Geoteknikk. Fv. 607 Heggebø-Leirvik Geoteknisk rapport for reguleringsplan. Ressursavdelinga GEOT-1. FV 607 hp 1, meter 17816, Hyllestad kommune

Transkript

1 Region vest Ressursavdelinga Geo- og skredseksjonen Geoteknikk Fv. 607 Heggebø-Leirvik Geoteknisk rapport for reguleringsplan FV 607 hp 1, meter 17816, Hyllestad kommune Ressursavdelinga GEOT-1

2 Oppdragsrapport Nr GEOT-1 Geoteknikk Labsysnr. Region vest Ressursavdelinga Geo- og skredseksjonen Fv. 607 Heggebø-Leirvik Geoteknisk rapport for reguleringsplan Postadr. Telefon Postboks LEIKANGER Denne rapporten inneholder en vurdering av stabiliteten til eksisterende vegfylling og tørrmurer ved sprenging av høye bergskjæringer, og en vurdering av inngrepet i steinura. UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Kurt Skagen 13 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1413 Hyllestad Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Sigrun Melve Aarrestad Antall vedlegg: 4 Antall tegninger: 3 Prosjektnummer Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Stein Olav Njøs Kontrollert Jan Helge Aalbu Sammendrag Etter oppdrag fra planseksjonen har geo- og skredseksjonen utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for reguleringsplan for fv. 607 Heggebø Leirvik i Hyllestad kommune, der det planlegges fortau mellom Heggebø og Leirvik. Grunnundersøkelsene viser at det generelt er gode grunnforhold under eksisterende veg, med faste masser over berg. Det er to høye tørrmurer langs strekningen, og disse kan bli påvirket ved sprenging av høye bergskjæringer, selv om massene bak er faste. Fra profil er det planlagt et inngrep i urmasser og etablering av en opptil 9 meter høy støttemur i ura. For å sikre massene i ura ved utgraving er det mulig å etablere flere betongdragere i lengderetning i massene og sikre disse med stag til berg. Betongdragerne vil da holde på massene bak. Dette kan brukes som permanent sikring og det kan etableres en tørrmur i front som forblending. Emneord steinur, støttemur

3 Geoteknisk rapport nr GEOT-1 GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Iiten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Oppdragsgiver Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Geo- og skredseksjonen/sigrun Melve Aarrestad Planseksjonen/Kurt Skagen Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse (pålitelighetsklasse) Geoteknisk kategori 2 er valgt på grunn av krevende tiltak ved inngrep i bratte urmasser. PROSJEKTKONTROLL Grunnleggende kontroll Enhet/Navn Signatur Dato Geo- og skredseksjonen/sigrun Melve Aarrestad Kollegakontroll Geo- og skredseksjonen/jan Helge Aalbu Utvidet kontroll Uavhengig kontroll Godkjent Seksjonsleder/Stein Olav Njøs Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende utvidet systematisk Uavh. eller Intern Kollegakontroll Basis Uavhengig kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Region Vest - Ressursavdelinga - Geo- og skredseksjonen Side 2

4 Geoteknisk rapport nr GEOT-1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 VEDLEGGSOVERSIKT INNLEDNING/ORIENTERING MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD Geoteknisk kategori Profil : Inngrep i steinur Grunnforhold Stabilitetsforhold og tiltak Profil : Stabilitet av vegfylling Grunnforhold Stabilitetsforhold og tiltak VIDERE ARBEIDER REFERANSER VEDLEGGSOVERSIKT Bilag 1: Tegningsforklaring (for geotekniske kart og profiler) Bilag 2: Oversiktskart i målestokk 1: (A4 format) Bilag 3: Borpunktoversikt Bilag 4: Seismikk Leirvik Refraksjonsseismiske grunnundersøkelser, rapportnr , Geomap AS Målestokk Format Tegn. V001: Oversiktstegning 1:1000 A3 V002: Tverrprofil, profil :200 A3 V003: Tverrprofil, profil :200 A3 Region Vest - Ressursavdelingen - Geo- og skredseksjonen Side 3 av 13

5 Geoteknisk rapport nr GEOT-1 1 INNLEDNING/ORIENTERING Etter oppdrag fra planseksjonen v/ Kurt Skagen har geo- og skredseksjonen v/ Adeel Mazhar og Sigrun Melve Aarrestad utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for reguleringsplan for fv. 607 Heggebø Leirvik i Hyllestad kommune, der det planlegges fortau mellom Heggebø og Leirvik. Etablering av fortau fører til inngrep i bergskjæringer og i ei steinur langs strekninga. Figur 1 viser planområdet og bilag 2 viser et oversiktskart i målestokk 1: for området. Kvartærgeologisk kart fra NGU viser forvitringsmateriale i hele området og prosjektområdet ligger under marin grense. En HMS-befaring i 2015 konkluderte med behov for grunnundersøkelser for å vurdere stabiliteten til eksisterende veg ved sprengning i høye bergskjæringer. Denne rapporten inneholder en vurdering av stabiliteten til eksisterende vegfylling og tørrmurer ved sprenging av høye bergskjæringer, og en vurdering av inngrepet i steinura. Vurderingene er basert på grunnundersøkelser utført i 2015, og befaring med geolog Ingrid B. Hynne. Geologien i området og geologiske vurderinger er beskrevet i rapport GEOL-1. Tørrmurer Steinur Figur 1 Planlagt fortau (svart stiplet linje). Steinur (blå stiplet linje). Murer (rød). Region Vest - Ressursavdelingen - Geo- og skredseksjonen Side 4 av 13

6 Geoteknisk rapport nr GEOT-1 2 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER Grunnundersøkelsene omfatter i alt 12 totalsonderinger og to seismikkprofiler. Det ble ikke tatt opp prøver. Totalsonderingene ble utført i perioden mellom og med grunnboringsrigg fra Statens vegvesen. De refraksjonsseismiske grunnundersøkelsene ble utført av Geomap AS i september Alle boringer er innmålt med avansert GPS som normalt gir nøyaktigheter for xyz-koordinatene innenfor 5 cm. Koordinatsystem brukt er EUREF UTM32, og høydereferanse NN54. En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene framgår av bilag 3. Plasseringen av alle borpunkt og seismikkprofiler er vist på oversiktstegning V001. Resultatene fra totalsonderingene og seismikk framgår av de aktuelle tverrprofilene i tegningene V002-V003. Resultater fra de seismiske grunnundersøkelsene finnes i egen rapport fra Geomap, rapportnr , lagt ved som bilag 4. 3 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD 3.1 Geoteknisk kategori I henhold til Eurocode 0, NS-EN :2002+NA:2008 og NS-EN :2004+NA:2008 «Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler er konsekvens- og pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2. Dette medfører at det skal benyttes kategori 2 som geoteknisk kategori for dette prosjektet. Kontrollklasse er satt til normal (N) kontroll (sidemannskontroll). Skjema for valgt kategoriklasse er å finne på side 2 i rapporten. Kontrollklassen omfatter også utførelseskontroll. Omfang av hva en utførelseskontroll kan omfatte er sammenfattet i tabell 1. Det må utarbeides en prosjektspesifikk plan for utførelseskontroll i byggeplan. Tabell 1 Krav til kontrolltiltak relatert til geoteknisk kategori (Håndbok V220) Region Vest - Ressursavdelingen - Geo- og skredseksjonen Side 5 av 13

7 Geoteknisk rapport nr GEOT Profil : Inngrep i steinur Oversiktskart: tegn. V001 Tverrprofil: tegn. V Grunnforhold Fra profil er det planlagt et inngrep i urmasser og etablering av en opptil 9 meter høy støttemur i ura. Det i dag en tørrmur i bunn av ura med høyde opp mot 2 m. Det er observert store blokker i denne delen av ura, de største er større enn 5 m 3. Blokkstørrelsen avtar mot sør. Det er også en del humusmasser i ura, og det er tett vegetasjon med høye trær. Figur 2 viser et bilde av ura og tørrmuren, og figur 3 et kart over urområdet. Terrengmodellen i tegning V002 viser en meget bratt helning av ura, opp mot 50. Ura har størst helning i området rett over muren på grunn av de store blokkene, og det ser ut til at helninga avtar mot bergveggen bak. Totalsondering 2, 3 og 12 viser at det er kort til berg under vegbanen og under eksisterende tørrmur ved profil 250. Seismikkresultatene viser at løsmassemektigheten langs linje A er omtrent 4,5-5,5 m, og at det er grunnere til berg mot profil Stabilitetsforhold og tiltak Vegetasjonen tyder på at massene i ura ligger stabilt og det er lite fersk nedfall av stein fra fjellveggen bak. Ura ansees som stabil ved høy skråningsvinkel (omtrent 45 ). Det er utfordrende å lage høye graveskråninger i urmasser, da urmasser er et uforutsigbart materiale med tanke på stabilitet. Det kan være svake sjikt i urmassene som fungerer som glidelag og kan føre til utglidninger av masser ved graving. Det vil derfor være behov for å sikre massene ved utgraving der mur planlegges høyere enn 2 meter. For å sikre massene i ura ved utgraving er det mulig å etablere flere betongdragere i lengderetning i massene og sikre disse med stag til berg. Betongdragerne vil da holde på massene bak. Dette kan brukes som permanent sikring og det kan etableres en tørrmur i front som forblending. Figur 6 og 7 viser et eksempel på denne type sikring av ei ur i prosjektet E39 Lavik FK - Vadheim, parsell Torvund-Teigen. Prinsippet med betongdragerne fører til begrenset inngrep i urmassene bak tiltaket, fordi man unngår store graveskråninger. Et inngrep i ura fører også til at store blokker må fjernes, og de største blokkene må trolig demoleres. Figur 4 og 5 viser en blokk på 6-7 m 3 som ligger i terrenget over dagens tørrmur, denne kommer til å berøres ved et inngrep i ura. Region Vest - Ressursavdelingen - Geo- og skredseksjonen Side 6 av 13

8 Geoteknisk rapport nr GEOT-1 Figur 2 Bildet viser området med ur, profil N Figur 3 Blå stiplet linje viser omtrentlig utstrekning av ura, svart strek viser tørrmuren. Region Vest - Ressursavdelingen - Geo- og skredseksjonen Side 7 av 13

9 Geoteknisk rapport nr GEOT-1 Store blokker i terrenget Figur 4 Bildet viser terreng mellom bergskjæring og tørrmur. Det er store blokker i dette området, og oransje stiplet linje viser en blokk på omtrent 6-7 m 3. (Foto: Kurt Skagen) Figur 5 Dette er den samme blokka som markert i figur 4. Bildet er tatt oppe i ura, et par meter bak tørrmur. Region Vest - Ressursavdelingen - Geo- og skredseksjonen Side 8 av 13

10 Geoteknisk rapport nr GEOT-1 Figur 6 Prinsippskisse for støttekonstruksjon i ur fra prosjekt E39 Lavik FK - Vadheim, parsell Torvund-Teigen (Arbeidstegning laget av Arne Kavli). Figur 7 Betongdragere, E39 Lavik FK - Vadheim, parsell Torvund-Teigen. Foto: Arne Kavli. Region Vest - Ressursavdelingen - Geo- og skredseksjonen Side 9 av 13

11 Geoteknisk rapport nr GEOT Profil : Stabilitet av vegfylling Oversiktskart: tegn. V001 Tverrprofil: tegn. V002-V Grunnforhold Totalsonderingene viser at det generelt er gode grunnforhold under eksisterende veg, med faste masser over berg. Der det ikke er grunnboret er det bergblotninger i dagen på nedsiden av vegen. Ved profil 370 viser boring 4 at det er 8,7 m til berg fra vegbanen. Det er faste masser i toppen, trolig mye stein. Fra 4 m dybde viser totalsonderingen litt mindre motstand, som kan bety at det er masser med finere kornstørrelse her, trolig en del sand. Boring 11 som er boret fra flåte viser også dette laget fra 2 m dybde. Ved profil 400 viser boring 8 at det er 5,8 m til berg fra vegbanen. Det er faste masser helt ned til berg. Det er registrert et tynt lag på omtrent 1 m løsmasser over berg i boring 10 som er boret fra flåte. Boring 5 ved profil 460 viser at det er berg på 1,1 m dybde. I boring 9, boret fra flåte er det ikke registret berg, men 5,5 m med faste masser. I sentrum viser grunnboring 6 at det er 1,2 m til berg og boring 7 en dybde på 5,0 m til berg. Også her er det faste masser over berg Stabilitetsforhold og tiltak Store deler av fylkesvegen er fundamentert på berg, og grunnundersøkelsene viser at det er faste masser der vegen er bygd på løsmasser. Dette gjør at faren for store utglidninger er liten, men det er to høye tørrmurer langs strekningen, og disse kan bli påvirket ved sprenging av høye bergskjæringer. Tørrmur ved profil 370 er 5 m på høyeste punkt, er mosegrodd og bygd opp av en blanding av små og større stein (figur 6 og 7). I følge grunnboring er denne muren fundamentert på fast lagrede masser. Det er to stikkrenner som kommer ut i muren, et betongrør ved hp 1 km 17,866 og et plastrør ved hp 1 km 17,839. Tørrmur ved profil 460 er 6 m på høyeste punkt. Det ser ut til at muren er todelt med en gammel del og en nyere del (figur 8). Den nye delen har store, solide steiner, mens den gamle delen har mye små stein og noen steiner med oppsprekking i vertikale riss (figur 9). I følge grunnboring er det berg rett bak muren, og det er synlig berg i endene av muren. For å dempe belastning på tørrmurene ved sprenging og påfølgende steinnedfall fra bergskjæringene, kan det legges ut en «støtpute» av skytematter eller sand ved sprenging. Tørrmurene må undersøkes av geotekniker før vegen åpnes for trafikk. Region Vest - Ressursavdelingen - Geo- og skredseksjonen Side 10 av 13

12 Geoteknisk rapport nr GEOT-1 5m Figur 8 Tørrmur ved profil 370. Figur 9 Mosegrodd tørrmur ved profil 370. Region Vest - Ressursavdelingen - Geo- og skredseksjonen Side 11 av 13

13 Geoteknisk rapport nr GEOT-1 6m Figur 10 Tørrmur ved profil 460. Oransje stiplet linje skiller gammel og ny mur. Figur 11 Oppsprekking i vertikale riss i murfot. Region Vest - Ressursavdelingen - Geo- og skredseksjonen Side 12 av 13

14 Geoteknisk rapport nr GEOT-1 4 VIDERE ARBEIDER Etablering av støttemur og andre tiltak i ura må prosjekteres i detalj i byggeplanfasen, med tanke på utførelse og dimensjoner. Terrenget i ura må måles inn for å få en mer nøyaktig terrengmodell, dette er viktig for prosjektering av tiltaket. Det må også utarbeides en kontrollplan for tørrmurene for å sjekke deformasjoner som følge av sprengningsarbeid i bergskjæringer. 5 REFERANSER Standard Norge (2008): NS-EN :2002+NA:2008 Eurokode 0: «Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner» Standard Norge (2008): NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 7: «Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler» Statens vegvesen (2014): Vegbygging. Håndbok N200 Statens vegvesen (2014): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok V220 Statens vegvesen (2014): Geoteknisk opptegning. Håndbok V223 Statens vegvesen (2014): Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Håndbok V221 Statens vegvesen (2014): Feltundersøkelser. Håndbok R211 Region Vest - Ressursavdelingen - Geo- og skredseksjonen Side 13 av 13

15

16

17

18

19 Y Y Y Fv 607 Heggebø-Leirvik Målestokk 1:50000 Statens vegvesen Y Y Y Y Y Y Y X X X X X X X

20 Bilag 3: Borpunktoversikt Borhull X Y Z Metode Stopp Løsm Fjell , ,5 12,5 Total 94 2,0 3, , ,2 10,5 Total 94 2,1 3, , ,8 10,8 Total 94 0,7 3, , ,0 6,7 Total 94 8,7 2, , ,3 9,2 Total 94 1,1 2, , ,3 3,9 Total 94 1,3 2, , ,2 2,7 Total 94 5,0 2, , ,0 7,3 Total 94 5,9 3, , ,7-2,2 Total 90 5, , ,8-2,5 Total 94 1,2 3, , ,4-1,8 Total 94 6,2 1, , ,7-1,8 Total 94 1,6 2,3

21 BILAG 4 Rapport fra Geomap Refraksjonsseismiske grunnundersøkelser

22 Side 1 av 6 RAPPORT Stikkord: Refraksjonsseismikk (land) Oppdragsnr.: Rapportnr.: 1 Oppdragsgiver: Statens vegvesen region vest Oppdrag/ rapport: Seismikk, Leirvik REFRAKSJONSSEISMISKE GRUNNUNDERSØKELSER Dato: Rapportutdrag: Geomap AS har påvegne av Statens vegvesen region vest utført refraksjonsseismiske grunnundersøkelser i forbindelse med utredning av mektighet av løsmasser/ur og kartlegging av bergoverflate. Det er målt totalt 2 profiler med lengde på 30 meter og 70 meter. Land/Fylke: Kommune: Sted: Sogn og Fjordane Fjaler Kommune Fv 607 Statens vegvesern region vest Seismikk, Fjaler kommune REFRAKSJONSSEISMISKE GRUNNUNDERSØKELSER

23 Side 2 av 6 RAPPORT INNHOLD : SIDE RAPPORTUTDRAG 1 1. INNLEDNING 3 2. RESULTATER 3 3. NØYAKTIGHET I DYBDEBEREGNINGENE 5 4. FELTARBEID 6 5. TEKNISK DOKUMENTASJON 6 VEDLEGG: G1 Beskrivelse av refraksjonsseismiske målinger TEGNINGER: Leirvik Plan seismiske profiler P1-2/ Leirvik Plan seismiske profiler P1/ Leirvik Plan seismiske profiler P2/15 Statens vegvesern region vest Seismikk, Fjaler kommune REFRAKSJONSSEISMISKE GRUNNUNDERSØKELSER

24 Side 3 av 6 RAPPORT INNLEDNING Geomap AS har påvegne av Statens vegvesen region vest utført refraksjonsseismiske grunnundersøkelser i forbindelse med utredning av mektighet av løsmasser/ur og kartlegging av bergoverflate. Det er målt totalt 2 profiler med lengde på 30 meter og 70 meter. Oppdragsgiver har stått for utsetting og innmåling av de refraksjonseismiske profilene. Undersøkelsene har bestått i å skaffe tilveie informasjon om løsmassemektighet, lagdelinger, fjelloverflate, fjellkvalitet og påvisning av eventuelle svakhetssoner. 2. RESULTAT Til sammen er det utført 2 profiler med den samlet lengde på 100 meter. I tolkningene fremkommer 1 hastighet i løsmassene, en på ca m/s. Beregnet fjellhastighet i P02 er 3900 m/s. I P01 var det ikke mulig å beregne fjellhastigheten grunnet kort profil samt at ytterskudd i ene retningen ikke var mulig å skyte tilstrekkelig langt nok ut. Profilene er utsatt og innmålt med stikker for hver 5 meter. Geomap har stått for utsetting og innmåling av de refraksjonseismiske profilene som har blitt brukt til tilvirkning av plankart og profilseksjoner. Profilplassering vises på plankart Profilseksjoner vises på tegninger til 6. Følgende informasjon er gitt på seksjonene: Bunnprofil/terrengoverflaten Tykkelse av løsmasselag Grenseflater mellom løsmasser med forskjellig seismisk hastighet Øvre del av berggrunnen (overflateforvitring). Ikke funnet i profilene Seismisk hastighet i berggrunnen. Lavhastighetssoner, dvs. områder med seismisk hastighet mindre eller lik 4000m/s er uthevet. Seismiske hastigheter Seismisk hastighet i løsmassene er angitt på seksjonene, og gjenspeiler vannmetningsgrad, massetype og pakningsgrad. Løsmasser med seismisk hastighet over ca. 1500m/s representerer vannmettede masser. Morene har vanligvis seismisk hastighet fra m/s og opp til ca. 2500m/s. Seismiske hastigheter i løsmasser og fjell, som er representative for Skandinavia, er oppstilt nedenunder. Seismisk hastighet i berggrunnen (krystalline bergarter) lavere enn 4000m/s karakteriseres som lavhastighetssoner, og indikerer større oppknusningsgrad enn i bergarten for øvrig. Lavhastighetssoner opptrer der det er tektoniske og andre typer svakheter i berggrunnen. Statens vegvesern region vest Seismikk, Fjaler kommune REFRAKSJONSSEISMISKE GRUNNUNDERSØKELSER

25 Side 4 av 6 RAPPORT Seismiske hastigheter registrert i jord- og bergarter i Skandinavia I tillegg til at seismiske hastigheter i løsmasser og fjell er gitt i profilseksjonene, er også seismisk hastighet i berggrunnen angitt på plantegningen. Disse hastighetene representerer «godt», ikke overflateforvitret, fjell. På profilseksjonene er bergoverflaten angitt med strek for fjell signatur. I svakhetssoner må det generelt forventes en viss overfordypning, på grunn av gradvis overgang fra løsmasse til fjell, og ved spesielt lave hastigheter kan det dreie seg om åpne kløftdannelser. P1/15 I P01 var det ikke mulig å skyte langt ut for å få registrert fjellhastighet i profilet, dette i kombinasjon med at profilet er svært kort gjør det umulig å beregne fjellhastigheten. Beregning av dybde til fjell er også usikkert. Registrert hastighet i løsmassene er m/s. P2/15 Den beregnede løsmassemektigheten er på ca. 4,5 til 5,5 meter, sett bort i fra mot slutten av profilet hvor det blir grunnere til fjell. Tolket fjellhastighet langs hele profilet er ca m/s. Statens vegvesern region vest Seismikk, Fjaler kommune REFRAKSJONSSEISMISKE GRUNNUNDERSØKELSER

26 Side 5 av 6 RAPPORT NØYAKTIGHET I DYBDEBEREGNINGENE Ved refraksjonsseismiske målinger og bruk av 5m geofon-/hydrofonavstand og ca. 25m skuddavstand er nøyaktigheten i beregnet dybde til fjell normalt angitt ved følgende erfaringstall: dyp mindre enn 10m, standardavvik +/-1m dyp større enn 10m, standardavvik +/- 10% av beregnet dyp Generelt Det gjøres oppmerksom på at resultatene som er presentert viser normaldybden d til fjell (se illustrasjon). Dersom bergoverflaten er skrånende langs profilene, vil beregningene gi grunneste dyp til fjell. Dette kan detaljkartlegges ved å måle kryssende eller parallelle profiler. SEISMISK PROFIL d D Seismiske refraksjonsmålinger viser seismisk hastighet i det øvre parti av berggrunnen, og lavhastighetssonenes utbredelse mot dypet kan variere fra sted til sted. I mange tilfeller har erfaring fra tunneldrift vist at sonebredden avtar mot dypet, mens det i andre tilfeller har vist seg at sonene er forholdsvis jevntykke fra utgående og ned til tunnelnivå. Dette er forhold som må vurderes spesielt i hvert enkelt tilfelle der det har betydning for prosjektet. 4. FELTARBEID Målingene ble utført i september, Arbeidet foregikk uten uhell. Det er utført 2 profiler på land, totalt lengde 100 m. Dataene er registrert på en 24 kanalers ABEM Terraloc MK6 seismograf. Det er etterstrebet 25m skuddavstand, men dette er tilpasset lokale forhold. Informasjon om tekniske detaljer vedrørende datainnsamlingsutstyr og innmåling er gitt i kapittel 5, Teknisk dokumentasjon. Beskrivelse av refraksjonsseismiske målinger er gitt i Vedlegg G1. Statens vegvesern region vest Seismikk, Fjaler kommune REFRAKSJONSSEISMISKE GRUNNUNDERSØKELSER

27 Side 6 av 6 RAPPORT TEKNISK DOKUMENTASJON Oppdragsgiver Statens vegvesen region vest Kontaktperson Adeel Mazhar Feltpersonell Morten Urhaug og Zoltan Opanszky Måleperiode September, 2015 Løsmasse- og fjellkvalitets kartlegging ABEM Mark 6 24 kanler, (refraksjonsseismikk) 2x12 kanal landkabel med 5 m geofonavstand. Landmåling Landmåling er utført av Statens vegvesen. På vegne av GEOMAP a.s Morten Urhaug Lennart Vikberg Statens vegvesern region vest Seismikk, Fjaler kommune REFRAKSJONSSEISMISKE GRUNNUNDERSØKELSER

28 G1 0m G7 30m G1 0m G15 70m REV. BESKRIVELSEN GJELDER. SIGN. DATO FV 607 HEGGEBØEN-LEIRVIK STATENS VEGVESEN REGION VEST REFRAKSJONSSEISMISKE UNDERSØKELSER MÅLESTOKK 1:500 TEGNET KONTR. DATO RV DES OPPDRAG NR. TEGN. NR. REV

29 P01 0m 25m 30m +40m +40m +30m +30m +20m +10m 500? +20m +10m ±0,0m ±0,0m -10m -20m -10m -20m Ved refraksjonsseismiske målinger og bruk av 5m geofon-/hydrofonavstand og ca.25m skuddavstand, er nøyaktigheten i beregnet dybde til fjell normalt angitt ved følgende erfaringstall: (se forøvrig rapporten) -30m -30m REV. BESKRIVELSEN GJELDER. SIGN. DATO FV 607 HEGGEBØEN-LEIRVIK STATENS VEGVESEN REGION VEST REFRAKSJONSSEISMISKE UNDERSØKELSER MÅLESTOKK 1:500 TEGNET KONTR. DATO RV DES OPPDRAG NR. TEGN. NR. REV

30 P02 0m 25m 50m 70m +30m +30m +20m +10m m +10m ±0,0m ±0,0m -10m -20m -10m -20m Ved refraksjonsseismiske målinger og bruk av 5m geofon-/hydrofonavstand og ca.25m skuddavstand, er nøyaktigheten i beregnet dybde til fjell normalt angitt ved følgende erfaringstall: (se forøvrig rapporten) -30m -30m REV. BESKRIVELSEN GJELDER. SIGN. DATO MÅLESTOKK TEGNET RV FV 607 HEGGEBØEN-LEIRVIK STATENS VEGVESEN REGION VEST REFRAKSJONSSEISMISKE UNDERSØKELSER 1:500 KONTR. DATO NOV OPPDRAG NR. TEGN. NR. REV

31

32

33

34 Statens vegvesen Region vest Ressursavdelinga Postboks 43, 6861 LEIKANGER Tlf: vegvesen.no Trygt fram sammen