Natur og ungdoms arbeidsprogram 2015

Transkript

1 Natur og ungdoms arbeidsprogram 2015 Natur og ungdoms arbeidsprogram beskriver hvilke saker Natur og ungdom sentralt skal jobbe med. Arbeidsprogrammet viser også hvordan sentralstyret skal legge til rette for lokalt saksarbeid. Landsstyret og sentralstyret vil sammen utarbeide strategier for hvordan arbeidsprogrammet skal gjennomføres. Sentralstyret står ansvarlig overfor landsmøtet for å gjennomføre arbeidsprogrammet. Deler av arbeidsprogrammet vil bli utført av ansatte og utvalg i Natur og ungdom. Det finnes mange miljøproblemer, og Natur og ungdoms sentralstyre har ikke kapasitet til å arbeide med alle. Vi må velge bort noen for å få nok tid til de sakene hvor vi kan gjøre mest for miljøet. Det skal også være rom i arbeidsprogrammet for at sentralstyret skal kunne gripe fatt i nye viktige miljøsaker som kan bli aktuelle i løpet av året. Dette er nødvendig for at Natur og ungdom skal kunne ta del i den aktuelle miljøpolitiske debatten. Sentralstyret skal også ha tid til å følge opp det lokale arbeidet i organisasjonen. I 2015 har Natur og ungdom to prioriterte målsetninger: Lokalt saksarbeid og medlemspleie. I valg av aktiviteter og argumentasjon skal Natur og ungdom i 2015 være aktiviserende, synlige og kompromissløse. Saksfeltene Natur og ungdoms sentralstyre skal arbeide med i 2015 er klima, natur, olje og energi, samferdsel og mat. Klimagruppa har ekstra ressurser fram til valget, deretter er saksfeltene likestilte. Alle faggruppene skal i sitt arbeid vektlegge støtte til lokalt saksarbeid. I Natur og Ungdoms arbeid med kommune- og fylkestingsvalget vil klimagruppen ha hovedansvaret. Dersom det i løpet av året blir åpnet for å dumpe gruveavfall i norske fjorder, eller å igangsette en konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, vil sentralstyret omprioritere sine ressurser til å jobbe med det. Dersom det blir aktuelt for Norge å søke om medlemskap i EU, er dette noe sentralstyret vil sette av ressurser til å jobbe med. 1

2 Klima Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. Likevel er det liten handlingsvilje fra politikerne til å gi oss klimahandling, i Norge og internasjonalt. Lokalvalget i 2015 må bli et klimavalg. Klimaproblemet er globalt, løsningen finnes lokalt, og da må utslippene ned over hele landet. Klimatoppmøtet i Warszawa i 2013 endte med at et samlet sivilsamfunn gikk fra forhandlingene i protest. I 2015 skal verdens ledere bli enige om en klimaavtale i Paris. Denne avtalen må være ambisiøs, bindende og rettferdig. Klimapolitikk skal ikke handle om hårete formuleringer, men konkrete tiltak over hele landet. Lokalvalget blir viktig for å engasjere til klimahandling. Hovedmål: Skape norsk klimahandling i lokalvalget og på klimatoppmøtet i Paris Folkelig engasjement rundt lokale klimatiltak under kommune- og fylkestingsvalget Sette klima på dagsorden over hele Norge Sikre en god klimaavtale i Paris Folkelig engasjement rundt lokale klimatiltak under kommune- og fylkestingsvalget Utarbeide og gjennomføre en kampanje for å sikre et klimavalg, med valgkamp-materiell og guide til lokallag Tilby lokallag og fylkeslag hjelp til å gjennomgå kommunale klimaplaner Bidra med 5000 underskrifter til underskriftskampanjen «Brems oljeutvinninga klimajobber nå» Sette klima på dagsorden over hele Norge Videreføre klimaaktivistordningen gjennom jevnlige utsendinger og kontinuerlig oppfølging Bistå i arrangeringen av Klimaseminaret Gjennomføre en søknadsrunde og jobbe for å utpeke 100 klimautsendinger fra hele landet for å spre engasjement og kunnskap om klima over hele landet frem mot klimatoppmøtet i Paris Arrangere felles opplæring for klimautsendingene Sende klimautsendingene til klimatoppmøtet i Paris Sikre en god klimaavtale i Paris Delta på klimatoppmøte og mellomforhandlinger. Utarbeide forslag til norsk klimabudsjett og jobbe opp mot Stortinget for å sikre ambisiøse og konkrete norske klimamål for 2030 Annet Delta i styringsgruppa og arbeidsgruppene i Young Friends of the Earth Europe. 2

3 Olje og energi Lofoten, Vesterålen og Senja skal ikke åpnes for oljevirksomhet denne stortingsperioden, men kampen kommer igjen i Samtidig er oljeindustrien på vei stadig lengre nord, og fortsatt Norges største forurenser. Omstillingen fra fossilalderen til fornybarframtida må starte nå. Oljeindustrien står for en fjerdedel av Norges samlede klimagassutslipp. Samtidig står norsk olje og gass for hele 1,5 prosent av verdens utslipp, om du regner på utslippene når den brennes. Skal Norge ta vårt klimaansvar på alvor må utvinningstempoet ned, samtidig som vi satser på fornybar energi. Hovedmål: Redusere utvinningstempoet på norsk sokkel Ingen utvinningstillatelser innenfor vår definisjon av iskanten Et fortsatt oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Fremme alternativene til norsk petroleumsvirksomhet Ingen utvinningstillatelser innenfor vår definisjon av iskanten Arrangere Nordområdekonferansen i samarbeid med fylkesstyrene i Nord- Norge hvor man løfter debatten om et bærekraftig Nord-Norge Oppfordre lokallag til å søke utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde Ansvarliggjøre politikerne for de enorme utslippene en konsesjonsrunde bringer med seg Et fortsatt oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Ha stormarkering utenfor Arbeiderpartiets landsmøte, i samarbeid med Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Bistå lokallag med å kreve oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja under partiets fylkesårsmøter, gjennom appell, aksjon og lignende Samarbeide med AUF og Folkeaksjonen for å sikre vedtak mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja på Arbeiderpartiets landsmøte Jobbe opp mot lokalvalget for å sikre flere oljemotstandere i kommunestyrene i Lofoten og Vesterålen Dra på oljetokt til Lofoten og Vesterålen og Senja under valginnspurten Fremme alternativene til norsk petroleumsvirksomhet Arrangere dagsseminar for interesserte medlemmer om fornybar energi og hvordan vurdere energiprosjekter Fremme konseptet klimajobber, og vise hvordan vi kunne brukt statens oljesubsidier for å få til dette, samt spre underskriftskampanjen Brems oljeutvinninga klimajobber NÅ Bistå lokallag i arbeidet med fornybare energiløsninger Bistå student- og lokallag i arbeidet mot oljesponsing innenfor utdanning Være en kritisk stemme til oljenæringens rekrutteringskampanjer mot ungdom 3

4 Natur Spørsmålet om dumping av gruveavfall i Repparfjorden og Førdefjorden er til behandling og det ventes avgjørelser i fortløpende. Får prosjektene klarsignal vil det få store konsekvenser for livet i og rundt fjordene. Regjeringen har vist at de er positive til å bruke norske fjorder som deponi for gruveavfall. Dumping av gruveavfall innebærer store konsekvenser for verdifulle og sårbare økosystemer. Norske fjorder, skoger og unike naturområder er viktige for å ta vare på artene som lever der, og er viktig for det norske naturmangfoldet. Det kan ikke åpnes for dumping av gruveavfall i norske fjorder eller lempes på vernet av verdifulle naturområder. Hovedmål: Hindre dumping av gruveavfall i Repparfjord og Førdefjorden Gjøre dumping av gruveavfall i norske fjorder politisk umulig Skape økt nasjonal oppmerksomhet og lokal motstand Synliggjøre internasjonal motstand mot konsekvensene av gruvedrift Natur og Ungdom skal i 2015: Gjøre dumping av gruveavfall i norske fjorder politisk umulig Samle 1000 personer på aksjonsliste og legge til rette for sivilt ulydige aksjoner om det skulle bli nødvendig Skape lokal aktivitet gjennom aksjonskonsepter og nasjonale aksjonsdager Arrangere fotfølgingskampanje av aktuelle regjeringsmedlemmer frem til en avgjørelse faller Arrangere storaksjon mot dumping av gruveavfall i forbindelse med at avgjørelsene faller Benytte seg av gjeldende regelverk og undersøke muligheten for å klage inn saken nasjonalt og internasjonalt Jobbe for et nasjonalt forbud mot sjødeponi Skape økt nasjonal oppmerksomhet og lokal motstand Sende en delegasjon fra Finnmark og Sogn og Fjordane for å møte sentrale beslutningstagere Møte aktuelle aktører og samarbeidspartnere og få støttespillere på banen Jobbe opp mot lokalvalget for å sikre økt fokus på dumping av gruveavfall Dra på tokt i Sogn og Fjordane og Finnmark i valgkampen for å skape økt motstand mot dumping av gruveavfall Synliggjøre internasjonal motstand mot konsekvensene av gruvedrift Samarbeide med andre nordiske organisasjoner for å synliggjøre konsekvensene av gruveprosjekter og samle kontakter med sikte på et nordisk nettverk mot miljøskadelig gruvedrift Invitere utvalgte internasjonale gjester på sommerleir Følge relevante internasjonale prosesser 4

5 Samferdsel Regjeringen Solberg har satset mer på samferdsel, men jernbanesatsing kutter ikke klimagassutslipp når det kommer i tillegg til nye store firefelts motorveier. I 2015 skal flere storbyområder søke om støtte gjennom nye bymiljøavtaler. De må innebære restriktive tiltak for biltrafikken om utslippene skal ned. Transport står for en tredjedel av Norges klimagassutslipp og rundt halvparten i de store byene. Skal vi løse klimaproblemet må vei- og flytrafikken reduseres og flere må bruke jernbane, bybane, t-bane, trikk og buss. Større deler av pengene må gå til kollektive løsninger og ikke kapasitetsøkende veiprosjekter og flyplassutvidelser. Hovedmål: Reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren Gjennomslag for miljøvennlig transport gjennom lokalt saksarbeid Sikre gode bymiljøavtaler i norske storbyområder Sikre en god nasjonal kollektivtrafikkpolitikk Natur og Ungdom skal i 2015: Gjennomslag for miljøvennlig transport gjennom lokalt saksarbeid Sørge for god samferdselsskolering på regionale og nasjonale seminarer Gjennomføre nasjonale aksjonsdager for bedre kollektiv- og transportpolitikk Bruke miljøbyen.nu til å bistå lokal- og fylkeslag i å arbeide for miljøvennlige lokale samferdselsløsninger og spre nettsiden til andre relevante organisasjoner og partier Utarbeide aksjonskonsepter for lokallag i forbindelse med lokalvalget Skolere og bistå aktuelle lokal- og fylkeslag i arbeidet mot fergefri E39 Sikre gode bymiljøavtaler i norske storbyområder Skolere lokal- og fylkeslag om bymiljøavtaler og hjelpe dem til å involvere seg i prosessene Følge forhandlingene om bymiljøavtaler i to utvalgte storbyområde, og samarbeide med fylkesstyrene om å sette det på dagsorden foran lokalvalget Være med lokallag og aksjonere for bymiljøavtaler i utvalgte storbyområder Sikre en god nasjonal kollektivtrafikkpolitikk Møte relevante aktører i forbindelse med Nasjonal Transportplan og jobbe for å få inn høyhastighetstog og andre miljøvennlige samferdselsløsninger Følge prosessen med reform av jernbanen Arbeide mot utbygging av Ringeriksbanen og ny E16 Følge opp og presentere jernbaneutvalgets rapport med dagsseminar og lansering i Oslo Annet: Bruke 2015 til å evaluere hvordan vi kan knytte Kollektivkampanjen til lokalt saksarbeid 5

6 Jordbruk og fisk Natur og Ungdom gjennomfører hvert år Grønt Spa tak for økt rekruttering til jordbruket. I 2014 ble Fesk førr Framtida arrangert for andre gang, for økt engasjement om det miljøvennlige kystfisket. Regjeringen arbeider for et mer sentralisert landbruk og fiske og det er varslet mer oppdrett selv om lakselussituasjonen er ute av kontroll. I 2015 kommer en ny havbruksmelding. Et spredt og mangfoldig jordbruk basert på lokale ressurser er det mest miljøvennlige om vi skal løse verdens matproblemer. Jordbruket må baseres på utmarksbeite, og dagens gårder må bestå. En sterk kystflåte fører til et mer bærekraftig fiske enn store havgående båter. Den trues av strukturering 1, som også gjør det vanskeligere for unge å bli fiskere. Oppdrettsnæringa kan ikke vokse med dagens miljøstandard. Mål: Sikre miljøvennlig norsk matproduksjon over hele landet Et miljøvennlig norsk jordbruk over hele landet Fremme miljøvennlig fiske og rekruttering til næringa Oppdrettsnæringen må bli bærekraftig Natur og Ungdom skal i 2015: Et miljøvennlig norsk jordbruk over hele landet Komme med innspill til og arrangere nasjonal aksjonsdag i forbindelse med jordbruksforhandlingene. Mobilisere til Grønt spa tak i samarbeid med spa tak-koordinator Samarbeide med relevante interesseorganisasjoner Utarbeide forbrukerrettede aksjonskonsepter for lokallag. Arrangere seminar om norsk matproduksjon med Alliansen Ny Landbrukspolitikk Fremme miljøvennlig fiske og rekruttering til næringa Arrangere fiskerikampanjen Fesk førr Framtida med fokus på miljøvennlig fiske og rekruttering Gjennomføre fiskeriarbeidsuka Fesk Førr Framtida i forbindelse med kampanjen Jobbe aktivt opp mot beslutningstakere for å hindre videre strukturering 1 av fiskeflåten Samarbeide med relevante fiskeriorganisasjoner Oppdrettsnæringen må bli bærekraftig Jobbe for strengere miljøkrav til oppdrettsnæringa og følge relevante prosesser Møte relevante politikere på Stortinget for å få fremmet vårt syn Tilby skolering i oppdrett til aktuelle lokallag Lage forbrukerretta aksjonskonsepter for lokallag Gi innspill til havbruksmeldinga 1 Strukturering: Omlegging av fiskeflåten til større og mindre miljøvennlige fiskefartøyer 6

7 Energiutvalg Energisektoren er en av de største kildene til klimagassutslipp i Europa. I Norge er over halvparten av energiforbruket fossilt, og fører til store mengder klimagassutslipp. Norge har en mulighet til å produsere mer fornybar energi, og å legge til rette for både norske og europeiske reduksjoner i klimagassutslippene. Energiutvalget vil se på det fremtidige energisystemet i Norge, og jobbe for økt utbygging av fornybar energi. Utvalget vil fokusere på solkraft, vindkraft og kraftlinjer. I tillegg skal utvalget legge til rette for at flere fylkes- og lokallag kan jobbe med konkrete energi- og energisparingsprosjekter, ved å vurdere miljøkonsekvensene. Jernbaneutvalget Transport står for en tredjedel av Norges klimagassutslipp. I Norge er det et stort etterslep i vedlikeholdet på jernbanen, flere linjer går fremdeles på forurensende diesel og stadig mer gods fraktes med lastebiler istedenfor miljøvennlig tog. Norge er et land med stort potensial for et jernbanenett som omfatter en større del av landet slik at flere har muligheten til å reise mer miljøvennlig. Jernbaneutvalget skal lage en rapport som ser på Norges helhetlige jernbaneinfrastruktur. Rapporten skal se på linjer som må bevares, linjer som må elektrifiseres, linjer som må oppgraderes til høyhastighetsstandard og mulige nye jernbanelinjer. Rapporten skal skrives og ferdigstilles i Naturvernutvalg Artene forsvinner 1000 ganger raskere enn naturlig. På 40 år har verdens dyrebestander halvert, og i Norge står 2600 arter i fare for å dø ut før århundret er omme. Arealendringer, utbygging og avskoging er den viktigste årsaken til det som skjer nå. Klimaendringene er en annen viktig årsak. Norge er internasjonalt forpliktet gjennom til å stanse tapet av dyre- og plantearter innen For å sikre en rik og mangfoldig natur, og en natur som gir oss det vi trenger av rent vann, frisk luft og trygg mat, må vi ta vare på plantene og dyrene. Naturvernutvalget skal supplere naturgruppa slik at disse sammen dekker et vidt spekter av viktige naturvernsaker. De skal primært jobbe mot tap av naturmangfold, skogvern og rovdyr. Målet på sikt skal være økt bevissthet hos politikere og velgere om viktigheten av naturvern, og å vinne utvalgte, konkrete saker. Naturvernutvalget skal også bistå lokallag som vil jobbe med naturvern. 7

8 Russland Miljøproblemer kjenner ingen landegrenser. I Nordvest-Russland finnes det mange og alvorlige miljøproblemer. For at Russland skal kunne ordne opp i sine miljøproblemer, er etableringen av et reelt demokrati en forutsetning. Natur og Ungdom jobber for deltakelse gjennom å vise russiske ungdommer at det nytter å engasjere seg og for å bygge en uavhengig miljøbevegelse i Nordvest-Russland Natur og Ungdom har to russiske søsterorganisasjoner. Priroda i Molodezh (PiM) i Murmansk og Aetas i Arkhangelsk. Det langsiktige målet for Natur og Ungdoms arbeid i Russland er at begge søsterorganisasjonene skal bli organisatorisk og økonomisk uavhengige av Natur og Ungdom, samtidig som det politiske samarbeidet mellom organisasjonene styrkes. Det er Russlandsutvalget, sammen med utvalgets to ansatte som har ansvar for prosjektet. Utvalget har det overordnede ansvaret for videreutviklingen av prosjektet, både organisatorisk og politisk. De ansatte har ansvar for den daglige driften av prosjektet og oppfølging av organisasjonene, samt å iverksette og følge opp planene som kommer fra utvalget. I starten av 2015 vil utvalget ferdigstille en langtidsplan for prosjektets arbeid fra 2015 fram mot Denne skal gi et overordnet bilde av satsningsområdene fram mot neste tiår. I 2015 vil utvalget arbeide for at PiMs rekrutteringsarbeid skal fortsette å styrkes. I tillegg ønsker utvalget å fortsette en kontinuerlig overvåkning av menneskerettigheter sett i sammenheng med PiMs problemer med lovverket i Russland, særlig utenlandsk agent -loven. I Aetas ønsker utvalget å heve aktivitetsnivået ved å bistå med søknader om midler til Aetas sitt pågående treårige skogprosjekt via Barentssekretariatet. I tillegg vil utvalget jobbe aktivt med å bedre den institusjonelle hukommelsen i begge organisasjoner ved hjelp av innføring i bruk av instrumenter som arbeidsprogram og miljøpolitisk plattform i ekte NU-ånd. Dette skal også bygge opp under demokrati og god organisasjonskultur. Politisk vil utvalget jobbe kontinuerlig med informasjonsspredning om miljøutfordringene i Nordvest-Russland, fornybar energi og atomkraft. Utvalget vil også arbeide for økt samarbeid mellom lokallag i Norge og de russiske organisasjonene. For PiMs del ønsker utvalget å hjelpe PiM med å i større grad inkludere mykere satsningsområder i sitt politiske arbeid. F.eks. resirkulering, energieffektivisering og byutvikling i tillegg til atomkraftfokuset. Dette er i tråd med langtidsplanen basert på den eksterne evalueringen anno 2013, og den generelle utviklingen for sivilsamfunnet i Russland. I Aetas ønsker utvalget å styrke det politiske arbeidet når det kommer til saker som energieffektivisering, fornybar energi og spesielt skogvern. 8