OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRALOMRÅDE STATUS OG VIDERE FRAMDRIFT

Transkript

1 Ås Til møte i regionalt planforum OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRALOMRÅDE STATUS OG VIDERE FRAMDRIFT Ås kommune arbeider med en områdereguleringsplan for Ås sentralområde som skal gi rammer for den videre utviklingen av sentrumsområdet. Formålet med å presentere status i planarbeidet for regionalt planforum er å få generelle innspill og innspill på spesielle problemstillinger som beskrives til slutt i dette notatet. Det er også viktig for oss å forankre planarbeidet og den videre framdriften, slik at fylkeskommunen og statlige fagetater er forberedt når planen kommer på høring i mai/juni. Bakgrunn Flere folk og flere virksomheter ønsker å flytte til Ås. Ås har i dag ca innbyggere. Ca bor i og rundt Ås sentrum. Det forventes at befolkningen vil fordobles de neste 25 årene. I Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er Ås sentrum pekt ut som en av 6 regionale byer i Akershus. I henhold til planen skal kommunen tilrettelegge for at den forventede arbeidsplassveksten og boligveksten konsentreres til området rundt Ås stasjon. Follobanen bygges ut for 25 mrd kroner, og i 2035 vil det gå tog til og fra Ås hvert kvarter, med reisetid under 20 minutter fra Oslo. Det gjør det mer attraktivt å bo i Ås. Veterinærmiljøet flyttes til Ås i 2020, og andre institusjoner på Campus vokser også. Det bygges nå for 8 mrd på Campus. Om få år er det forskere, andre ansatte og studenter på jobb på campus, en kilometer fra sentrumskjernen. For å møte de utfordringene og mulighetene befolkningsveksten, Campusveksten og et forbedret togtilbud gir, jobber kommunen med en områdereguleringsplan for Ås sentralområde som følger opp føringene i regional plan. Planprogrammet for områdereguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret i Planprogrammet beskrive målene, avgrensingen av planområdet og hvilke utredninger som må gjennomføres som en del av planarbeidet. Mål Målet med denne planen er at Ås skal bli et sentralt knutepunkt i Follo med kvaliteter fra by og land. Ås sentralområde skal ha gode kollektivforbindelser til Follo og Oslo, og skal knyttes tettere sammen med universitetet. 1

2 Planområdet Planområde omfatter Ås sentrum med tilgrensende boligområder (Søråsteigen, Kaia og Gamleveien/Langbakken) og ubebygde områder som i kommuneplanen er disponert for utbygging (Søråsjordet, Moerjordet og Åsmåsan). Disse områdene har alle sine muligheter og utfordringer som vi må finne en løsning på gjennom planarbeidet. Gjennomførte utredninger Det er gjennomført en rekke utredninger som grunnlag for planarbeidet. Disse ligger på kommunens hjemmeside på linken I den kulturhistorisk steds- og grønnstrukturanalysen var formålet å få en oversikt over kulturhistoriske verdier og verdifull grønnstruktur og gi en anbefaling om hvilke områder som bør bevares og hvilke som kan fortettes. Resultatet viser hvilke områder som er sårbare for endringer ut i fra kulturhistoriske verdier og grøntstrukturverdier, hvilke som tåler fortetting i mindre skala og hvilke som kan utvikles/transformeres. Formålet som lå til grunn for vei- og gateplan utredningen var å bidra til en mer bymessig utforming av det sentrale vei- og gatenettet der gående, syklende og kollektivtransport prioriteres fremfor privatbil, samt peke ut viktige ferdselsårer for ulike trafikantgrupper som må utredes videre med tanke på gjennomførbarhet, kostnader, arealbeslag og trafikale konsekvenser. I arbeidet med Fortettingsstrategier for Ås sentralområde har formålet vært å se på hva ulike områder tåler av vekst. I hht regional plan for ATP skal vi se på muligheten for å tilrettelegge for nærmere 5000 boenheter fram mot 2030, i dag er det I vurderingene som er gjort er det ikke bare tatt hensyn til kulturhistoriske verdier og grønnstrukturverdier, men også sett på byform, mobilitet, nærmiljø og økonomi. Det ble utarbeidet i alt 26 ulike strategier. Alle strategiene har vært gjennom en siling og det ble jobbet videre med 4. Formålet med utredningen boligmarkedet i Ås var å få anbefalinger om hvordan kommunen best kan imøtekomme framtidas boligbehov. Den viktigste anbefalingen var å bygge leiligheter i sentrum, for å frigjøre eneboligene til barnefamilier og andre større husstander. Utredningen om Håndtering av overvannet så vi på hvilke områder i Ås sentralområde som er utsatt for oversvømmelse og kartla avrenning, samt kapasitet og tilstand på dagens ledningsnett. Det ble også sett på hvilken effekt fortetting har 2

3 på avrenning, og anbefalte lokale overvannstiltak. De sentrumsnære friluftsområdene er kartlagt og verdivurdert i henhold til den metodikken fylkeskommunen har anbefalt. Fortettingsstrategi for Ås sentralområdet Kommunestyret har på grunnlag av utredningene vedtatt en fortettingsstrategi som ligger til grunn for arbeidet med områdereguleringsplanen. Denne strategien rommer ca 3100 boenheter. Planområdet er delt inn i 5 delområder. Delområde 1, det lilla området, er kjerneområdet for fortetting. Dette er et område hvor det kan bygges mer, høyere og tettere enn i dag. To områder innenfor delområde 1 avviker fra kulturhistorisk analyse og det er boligområdet mellom Moerveien og Sagaveien og boligområdet langs fylkesvei 152 fra Langbakken til Idrettsveien. I delområde 2 og 4 legges kulturhistorisk analyse til grunn og det vurderes et sterkere vern. I de brune områdene (Sagaveien vest, Måltrostveien) åpnes det opp for noe fortetting og de røde områdene (Ekornveien og store deler av Kaja) vurderes bevart som i dag. I delområdet 3 og 5, del av Skogveien og Maxbotomta, har det pågått arbeid med detaljreguleringer parallelt med områdereguleringen. Infrastrukturtiltak som utredes Utbyggingen som vedtatt fortettingsstrategi legger opp til forutsetter at det må gjennomføres en rekke offentlige infrastrukturtiltak. Strategiske grep for gatenettet ble først utredet i vei- og gateplanen. Som oppfølging av denne vedtok kommunestyret at det skulle gjennomføres en teknisk økonomisk utredning for utvalgte tiltak i gatenettet. Tiltakene som utredes vises i kartet under. 3

4 Tiltakene omfatter justeringer av veitraseer, nye gang- og sykkelveier, nye over- og underganger til jernbanen og ny utforming av fylkesvei 152 gjennom sentrum, med utbedring av 5 kryss. Utredningen skal avklare gjennomførbarhet, arealbeslag, kostnader og trafikale konsekvenser av hvert tiltak. De fleste tiltakene ligger innenfor delområde 1 i fortettingsstrategien hvor størstedelen av utbyggingen forventes. Sweco bistår kommunen i arbeidet med den teknisk økonomiske utredningen som vil ferdigstilles 15. april. Blågrønne strukturer Asplan Viak har på oppdrag fra kommunen utarbeidet et overordnet konsept for grønnstruktur og møteplasser i sentralområdet, sett i sammenheng med etablerte friområder og friluftsområder utenfor planområdet. Prosjektet har gitt oss faglige anbefalinger om: Arealbehov for grønnstruktur Tilpasning til ulike brukergrupper Hvordan foreslått konsept kan bidra til overordnet overvannshåndtering og bevaring av biologisk mangfold Kostnader for tiltak i en finansieringsmodell Grensesnittet mellom avsatt areal som kartfestes og krav i reguleringsbestemmelser. 4

5 Rapporten Overordnet konsept for grønnstruktur og møteplasser i sentralområdet finnes på kommunens hjemmeside på linken Kvalitetsprogram Kommunen ønsker å være tydelig på kvalitets- og miljøambisjoner for utviklingen av områdene og jobber derfor med et kvalitetsprogram. Programmet skal være retningsgivende for utbyggingsprosjektene og skal beskrive kommunens ambisjoner, forslag til tiltak og krav til dokumentasjon. Temaene er gruppert i følgende hovedgrupper: Særpreg, identitet og tilpasning Møteplasser, arkitektur og boligtilbud Grønn mobilitet Klimaregnskap, energiløsninger og materialbruk Reguleringskartet Områdereguleringsplanen skal legge rammer for utviklingen, detaljene må skyves til neste plannivå. Alt må derfor ikke avklares på dette plannivået, det kommer et arbeid med detaljplaner etter dette med både formelle oppstartsmøter, høringer og politiske behandlinger. Forhold som områdereguleringsplanen må avklare i reguleringskartet eller i planbestemmelsene er: Inndeling i delområder med krav om felles planlegging og felles rekkefølgekrav Fastsettelse av arealformål Utnyttelsesgrader og makshøyder Overordnet gate- og grønnstruktur som er aktuelle som felles rekkefølgekrav Kvalitetsprogrammet nevnt over skal sikre kvalitet og beskrive klima- og miljø ambisjonene i utvikling av delområdene. Reguleringskartet er foreløpig ikke ferdigstilt. Skissen på neste side viser så langt vi har kommet. Nordre del av Langbakken, søndre del av Moerjordet, bebyggelsen langs Brekkeveien og området mellom Sagaveien og Moerveien er avsatt som fortrinnsvis boligområder Jo nærmere sentrum, jo mer innslag av sentrumsformål med mulighet for å etablere kontor, handel og servicevirksomheter, men også noe bolig. Det legges opp til felles grønnstruktur langs jernbanen, langs Brekkeveien og gjennom Langbakken i nord. I tillegg til felles grønnstruktur vil det stilles krav til grønnstruktur i de ulike utbyggingsprosjektene. Felles infrastruktur hvor kjøreveier er blå og gang- og sykkelveier er rosa Buffersone mot jernbanen. Stasjonsområdet reguleres til jernbaneformål Store deler av Kaja, Ekornveien og Gamleveien vil bli foreslått bevart. 5

6 I områdene vest for Sagaveien og Måltrostveien vil gjeldende regulering opprettholdes. 6

7 Reguleringsbestemmelser Bestemmelsene vil omfatte følgende tema: Krav om detaljreguleringsplan for alle prosjektene før det kan gis igangsettingstillatelse for tiltak innenfor delområdene Rekkefølgekrav om felles infrastruktur og grønnstruktur Byggehøyder og arealutnyttelse Utearealenes størrelse, tilgjengelighet og utforming Etablering av lekeplasser Estetikk Trafikk og parkering Håndtering av støy i arealplanleggingen Håndtering av overvann med bruk av blå-grønn faktor Felles renovasjonsløsninger Bruk av alternative energiløsninger Bevaring av kulturminner Fare for forurenset grunn Dokumentasjonskrav om vurdering av grunnforhold Byggegrense mot jernbanen Sikringssoner Forholdet til eksisterende reguleringsplaner Finansiering av infrastruktur Parallelt med planarbeidet er det utarbeidet en rapport om kommunens roller og virkemidler for å gjennomføre fortettingen. Rapporten kan leses på kommunens hjemmeside på følgende link I rapporten anbefales kommunen å utarbeide en modell for finansiering av felles infrastruktur, som fordeler kostnadene mellom private utbyggere innenfor planområdet. I dette arbeidet må det også vurderes om noen av tiltakene bør finansieres med offentlige midler. Tiltakene som er vurdert i teknisk-økonomisk utredning og i grønnstrukturutredningen vil være aktuelle som fellestiltak i finansieringsmodellen. Kommunen er i ferd med å engasjere konsulent som kan bistå i arbeidet med en finansieringsmodell og utarbeidelse av utbyggingsavtaler. Kommunen skal i tillegg ansette en utbyggingskoordinator for Ås sentralområde som vil få hovedansvaret for gjennomføringen. Framdrift for planarbeidet 23. Mai Hovedutvalg for teknikk og miljø behandler forslag til områdereguleringsplan 31. Mai 15. aug Høring 6. Juni Folkemøte 10. Oktober Hovedutvalg for teknikk og miljø behandler forslaget 2. gang 23. Oktober Endelig behandling i kommunestyret 7

8 Spesielle problemstillinger 1. Planbeskrivelsen vil beskrive virkningene av områdereguleringsplanen. Vi forutsetter at de utredningene som er gjennomført er tilstrekkelig på dette plannivået. Forhold utover det som allerede er utredet som et grunnlag for planarbeidet tas i detaljreguleringene. Er det temaer som må konsekvensutredes i områdereguleringsplanen eller kan det stilles som krav ved detaljreguleringene? 2. Vi har forholdt oss til de buffersoner mot jernbane som kreves. Det er utfordrende at såpass store områder beslaglegges til jernbaneformål. I hvilken grad kan buffersonen mot jernbanen utfordres? Bl a hadde en buffersone på 20 meter fra midtlinje mot vest åpnet opp for en del muligheter ved Moerjordet. 3. Vi er opptatt av bussens tilgjengelighet gjennom sentrum. I løsningsforslaget flyttes busstasjonen fra vest for stasjonen til nordøst for stasjonen langs fv 152. I tillegg strammes kryssene langs fv 152 opp. Er dette en tilfredsstillende løsning? 4. Flere av de infrastrukturtiltakene som foreslås knytter seg til å gjøre fylkesvei 152 om til en gate med oppstramming av kryss. Utbyggere må bidra i finansieringen av disse tiltakene, men her vil det også være aktuelt at fylkeskommunen bidrar. I hvilke grad kan fylkeskommunen bidra i finansiering av felles infrastrukturtiltak? 5. Vi ønsker generelle innspill til det som er presentert i notatet 8