YS' høringssvar på NOU 2018: 6 Varsling verdier og vern.
|
|
- Magnus Hovland
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arbeids- og sosialdepartementet P.b dep Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 18/1189 YS september 2018 YS' høringssvar på NOU 2018: 6 Varsling verdier og vern. 1. Generelt YS oppfatter at varslingsutvalget har gjort en grundig og god jobb, og foreslår mange relevante tiltak for å styrke varslervernet i arbeidslivet. Det er viktig at alle virksomheter oppfordres til å arbeide aktivt for å skape en åpenhetskultur. Kulturen på den enkelte arbeidsplass er avgjørende for at det blir varslet om kritikkverdige forhold. Det bør være et mål for enhver offentlig og privat virksomhet å ha fullstendig åpenhet og toleranse for de fleste ytringer. Like viktig som at varslerordningen gjennomgås og forbedres, mener YS det er vel så nødvendig at virksomhetene også har fokus på å forebygge kritikkverdige forhold. Når det varsles om kritikkverdige forhold, vil det være forhold som ofte har pågått en tid, kanskje for lenge. Formålet med all varsling må være å bringe det kritikkverdige forholdet til opphør, og at varsleren og den/de det varsles om blir tatt vare på. YS ser også at det vil være ulike behov knyttet til varsling avhengig av bransjer og sektorer, og type virksomheter. I noen bransjer, f. eks i deler av privat sektor, vil konsekvensene av varsling kunne være større, og rammeverket for medbestemmelse og informasjon være dårligere utbygd, enn i andre bransjer. Det grunnleggende prinsippet bør være at uansett hvor man jobber skal det ikke være risiko når det gjelder det å komme med ytringer eller varsler om kritikkverdige forhold. Det er nødvendig med økt kunnskap om varsling, varslingsprosesser og hva som skal til for å skape en åpenhetskultur på arbeidsplassen. YS slutter seg derfor til alle forslagene knyttet til opplærings og kommunikasjonstiltak. For YS er det viktig å få løst saker på lavest mulig nivå. Dette krever et godt ytringsklima i virksomheten. YS mener det derfor er positivt at utvalget så klart gir uttrykk for at varslingsklima og varslervern handler mer om kultur enn juss. Besøksadresse: Lakkegata 23 Postadresse: Postboks 9232 Grønland 0134 Oslo Org. nr.: Telefon:
2 2. YS' svar på forslag til sentrale lovendringer, informasjons- og organisatoriske tiltak: 2.1 Opprettelse av et eget nasjonalt Varslingsombud YS støtter opprettelsen av et nasjonalt varslingsombud. YS oppfatter at hovedhensikten med ombudet et at varsler skal kunne henvende seg dit for å få individuell veiledning og støtte, og det mener vi vil kunne bidra til at flere tør å varsle. Det er tenkt at alle parter i en varslingssak skal kunne kontakte varslingsombudet, og det er positivt at tillitsvalgte og verneombud får denne muligheten. Den det varsles om vil også kunne ha behov for veiledning og støtte, og som skal gis av ombudet. I de tilfellene der både varsler og den omvarslede ber om veiledning og støtte fra ombudet, blir det viktig for ombudet å kunne gi veiledning til begge parter samtidig slik at disse opplever at veiledningen de får er nøytral og reell, og slik at de opprettholder tilliten til ombudet. En ordning med varslingsombud må gjøres godt kjent, både i arbeidslivet og i samfunnet ellers, og må være lett tilgjengelig for varslere og andre som har behov for dets tjenester. Behovet for et ombud underbygges videre av at det kan gå lang tid mellom hver gang det kommer opp en varslingssak i en mindre bedrift, samtidig som det ofte er kompliserte spørsmål som gjør seg gjeldende om hvordan man skal ivareta varsleren og den eventuelle om varslede. Det er dermed et stort behov for et kompetansesenter med den nødvendige ekspertise, som kan bidra med råd og veiledning. Dette fordrer at ombudet tilføres riktig og tilstrekkelig kompetanse og ressurser. YS er enig i at personer som mener å ha varslet kan ha et behov for å få avklart om de er å regne som varslere etter loven eller ikke. Utvalget skriver at det kan være naturlig at ombudet ved behov kan gi en uttalelse om de regner noen for å ha varslet eller ikke. Det er ikke helt klart for oss i hvilken form utvalget ser for seg at slik uttalelse skal gis. En mulighet er at varslingsombudet ved spørsmål fra en av partene avgir skriftlig uttalelse om hvorvidt varselet uti fra varslerens pretensjoner er omfattet av varslingsreglene. På denne måten unngår ombudet å ta stilling til de faktiske forhold, samtidig som varsleren får en indikasjon på hvor han står. YS er i utgangspunktet positiv til en meklingsordning i varslingssaker som driftes av Varslingsombudet, slik utvalget skisserer. YS forstår utvalget slik at meklingen skal være et frivillig tilbud. Vi understreker for ordens skyld at meklingen bør være frivillig slik at tilgangen til domstolen ikke begrenses unødvendig. YS mener for øvrig at følgende administrative/operative forutsetninger må være på plass for at et varslerombud skal kunne fungere etter intensjonene: - Ombudet må utnytte, supplere og ikke stå i veien for den bistand varslere/arbeidstakere får i dag av tillitsvalgte, verneombud, fagforeninger og eventuelt private advokater/rådgivere. - Ombudet må tilføres tilstrekkelige ressurser - Ombudet må få mye av den samme kompetansen/myndigheten som Arbeidstilsynet har i dag - Det bør etableres en klageadgang lik klageadgangen som kan rettes mot enkeltvedtak i Arbeidstilsynet - Arbeidstilsynet bør fortsatt ha en veiledningsplikt på varsling som fordrer tett samarbeid med mellom ombud og tilsyn. 2
3 - Det må klargjøres hvordan ombudet skal unngå rollekonflikter hvis det skal gi råd og støtte til alle berørte parter av varslersaken. 2.2 Opprettelse av en tvistenemnd for varslingssaker YS støtter utvalgets flertall i at det bør opprettes en tvistenemnd som behandler saker om gjengjeldelse, brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt, oppreisning og erstatning. YS er enig med utvalget i at det med en tvistenemd vil være enklere å få en avklaring på om man har blitt utsatt for gjengjeldelse eller at det foreligger brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt. Ut fra de erfaringer våre medlemsforbund har gjort seg vurderes spørsmålene om varsling og gjengjeldelse av domstolene, først og fremst i forbindelse med oppsigelsessaker. En tvistenemd vil kunne styrke arbeidstakere/varsleres rettsstilling, da det vil være enklere å ansvarliggjøre arbeidsgiver, også når gjengjeldelsen består i andre sanksjoner/negative handlinger enn oppsigelse/avskjed. YS er ytterligere enig i forslaget om å etablere et lavterskeltilbud for tvisteløsning i nemnda av saker om gjengjeldelse etter varsling og brudd på aktivitetsplikten. Erfaringer i YS viser at i rettsbehandling av gjengjeldelses-saker kan det være vanskelig å bevise gjengjeldelse, og at dette er en stor påkjenning for varsler å måtte gå til retten. En rettsak er svært ressurskrevende og en omstendelig prosess. En slik enklere prosess mener vi vil være med og forebygge gjengjeldelse, og bidra til at flere tør å varsle. Nemnda vil kunne få en viktig rolle i forbindelse med de mange mindre varslingssakene, med uklare forløp og utfall, som i dag ofte blir vurdert til å ikke være store nok til å tas i rettsapparatet. Etter YS' syn fremstår det mest hensiktsmessig at det opprettes en egen nemnd for varslingssaker fremfor å legge disse oppgavene til Tvisteløsningsnemnda eller Diskrimineringsnemnda. Det vises til begrunnelsen fra utvalgets flertall. Men YS mener det er en god ide å samlokalisere den nye nemnda med Diskrimineringsnemnda med felles sekretariat. Det forutsettes at nemnda får en sammensetning og tilstrekkelig ressurstilgang for å sikre alminnelige rettssikkerhetsgarantier. YS mener en varslingsnemnd bør ledes av en person som fyller kravene til dommere, og at partene i arbeidslivet er representert ved at hovedorganisasjonene oppnevner forslag til medlemmer. YS er enig i at en nemnd bør ha muligheten til å sile saker, slik at de mer komplekse sakene med behov for omfattende bevisføring, henvises til tingretten. Det er videre viktig at det gis mulighet for både skriftlig og muntlig bevisføring. Uavhengig av om varslingsnemd opprettes eller ikke bør det gjøres gebyrfritt å føre varslingssak for domstolene. For at nemda skal fungere som et effektivt alternativ til domstolsbehandling, må den ha kompetanse til å ilegge erstatningsansvar for økonomisk og ikke-økonomisk tap. Varslerne har behov for vern mot oppsigelse og suspensjon i perioden saken behandles av nemnden. Det bør derfor være mulig å stå i stilling så lenge varslingssaken blir behandlet av nemnden. YS mener for øvrig at følgende administrative/operative forutsetninger må være på plass for at en varslingsnemnd skal kunne fungere etter intensjonene: - Det prosessuelle forholdet mellom domstol og nemnd må avklares 3
4 - I forbindelse med siling av saker er det behov for å få avklart hvilke typer saker som skal hvor. - Hvem ansees som parter i disse sakene? Varsleren eller varslerne? Arbeidsgiver eller eier av virksomheten? Dette må avklares. - Hvilken stedlig kompetanse har nemnden behov for? Saker hvor arbeidstakeren er ansatt i en norsk bedrift/konsern i utlandet i rederi eller er flyvende personell har også behov for nemnds behandling etter YS oppfatning. - Det er videre viktig at det gis mulighet for fri bevisføring. I varslingsaker vil det være behov for å føre muntlig bevis og ha mulighet til å føre sakkyndig vitner. - Uavhengig av om varslingsnemnd opprettes eller ikke bør det gjøres gebyrfritt å føre varslingssak for domstolene. For at nemnden skal fungere som et effektivt alternativ til domstolsbehandling, må den ha kompetanse til å ilegge erstatningsansvar for økonomisk og ikke-økonomisk tap. 2.3 Varslingsreglene bør forbli i arbeidsmiljøloven YS deler utvalgets vurdering at de materielle reglene om varsling i arbeidsforhold fortsatt bør stå i arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven er den grunnleggende loven for arbeidslivet her i landet, og inneholder de mest sentrale bestemmelser som regulerer et arbeidsforhold. Det er viktig at varslingsreglene er lett tilgjengelig og godt kjent, og det mener vi best kan ivaretas hvis de fortsatt blir i AML, med de nødvendige presiseringer. Plasseringen er godt innarbeidet, og som utvalget påpeker henger bestemmelsene sammen med bestemmelsene i loven for øvrig. YS støtter forslaget om at de gruppene som nevnes i arbeidsmiljøloven 1-6, bør omfattes av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven når de utfører arbeid. Men det er etter YS' mening viktig at reglene også omfatter andre grupper som kan være tilknyttet virksomheten i entrepriseforhold, frivillige, oppdragstakere, konsulenter og andre som utfører arbeid/tjenester for et foretak. Forbundene tilknyttet YS erfarer at det er behov for slikt vern for en større krets enn i dag. Alle som utfører arbeid i tilknytning til virksomheten bør ha et vern mot gjengjeldelse. En utvidelse vil føre til at det kan oppstå flere tvister omkring gjengjeldelse, men det kan ikke begrunne at vernet ikke skal utvides når alternativet er at man beholder dagens situasjon hvor gjengjeldelse mot varslere som har en alternativ tilknytning til arbeidslivet i realiteten vil skje helt uten noen konsekvenser. 2.4 En egen lov om varsling, som i første omgang skal inneholde regler om ombudet og nemnda YS støtter flertallet i utvalget, som mener at det bør igangsettes en utredning av en egen lov om varsling. En egen lov vil ha en viktig signaleffekt og vil kunne øke fokuset på varsling og verdien av det. Dersom det skal opprettes eget varslingsombud og tvistenemnd for varslingssaker så vil det også være mest naturlig å innta bestemmelser om dette i en egen lov. Her vil spørsmål om ombudet og tvistenemndas kompetanse, fullmakter og myndighet måtte etableres, og også definere oppgaver og ansvarsområder. Sist og ikke minst mener YS at en egen lov om varslingsnemnd 4
5 er nødvendig for å fastsette sammensetning, saklig kompetanse og saksbehandlingsregler for denne. YS derfor at dette bør utredes nærmere. 2.5 Klargjøring av arbeidsmiljølovens begreper "kritikkverdige forhold" og "forsvarlig fremgangsmåte". Presisering av arbeidsgivers aktivitetsplikt i varslingssaker knyttet til håndtering av varsleren og varselet. YS ser behovet for klargjøring av sentrale begreper i lovteksten. Per i dag fremstår regelverket som lite tilgjengelig. Manglende forståelse både blant arbeidsgivere og arbeidstakere av hva et varsel er, hva som menes med forsvarlig fremgangsmåte og gjengjeldelse er en utfordring dersom varslingsreglene skal fungere etter hensikten Om kritikkverdige forhold (Kap. 10.7) YS støtter utvalgets anbefalinger. YS' sitt utgangspunkt er som nevnt at alle ytringer, så lenge de skjer i henhold til retningslinjer, bør være vernet. Dette støtter opp under en åpenhetskultur, hvor det er adgang til å komme med ytringer om kritikkverdige forhold, faglig uenighet mv. «Kritikkverdige forhold» er etter YS' oppfatning et innarbeidet begrep som favner bredt og som bør opprettholdes. Det kan være hensiktsmessig å presisere hva som i utgangspunktet ikke er å anse som kritikkverdige forhold etter arbeidsmiljølovens varslingsregler. Varslingssaker er ofte kompliserte og det vil alltid være en skjønnsmessig vurdering av om saken er en varslingssak etter arbeidsmiljøloven, eller ikke. Videre kan det være tilfeller hvor en sak endrer karakter over tid. Det kan være at saken i utgangspunktet ikke er å anse som en varslingssak, men blir det som følge av nye opplysninger og/eller nærmere undersøkelser. YS er enig i at det er fornuftig å avgrense mot klager som bare gjelder misnøye med arbeidstakerens eget arbeidsforhold. En slik avgrensning i loven vil bidra til klargjøring og til å skape et tydeligere skille mot rene personalkonflikter, noe det etter YS' oppfatning er behov for. Det er imidlertid på det rene at selv om en melding blant annet gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold kan den være å anse som et varsel. Dersom den nye lovteksten skal bidra til klargjøring er det et poeng at den skaper så lite rom for tvil som mulig. YS mener derfor at det bør komme klart fram av lovteksten at det er når klagen bare gjelder misnøye med arbeidstakers eget arbeidsforhold at den ikke regnes som kritikkverdig forhold etter bestemmelsen. YS mener det er hensiktsmessig å ha eksempler på eller på en ikke uttømmende måte, liste opp hvilke typer normbrudd som omfattes av begrepet kritikkverdige forhold under loven. Samtidig ser vi at ved å ta inn eksempler på typer normbrudd, vil dette i praksis kunne virke begrensende på hvilke hendelser som skal anses som normbrudd. Det vil kunne utvikle seg en praksis som utelukker normbrudd som ikke er nevnt i loven. YS mener derfor det kan være utfordrende med en kasuistisk lovgivningsteknikk/opplisting av eksempler hva gjelder forslaget til lovtekst om "kritikkverdige forhold". Behovet for eksempler eller en ikkeuttømmende liste kan sikres på annen måte, gjennom forarbeider eller forskrift til lov, eller gjennom mindre forpliktende veiledninger og liknende Om krav til forsvarlighet og fremgangsmåte ved varsling (Kap. 10.8) 5
6 All den tid utvalget legger til grunn at det fortsatt bør gjelde et krav om forsvarlig fremgangsmåte for varsling, så ser ikke YS at det er behov for å ta forsvarlighetskravet eller begrepet ut av lovteksten. En forutsetning for å beholde forsvarlighetskravet er at det tydeliggjøres, slik at den gir bedre informasjon om hvordan arbeidstaker skal gå frem for å varsle enn det som følger av dagens formulering. Ytterligere informasjon, eller kjøreregler, skal gi både potensielle varslere og arbeidsgivere større trygghet med hensyn til hva som er riktig fremgangsmåte i varslingssaker. Dette vil ivareta arbeidsgivers behov for at arbeidstaker viser skjønnsomhet i måten det varsles på, og det blir enklere og mer presist for varsler. Det er også viktig at den som det eventuelt varsles om, ivaretas tilstrekkelig vern, gjennom en forsvarlig fremgangsmåte for varsling. Det må likevel være anledning til å varsle direkte utad til offentlig myndighet, dersom varselet er av åpenbar stor allmenn interesse, eller intern varsling er forsøkt eller åpenbart ikke vil føre frem. Videre støtter YS at det stilles krav om at varslingsreglene skal utdypes i interne retningslinjer i virksomhetene Presisering av arbeidsgivers aktivitetsplikt (Kap. 10.9) YS støtter i det vesentlige forslaget om å innta arbeidsgivers plikter knyttet til varselet og varsleren i loven, og utvalgets begrunnelse for dette. Når arbeidsgivers plikter tydeliggjøres i loven, i kombinasjon med at erstatningsansvar for arbeidsgiver ved brudd på omsorgsplikten inntas i egen bestemmelse, vil det kunne gi bedre balanse mellom varsler og arbeidsgiver i varslingssaker. Det vil være særlig viktig i virksomheter som ikke oppfyller kravene til interne varslingsrutiner. YS mener også at den hos arbeidsgiver som mottar et varsel og den som skal følge det opp, må ha en nøytral og uhildet rolle. Dette er nødvendig for å styrke varslervernet. Ved en eventuell rettsak i en varslingssak, vil arbeidsgivers representant som ha mottatt og fulgt opp et varsel kunne bli direkte motpart i rettsalen. Uklare roller for hvem fra arbeidsgiver som skal motta og behandle et varsel, er uheldig og svekker varslervernet. Arbeidsgivere benytter av og til faktaundersøkelser som metode. YS mener det er svært uheldig hvis arbeidsgiver selv utfører slike undersøkelser, selv om de skulle ha kompetanse, og at faktaundersøkelser også må utføres av nøytral, ekstern aktør. YS er opptatt av at det også er viktig å ivareta den det er varslet om. Brudd på aktivitetsplikten bør medføre erstatningsansvar. YS foreslår at presiseringen av aktivitetsplikten tas inn enten som en del av aml. 2 A-2 eller som egen bestemmelse: Arbeidsgiver plikter å følge opp varsel om kritikkverdige forhold innen rimelig tid og i henhold til arbeidsgivers rutiner etter 2 A-3. Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker som har varslet i henhold til 2 A-1 sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og vernes mot gjengjeldelse Varslingsrutiner (Kap 10.10) YS støtter forslagene til endring. 6
7 YS mener det er behov for en presisering av virksomhetenes plikt til å utarbeide varslingsrutiner, og tydeliggjøre krav til innhold. Vi har sett eksempler på varslingssaker som har tatt uforholdsmessig lang tid. Lang behandlingstid er en stor påkjenning både for den som varsler og den som eventuelt er varslet om. Vi mener derfor at varslingsrutiner må stille krav til forventet behandlingstid. Videre bør det presiseres at rutinene skal inneholde "fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling". Det bør være krav om jevnlig evaluering av virksomhetens varslingsrutiner i samarbeid med ansatte og deres tillitsvalgte. 2.6 Innlemme hensynet til et godt ytringsklima i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse og en henvisning til Grunnloven 100 om ytringsfrihet i arbeidsmiljølovens varslingsregler. YS støtter forslaget om å innta hensynet til ytringsfrihet og et godt ytringsklima i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse. Varslingsreglenes forhold til ytringsfriheten er sentralt. Vi mener dette understøtter utvikling av åpenhetskultur og fokus på verdien av varslingsordningen. Det er viktig at reglene om varsling ikke må anvendes eller utformes slik at de reelt sett begrenser ytringsfriheten. YS støtter forslaget, og finner det viktig å tydeliggjøre at retten til å varsle om kritikkverdige forhold er en del av den alminnelige ytringsfriheten. Utvalget har foreslått følgende ordlyd: b) å legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten Arbeidsmiljøloven er en vernelov. Bestemmelsene om varsling er først og fremst rettet mot at man ikke skal oppleve negative handlinger som følge av varsling om kritikkverdige forhold. YS foreslår derfor at følgende ordlyd tas inn i formålsbestemmelsen: x) å legge til rette for et trygt ytringsklima i virksomheten YS mener videre at det bør være enda tydeligere at ansatte har ytringsfrihet, ved å innføre et nytt 2. ledd om at arbeidsgiver ikke har adgang til å begrense ansattes ytringer utover det som er strengt nødvendig. Vi ser ofte at det i personalhåndbøker mv. settes brede generelle begrensninger i ansattes adgang til å ytre seg i det offentlige, eksempelvis ved å angi at det kun er kommunikasjonssjef som har adgang til å uttale seg i det offentlige. Et nytt 2. ledd vil gi en mulighet til å få overprøvd slike generelle instrukser, før det kommer på spissen. YS støtter også en henvisning til Grunnlovens 100 i arbeidsmiljølovens varslingsregler i kapittel 2. YS mener at det som utgangspunkt ikke bør være nødvendig med en egen/ny bestemmelse i henvisning til Grl. 100 i arbeidsmiljøloven. Ytringsfriheten er grunnlovsfestet. Samtidig deler YS flertallets vurdering om at forslaget kan være hensiktsmessig "primært av pedagogiske hensyn". Det å vise til 100 om ytringsfrihet i varslingsreglene forsterke alvorligheten og framheve viktigheten i dette temaet. Selv om vi mener at Arbeidstakernes ytringsfrihet er og skal være svært vid, så vil den i noen grad innskrenkes blant annet av lojalitetsplikten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. 7
8 2.7 Endring i reglene om oppreisning og objektivt ansvar ved erstatning for økonomisk tap, og uttalelser om at erstatningsnivået bør heves. YS støtter forslaget. YS støtter at erstatningsansvaret gjøres objektivt. Videre støtter YS at brudd på omsorgsplikten skal kunne sanksjoneres med erstatning og oppreisning. Nye bestemmelser om erstatning slik varslingsutvalget har foreslått vil ansvarliggjøre arbeidsgiver i større grad enn i dag. Vår erfaring er at arbeidsgivere i mange tilfeller retter fokuset mot varsleren og fremgangsmåten som er brukt, fremfor innholdet i varselet og oppfølging av varsleren og andre berørte. Erstatningsreglene som er skissert vil kunne bidra til å endre dette fokuset. YS støtter således også utvalgets flertall i at manglende oppfyllelse av arbeidsgivers omsorgsplikt bør kunne sanksjoneres med erstatning og oppreisning etter alminnelige regler, og begrunnelsen for dette. Dagens regel om at oppreisning kan kreves uten hensyn til arbeidsgivers skyld bør beholdes. Utvalget foreslår at erstatning for økonomisk tap skal reguleres i arbeidsmiljøloven og med samme skyldkrav. Det bør også inntas i forarbeidene at unntaksbestemmelsen om saksomkostninger ofte vil gjøre seg gjeldende i varslingssaker, slik at risikoen i varslingssaker begrenses. Hurtig og billig tilgang til håndhevingsorgan er en forutsetning for å oppnå ønsket effekt med de foreslåtte erstatningsbestemmelsene. Det antas at dette enklest vil kunne oppnås gjennom en tvistenemnd med kompetanse til å behandle sakene. YS støtter også forslaget om at erstatningsnivået heves. 2.8 En nasjonal varslingsveileder skal utarbeides av Arbeidstilsynet i samarbeid med partene i arbeidslivet. YS ønsker velkommen en nasjonal varslingsveileder. Dette vil bidra til å øke kompetansen til arbeidsgivere og arbeidstakere, og fokusere på verdien av varslingsordningen. YS vil bidra til utformingen av denne. 2.9 Administrative ressurser YS er av den oppfatning at det er viktig at både ombud og nemnd sikres tilstrekkelig ressurser. Målet må være både å få til en mer effektiv og forsvarlig behandling av et stort antall små og store saker, og forebygge lange, kostnadskrevende og ikke minst umenneskelige varslingsprosesser i enkeltvirksomheter. De samfunnsøkonomiske besparelsene kan være betydelige hvis disse institusjonene fungerer etter intensjonene. Med vennlig hilsen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS Jorunn Berland YS-leder (Sign.) Håvard Lismoen Administrasjonsdirektør, YS (Sign.) 8
Høring NOU 2018:6 Varsling - verdier og vern
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 03.09.2018 18/00843-21 May-Britt Heimsæter Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon seksjon for juridiske 62 24142039 spørsmål Arbeids- og
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2018:6 Varsling verdier og vern. Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet.
Høringssvar Oslo, 03.09.2018 Høringsuttalelse til NOU 2018:6 Varsling verdier og vern. Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet. Vi vises til departementets høringsbrev av 25.04.2018. Norsk
DetaljerHøring NOU 2018: 6 Varsling verdier og vern. Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet
Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) Oslo, 3. september 2018 Høring NOU 2018: 6 Varsling verdier og vern. Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet Juristforbundets fagutvalg for arbeidsrett
DetaljerSaksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:
Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 05.07.2018 18/19755-1 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap - AU 21.08.2018 Stavanger formannskap
DetaljerVarsling og håndtering av kritikkverdige forhold - #metoo
Varsling og håndtering av kritikkverdige forhold - #metoo 22.03.2018 Kari e. Breirem Dagens tema Varsling belyst fra et samfunnsperspektiv Hvordan har utviklingen vært? Arbeidsgivers rolle - blir varsling
DetaljerDen andre hovedutfordringen er den rådende holdningen til varsling i arbeidslivet. Den
Fra: Lisbeth Rønning Sendt: 21. august 2018 11:55 Til: Postmottak ASD Emne: 18/1374-10 Høring - NOU 2018: 6 Varsling - verdier og vern Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019
DetaljerVerktøy for tillitsvalgte. Varslerveileder
Verktøy for tillitsvalgte Varslerveileder September 2018 Innhold Forord... 3 Arbeidsmiljøloven har samlet reglene om varsling i kapittel 2 A... 4 2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten...
DetaljerVarsling om kritikkverdige forhold. Tove Strand Nordhus Heidi Krog Tysvær
Varsling om kritikkverdige forhold Tove Strand Nordhus Heidi Krog Tysvær Kilde: KFUK/KFUM speiderne 07.02.2019 Agenda Hva er varsling og hva er ikke varsling etter arbeidsmiljøloven? Hvordan motta og håndtere
DetaljerVarsling i Ringebu kommune
Varsling i Ringebu kommune Lovhjemmel Arbeidsmiljøloven, spesielt: 1-1 Lovens formål 2-3 Arbeidstakers medvirkningsplikt 2-A Varsling 2 A-1.Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten 2
DetaljerRetningslinjer for intern varsling av kritikkverdige forhold i Nesodden kommune
Retningslinjer for intern varsling av kritikkverdige forhold i Nesodden kommune Vedtatt av Kommunestyret 23.05.2018 sak 050/18 FORMÅL Kommunen ønsker å signalisere at varsling er både lovlig og ønsket.
DetaljerHØRINGSSUTTALELSE NOU 2018: 6 VARSLING VERDIER OG VERN
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 18/2415-AAS Vår referanse: 201801982-8 008 Sted, Dato 17.08.2018 HØRINGSSUTTALELSE NOU 2018:
DetaljerHøringssvar- Forslag om etablering av et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering
Barne- og likestillingsdepartementet v/ Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 18/1505-2- MSOE 24.09.2018 Høringssvar- Forslag om etablering av et lavterskeltilbud for behandling av saker
DetaljerSvar på høring NOU 2018: 6 Varsling verdier og vern - Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet
VÅR DATO VÅR REFERANSE 10.09.2018 2018/22842 DERES DATO 25.04.2018 VÅR SAKSBEHANDLER Isabel Sotuyo tlf 99604160 Christin Bergan Hanne Marstrand Torunn Meosli Line Grethe Holan Husby Tove Strand Nordhus
DetaljerSaksframlegg. Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 007 Arkivsaksnr: 2008/3747-1 Saksbehandler: Anita Røset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Komite omsorg Komite kultur, næring og miljø Komite oppvekst
DetaljerHøring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling
1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises
DetaljerHøring - NOU 2018:6 Varsling - verdien og vern - Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2018/889-11/FD V 2/JITO 04.09.2018 Høring - NOU 2018:6 Varsling - verdien og vern - Varslingsutvalgets utredning
DetaljerREGLEMENT VARSLING OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD
REGLEMENT VARSLING OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD 1 HENSIKT OG OPPFORDRING TIL Å VARSLE Karmøy kommune skal være en åpen organisasjon der arbeidstakerne skal ha frihet til å ytre seg om kritikkverdige forhold.
DetaljerVarsling Verdier - Vern
Varsling Verdier - Vern Hva er varsling? 13.05.2019 Hildemerethe Berg 1 Hva er varsling? Arbeidstilsynet får kjennskap til kritikkverdige forhold på arbeidsplassen gjennom: - Tips kan meldes av flere -
DetaljerDET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT. Vår ref U A/TJU. Høring - forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling
A' JUSTIS- DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO "p40103 902 Avd.:,3.Olo i. Deres ref. 200501903- /EVI Vår ref. 200600190- U A/TJU Dato 23.03.2006
DetaljerHøring - Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 16/1367-2- HJE 23.09.2016 Høring - Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling Likestillings-
DetaljerARBEIDSMILJØKONGRESSEN I BERGEN. Varsling den ideelle prosess og roller Advokat Birthe M. Eriksen ph.d
ARBEIDSMILJØKONGRESSEN 17.10.18 I BERGEN Varsling den ideelle prosess og roller Advokat Birthe M. Eriksen ph.d Den alminnelige ytringsfriheten vs. varsling Alminnelig ytringsfrihet, jfr. Grunnloven 100/
DetaljerVarsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune
Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier
Detaljer[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune
[17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i
DetaljerVarslingsrutiner ved HiST
Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.
DetaljerHøring NOU 2018:6 Varsling verdier og vern
Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Tlf 22405050 post@nored.no www.nored.no Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo postmottak@asd.dep.no Deres ref: 18/1189 Høring NOU 2018:6 Varsling verdier
DetaljerVarsling- veileder for deg som ønsker å varsle
Dok. type: Veiledning BKDOK-2016-00059.02 Rev. dato: 030817 Gyldig til: 010919 Side 1 av 5 Varsling- veileder for deg som ønsker å varsle 1. Innledning Bergen kommune ønsker at kritikkverdige forhold i
DetaljerUttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 16/00046 30.08.2016 Uttalelse om forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling Ansvarlig myndighet:
DetaljerRutine for intern varsling i Kvinesdal kommune
Rutine for intern varsling i Kvinesdal kommune Vedtatt av rådmannen 24.03.2009, revidert 11.04.2014 1. Formål Formålet med rutinebeskrivelsen er å gi en veiledning for ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige
Detaljer2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten
2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i Kommentarer til arbeidsmiljøloven 2 A-1 om rett til å varsle om kritikkverdige forhold i Sist oppdatert 24.04.2018 Oppdateringer i 2017: Bestemmelsen
Detaljer3 Avklaring om det foreligger varsel om kritikkverdige forhold
Vest politidistrikt Type dokument: Dokumentnr: RU-100-48 Side: 1 av 6 RUTINE Tittel: HÅNDTERING AV VARSEL OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD Gjelder for: Politidistriktet Saksbehandler: HMS - Rådgiver Utgitt dato:
DetaljerRutiner for intern varsling ved Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører
Behandlet i drøftingsmøte med tillitsvalgte 17.august 2007. Godkjent på styremøte 16.10.2007 Rutiner for intern varsling ved Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører I. INNLEDNING Formål
DetaljerVarsling av kritikkverdige forhold
Varsling av kritikkverdige forhold Vedtatt av administrasjonsutvalget i sak 17/7 den 15.2.2017 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Varslingsrutine... 3 2.1 Rett og plikt til å varsle... 3 2.2 Interne varslingskanaler:...
DetaljerHØRINGSUTTALELSE FRA JUSS-BUSS VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN TILTAK MOT UFRIVILLIG DELTID
Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref: 12/4229 Oslo, 9. februar 2013 Vår ref.: EF Må alltid oppgis. HØRINGSUTTALELSE FRA JUSS-BUSS VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN
DetaljerMyndighetenes rolle og erfaringer med varslingssaker. Trond Angeltveit, seniorrådgiver Marita Scott, Tilsynsleder
Myndighetenes rolle og erfaringer med varslingssaker Trond Angeltveit, seniorrådgiver Marita Scott, Tilsynsleder Fagdag om varsling 31.05.2017 1 Myndighetenes rolle og erfaringer med varslingssaker Hva
DetaljerVarsling til offentlige myndigheter Guide: Veiledning til varslere
Varsling til offentlige myndigheter Guide: Veiledning til varslere Denne guiden er utarbeidet for å styrke offentlige myndigheters veiledning til varslere. Her finner du temaer og spørsmål det er viktig
DetaljerHøring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern. Det vises til brev fra Barne- og likestillingsdepartementet datert 26. juni 2009 m/ vedlegg.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200902447 200903653-/OTF 12.01.2010 Høring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern Det vises
DetaljerRETNINGSLINJER OG RUTINER
RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKK VERDIGE FORHOLD I TANA KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING 1. Lovbestemmelsen: Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven har følgende ordlyd: 2-4 Varsling
DetaljerVarsling - status. Akademiker-foreningenes felles tillitsvalgtkurs januar 2018
Varsling - status Akademiker-foreningenes felles tillitsvalgtkurs 15-16 januar 2018 Frode Solberg Assisterende direktør / Sjefadvokat Avdeling for jus og arbeidsliv Varslingsreglene Arbeidsmiljøloven Helsepersonelloven
DetaljerVi viser til Deres brev av og mail av fra Unio til Målfrid Irene Krane. Vi viser også til tidligere innspill til retningslinjene.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet PB 8030 Dep. 0030 OSLO Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Jon Olav Bjergene 11.06.2007 2005/00071 Høring - forslag retningslinjer for
DetaljerRutiner for intern varsling i Nordre Land kommune
Rutiner for intern varsling i Nordre Land kommune Vi ønsker en åpen, offensiv og ansvarlig organisasjon der medarbeiderne oppmuntres til å varsle om kritikkverdige forhold, uten å være redd for negative
DetaljerVarsling. Njål Wang Andersen, seniorrådgiver. Njål Wang Andersen
Varsling Njål Wang Andersen, seniorrådgiver Njål Wang Andersen 17.12.201 1 Temaer Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven s påleggsmyndighet i varslingssaker Arbeidsgivers plikt til å utarbeide rutiner for:
DetaljerHØRING - RETNINGSLINJER FOR VARSLINGSRUTINER I STATSTJENESTEN
Fornyings- og administrasjonsdepartementet Arbeidsgiverpolitisk avdeling v/ rådgiver Målfrid Irene Krane Postboks 8004 Dep. 0030 Oslo Vår ref: CFR Oslo, 7. juni 2007 HØRING - RETNINGSLINJER FOR VARSLINGSRUTINER
DetaljerVarsling i et nøtteskall
Varsling i et nøtteskall 17.10.2017 1 Varsling rammer og regulering Bestemmelsene om varsling var gjenstand for debatt da de ble vedtatt første gang i 2007 Det ble forutsatt at reglene skulle evalueres
DetaljerVARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK
VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget /15 Formannskapet /15 Bystyret
Saksnr.: 2010/23419 Dokumentnr.: 10 Løpenr.: 44987/2015 Klassering: 091 Saksbehandler: Kirsti Sand Aune Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 24.03.2015 14/15 Formannskapet
DetaljerRutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken
Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf
DetaljerForslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling - Høring Vi viser til brev av 20. juni 2016 med vedlegg om ovennevnte.
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2002 16/1435-29.09.2016 Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling - Høring Vi viser til brev
DetaljerDet vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling.
Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 2005/2310 200501903- /EVI 23.03.2006 HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM ANSATTES YTRINGSFRIHET/VARSLING Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler
DetaljerINTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007.
INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. RETTIGHETER FOR VARSLERE Jeg viser til interpellasjon til kommunestyrets møte 24. januar 2007 fra Venstre, vedrørende rettigheter for varslere. Venstres
DetaljerRetningslinjer for LYN Fotball Varslingsordning
Retningslinjer for LYN Fotball Varslingsordning Vedtatt av styret i LYN Fotball 7. november 2017 1. Innledning Lovendring i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 01.07.2017 innebærer at alle arbeidsplasser
DetaljerHøringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern
Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Pb 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i
DetaljerVarslingsrutine 5. juni 2019
Varslingsrutine 5. juni 2019 1. MÅL OG HENSIKT Ledere og ansatte i Sandefjord kommune skal arbeide aktivt for å skape et godt arbeidsmiljø og en kultur basert på tillit og åpenhet. Det innebærer at ansatte
DetaljerVarslingsveileder for bedriftene Organisasjonen for lokale og regionale samfunnsbedrifter
Foto: istock Varslingsveileder for bedriftene Organisasjonen for lokale og regionale samfunnsbedrifter INNLEDNING Varsling er ikke noe nytt. Likevel fikk temaet fornyet aktualitet som følge av at bestemmelsene
DetaljerHvorfor er dette viktig?
Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.
DetaljerVARSLINGSREGLEMENT SAUHERAD KOMMUNE
VARSLINGSREGLEMENT SAUHERAD KOMMUNE Vedtatt 8.12.2016 av kommunestyret sak 132/16 Side 1 1. Formål Formålet med reglementet er å gi veiledning for ansatte og folkevalgte som ønsker å varsle om kritikkverdige
Detaljerarsling Retningslinjer for Karmøy kommune
arsling Retningslinjer for Karmøy kommune Sist endret i hovedutvalg for administrasjon 2. april 2014 nnledning Karmøy kommune legger stor vekt på åpenhet, redelighet og ærlighet. Dette er et prinsipp alle
DetaljerMqP. %-ko.\ ASS 1«.:varsling. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Høring - Forslag til nye regler om ansattes ytringsfrih
KOMMUNESEKTORENS INTERESSE- OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities MqP Arbeids - og inkluderingsdepartementet Pb 8019 Dep 0030 OSLO Vår referanse: Arkivkode:
DetaljerVarsling.
Varsling 1 Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold i virksomheten. Videre kan det gjelde forhold av arbeidsmiljømessig karakter. Forhold som skaper fare for personers liv og helse. Hva er varsling
DetaljerVarslingsrutine i NOAH AS
1 Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold NOAH skal være en trygg arbeidsplass for alle. Det er viktig at vi skaper et godt ytringsklima, og legger til rette for varsling, slik at nødvendige forhold
DetaljerTaleflytvansker og arbeidslivet
Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet
DetaljerVARSLINGSRUTINER (2018) Stortinget har vedtatt endringer i arbeidsmiljølovens varslingsregler.
VARSLINGSRUTINER (2018) 1. Innledning om varslingsrutine 1.1 Nye regler om varsling i arbeidsmiljøloven Stortinget har vedtatt endringer i arbeidsmiljølovens varslingsregler. Endringer i Arbeidsmiljøloven
DetaljerARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE
VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes
DetaljerArbeids og sosialdepartementet
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende
DetaljerVarsling.
Varsling 1 Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold i virksomheten. Videre kan det gjelde forhold av arbeidsmiljømessig karakter. Forhold som skaper fare for personers liv og helse. Hva er varsling
DetaljerDON'T SHOOT THE MESSENGER VARSLING I ARBEIDSFORHOLD. Bergen Næringsråd, Advokatfirmaet Thommessen v/ Trond Hatland og Håkon Berge 28.
DON'T SHOOT THE MESSENGER VARSLING I ARBEIDSFORHOLD Bergen Næringsråd, Advokatfirmaet Thommessen v/ Trond Hatland og Håkon Berge 28. oktober 2016 1 2 TEMAET Introduksjon til varslingsvernet Krav til arbeidsmiljøet
DetaljerVarsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Rutiner for varsling 1. Innledning Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Nye lovbestemmelser om varsling trådte i kraft 1. januar 2007. Bestemmelsene lovfester retten
DetaljerGjelder fra: 18.05.2010
Personalenheten Rett til å varsle/vern om varslere Rutine Utgave: 1 Sist revidert: Utarbeidet av: Rose Mari Haug Gjelder fra: 18.05.2010 Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Sidenr. 1 av 5 Lovhenvisninger:
DetaljerHøringsuttalelse NOU 2018: 6 Varsling verdier og vern
Arbeids- og sosialdepartementet Deres referanse: 18/1189 (Kun avgitt digitalt på www.regjeringen.no) Vår referanse: 2018/203 Dato: 10/09/2018 Høringsuttalelse NOU 2018: 6 Varsling verdier og vern 1. Innledning
DetaljerRETNINGSLINJER FOR YTRINGSFRIHET. Vedtatt av styret
RETNINGSLINJER FOR YTRINGSFRIHET Vedtatt av styret 10.12.18 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Spesifikt om varsling... 4 3. Omfang/virkeområde... 4 4. Aktivitet/beskrivelse... 4 5. Fremgangsmåte
DetaljerDeres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren
Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles
DetaljerPROSEDYRE FOR HÅNDTERING AV VARSEL OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD
PROSEDYRE FOR HÅNDTERING AV VARSEL OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD 1 FORMÅL Prosedyren skal bidra til at kritikkverdige forhold opphører. Den skal bidra til at arbeidsgiver behandler varsling om kritikkverdige
DetaljerRetningslinjer for varsling i Nesodden IF
Nesodden «En fargerik forening i svart og hvitt» www.nesoddenif.no Idrettsforening Retningslinjer for varsling i Nesodden IF Idrett for alle Verdier på aktivitetsplan: Fellesskap, Idrettsglede, Helse,
DetaljerLovregulering av konkurransebegrensende avtaler
Stortingets arbeids- og sosialkomité 15. mai 2015 Vår ref. 449108/v1 Deres ref. Lovregulering av konkurransebegrensende avtaler NITO har gjennom mange år arbeidet for å synliggjøre problemene konkurransebegrensende
DetaljerRETT OG PLIKT TIL Å VARSLE OM KRITIKKVERDIG FORHOLD
RETT OG PLIKT TIL Å VARSLE OM KRITIKKVERDIG FORHOLD FOREDRAG FOR UTDANNINGSFORBUNDET FEBERUAR 2016 February 8, 2016 WWW.DIALOGADVOKATER.NO. TORIL.WIK@DIALOGADVOKATER.NO 1 FORMÅLET MED KURSET Bistå dere
DetaljerArbeidsmiljø i grenseland Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen
Arbeidsmiljø i grenseland Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen Organisasjonspsykolog Tore Hegstad Stamina Census 1 Mobbing og konflikter i arbeidslivet Det som gjør mobbing/konflikter
DetaljerReferat fra styremøte Norsk overlegeforening mandag 28. mai 2018, kl , Soria Moria
Godkjent 21.6.2018. Referat fra styremøte Norsk overlegeforening mandag 28. mai 2018, kl. 13.00-17.00, Soria Moria Til stede: Forfall: Fra sekretariatet: Jon Helle, Anne-Karin Rime, Ulla Dorte Mathisen,
DetaljerVarsling.
Varsling 1 Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold i virksomheten. Med kritikkverdige forhold menes brudd på lovregler, interne regler eller etiske normer. Hva er varsling og hva menes med kritikkverdige
DetaljerArbeidsmiljøutvalg og HMS-arbeid. OU-kurs for Den norske kirke (rettssubjektet) høst 2019 vår 2020
Arbeidsmiljøutvalg og HMS-arbeid OU-kurs for Den norske kirke (rettssubjektet) høst 2019 vår 2020 Arbeidsmiljøutvalg For å bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten og etter krav
DetaljerDato: Arbeidsmiljøutvalg 21.08.2012 Kommunestyret 30.08.2012 VEDTAK:
LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen : SAKSFRAMLEGG Referanse 31.07.2012 Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato Arbeidsmiljøutvalg 21.08.2012 Kommunestyret
DetaljerVi viser til Arbeids- og sosialdepartementets brev 25. april 2018 med vedlegg.
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 18/1189 18/2415 - TJU 04.09.2018 Høring NOU 2018: 6 Varsling verdier og vern Vi viser til Arbeids- og sosialdepartementets
DetaljerM OTTATT 28 OKT 2009
juss buss.no ua Juss-studentenes rettsinformasjon Arb eids- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO ARBE1DS- OG 1NKLUDERINGSDEPARTEMENTET M OTTATT 28 OKT 2009 Arbins gate 7 0253 Oslo Sentralbord
DetaljerVarslingsrutiner for tillitsvalgte Samfunnsviterne
Formål Varslingsrutiner for tillitsvalgte Samfunnsviterne Vedtatt av hovedstyret i sak 64-18, 7. september 2018 Tillitsvalgte, medlemmer og ansatte i Samfunnsviterne som mottar varsel om kritikkverdige
DetaljerRutine for varsling av kritikkverdige forhold
Rutine for varsling av kritikkverdige forhold Om dokumentet Dette dokumentet er knyttet opp mot Sykehusinnkjøp HF sine etiske retningslinjer. Dokumentet skal fortelle hvilken kultur for varsling som skal
DetaljerLederkurs 2012. Quality Spa & Resort Son Hotel. Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad. Advokatfirma RAUGLAND as MNA
Lederkurs 2012 Advokatfirma Quality Spa & Resort Son Hotel Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad Ytringsfrihet Grl. 100 Ytringsfrihed bør finde Sted. (...) Frimodige Ytringer
DetaljerRevidering av rutinen for varsling og saksbehandling av varslingssaker
Arkivsaksnr.: 16/2393 Lnr.: 6002/17 Ark.: X22 Saksbehandler: fagleder personal Anders Vik Revidering av rutinen for varsling og saksbehandling av varslingssaker Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Trepartsorganet
DetaljerYtringsfrihet i arbeidsforhold. Tillitsvalgtkurs Modul II Gardermoen, 9. november 2017 Advokat/rådgiver Hege Synne Rahm, Jus og Arbeidsliv
Ytringsfrihet i arbeidsforhold Tillitsvalgtkurs Modul II Gardermoen, 9. november 2017 Advokat/rådgiver Hege Synne Rahm, Jus og Arbeidsliv George Orwell: 1984 Hva skal vi gjennomgå? Arbeidstakerens ytringsfrihet
DetaljerArbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 23. juni 2010 HØRING - NOU 2010:1 MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE I ARBEIDSLIVET
Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 23. juni 2010 Vår ref. 248771-v1 Deres ref. 201001331-/BOS HØRING - NOU 2010:1 MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE I ARBEIDSLIVET NITO Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
DetaljerAnsattes ytringsfrihet. Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv
Ansattes ytringsfrihet Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv Disposisjon for den videre gjennomgangen 1. Hva er ytringsfrihet? 2. Hva er lojalitetsplikt?
DetaljerRettferdighet. Fordelingsrettferdighet. Samhandlingsrettferdighet. Prosedyrerettferdighet. Gjenopprettingsrettferdighet
Rettferdighet Fordelingsrettferdighet Samhandlingsrettferdighet Prosedyrerettferdighet Gjenopprettingsrettferdighet Fase II: Personlige motsetninger, blokkeringer, sabotasje (4-6) Fase I: Sakskonflikt
DetaljerRutiner for varsling i NMS
Rutiner for varsling i NMS Vedtatt i LS (sak 57/19) 13.09.2019 Mål Kritikkverdige forhold skal avdekkes og ryddes opp i snarest mulig. Ha klare retningslinjer for intern kommunikasjon og varsling. Det
DetaljerHva gjør du når du får et varsel om kritikkverdige forhold på bordet?
Hva gjør du når du får et varsel om kritikkverdige forhold på bordet? #Oppdatert 2017 19. oktober, Radisson Blu Hotel, Bergen Partner advokat Torkel Tveit og advokat Ellen A. Gooderham Innhold Kort om
DetaljerKOG-DIR-0005 Direktiv for oppfølging av varsling RevB 01AUG2011.doc
Side 2 av 5 Innhold 1. Dokument historie... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Profesjonalitet og avstand til saken... 3 4. Hvem gjelder dette direktivet for?... 3 5. Notering av varsler... 3 6. Saksoppfølging etter
DetaljerVarslingsveileder for Norsk Gjenvinning-konsernet
Varslingsveileder for Norsk Gjenvinning-konsernet Varslingsveileder I enhver virksomhet kan det forekomme kritikkverdige forhold. Ansatte i virksomheten er ofte de nærmeste til å oppdage dette. Formålet
Detaljer31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH
DetaljerEndringer i arbeidsreglementet ytringsfrihet og varsling
HR-kontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.05.2016 35947/2016 2014/6661 404 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/8 Organisasjonsutvalget 30.05.2016 Bystyret 16.06.2016 Endringer i arbeidsreglementet
DetaljerPtils rolle og erfaring med varslingssaker
Ptils rolle og erfaring med varslingssaker Sikkerhetsforum 7 juni 2017 Bjørn Thomas Bache Tilsynsdirektør Kort oppsummering fra Varslingsdagen Varsling Fafo - Færre oppnår endringer når de varsler - Flere
DetaljerVarsling, avvik, klage, bekymring, hva er hva og hva gjør vi når?
Varsling, avvik, klage, bekymring, hva er hva og hva gjør vi når? SENIORKONSULENT, NINA C. BERG ARBEIDSMILJØSENTERET Tema- det å «si i fra», varsle kritikkverdige forhold etter Arbeidsmiljøloven 2A Ubehagelig
DetaljerAnsattes ytringsfrihet. Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv
Ansattes ytringsfrihet Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv Begrensninger i ytringsfriheten krever et rettslig grunnlag. Utgangspunktet: Alle har
DetaljerHSH... og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Arbeidsog, 3 HSH... og Servicenæringens Hovedorganisasjon ------Handels~ ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Hrt:. Også sendt på e-post til: evi@asd.dep.no i.. Deres ref: 200501903-/EVI
DetaljerHøringsnotat om klargjøring av virkeområdet til ordningen med regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen
Høringsnotat om klargjøring av virkeområdet til ordningen med regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen 13. juli 2017 Side 1 av 7 1 Innledning Arbeids- og sosialdepartementet
Detaljer