BLABLA-BLADET 49. LANDSMØTE AVIS FOR NATUR OG UNGDOMS januar

Transkript

1 BLABLA-BLADET AVIS FOR NATUR OG UNGDOMS 49. LANDSMØTE januar

2 VELKOMMEN TIL LANDSMØTET 2014 Velkommen skal du være til årets viktigste politiske møte i Norge! Du som er landsmøtedelegat skal i løpet av disse dagene være med på å bestemme kursen for landets største miljøvernsorganisasjon for ungdom. Vi som samles på Haugetun Folkehøyskole skal ta avgjørelser på vegne av over 6500 medlemmer. I 2014 står mye åpent for organisasjonen, men med en blåblå regjering er det fortsatt mange miljøkamper som må kjempes. Til tross for at vi har sikret et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja for fire år, må vi nå jobbe hardere enn noensinne før. Repparfjorden i Finnmark står fortsatt i stor fare for å bli sjødeponi, matjord legges ned og det planlegges flere nye veiprosjekter enn før. Vi trenger at enda flere sier ifra i kampen for et mer miljøvennlig Norge! Også på det organisatoriske planet er det mye som står fritt i Mens jeg skriver dette har vi enda ikke bestemt tema for Nasjonal Vårkonferanse eller for sommerleiren. Likevel tviler jeg ikke et sekund på at det kommer til å bli de beste arrangementene i løpet av året, nettopp fordi det er dere som kommer til å være med til å bidra til det. Vi er en stor organisasjon og en sterk stemme i Norges miljøpolitikk, og det skal vi fortsette å være! Men for at det skal skje, er det opp til dere å spre budskapet om den viktige jobben vi gjør. Jeg har trua på at 2014 er det året vi kommer til å sprenge vervemålet vårt, og at ungdommer i hele landet skjønner at Natur og Ungdom er noe av det viktigste og morsomste man kan være med på. Vi har mye jobb foran oss, men vi må heller ikke glemme alt vi har jobbet for de siste årene. I år har vi kjempet for Førdefjorden og LoVeSe, og det har vært forgjeves. Dette landsmøte blir en feiring uten like. Og med det ønsker jeg dere en flott start på året og et godt landsmøte! Christina Wong, organisasjonssekretær Landsmøtekontakt: Lurer du på noe som har med landsmøtet å gjøre, kan du kontakte organisasjonssekretær og LM-sjef Christina! Tlf: mail: christinaw@nu.no Les mer om LM: 2

3 INNHOLD: HVA ER LANDSMØTET VERDT Å VITE HVA BESTEMMES PÅ LM HVEM GJØR HVA PÅ LM ORDLISTE OG REGLER HVA SKJEDDE I 2013 HVORDAN STARTE EN SAMTALE GALLAMIDDAG 3

4 Hva er egentlig landsmøtet? Har du aldri vært på landsmøtet før? Ikke fortvil, du er ikke alene. Mange på NUs landsmøte har aldri vært der før. På landsmøtet bestemmer vi hva Natur og Ungdom skal gjøre i året som kommer. Vi diskuterer hvordan vi vil at Natur og Ungdom skal være, hva vi skal mene og hvilke regler vi skal ha i organisasjonen. Det er altså viktige greier vi skal bestemme, og det kan være lurt å forberede seg. Derfor har vi laget denne avisa med tips og triks som det kan være verdt å vite om. Hvis du leser avisa vil du også forstå at landsmøtet ikke bare er alvorlige, viktige møter. Det er mye tull og underholdning. Sakspapir til landsmøtet får lokallagene i tre omganger. 1. sakspapirbunke har dere fått, 2. sakspapirbunke ligger sammen med dette bladet og 3. sakspapirbunke kommer på landsmøtet. Natur og Ungdom arrangerer landsmøte i begynnelsen av januar hvert år. Alle lokallag kan sende minst to personer på landsmøtet. Landsmøtet er noe av det artigste vi i redaksjonen vet om, og vi vil gjøre vårt aller beste for at ditt første, andre eller femte landsmøte skal gi mersmak. Lurt å gjøre før du kommer: Verv alle du kjenner og flere til! Det er antall medlemmer i lokallaget som avgjør hvor mange som får lov til å dra. Målet er hele lokallaget! Meld deg på! Fristen for å melde seg på er mandag 9. desember - Følg med på fristene som gjelder for å komme med forsag til endringer og diverse. Les sakspapirene og aller helst diskuter dem med noen andre. Da vet du hva som diskuteres og snakkes om til enhver tid. Bruk jula til å sove. Det har du nemlig liten tid til på landsmøtet. Pakkeliste: Sovepoe og liggeunderlag. Sakspapirene og skrivesaker. Penger til deltageravgiften og kiosken. Ullsokker eller tøfler er lurt. Nummeret til en kul journalist fra lokalavisa. Penklær til landsmøtegallaen. Mobil og lader Varme klær 4

5 Verdt å vite om landsmøtet Under landsmøtet skjer det mye forskjellig. Her finner du tips til ting det er verdt å vite og kanskje forberede seg på før du kommer. Ankomst. Det første du gjør når du ankommer landsmøtet, er å sjekke inn. Deretter finner du ut hvor du skal sove, gjør deg kjent og lokaliserer de elementære tingene som toalett og matsal. Uttalelser. Har ditt lokallag en sak dere kjemper for? La hele landet få vite det! På Natur og Ungdoms landsmøte er det mulig for alle og enhver å fremme uttalelser. En uttalelse er en tekst med et krav eller synspunkt fra hele organisasjonen, hvor man både forklarer saken og kravet. En begynnelse kan være Natur og Ungdom samlet til landsmøte krever at politikerne i Kristiansand tar til vettet og innfører rushtidsavgift... Uttalelsene må vedtas på Landsmøtet. Lurer du på noe om uttalelser eller trenger du hjelp til å skrive en? Send en mail til talel@nu.no Verksteder. Vil du lære om hvordan vi skal drive et bærekraftig landbruk, eller vil du legge en plan for hvordan din by skal bli utslippsfri? Vil du vite hvorfor EU og miljøet ikke går hånd i hånd, om norsk naturmangfold, eller om hvorfor det er vanskelig å være miljøverner i Russland? Vil du få tips til hvordan lokallaget kan bli best og flest eller vil du vite mer om hvordan Natur og Ungdom kan nå ut til flere? Da kan du glede deg til årets landsmøteverksteder! Både fredag og lørdag er det duket for verksteder, og det er mye spennende å velge i. Hvis du har fått din dose med foredrag og debatt i landsmøtesalen, blir det også andre muligheter. Påmelding til verkstedene skjer på landsmøtet, og det er bare å være tidlig ute, her kan det bli rift om plassene! Fest. Trodde du landsmøtet var bare strikking og lange møter? Å, nei, det blir så mye mer. I tillegg til alle de morsomme verkstedene som blir holdt, blir det i tillegg diskotek. Også blir det selvsagt gallamiddag med god mat og fintøy (se siste side) så det er bare å glede seg! LM-avis. Til tross for at Natur og Ungdom kaster ut folk nesten hvert år fordi vi ikke vil ha med gamlinger, finnes det noen tradisjoner i organisasjonen. Fylker, lokallag og møteledere lager landsmøteaviser underveis på landsmøtet. De skal gjerne være korte, presise, spille på tilhørlighet og kan være med på å skape sladder og god stemning. Miljøgrill. Hvert år på Natur og Ungdoms landsmøte inviterer vi en kjent politiker med makt til å gjøre noe med miljøproblemene. Etter at personen har diskutert litt med leder og nestleder, blir det anledning til spørsmål fra salen. Da har alle som vil mulighet til å stille kritiske spørsmål eller utfordre han/henne på konkrete ting. Her kan du høre hva han har å si om deres lokale miljøsak. Hvis du trenger hjelp til å formulere spørsmålet ditt, kan du for eksempel snakke med en i fylkesstyret ditt. 5

6 ORGANISASJONSKART Landsmøtet (LM): Landsmøtet er Natur og Ungdoms høyeste organ. Der møtes representanter fra alle lokallagene og bestemmer hva Natur og Ungdom skal være, og hva som skal gjøres det neste året. Landsstyret (LS): Landsstyret består av lederen i Natur og Ungdom og fylkeslederne fra hver fylke. NUs kulturelle salatbolle. Det beste fra nord, sør, øst og vest. Landsstyret er landsmøtets forlengede arm. De er det høyeste organet etter landsmøtet og er de som tar avgjørelsene mellom landsmøtene. Medlemmene: Natur og Ungdom har flere tusen medlemmer av alle slag. Det er dere som gjør at vi kan være en stor og sterk organisasjon. Sentralstyret (SS): Sentralstyret består av leder, 1. nestleder, 2. nestleder og 12 styremedlemmer. Disse er som regel fryktelig gamle. De jobber frivillig og skal i løpet av året gjennomføre arbeidsprogrammet og organisasjonsprogrammet som Landsmøtet vedtar. 6

7 Leder: Leder er organisasjonens ansikt utad. Tilsynelatende utrolig mektig, men har egentlig lite reell makt. Sekretariatet: Kan betegnes som slaver for organisasjonen, men heller viktig. Man er avhengig av sekretariatet for å holde hjulene i gang. Sekretariatet består av daglig leder, organisasjonssekretær, informasjonssekretær, medlemssekretær, økonomi- og administrasjonssjef, russlandskoordinator, energimedarbeider for Russlandssamarbeidet, kontormedarbeider, to redaktører, to kampanjesekretærer og fem regionsekretærer. I tillegg har vi en kollektivsekretær og en koordinator for Grønt Spa tak. Utvalg: Natur og Ungdoms utvalg skal drive politikkutvikling, skolering og jobbe aktivt på fagfelt som ikke står i arbeidsprogrammet. Til landsmøtet er det foreslått at Natur og Ungdom skal ha utvalg som jobber med Russland og energi. 7

8 Hva bestemmes på landsmøtet? MILJØPOLITISK PLATTFORM I miljøpolitisk plattform (ofte omtalt som «plattformen») er NUs drømmesamfunn skissert og de fleste av organisasjonens meninger listet opp.plattformen innledes med grunnsynet vårt, som utgjør grunnlaget for hva vi mener på alle de andre fagområdene i plattformen. På hvert av disse områdene skilles det mellom argumentasjon og krav. Det er i denne debatten du kan påvirke politikken til organisasjonen. Fristen for å foreslå endringer i plattformen har gått ut, og endringsforslagene er sendt ut i 2. sakspapirbunke. På landsmøtet er det lov å komme med endringsforslag til de forslagene som er sendt inn før fristen. VEDTEKTER Vedtektene er NU sine lover. De beskriver reglene for landsmøtet, valg, styreverv og alt annet som er nødvendig for å drive en organisasjon. Det stilles strengere krav til endringer i vedtektene enn til andre av NU sine formelle dokumenter. For å vedta en endring må 2/3 av delegatene på landsmøtet stemme for forslaget. Som med plattformen har fristen for å foreslå endringer i vedtektene gått ut, og endringsforslagene til vedtektene er sendt ut i 2. sakspapirbunke. Det er ikke mulig å foreslå endringer på forslagene under landsmøtet. ARBEIDSPROGRAM Det er i arbeidsprogrammet det bestemmes hvilke politiske saker sentralstyret skal prioritere å arbeide med i Hva NU prioriterer har mye å si for hvilke saker som blir viktige i norsk politikk og i media. Landsstyret foreslår at saksfeltene Natur og Ungdoms sentralstyre skal jobbe med i 2014 er olje og energi, natur, samferdsel, internasjonalt klimaarbeid og mat. Valg er foreslått som det prioriterte saksfeltet, mens de fire andre foreslått likestilte. I oljearbeidet er det kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja som er foreslått som hovedfokus. For naturarbeidet foreslås det at kampen mot sjødeponi i våre verdifulle fjorder er det viktigste naturarbeidet. Har du andre saker du mener bør prioriteres? Da kan du foreslå det når arbeidsprogrammet behandles. Du er med på å bestemme hva vi skal jobbe med det neste året! 8

9 ORGANISASJONSPROGRAM I organisasjonsprogrammet skal vi bestemme hva vi skal gjøre i 2014 for å bli en sterkere, større og mer slagkraftig organisasjon. Det er sentralstyret og de ansatte, med hjelp fra landsstyret og fylkesstyrene, som har ansvar for å gjennomføre organisasjonspro- grammet. Men du har også et ansvar for organisasjonsprogrammet: Klarer vi å nå de målene vi setter oss? Hva vil du prioritere i 2014? Du kan foreslå endringer mens vi behandler organisasjonsprogrammet på landsmøtet. BUDSJETT Landsstyret legger frem forslag til budsjett for 2014, som landsmøtet skal vedta. LM setter rammer for NUs budsjett og bestemmer hva organisasjonen skal bruke penger på det kommende år; ut i fra det landsstyret har foreslått i organisasjons- og arbeids- programmet. Budsjettet er viktig, for det er her man kan sette av penger til det man vil gjøre. Du kan foreslå endringer på landsmøtet. VALG På hvert landsmøte velges en valgkomité. De er ansvarlige for å foreslå det neste årets arbeidsutvalg, sentralstyre og valgkomité som også velges på landsmøtet. Dette er en viktig og omfattende prosess. De arbeider fra LM til LM, men mest på høsten. De intervjuer sentralstyret, landsstyret, sekretariatet og andre som vil bli hørt om hva organisasjonen ønsker og trenger. UTTALELSER Alle lokallag kan komme med forslag til uttalelser som vi kan vedta på landsmøtet. En uttalelse er en tekst med et krav eller synspunkt fra hele organisasjonen, hvor man både forklarer saken og kravet. UTVALG NU sine utvalg skal drive politikkutvikling, skolering og jobbe aktivt på fagfelt som ikke står i arbeidsprogrammet. Utvalgene består av NUmedlemmer som velges på det første landsstyremøtet etter landsmøtet for ett år av gangen. 9

10 Hvem gjør hva på landsmøtet Her kan du lese hvem som har rett til å møte på landsmøtet og hvem som kan stemme, foreslå og uttale seg. Tale-, forslags- og stemmerett: Minimum 2 fra hvert lokallag. Lokallagene får sende flere delegater etter antall medlemmer i lokallaget, som følger denne regnemodellen: 5--49: 2 delegater : 3 delegater : 4 delegater : 5 delegater : 6 delegater : 7 delegater : 8 delegater : 9 delegater : 10 delegater : 11 delegater 800--<: 12 delegater Ta kontakt med Christina (orgsek@nu.no) for å få vite hvor mange medlemmer dere har i lokallaget. Tale-, forslags- og stemmerett, men ikke i saker som angår NUs regnskap og årsmelding: Landsstyremedlemmene 2013 Tale- og forslagsrett (ikke stemmerett): Fylkesstyrerepresentanter 2013, fylkesstyrerepresentanter 2014, sentralstyret 2013 og sekretariatet, utvalg. Talerett: Spesielt innbudne gjester møter med talerett. Under debattene på landsmøtet er det greit å vite hvilke tegn man skal bruke til rett tid. Det er slett ikke vanskelig! Innlegg vises med en finger. Det betyr at du vil si noe om et emne. Et innlegg kan man tegne seg til når som helst. Replikk vises med to fingre og betyr kommentar, spørsmål eller svar til den som holdt et innlegg. Man kan bare tegne seg til replikk etter ett innlegg, ikke etter en replikk. For å markere at du er enig i noe som blir sagt kan du vifte febrilsk med hånden i været. Saksopplysning vises ved å legge den ene hånden over en andre som en T. En saksopplysning er en faktaopplysning så her er det ikke lov å komme med meninger. Husk at det ikke er flaut å tegne seg feil. Det viktigste er å få sagt det du vil si! 10

11 Ordliste for landsmøte 2014 Innlegg: Når du vil si noe i en debatt må du be om et innlegg. Replikk: Når du vil kommentere det noen nettopp sa i et inn legg, du kommer da først i talekøen. Svarreplikk: Når du vil svare på kommentaren noen hadde på innlegget ditt. Saksopplysning: Hvis noen sier noe som er direkte feil og som fører debatten på villspor kan du be om en saksopplysning for å rette opp. NU: Natur og Ungdom Norges eneste miljøvernorganisasjon for ungdom LM: Landsmøtet. Natur og Ungdoms høyeste organ. LS: Landsstyret. Består av fylkeslederne, høyeste organ mellom landsmøtene. Fylkesstyre: Driver politisk og organisatorisk arbeid og holder fylkene i gang. SS: Sentralstyret. Består av 15 personer som jobber heltid i Natur og Ungdom, gratis. Sentralist: Person i sentralstyret Sekretariatet: Ansatte i Natur og Ungdom. Reg.sek: Regionsekretær. Holder skoleforedrag og hjelper fylkene. Kamp.sek: Kampanjesekretær. Nord- Norges helt egne sekretærer som også jobber for ett oljefritt Nord. PK: Praktisk komité på landsmøte som lager mat og vasker. LL: Lokallag. Vi har ca. 65 lokallag. AU: Arbeidsutvalget. Består av leder og de to nestlederne i NU. HvaNU-debatt: En artig debatt på LM hvor man kan diskutere hva man vil med organisasjonen. WTO: Verdens handelsorganisasjon. Vil at det skal bli så enkelt som mulig å transportere mat over alt i verden. PiM og Aetas: NU sine søsterorganisasjoner i Russland. NNV: Norges Naturvernforbund, NUs moderorganisasjon. FoE: Friends of the Earth. Internasjonal miljøbevegelse med organisasjoner fra mange land. Bellona & Zero: Miljøstiftelser WWF & Greenpeace: Miljøorganisasjoner FiVH: Fremtiden i Våre Hender, miljøvernorganisasjon med fokus på forbruk. Å Æ DET DU SIER FOR NO? 11

12 HVA FIKK VI TIL I 2013? 2013 har bydd på flere seire for Natur og Ungdom. Men 2014 vil by på enda flere viktige kamper. Her er noen av de vi har vunnet. Av Arnstein Vestre, 1. nestleder i Natur og Ungdom Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja! Året som har gått har gitt oss en av de klareste seirene vi har fått i nyere tid. 4 år uten oljeboring i våre mest verdifulle og sårbare havområder. Lofoten, Vesterålen og Senja skal ikke åpnes for oljeboring i denne regjeringsperioden. Men regjeringserklæringa ga oss ikke bare det. Det blir heller ikke oljeboring verken utenfor Skagerrak, Mørekysten, Jan Mayen eller ved iskanten. Ingen nye områder skal åpnes, etter flere år med arbeid fra lokallag, fylkeslag og hele Natur og Ungdom. Det er en seier uten sidestykke. I sommer arrangerte vi en sommerleir med 400 deltakere fra hele verden, i Henningsvær og Kabelvåg i Lofoten. Fra hele verden var beskjeden klar: Vi krever at dere lar havområdene forbli oljefrie. Det ble de. Over hele landet har lokallag tent varder, stått på stand, møtt politikere og snakket med venner og bekjente. Flertallet i befolkningen er mot oljeboring her. Det har ikke kommet av seg selv. 12

13 Fikk vi et miljøvalg? Sommerleiren i Lofoten sparket i gang valgkampen. Det var en valgkamp preget av kampen mellom de to store partiene: Arbeiderpartiet og Høyre. Men uansett hvor politikerne debatterte miljø, så var det Lofoten de trakk frem. Før valget jobbet vi for at flere skulle stemme på miljøpartiene, og færre på oljepartiene Ap, FrP og Høyre. Vår beskjed var klar: Er du mot oljeboring, stem på KrF, Senterpartiet, Venstre, Rødt, SV eller MDG. Så kan vi spørre oss: Ble det et miljøvalg? Av de 169 mandatene på stortinget, ble det to flere til partiene som var mot oljeboring. Det er en liten seier. Det vi likevel kan si, er at kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja ble en av de viktigste sakene i valgkampen. Og når regjeringsforhandlingene kom i gang, ble det klart at et regjeringssamarbeid hvor man åpnet for oljeboring i Lofoten var umulig. Det er en seier for Natur og Ungdom. Det betyr ikke at vi ikke trengs i oljekampen framover. Vår olje og gass står fremdeles for over 2 prosent av verdens samlede klimagassutslipp. Oljeindustrien er fremdeles Norges største forurenser. Og den er stadig på vei lengre mot nord. Det er fremdeles behov for Natur og Ungdom, også her. 13

14 Førdefjorden: Én seier, men kampen kommer igjen I mars i år vedtok Miljøverndepartementet at det ikke skulle åpnes for at Nordic Mining skulle få dumpe gruveavfall i en av våre reneste fjorder: Førdefjorden. Førdefjorden, som er en nasjonal laksefjord, er en av de reneste fjordene langs vestlandskysten, og Natur og Ungdom har kjempet mot sjødeponi i flere år. Seieren i år var likevel bare midlertidig. Miljøverndepartementet har startet en innhenting av kunnskap om hvordan vannet strømmer i fjorden. Den kunnskapen får vi i Den blå-blå regjeringa er ikke motstander av sjødeponi. Her må vi være også i året som kommer. Natur og Ungdom trengs fortsatt for å holde Førdefjorden, og andre fjorder, fri for skittent gruveslam. Jernbanen: Vi får mer penger, men ikke nok Året som har gått har gitt mer penger til jernbaneutbygging enn før. I Nasjonal Transportplan, som ble vedtatt i vår, ble det klart at InterCity-triangelet, altså strekningene mellom de store byene på Østlandet, skal få dobbeltspor innen I vår samlet Natur og Ungdom 50 forskjellige organisasjoner, fylkesordførere og enkeltpersoner bak kravet om at Nasjonal transportplan må sørge for at norske klimagassutslipp går nedover. Og at den ikke går på tvers av klimaforliket, som Stortinget vedtok i fjor. En bred allianse av alt fra Kirken til fagbevegelsen og miljøorganisasjonene stod bak. Og det har aldri blitt lovet mer penger til jernbane enn det som skal komme i årene fremover. Men planer er en ting. Det er handling som teller. Vi må fortsette å kjempe på for hver jernbanestrekning, og mot hver forurensende vei. Det er ingen tvil om at Natur og Ungdom trengs også her i årene som kommer. 14

15 HVEM ER HVEM? Navn er vanskelig. Her er har du en oversikt over Natur og Ungdoms sentralstyre og sekretariat. SENTRALSTYRET: SILJE LUNDBERG, ARNSTEIN VESTRE, IDA LOVISE SKYLSTAD leder 1. Nestleder 2. Nestleder ANDREA SOFIE AASVANG, ANTON HAUAN, HALVARD HAGA RAAVAND 15

16 HELENE LIND JENSEN, INGRID SKJOLDVÆR, KAREN HJELMERVIK NERBØ MARTHA REVHEIM OLAV LARSSON AGA SIGRID VIGDISDATTER BERG TALE HAMMERØ ELLINGSVÅG 16

17 STIAN TARALDSET CHRISTINA WONG LOUISE FALDALEN PRYTZ Daglig leder Organisasjonssekretær Økonomi- og admin. ansv. AMANDA IVERSEN ORLICH INGA STEEN MARTINE SOLBERG Info. sekretær Medlemssekretær Koord. Grønt Spatak DAGNY HOVIND OSKAR NJAA REBEKKA JYNGE Koord. Russlandssam. Koord. Russlandssam. Kontormedarbeider 17

18 CLARA DOUPVED ANNA TELLNES LINN-MARIE EKELUND Regionsek. Regionsek. Regionsek. MINA RØED INVGILD AUSTGULEN ASLAK HEIKA HÆTTA BJØRN Regionsek. Kampanjesek. Kampanjesek. KNUT ARNE OSEID ESPEN ANDRÉ BREIVIK INGVILD WOLLSTAD Nettred. i Putsj Magasinred. i Putsj Grafisk designer 18

19 10 tips til å få i gang en samtale med andre på landsmøtet 1. Strekk frem hånden, hils og spør hva personen heter. 2. Spør hvor personen kommer fra. 3. Spør hva lokallaget til personen jobber med. 4. Spør om hva personen gjør på fritiden, utenom NU. Kanskje dere har noe til felles? 5. Gi et kompliment, men husk at det bør være oppriktig. 6. Måltidene er en fantastisk anledning til å bli kjent med nye mennesker, slå deg ned med noen du ikke kjenner fra før. 7. Spill er alltid morsomt, inkluder og inviter folk du ikke kjenner 8. Husk pauser! Frisk luft kan man aldri få nok av, inviter noen til en aktivitet ute. 9. Ta på smilet og vær hyggelig med alle rundt deg, da er det lett å komme i kontakt med de som er på landsmøte. 10. Diskuter de ulike forslagene, debattene og alt som foregår i landsmøtesalen. Husk at det kan oppstå uenigheter, men er det noe en NUer liker så er det en god diskusjon. 19

20 Landsmøtemiddagen 2014! En høytidelig landsmøtemiddag har vært en tradisjon i mange år i Natur og Ungdom. Denne tradisjonen vil vi selvsagt holde ved like, og vi inviterer herved til gallamiddag. En gallamiddag blir kun holdt ved spesielle anledninger som bryllup, ball, fundraisers og Natur og Ungdoms landsmøte. Her blir det servert en velsmakende middag med utsøkt tilbehør og en flott dessert. Under middagen vil det bli underholdning, der selvfølgelig du kan bidra. Men husk å si i fra til linnmarie@nu.no om du vil bidra med noe, vi kan ikke holde på hele natten, vi har et diskotek å rekke. Så hva må du huske på før du kommer på denne middagen? Pentøy og ditt nydelige smil! På gallamiddag kler man seg i sitt flotteste tøy. Kjole, strømper, høye hæler, dress, skjorte og finsko. Bunad er selvsagt også lov! Vi kan ikke få understreket nok hvor stats vi synes det er med gallamiddag, så vi gjentar oss selv, frem med glitteret og boaen, kjør på til du ser ut som en vandrende diskokule. Ingenting er FOR pyntet! Siden middagen holdes siste kvelden er dette også din siste mulighet til å kapre din drømmeprins(esse). Derfor er det viktig å være tidlig ute med å be din (kommende?) kjære til date på gallamiddag. Så slipper du å sitte alene å se på han eller henne benflørter med sidemannen på nabobordet. Og hvem vet, kanskje blir dere det nye NU-paret? Det er fult mulig å ha det gøy med dine venner, det blir uansett en bra kveld! Vi gleder oss vilt mye! 20