvroe. 9

10 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 16/ Forvaltningsansvar for Sirijorda og Stavasselva naturreservater Forvalters tilrådning Nasjonalparkstyret ber Miljødirektoratet om å få overta forvaltningsansvaret for Sirijorda og Stavasselva naturreservater i hhv Vefsn og Grane kommuner. Bakgrunn Sirijorda og Stavasselva naturreservater ble opprettet i november Sirijorda har felles grense med nasjonalparken innerst i Eiterådalen og Stavasselva ligger nært nasjonalparken i Stavassdalen. Spørsmål om forvaltningsansvar ble i 2018 tatt opp av tidligere styremedlem Kolbjørn Eriksen. Vurdering av saken Miljødirektoratet har ansvar for å delegere forvaltningsmyndighet for verneområder. I 2014 fikk mange verneområdestyrer forespørsel om å overta forvaltningsansvaret for verneområder med felles grense/nær tilliggende de verneområdene de allerede hadde forvaltningsansvar for. Samme tilbud gikk til kommuner for naturreservat og landskapsvernområder som bare ligger i én kommune. Når nye, mindre verneområder blir opprettet får den aktuelle kommunen forespørsel om den ønsker å ha forvaltningsansvar for området, hvis ikke går forvaltningsansvaret til Fylkesmannen. I Nordland har Bodø og Hattfjelldal forvaltningsansvar for verneområder, i tillegg til de seks verneområdestyrene. Sirijorda naturreservat og Lomsdal-Visten/Njaarke har felles verneområdegrense. Naturreservatet er på drøye 5 km 2 og omfatter blant annet starten av stia opp mot Dårretjenjaevrie (Litlskardvatnet), som ligger inne i nasjonalparken, deler av vegen inn til Langskardnasen og den nordligste delen av stia fra Langskardsnasen til Stavassetra. 10

11 Stavasselva naturreservat ligger langs Stavasselva og er på om lag 0,5 km 2. Naturreservatet har ikke felles grense med nasjonalparken, men grensen ligger delvis inntil Stavassvegen, opp mot nasjonalparkens innfallsport i Stavassdalen. Sirijorda naturreservat har relativt mye besøk, langs stiene mot Stavassetra og Litlskardvatnet, i tillegg til at selve bilvegen er et utfluktsmål. Området er også mye brukt som jaktområde og jaktfeltet for elg strekker seg inn i nasjonalparken. Stavasselva naturreservat ligger stort sett i et svært lite tilgjengelig elvegjel, men som nevnt ovenfor strekker det seg enkelte steder opp til Stavassvegen. Formålet med vern av Sirijorda naturreservat er: Å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med godt utviklet kalkgranskog med sitt biologiske mangfold i form av spesielle naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold og har en særskilt naturvitenskapelig verdi gjennom kombinasjonen av mange kalkgranskogutforminger, gammel naturskog og velutviklede bekkekløfter og mange truede og sjeldne arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Formålet med vern av Stavasselva naturreservat er: Å bevare et område med sjelden og sårbar natur, samt bevare ei bekkekløft med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særlig betydning for biologisk mangfold med høyt innslag av biologisk gamle trær og en godt utviklet bærlyngfuruskoglokalitet ved elvesvingen i nord. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. I begge reservatene er bevaring av det samiske naturgrunnlaget en del av verneformålet. Statskog er grunneier for begge reservatene. Ei felles forvaltning av nasjonalparken, Stavasselva og Sirijorda naturreservat vil forenkle informasjon om området og gjøre brukeres kontakt opp mot forvaltningsmyndighetene enklere fordi de ikke må ta kontakt med mer enn ett forvaltningsorgan. Fordi Miljødirektoratet ikke lengre har oppdrag om å forespørre verneområdestyrer om forvaltningsansvar for tilliggende verneområder foreslås det at nasjonalparkstyret forespør Miljødirektoratet om å få overta forvaltningsansvaret for de to verneområdene. 11

12 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 17/ Dispensasjon frå forbodet mot motorferdsel i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve for bruk av helikopter i samband med undersøking av landets vassressursar Forvaltaren si tilråding Norsk institutt for vannforskning får løyve til naudsynt lågtflyging og landing med helikopter ved Innertjønnan i Vefsn kommune for å ta prøver i samband med undersøking av landets vassressursar. Løyvet blir gitt med heimel i naturmangfaldlova si 48. For løyvet gjeld desse vilkåra: Løyvet gjeld for perioden 15. september 1. desember NIVA får løyve til lågtflyging og landing ved Innertjønnan, tjønn 444. Flyging inn i området skal skje høgare enn 300 meter over bakken. Om det er rein i området må visast særlege omsyn. Reinen må ha moglegheit til å flytta seg roleg før helikopteret går ned. FØR flyging SKAL det giast beskjed til lokal SNO (Carl Norberg, telefon ) og Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt (distriktsleder Torstein Appfjell, telefon ). SMS er tilstrekkeleg. Løyvet skal takast med i helikopteret. Søknaden NIVA har søkt om løyve til landing og naudsynt lågtflyging for å ta vassprøver i tjønn 444 i samband med gjennomføring av undersøking av landets vassressursar. Situasjonen i om lag 1000 innsjøar vert kartlagt som eit ledd i Miljødirektoratet sitt arbeid med å halde oversikt over miljøtilstanden i norske innsjøar. Det har tidigare vore gjennomført tre store undersøkingar. Den fyrste vert gjennomført på midten av 1970-talet, den andre hausten 1986 og den tredje hausten innsjøar vart då undersøkt. Av desse vart det gjort eit statistisk utval på 1000 sjøar 12

13 som skulle gje eit representativt bilete av vasskjemien i heile Noreg. Det er desse Miljødirektoratet no har bestemt skal undersøkjast igjen. Undersøkinga skal sjå på endringar i viktige miljøfaktorar frå 1996 til i dag. Frå 1996 har sur nedbør gått kraftig attende. Konsentrasjonar av kalsium og magnesium har gått ned og ein fryktar at dette enkelte stadar kan gje marginal vasskvalitet for fisk og anna liv. Aukande humusinnhald har vore eit problem fleire stadar i landet og varmare klima og hyppige episodar med ekstremvær kan ha påverka vasskvaliteten. I 2018 fekk firmaet COWI løyve til å gjennomføre same undersøking. Denne undersøkinga blei avlyst av Miljødirektoratet og prøvane blei dermed ikkje tekne. Naturmangfaldlova og verneforskrifta Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve blei oppretta og blir forvalta av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Føremålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. All motorferdsel på land, i ferskvatn og i lufta under 300 meter frå bakken er forbode. Dette står i verneforskrifta si 3, punkt 6.1. De er ingen heimel i verneforskrifta for å gje løyve for lågtflyging og landing med helikopter for å ta prøvar. Saka må derfor vurderast etter den generelle dispensasjonsheimelen. Naturmangfaldlovas 48 seier at forvaltningsmyndigheta kan gjere unntak frå eit vernevedtak om det ikkje strid mot vernevedtaket sitt formål og ikkje kan påverke verneverdiane nemnande, eller om tryggleiksomsyn eller omsyn til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt. Søknaden må vurderast etter vilkåra om at det ikkje strid mot vernevedtaket sitt formål og ikkje kan påverke verneverdiane nemnande. Desse vilkåra er kumulative, det vil seie at dersom både er oppfylde kan forvaltningsmyndigheta vurdere om det skal giast løyve eller ikkje. Alle sakar som gjeld naturmangfaldet skal i tillegg vurderast ut frå naturmangfaldlova sine Vurdering av saka Naturmangfaldlova sin 8 seier at vedtak som gjeld naturmangfaldet skal byggje på vitskapeleg og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfaldet og verknaden på det. Sørvassdalen blei godt kartlagt i arbeidet med verneplan for Lomsdal-Visten (Miljøfaglig utredning, rapport 2004:3) og verneplan for barskog (NINA utredning 6: 1-91). Opplysningane om naturmangfaldet er i hovudsak henta frå desse og frå 13

14 Innertjønnan ligg lengst inn i Searvoesvuemie/Sørvassdalen. Sørvassdalen er eit avsidesliggande dalføre som strekker seg frå den nordlege grensa av nasjonalparken og sørover mot Fagerjordfjellet. Det er eit grunt, innsenka dalføre med mykje fattig berggrunn og nøysam vegetasjon. I dalbotnen finn vi glissen furuskog av røsslyng-blokkebærtypen og i liene er det hovudsakleg småbregne- og blåbærgranskog. Det er generelt registrert få raudlisteartar eller signalartar knytt til gamalskog. Området har lokal verdi på grunn av dominansen av fattig og glissen fjellskog. Området har ein viss verdi som raste- og hekkeområde for våtmarksfugl. Sørvassdalen er også registrert som hekkeområde for dverg- og jaktfalk. Jaktfalken er i tilbakegang og kategorisert som nær trua i norsk raudliste. Norsk raudliste er ei oversikt over artar som har risiko for å døy ut i Noreg (for meir informasjon sjå Det er ikkje gjort registreringar av raudlisteartar eller viktige naturtypar ved Innertjønnan. Sørvassdalen er eit viktig heilårleg beiteområde for rein, med fleire trekkrute som er i bruk både vår og haust. Det må derfor takast særleg omsyn til rein og arbeid med flytting av rein i området. Kunnskapsgrunnlaget blir vurdert som tilstrekkeleg. «Føre-var-prinsippet», naturmangfaldslova si 9, skal derfor ikkje brukast. Naturmangfaldlova sin 10 seier at økosystemtilnærming og samla belastning på eit område skal vurderast. Det skal også vurderast om eit løyve kan skapa presedens og på den måten bidra til ein gradvis svekking av området og forvitring av verneforskrifta. Det er ikkje dokumentert at lågtflyging med helikopter er til vesentleg skade på naturmangfaldet om ei ser bort frå yngle- og hekketid. Det er ikkje tillate å felle tre/rydje landingsplass i samband med landing med helikopter. Innertjønnan ligg lengst opp i dalføret, mot overgangen mot Visten og Skjørlægda. Ein opplever området som urørd, men det har tradisjonelt vore viktig for ferdsel mellom dei ulike dalføra, for matauk (fiske og jakt) og for reindrifta. Det ligg også stokkar etter eit tidigare samlegjerde for rein ved tjønn 470. Motorferdsel er i utgangspunktet forbode i nasjonalparken fordi det kan ha negative effekt for verneverdiane gjennom forstyrring, slitasje og støy. Det forstyrrar også fred og ro som grunnlag for utøving av friluftsliv. Utover løyver for å fly ut elg frå Sørvassdalen og Skjørlægda og løyver for bruk av snøskuter vinterstid til frakt av varer og utstyr til hyttene i Sørvassdalen, ligg det ingen andre gyldige løyver føre motorferdsel i området. Sørvassdalen er eit attraktivt turområde og ferdselen over til Visten har i følge Bønå gard auka dei seinaste årane. Ein av dei mest bruka rutene over mot Visten går forbi Innertjønnan og det er både gamal og ny varding i området. Den største friluftsaktiviteten er knytt til perioden juniaugust, men området inngår også i jaktfelt for elgjakt i tillegg til at det er småviltjakt i området. Forstyrring for friluftslivet må sjås på som kortvarig i samband med landing og letting og den samla belastninga på området blir derfor vurdert som akseptabel. Naturmangfaldlovas 11 og 12 er ikkje relevante i denne saka og er derfor ikkje vurdert. Søknaden blir vurdert til å ikkje stride mot vernevedtakets formål, og med dei omsyna som er føreslegne blir tiltaket heller ikkje vurdert til å påverke verneverdiane nemnande. Kunnskap om 14

15 vassressursar og korleis klimaforandring og forureining verkar på dei er viktige for norsk miljøforvaltning og for forvaltning av våre felles vassressursar. Nasjonalparkforvaltaren føreslår derfor att nasjonalparkstyre gjer løyve etter naturmangfaldlovas

16 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 18/ Dispensasjon for bruk av drone i forbindelse med undersøkelser av grotter på Sarvenvaartoe/Elgfjellet i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Forvalters tilrådning Universitet i Bergen, Institutt for geovitenskap gis dispensasjon for bruk av drone til kartlegging av terrengoverflata på Sarvenvaartoe/Elgfjellet og ved Gåsvasstindhola i forbindelse med undersøkelser av grotter i området. Dispensasjonen gis med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 og med følgende vilkår: - Dispensasjonen gjelder for perioden august Søker må følge regler om droneflyging gitt i «Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv.». - Dersom det observeres rovfugl i lufta under flyging skal dronen straks settes på bakken. - Beitende rein skal ikke forstyrres. - Bruk av drone skal ikke skje på tidspunkt når andre personer, som ikke er en del av universitetets gruppe, oppholder seg i området. Søknaden Professor Stein-Erik Lauritzen, Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen, har i forbindelse med feltarbeid for masterstudenter i speleologi søkt om dispensasjon for bruk av drone for å kunne konstruere en 3D-modell av terrengoverflata på Sarvenvaartoe/Elgfjellet og ved Gåsvasstindhola. Naturmangfoldloven og verneforskrift Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. 16

17 Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I nasjonalparken er all unødvendig støy forbudt. Bruk av motordrevet modellfly og lignende er forbudt. Dette står i verneforskriftas 3, punkt 7.2. Det er ingen åpning for å gi tillatelse til bruk av drone. Saken må derfor behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen. Naturmangfoldlovens 48 sier at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Søknaden må vurderes etter vilkårene om at det ikke må stride mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Disse vilkårene er kumulative, det betyr at hvis begge vilkårene er oppfylt kan forvaltningsmyndigheten vurdere om det skal gis dispensasjon eller ikke. Alle saker som berører natur skal i tillegg vurderes ut fra naturmangfoldlovens Vurdering av saken Naturmangfoldlovens 8 sier at alle vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på det. Det er søkt om bruk av drone på Sarvenvaartoe/Elgfjellet og ved Gåsvasstindhola. Området ble godt kartlagt i arbeidet med verneplan for Lomsdal-Visten (Miljøfaglig utredning, rapport 2004:3) Opplysningene om naturmangfoldet er hovedsakelig henta fra denne og fra Sarvenvaartoe/Elgfjellet er et svært variert og kalkrikt fjellparti med stor variasjon i vegetasjon og arter. Området består av åpen kalkrik fjellhei. Toppartiet av Sarvenvaartoe/Elgfjellet består av en mosaikk av nord-sørgående marmorårer, adskilt med årer av glimmerskifer og granatglimmerskifer. I terrenget finner vi sørvendte, nordvendte og østvendte skråninger, bekkesøkk og tørre rabber, rike rasmarker og snøleier. Ned mot Bijjiejaevrie/Øvergåsvatnet er det fuktige grasbakker og flere rike kilder. Karstalandskapet i området er velutviklet og det er en masse små og store grotter. Området er rikt og frodig og her finner vi de mest verdifulle reinroseheiene i nasjonalparken. Andre karateristiske arter er skavgras, marinøkkel, rynkevier, taggbregne, fjellhvitkurle, flekkmure, sotstarr, snøsildre og snøsøte. Området har blitt klassifisert som svært viktig. Den sørlige sida fra Gåsvasstind mot Bijjiejaevrie er bratt og i den nedre delen er det et par bekkedaler. Området er preget av brede belter med rik vegetasjon, adskilt av smale, fattigere partier. De tørrere partiene består av reinrosehei med reinsrose, fjellhvitkurle, reinmjelt, 17

18 setermjelt og sotstarr, mens de fuktigere partiene har arter som taggbregne, gulstarr og kvann. Området er klassifisert som lokalt viktig. Det er ikke gjort funn av så kalte rødlistearter i området. Norsk rødliste er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut i Norge (for mer informasjon se Det er dokumentert hekking av både jaktfalk og kongeørn i områdets relative nærhet. Området er sommer, høst og høstvinterbeite for rein. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. «Føre-var-prinsippet», naturmangfoldlovens 9, er derfor ikke vurdert. Naturmangfoldlovens 10 sier at økosystemtilnærming og samlet belastning på et område skal vurderes. Det skal også vurderes om en dispensasjon kan skape presedens og på den måten bidra til en gradvis forringing av området og forvitring av verneforskriften. I området finner vi flere gamle samiske kulturminner. Det har blant annet vært samiske boplasser ved Bijjiejaevrie og Gaskejaevrie, ovenfor Gaskeajevrie er det et reingjerde som er i bruk, og det er funnet både beingjømmer og «oppbevaringsrom» i tillegg til at en del kalkhull har blitt tildekket med stein. Det siste er sannsynligvis gjort for å unngå skader på beitende rein. Til tross for at området har vært i bruk i lang tid som reinbeiteland vil de fleste oppleve området som urørt og det har stor grad av villmarkspreg. Bruk av modellfly og drone er i utgangspunktet forbudt i verneområdet fordi det kan ha negative effekter på verneverdiene gjennom forstyrrelser og støy. Det foreligger ingen andre dispensasjoner til bruk av drone i nasjonalparken. Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt har dispensasjon for å bruke helikopter i forbindelse med samling av rein, i tillegg har reinbeitedistriktet tillatelse til å bruke ATV og tohjuling etter enkelte traséer/i avgrensa områder. Rovfugl, vilt og tamrein er særlige sårbare for forstyrrelser i hekke- og yngletid. Det er gjort lite forskning på hvordan bruk av drone kan forstyrre fugle- og dyrelivet, men det er dokumentert at store rovfugler «angriper» droner. Dette gjelder særlig i hekketida på våren. For å unngå konflikt mellom drone og rovfugl er det viktig at dronepiloten overholder reglen om at dronen til enhver tid skal være godt synlig for pilot. Dersom det observeres rovfugl i området skal dronen tas ned. Det må også tas særlige hensyn dersom det er beitende rein i området slik at disse ikke blir forstyrra. Bruk av drone kan også forstyrre fred og ro som grunnlag for utøvelse av friluftsliv. Stia opp til Sarvejællanjaevrie/Gåsvatnet er mye brukt, mens det er lite ferdsel i området innenfor Gåsvasshytta. Som nevnt ovenfor har området stor grad av villmarkspreg og bruk av drone vil kunne vøre svært forstyrrende for andre folk på tur. Det settes derfor vilkår om at bruk av drone skal skje når det ikke er andre besøkende i området. Naturmangfoldlovens 11 og 12 er ikke relevante i denne saken og er derfor ikke vurdert. Undersøkelsene som masterstudentene gjennomfører vil føre til at vi får økt kunnskap om et av de mest verdifulle områdene i nasjonalparken. Under fjorårets feltarbeid ble det gjort funn av nye, fram til da ikke kartlagte grotter og det ble gjort funn av beinrester etter så vel bjørn og rein i grottene. Dateringer og DNA-analyser av beinprøver vil kunne føre til ny og økt kunnskap om 18

19 grottene i nasjonalparken. Ingen av grottene som er del av studentenes arbeid har spor etter boplasser/oppbevaring, bortsett fra enkelte nyere som bålrester ved utgangen. Med dette som bakgrunn vurderes tiltaket ikke til å stride mot vernevedtakets formål. Med de vilkårene som er foreslått vurderes tiltaket heller ikke til å påvirke verneverdiene nevneverdig og nasjonalparkforvalter foreslår derfor at nasjonalparkstyret gir dispensasjon etter naturmangfoldlovens

20 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 19/ Vurdering av tilstand, våningshus Lislbørja gård i Brønnøy Forvalters tilrådning Nasjonalparkforvalter får i oppgave å gjennomføre en kulturhistorisk- og bygningsmessig vurdering av våningshus i Lislbørja i Brønnøy kommune. Bakgrunn Miljødirektoratet er eier av eiendommen Lillebørja i Brønnøy ( /1). På eiendommen står våningshus, samt rester etter fjøs i tillegg til steinmurer etter flere andre bygg. Våningshusets tilstand og kulturhistoriske verdi er uklar. Vurdering av saken Årstall for oppføring av våningshuset i Lislbørja er uklart, men i Sefrak-registeret framkommer det at bygget skal være oppført i siste kvartal av 1800-tallet, det vil si mellom 1875 og Bygget er sannsynligvis behov av omfattende arbeid. Helgeland skogselskap kjøpte eiendommen i 1961, av jubileumsskriftet «Helgeland skogselskap gjennom 75 år» framkommer det at det ble gjennomført omfattende restaurering av våningshuset i årene etter oppkjøpet. Informasjon om annet arbeid/vedlikehold er ikke funnet i tilgjengelige kilder (årbøker og bygdebok for Velfjorden). Bygget er bare befart overfladisk av lokal SNO og nasjonalparkforvalter. Befaringer viser at syllstokken er rotten, i bakveggen (mot øst) har stokken i praksis ikke mur å hvile på, men ligger på bakken. Under styrets befaring 16. mai 2019 framkom store råteskader innvendig. Bygget har takplater, disse ser ut til å være dårlig festet. Nå når skogen rundt bygget er fjernet er det sannsynlig å anta at bygget vil bli utsatt for større vindpåvirkning, noe som kan ha negativ effekt og skynde på byggets forfall. På den andre siden kan åpnet landskap føre til at bygget blir mindre utsatt for fukt. For å få et bedre bilde av byggets tilstand og kulturhistoriske verdi foreslås det at kvalifisert håndverker blir leid inn for å gjennomføre ei kulturhistorisk- og bygningsmessig vurdering høsten