Forvaltningsplan for Badeparken VEDLEGG 2 KARTLEGGING OG KONSEKVENSANALYSE AV NATURVERDIER MED FORHOLDSREGLER OG ANBEFALINGER

Transkript

1 Forvaltningsplan for Badeparken VEDLEGG 2 KARTLEGGING OG KONSEKVENSANALYSE AV NATURVERDIER MED FORHOLDSREGLER OG ANBEFALINGER Revidert oktober 2018

2 SAMMENDRAG Som et vedlegg til høringsutkastet av Forvaltningsplanen for Badeparken i Drøbak er denne rapporten utarbeidet med en kartlegging av naturmangfold med forholdsregler og anbefalinger. Dokumentet skal være en premissgiver og et viktig styringsverktøy for hva man kan tillate - og forholde seg til - av inngrep og endringer i parken, samt eventuell nyplanting for å ha en kontinuerlig storvokst generasjon av trær i framtiden. Naturmangfoldet spenner over de relevante fagfeltene (plante- og dyreliv). Rapporten er utført av arborist Kenneth Thomassen og biolog Christian Bianchi Strømme. Vurderinger av tiltak foreslått i analysen er foretatt på bakgrunn av registreringer og tilstandsvurdering av trær, registrering av biologisk mangfold, innhenting av kunnskap fra tidligere utgivelser og befaringer med fagpersoner. Tiltakene er vurdert i forhold til naturmangfoldloven. Foto: Bildet er tatt mot syd i Gamleparken. Treet er en Ask (Frainus ), et blomstrende løvtre. Trærne demper vinden fra havet, og skaper liv i parken. Trær i parker må pleies for at de skal leve i mange år. side 1

3 INNHOLD 1.0 Innledning Område Formål Metode Kartlegging av naturverdier Innmåling og tilstandsvurdering av trær Konsekvensutredning Resultater Tilstandsvurdering av trær Lindealléen i Niels Carlsens Gate Lindeskogen i Gamleparken Karakteristiske trær Naturverdier Diskusjon Naturverdier Maskiner og kjøretøy i parken Skjøtsel av Lindeskogen Forslag til beplantning Konsekvensutredning Avbøtende tiltak Referanser...12 Vedlegg: Vedlegg 1: Eksisterende situasjon med hensyns-soner Vedlegg 2: Registrerte og vurderte trær Vedlegg 3: Artsliste karplanter Vedlegg 4: Inn-målte trær (UTM WGS 84) Vedlegg 5: Planteplan side 2

4 1.0 INNLEDNING 1.1 Område For innbyggere og besøkende er Badeparken i Drøbak av historisk- og rekreasjonsmessig verdi, og regnes blant kommunens viktigste friområder. Parken rommer 157 eldre trær, deriblant større eiketrær som en rekke arter av eksempelvis sopp og lav er sterkt avhengige av, samt innslag av ulike vegetasjonstyper på bakkenivå. I en tidligere registrering er området klassifisert som Naturtype Parkanlegg (Lønnve & Blindheim 2009), men er per dags dato ikke beskrevet innenfor Natur i Norge-systemet (NiN) (Halvorsen m. fl. 2015). En tidligere rapport omtaler innslag av store eiketrær, lind, spisslønn og hestekastanje, og fem store eiketrær nærliggende kirka har blitt regnet som særdeles viktige grunnet påviste forekomster av eikehårskål (Proliferodiscus tricolor) (Olberg 2012). Denne sopparten hadde tidligere rødlistestatus som sårbar (VU) (Artsdatabankens 2010), men grunnet omfattende funn i senere tid regnes denne arten for å ha livskraftige bestander rundt Oslofjorden og i Telemark-Agder (Artsdatabanken 2015). Uansett medfører størrelsen til disse fem eiketrærne (omkrets > 200 cm) at de regnes som utvalgt naturtype Hule Eiker (se Veileder Hule eiker en utvalgt naturtype, Fylkesmannen i Oslo og Akershus), da de er sannsynlig habitat for verneverdige arter av vedboende sopp og insekter. I tillegg har forekomster av yngre eiketrær potensiale til å ivareta denne naturtypens framtidige tilstedeværelse i området. I øvrige deler av parken (Gamleparken, Sceneområdet, Sjøbadet, Parrhagen, Parrstranda) har det blitt registrert innslag av lågurtvegetasjon, rikt strandberg (Lønnve og Blindheim 2009). Figur 1. Kart over delområdene i badeparken som definert i Forvaltningsplanen med tilhørende trær og bygninger. side 3

5 1.2 Formål Det er i arbeidet med rapporten foretatt en helhetlig kartlegging av området i henhold til Naturmangfoldloven 7, som påbyr at 8-12 legges til grunn som retningslinjer for forvaltning av arealene. Videre, ettersom Badeparken rommer flere eiketrær som er registrert som utvalgt naturtype Hule Eiker, skal foreslåtte tiltak ta særskilt hensyn til disse, jamfør Naturmangfoldloven 53. Vurderingene som fremgår av kartleggingen skal tas hensyn til ved gjennomføring av nye tiltak. Hensikten med analysen er å sikre naturverdiene i parken ihht. norsk lov, og sikre at trær ikke felles uten at de nødvendige hensyn og forpliktelser er vurdert. Analysen er et styringsverktøy for målsetningene i forvaltningsplanen, og eventuelt nye reguleringsbestemmelser. Kommunen skal varsle Klima- og miljødepartementet dersom den gir tillatelse til tiltak som berører en forekomst av en utvalgt naturtype. Det er også egne regler om klageadgangen og kunngjøring. side 4

6 2.0 METODE 2.1 Kartlegging av naturverdier Vurdering av naturverdier i Badeparken ble gjort på grunnlag av Eget feltarbeid (Thomassen/Strømme) Eksisterende litteratur (Lønnve & Blindheim 2009; Olberg 2012) Registrerte observasjoner i Artsdatabankens Artskart Samtale med Stefan Olberg (Biofokus), Svein Dale (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU), Marit Helene Lie (NMBU), Mari Mette Tollefsen (Norsk Institutt for Bioøkonomi NIBIO) og Karsten Jørgensen (NMBU) Befaring med Rune Wiggen (gartner, Frogn kommune) Informasjon om tiltak som foreligger i høringsutkastet for forvaltningsplanen I sammenheng med kartleggingsarbeidet ble eget feltarbeid utført , og På bakkenivå ble karplanter (utenom trær, se neste delkapittel) registrert innenfor delområdene tilhørende Badeparken (Fig. 1). I tillegg ble to utvalgte trær i kirkeparken undersøkt for mulige rødlistearter fra bakkenivå og opptil 18 meters de ved skånsom treklatring med fallsikring. Et av disse er en sommereik med omkrets 310 cm (se Olberg 2012 for detaljer), og ble undersøkt med hensikt å sammenligne forekomster på bakkenivå med eventuelle forekomster oppover trestammen. Veileder Hule eiker en utvalgt naturtype (Fylkesmannen i Oslo og Akershus) spesifiserer kravene for hule eiker : I konsekvensanalysen ser man først på hvilken innvirkning tiltaket vil få på eiketreet. og videre Viser analysen at tiltaket fører til at eika blir forringet eller ødelagt, er neste steg å se på hvilken betydning det vil ha for eiketrebestanden som helhet, både i kommunen, regionalt og nasjonalt. Verdivurdering av hule eiker ble foretatt etter Sverdrup-Thygeson mfl 2013). 2.2 Innmåling og tilstandsvurdering av trær Innenfor badeparkens delområder ble 157 trær innmålt i kart, se vedlegg 1. Innmålingen ble utført av RG oppmåling v/roar Gundresen. Og det ble utført en, visuell tilstandsvurdering. 2.3 Konsekvensutredning Metode for konsekvensutredning tar utgangspunkt i Statens Veivesen håndbok V712 ("Konsekvensanalyser"). Vurderingen tar for seg verdien til en gitt bestand/forekomst, omfanget av påvirkning som tiltaket medfører samt en avveining mellom fordeler og ulemper ved eventuell gjennomføring av tiltaket. Kommunens grunneier-representant skal delta i vurderinger og planarbeid før tiltak iverksettes. side 5

7 3.0 RESULTATER 3.1 Tilstandsvurdering av trær Badeparken strekker seg fra Gamleparken i syd, til Parrstranda i nord. Det er registrert tilsammen 157 trær. Det er lagt vekt på at det skal være trygt å ferdes i parken, samt at det skal sikres en kontinuerlig storvokst generasjon av trær for framtiden. Ved trær som er merket med risiko anbefales det å utføre tiltak omgående med nødvendig beskjæring eller om nødvendig felling Lindealléen i Niels Carlsens Gate Dette er en lindeallé med Store gamle trær, bestående av 21 styvede lindetrær plantet av Parrfamilien tidlig på 1800-tallet. Kun 10 stk står innenfor parkområdet, delområde Parrstranda. Ifølge gartner Rune Wiggen (kommunens avdeling for Teknisk Drift og Forvaltning), har ikke trærne vært styvet eller pleiet de siste 25 årene. Det er våren 2018 utført en gjennomgående fysisk tilstandsvurdering (Thomassen), med rapport, av samtlige trær, og tiltak iverksettes i henhold til vurderingene Lindeskogen i Gamleparken (nr vedlegg 2) Lindetrær kan bli svært gamle, og når en stamme går over ende, kommer det som regel nye skudd fra rota. Til gjengjeld har lind i våre dager nesten ingen evne til å spre seg til nye lokaliteter på grunn av dårlig frøsetting. Skjøtsel som rydding av fremmede arter og treslag som ikke hører hjemme i lindeskogen, er aktuelle tiltak for å ivareta naturtypen. Dette kan hindre at slike arter sprer seg inn i og fortrenger lindeskogen. Arborist bør kontaktes hvert 3.år for vurdering av løpende tiltak Karakteristiske trær Trærne gir parken karakter. De er viktige for parkens fargespill, proporsjoner, romdannelser og der, samt strukturelle og dekorative særpreg (Fig.2). De er viktige for mennesker og dyr og inviterer til undring, beundring og lek. De vekker minner om kulturarven. Figur 2 Karakteristisk Agnbøk (Carpinus betulus) ved lekepark. Horisontal stamme bør støttes opp med dynamisk krykke/støtte. Treet har potensiale til å leve i mange år. side 6

8 3.2 Naturverdier På bakkenivå ble i alt 68 ulike arter av karplanter (engvegetasjon) registrert i Badeparken (Vedlegg III), og delområde Gamleparken rommet det største mangfoldet av disse med til sammen 26 arter. Disse ble observert på middels brede til smale vegetasjonskanter, ofte avgrenset av bergformasjoner og plen. Delområdet Parrhagen var dominert av syrin (Syringa vulgaris), og rynkerose (Rosa rugosa), men hadde også innslag av lavtvoksende arter i kantsonen mot plenen i parken. Arealer med tilhørende engvegetasjon av biologisk verdi er registrert som hensynssoner (Vedlegg 1). Barken på hengebjørka i Kirkeparken (nr. 96) er dominert av vanlige lavarter som bristlav (Parmelia sulcata), mellav (Lepraria sp.) og vanlig kvistlav (Hypogymnia physodes), med innslag av papirlav (Platismatia glauca), bleiktjafs (Evernia prunastri) og stor lindelav (Parmelina tileacea). I delområde Kirkeparken er syv eiketrær vurdert til utvalgt naturtype Hule eiker (se Vedlegg 1). Disse kan regnes for å ha moderat verdi, da de ikke har synlig hulhet og har en varierende dybde av sprekkebark (moderat-stor og lite-moderat). Et av disse (nr. 63), omkrets 380 cm ved 1.3 m de, hadde ingen forekomster av eikehårskål på bakkenivå, men flere fruktlegemer var synlige ved 8, 12 og 15 meters de. I tillegg var et fruktlegeme av eikemusling synlig på en vestvendt sårflate. I delområde Gamleparken befinner det seg et skogholt som i hovedsak består av lindetrær hvor det er påvist hulrom i flere. I 2011 ble det registrert hekkende grønnspett i et av disse. Videre har et lindetre synlig toppbrekk og tiltakende hulhet i den resterende bruddflaten, og parkforvalter har etterlatt stammen slik av hensyn til fuglelivet. Disse hulrommene er velegnet levemiljø for stær (Sturnus vulgaris) som er rødlistet (NT Nær Truet), og det er meldt om aktivitet av flere hekkende par om våren. Ingen insekter ble påvist under feltarbeidet, men anbefales utført gjennom en sesong som en tilleggsdokumentasjon. 4.0 DISKUSJON 4.1 Naturverdier Det er sannsynlig at de observerte en- og tofrøbladete plantearterne i feltsjiktet utgjør en viktig ressurs for pollinerende insekter i nærområdet. Disse gjester også rødlistede insektarter som ellers er knyttet til død ved, og arter som lintorskemunn, blodstorkenebb og engminneblom var spesielt vanlige langs stiene i Gamleparken og ved Sceneområdet. Disse områdene har i flere år vært skånet av parkforvalter. Innenfor hensynssonene skal skjøtsel av vegetasjon som ikke har synlig ved forekomme tidligst 1. august. Dette vil virke fremmende på blomsterengenes varierte artssammensetning, ettersom plantene rekker å gjennomføre blomstring og frøsetting før skjøtsel forekommer. Tross i synlige sårflater med dårlig gjengroing bar de eldre eiketrærne i kirkeparken preg av å være vitale, ettersom trekronene hadde godt utviklet bladverk i vekstsesongen. Likevel er det av vesentlig betydning at disse trærne ikke beskjæres unødig, da ytterligere sårflater utgjør ytterligere belastninger som kan forkorte trærnes levealder. Hule eiker er egnet habitat for en rekke rødlistede sopp-, lav-, insekt- og fuglearter, og lengden av livsløpet til større eiketrær er av vesentlig betydning for hvor mange arter som kan kolonisere dem. Ettersom hule eiker rommer mangfoldige sampill mellom ulike artsgrupper, vil tilstedeværelsen av en art kunne virke fremmende for andre. Slik vil lengre livsløp gi flere muligheter for samspill mellom arter, og dermed økt artsmangfold. I denne sammenheng er forekomsten av eikemusling av side 7

9 betydning. Eikemusling utgjør egnet habitat for eikemuslingmøll (Nemapogom fungivorella), som er sterkt trua (EN) og har tidligere vært påvist i Drøbak. Forekomsten av eikemusling på eika i Kirkeparken har potensiale til å fremme eikemuslingmøll, noe som illustrerer betydningen av å ivareta tilstedeværelsen av eldre eiketrær for samspill mellom arter. Selv om eikehårskål regnes for å ha livskraftige bestander, er forekomstene flere meter over bakken tegn på at barken til eldre eiketrær rommer flere arter enn de som kan observeres fra bakken. Dette illustrerer at artskartlegging på trær, særlig i sammenheng med utredning av tiltak som omfatter treet, bør om mulig også omfatte øvre deler av trestammen. 4.2 MASKINER OG KJØRETØY I PARKEN Anvendelse av tunge maskiner i parken bør unngås. I tillegg skal ferdsel med bil og anvendelse av tunge maskiner ikke forekomme i rotsonen til trær, da disse tar skade av marktrykket til kjøretøy. Videre er trær spesielt sårbare for slike påkjennninger etter nedbør ettersom jordstrukturen er mer sårbar da. Det anbefales et generelt forbud mot kjøring i parken, men at det etter behov gis tillatelse etter en kjøreplan for maskiner og bilers adgang til Badeparken. Kjøreplanen skal utarbeides av parkforvalter i samråd med arborist, og godkjennes av kommunens grunneierrepresentant. Ved arrangementer skal det på tilsvarende måte utarbeides en kjøreplan etter de samme prinsipper. Utarbeidelse av slik plan påhviler arrangøren. 4.3 SKJØTSEL AV LINDESKOGEN Eventuelle skjøtselstiltak i lindeskogen skal ikke forekomme mellom 1.mars og 31.august da det i denne perioden kan befinne seg hekkende par av stær i trærnes hulrom. Parkforvalter har vernet om disse naturverdiene, og denne praksisen skal videreføres for alle trær som ikke utviser risiko for brukere av parken. Ved eventuell felling skal stammer legges igjen under trærne på et passende sted med god lysinnstråling. Det er felt flere store trær på kirkegården i øst, slik at det her er betydelig mere lysinnstråling. Dette er positivt for artsmangfoldet i skogen. Treslag som gran og edelgran kan være en trussel mot lindeskoger. Disse fjernes fortløpende. 4.4 FORSLAG TIL BEPLANTNING Artsliste for anbefaling av nye trær: Se vedlegg 2, felter merket gult, samt forslag til Planteplan vedlegg 5. Den nye generasjonen trær skal ivareta det biologiske mangfoldet etter hvert som de eldre trærne dør. De skal opprettholde en kontinuerlig storvokst generasjon av trær, samt ivareta områdets kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier. Den nye generasjonen trær skal også øke opplevelsen/attraksjonen i parken. Det er stukket ut punkter hvor det skal plantes nye trær, og flere trær må felles pga risiko, utskygging, svakt rotfeste eller andre mekaniske og biologiske svakheter. Ved valg av gamle og nye planteslag i parken er det områdets kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier som ligger til grunn for sortimentet. Hvert planteslag (art, underart, sort/kultivar) er vurdert ut fra følgende kriterier: Om planten er kjent problematisk, spredningspotensialet, voksestedet, estetiske kvalitet, biologisk mangfold og om planten er bærer av sykdommer og skadedyr. side 8

10 Figur 3. Fontenen i Kirkeparken, år ukjent. Bildet illustrer tett skog/beplantning med lite utsikt mot fjorden nordvestover. I Kirkeparken(delområde 4) er det anbefalt å plante en ny generasjon eik. Pga Kirkeparkens hyppige bruk og kraftige slitasje, er det mangel på yngre generasjoner av eik i dette område. Eikene som evt plantes vil redusere siktlinjen mot sjøen i Kirkepaken de første årene. Trærne skal ha etablert seg godt i mange år før de er blitt e nok til at man kan kutte bort de nederste greinene (stammes opp). I overgangen mellom Sceneområdet og Gamleparken er det lunt og varmt område med ask, spisslønn, furu, glattskurte svaberg og bergkoller. Her anbefales det å plante flere nye arter og kultivarer av slektene Acer (Lønn) og Cercidiphyllum (Hjertetre) som vil forsterke de estetiske aspektene av dette området. De lavtvoksende japanseke lønnene og hjertetrærne vil skape mere le og romfølelse, og forsterke sanseinntrykkene med fargespill gjennom hele sesongen. (Se vedlegg 2, Trær nr 48-61). Andre nye planteslag som anbefales plantes: Sukkerlønn, Acer saccharum. Ornesbjørk, Betula pendula dalecarlica, Edelkastanje, Castanea sativa. Tindved, Hippophae rhanoides. Urtidstre, Metaseqoia glyptostroboides. En utvidet bredde i antall treslag med ulike egenskaper vil gjøre parken mer robust i møte med tresykdommer, skadedyr eller ugunstige vekstforhold. Ved valg av planteslag er det lagt vekt på å finne trær som tidligere har vokst i Norge under samme levevilkår som i badeparken, både utifra botaniske hager og plantesamlinger i nærområdene. I denne prosessen har egenskaper som toleranse for variasjon i jordas surhetsgrad og toleranse for salinitet (saltholdighet) blitt vektlagt. For en del av treslagene anbefales det å plante relativt store størrelser fordi unge, mindre trær blir lettere utsatt for frost. Vurderinger av risiko for spredning av de eksotiske plantene til norsk natur, og trussel for naturlig biologisk mangfold, er tidligere vurdert av Artsdatabanken og Statens Vegvesen. Det krever god kunnskap, erfaring og oppfølging for å etablere trær. Det er viktig å markere/danne hensynssoner rundt treet der rotutløperne skal vokse og skal ta opp næring de side 9

11 første årene. Det finnes ulike løsninger/produkter for å danne skiller mellom gress og hensynssone/rotsone rundt trær, eksempelvis etablering av markdekkende beplantning. Det anbefales å følge statens vegvesens veileder: Etablering av trær: All nyplanting skal foretas av parkforvalter. 4.5 KONSEKVENSUTREDNING Foreslåtte tiltak som angår gangveier, oppgradering av trapper og rekkverk, tilførsel av betong og bygningsmasse i parken vil kreve tung transport samt gravearbeid. I anleggsfasen kan trærne bli utsatt for jordkompresjon og mekaniske. Når kompresjon av jorden forekommer minskes lufttilførselen til røttene, samt til andre organismer i jorden. Dette fører til at trærne mister vann og næring, samt at de må etablere nye røtter. Dette kan medføre alvorlig rotråte, men vil med sikkerhet medføre at deler av trærne vil dø (en viss prosent av hvert enkelt individ). Dvs at deler av et enkelt individ ikke vil kunne transportere essensielle næringsstoffer opp til krona, samt ned til røttene. Det kan ta 5-10 år før på røtter viser seg i treets krone (tilbaketørking og betydelig mindre greinsetting). Hovedplantiltak nevnt under 1.2, , 3, , , 5.1 vurderes som gjennomførbare dersom hovedtraséen for anleggstrafikk benyttes fra sørsiden og gjennom Gamleparken da trærne i denne delen ikke er utvalgt naturtype. Anleggstrafikk gjennom Kirkeparken frarådes og bør ikke forekomme. Det anbefales at tiltak som omfatter nye kantsoner av hovedtrasé samt asfaltering planlegges i samråd med en arborist (se punkt 4.6 Avbøtende tiltak). Foreslått tiltak om å gjøre luftstrekk om til jordkabel i Kirkeparken (Hovedplantiltak 1.1) er gjennomførbart dersom graving unngås i rotsonen til de gamle eiketrærne som er registrert som utvalgt naturtype Hule eiker, og at det anvendes nylig anlagte trekkerør langs gangveien. Eventuelt tiltak skal utredes i samråd med arborist (se punkt 4.6 Avbøtende tiltak). Av parkens 157 trær er 25 foreslått til felling utifra tilstand- og sikkerhetsmessige vurderinger (Vedlegg II). De aller fleste av disse trærne er enten små og undertykte av større trær, eller er i såpass dårlig forfatning at de utgjør en risiko for besøkende i parken. Syv av disse er ask, som er rødlistet som sårbar (VU) grunnet sterk bestandsreduksjon i Sør-Norge som følge av sykdommen askevisnesyke. Av askene som foreslås til felling befinner de fleste seg i tettere bestander i Gamleparken, Sceneområdet eller på grensen mellom disse, og er unge trær med lite utviklet kronestruktur. Å fjerne disse vil sannsynligvis virke positivt for mer vitale asker like ved (Fig. 4) både ift. vekst og motstandsdyktighet mot sykdom. Tiltaket er derfor anbefalt. side 10

12 Figur 4. Ask (Frainus ) (nr. 47) på grensen mellom Gamleparken og Sceneområdet. De tre mindre askene i bakgrunnen er foreslått til felling. Felling av hengebjørka i kirkeparken vil medføre habitatstap for insekter og laver som er knyttet til dette miljøet, samt redusere det samlede kronedekket for småfugler. Ingen rødlistearter ble registrert på stammen. Felling av treet vil virke positivt på vekst hos de nærliggende hule eikene. Når treet i tillegg utgjør en sikkerhetsmessig risiko grunnet tilstanden vurderes tiltaket som middels positivt. 4.6 AVBØTENDE TILTAK Vurderinger av tiltak er gjort i forhold til naturmangfoldloven I henhold til avbøtende tiltak vektlegges driftsteknikker med hensyn til vern av trær i anleggsfasen, og det henvises til veileder Arbeid nær trær (Bymiljøetaten Oslo kommune). Denne veilederen skal brukes ved arbeid og transport i nærheten av trær. Alle typer arbeider i forbindelse med dette skal utføres av parkforvalter. Det skal ikke forekomme skadelig graving eller tung transport innenfor hensynssonene til hule eiker, som har lovfestet vern, nummerert Hensynssonen er 2 radiusen til dryppsonen (radius ca.15m) Resterende trær har en hensynssone radius på 7m. Det skal graves utenfor hensynssoner så langt det lar seg gjøre. Se hensynssoner merket rødt i kart vedlegg 1. Det skal utarbeides en detaljert plan sammen med arborist for all transport og gravearbeider i og gjennom parken med hensikt å verne trærne i anleggsfasen. For asketrærne som foreslås til felling kan utplanting av ungtrær erstatte disse. NIBIO (Norsk Institutt for Bio-Økonomi) har et prosjekt som omfatter oppformering av provensienser som er resistente mot asskevisnesjuke, og det er mulig (anbefales) at utplanting av slikt materiale kan anvendes i framtiden. side 11

13 Figur 5. Langs hoved-gangveien gjennom hele parken står det karakteristiske trær, samt trær med lovfestet vern. Trærnes stamme og røtter er særlig utsatt ved evt. graving for utbedringer, og nye tiltak skal ta hensyn til disse forholdene. Når døde greiner faller av, eller (døde) trær må fjernes, kan det opprettes en trekirkegård i parken hvor død ved kan samles og ligge soleksponert. Mange insektarter vil utnytte dette substratet. Bak hasselen i Parrhagen er et egnet sted for trekirkegård som skiltes «Insekthotell». Arbeid nær trær: ett%20%28fri%29/dokumenter/brosjyrer/arbeid_naer_traer_veiledning.pdf 5.0 REFERANSER Frogn kommune 2017 Forvaltningsplan for Badeparken Badeparkens historie, høringsutkast 2017 Frogn kommune 2017 Forvaltningsplan Badeparken- Hovedplan- Anbefalte tiltak. Høringsutkast April 2017 Frogn kommune 2017 Områdereguleringsplan Gamle Drøbak Planbeskrivelse. Forslag til 1.gangs behandling revidert etter KS-vedtak 34/17 rev.dato Lønnve OJ, Blindheim T Status for grønnstruktur i Drøbak, Frogn kommune. Biofokus-rapport Olberg S Eikekartlegging i Drøbak Biofokus-notat s. Sverdrup-Thygeson A, Evju M, Skarpaas O Nasjonal overvåkning av hul eik. Beskrivelse av overvåkningsopplegg fra ARKO-prosjektet. NINA-Rapport s. side 12

14 Utredning

15 Naturverdier i Badeparken - Vedlegg 2 - Regstrerte og vurderte trær. Aug 2017 Felter merket rødt = felles! Trær merket med risiko, lav/medium/, er trær med ulik grad av risiko. Felter merket gult = nye trær Trær med risiko skal prioriteres og utbedres omgående. Vurderingene er utført av, Arborist og Gartner Kenneth Thomassen. Det er kun utført visuelle vurderinger. Vi påtar oss intet ansvar for hva som måtte skje med trærne i fremtiden. nr art hul mek bio rot jord komp miljøpåvirkning konk topper vern/rødlista/s vartelista risiko 2017 generell pleie kontroll Info/tiltak 1 Parkhestekastanje. A. hippocastanum Spisslønn. A. 2a platanoides 2b Sukkerlønn. Acer saccharum 3 Alm. Ulmus glabra 4 platanoides 5 platanoides Lette konkurrerende topper. En gren med svært risiko. Installere barduneringssystem før vinteren Hindre kompresjon og mere på rotutløpere. Anbefaler å lage hensynssone rundt treet, da treet kan leve lenge. Ca 4 meter i diameter. Felles! Byttes ut med, Sukkerlønn. Acer saccharum. Vil svekke vindstyrken opp gangvei. Treet trives godt i kystklima. Årstilvekst er oppgitt til å være cm. Solrik til halvskygget vokseplass i jord som ikke tørker for lett ut. Acer saccharum er forholdvis ph-tolerant men kan se ut som den liker best svakt sur jord Kolles til stuv. Sette igjen stubbe. Kuttes på skrå mot syd. Vil skyte nye skudd fra stamme. Holdes nede. lav Tiltak for å hindre mere skade på røtter og rotutløpere. Se etter råte Lette konk topp, inst anker ved behov. Hindre mere på rot. Symptomer på honningsopp i rotsonen. 6 Bjørk. Betula pendula medium Felles! Død innerved. Sår i bark. Virker truende på naboer. 7 8a 8b 9 platanoides Asal. Sorbus intermedia Svartor. Alnus glutinosa Felles. Erstattes med, Asal. Sorbus intermedia. Plante, Asal. Sorbus intermedia. Vil stoppe vind fra syd. 10 Bjørk. Betula pendula 11 Bjørk. Betula pendula 12 Bjørk. Betula pendula

16 nr Art hul mek bio rot jord komp miljøpåvirkning Konk topper vern risiko 2017 generell pleie kontroll Info/tiltak 13a 13b Bjørk. Betula pendula Ornesbjørk. Betula pendula dalecarlica platanoides Hagtorn. Crategus monogyna. lav 19 Alm. Ulmus glabra 20 Alm. Ulmus glabra stammer. 21 Felles. Sår i bark. Har aktivert vegg 4. Meget. Ønskes felt av naboer. Virker noe truende og kan byttes ut med mindre tre. Plante, Ornesbjørk. Betula pendula dalecarlica Grasiøst finflikete bladverk. Tidlig forgrening med grove sidegrener. Kronens ytterste kvister er hengende. Høyde meter. Gul høstfarge.'dalecarlica' E er en hunnklon, og lager ikke pollen. Den er derfor egnet som planting som skal være skånsom for allergikere. Står tett intil svartor. Vurderes felt. 9 stykk langs med mur. Behov for pleie og gjødsel. Har for mere lys i 2017 på tynning på kirkegården. Kan bli fine. Står sammen med svartor og lønn. Eple. Malus domestica Stammet opp for mye. 22 Alm. Ulmus glabra Felles. Blir for stort. Skygger ut Søtkiresbær og hindrer utsyn Søtkirsebær. Prunus 23 avium Kan vurderes å plante nytt, Søtkirsebær, som tar over. Søtkirsebær. Prunus avium Eple. Malus domestica Villeple. Malus sylestris Eple. Malus domestica lav 2019 Tiltak som hindrer mere på røtter og rotutløpere.

17 nr Art hul 30 mek bio rot jord komp miljøpåvirkning Konk topper vern risiko Svartor. Alnus Ved scenen. Holdes nede. Risikovurderes og beskjæres hvert 3. år. Råte i glutinosa rothals. Spisslønn og alm Anbefales felles pga utskygging av kalklindeskogen på sikt. Står i 31 kirkegården. 32 Spisslønn 3 stk Anbefales felles pga utskygging av kalklindeskogen på sikt. 3 stammer. Bevares. 33 robur 34 robur Bevare eik. Ta ut ask og lønn robur Alm. Ulmus glabra Felles. 37 Felle lønn som står nære Alm. Ulmus glabra Felles pga tørke og utskygging. 40 Alm. Ulmus glabra 41 robur 42 platanoides Generell trepleie To stammer 2019 Lener seg vest mot havet a 3 stk trær i klynge. Til sammen 8 stammer. Bevares. Anbefales å hindre 2019 platanoides generell pleie kontroll på rotutløpere. Info/tiltak Felles. Svak kronestruktur. Lite potensiale. 3 stk ask felles. Svake kronestrukturer.

18 nr Art hul mek bio rot jord komp miljøpåvirkning Konk topper vern risiko Generell pleie Kontroll Info/tiltak 49b 50a 50b Edelkastanje. Castanea sativa Edelkastanje. Castanea sativa. Finnes flere sorter som passer til H3. Kan utvikle spiselige frukter hos etablerte trær. Blomstrer med gulgrønne rakler på forsommeren. Felles! Plante, Hjertetre. Cercidiphyllum japonicum H5 Hjertetre. C. japonicum Plante, Hjertetre. Cercidiphyllum japonicum H Lener seg vest. lav medium Generell pleie. Vurdere inst av dynamisk anker. Vurdere mekanisk skade på grein, samt se etter andre mekaniske- og biologiske. Karakteristisk! 56a Syrin. Syringa vulgaris svartelista Felles! Prunus serrulata 56b 'Kanzan' H Plante, Japankirsebær. Prunus serrulata 'Kanzan' H4 Japansk lønn. A. japonicum 'Aconitifolium' Plante, Japansk lønn. Acer japonicum 'Aconitifolium' H Hjertetre. Cercidiphyllum japonicum Plante, Hjertetre. Cercidiphyllum japonicum H5 59 Furu. Piinus sylvestris Fjerne torv opp mot stamme, slik at bark tørker Pen krone. Karakteristisk Vifteblodlønn. Acer palmatum Plante: Vifteblodlønn. Acer palmatum 'Atropurpureum' H4. Mellom 'Atropurpureum' 2019 svaberg. robur? Utv naturtype hule eiker Generell pleie. Ta ut tørt og dødt. Lette konk topper. Kontrolere grenfester oppe i krona. Se etter, og rapportere, biologiske og mekaniske. Konflikt med kabel. Mulig hul. Flere sår som ikke gror igjen pga feil beskjæring.

19 nr Art hul mek bio rot jord komp miljøpåvirkning Konk topper vern risiko Generell pleie Kontroll Info/tiltak robur robur robur Utv naturtype hule eiker Utv naturtype hule eiker Utv naturtype hule eiker robur lav robur Utv naturtype hule eiker lav robur medium robur lav robur robur 72 robur Sommereik, Quercus robus Sommereik, Quercus robus Sommereik, Quercus robus Utv naturtype hule eiker Utv naturtype hule eiker Utv naturtype hule eiker lav lav Generell pleie. Ta ut tørt og dødt. Lette konk topper. Kontrolere grenfester oppe i krona. Se etter, og rapportere, biologiske og mekaniske. Observert eikemusling. Flere sår som ikke gror igjen pga feil beskjæring. Utflod(syd) pga strangulering ca 4 meter opp på stamme. Generell pleie. Ta ut tørt og dødt. Lette konk topper. Kontrolere grenfester oppe i krona. Se etter, og rapportere, biologiske og mekaniske. Død ved på strekksiden av stor grien mot øst. Generell pleie. Ta ut tørt og dødt. Lette konk topper. Kontrolere grenfester oppe i krona. Se etter, og rapportere, biologiske og mekaniske. Generell pleie. Ta ut tørt og dødt. Lette konk topper. Kontrolere grenfester oppe i krona. Se etter, og rapportere, biologiske og mekaniske. Generell pleie. Ta ut tørt og dødt. Lette konk topper. Kontrolere grenfester oppe i krona. Se etter, og rapportere, biologiske og mekaniske. Meget skrint. Generell pleie. Ta ut tørt og dødt. Lette konk topper. Kontrolere grenfester oppe i krona. Se etter, og rapportere, biologiske og mekaniske. Generell pleie. Ta ut tørt og dødt. Lette konk topper. Kontrolere grenfester oppe i krona. Se etter, og rapportere, biologiske og mekaniske. Generell pleie. Ta ut tørt og dødt. Lette konk topper. Kontrolere grenfester oppe i krona. Se etter, og rapportere, biologiske og mekaniske. Generell pleie. Ta ut tørt og dødt. Lette konk topper. Kontrolere grenfester oppe i krona. Se etter, og rapportere, biologiske og mekaniske. Generell pleie. Ta ut tørt og dødt. Lette konk topper. Kontrolere grenfester oppe i krona. Se etter, og rapportere, biologiske og mekaniske. Sommereik,evt Urtidstre, Metasequoia glyptostroboides Sommereik, Quercus robus Sommereik, Quercus robus

20 nr Art hul Sommereik, Quercus robus mek bio rot jord komp miljøpåvirkning Konk topper vern risiko Generell pleie Osp. Poppulus tremula medium 2018 Kontroll platanoides Karakteristisk. Info/tiltak Sommereik, Quercus robus Mye sår. Stubber. Lite bladmasse. Kort levetid. Ustabil kronestruktur. Bra for hullrugende fugl. 79 Alm. Ulmus glabra Felles. Ved sjøen. Står ved havet og tar utsikten. 80 platanoides Pen 81 platanoides 82 platanoides Karakteristisk. Potensiale! 83 Felles. Utkonkurerer spisslønn. Eple Malus dom, 84 gravenstein E Bak kiosk. Maks 4m. Hagtorn Eple. Malus dom. 'Discovery' E Bak kiosk. Maks 4m. Eple Eple. Malus sylestris Pent Tinved. Hippophae rhamnoides 2m. Eple. Malus dom. 'Katja' E 2-5 m de Hagtorn. Crategus monogyna. Felles. Dårlig plassering. Slåpetorn under. 2 stammer stammer

21 nr art hul mek bio rot jord komp miljøpåvirkning konk topper vern risiko 2017 generell pleie Svartor. Alnus 95 glutinosa middels Hengebjørk. Betula 96 pendula Søtkirsebær. Prunus avium robur 2019 robur 2019 Barlind. Taus baccata kontroll Info/tiltak 5 konkurerende stammer. Holdes nede. Beskjæres kraftig hvert 3-4. år pga svake rotutløpere. Karaktristisk tre. Konflikt med scenebygg. Felles umiddelbart. To stammer. robur robur Pen, giftige frø og ved. Bør vurderes å felles av kommunen. Evt skiltes godt! 2017 Konkurerende topp. Vurdere dynamisk anker. Barlind. Taus baccata. Plante, Barlind. Taus baccata. 104 Svartfuru. Pinus nigra medium Felles og ertattes med samme art Agnbøk. Carpinus betulus Generell pleie. 3 store stammer. Ved lekepark. Vertikal stamme bør lettes og støttes opp med dynamisk krykke/støtte. Karakteristisk klatretre. Felles. Ruver over lekepark. Lite potensiale. Skygger for andre trær. 107 Alm. Ulmus glabra Danner portal. 108 platanoides 2017 Konflikt med ledninger stammer. Lette topper. Vurdere å instalere dynamisk anker Bjørk. Betula pendula 111 platanoides 112 Furu. Piinus sylvestris 113 platanoides Felles. Beholde stubbe. Kuttes på skrå. Info skilt. Biologisk mangfold. Møte mellom natur og kultur.

22 nr art hul mek bio rot jord komp miljøpåvirkning konk topper vern risiko 2017 generell pleie kontroll Info/tiltak Parkhestekastanje. A. hippocastanum Urtidstre M. glyptostroboides Vintereik. Quercus petraea 117 Magnolia Furu. Piinus sylvestris Furu Edelkastanje. Castanea sativa Hagtorn. Crataegus ellwangeriana Konkurerende topp ut mot havet, må lettes umiddelbart. Ta ut tørt og dødt. Lette konk topper. Kontrollere grenfester oppe i krona. Se etter, og rapportere, biologiske og mekaniske. Instalere dynamisk anker mellom stammene. Nålefellande tre med lyse flate nåler. Kjegleforma vekst og gul høstfarge. Plante Vintereik. Quercus petraea. Tåler skygge. Plantet av venneforening ell. Behov for oppbinding, kompost, vanning og oppfølging. To stammer Tinved. Hippophae rhamnoides maks 5m Hagtorn. Crategus monogyna Behov for frukttre- beskjæring. Hagtorn. Crataegus ellwangeriana Hul. Tidligere stuvet Hul. Tidligere stuvet 128 Valnøtt. Juglans regia 129 Edelkastanje. Castanea sativa. Finnes flere sorter som passer til H3-H5. Kan utvikle spiselige frukter hos etablerte trær i gode somre. Blomstrer med gulgrønne rakler på forsommeren. Tre fra østlige USA som blir opptil 6 meter t og 6 meter vidt. Blomstene pollineres av insekter, særlig bier. Bærer søte frukter med en epleaktig smak på 2 cm tidlig på høsten. Tre fra østlige USA som blir opptil 6 meter t og 6 meter vidt. Blomstene pollineres av insekter, særlig bier. Bærer søte frukter med en epleaktig smak på 2 cm tidlig på høsten. Finne en passende sort i planteskole. Tre som blir opptil 20 meter t og 20 meter vidt. Blir sjelden så stort i Norge.

23 nr art hul mek bio rot jord komp miljøpåvirkning konk topper vern risiko 2017 generell pleie kontroll Info/tiltak platanoides Eple. Malus domestica Behov for riktig beskjæring. Norsk standard. Liten. Potensiale. Beskyttes Parkhestekastanje. A. hippocastanum To stammer Råte i stamme. Svak sårved. Hulhet. 3 stammer. platanoides medium Felles. Strangulering. Råte i stamme. platanoides Hassel. Corylus avelana platanoides 6 stk klynger. Tynnes i midten ved behov. Karakteristiske trær. Ta ut tørt og dødt. Lette konk topper. Kontrollere grenfester oppe i krona. Parkhestekastanje. A. hippocastanum medium 2017 Se etter, og rapportere, biologiske og mekaniske. Instalere 2019 dynamisk anker mellom stammene. medium 2019 Vokser på steingjerdet på grensen til nabo. Kontroll 2019 Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport.

24 nr art hul mek bio rot jord komp miljøpåvirkning konk topper vern risiko 2017 generell pleie kontroll Info/tiltak Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Treet er forgiftet. Tre byttes ut. Plantes nytt tre. Tilia. Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport A 152A Parkhestekastanje. A. hippocastanum Søtkirsebær. Prunus avium. Parkhestekastanje. A. hippocastanum Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Ligger utenfor badeparkens område! Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Ligger utenfor badeparkens område! Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Ligger utenfor badeparkens område! Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Ligger utenfor badeparkens område! Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Ligger utenfor badeparkens område! Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Ligger utenfor badeparkens område! Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Ligger utenfor badeparkens område! Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Ligger utenfor badeparkens område! Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Ligger utenfor badeparkens område! Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Ligger utenfor badeparkens område! Allé. Niels Carlsensvei. Se egen rapport. Ligger utenfor badeparkens område! 162 Biologveien, utenfor badeparkens område. Se egen rapport.

25 nr art hul a mek bio rot jord komp miljøpåvirkning konk topper vern Biologveien, utenfor badeparkens område. Se egen rapport. Biologveien, utenfor badeparkens område. Se egen rapport. Spisslønn. A. platanoides Biologveien, utenfor badeparkens område. Se egen rapport. platanoides Felles. Biologveien, utenfor badeparkens område. Se egen rapport. Felles. Biologveien, utenfor badeparkens område. Se egen rapport. risiko 2017 generell pleie kontroll Info/tiltak Felles. Står 5 meter syd for nr 167. Biologveien, utenfor badeparkens område. Se egen rapport Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og 4.3 medium 2019 Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Kolles, lage stubbe. Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og 4.3

26 nr art hul mek bio rot jord komp miljøpåvirkning konk topper vern risiko 2017 generell pleie kontroll Info/tiltak Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og 4.3 medium 2019 Kolles, lage stubbe. Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og 4.3

27 nr art hul mek bio rot jord komp miljøpåvirkning konk topper vern risiko 2017 generell pleie kontroll Info/tiltak Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og Lind i lindeskogen. Se kapittel 3.2 og 4.3

28 Badeparken - Naturverdier Vedlegg 3. Tilleggstabell 1. Karplanter registrert innenfor delområdene. Art Delområde Gamleparken Sceneområdet Sjøbadet Parrhagen Kirkeparken Parrstranda Bitterbergknapp Blodstorkenebb Blåklokke Bringebær Burot Dauvnesle Engkvein Engimnneblom Engsvingel Engrapp Engsoleie Engtjæreblom Firkantperikum Fuglevikke Gjerdevikke Gressløk Gresstjerneblom Groblad Gullris Gulskolm Hagtorn Hundegras Hundekjeks Hvitdodre Hårsveve Markjordbær Korsknapp Krypsoleie Kratthumleblom

29 Krypkløver Kryusmol Kveke Lintorskemunn Lundrapp Løkurt Løvetann Ormetelg Ryllik Rødkløver Rødsvingel Raigras Rynkerose Skogkløver Skogsveve Skvallerkål Smalkjempe Smalsyre Smyle Smørbukk Svinerot Sølvmure Smalkjempe Stankstorkenebb Storborre Stormure Stornesle Strandkål Strandrug Strandvindel Svinerot Syrin Sølvmure

30 Teiebær Tettstarr Tiriltunge Tveskjeggveronika Vanlig arve Åkertistel Antall

31 RG OPPMÅLING Side 1 av 2 Søndre Rekvin Kråkerøy Land og Industrimåling Naturverdier i Badeparken - Vedlegg 4 - Innmålte trær Punkt Id North East Punkt Id North East Punkt Id North East , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,29 Telefon: firmapost@rg-o.no www. rg-o.no Bankgiro: Org. nr.: Mva

32 Punkt Id North East Side 2 av 2 151A , ,47 152A , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,71 Telefon: firmapost@rg-o.no www. rg-o.no Bankgiro: Org. nr.: Mva

33 Utredning