Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) Medvirkning fra barn og unge

Transkript

1 Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) Medvirkning fra barn og unge 00A EM MD, BK, KS VR, TBN, PGE Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Sider: 54 Tittel: Medvirkning fra barn og unge Produsert av: Bane NOR SF Utbygging Entreprise: TK-00 Generelt Prosjekt: Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) Prod.dok.nr.: Rev: Erstatter: Erstattet av: Dokumentnummer: Revisjon: Parsell: 00 FRE-00-A A Drift dokumentnummer: Drift rev.:

2 Medvirkningsprosessen ble avhold som en del av medvirkningsarbeidet til reguleringsplanforslaget som lå ute til offentlig ettersyn vår Dette dokumentet er et salmehefte med verkstedrapportene for medvirkningsprosessen fra barn og unge i prosjektet. Verkstedene ble planlagt og avhold i samarbeid med kommunene prosjektet berører (Bærum, Hole og Ringerike) i forbindelse med reguleringsplanfasen til prosjektet. Etter medvirkningsarbeidet har det kommet til endringer i reguleringsplanforslaget, blant annet etter flere høringsperioder. Medvirkningsprosessen som denne rapporten dokumentere har vært brukt inn i reguleringsplanforslaget som nå foreligger.

3 Medvirkning fra barn og unge i Bærum kommune Workshop på Bjørnegård skole 28. mai 2018 Reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Høgkastet - Hønefoss Mai

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 4 Om planforslaget... 5 Planlagte tiltak for gående og syklende i Bærum kommune... 5 Metode... 6 Fra verkstedet... 7 Introduksjon til Reguleringsplanen... 7 Del A Gang- og sykkelveier... 7 Oppgave Oppgave Oppgave Del B Fritt frem Oppgave Oppgave Konklusjon:

5 Sammendrag Ungdommene ved Bjørnegårds kommentarer til de foreslåtte gang- og sykkelvegtiltakene: Mange sykler langs Tanumveien, i "sjakta". Her er det ikke gang- og sykkelveg i dag. De bruker en/flere snarveger over Jongjordet, som er i direkte konflikt med området der det er planlagt anleggsaktivitet. De ønsket at man skal legge om skiløypa som ligger innenfor avsatt riggområde på Kattås. De ønsket at det skal etableres planskilt overgang ved anleggsområdet på Reverud, da ungdommene mener det er usannsynlig at man orker å gå fra Øvre Åsvei, tilbake til eksisterende krysningspunkt og deretter benytte den planlagte nye gang- og sykkelvegen på andre siden av Tanumveien. De ønsket seg en planskilt overgang ved anleggsområdet på Jong, der hvor anleggstrafikken kjører ut på Slependveien og krysser gang- og sykkelvegen. De ønsket seg gangbru fra Jongsbruveien til Jongsalleen. De ønsket seg fotgjengerovergang mellom Slependvegen og Industrivegen. Det burde vært et gangfelt mellom gangvegen og Staver bussholdeplass. Dette er viktig for ungdommene når anleggsarbeidene er i gang: Underveis skal det være trygt, ikke for mye lyd. Det skal se ryddig ut underveis, og i etterkant. Anlegget må ikke være i veien for fritidsaktiviteter. Det skal ikke være vanskelig å komme seg frem. Det som bråker mest kan man gjøre når elevene ikke er på skolen. Det skal ikke lukte noe. Viktig å ta vare på veien de bruker daglig. Minst mulig støy. Ikke for mye støy på natten slik at de ikke får sove. Der det er utkjørsler må det lages undergang eller bro, spesielt ved Reverud og Jong. De synes ikke det burde være tunneltverrslag ved Kattås. Prosjektet må passe på at skiløypa er trygg. Pass på å sperre av den gamle gangveien ved Reverud hvis det blir noe av den nye som prosjektet planlegger. Vær OBS på at mange barn bruker gangfeltet ved KIWI. Minst mulig støy rundt skolen. Dette er forslag fra ungdommene til hvordan prosjektet kan bidra positivt/praktisk for nærområdet: Barn og unge kan få se litt hvordan det er å jobbe med prosjektet, besøkssenter? Man kan være lærling og lære mye nytt. Bruke oppgaver fra prosjektet til regning og praktisk arbeid. I naturfagstimen kan de se på arkeologiske funn. Se på hvordan man utfører sprengning. Bære bort stein i gymmen. 3

6 Innledning Reguleringsplanen for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 skal legge til rette for utbygging av 40 kilometer dobbeltsporet jernbane (Ringeriksbanen) fra Sandvika til Hønefoss, samt 16 kilometer ny firefelts motorveg fra Høgkastet til Hønefoss. For Bærum kommune omfatter reguleringsplanen ny jernbane (Ringeriksbanen) fra Jong med tilhørende rigg- og anleggsområder flere steder i kommunen, totalt 4 stk. Ringeriksbanen grener av fra eksisterende Askerbane ved Jong og planlegges som sammenhengende tunnel hele veien til Sundvollen i Hole. I henhold til Plan og bygningslovens 5-1 skal man i planarbeid sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. I forbindelse med at reguleringsplanen for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 var lagt ut til offentlig ettersyn arrangerte prosjektet en medvirkningsprosess med barn og unge i Bærum kommune. Det ble planlagt og gjennomført et verksted hvor informasjon om prosjektet ble presentert og oppgaver knyttet til planen ble utført. I forbindelse med at reguleringsplanen for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) ble lagt ut til offentlig ettersyn arrangerte Fellesprosjektet en medvirkningsprosess med barn og unge for Ringerike, Hole og Bærum kommune. Hensikten med prosessen var å ivareta barn og unges interesser og å hjelpe ungdomsrådet i kommunene med å forberede et høringsinnspill til reguleringsplanen. Miljøverndepartementets temaveileder «Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven» (T-1513) var et sentralt dokument i utviklingen av medvirkningsprosessen. 28. mai 2018 arrangerte Fellesprosjektet et verksted i Bærum kommune. Opplegget ble gjennomført på Bjørnegård ungdomsskole hvor elever fra flere trinn stilte, hvor noen av disse også satt som representanter i ungdomsrådet i Bærum kommune. Hvem som skulle bidra på verkstedene ble besluttet i samarbeid med skolen. Både gutter og jenter deltok. På verkstedet ble reguleringsplan som virkemiddel forklart, plankartene og tiltakene ble presentert. Ungdommene fikk utdelt oppgaver med ulike problemstillinger de skulle løse i grupper. Hensikten med oppgavene var å hjelpe dem og prosjektet å identifisere viktige områder og hensyn som må ivaretas både i anleggsfasen, og når prosjektet er ferdigstilt. Ungdommene kom med en rekke innspill som både kunne brukes i en høringsuttalelse for ungdomsrådet, og uttalelser som var gode innspill til prosjektet i videre planlegging. Flere av innspillene har senere resultert i konkrete endringer av planforslaget som lå ute til høring. Denne rapporten oppsummerer oppgavene som ble utdelt på verkstedet, med et utdrag av svarene prosjektet fikk fra elevene. Innspillene tok prosjektet med seg i videre planlegging av Ringeriksbanen og E16. 4

7 Om planforslaget For Bærum kommune innebærer tiltaket en 23 km lang tunnel som avgreiner fra Askerbanen, går i en dyp trasé under Krokskogen og ender på Sundvollen. Det planlegges flere anleggsområder i Bærum kommune mens tunnelen bygges, og det er først og fremst i anleggsperioden at prosjektet vil påvirke nærområder i Bærum. Det er planlagt å etablere riggområder på Jong, Reverud, Kattås, og Avtjerna. De tre første planlegges brukt midlertidig i anleggsperioden som rigg- og anleggsområder, og mesteparten av funksjonene på områdene skal tilbakeføres til dagens bruk, med unntak av adkomster til nye rømningstunneller ved Jong og Reverud. Avtjerna foreslås benyttet til midlertidig anleggsområde, til håndtering av overskuddsmasser og permanent rømningstunnel. I tillegg til anleggsområdene vil det bli en økt andel tungtransport på lokalvegene i Bærum fordi etableringen av en massiv jernbanetunnel genererer mye overskuddsmasser, som må fraktes med lastebiler fra adkomsttunnellene og ut på større veinett. Dette gjelder spesielt Vestmarkveien, Tanumveien og Slependveien. Planlagte tiltak for gående og syklende i Bærum kommune For å ivareta trafikksikkerheten langs Vestmarkveien i anleggsperioden er det behov for å separere den tunge anleggstrafikken fra gående og syklende. Vestmarkveien, som er eneste kjørbare adkomstvei til Vestmarkssetra, benyttes av en rekke ulike brukergrupper, herunder skigåere, ridende på hest og rulleski. Dette medfører flere sikkerhetsmessige utfordringer når anleggstrafikken setter i gang. Bærum kommune har på strekningen mellom Sopelimkroken og riggområdet ved Kattås prosjektert en trasé, parallelt med Vestmarkveien, som omfatter gang- og sykkelveg og ridesti, samt ny skiløype på deler av strekningen. Fellesprosjektets bruk av riggområdet på Kattås utløser flere av de ovennevnte utfordringene, og er grunnen til at prosjektet innlemmer kommunens prosjekterte løsning i sitt planforslag. Figur 1: Utsnitt fra reguleringsplanforslaget som viser foreslått tiltak i Vestmarkveien samt riggområde «Kattås». 5

8 Ved anleggsområdet på Reverud er det planlagt å flytte gang- og sykkelvegen langs det foreslåtte riggområdet over på andre siden av vegen, da adkomst til anleggsområdet krysser eksisterende gang- og sykkelveg i plan. Dette kan potensielt medføre sikkerhetsrisiko for dem som ferdes langs Tanumveien. Det skal også planlegges ytterlige trafikksikkerhetstiltak rundt anleggsområdet på Jong når anlegget er i drift, men disse tiltakene var under utarbeidelse da medvirkningsopplegget ble gjennomført. Figur 2: Riggområde «Reverud» til venstre og «Jong» til høyre. På sørsiden av Tanumveien ser man planlagt ny G/S-veg Metode Fellesprosjektet var representert ved arealplanlegger Per Gunnar Eklund, trainee i prosjektledelse Elise Mühlbradt, BIM-koordinator Monica Wold og planleggingsleder Maria Durucz. Prosessleder var Elise Mühlbradt. Innledningsvis presenterte Fellesprosjektet tiltakene som skal bygges, forklarte hva en reguleringsplan er, hvor man finner info om planen og hvorfor det er viktig for prosjektet å få inn flest mulig høringsinnspill. Ved presentasjon av reguleringsplanen ble det brukt en PowerPoint-presentasjon med bilder fra reguleringsplanen, tilsvarende bildeutsnittene ovenfor. Videre ble tiltakene som berører Bærum kommune presentert ved bruk av en avansert 3D-modell. Etter presentasjonene ble det rigget for arbeid med oppgaver i grupper. Det var totalt fem grupper med ca. 5-7 elever på hver gruppe. Oppgavene ble presentert og forklart for deltakerne på PowerPoint, samt at de fikk utdelt et ark med konkrete spørsmål som de skulle besvare i gruppene. Det ble påpekt at oppgaveteksten ikke skulle være begrensende, men veiledende. Verktøy som store kart i A0-format, Post-it lapper og svarark for skriftlig tilbakemelding ble delt ut. Samtlige grupper fikk utdelt en PC med 3D-modellen, slik at de selv kunne navigere rundt i prosjektet mens de jobbet med oppgavene. 6

9 Fra verkstedet Introduksjon til Reguleringsplanen I første del av workshopen ble reguleringsplanen, samt en forklaring av høringsprosessen, presentert. Det ble gjennomgått hva en reguleringsplan består av overordnet; planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart over reguleringsformål. Prosjektet påpekte hvorfor reguleringsplanen er viktig, hvordan planen gir prosjektet juridiske rettigheter til å bygge og at den viser konsekvenser av prosjektet både for miljø og samfunn. Det ble også formidlet hvorfor det er viktig at deltagerne sier sin mening om planen og hvordan de kan påvirke planen, også på vegne av andre barn og unge i sin kommune. Prosjektets tiltak ble presentert gjennom å vise en 3D-modell. Slik fikk ungdommene se hvordan tiltaket kan se ut i deres nærområde når det ferdigstilles. Hver av gruppene fikk utdelt en PC med 3D-modellen slik at ungdommene selv kunne bevege seg i modellen og utforske de delene av tiltakene de ønsket. Dette viste seg å være veldig vellykket, da ungdommene sammenliknet navigasjon i modell med å spille dataspill, og således behersket de dette verktøyet meget godt. Det ble også sagt noe om hvordan det kan se ut i nærområdene underveis mens prosjektet bygges, slik at barn og unge kunne forberede seg på de anleggsaktivitetene som planlegges. Hovedfokuset i denne gjennomgangen var på området rundt Tanum/Jong, Reverud, Tanumveien og Vestmarkveien. Trafikksikkerhetstiltak med gang- og sykkelveier var et gjennomgående fokusområde for alle verkstedene som ble holdt. Del A Gang- og sykkelveier Del A av verkstedet gikk ut på å kartlegge bevegelsesmønstret til barn og unge. Hensikten var at ungdommene skulle vise prosjektet hvor og hvordan de beveger seg i områdene rundt det planlagte anlegget, for så å vurdere om prosjektet har planlagt tilstrekkelig med gang- og sykkelvegtiltak, både under bygging og etter at anlegget står ferdig. Her var fokuset å få ungdommene til å forstå at de ikke kan bevege seg over anleggsområdene i anleggsfasen, at vi må finne gode alternativer til dagens snarveier som eventuelt krysser anleggsområdene, og at det vil pågå en del massetransport på vegene i nærområdet deres, noe som gjøre det ekstra viktig at det er klart og tydelig hvor man skal bevege seg til fots og på sykkel. Oppgave 1 I den første oppgaven ble det utdelt et kart hvor ungdommene skulle tegne inn de områdene der de går og sykler til skole/venner/fritidsaktiviteter i området Jong, Reverud, Tanum. Her ble det understreket at prosjektet var interessert i at ungdommene skulle vise oss alle ferdselsmønstre, også snarveier og stier som de bruker, men som ikke er kartfestet. 7

10 Figur 2: To av kartene som viser hvor elevene på Bjørnegård skole beveger seg. Er det samme kart bare speilvendt? Kartet bær være noe større. Figur 3: To av kartene som viser med rosa/gul/grønn tusj hvor elevene på Bjørnegård skole beveger seg. 8

11 Oppgave 2 I oppgave 2 skulle ungdommene sammenligne det de hadde tegnet inn av bevegelsesmønstre i oppgave 1 med et kart over gang- og sykkelvegene som blir opprettholdt under anleggsfasen. De fikk også beskjed om å se ekstra godt etter om de beveget seg der det er planlagt massetransport og anleggsarbeider. Ut ifra disse kartene skulle de gjøre en sammenligning og tegne inn de gang- og sykkelvegene de mente må opprettes under anleggsfasen, som ikke er planlagt ivaretatt av prosjektet. Figur 3: Noen av kommentarene elevene hadde på gang- og sykkeltiltakene som er planlagt under anleggsfasen. 9

12 Figur 4: Noen av kommentarene elevene hadde på gang- og sykkeltiltakene som er planlagt under anleggsfasen. Dette er kommentarene som kom inn til gang- og sykkelvegtiltakene: Mange sykler langs Tanumveien, i "sjakta". Her er det ikke gang- og sykkelveg i dag. De bruker en/flere snarveger over Jongjordet, som er i direkte konflikt med området der det er planlagt anleggsaktivitet. De ønsket at man skal legge om skiløypa som ligger innenfor avsatt riggområde på Kattås. De ønsket at det skal etableres planskilt overgang ved anleggsområdet på Reverud, da ungdommene mener det er usannsynlig at man orker å gå fra Øvre Åsvei, tilbake til eksisterende krysningspunkt og deretter benytte den planlagte nye gang- og sykkelvegen på andre siden av Tanumveien. De ønsket seg en planskilt overgang ved anleggsområdet på Jong, der hvor anleggstrafikken kjører ut på Slependveien og krysser gang- og sykkelvegen. De ønsket seg gangbru fra Jongsbruveien til Jongsalleen. De ønsket seg fotgjengerovergang mellom Slependvegen og Industrivegen. Det burde vært et gangfelt mellom gangvegen og Staver bussholdeplass. Oppgave 3 I den siste oppgaven fikk ungdommene utdelt et kart som viste de gang- og sykkelvegene som er planlagt bygget når anlegget står ferdig. På samme måte som i forrige oppgave skulle de sammenligne dette kartet med det de hadde tegnet på kartet i oppgave 1, og supplere med gang- og sykkelveger de mente manglet. 10

13 Figur 4: Et av kartene som viser kommentarer fra elevene på Bjørnegård skole. Elevene hadde ingen merknader til de gang- og sykkelvegene som er planlagt etter at prosjektet skal stå ferdig, og de påpekte selv at gang- og sykkelvegtilbudet blir bedre sammenlignet med nåværende situasjon. De ønsket seg gang- og sykkelveg videre langs Vestmarkveien fra Kattås, men dette ligger utenfor Fellesprosjektets tiltaksområde. Prosjektet samarbeider for øvrig med Asker og Bærum Vannverk (ABV) (og Bærum kommune), som planlegger en slik forlengelse i sitt planarbeid i samme område, slik at dette likevel vil kunne bli ivaretatt. 11

14 Del B Fritt frem På slutten av dagen fikk ungdommene oppgaver hvor de kunne tenke fritt og fokusere på tema som er viktig for dem. Oppgave 1 Første oppgave gikk ut på å vise prosjektet hva som var viktig for ungdommene at prosjektet ivaretar/husker på når Ringeriksbanen og E16 bygges. Det ble oppfordret til å belyse tema som vi ikke hadde vært innom i løpet av dagen. Dette er viktig for elevene: Underveis skal det være trygt, ikke for mye lyd. Det skal se ryddig ut underveis, og i etterkant. Anlegget må ikke være i veien for fritidsaktiviteter. Det skal ikke være vanskelig å komme seg frem. Det som bråker mest kan man gjøre når elevene ikke er på skolen. Det skal ikke lukte noe. Viktig å ta vare på veien de bruker daglig. Minst mulig støy. Ikke for mye støy på natten slik at de ikke får sove. Der det er utkjørsler må det lages undergang eller bro, spesielt ved Reverud og Jong. De synes ikke det burde være tunneltverrslag ved Kattås. Prosjektet må passe på at skiløypa er trygg. Pass på å sperre av den gamle gangveien ved Reverud hvis det blir noe av den nye som prosjektet planlegger. Vær OBS på at mange barn bruker gangfeltet ved KIWI. Minst mulig støy rundt skolen. Oppgave 2 I oppgave 2 ble de spurt hvordan arbeidene med vei og bane kan styrke barn og unges fritidsaktiviteter. Dette er forslag fra ungdommene til hvordan prosjektet kan bidra positivt/praktisk for nærområdet: Barn og unge kan få se litt hvordan det er å jobbe med prosjektet, besøkssenter? Man kan være lærling og lære mye nytt. Regning og praktisk arbeid. I naturfagstimen kan de se på arkeologiske funn. Se på hvordan man utfører sprengning. Bære bort stein i gymmen. 12

15 Konklusjon: Medvirkningsprosessen med barn og unge i Bærum, og innspill vi fikk i prosessen, vil tas med i det videre arbeidet med Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Ungdommene bidro med viktig lokalkunnskap og innspill sett fra «ungdommens side» - et viktig supplement til de faglige vurderingene som er gjort i prosjektet for øvrig. Av innspill merket prosjektet seg spesielt trafikksikkerheten for barn og unge som et viktig tema å jobbe videre med. Det kom flere gode innspill til reguleringsplanforslaget, med hvilke løsninger som fungerer i forhold til hvor barn og unge beveger seg og hva som kanskje ikke vil fungere så godt. For eksempel ble forslaget om å etablere en ny gang- og sykkelveg på sørsiden av Tanumveien ved Reverud kritisert, og forslaget om å heller etablere en planskilt kryssing på samme side som riggområdet har senere blitt innarbeidet i et revidert planforslag. Prosjektet vil arbeidet videre med tema sikkerhet for barn og unge i planarbeidet, men også før og underveis i selve anleggsgjennomføringen. Dette vil gjøres ved å se på konkrete tiltak for å lede barn og unge til å ta trygge valg på hvor de skal ferdes i området, spesielt i anleggsfasen av prosjektet. God kommunikasjon med barn/unge, god kommunikasjon med berørte skoler og foreldre er også viktige tiltak for å sikre trygghet og trafikksikkerhet for barn og unge. Prosjektet vil etablere egne rutiner og tiltak for å sikre denne medvirkningen når planforslaget eventuelt blir vedtatt i 2019, før anleggsarbeidene setter i gang, og underveis mens prosjektet bygges. 13

16 Medvirkning fra barn og unge i Hole kommune Workshop på Hole Herredshus 18. april 2018 Reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Høgkastet - Hønefoss

17 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 4 Planlagte gang- og sykkelveger i Hole kommune... 5 Metode... 5 Fra verkstedet... 6 Introduksjon til Reguleringsplanen... 6 Del A Nytt område på Sundvollen... 6 Oppgave Oppgave Oppgave Del B Friluftsliv Bymoen... 8 Oppgave Oppgave 2 og Oppgave 4 og Del C Gang og Sykkelveger Oppgave Oppgave Oppgave Del D Fritt frem Oppgave Oppgave Oppgave Konklusjon:

18 Sammendrag Representantene for barn og unge i Hole kom med følgende forslag for bruk av området ved Sundvollen i midlertidig og permanent situasjon: Park med badestrand, støyskjerm og uteområder med mulighet for å spise Sandvolleyballbane Fotballbane Brygge med båtmuligheter Klatrepark/hinderløype med zipline og huskestativ Grillbu/kiosk Basketballbane Idrettspark Trampolinepark Go-kart bane Paintballbane Sandstrand Lekeplass med 4-manns huske Park/benker Tuftepark Stupetårn MC Donalds Restaurant Zipline fra Kleivstua Go-Kart bane Boligblokker/leiligheter Brygge og stupebrett Spillehall Kino Badestrand Hus Eldrehjem Treningssenter Shoppingsenter (Sundvollen Senteret) Fritidsklubb Butikk/kiosk Museum med ting fra Hole Hotellhytter langs vannet Fotballbane Skøytebane Bygninger med kombinert næring (butikker) og bolig formål Forslag til områder hvor prosjektet kan legge til rette for idretts- og friluftsaktiviterer for barn og unge: Svendsrud (byggefase) Helgelandsmoen (byggefase) Militærbanen (byggefase) Hinderløype på Svendsrud (ferdig fase Gang- og sykkelvegtiltakene som ble påpekt viktige å opprettholde i anleggsfasen, supplerende til det som prosjektet allerede hadde i plan: Gang- og sykkelveg langs Gamlevegen fra Kroksund til Vik Gang- og sykkelveg fra Størøya langs Utstranda retning sør Gang- og sykkelveg langs Jørgen Moes vei vest fra Svingerudvegen og Trongmoen sør fra Svingerudvegen Gang- og sykkelveg langs Jomfrulandsvegen og pilgrimsvegen fra Røyseveien Gang- og sykkelveg langs ny veg mellom gamlevegen og E16 Gang- og sykkelveg langs Julmakervegen fra gamlevegen til Hole bo og rehab Gang- og sykkelveg fra Dronningvegen til SOS 2

19 Gang- og sykkelvegene ungdommene i Hole mener mangler i ferdig fase: Gang- og sykkelveg langs Jomfrulandsvegen og Pilgrimsvegen fra Røyseveien Gang- og sykkelveg langs Gamlevegen fra Kroksund til Vik Gang- og sykkelveg lans Fekjærveien til nr 55 Gang- og sykkelveg over til Storøya Gang- og sykkelveg langs Svingerudveien Ny overgang/undergang mellom Gomnesveien og Jørgen Moes vei Elementer som ungdommene i Hole mener det er viktig at prosjektet ivaretar: Gangvei fra Røyse skole til Hundstad/Røyse Fotballbane på Sundvollen Strand og stupetårn på Sundvollen/Vik Ikke ødelegge for dyrene Burde ha en avkjøring på Helgelandsmoen Bra at man kan komme seg lettere rundt Utrygge skoleveier Blir for mye trafikk Fare for flere ulykker Forslag til positive elementer prosjektet kan bidra til for barn og unge i Hole: Lage utflukter for barn som viser hvordan ting gjøres/bygges Ha muligheter for at elever på bygg og anleggslinjer (Vik) kan lære/få foredrag/praktisk læring av prosjektet God skoleundervisning Skolene kan være med og se på graveområdene Lære om maskinene Se på tunnelene Utstilling av arkeologiske gjenstander Lære om fossiler Klassetur for å besøke arbeidene og lære om arkeologi og sikkerhet Lærlingsplasser 3

20 Innledning Reguleringsplanen for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 skal legge til rette for utbygging av 40 kilometer dobbeltsporet jernbane (Ringeriksbanen) fra Sandvika til Hønefoss, samt 16 kilometer ny firefelts motorveg fra Høgkastet til Hønefoss. For Hole kommune omfatter reguleringsplanen ny Jernbane og E16 på hver sin bru over Kroksund, med nytt kryss på Elstangen. Reguleringsplanen omfatter også utfylling ut i Tyrifjorden og etablering av ny strandlinje fra Elstangen og forbi landkar for ny bru over Kroksund. Videre planlegges to tofelts tunneler mellom Rudsøgarden og Kjellerberget samt en dobbeltsportunnel som går inn ved Kroksund og kommer ut i dagen på nordsiden av ny E16 ved Kjellerberget. På Helgelandsmoen er det to planalternativer for fv. 158 Gomnesveien og E16. Ett med fullt motorveikryss og ett alternativ der Gomnesveien føres under ny E16 og Ringeriksbanen uten tilkobling med kryss. I henhold til Plan og bygningslovens 5-1 skal man i planarbeid sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. I forbindelse med at reguleringsplanen for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 var lagt ut til offentlig ettersyn arrangerte prosjektet en medvirkningsprosess med barn og unge i Hole kommune. Det ble planlagt og gjennomført et verksted hvor informasjon om prosjektet ble presentert og oppgaver knyttet til planen ble utført. I forbindelse med at reguleringsplanen for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) ble lagt ut til offentlig ettersyn arrangerte Fellesprosjektet en medvirkningsprosess med barn og unge for Ringerike, Hole og Bærum kommune. Hensikten med prosessen var å ivareta barn og unges interesser og hjelpe ungdomsrådet i kommunene med å forberede et høringsinnspill til reguleringsplanen. Miljøverndepartementets temaveileder «Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven» (T-1513) var et sentralt dokument i utviklingen av medvirkningsprosessen. 18. april 2018 arrangerte Fellesprosjektet et verksted i Hole kommune. Opplegget ble gjennomført på Hole Herredshus hvor elevrådsrepresentanter fra berørte skoler var involvert, samt representanter fra ungdomsrådet i kommunen. Deltakerne på Hole kommunes verksted var elever fra skolene Sundvollen oppvekstsenter, Vik skole, Røyse skole og Hole ungdomsskole, som er skoler som blir berørt av de forestående anleggsarbeidene. Hvem som skulle bidra på verkstedene ble besluttet i samarbeid med Hole kommune. På verkstedet ble reguleringsplan som virkemiddel forklart, plankartene og tiltakene ble presentert. Ungdommene fikk utdelt oppgaver med ulike problemstillinger de skulle løse i grupper. Hensikten med oppgavene var å hjelpe dem og prosjektet å identifisere viktige områder og hensyn som må ivaretas både i anleggsfasen, og når prosjektet er ferdig. Ungdommene kom med en rekke innspill som både kan brukes i en høringsuttalelse for ungdomsrådet i Hole kommune, og uttalelser som er gode innspill til prosjektet i videre planlegging. Denne rapporten oppsummerer oppgavene som ble utdelt på verkstedet, med et utdrag av svarene prosjektet fikk fra elevene. Verkstedet resulterte i et høringsinnspill på vegne av barn og unge fra ungdomsrådet i Hole kommune, som prosjektet vil ta med seg i videre planlegging av Ringeriksbanen og E16. 4

21 Planlagte gang- og sykkelveger i Hole kommune Store deler av gang- og sykkelvegnettet i området rundt Sundvollen berøres av tiltaket og planlegges bygget om (se figur 1). Det planlegges overgangsbruer over ny E16 ved Elstangen for gang- og sykkeltrafikk mellom fv. 155 Utstranda og dagens E16, og mellom fv. 155 og Klokkerbråtan. I tillegg planlegges det fortau langs ny adkomstveg til Klokkerbråtan. På strekningen fra Rørvik til øst for ny rundkjøring ved nytt kollektivknutepunkt flyttes gangog sykkelveg over på yttersiden av E16, mot nord, og mellom rundkjøringene ved Tyriheim og kollektivknutepunktet planlegges tosidig gang- og sykkelveg. Det er avsatt areal i reguleringsplanen til ny undergang for gang- og sykkelveg under eksisterende E16 ved Sundvollen stasjon. Figur 1: Oversikt over eksisterende og planlagte ruter for gang- og sykkeltrafikk i området Elstangen- Sundvollen På Bymoen planlegges en overgangsbru for turbruk om sommeren og kjøring av skiløyper om vinteren. Turløyper knyttes til eksisterende traséer. Turløype ved Jørgen Moes vei legges på sørsiden av omlagt trasé for vegen. Dagens gang- og sykkelforbindelser skal opprettholdes gjennom hele anleggsperioden. Metode Innledningsvis presenterte Fellesprosjektet tiltakene som skal bygges, forklarte hva en reguleringsplan er, hvor man finner info om planen og hvorfor det er viktig for prosjektet å få inn flest mulig høringsinnspill. Ved presentasjon av reguleringsplanen ble det brukt en PowerPoint-presentasjon med bilder fra reguleringsplanen. Videre ble tiltakene som berører Hole kommune presentert ved bruk av en avansert 3D-modell. Etter presentasjonene ble det lagt opp til arbeid med oppgaver i grupper. Det var totalt 4 grupper hvor hver skole var en gruppe sammen med representanter fra ungdomsrådet fordelt på gruppene. Oppgavene ble presentert og forklart for deltakerne på PowerPoint, samt at de fikk utdelt et ark med konkrete spørsmål som de skulle besvare i gruppene. Det 5

22 ble påpekt at oppgaveteksten ikke skulle være begrensende, men veiledende. Verktøy som store kart i A0-format, Post-it lapper og svarark for skriftlig tilbakemelding ble delt ut. Fra verkstedet Introduksjon til Reguleringsplanen I første del av workshopen ble reguleringsplanen, samt en forklaring av høringsprosessen, presentert. Det ble gjennomgått hva en reguleringsplan består av overordnet; planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart over reguleringsformål. Prosjektet påpekte hvorfor reguleringsplanen er viktig, hvordan planen gir prosjektet juridiske rettigheter til å bygge og at den viser konsekvenser av prosjektet både for miljø og samfunn. Det ble også formidlet hvorfor det er viktig at deltagerne sier sin mening om planen og hvordan de kan påvirke planen, også på vegne av andre barn og unge i sin kommune. Til slutt ble prosjektets tiltak presentert gjennom å vise en 3D-modell. Slik fikk ungdommene se hvordan tiltaket kan se ut i deres nærområde når det ferdigstilles. Hver av gruppene fikk utdelt en PC med 3D-modellen slik at ungdommene selv kunne bevege seg i modellen og utforske de delene av tiltakene de ønsket. Dette viste seg å være veldig vellykket, da ungdommene sammenliknet navigasjon i modell med å spille dataspill, og således behersket de dette verktøyet godt. Det ble også sagt noe om hvordan det kan se ut i nærområdene underveis mens prosjektet bygges, slik at barn og unge kunne forberede seg på de anleggsaktivitetene som planlegges. Trafikksikkerhetstiltak med gang- og sykkelveier var et gjennomgående fokusområde for alle verkstedene som ble holdt. Del A Nytt område på Sundvollen Deltakerne fikk utdelt et bilde av den planlagte fyllingen på Sundvollen. Oppgave 1 I den første oppgaven skulle deltakerne tegne og skrive tanker de hadde om hva det nye området på Sundvollen kan brukes til før fyllingen er klar for boligutvikling. Det vil ta flere år før fyllingen har satt seg tilstrekkelig til at man kan bygge tyngre konstruksjoner på området, og i den forbindelse hadde de mange kreative forslag til hva område kan brukes til midlertidig. Noen forslag til hva som kan etableres på det nye området på Sundvollen midlertidig: Park med badestrand, støyskjerm og uteområder med mulighet for å spise Sandvolleyballbane Fotballbane Brygge med båtmuligheter Klatrepark/hinderløype med zipline og huskestativ Grillbu/kiosk Basketballbane Idrettspark Trampolinepark Go-kart bane 6

23 Paintballbane Sandstrand Lekeplass med 4-manns huske Park/benker Tuftepark Stupetårn Figur 2: Utdrag av tegningene med forslag til hva som kan etableres på det nye området på Sundvollen Oppgave 2 I den andre oppgaven skulle elevene foreslå hva de kunne tenke seg på det nye område på Sundvollen når fyllingen er klar for boligutviklingen og man kan bygge tyngre konstruksjoner. Noen av forslagene som kom frem til hva som kan bygges permanent på nytt området på Sundvollen: MC Donalds Restaurant Zipline fra Kleivstua Go-Kart bane Boligblokker/leiligheter Brygge og stupebrett Spillehall Kino Badestrand Hus Eldrehjem Treningssenter Shoppingsenter (Sundvollen Senteret) Fritidsklubb Butikk/kiosk Museum med ting fra Hole Hotellhytter langs vannet 7

24 Fotballbane Skøytebane Bygninger med kombinert næring (butikker) og bolig formål Oppgave 3 Til slutt i del A ble elevene spurt hvordan de ønsker å komme seg til det nye område på Sundvollen. Her skulle de både tegne og skrive hvordan de så for seg transporten i Sundvollen området. Slik ønsket elevene å komme seg til nytt område på Sundvollen: Bil, taxi Buss Sykkel Bygdesykkel Gå, løpe og jobbe (brede gangfelt) Båt Tog Ønsker mye parkeringsplasser Shuttlebuss Figur 3: Noen av tegningene med forslag til hvordan man kan komme seg til det nye området på Sundvollen Del B Friluftsliv Bymoen I del B var fokuset på skogen mellom Svendsrud Idrettsanlegg og Ringeriksbadet. Her vil traséen gå rett igjennom skogen og skape en barriere. Vei og bane vil bryte flere stier og skiløyper, i tillegg til at flere friluftsområder blir borte. Fokuset i oppgaven var å kartlegge stier, skiløyper og andre områder som barn i Hole kommune bruker, samt å få forslag til hvordan de ønsker at sti/løypenettet skal reetableres, både i anleggsfasen og når prosjektet står ferdig. Oppgave 1 Første oppgave var å kartlegge hva elevene bruker skogen til. De fikk utdelt et kart hvor de skulle tegne inn områdene de bruker. 8

25 Dette er noen av aktivitetene barna gjør i området: Ri Jogge Sykle Ski Uteskole Orientering Gå turer Sopp og bærplukking Figur 4: Kart som viser hva barn og unge bruker skogen til. 9

26 Figur 5: Kart som viser hva barn og unge bruker skogen til. Oppgave 2 og 3 I disse oppgaven fikk deltakerne utdelt et kart som viste reguleringsplanen. Dette kartet viser tiltakene som skal gjøres i kommunen og arealene som er satt av under anleggsperioden. Oppgavene gikk ut på å foreslå hvordan de kan fortsette å bruke skogen slik de ønsker når Ringeriksbanen og E16 bygges (oppgave 2) og når den er ferdig (oppgave 3). 10

27 Figur 6: Kart som viser hvordan aktiviteter i området kan reetableres når ringeriksbanen bygges og er ferdig. 11

28 Figur 7: Kart som viser hvordan aktiviteter i området kan reetableres når ringeriksbanen bygges og er ferdig. Oppgave 4 og 5 I de siste oppgavene fikk ungdommene i Hole spørsmål om forslag til steder som kan brukes til å bygge opp idrettsanlegg og friluftsaktiviteter som kompenserende tiltak for det som blir borte, både i anleggsfasen (oppgave 4) og når anlegget står ferdig (oppgave 5). 12

29 Dette er noen av områdene undommene kom frem til: Svendsrud (byggefase) Helgelandsmoen (byggefase) Militærbanen (byggefase) Hinderløype på Svendsrud (ferdig fase) Del C Gang og Sykkelveger Del C av verkstedet gikk ut på å kartlegge bevegelsesmønstre til barn og unge. Hensikten var at ungdommene skulle vise prosjektet hvor og hvordan de beveger seg i områdene rundt det planlagte anlegget, for så å vurdere om prosjektet har planlagt tilstrekkelig med gang- og sykkelvegtiltak, både under bygging og etter at anlegget står ferdig. Her var fokuset å få ungdommene til å forstå at de ikke kan bevege seg over anleggsområdene i anleggsfasen, at vi må finne gode alternativer til dagens snarveier som eventuelt krysser anleggsområdene, og at det vil pågå en del massetransport på vegene i nærområdet deres, noe som gjøre det ekstra viktig at det er klart og tydelig hvor man skal bevege seg til fots og på sykkel. Oppgave 1 I den første oppgave ble det utdelt et kart hvor elevene skulle tegne inn områdene de går og sykler til skole/venner/fritidsaktivitet i området rundt Sundvollen og Bymoen. Her ble det understreket at prosjektet var interessert i at ungdommene skulle vise oss alle ferdselsmønstre, også snarveier og stier som de bruker, men som ikke er kartfestet. Figur 8: Kart som viser hvor barn og unge beveger seg i Hole kommune. 13

30 Figur 9: Kart som viser hvor barn og unge beveger seg i Hole kommune. Oppgave 2 Oppgave 2 skulle ungdommene sammenligne det de hadde tegnet inn av bevegelsesmønstre i oppgave 1 med et kart over gang- og sykkelvegene som blir opprettholdt under anleggsfasen. De fikk også beskjed om å se ekstra godt etter om de beveget seg der det er planlagt massetransport og anleggsarbeider. Ut i fra disse kartene skulle de gjøre en sammenligning og tegne inn de gang- og sykkelvegene de mente må opprettes under anleggsfasen, som ikke er planlagt ivaretatt av prosjektet. 14

31 Figur 10: Kart som viser hvilke gang- og sykkelveger som elevene mener må opprettholdes i anleggsfasen. 15

32 Figur 11: Kart som viser hvilke gang- og sykkelveger som elevene mener må opprettholdes i anleggsfasen. Dette er gang- og sykkelvegtiltakene som ble påpekt: Gang- og sykkelveg langs Gamlevegen fra Kroksund til Vik Gang- og sykkelveg fra Størøya langs Utstranda retning sør Gang- og sykkelveg langs Jørgen Moes vei vest fra Svingerudvegen og Trongmoen sør fra Svingerudvegen Gang- og sykkelveg langs Jomfrulandsvegen og pilgrimsvegen fra Røyseveien Gang- og sykkelveg langs ny veg mellom gamlevegen og E16 Gang- og sykkelveg langs Julmakervegen fra gamlevegen til Hole bo og rehab Gang- og sykkelveg fra Dronningvegen til SOS 16

33 Oppgave 3 I den siste oppgaven fikk ungdommene utdelt et kart som viste de gang- og sykkelvegene som er planlagt bygget når anlegget står ferdig. På samme måte som i forrige oppgave skulle de sammenligne dette kartet med det de hadde tegnet på kartet i oppgave 1, og supplere med gang- og sykkelveger de mente manglet. Figur 12: Kart som viser hvilke gang- og sykkelveger elevene mener mangler i ferdig fase. 17

34 Figur 13: Et av kartene som viser hvilke gang- og sykkelveger elevene mener mangler i ferdig fase. Dette er gang- og sykkelvegene ungdommene i Hole mener mangler i ferdig fase: Gang- og sykkelveg langs Jomfrulandsvegen og Pilgrimsvegen fra Røyseveien Gang- og sykkelveg langs Gamlevegen fra Kroksund til Vik Gang- og sykkelveg lans Fekjærveien til nr 55 Gang- og sykkelveg over til Storøya Gang- og sykkelveg langs Svingerudveien Ny overgang/undergang mellom Gomnesveien og Jørgen Moes vei 18

35 Del D Fritt frem På slutten av dagen fikk ungdommene oppgaver hvor de kunne tenke fritt og fokusere på tema som er viktig for dem. Oppgave 1 Første oppgave gikk ut på å vise prosjektet hva som var viktig for ungdommene at prosjektet ivaretar/husker på når Ringeriksbanen og E16 bygges. Det ble oppfordret til å belyse tema som vi ikke hadde vært innom i løpet av dagen. Dette er viktig for undommene i Hole: Gangvei fra Røyse skole til Hundstad/Røyse Fotballbane på Sundvollen Strand og stupetårn på Sundvollen/Vik Ikke ødelegge for dyrene Burde ha en avkjøring på Helgelandsmoen Bra at man kan komme seg lettere rundt Utrygge skoleveier Blir for mye trafikk Fare for flere ulykker Oppgave 2 I oppgave 2 ble elevene spurt hvordan arbeidene med vei og bane kan styrke barn og unges fritidsaktiviteter og hva annet prosjektet kan bidra positivt til. 19

36 Dette er noen av svarene elevene kom frem til: Lage utflukter for barn som viser hvordan ting gjøres/bygges Ha muligheter for at elever på bygg og anleggslinjer (Vik) kan lære/få foredrag/praktisk læring av prosjektet God skoleundervisning Skolene kan være med og se på graveområdene Lære om maskinene Se på tunnelene Utstilling av arkeologiske gjenstander Lære om fossiler Klassetur for å besøke arbeidene og lære om arkeologi og sikkerhet Lærlingsplasser Oppgave 3 I siste oppgave ble ungdommene spurt om hva man kan bruke anleggsområdene prosjektet etterlate seg til. Svarene fra ungdommene var: Nye jorder Nye hus og leiligheter Nye muligheter for teknologisk museum Tilpasse områder for dyr Klatre- og trampolineparker Offroad sykkelmuligheter/sykkelbane Fotballbane Idrettsarena Plante skog Parkeringsplasser Stier Konklusjon: Medvirkningsprosessen med barn og unge i Hole, og innspill vi fikk i denne anledning vil tas med i det videre arbeidet med Fellesprosjektet Ringeriksbann og E16. Deltagerne bidro med viktig lokalkunnskap om blant annet om hvor de ferdes og beveger seg, og hva prosjektet må ta hensyn til slik at de blir minst mulig berørt. Av innspill merket prosjektet seg spesielt trafikksikkerheten for barn og unge som et viktig tema å jobbe videre med. Prosjektet vil arbeidet videre med dette som tema i planarbeidet, men også i selve anleggsgjennomføringen. Dette vil gjøres ved å se på konkrete tiltak som løsninger ved berørte veger, god kommunikasjon med beboere og barn/unge, i tillegg til god kommunikasjon med berørte skoler. 20

37 Medvirkning fra barn og unge i Ringerike kommune Workshop på Klækken hotell 20. april 2018 Reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Høgkastet - Hønefoss

38 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 4 Planlagte gang- og sykkelveger i Ringerike kommune... 5 Metode... 5 Fra verkstedet... 6 Introduksjon til Reguleringsplanen... 6 Del A Gang- og sykkelveger... 6 Oppgave Oppgave Oppgave Del B Storskjæringa Oppgave Oppgave Del C Hønefoss stasjon Oppgave Oppgave Oppgave Del D Fritt frem Oppgave Oppgave

39 Sammendrag Gang- og sykkelforbindelser som er viktige å opprettholde gjennom hele anleggsfasen: Forbi Veienkrysset opp til Heradsbygd Sørumgata og forbi Branddalen Mellom Sagatun, Høiby og Hønefoss stasjon Langs Askvegen fra Styggedalskrysset til Snyta Prosjektet mangler sammenhengende gang- og sykkelforbindelse fra sentrum til Røsholmstranda og videre til Gomnesvegen Hvordan tar man seg til stasjonen samt hvordan stasjonen kan tilrettelegges for det: Tog Buss (busstopp på stasjonen) Gå Moped Motorsykkel Taxi Bysykkel Mulighet for å gå fra Hønefoss busstasjon til togstasjon Snarvei over elva for gang og sykkel Langtidsparkering for folk som skal reise lengre enn 2 dager Sykkelstativ under tak Parkeringshus / ladestasjon Flere busser og busstopp mot Jevnaker samt legge til rette for effektivere busstransporter. Butikker / brusmaskin Heis / gåbånd Tiltak for å gjøre det enklere å komme til stasjonen: Belysning (ikke gult) Samtidstavler / Skilt til plattform og andre veivisere Mobil App Vakter / Resepsjon Nødutganger Nødtelefoner PC med veiviser Barneventerom med TV og leker Kart som henger på veggen Kart i beholdere på veggen Enkle billettautomater Stort skilt med navnet på stasjonen Dame som snakker på høyttaler Dette er viktig for barn og unge: Opprettholde de fruktbare landbruksområdene Miljø og klima Dyr Opprettholde skogene Passe på at folk ikke må flytte Mest mulig miljøvennlig bygging Rydde opp Støyskjerm mot byggefelt Ikke bruk dårlige gasser/stoffer/plast At byggeprosessen ikke forstyrrer de som bor rundt Bygge nye hus for de som må rives Ønskede funksjoner ved stasjonen: Kafé / spisesteder / Mat og drikke Lekeplass / lekerom Gratis Wi-Fi Stikkontakter sittegrupper Gratis parkering Hvordan arbeidene med vei og bane kan styrke barn og unges fritidsaktiviteter. Være med på arkeologiske utgravninger Lære om miljøtiltak Utplassering hos byggeprosjektet / Flere lærlingplasser / fremtidige byggearbeider kan få stor erfaring 2

40 Skolene kan lære om byggeprosjekter Se på sprengning av stein Se på gravemaskiner 3D-kart tilgjengelig på skolen 3

41 Innledning Reguleringsplanen for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 skal legge til rette for utbygging av 40 kilometer dobbeltsporet jernbane (Ringeriksbanen) fra Sandvika til Hønefoss, samt 16 kilometer ny firefelts motorveg fra Høgkastet til Hønefoss. For Ringerike kommune omfatter reguleringsplanen ny jernbane og E16 på to lange bruer fra Storelva over Mælingen, og i dagsone nordover til Hønefoss. For brukryssingen over Mælingen er det foreslått to planalternativet, et med sammenhengende bruløsningen og et hvor deler av traséen ligger på fylling. Nord for Mælingen planlegges det motorvegkryss i Styggedal og ny E16 bygges frem til Vekrysset. Ringeriksbanen grener inn mot Hønefoss hvor det skal bygges helt ny stasjon og lokk over Storskjæringa. Det planlegges også et hensettingsanlegg på Tolpinrud. I henhold til Plan og bygningslovens 5-1 skal man i planarbeid sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. I forbindelse med at reguleringsplanen for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 var lagt ut til offentlig ettersyn arrangerte prosjektet en medvirkningsprosess med barn og unge i Ringerike kommune. Det ble planlagt og gjennomført et verksted hvor informasjon om prosjektet ble presentert og oppgaver knyttet til planen ble utført. I forbindelse med at reguleringsplanen for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 (FRE16) ble lagt ut til offentlig ettersyn arrangerte Fellesprosjektet en medvirkningsprosess med barn og unge for Ringerike, Hole og Bærum kommune. Hensikten med prosessen var å ivareta barn og unges interesser og hjelpe ungdomsrådet i kommunene med å forberede et høringsinnspill til reguleringsplanen. Miljøverndepartementets temaveileder «Barn og unge og planlegging etter planog bygningsloven» (T-1513) var et sentralt dokument i medvirkningsprosessen. 20. April 2018 arrangerte Fellesprosjektet et verksted i Ringerike kommune. Opplegget ble gjennomført på Klækken hotell hvor elever fra Vang skole var stilte sammen med representanter fra ungdomsrådet i Ringerike kommune. Hvem som skulle bidra på verkstedene ble besluttet i samarbeid med Ringerike kommune. På verkstedet ble reguleringsplan som virkemiddel forklart, plankartene og tiltakene ble presentert. Ungdommene fikk utdelt oppgaver med ulike problemstillinger de skulle løse i grupper. Hensikten med oppgavene var å hjelpe dem og prosjektet å identifisere viktige områder og hensyn som må ivaretas både i anleggsfasen, og når prosjektet er ferdig. Ungdommene kom med en rekke innspill som både kan brukes i en høringsuttalelse for ungdomsrådet i Ringerike kommune, og uttalelser som er gode innspill til prosjektet i videre planlegging. Denne rapporten oppsummerer oppgavene som ble utdelt på verkstedet, med et utdrag av svarene prosjektet fikk fra elevene. Verkstedet resulterte i et høringsinnspill på vegne av barn og unge fra ungdomsrådet i Ringerike kommune, som prosjektet vil ta med seg i videre planlegging av Ringeriksbanen og E16. 4

42 Planlagte gang- og sykkelveger i Ringerike kommune Det planlegges ny gang- og sykkelveg gjennom kryssområdet mellom Askveien ved Styggedal og Askveien ved Dalssvingen. Videre er tidligere regulert gang- og sykkelvegtrasé langs rv.35 medtatt i reguleringsplanen frem til Snyta, og kobles der sammen med ny gang- og sykkelveg langs Busundveien. Det planlegges her en gang- og sykkelvegkryssing av rv. 35 i plan. Ringveien over Storskjæringa vil flyttes noe østover og ligge på kulverten som etablerer lokket over Storskjæringa. Det planlegges gangvei mellom stasjonsområdet og Ringveien. Figur 1: Illustrasjon av togkulvert som vil lukke Storskjæringa med planlagte gang- og sykkelveier. Dagens gang- og sykkelforbindelser skal opprettholdes gjennom hele anleggsperioden. Metode Innledningsvis presenterte Fellesprosjektet tiltakene som skal bygges, forklarte hva en reguleringsplan er, hvor man finner info om planen og hvorfor det er viktig for prosjektet å få inn flest mulig høringsinnspill. Ved presentasjon av reguleringsplanen ble det brukt en PowerPointpresentasjon med bilder fra reguleringsplanen. Videre ble tiltakene som berører Ringerike kommune presentert ved bruk av en avansert 3D-modell. Etter presentasjonene ble det lagt opp til arbeid med oppgaver i grupper. Det var totalt 10 grupper med representanter fra ungdomsrådet fordelt på gruppene. Oppgavene ble presentert og forklart for deltakerne på PowerPoint, samt at de fikk utdelt et ark med konkrete spørsmål som de skulle besvare i gruppene. Det ble påpekt at oppgaveteksten ikke skulle være begrensende, men veiledende. Verktøy som store kart i A0-format, Post-it lapper og svarark for skriftlig tilbakemelding ble delt ut. 5

43 Fra verkstedet Introduksjon til Reguleringsplanen I første del av workshopen ble reguleringsplanen, samt en forklaring av høringsprosessen, presentert. Det ble gjennomgått hva en reguleringsplan består av overordnet; planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart over reguleringsformål. Prosjektet påpekte hvorfor reguleringsplanen er viktig, hvordan planen gir prosjektet juridiske rettigheter til å bygge og at den viser konsekvenser av prosjektet både for miljø og samfunn. Det ble også formidlet hvorfor det er viktig at deltagerne sier sin mening om planen og hvordan de kan påvirke planen, også på vegne av andre barn og unge i sin kommune. Til slutt ble prosjektets tiltak presentert gjennom å vise en 3D-modell. Slik fikk ungdommene se hvordan tiltaket kan se ut i deres nærområde når det ferdigstilles. Hver av gruppene fikk utdelt en PC med 3D-modellen slik at ungdommene selv kunne bevege seg i modellen og utforske de delene av tiltakene de ønsket. Dette viste seg å være veldig vellykket, da ungdommene sammenliknet navigasjon i modell med å spille dataspill, og således behersket de dette verktøyet godt. Det ble også sagt noe om hvordan det kan se ut i nærområdene underveis mens prosjektet bygges, slik at barn og unge kunne forberede seg på de anleggsaktivitetene som planlegges. Trafikksikkerhetstiltak med gang- og sykkelveier var et gjennomgående fokusområde for alle verkstedene som ble holdt. Del A Gang- og sykkelveger Del A av verkstedet gikk ut på å kartlegge bevegelsesmønstre til barn og unge. Hensikten var at ungdommene skulle vise prosjektet hvor og hvordan de beveger seg i områdene rundt det planlagte anlegget, for så å vurdere om prosjektet har planlagt tilstrekkelig med gang- og sykkelvegtiltak, både under bygging og etter at anlegget står ferdig. Her var fokuset å få ungdommene til å forstå at de ikke kan bevege seg over anleggsområdene i anleggsfasen, at vi må finne gode alternativer til dagens snarveier som eventuelt krydder anleggsområdene, og at det vil pågå en del massetransport på vegene i nærområdet deres, noe som gjøre det ekstra viktig at det er klart og tydelig hvor man skal bevege seg til fots og på sykkel. Oppgave 1 I den første oppgave ble det utdelt et kart hvor elevene skulle tegne inn områdene de går og sykler til skole/venner/fritidsaktivitet i området rundt Hønefoss og Mælingen. Her ble det understreket at prosjektet var interessert i at ungdommene skulle vise oss alle ferdselsmønstre, også snarveier og stier som de bruker, men som ikke er kartfestet. 6

44 Figur 2: Et av kartene som viser hvor barn og unge beveger seg rundt prosjektets tiltak. 7

45 Figur 3: Et av kartene som viser hvor barn og unge beveger seg rundt prosjektets tiltak. 8

46 Oppgave 2 oppgave 2 skulle ungdommene sammenligne det de hadde tegnet inn av bevegelsesmønstre i oppgave 1 med et kart over gang- og sykkelvegene som blir opprettholdt under anleggsfasen. De fikk også beskjed om å se ekstra godt etter om de beveget seg der det er planlagt massetransport og anleggsarbeider. Ut i fra disse kartene skulle de gjøre en sammenligning og tegne inn de gang- og sykkelvegene de mente må opprettes under anleggsfasen, som ikke er planlagt ivaretatt av prosjektet. Figur 4: Et av kartene som viser hvilke gang- og sykkelveger som elevene mener må opprettholdes i anleggsfasen. 9

47 Figur 5: Et av kartene som viser hvilke gang- og sykkelveger som elevene mener må opprettholdes i anleggsfasen. 10

48 Dette er gang- og sykkelvegtiltakene som ble påpekt: Videreføring av gang- og sykkelveg forbi Veienkrysset opp til Heradsbygd Gang- og sykkelveg mellom Høiby til gårdveien forbi Brandal (Sørumgata) Gangforbindelse mellom Sagatun, Høiby og Hønefoss stasjon Gang- og sykkelveg langs Aksveien til Styggedalskrysset Gang- og sykkelveg langs Askvegen fra Styggedalskrysset til Snyta Oppgave 3 I den siste oppgaven fikk ungdommene utdelt et kart som viste de gang- og sykkelvegene som er planlagt bygget når anlegget står ferdig. På samme måte som i forrige oppgave skulle de sammenligne dette kartet med det de hadde tegnet på kartet i oppgave 1, og supplere med gang- og sykkelveger de mente manglet. Figur 6: Ett av kartene som viser hvilke gang- og sykkelveger elevene mener mangler i ferdig fase. 11

49 Dette er gang- og sykkelvegene de mener mangler i ferdig fase: Gang- og sykkelveg fra sentrum til Røsholmstranda Gang- og sykkelveg fra Gomnesvegen til Røsholmstranda Del B Storskjæringa Oppgave 1 I den første oppgaven fikk elevene spørsmål om hva de brukte området rundt storskjæringa til. Det kunne alt fra forbi passering til fritidsaktiviteter i området. Dette er viktig å kartlegge da prosjektet vil ha stor anleggsaktivitet i dette området. Dette er noe av det elevene bruker området rundt Storskjæringa til: Tog Går til skolen Sykle, rulleski, løpe Leke Gå til trening på Veienmarka Kjører bil og buss forbi Gå/sykle til venner Oppgave 2 Prosjektet vil etablere et lokk på Storskjæringa og her vil det bli et helt nytt området når Ringeriksbanen står klar. Elevene ble i denne oppgave utfordret på hva som kan bygges på dette området. Dette er noen av forslagene til hva som kan bygges på Storskjæringa: Skatepark/Trampolinepark/Klatrepark Danseskole Kultursenter Lekeland / Husker Hundepark / Park Ishockey-hall / Flerbrukshall Løpebane/Skøytebane Språksenter Kiosk / Restaurant Butikk / Kjøpesenter Ballbinge Utekino Badebasseng/Badeland En sti med lykter og trær Volleyballbane/Tennisbane/Basketballbane/Fotballbane Go-kart bane/minigolfbane Bordtennisbord med utleie av utstyr i en kafé Ungdomsklubb 12

50 Ikke hus/leiligheter Treningsapparater / Treningssenter Boligblokker Et sosialt og felles torv Del C Hønefoss stasjon Det er viktig for prosjektet at Hønefoss stasjon planlegges og utvikles slik at både unge og voksne ønsker å benytte stasjonen og toget inn til Oslo. I den forbindelse ble ungdommene spurt om hvordan de ønsker at Hønefoss stasjon skal se ut og hvordan de ønsker å komme seg til stasjonen. Oppgave 1 Oppgave 1 gikk ut på at elevene skulle beskrive hvordan de ønsker å komme seg til Hønefoss stasjon, og hvordan stasjonen kan tilrettelegges for transporten. Slik ønsker elevene Hønefoss stasjon skal tilrettelegges for ønskelig transport: Tog Buss (busstopp på stasjonen) Bil / el-bil (ladestasjon) Gå Sykle Moped Motorsykkel Taxi Bysykkel Mulighet for å gå fra Hønefoss busstasjon til togstasjon Snarvei over elva for gang og sykkel Langtidsparkering for folk som skal reise lengre enn 2 dager Sykkelstativ under tak Parkeringshus Flere busser og busstopp til grensen mellom Haugsbygd og Jevnaker eller eventuelt lage flere «snarveier» som gjøre det lettere for bussen å komme frem 13

51 Figur 7: To av tegningene som viser hvordan elevene ønsker å komme seg til Hønefoss stasjon. Oppgave 2 I neste oppgavene ble elevene spurt om hva som kan bygges rundt og på Hønefoss stasjonen for at barn og ungdom skal bruke stasjonen. Dette er noe av det ungdommene ønsker seg på Hønefoss stasjon: El-bil ladestasjon Sykkel/moped parkering Kafé Lekeplass / lekerom Søppelkasser Mat og drikke Brusmaskin Gratis Wi-Fi Stikkontakter Fine/myke sofaer / sittegrupper Bussholdeplass Gratis parkering Butikker Spisesteder 14