STIFTELSEN SETESDALSBANEN... 3 STYRET... 3 REPRESENTANTSKAPET... 3 ADMINISTRASJON OG PERSONALE... 4 MILJØ/ULYKKER... 4 ØKONOMI... 5 BANE...

Transkript

1 Årsmelding 2002

2 STIFTELSEN SETESDALSBANEN... 3 STYRET... 3 REPRESENTANTSKAPET... 3 ADMINISTRASJON OG PERSONALE... 4 MILJØ/ULYKKER... 4 ØKONOMI... 5 BANE... 6 Baneforlengelsen... 6 Røyknes stasjon... 6 MATERIELL... 7 Damplokomotiver... 7 Diesellokomotiver... 7 Motorvogn... 8 Vogner... 8 BYGNINGER... 8 SESONGEN Besøksutvikling... 9 Aktiviteter... 9 Togdriften Gjenåpning av Grovane stasjon Oppsummering

3 Stiftelsen Setesdalsbanen Stiftelsen Setesdalsbanen er en museumsjernbane med formål å bevare 1067 mm smalsporet jernbanemateriell samt drift med dette materiellet på den nedlagte Setesdalsbanens strekning fra Grovane Stasjon og nordover til Røyknes. Stiftelsen skal også ivareta kunnskap om gamle håndverk og restaureringsteknikker. Grovane Stasjon i Vennesla kommune er sete for administrasjonen. Styret Styret i Stiftelsen Setesdalsbanen har i 2002 bestått av følgende representanter: Vest-Agder fylkeskommune Styreleder Terje Damman Vararep. Britta Hansen Vennesla kommune Styrerep. Line Vennesland Vararep. Trygve Sørli Kristiansand kommune Styrerep. Per Erik Andersen Vararep. Åse Henriksen Fortidsminneforeningen Nestleder. Eiliv Ulltveit-Moe Vararep. Per Chr. Aanensen Setesdalsbanens venner Styrerep. Terje Horrigmo Vararep. Ragnvald Voreland Ansattes representant Styrerep. Lillian Lunden Vararep. Svein Tore Løvåsen Styret har avholdt 6 styremøter i løpet av Det var 58 saker til behandling Representantskapet Representantskapet i Stiftelsen Setesdalsbanen har bestått av følgende: Vest Agder Fylkeskommune Vennesla Kommune Kristiansand Kommune Thore Westermoen Kjell Abildsnes Torhild Brandsdal Jan Erik Farevåg Aase Margit Olsen Helmer Andreas Køhn 3

4 Setesdalsbanens Venner Fortidsminneforeningen Nils Chr. Hagen Tom Einar Mørck Per Christian Aanensen Birger Echoff Administrasjon og personale Følgende personer har arbeidet ved Stiftelsen Setesdalsbanen i 2002 Museumsbestyrer: Aslak Wegge (100%) Driftsbestyrer: Hans Petter Furuborg (25%) Sekretær Lillian Lunden (50%) Renhold: Merethe Eikeland, (21%) Mekaniker: Silvio Trdoslavic (100%) Svein Tore Løvåsen (100%) Verksted/bane: Lars G. Selland (Hele året) Johny Andersen ( 1. mai 1. des.) Prosjektarbeid Tom Johansen (4 mnd.) Øyvind Løvset (8 mnd) Følgende personer har vært engasjert i forbindelse med ulike aktiviteter ved banen. Togkjøring/kiosk: Vi vil får rette en stor takk til alle som har deltatt i frivillig arbeid knyttet til togdrift og kiosksalg sesongen Uten denne innsatsen og ståpåviljen vi har fra våre støttespillere hadde en drift på dagens nivå ikke vært mulig! Opplæring: John R. Sørensen, Torgeir Askeland, Hans Co. Sørensen, Øystein Uldal Godkjenningsfunksjoner: Vogner: Svein Tore Løvåsen Damplok: Vidar Krogstad Dieselmateriell: Nils Juklerød Bane: Svein Tore Løvåsen Bruer: Stål Consult v/nils Chr. Hagen Fjellrensk: Bjarne Skjervedal, Ivar Håverstad Miljø/Ulykker Det har i år 2002 ikke vært registret arbeidsulykker eller personskader av noe slag ved virksomheten. Sykefraværet har vært lavt. Setesdalsbanens aktivitet er av en slik art at noe utslipp i forbindelse med vår veterantogkjøring er nødvendig. Utover dette forsøker virksomheten å opptre på en måte som i minst mulig grad kan forårsake noen ytre skadelig påvirkning av miljøet. 4

5 Økonomi Setesdalsbanen mottok i 2002 følgende driftstilskudd: Vest-Agder fylkeskommune: Vennesla kommune Kristiansand kommune Utover ordinære driftstilskudd mottok Setesdalsbanen i 2002 følgende prosjekttilskudd: Norsk Jernbanemuseum, Baneforlengelse Lok Vest Agder fylkeskommune Baneforlengelse Norsk kulturråd Baneforlengelse Lok Vennesla kommune Røyknes stasjon Egen inntjening er stadig økende for Setesdalsbanen. Inntektene fordelte seg slik i 2002: Inntekter togdrift (billetter) Kiosksalg Boksalg Annonsesponsing Annet SUM Regnskapet viser et årsoverskudd på kr , som er disponert mot konto for egenkapital. Styret finner forutsetningen for fortsatt drift tilstede, og regnskapet er satt opp under denne forutsetningen. Regnskapet ligger vedlagt bak i årsmeldingen. Vi vil dessuten rette en spesiell takk til alle de som har jobbet dugnad i løpet av Dugnadsinnsatsen sparer Stiftelsen Setesdalsbanen for mangfoldige tusener hvert år. 5

6 Bane Det har i løpet av sesongen 2002 blitt foretatt et normalt vedlikeholdsarbeid i hovedspor. Totalt er ca 120 sviller byttet. Dette er et passelig antall for å opprettholde standarden på dagens gode nivå.. I tillegg er grøfter blitt rensket, og deler av traseen er gruset opp etter utvasking og uttråkking. Baneforlengelsen Banen ble ytterligere forlenget mot Røyknes i Totalt ble det lagt ca. 450 meter nytt spor fra stedet for forlengelsen stoppet i Dette arbeidet ble i all hovedsak utført vår baneavdeling bestående av Svein Tore Løvåsen og Johny Andersen. I tillegg fikk de i skoleferien hjelp av skoleungdom som hadde sommerjobb. Arbeidet stoppet i 2002 ca. 150 meter før planen. Årsaken til dette var en kraftig kuldeperiode som gjorde det vanskelig å fortsette. Det gjenstår nå ca. 500 meter til Røyknes. Når Setesdalsbanen i løpet av 2004 er framme på Røyknes skal publikum ankomme et stasjonsområdet mest mulig likt slik det engang var. Den viktigste forutsetningen for å få dette til er selvsagt gjenoppbyggingen av Røyknes stasjon med stasjonsbygning, vanntårn og privet. Røyknes stasjon Setesdalsbanen fikk på nyåret 2002 eiendomsretten til Svenkerud stasjon på Bergensbanen. Dette er en stasjonsbygning som er identisk til den som stod på Røyknes fram til nedleggelsen i Bygningen er av den såkalte Flaten typen oppkalt etter Flaten stasjon på Arendalsbanen hvor stasjon etter disse tegningene første gang ble oppført. Med bakgrunn i et samarbeid med Vest Agder fylkeskommune ble det mulig for Setesdalsbanen å gjennomføre demontering og flytting av stasjonen i løpet av sommeren. Sammen med Bredalsholmen har vi med fylkeskommunens hjelp fått disponere kompetanse på trearbeid.. Arbeidet med stasjonen har blitt utført av Tom Johansen med hjelp fra Øyvind Løvset og andre. Kranselag ble avholdt i slutten av august. Det gjenstående arbeidet med stasjonen er planlagt fullført i løpet av

7 Materiell Damplokomotiver Sesongen 2002 har vi hatt to damplokomotiver operative. Dette har vært lok 6 og lok 2. Lok 6 har i hovedsak blitt benyttet til mindre tog. Lok 2 har tatt de tyngste oppgaven og på mange måter vært ryggraden denne sesongen. For å kunne sørge for å tilby publikum damp på alle oppsatte kjøringer, viser det seg at det er helt avgjørende med to lokomotiver operative. Dette betyr at man i utgangspunktet alltid har et lokomotiv tilgjengelig, selv om småfeil skulle sette ett midlertidig ut av drift. Lokomotiv 5 har gjennom hele 2002 stått nedplukket og vært under arbeid.. I verkstedet er del for del blitt kontrollert, og skiftet ut dersom dette har vært nødvendig. Delene må vi selv lage ved vårt verksted, så det sier seg selv at dette arbeidet tar tid. Men takket være våre dyktige folk i verkstedet ser det ut som om ingen problemer er uoverstigelige. Dampkjelen ble januar 2002 sendt til Chatham Steam i England for reparasjon. Dette arbeidet ble fullført i løpet av våren, og i september kom kjelen igjen tilbake til Grovane. Etter hjemkomsten har diverse monteringsarbeider pågått. Etter planen skal lokomotivet igjen være operativt til sesongen Diesellokomotiver Skd. 307 har også i 2002 vært lite benyttet på grunn av tynne hjulflenser. Skd 227 har vært benyttet til diverse skifting. Vår nyeste Robel havarerte rett etter sesongen Denne gjennomgikk derfor en større reparasjon av gearkasse og elektrisk anlegg vinteren 2001/2002. På dugnad klarte man å få denne ferdig til sesongstart for banearbeidet. Det står det stor respekt av! Både Robel 10 og Robel 12 har vært benyttet i vedlikehold og anleggsarbeid i

8 Motorvogn Motorvognen har vært benyttet til transport av flere mindre grupper gjennom sesongen i likhet med tidligere år. Også i 2002 var motorvognen satt opp i fast rute, med en avgang hver torsdag formiddag gjennom juli. Dette var et populært tilbud som trolig kommer til å utvikles videre i årene fremover. En tur med motorvogn er langt mindre ressurskrevende enn kjøring med damp da det kun trengs en mann for å operere den. Kjøring med motorvogn vil derfor fremover bli et viktig supplement til avgangene med damp. I forbindelse med at motorvognen blir stadig mer brukt har behovet for oppvarming i vognen blitt langt mer påkrevet. Dette har tidligere ikke vært aktuelt, og varmeanlegget har derfor vært ute av funksjon. Når det igjen er varme i vognen vil den være langt mer anvendelig utover høsten og vinteren. På dugnad har imidlertid Terje Honnemyr satt i gang et arbeid med å bygge ny varmekjel til motorvognen. Dette er et arbeid som vil pågå i hele vinter og trolig fullføres på nyåret Vogner Passasjervognene Co 163, Co 12, Cfo 737 og Co 335 har vært benyttet i trafikk sesongen Co 163 har i tillegg til ordinær trafikk vært benyttet som spisevogn ved charterturer. Nok en personvogn, Co 333, ble påbegynt restaurert i I første omgang er det mekaniske arbeidet som blir gjort. I løpet av vinteren 2001/2002 ble den første av to boggier revidert. Arbeidet med revisjon av boggi nr. to er i gang for vinteren 2002/2003. Bygninger Vognhallen Vognhallen ble i 2001 endelig ferdigstilt utvendig. Gammel og løs mur ble banket ned, og bygningen pusset på nytt. Til slutt ble vognhallen også malt i samme farge som verkstedbygget. Fuktproblemene vi hadde i magasinet ser også ut til å ha blitt betydelig forbedret som en følge av malingen. Dette betyr at oppbevaringsforhold både i magasin og vognhall er betydelig bedret i Løyning Dugnadsgjengen har lagt ned et stort arbeid med reparasjon av bua på Løyning. Bua har fått nytt gulv, og store deler av veggene har fått nytt panel. Den stod i fare for å rase ned i elva, men er nå heldigvis reddet. Neste punkt vil være å få restaurert selve hytta. Denne er nå i til dels dårlig forfatning. Storebu Etter at hele Storebu ble behandlet med Tjære utvendig i 2001 har det i 2002 kun blitt utført mindre vedlikehold på bygget. Snekkerverkstedet har imidlertid vært flittig brukt både til arbeidet med Røyknes stasjon samt annet reparasjonsarbeid på bygningene på Grovane. Godshus Godshuset fikk nye vannbord i Dessverre blåste pappen av vinteren 2001/2002. Dette ble reparert i sommeren 2002 ved at det ble lagt ny papp på taket. 8

9 Sesongen 2002 Besøksutvikling Sesongen 2002 ble svært bra. Vi hadde totalt reisende, Dette er det høyeste antall noen sinne! Nedenfor ser man utviklingen i antallet reisende siden 1978: Antall reisende ved Setesdalsbanen År Antall reisende totalt Ant turer totalt * *I 1988 var det ingen togkjøring pga sikkerhetshensyn. Sørlandet i 100 har trolig vært en medvirkende faktor til at året ble så bra. Som ett ledd i dette jubileet ble det delt ut et museumspass til samtlige husstander i de to Agder - fylkene. Museumspasset gav samtlige innbyggere her fri adgang til landsdelens museer på søndager i sommersesongen. Totalt var det ved Setesdalsbanen ca reisende på denne ordningen. De tapte billettinntektene ble på sin side dekket ev fylkeskommunen ved årets slutt. Aktiviteter Ordinær sesong: 16. juni 1. september Charterkjøring; mai - desember En uke i juni med eget opplegg for skoler og barnehager 16. juni, sesongåpning, stordriftsdag, Venneslas arrangement på ordførerstafetten i forbindelse med Sørlandet i oktober. Arrangement i forbindelse med kulturuka i Vennesla 8., 15. og 22. desember, juletog 9

10 Togdriften Det har også i 2002 vært arbeidet mye med sikkerheten rundt togdriften. Jernbanetilsynets revisjon av Setesdalsbanen sommeren 2000 viste avvik på en del felter. Dette har vi grepet fatt i, blant annet ved at det er foretatt et sikkerhetsanalyse for jernbanedriften ved Setesdalsbanen. På bakgrunn av analysen har det også vært arbeidet med utarbeidelse av nytt internkontrollsystem. Det meste synes nå å være på plass, slik at vi fra sesongen 2003 vil drive i tråd med forskriftene og det nye internkontrollsystemet skal da være tatt i bruk fullt ut. Vi ser at for museumsjernbanene er etter hvert kravene til sikkerhetsstyringssystemer og interne rutiner og prosedyrer blitt så store at det krever stadig mer av vår tid. Forutsetningene for at museumsjernbanen skal ha noe å tilby publikum er jo nettopp at man kan oppleve togturen. Derfor har vi også måttet akseptere at stadig mer av vår tid går med til spørsmål omkring ulike sider ved den jernbanetekniske driften. Gjenåpning av Grovane stasjon Endelig 15. juni 2002 kunne vi igjen ta i bruk grovane stasjon som fast utgangspunkt for alle våre togkjøringer. Dette markerte enden på en lang kamp hvor diverse ulike løsninger har blitt vurdert. Løsningen som til slutt gjorde det mulig å gjenåpne for trafikk var en planovergangsløsning. Det betyr at publikum krysser sporet etter at man i henhold til beskrevne prosedyrer har gjort dette sikkert. Publikum blir holdt tilbake av gjerde inntil det er helt trygt å krysse sporet. Det å igjen kunne ta i bruk stasjonen har gitt oss et betydelig løft. Både venterom med billettsalg, kafesalg og souvenirsalg har på stasjonen gitt publikum langt bedre fasiliteter. Ikke minst har det også betydd et løft for sanitærforholdene ved at man nå kan tilby de reisende vannklosetter istedenfor utedo som tidligere. 10

11 Åpningen for trafikk fra Grovane stasjon sommeren 2002 var i utgangspunktet en prøveordning for å se hvordan løsningene fungerte. Med de positive tilbakemeldingene som er kommet både fra våre folk, de reisende og ikke minst fra Jernbaneverket anser vi dette for nå å være en permanent ordning. Oppsummering Museet må si seg svært fornøyd med sesongen Aldri tidligere har så mange reist med banen, Aktiviteten er stigende, og man har nådd et etterlengtet mål ved at Grovane stasjon endelig igjen er utgangspunkt for kjøringene på Setesdalsbanen. Parallelt med gjenåpning av stasjonen har man lykkes i å fortsette forlengelsen mot Røyknes. I verkstedet har det hele tiden vært drevet restaureringsarbeider på materiellet, da i kombinasjon av fast ansatte og frivillige på dugnad. Dette er en kombinasjon som er svært verdifull for Setesdalsbanen, og som også er helt avgjørende for at vi skal kunne tilby våre besøkende en reise med toget! En stor takk rettes til alle ansatte og frivillige som har gjort dette mulig! 11

12 Setesdalsbanens styre Grovane Terje Damman Line Vennesland Terje Horrigmo Styreleder Styremedlem Styremedlem Eiliv Ulltveit - Moe Per Erik Andersen Aslak Wegge Nestleder styret Styremedlem Museumsbestyrer Lillian Lunden Styremedlem 12