VELKOMMEN TIL LANDSMØTET 2014!

Transkript

1

2 VELKOMMEN TIL LANDSMØTET 2014! Velkommen skal du være til årets viktigste politiske møte i Norge! Du som er landsmøtedelegat skal i løpet av disse dagene være med på å bestemme kursen for landets største miljøvernsorganisasjon for ungdom. Vi som samles på Haugetun Folkehøyskole skal ta avgjørelser på vegne av 7000 medlemmer. Det kommende året er det flere store saker som står på agendaen. Dette blir året vi gir alt for å beholde de norske fjordene rene, om det så er sivil ulydighet som må til for å stoppe planene. Nylig sa miljødirektoratet nei til sjødeponi i Førdefjorden, noe som hjelper oss mye nærmere målet. I tillegg blir det et klimaår uten like, med klimaforhandlinger i Paris som skal resultere i en endelig klimaavtale for å redusere verdens klimagassutslipp. I løpet av året skal klima bli allemannseie og vi skal ha skapt et folkelig engasjement blant den norske befolkningen. Dette håper vi også å gjøre gjennom Operasjon Dagsverk, som Natur og Ungdom har søkt sammen med Naturvernforbundet. I mars får vi vite om vi får OD-prosjektet, og gjør vi det kommer vi til å ha en enorm mulighet til å skape enda større klimaengasjement blant ungdommer over hele landet. Med dette som utgangspunkt kommer vi til å vokse som organisasjon, med økt medlemstall og flere sterke lokallag. Vi er en stor organisasjon og en sterk stemme i Norges miljøpolitikk, og det skal vi fortsette å være! For å løse miljøproblemene og skape mer klimaengasjement trenger vi flere med på laget, og der spiller du en viktig rolle. Miljøet trenger deg for å spre budskapet og få flere med! Vi må sammen fortelle ungdommer i hele landet at Natur og Ungdom er det viktigste og morsomste man kan være med på. Vi har mye jobb foran oss, men vi må heller ikke glemme alt vi har jobbet for de siste årene. All innsatsen vi har lagt inn i 2014 har også gitt resultater. Vi har sørget for at Repparfjorden og Førdefjorden har fått nasjonal oppmerksomhet, vi sto imot strukturering av fiskeflåten, køprising har blitt innført i Stavanger og vi har hatt en rekke andre miljøseire. Og det takket være lokallagene! Jeg tviler ikke på at det kommende året kommer til å bli et år der klima og miljø blir en enda tydeligere og viktigere sak i Norge, nettopp fordi det er dere som kommer til å bidra til det! Med det ønsker jeg dere en flott start på året og et godt landsmøte! Christina Wong, organisasjonssekretær Lurer du på noe med landsmøtet, ta kontakt med Christina, som også er landsmøtesjef! Telefon: E-post: christinaw@nu.no

3 INNHOLD - Hva er landsmøtet? - Verdt å vite Organisasjonskart - Hva bestemmes? - Hvem gjør hva? - Hvordan få ordet? - Ordliste - Hva fikk vi til i 2014? - Slik vinner du saken din! - Landsmøtemiddagen

4 HVA ER EGENTLIG LANDSMØTET? Har du aldri vært på landsmøtet før? Ikke fortvil, du er ikke alene! Natur og Ungdom arrangerer landsmøte i begynnelsen av januar hvert år og alle lokallag kan sende minst to personer på landsmøtet. På landsmøtet bestemmer vi hva Natur og Ungdom skal gjøre i året som kommer. Vi diskuterer hvordan vi vil at Natur og Ungdom skal være, hva vi skal mene og hvilke regler vi skal ha i organisasjonen. Det er altså viktige greier vi skal bestemme, og det kan være lurt å forberede seg. Derfor har vi laget denne blekka med tips og triks som det kan være verdt å vite om. Nårdu leser vil du også forstå at landsmøtet ikke bare er alvorlige, viktige møter. Det er mye tull, moro ogunderholdning. Sakspapir til landsmøtet får lokallagene i tre omganger. 1. sakspapirbunke har dere fått, 2. sakspapirbunke ligger sammen med dette bladet og 3.sakspapirbunke kommer på landsmøtet. Lurt å gjøre før du kommer: - Verv alle du kjenner og flere til! Det er antall medlemmer i lokallaget som avgjør hvor mange som får lov til å dra. - Meld deg på! Fristen for å melde seg på er mandag x. desember Følg med på fristene som gjelder for å komme med forslag til endringer og diverse. - Les sakspapirene og diskuter dem med noen andre. Da vet du hva som diskuteres og snakkes om til enhver tid. - Bruk jula til å sove. Det har du nemlig liten tid til på landsmøte. Pakkeliste: - Sovepose og liggeunderlag - Sakspapirene - Skrivesaker - Kontanter til deltageravgiften og kiosken - Håndkle, toalettsaker osv. - Ullsokker eller tøfler er lurt - Nummeret til en kul journalist fra lokalavisa. - Penklær til landsmøtegallaen

5 VERDT Å VITE Under landsmøtet skjer det mye forskjellig. Her finner du tips til ting det er verdt å vite og kanskje forberede seg på før du kommer. Ankomst: Det første du gjør når du ankommer landsmøtet, er å sjekke inn. Deretter finner du ut hvor du skal sove, gjør deg kjent og lokaliserer de elementære tingene som toalett og matsal. Uttalelser: Har ditt lokallag en sak dere kjemper for? La hele landet få vite det! På Natur og Ungdoms landsmøte er det mulig for alle og enhver å fremme uttalelser. En uttalelse er en tekst med et krav eller synspunkt fra hele organisasjonen, hvor man både forklarer saken og kravet. En begynnelse kan være «Natur og Ungdom samlet til landsmøte krever at politikerne i Bodø tar til vettet og innfører rushtidsavgift...» Uttalelsene må vedtas på Landsmøtet. Lurer du på noe om uttalelser eller trenger du hjelp til å skrive en? Send en mail til helenj@nu.no. Verksteder: På landsmøtet kommer det til å være flere verksteder. Blant disse blir det snøballkrig, EU, retorikk i klimadebatten, strikking og revy, så nå er det bare å glede seg. Disse vil finne sted på fredag og lørdag. Påmelding til verkstedene skjer på landsmøtet, så det er bare å være tidlig ute, for her kan det være kamp om plassene. Fest: Trodde du landsmøtet var bare strikking og lange møter? Å, nei, det blir så mye mer. I tillegg til alle de morsomme verkstedene, blir det diskotek og gallamiddag med god mat og fintøy (se siste side). Har du sett deg ut en dansepartner fra sentralstyret? Dette er kvelden for deg! Landsmøteavis: Til tross for at Natur og Ungdom er unge og hippe, finnes det noen tradisjoner i organisasjonen. Fylker, lokallag og møteledere lager landsmøteaviser underveis på landsmøtet. De skal gjerne være korte, presise, spille på tilhørlighet og kan være med på å skape sladder og god stemning. Miljøgrill: Hvert år på landsmøtet inviterer vi en kjent politiker med makt til å gjøre noe med miljøproblemene. Etter at personen har diskutert litt med leder og nestleder, blir det anledning til spørsmål fra salen. Da har alle som vil mulighet til å stille kritiske spørsmål eller utfordre hen på konkrete ting. Her kan du høre hva hen har å si om deres lokale miljøsak. Hvis du trenger hjelp til å formulere spørsmålet ditt, kan du for eksempel snakke med en i fylkesstyret ditt.

6 ORGANISASJONSKART Natur og Ungdom er bygget opp av flere organisasjonsledd. Her finner du en oversikt over de ulike byggesteinene i Natur og Ungdom, og litt om deres funksjon. Landsmøtet: Landsmøtet er det øverste organet i Natur og Ungdom. Det blir avholdt i januar hvert år. Her møtes valgte representanter fra hvert lokallag og studentlag, og vedtar arbeids-og organisasjonsprogram, budsjett, regnskap, vedtekter og miljøpolitisk plattform for Natur og Ungdom for året som kommer. I tillegg vedtar landsmøtet en rekke uttalelser, og velger sentralstyret og arbeidsutvalget for året. De stemmeberettigede på landsmøtet består hovedsaklig av deltakerne fra lokallag, studentlag og landsstyret på de fleste saker. Leder har også stemmerett på flere saker, da han sitter som leder for landsstyret. Landsstyret: Landsstyret er det øverste organet i Natur og Ungdom mellom landsmøtene. De har ansvar for revidert budsjett, endringer i politiske prioriteringer og oppfølging av sentralstyrets arbeid. Landsstyret ansetter også daglig leder, organisasjonssekretær og redaktør for Putsj om nødvendig. Landsstyret består av fylkeslederen for hvert fylke, og leder for Natur og Ungdom sitter som leder for landsstyret. Sentralstyret: Sentralstyret er ansvarlig for at det politiske og organisatoriske arbeidet i Natur og Ungdom gjennomføres. Hovedsaklig arbeider sentralstyret med nasjonale og internasjonale miljøsaker. Mellom landsstyremøtene har sentralstyre makt til å vedta utvalgte saker som omhandler organisasjonen. Sentralstyret består av 15 personer, hvor alle arbeider fra Oslo. Vervet som sentralstyremedlem er ikke lønnet. Arbeidsutvalget: Lederen og de to nestlederne av Natur og Ungdom sitter i sentralstyret og utgjør arbeidsutvalget. De har ansvar for å forberede møtene i landsstyret og sentralstyret, og har mulighet til å bestemme i små saker om det ikke er tid til å rådføre seg med sentralstyret, landsstyret eller landsmøtet. Sekretariatet: Natur og Ungdom har flere ansatte, som blir omtalt som sekretariatet. Disse har i oppgave å sørge for at de organisatoriske prioriteringene våre for året blir gjennomført, i tillegg til en rekke andre organisatoriske oppgaver. Sekretariatet består av daglig leder, organisasjonssekretær, informasjonssekretær, medlemssekretær, kontor- og medlemssekretær, økonomi- og administrasjonssjef, redaksjonssekretør for Putsj, nettredaktør for putsj.no, koordinator og energimedarbeider for Russlandsprosjektet, sekretær for Kollektivkampanjen, Grønt Spa tak-koordinator og studentsekretær. I tillegg er det ansatt fem regionssekretærer som jobber for organisatorisk aktivitet i fylkene, og fire kampanjesekretærer (to på Vestlandet og to i Nord-Norge) som job-

7 ber for å styrke det politiske og organisatoriske arbeidet i området. Fylkesstyret: I hvert fylke er det fylkeslag som også har et fylkesstyre. Fylkesstyrene har ansvar for aktiviteten i fylket. Dette innebærer at det blir arrangert seminarer og arrangementer, årsmøter og annen aktivitet i fylket, og de har det overordnede ansvaret for at fylket synes i media. Fylkesstyrene varierer i antall og vervsammensetning, men felles er at styret må ha en leder. Hvem som skal være leder og representere fylket i landsstyret, samt sitte i resten av fylkesstyret, velges på fylkesårsmøtene, hvor alle aktive i fylket er med på å bestemme. Lokallagene: Lokallagene har alt i alt mest makt i Natur og Ungdom, da disse er flertallet på våre landsmøter. I tillegg til å være deltakere her, jobber lokallagene kontinuerlig med arbeid på saker de selv velger, og gjerne lokalt. For å være et fungerende lokallag må det bestå av minst fem betalende medlemmer under 25 år. Studentlag: Natur og Ungdom har også en del aktive som er startet med studier, eller som egentlig er for gamle til å være medlemmer av Natur og Ungdom, men som allikevel ønsker å være aktiv. Derfor har det flere steder i landet blitt startet opp studentlag, som i all hovedsak jobber med samme ting som lokallagene gjør.

8 HVA SKAL BESTEMMES? Miljøpolitisk plattform I miljøpolitisk plattform (ofte omtalt som «plattformen») er NUs drømmesamfunn skissert, og de fleste av organisasjonens meninger er listet opp her. Plattformen innledes med grunnsynet vårt, som utgjør grunnlaget for hva vi mener på de ulike fagområdene i plattformen. På hvert av disse områdene skilles det mellom argumentasjon og krav. Det er i denne debatten du kan påvirke politikken til organisasjonen. Fristen for å foreslå endringer har dessverre gått ut, og endringsforslagene er sendt ut i 2.sakspapirbunke. Du kan allikevel komme med endringsforslag til de innsendte forslagene på landsmøtet. Vedtektene Vedtektene er NUs lover, og beskriver reglene for blant annet landsmøtet, valg, styreverv og alt annet som er nødvendig for å drive en organisasjon. Det stilles strengere krav til endringer i vedtektene enn til andre av NUs formelle dokumenter. For å vedta en endring må 2/3 av delegatene på landsmøtet stemme for forslaget. Som med plattformen har fristen for å foreslå endringer i vedtektene gått ut. Her er det derimot ikke mulig å foreslå endringer på forslagene under saksmøtet. Deres mulighet til å påvirke vedtektene til NU vil derfor bli gjennom å stemme for eller mot forslagene. Arbeidsprogrammet Det er i arbeidsprogrammet det bestemmes hvilke politiske saker sentralstyret skal prioritere å arbeide med i Hva NU prioriterer har mye å si for hvilke miljøsaker som blir viktige i norsk politikk og i media. Landsstyret foreslår at saksfeltene NUs sentralstyre skal jobbe med i 2015 er klima, natur, olje og energi, samferdsel og mat. Har du andre saker du mener bør prioriteres? Da kan du foreslå det når arbeidsprogrammet skal behandles. Du er med på å bestemme hva vi skal jobbe med det neste året! Organisasjonsprogram I organisasjonsprogrammet skal vi bestemme hva vi skal gjøre i 2015 for å bli en sterkere, større og mer slagkraftig organisasjon. Det er sentralstyret og de ansatte, med hjelp fra landsstyret og fylkesstyrene, som har ansvar for at organisasjonsprogrammet skal bli gjennomført. Allikevel har du også en ansvar for at organisasjonsprogrammet blir fulgt og at vi når de målene vi setter oss. Hva vil du prioritere i 2015? Du kan foreslå endringer under behandlingen av saken på landsmøtet. Budsjett Landsstyret legger frem forslag til budsjett for 2015, som landsmøtet skal vedta. Landsmøtet setter rammer for NUs budsjett, og bestemmer hva organisasjonen skal bruke penger på det kommende året. Budsjettet blir basert på hvilke oppgaver og saker organisasjons- og arbeidsprogrammet sier vi skal jobbe med. Budsjettet er derfor viktig, for her kan man sette av penger til det man har lyst til å gjøre. Du kan foreslå endringer på landsmøtet.

9 Valg På hvert landsmøte velges en valgkomité. De er ansvarlige for å foreslå det neste årets arbeidsutvalg, sentralstyre og ny valgkomité. Dette gjøres ved at valgkomitéen legger frem en innstilling basert på hvem de etter en omfattende prosess har kommet frem til at er best egnet til oppgavene. Deretter kan landsstyret komme med innvendinger, og til slutt vedtar landsmøtet hvem som skal sitte i AU, SS og den nye valgkomitéen. Prosessen går i stor grad ut på å intervjue alle de føler er relevante for de ulike valgene Uttalelser Alle lokallag kan komme med forslag til uttalelser som vi kan vedta på landsmøtet. En uttalelse er en tekst med et krav eller synspunkt som hele Natur og Ungdom kan stille seg bak. I uttalelsen forklarer man både saken og kravet sitt, og dersom den blir godkjent på LM vil dette være en ypperlig mulighet å endre NUs politikk uten å gjøre det i de formelle saksdokumentene. Les mer om hvordan du skrive en uttalelse på side 5. Utvalg NUs utvalg skal drive politikkutvikling, skolering og jobbe mer spesifikt innenfor fagfeltene vi jobber med i organisasjonen eller med fagfelt som ikke er nevnt i arbeidsprogrammet. Medlemmene i utvalgene velges på det første landsstyremøtet etter landsmøtet og sitter ett år om gangen. På landsmøtet blir det fremmet forslag om å ha disse utvalgene: Energiutvalg, Jernbaneutvalg, Naturvernutvalg og Russlandsutvalg.

10 HVEM KAN BESTEMME HVA? Tale-, forslags- og stemmerett: Hvert lokallags får sende to delegater til landsmøtet, og flere etter antall medlemmer de har. Regnemodellen for delegater ser slik ut: 5--49: 2 delegater : 3 delegater : 4 delegater : 5 delegater : 6 delegater : 7 delegater : 8 delegater : 9 delegater : 10 delegater : 11 delegater 800--<: 12 delegater Tale-, forslags- og stemmerett (ikke i saker som angår NUs regnskap og årsmelding): Landsstyremedlemmene Tale- og forslagsrett: Fylkesstyrerepresentanter 2014 Fylkesstyrerepresentanter 2015 Sekretariatet Sentralstyret 2015 Talerett: Spesielt innbudne gjester

11 HVORDAN FÅ ORDET? Debattregler kan ofte være vanskelig, spesielt om man ikke har vært med på debatter før. Vi skal prøve å forklare ulike ord som brukes under en debatt på en enkel måte: Dette er tegnet for innlegg, og betyr at du ønsker å si noe til debatten. Dette kan du tegne deg til under hele debatten frem til strek blir satt. Dette er tegnet for en replikk, og vil si at du ønsker å gi en kommentar, spørsmål eller svar til en person som har holdt et innlegg. Replikken må være relevant til selve innlegget, og skal helst brukes dersom du er uenig med noen som blir sagt eller har spørsmål. Dersom du bruker replikk til å være enig med personen som holder innlegget, er det gjerne fordi du vil lege til noe som personen som holdt innlegget glemte eller ikke visste om. Det er ikke lov til å tegne seg til replikk når noen holder en replikk. Dette tegnet er kjent som både en til dagsorden og en saksopplysning. Saksopplysninger er om noen i innlegget eller replikken sin sier noe som er feil, for eksempel at de snakker fransk i Spania. En saksopplysning skal helt og holdent kun basere seg på fakta, og du skal ikke komme med egne meninger. Som sagt brukes også dette tegnet for å gi en til dagsorden. Dette kan være alt fra ønske om at man tar en pause i debatten fordi den har holdt på i flere timer til at man ønsker å sette taletid på innleggene i debatten. I Natur og Ungdom har man også det som kalles døveklapp. Dette brukes dersom man er enig med noe som blir sagt på talestolen istedenfor å klappe. Det er nesten som å ta Jazz-hands opp i været. Ja, det er rart, men s I tillegg til selve debatten er det ofte noe som blir kalt votering. Dette gjør man for å vedta noe. Under en votering vil alle stemmeberettigede kunne stemme for, mot eller avholdende til forslag, avhengig av hva man stemmer over. I en votering er det viktig å være tilstede og følge med på hva ordstyrer sier. Ofte har man også en prøvevotering i løpet av en debatt for å se an stemningen for debatten. Dette er ikke endelig vedtak. FUNFACT! Søker du på stemmeskilt på google får du opp et bilde av den nye putsjredaktøren Martin Gukild. Det dere derimot ikke får er et godt bilde av et stemmeskilt.

12 Å æ det du sier for no? Ordliste for landsmøtet 2015 I løpet av landsmøtet får man høre mange rare ord og forkortelser. Når man vil få sagt alt man tenker i ett innlegg så har man jo ikke tid til å bruke lange ord. For en nybegynner på Natur og Ungdoms landsmøte er det fort å falle av lasset om man ikke holder tunga beint i munnen. Her er en liten oversikt over mye brukte ord og forkortelser for å hjelpe deg til å følge med i alle de spennende debattene. NU Dette er oss, Natur og Ungdom! Norges eneste miljøvernorganisasjon for ungdom. Består av de beste folka i landet. LM Landsmøtet. Natur og Ungdoms høyeste organ og årets happening! LS Landsstyret. Det består av fylkeslederne. Dette er NUs høyeste organ mellom landsmøtene. FS Fylkesstyrer. Det finnes ett i hvert fylke. De driver det politiske og organisatoriske arbeid i fylkene og hjelper fylkets lokallag. SS Sentralstyret. Det er de som driver det daglige politiske arbeidet på nasjonalt plan. Består av 15 personer som jobber heltid på Natur og Ungdoms kontor, helt frivillig! Sentralist Hipt ord for en som jobber på NUs kontor i Oslo. Enkelte mener kun Sentralstyret er sentralister, andre mener det gjelder alle på kontoret. De lærde strides. Sekretariatet Alle ansatte på kontoret med sekretær i tittelen sin. Org.sek Organisasjonssekretær. Dette er organisasjonens Big Mama og hen som har orden i sysakene. Sjef for sekretariatet og ansvarlig for alt som skjer på landsmøtet. Reg.sek Regionsekretær. En overarbeidet gjeng som jobber i Oslo, men som er på reisefot hele tiden. Holder skoleforedrag, starter lokallag og hjelper fylkene med sin daglige drift. Kamp.sek Kampanjesekretær. Det jobber to i Bergen og to i Tromsø. reiser rundt om kring i Nord- Norge og på Vestlandet og skaper grasrotengasjement for viktige regionale saker. Info.sek. Informasjonssekretær. har ansvar for sosiale medier, Photoshopping, reklame og andre ting som involverer design og bilder. PK Praktisk komité. Landsmøtets slaver. De har ansvar for det praktiske som skjer. Må ikke forveksles med de fantastiske ansatte ved Haugetun Folkehøyskole som lager mat til oss. LL Lokallag. Natur og Ungdom har ca. 70 lokallag over hele landet AU Arbeidsutvalget. Består av leder og de to nestlederne i NU. WTO Verdens handelsorganisasjon. Vil at det skal bli så enkelt som mulig å transportere mat rundt omkring i hele verden i stedet for å produsere den lokalt.

13 PiM og Aetas NU sine søsterorganisasjoner i Russland. NNV Norges Naturvernforbund, NUs moderorganisasjon. FoE Friends of the Earth. Internasjonal miljøbevegelse med organisasjoner fra mange land. YFoEE Young Friends of the Earth Europe. Nettverk av miljøvernsorganisasjoner for ungdom i Europa. NU er del av dette nettverket. Bellona Miljøstiftelse. Gjengen til Frederic Hauge. ZERO Enda en miljøstiftelse. Glad i å gå i dress. Greenpeace Internasjonal miljøorganisasjon. FiVH Fremtiden i Våre Hender. Miljøvernorganisasjon som jobber med forbruk. Spire Utviklingsfondets ungdom. Jobber for bærekraft og rettferdig fordeling av verdens ressurser. GMO Genmodifisert mat. Kjipe saker. NTP nasjonal Transportplan. Nevnes ofte når man snakker om samferdsel. Plan for all bygging av blant annet vei og tog i Norge. COP Conference of the Parties. Også kjent som klimaforhandlingene.

14 HVA FIKK VI TIL I 2014? Av Ingrid Skjoldvær, 1. nestleder i Natur og Ungdom 2014 har vært et begivenhetsrikt år for Natur og Ungdom med flere miljøseire. Men 2015 vil by på enda flere viktige kamper. En viktig etappeseier i Førdefjorden, men kampen for rene norske fjorder fortsetter I oktober i år kom Miljødirektoratet med sin anbefaling om at det ikke skal åpnes for dumping av gruveavfall i Førdefjorden i Sogn og Fjordane. Førdefjorden, som er en nasjonal laksefjord, er en av de reneste fjordene langs vestlandskysten, og Natur og Ungdom har kjempet mot sjødeponi i flere år. Det er regjeringa som skal gi endelig tillatelse i saken. De har så langt ikke vist seg som store motstandere av sjødeponi heller tvert imot. Også i Repparfjord i Finnmark planlegges det sjødeponi. Det er ingen tvil om at Natur og Ungdom fortsatt trengs for å holde Førdefjorden og Repparfjord fri for skittent gruveslam. Bilde: Aksjonscamp for rene, norske fjorder ble arrangert utenfor Repparfjorden i vår. Brattsbergbanen er redda Bratsbergbanen har det siste året vært truet av nedleggelse. Etter regjeringens forhandlinger med Kristelig folkeparti og Venstre er det klart at det fremdeles skal gå tog på strekninga mellom Notodden og Porsgrunn. Bratsbergbanen er viktig for å binde sammen kollektivtrafikken i Telemark og for å gi telemarkingene muligheten til å reise miljøvennlig. Den er også det billigste og raskeste alternativet.

15 Telemark Natur og Ungdom har stått sentral i få saken opp på den politiske dagsorden. Det er mye takket være deres innsats, blant annet gjennom å aksjonere og arrangere seminar, at saken ble vunnet! Videre strukturering av fiskeflåten lagt på is Fiskeriminister Elisabeth Aspaker sendte denne våren ut forslag om å innføre strukturering for fiskebåter under 11 meter noe som kort forklart betyr at man ønsker å tilrettelegge for å omlegge fiskeflåten til større og mindre miljøvennlige fiskefartøyer. Gjennom Kystopprøret tidligere i år, som Natur og Ungdom deltok på, sakte man stort engasjement rundt retten til fiskeriressursene og hvem som har retten til å høste av havet. Strukturering er en av de enkleste måtene å frata lokalsamfunnene langs kysten de positive ringvirkningene av fiskerien. Etter mye bråk fra fiskeriorganisasjonene og blant annet Natur og Ungdom har ministeren besluttet å legge planene til side. Vi kommer i det neste året til å jobbe for at planene ikke bare legges til side, men også makuleres og kastes i søpla. Bilde: Deltakere på Fesk førr Framtida Gasskraftverket på Kårstø legges ned, en stort steg mot en fornybar fremtid Kampen mot gasskraftverk i Norge var en av Natur og Ungdoms største saker på 90-tallet. Gjennom iherdig arbeid og folkelig engasjement klarte man å hindre utbyggingen av mange gasskraftverk i Norge.

16 Et gasskraftverkene som endte opp med å bli bygd var Kårstø-kraftverket. Dette kraftverket har stått og spyttet ut enorme mengder CO2 siden det sto ferdig I høst ble det vedtatt at kraftverket skal legges ned; det har ikke vært lønnsomt nok i konkurranse med fornybare energikilder som vann og vind. En stor seier for fornybar energi i Norge! Innføring av køprising i bergen og Stavanger-området Innføring av køprising er et av de viktigste tiltakene for å ned biltrafikk i norske byer, og dermed kutte utslipp av klimagasser. Samtidig er det et av de vanskeligste tiltakene å få gjennom, da det alltid er mye lokal motstand mot restriktive tiltak. I de byene det er blitt innført, slik som Trondheim og Kristiansand, har man sett kjempositive resultater for miljøet med færre biler og flere som kjører kollektivt. I høst føyer Bergen og Stavanger seg inn i rekken av norske byer med køprising. Det er en enorm seier for Natur og Ungdom at to av landets største storbyområder gjennomfører skikkelige tiltak for å kutte privatbilisme. Lokallagene i disse byene skal ha mye av æren for at man ha rklart å hale seieren i land. HVEM ER KIDZA? Navn er vanskelig, spesielt når det er mange. Her har du en oversikt over Natur og Ungdoms sentralstyre og sekretariat. Vi har også laget en liten test. Klarer dere å se hvilket babybilde som er av hvilken person på hver side? De som ikke har sendt inn bilde har fått et bilde av en stygg baby. Sånn er livet, pepz, sånn er livet. (PS! Det er lov å le av kontoret for bildene)

17 Sentralstyret Arnstein Vestre Ingrid Skjoldvær Ida Lovise Skylstad Aslak H.H. Bjørn Tale H. Ellingsvåg Tina A. Vågenes Leder Hvem er hvem? Løsning: 1: Tale, 2. Tina, 3. Aslak, 4. Arnstein, 5. Ida Lovise, 6. Ingrid

18 Løsning: 1: Magnus, 2. Karen, 3. Martha, 4. Random baby, 5. Julie, 6. Random baby Helene L. Jensen Julie Næss Karlsen Karen H. Nerbø Magnus S. Strømseth Martha W. Revheim Olav N. L. Aga Hvem er hvem?

19 Gaute Eiterjord Torgeir Vestre Halvard H. Raavand Leder Hvem er hvem? Løsning: Ingen hadde bilde, så ble styggbabybilde istedenfor

20 Løsning: 1: Mari, 2. Tonje, 3. Sigrid, 4. Stian, 5. Christina, 6. Inga Sexytariatet Stian K. R. Taraldset Christina Wong Mari H. Ingleson Tonje Sofie Eriksson Inga Steen Sigrid V. Berg Hvem er hvem?

21 Dagny Aas Hovind Oskar Njaa Marte F. Svendsen Eva-M. Niedermeier Henriette Stoltenberg Mina Røed Hvem er hvem? Løsning: 1: Random baby, 2. Eva, 3. Oskar, 4. Marte, 5. Random baby, 6. Dagny

22 Løsning: 1: Ingrid, 2. Sara, 3.Karianne, 4. Natalie 5. Erle, 6. Sigrid Natalie Ekroll Erle B. Sæther Sigrid E. Høeg Karianne O. Andersen Ingrid Nedrebø Sara A. Vågenes Hvem er hvem?

23 Ane M. Ugelvik Lise M. Lorentzen Eirin Høiseth Espen A. Breivik Ingvild Wollstad Hvem er hvem? Løsning: 1: Eirin, 2. Ingvild, 3. Espen, 4. Ane, 5. Random baby

24 SLIK VINNER DU SAKEN DIN Som redaktører i miljømagasinet Putsj er vi eksperter på kynisk journalistikk, frekk retorikk og skitne forhandlingstriks. (Vi liker å tro at) vi er en del av den fjerde statsmakta og ser på dette som vårt samfunnsoppdrag og kall. Når Natur og Ungdom nå har Landsmøte gir vi deg de beste og verste triksene for seier i en hver sak... 1.For det første. Du trodde kanskje at diskusjonen foregikk i Landsmøtesalen? Det gjør den ikke. Avgjørelsene tas under frokosten, i toalettkøen og på sovesalene. Først og fremst på sovesalen, ligg gjerne i skje med den du vil overbevise. 2.Du tenker kanskje mye på hva du skal si og hvilke argumenter du skal bruke? Drit i det. 93 prosent av kommunikasjonen mellom mennesker er non verbal. Konsentrer deg heller om kroppsspråk og tonefall. Flørt med publikum! 3.Ønsker du å virke smart på talerstolen? Få noen amatører til å holde et dårlig innlegg før deg, da virker du mye smartere. 4. For å vinne over sentralstyret i saken din, må du si ting som «sentralstyret sitter på kontoret i Oslo og vet ikke hvordan ting er ute i distriktet» og «Swag, hashtag, yolo, fish og roflmao» (de er for gamle til å for stå noe av dette). 5.Vær 13 år og veldig søt, da overbeviser du salen uansett hva du sier. Her har dere et eksempel på en søt 13-åring (ok, hun er kanskje 10).

25 6.Referer til vedtektene og ulike retningslinjer i organisasjonen. Da må du gjerne dikte opp ting, for det er nemlig ingen som husker hva som står der, og ingen gidder å sjekke. 7.Om du er veldig uenig med noen og debatten skal til å begynne, sørg for at døren til toalettet går i «vranglås» når personen sitter der, alternativt kan du putte sovepiller (ikke for mange) i kaffen. 8.Fortell en personlig, rørende historie mens du feller en tåre. Smør gjerne tykt på. Teaterbakgrunn er en fordel. 9.Under votering, fotflørt med personen over deg, så er det større sjanse for at han/hun stemmer det samme som deg. 10. Under votering, ha klar de falske skiltene du har laget. Sørger du for fler tall, vinner du! Er du bekymret for dårlig karma eller å komme et annet sted enn himmelen? Slapp av, vi jobber da tross alt for en god sak! NB. Putsj tar ikke ansvar for eventuelle vennskap som oppløses, dårlig stemning eller slåsskamper under møtet. Godt møte! Hilsen avtroppende Putsj-redaktør Espen og nettredaktør Eirin.

26 Landsmøtemiddagen 2014! Gjør deg klar til landsmøtets høydepunkt. Det er klart for gallamiddag! En gallamiddag blir kun holdt ved spesielle anledninger, slik som ved statsbesøk, kongelige bryllup og Natur og Ungdoms landsmøte. En høytidelig landsmøtemiddag har vært en tradisjon i mange år i Natur og Ungdom. Unge aktivister kan se pen ut i dress og kjole de også. Det vil bli servert en nydelig middag med utsøkt tilbehør og en flott dessert. Hva som står på menyen er en hemmelighet. Under middagen blir det også underholdning. På gallamiddag kler man seg i sitt flotteste tøy, så husk å ta med finstasen! Er du jente kan du finne frem kjole, strømper, høye hæler og masse glitter. Som gutt anbefaler vi dress, skjorte og finsko. Bunad er absolutt lov for begge kjønn! En gallamiddag er også en perfekt mulighet til å be din landsmøteforelskelse på date. Husk å spørre din utkårede så tidlig som mulig, så ikke noen andre kommer deg i forkjøpet! Har du ikke funnet din drømmeprins eller -prinsesse enda? Meld deg på blind-date! Lurer du forresten på hvorfor vi har vårt 50.landsmøte, men ikke er 50 år som organisasjon før i 2017? Det gjør vi også. (Neida, det er en lang historie. Hør med de gamle og kloke på landsmøtet!)

27 Fargelegg Dora og vennene hennes!

28 ADJEKTIVHISTORIE En dag den Justin Bieber stod på sin scene og sang på den sangen Girlfriend, fikk han plutselig øye på en jente blant det publikummet. Jenta så ekstra glad ut denne konsertdagen.. Den jenta synes musikken til Justin var veldig veldig og. Hun brukte ofte å høre på de Bieber-sangene når hun var hjemme i sitt eget rom. Til og med når hun skulle gjøre de leksene hun hadde fått tildelt på den skolen sin. Men denne dagen hadde hun heldigvis ikke hatt en eneste lekse. Rett etter hun hadde spist en middag sammen med den familien sin, hadde hun blitt hentet av sin venninne. Sammen hadde de satt seg på en buss og reist til den konserten til den Justin Bieber. Og gjett om de ble fornøyde! Den jenta og hennes venninne hylte noen hyl da Justin sendte de et slengkyss og vinket til de med sin hånd. Og når han i tillegg kastet en hjerteformet bamse slik at den landet rett i hendene til jenta holdt de på å besvime Dagen var perfekt!