MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder ev. forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

Transkript

1 Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Dato: Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder ev. forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Vararepresentanter møter bare når de blir innkalt som følge av forfall. Program: Kl. 9: Informasjon til eier fra Trysil Industrihus AS Kl. 10: Informasjon til eier fra Eidsiva Energi AS 1

2 SAKSLISTE: Saksnr Innhold PS 19/1 Referatsaker RS 19/1 Protokoll fra møte i formannskapet RS 19/ kroner er tildelt tros- og livssynssamfunn for 2018 PS 19/2 Bosetting av flyktninger i Trysil kommune 2019 PS 19/3 Vurdering av økonomiske forhold ved ny sentrumsbarnehage og evt. konsekvenser av privatisering PS 19/4 Eiendommen Kvea - framforhandlet pris for eventuelt kjøp PS 19/5 Eiendomsskatt 2019 Underskrift leder:

3 PS 19/1 Referatsaker RS 19/1 Protokoll fra møte i formannskapet RS 19/ kroner er tildelt tros- og livssynssamfunn for

4 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 1383/2019 Arkiv: F31 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Bosetting av flyktninger i Trysil kommune 2019 Saksnr Utvalg Møtedato 19/3 Hovedutvalg for helse og omsorg /2 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Trysil kommuner svarer ja på anmodningen fra IMDI om å bosette 10 ordinære flyktninger i Samtidig vil Trysil kommune presisere at man er åpen for å bosette totalt 15 ordinære flykninger i årene 2019 og 2020, altså 15 flyktninger hvert år, dersom situasjonen forandrer seg og anmodning kommer. Behandling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Trysil kommuner svarer ja på anmodningen fra IMDI om å bosette 10 ordinære flyktninger i Samtidig vil Trysil kommune presisere at man er åpen for å bosette totalt 15 ordinære flykninger i årene 2019 og 2020, altså 15 flyktninger hvert år, dersom situasjonen forandrer seg og anmodning kommer. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 4

5 Bakgrunn Trysil kommune har vedtak for om å bosette 10 ordinære flykninger årlig, og dette er fulgt opp og implementert. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har sendt Trysil kommune følgende anmodning, datert : «Bosetting er første steg i integreringsprosessen i kommunen. Norske kommuner, deriblant Trysil kommune, har de siste årene gjort en god innsats med bosetting og kvalifisering av flyktninger. Kunnskapsdepartementet har fastsatt et sett med kriterier for anmodning av kommuner om bosetting for IMDi har, i samarbeid med KS, vurdert anmodningstallet til kommunene i lys av disse kriteriene. På bakgrunn av dette, ber Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om at Trysil kommune bosetter 10 flyktninger i 2019.» Vurdering Trysil kommune har per i dag 64 flyktninger, som befinner seg innenfor femårs perioden for integreringstilskuddet. De nye prognoser fra IMDi har vist at det er færre asylsøkere som vil ha muligheten til å søke asyl i Norge. I 2018 var det 4400 flyktninger samt 1000 kongolesiske flyktninger som skulle bosettes i kommunene, og dette var et rekordlavt tall. Derfor var det da bare 180 kommuner som fikk anmodning om bosetting. IMDi og KS lagde kriterier for å tildele flykninger til de ulike kommuner. Disse kriteriene var blant annet resultater av introprogrammet, innbyggertall og sysselsettingsnivå i kommunene. Kommuner som oppfylte kriteriene fikk bosetting. Trysil kommune var blant de kommunene som fylte disse kriteriene, og det ble bosatt 10 flykninger i 2018, i henhold til kommunestyrets vedtak. For 2019 skriver IMDi i sitt brev om bakgrunnen for anmodningen og tallene: «De nyeste prognosene viser at det er behov for å bosette om lag flyktninger i Norge i 2019, inkludert 150 enslige mindreårige hvorav 40 under 15 år. Det estimerte bosettingsbehovet har bakgrunn i: prognoser over antall asylsøkere til Norge prognoser over antall innvilgede asylsøknader Stortingets vedtak om antall overføringsflyktninger andre internasjonale forpliktelser» For å opprettholde forutsigbare tjenester og bosetting i kommunen og fortsatt delta i den nasjonale oppgaven som bosetting og integrering er, mener administrasjonen, også på bakgrunn av det som kan oppfattes som en tillitserklæring fra IMDi, at Trysil kommune skal svare ja på anmodningen. Samtidig mener administrasjonen at voksenopplæringen, flyktningtjenesten, skolene og øvrige kommunale tjenester vil ha kapasitet til å ta imot flere enn de 10 det er anmodet om, anslagsvis 15. En slik økning vil totalt utgjøre ca.1 million kr. mer i 1.års integreringstilskudd uten betydelig økte løpende utgifter. I et lengre perspektiv forutsettes det et vellykket integreringsløp. Som brevet fra IMDi viser er flyktningsituasjonen med bosetting av nye flykninger ganske usikker. Her kan behovet komme til å svinge betydelig. Dersom vi får muligheten til å bosette flere flyktninger, er det viktig å være forberedt på dette, både med en fleksibel tjeneste og politiske vedtak. Administrasjonen mener dette er positivt for kommunen med tanke på å opprettholde tjenester og bosetting i kommunen, og ønsker å kunne svare raskt. Vi mener ellers at vi vil finne løsninger på eventuelle boligutfordringer i kommunen, slik vi har maktet det gjennom IMDi ser på Trysil kommune som en veldig kompetent kommune for flyktningarbeid, og involverer oss i å lage ulike prosjekter i samarbeid med andre store kommuner i Hedmark fylke. I samme retning trekker nylig innvilgede midler ( kr) fra fylkeskommunen til en internasjonal festival i Trysil i samarbeid med Skjæråsen-dagene og annet event-arbeid, både kommunalt og frivillig. 5

6 Man ønsker ellers å presisere her at Trysil kommune allerede har et vedtak for antall plasser for enslige mindreårige på 10 til 12 ved vår EM-avdeling, som i utgangspunktet må sees separat fra den aktuelle anmodningen, selv om prognosene fra IMDi vil kunne påvirke implementeringen av EM-situasjonen. Utover våren vil det bli klart om disse plasser kan bli fullt utnyttet i løpet av året. Man vil komme tilbake med vurderinger av dette i tertialrapport 1/2019, evt. som egen sak. Det vises for øvrig til forslaget til den tverrsektorielle verdiplattformen for integrering «Velkommen til Trysil», som er til politisk behandling i denne runde. Konklusjon Trysil kommuner svarer ja på anmodningen fra IMDI om å bosette 10 ordinære flyktninger i Samtidig vil Trysil kommune presisere at man er åpen for å bosette totalt 15 ordinære flykninger i årene 2019 og 2020, altså 15 flyktninger hvert år, dersom situasjonen forandrer seg og anmodning kommer 6

7 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 1297/2019 Arkiv: 614 Vår saksbehandler: Roar Vingelsgaard Vurdering av økonomiske forhold ved ny sentrumsbarnehage og evt. konsekvenser av privatisering Saksnr Utvalg Møtedato 19/4 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /3 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Rådmannens vurdering av økonomiske konsekvenser ved å bygge en ny sentrumsbarnehage og evt. konkurranseutsetting/privatisering tas til etterretning. Behandling i Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Utsettelsesforslag fra H v/linn Rundfloen: Utredningen sendes tilbake med følgende tilleggsbestillinger: Det utredes hvorfor produktiviteten er lavere enn den normale standarden for sammenlignbare kommuner, dvs. hvorfor Trysil kommune opererer med en bemanningsfaktor på 5,1. Det utredes hvordan kommunen skal nå en bemanningsfaktor med gjennomsnitt på 6 for hele barnehagesektoren, som er normen for bemanning. Votering: Hs utsettelsesforslag falt med 5 (Ap og Sp) mot 2 stemmer (H). Forslag fra Øyvind Bæk, H: Linn Rundfloen, H velges som saksordfører i kommunestyret. Votering: Bæks forslag enstemmig vedtatt. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Rådmannens vurdering av økonomiske konsekvenser ved å bygge en ny sentrumsbarnehage og ev. konkurranseutsetting/privatisering tas til etterretning. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 7

8 Bakgrunn Kommunestyret gjorde flg. vedtak i saken Ny barnehage i Trysil sentrum: 1. Trysil kommune bygger en ny, offentlig barnehage i sentrum. Barnehagene Nysted og Østmojordet slås sammen, og det bygges én barnehage med 100 plasser. Kvetunet-prosjektet og de nødvendige forarbeider og initiativer for å få dette realisert, fortsetter som planlagt. 2. Forutsetning for lokalisering til Kvea er at: - Trafikksituasjonen i Trysil sentrum forbedres ut fra dagens situasjon gjennom prosessen med sentrumsplan og ny barnehage. - Arealbruk og trafikkløsninger skal være klare til planlagt førstegangsbehandling før sommeren Dersom trafikksituasjonen ikke forbedres, lokaliseres barnehagen i et annet sentrumsnært område. 3. Trysil kommune driver barnehagetjenesten 5 millioner kroner dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 11 i 2017 ifølge Kostra. Rådmannen legger på denne bakgrunn fram hvilken økonomisk effekt sammenslåing og effektivisering av den kommunale barnehagedriften får. 4. Det avsettes midler i budsjettet til forprosjektering i 2019, og en ny sentrumsbarnehage innarbeides i budsjett og økonomiplan Rådmannen lager en plan for informasjon og dialog med innbyggere og brukergrupper underveis i prosessen. 5. Kommunestyret vil ikke konkurranseutsette eller privatisere kommunale barnehageplasser, men vil ha synliggjort hvilken prosess dette kreves, samt hvilke økonomiske, pedagogiske og arbeidsgiverpolitiske konsekvenser dette vil få. Utredningen bes foreligge til kommunestyrets første møte i Rådmannen følger opp vedtaket ved at punkt 3 og 5 behandles i hovedutvalget for oppvekst og kultur og i kommunestyret I denne saken vil punktene 3 og 5 i kommunestyrets vedtak bli svart opp. Vurdering Økonomiske konsekvenser av å samle barnehagedrifta pkt 3 Barnehage i KOSTRA-sammenheng omfatter funksjonene 201 førskole, 211 styrkingstiltak og 221 førskolelokaler. Det er disse områdene vi vurderer i denne saken. Trysil drev barnehagetjenesten 5 millioner kroner dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 11 i Nord-Aurdal og Songdalen drev barnehagetjenesten 7 millioner kroner billigere enn Trysil. Hovedårsaken til at det ordinære barnehagetilbudet er dyrere enn gjennomsnittet, er lav produktivitet i de kommunale barnehagene. Dette betyr høye utgifter per oppholdstime og høye satser for tilskudd til private barnehager. Dette koster kommunen omtrent 4 millioner kroner ekstra. Dekningsgraden for barn 1-5 år er litt høyere enn i kommunegruppen. Det øker utgiftene med rundt 1 millioner kroner. Behovskorrigerte netto driftsutgifter til barnehagetjenesten i Trysil i 2017 var kroner per innbygger. Det er kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 11. Enhetskostnader i barnehagesektoren måles i korrigerte brutto driftskostnader per korrigerte oppholdstime (korrigert for alder- se tabell). Høye enhetskostnader i kommunale barnehager slår direkte ut i høye satser for tilskudd til private barnehager Trysil Tynset Eidskog Nord-Aurdal Jevnaker Songdalen Kostragruppe En ekstra krone brukt på kommunale barnehager i Trysil betyr 0,50 kroner i ekstra tilskudd til private barnehager. Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime Trysil Tynset

9 Eidskog Nord-Aurdal Jevnaker Songdalen Kostragruppe Det er store overføringer til private barnehager i Trysil. En av tre plasser er private i Trysil - satsene for tilskudd til private barnehager er derfor viktige. I 2017 fikk de private barnehagene overført 54 kroner per korrigerte oppholdstime. Det er 9 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 11 og høyest av sammenligningskommunene. Forskjellen i forhold til kommunegruppe 11 utgjør en ekstra utgift på 3 millioner kroner ( timer). Oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager: Trysil Tynset Eidskog Nord-Aurdal Jevnaker Songdalen Kostragruppe Korrigerte oppholdstimer per ordinært årsverk i barnehagen er det mest brukte nøkkeltallet for produktivitet. Det uttrykket bemanningsfaktoren. "Norsk standard" er seks store barn per ansatt i avdelingen, det vil si timer per årsverk. I kommunale barnehager i Trysil var det i snitt timer per årsverk i Det er omtrent timer mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 11. Det er lavest blant sammenligningskommunene. Trysil har 6 kommunale barnehager. Bemanningsfaktor på avdelingene er i gjennomsnitt 5,1. Landsgjennomsnittet i kommunale barnehager er 5,9. Trysil har 50 plasser per årsverk styrer. Det er 25 plasser mindre enn gjennomsnittet i landet, se figuren under. Eventuelle resultater etter bygging av en stor barnehage i sentrum Planene om en sentrumsbarnehage går ut på å samle barnehagedriften fra dagens to/tre virksomheter - Nysted, Østmojordet og i enkelte perioder Tingstua. Det betyr en barnehage med plass til 100 barn. En direkte konsekvens av dette er at det er lettere å samle personalressursen. Å beregne en slik økonomisk fordel går ut fra antagelser og erfaringstall. Det er kommunen og enheten selv som må realisere potensialet for å kunne oppnå maksimal innsparing i forhold til dagens situasjon. Det er lønn som er den store kostnadsdriveren. Byggekostnader Et alternativ for en ny sentrumsbarnehage er eiendommen Kvea. Den har blitt beregnet med en 9

10 kostnadsramme på 77 mill. (2018 kroner). Av disse 77 millioner er om lag 58 mill. direkte relatert til barnehagebygget. Resten, inntil 19 mill. er budsjettert til infrastruktur, tomt, dansesal, rehabilitering av gml. bygg til kulturskole (evt. andre bruksområder). Evt. salg av Nysted/Østmojordet/Tingstua er heller ikke tatt disse med i regnestykket nå. Basert på 50 års nedskriving, lineært, vil dette bety en nedskriving på kr 1,16 mill. pr år. (mva blir kompensert). Rentekostnader på et såpass langsiktig lån som 50 år beregnes på om lag kr pr år. (med rentesats 2 %). Hvert ekstra prosentpoeng koster om lag kr ekstra i rente. Dvs. at våre finansieringskostnader vil komme til å ligge på minst kr 1,75 mill. pr år, til 2 % rente. Denne rentesatsen er nok ikke realistisk å regne med på 50 års perspektiv. Det anbefales derfor å regne med en kalkylerente på 4 %. Dette gir antatte finanskostnader på kr 2,35 mill. pr år. (2018 kroner) Besparingsmulighetene på drift henter vi mest fra lønnskostnader. Dette betyr at produktiviteten må opp fra oppholdstimer til den normale standarden på rundt timer pr. ansatt, som likestilles med om lag 6 store barn (eller 3 yngre barn 0-2 år). På 100 barn, hvorav om lag 2/3 del er store barn og 1/3 del 0-2 åringer, ligger det en besparelsesmulighet på oppholdstimer for store barn og for yngre barn 0-2 år (teller for 2 plasser). Totalt altså omtrent timer, noe som kan utgjøre 3-4 stillinger også inkludert redusert vikarbehov. En stilling koster kommunen om lag kr med pensjon, arbeidsgiveravgift og andre arbeidsrelaterte kostnader. I tillegg kan det forutsettes at en sentrumsbarnehage har 1 styrer og en assisterende styrer i en delstilling. Dagens struktur består av 2 styrere. Det betyr en lønnsfordel, anslagsvis kr pr år. Innsparing i lønnskostnader kan altså dekke opp for økte finanskostnader for en ny investering, men kun for barnehagebygget. Over tid, i et 50-års perspektiv, vil Trysil kommune få en gevinst på et nytt barnehagebygg. Økonomiavdelingen har vurdert at denne gevinsten vil komme kommunen til gode etter år. Før dette vil ombygging av eksisterende bygningsmasse fremstå som billigere. Trysil har en dyrere barnehagedrift enn kommunegjennomsnittet ca. 5 mill kroner per år. En ny, sentral barnehage vil ikke kunne effektivisere bort hele differansen. En del av denne ineffektive driften vil henge sammen med behov for spesialpedagogikk, små barnehager i grender og eldre bygningsmasse i grendene med større vedlikeholdsbehov og indirekte kostnader. En annen interessant konsekvens av en innsparing opp til 2,5 mill. er at hver krone spart på den kommunale driften, utløser for øyeblikket kr 0,50 i redusert tilskudd til private barnehager, først etter to år fra effektueringstidspunktet. Det vil si at innsparingspotensialet må ganges med 1,5 og da blir Trysil sitt innsparingspotensial om lag kr 3,75 mill. Om Trysil klarer å hente ut hele potensialet vil være avhengig av evnen til å gjennomføre endringer, men som et grovt overslag ligger det altså en besparingsmulighet som kan matche eller overstige merkostnadene for et nytt bygg. Selvsagt gjelder dette kun hvis antagelsene på rente, investeringskostnader osv. er riktige. Konklusjon De barnehagerelaterte utgiftene til bygging av en ny sentrumsbarnehage som erstatter Nysted, Østmojordet og Tingstua vil kunne dekkes av en mer effektiv barnehagedrift. Innsparing på driftsutgiftene kan bli 3, 75 mill. kroner. Dette tilsvarer grovt sett byggekostnadene av en sentrumsbarnehage. I løpet av en femtiårsperiode vil det bli en positiv differanse da vedlikeholdsutgiftene blir mindre på det nye bygget sammenlignet å beholde eksisterende bygg. Konsekvenser av konkurranseutsetting / privatisering - pkt. 5 10

11 Vedtaket: Kommunestyret vil ikke konkurranseutsette eller privatisere kommunale barnehageplasser, men vil ha synliggjort hvilken prosess dette kreves, samt hvilke økonomiske, pedagogiske og arbeidsgiverpolitiske konsekvenser dette vil få. Utredningen bes foreligge til kommunestyrets første møte i Krav til prosess for å konkurranseutsette eller privatiser kommunale barnehageplasser. Ved privatisering av barnehageplasser vil kun private aktører gis anledning til å gi anbud. Ved konkurranseutsetting kan offentlige aktører også delta i anbudsrunden. Dersom man skal privatisere eller konkurranseutsetter kommunale barnehager må Lov om offentlige anskaffelser benyttes. Hvis kommunale barnehager avvikles til fordel for private, vil det kunne oppstå spørsmål om det arbeidsrettslig foreligger en virksomhetsoverdragelse. I så fall vil det kunne foreligge plikter for kommunen med hensyn til å gi ansatte mulighet for å fortsette i den nye virksomheten, samt rett for arbeidstakere til å fortsette i virksomheten. Økonomiske konsekvenser Dersom en privatiserer Østmojordet og/eller Nysted barnehage vil grunnlaget for det kommunale tilskuddet til de private barnehagene beregnes ut fra de resterende kommunale barnehagene i Trysil. Tilskuddssatsen til de private barnehagene vil dermed øke. I tillegg vil det være flere private barnehageplasser å betale tilskudd for. Tilsammen kan kostnadene øke med opp til 1,25 mill. pga høyere satser til private og ekstra pensjonskostnader Ut fra forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 4 har den private barnehagen anledning til å søke kommunen om å få dekket sine pensjonsutgifter. Dvs. har den private barnehagen inngått pensjonsavtale før 2015 og har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom pensjonspåslaget i ordinær beregning av kommunalt tilskudd, så har den private barnehagen etter søknad til kommunen krav på å få dekket sine pensjonsutgifter. Kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter er begrenset oppad til kommunen pensjonsutgift per heltidsstilling i egne kommunale barnehager. Pedagogiske konsekvenser Kommunens ansvar om barnehager er hjemlet i barnehagelovens 8 og innebærer bl.a. at kommunen er lokal barnehagemyndighet og skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringsplikt alder som er bosatt i kommunen. Kommunen har også ansvar for at barn med rett til spesialpedagogiske hjelp får den hjelpa de trenger. Private barnehager må drive barnehagen etter barnehageloven med forskrifter på lik linje som offentlige barnehager. Lokale tilpasninger til barnehagens innhold er mulig innen lovens rammer. Private barnehager kan selv vedta å avvikle hele eller deler av virksomheten. Kommunen har da plikt til å skaffe annen barnehageplass for de barna som mister plassen i barnehagen som nedlegges. Dersom Nysted og/eller Østmojordet barnehage privatiseres, vil dette gi et svakere faglig miljø i de kommunale barnehagene. Flere ansatte kan søke seg til større barnehager med begrunnelse om at de ønsker å jobbe i større fagmiljøer og med flere muligheter til egenutvikling. Arbeidsgiverpolitiske konsekvenser Ved konkurranseutsetting eller privatisering av kommunale barnehageplasser vil det bli en omfattende omstillings- og bemanningsprosess der en må påregne mye tid og ressurser både med selve omstillingsprosessen og de påvirkninger rammet barnehage vil ha. Arbeidsmiljøloven kap. 16 regulerer arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. 11

12 Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen. Det er en konkret vurdering som må gjøres i hvert tilfelle. EF- og EFTAdomstolene har avsagt en rekke dommer som vil være sentrale ved tolkningen av bestemmelsen. Lønns- og arbeidsvilkår Etter arbeidsmiljøloven skal tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet overføres til ny arbeidsgiver. De overførte arbeidstakerne har rett til å beholde de individuelle lønns- og arbeidsvilkårene som følger av tariffavtalen med tidligere arbeidsgiver, inntil denne tariffavtalen utløper eller til det inngås en ny tariffavtale som er bindende for den nye arbeidsgiveren og de overførte arbeidstakere. Når det gjelder arbeidstakers rett til videre opptjening av alders-, etterlatte- og uførepensjon kan det også bli endringer i pensjonsordningen for arbeidstakere som blir overført til ny virksomhet. Hovedavtalen stiller bl.a. følgende krav rundt konkurranseutsetting: a) Arbeidstakerorganisasjonene eller forhandlingssammenslutningene skal være representert i administrative ad hoc-grupper som utreder mulig konkurranseutsetting. b) Før vedtak om å konkurranseutsette en eller flere tjenester, skal den enkelte arbeidstakerorganisasjon/forhandlingssammenslutning gis anledning til å uttale seg skriftlig for besluttende organ. Hovedtariffavtalen I følge vedlegg til protokoll hoved tariffoppgjøret pr IV g) foreligger det en plikt til utredning før beslutninger om konkurranseutsetting tas av kommunestyret. En konkurranseutsetting/privatisering kan ha stor betydning for ansattes fremtidige AFP- og pensjon og økonomiske konsekvenser for arbeidsgiver: «I de tilfeller oppgaver/tjenester vurderes utført av selvstendige juridiske virksomheter, som kan innebære skifte av arbeidsgiver, skal kommunen/arbeidsgiver kartlegge konsekvensene for AFP- og pensjonsvilkår for berørte ansatte. Dette gjelder blant annet fremtidig reguleringspremie for berørte ansattes oppsatte rettigheter for arbeidsgiver, samt eventuelle individuelle tap av pensjonsrettigheter som følge av utmelding av tjenestepensjonsordningen og eventuelle tap av rett til AFP helt eller delvis.» Konklusjon Pedagogisk sett vil det bl.a. bli et svakere fagmiljø enn i dag og vi ser allerede i dag at flere ønsker å jobbe i barnehager med flere avdelinger enn i små barnehager. Konkurranseutsetting eller privatisering av kommunale barnehageplasser vil gi konsekvenser i forhold til ansattes rettigheter hjemlet i avtaleverkets bestemmelser - inkludert oppsigelser. Ved nedlegging av en eller flere avdelinger vil det medføre tidkrevende omorganiseringsprosesser og påvirkning av arbeidsmiljøet. 12

13 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 1873/2019 Arkiv: 610 Vår saksbehandler: Bjørn Myhre Eiendommen Kvea - framforhandlet pris for eventuelt kjøp Saksnr Utvalg Møtedato 19/4 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Oversiktskart med markerte grenser på eiendommen Kvea Øvrige saksdokumenter: Kommunestyresak PS 18/ : Eiendommen Kvea - vurdering kjøp og framdrift Kommunestyresak PS 18/ : Ny barnehage i Trysil sentrum Rådmannens innstilling: 1. Trysil kommune kjøper 8,1 da av eiendommen Kvea for kr 7 mill. Kostnader forbundet med salget kommer i tillegg til kjøpesummen. Arealet er vist på vedlagte kart og ligger på vestsiden av Korsbergsvegen. 2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå forpliktende avtale om kjøp av eiendommen Kvea når det kan anskueliggjøres at arealbruk og trafikkløsninger tilknyttet området tilfredsstiller de trafikale behov som planlagt sentrumsbarnehage vil medføre. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 13

14 Bakgrunn Kommunestyret behandlet sak om «Eiendommen Kvea - vurdering kjøp og framdrift». Pål Akre er eier av eiendommen Kvea, gnr 31 bnr 19. Vedtaket i kommunestyret ble som følger: Vedtak i Kommunestyret i sak 18/52: Rådmannen gis fullmakt til å forhandle om pris med sikte på kjøp av eiendommen Kvea. I samme møte behandlet kommunestyret også sak om ny barnehage i Trysil sentrum. De to første punktene i vedtaket ble som følger: Vedtak i Kommunestyret i sak 18/53: 1.Trysil kommune bygger en ny, offentlig barnehage i sentrum. Barnehagene Nysted og Østmojordet slås sammen, og det bygges én barnehage med 100 plasser. Kvetunet-prosjektet og de nødvendige forarbeider og initiativer for å få dette realisert, fortsetter som planlagt. 2.Forutsetning for lokalisering til Kvea er at: -Trafikksituasjonen i Trysil sentrum forbedres ut fra dagens situasjon gjennom prosessen med sentrumsplan og ny barnehage. -Arealbruk og trafikkløsninger skal være klare til planlagt førstegangsbehandling før sommeren Dersom trafikksituasjonen ikke forbedres, lokaliseres barnehagen i et annet sentrumsnært område. Vurdering Rådmann og ass. rådmann har gjennomført forhandlingsmøter om pris på eiendommen Kvea. Prisvurderingen i tilstandsrapporten har vært deres utgangspunkt for forhandlingene. Markedsverdien for hele eiendommen ble i tilstandsrapporten satt til kr 6,2 mill. I forhandlingene hadde Akre et atskillig høyere prisnivå som utgangspunkt. Akre kom etter hvert med pristilbud på kr 7 mill, men at kun den delen av eiendommen som ligger vest for Korsbergsvegen skulle inngå i salget. Det har vært forsøkt å forhandle ned denne summen, men Akre står fast på at han ikke ønsker å gå ned mer i pris. Etter dette står vi igjen med et endelig tilbud fra Akre: Jeg kan tilby Trysil Kommune å få kjøpe det omr. som ligger nedenfor Korsbergsveien (ca.8 da. inkl. bygninger) for 7mill. Beholder da omr. ovenfor vegen selv. Alle kostnader som påløper begge parter ved salget, og deling av eiendom, dekkes av kjøper Kommunestyrevedtaket om bygging av barnehage forutsetter forbedring av trafikksituasjonen. Dersom dette ikke kan vises løst gjennom arbeidet med områdereguleringsplanen for Innbygda sentrum, så skal ikke eiendommen benyttes til ny sentrumsbarnehage. Med bakgrunn i vilkåret i kommunestyrets vedtak, så anbefales det ikke å inngå forpliktende avtale om kjøp av Kvea før det kan vises at arealbruk og trafikksituasjonen er løst. Trafikkløsninger i sentrum er et prioritert tema i områdereguleringsplanen, men det er også andre temaer enn trafikk og arealbruk rundt Kvea som skal avklares i planprosessen. Dersom planen ikke skulle bli klar til 1. gangs behandling før ferien, så skal likevel trafikkløsningene kunne vises før medio i juni Det anbefales derfor at trafikkløsninger og arealbruk tilknyttet planlagt sentrumsbarnehage på Kvea må kunne vises før endelig avtale om kjøp av eiendommen iverksettes. Konklusjon 1. Trysil kommune kjøper 8,1 da av eiendommen Kvea for kr 7 mill. Kostnader forbundet med salget kommer i tillegg til kjøpesummen. Arealet er vist på vedlagte kart og ligger på vestsiden av Korsbergsvegen. 2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå forpliktende avtale om kjøp av eiendommen Kvea når det kan anskueliggjøres at arealbruk og trafikkløsninger tilknyttet området tilfredsstiller de trafikale behov som planlagt sentrumsbarnehage vil medføre. 14

15 15

16 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2231/2019 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Ella Moren Eiendomsskatt 2019 Saksnr Utvalg Møtedato 19/5 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Lov om eigedomsskatt i kommunane av nr 29 Eiendommer med fritak etter 7 a og b Øvrige saksdokumenter: Lov om eigedomsskatt i kommunane Fritak Rådmannens innstilling: I hh til eiendomsskatteloven 2 og 3 skrives det ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunene for 2019 Skattesats for bolig, fritidsbolig, landbruk med bolig, uthus og tomter settes til 2,5 promille. Skattesats for næring settes til 7 promille. Eiendomsskatten innkreves i 2 terminer, april og oktober 2019 Eiendommer med fritak etter 7 a og b godkjennes Reduksjonsfaktor for bolig, fritidsbolig, landbruk med bolig, uthus og tomter settes til 65 prosent. Reduksjonsfaktor for næring settes til 0. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 16

17 Bakgrunn Kommunestyret vedtok i møtet i forbindelse med budsjettsak for 2017 at kommunen foretar omtaksering av eiendomsskatten. Nytt skatteregime skal gjelde f o m HOVEDREGELEN FOR TAKSERING Eiendomsskatteloven 8 A-3 Verdsetjing (1) Eigedomen skal verdsetjast ved takst. (2) Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadane ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa. (3) Formannskapet eller skattytar kan krevje overtakst. (4) Kommunestyret kan i staden for løysinga i andre ledd, utpekne ei sakkundig nemnd som kan setje taksten på grunnlag av forslag frå tilsette synfaringsmenn. (5) Omtaksering av ein eigedom skal skje dersom det i tida mellom dei allmenne takseringane, ligg føre ein av dei følgjande grunnane: a) eigedommen er delt b) bygningar på eigedomen er rive eller øydelagt av brann eller liknande, eller c) det er ført opp nye bygningar eller gjort monalege forandringar på eigedomen. (6) Dersom verdet til eigedomen er vesentleg forandra i høve til andre eigedomar, kan formannskapet så vel som skattytar krevje særskild taksering i tida mellom dei allmenne takseringane. Skattytar som krev omtaksering etter dette og førre ledd, må sjølv dekkje kostnadane med taksering. Krav om omtaksering må være stilt innan 1. november i året før skatteåret. Unntak fra hovedregelen om taksering Eiendomsskatteloven 8 A-4 Kontorjustering (1) I staden for ny taksering kan kommunestyret gjere vedtak om auke av det verdet (taksten) som eigedomen blei sett til ved den siste allmenne takseringa for utskriving av eigedomsskatt. Kommunestyret kan dessutan gjere vedtak om at det skal gjerast eit tilsvarande tillegg for dei eigedomane som er verdsett særskild før eit tidspunkt som kommunestyret fastset. (2) Auken kan skje stegvis over fleire år, men må ikkje vere meir enn 10 prosent av det opphavelege skattegrunnlaget for kvart år etter 10-årsfristen for den siste allmenne takseringa, likevel slik at skatteåret 1983 vert rekna som første året for slike tillegg. Fristreglane i 8 A-3 andre ledd gjeld ikkje for kontorjustering. Eiendomsskatteloven 8 B omhandler taksering av kraftverk. Takstgrunnlaget her fastsettes av Skattetaten, og oppgis årlig. Behandling i Kommunestyret : Votering: Formannskapets innstilling vedtatt med 14 (H, Sp, Frp, SV) mot 11 stemmer (Ap). Vedtak i Kommunestyret : 1. Trysil kommune gjennomfører alminnelig taksering for eiendomsskatt i Anbudsinnbydelse sendes ut i 2017 med sikte på å kjøpe tjenestene fra privat takstfirma. 3. Takseringen finansieres med fondsmidler. Det avsettes 3,5 millioner kroner av driftsfond til formålet. Den endelige kostnaden blir justert etter at anbudsrunde er foretatt. 4. Dersom den samlede verdien på takstgrunnlaget øker, skal satsen for eiendomsskatt reduseres tilsvarende slik at kommunens skatteinngang på eiendomsskatt er uendret etter taksering. 17

18 Organisering av prosjektet Styringsgruppe Det ble høsten 2017 opprettet en styringsgruppe bestående av Bjørn Myhre, Gerard Kort, Bjørn Tore Bækken og Jan De Doncker. Ekstern bistand Finn Amundsen ble engasjert som prosjektleder fra høsten 2017 og rapporterer til styringsgruppen.. Trysil kommune inngikk via ABAKUS avtaler med med Geomatikk IKT for taksering og registrering av boliger og fritidsboliger og med Eskan AS for taksering og registrering av næring. Sakkyndig nemnd Sakkyndig nemnd fastsetter retningslinjer for takseringen, herunder inndeling av kommunen i takstsoner, vedtar m2 priser for ulike boligtyper og vedtar takstene for alle eiendomsskattepliktige eiendommer i henhold til Esl 8 A-2 første ledd og 8 A-3 4. ledd. Sakkyndig nemnd har bestått av leder Runa Skyrud, Geir Håvard Sandbakk medlem og Per Bryn medlem. Runa Skyrud fratrådte i november 2018 etter eget ønske. Kommunestyret valgte Geir Håvard Sandbakk som leder og Siv Rønningen som nytt medlem. Kommunestyret Kommunestyret vedtar om det skal skrives ut eiendomsskatt og hvilken reduksjonsfaktor og skattesats som skal benyttes, og om det skal benyttes bunnfradrag ved utskrivingen, jf. Esl 2, Esl 3 og Esl 10 Rammebetingelser Det følger av Esl 4 at eiendomskategorien verk og bruk utgår, og at produksjonsutstyr og installasjoner ikke lenger skal regnes med i eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. Vindkraftverk, kraftverk og kraftnettet med anlegg omfattes av egne regler og skal fortsatt takseres. Verdien av produksjonsutstyret slik det var i 2018 skal trappes ned over 7 år. I 2019 skal det skrives ut eiendomsskatt på 6/7 av verden av produksjonsutstyret. Provenytapet vil bli kompensert gjennom en årlig kompensasjonsordning. Fra skatteåret 2020 vil kommunene bli pålagt begrensninger i utskriving av eiendomsskatten for boliger og fritidsboliger. For boliger og fritidsboliger skal det benyttes reduksjonsfaktor på minimum 30 % av eiendomsskattegrunnlaget (samlet eiendomsskattetakst), og skattesatsen kan ikke overstige 5 promille. Fra skatteåret 2021 legger regjeringen opp til at skattesatsen ikke kan overstige 4 promille. For andre eiendommer, så som næring og andre eiendommer kan eiendomsskatten fremdeles skrives ut på 100 % av eiendomsskattegrunnlaget, og skattesatsen kan fremdeles være inntil 7 promille. Esl 12 bokstav b åpner dessuten for at det kan fastsettes ulik skattesats for grunneiendom med og uten bebyggelse. Formålet med bestemmelsen var særlig å bidra til en effektiv utnyttelse av ubebygd grunn. Det betyr at kommunen kan fastsette en særlig skattesats for ubebygde tomter. Reduksjonsfaktorer gjelder for hele takseringsperioden, fra og med første året etter alminnelig taksering og skal følgelig gjelde i 10 år. Reduksjonsfaktor settes i % av eiendomsskattegrunnlaget. Dersom kommunen vedtar å innføre bunnfradrag i eiendomsskattegrunnlaget for boliger og fritidsboliger, vil alle selvstendige boenheter ha krav på bunnfradraget. Det medfører at bygg med flere selvstendige boenheter, for eksempler hybler, vil ha krav på tilsvarende antall bunnfradrag. Det bør i så fall innføres visse formalkrav for å få tildelt bunnfradrag, for eksempel egen inngang fra ytre rom, eget kjøkken og eget bad. 18

19 Vurdering I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivingsalternativ benyttes for skatteåret 2019: Det skrives ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. Vedtak om reduksjonsfaktor, skattesats og bunnfradrag; a) Kommunestyret fastsetter den generelle reduksjonsfaktoren og skattesatsen for alle eiendommer, herunder næring og enkelte andre skattepliktige eiendommer. b) Kommunestyret fastsetter reduksjonsfaktor og skattesats særskilt for boliger og fritidsboliger. c) Dersom Kommunestyret ønsker det, kan det settes en egen skattesats for ubebygde tomter. d) Kommunestyret må avgjøre om det skal innføres bunnfradrag i eiendomsskattegrunnlaget for boliger og fritidsboliger. Bunnfradrag gis som et fast kronebeløp for hver enkelt boenhet, Reduksjonsfaktor og skattesats for de ulike eiendomstypene fastsettes av kommunestyret etter gjennomgang av virkningen på eiendomsskatteprovenyet ved ulike reduksjonsfaktorer og skattesatser. Det er forberedt flere alternativer for reduksjonsfaktorer og skattesatser. Det anbefales allerede nå å ta hensyn til de endrede rammebetingelsene som man vet vil komme de neste årene. Bruk av bunnfradrag tilrås ikke, da eiendomsskatten vil falle bort for et stort antall skatteytere og vil slå uheldig ut for kommunen når det gjelde hybelhus eller bygg med mange boenheter. For boliger og fritidsboliger peker det seg ut to alternativer: 1: høy reduksjonsfaktor (for eksempel 65 %) og moderat skattesats på 2,5 promille Eiendomskatteprovenyet vil her bli ca. 42 mill kr. 2: forholdsvis beskjeden reduksjonsfaktor på 30 % og reduksjon av skattesatsen ned mot 1,4 promille Eiendomskatteprovenyet vil her bli ca. 44,5 mill. kr. Eiendomsskatten for boliger (fastboende) i Trysil vil i snitt bli redusert noe, og i snitt gå noe opp for fritidsboliger. Forutsetningen er at næringseiendommer har samme betingelser som i 2018, det vil si at det ikke innføres reduksjonsfaktor og at skattesatsen forblir på 7 promille. Den alminnelige takseringen viser bare små endringer i takstene fra 2018 til Formannskap/kommunestyre må stilling til reduksjonsfaktor og skattesats for boliger og fritidsboliger. En lav promillesats gir lite rom nedover, men ytterligere nedjustering antas lite sannsynlig med våre økonomiske utfordringer. Ved å velge en høy reduksjonsfaktor vil vi være bundet med denne i 10 år framover og det vil stort sett sette rammene for eiendomsskatten for en lang periode. Da vil en derimot ha like mye spillerom nedover som oppover. Skattesatsen kan settes på hvilket som helst nivå mellom 1 til 7 promille i 2019, men det anbefales å operere med satser som forholder seg til grensene som vil være gjeldende fra 2021, fra 1 til 4 promille. Desto mer vi ønsker å bevege oss mot den nedre grensen for skattesatsen, vil vi tilsvarende gå mye ned med den langsiktige reduksjonsfaktoren. Hvert sprang i skattesatsen på 1 promille opp eller ned henger sammen med en nedjustering av reduksjonsfaktoren på 20 % poeng. For boliger og fritidseiendommer kan ikke reduksjonsfaktor være mindre enn 30 %. Videre kan det virke hensiktsmessig å ikke legge skattesatsen og reduksjonsfaktoren for tett opp til grensene, da det kan komme ytterligere innstramminger fra regjeringens side, når de ser at deres forslag ikke alltid har ønskede resultater. Innføring av arealfaktor Sakkyndig nemnd vurderer tiltak slik at ikke boliger og fritidsboliger med store arealer skattlegges urimelig høyt. Et eventuelt tiltak vil ikke ha stor betydning for eiendomsskatteprovenyet. 19

20 Informasjon om eiendomsskatten til eiere av fast eiendom Den 1. mars 2019 legges eiendomsskattelista ut til offentlig gjennomsyn, og eiendomsskatteseddel vil bli sendt til alle som skal betale eiendomsskatt. Det vil bli laget fyldig informasjon om retningslinjene som ble lagt til grunn for takseringen. retningslinjene vil publisert på kommunens hjemmeside. Relevant Informasjon vil også bli sendt til lokalpressen. Eiendommer med fritak for eiendomsskatt etter Esl 7 a I likhet med tidligere år er det lagt til grunn en sosial profil for eiendommer som foreslås fritatt etter Esl 7 a. Frivillige organisasjoner, velforeninger o.l. foreslås fritatt for eiendomsskatt. I tillegg vil eiendommer, tomter og veier som eies av fylkeskommunen bli foreslått fritatt. Konklusjon I hh til eiendomsskatteloven 2 og 3 skrives det ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunene for 2019 Skattesatsen for ulike eiendomstyper settes slik som kommunestyret bestemmer Eiendomsskatten innkrevesi 2 terminer, april og oktober 2019 Eiendommer med fritak etter 7 a og b godkjennes 20

21 Fritak for eiendomsskatt 2019 etter Eiendomskattelova Objekt Eltdalsvegen 1442 m/fl Fageråsen 302 Vestigardsvegen 85 Elvdalsvegen Trysilvegen 6191 Trysil Bygdemuseum Lunde Vestre Avd. Trysil/Engerdal Museum Grøtbekklia 46 - Jønsberg landbruksskole Trysil Bygdetun Vestigardsvegen 85 Elvdalsvegen 1784 Ljørdalsvegen 1821 Lørdalen Idrettsplass Støa Grendehus Skårvegen 1256 Stangkjølvegen 10 Kirkevegen 4 Nordbøvegen 8 Vestsidevegen 41 Åsavegen 231 Åsenes Idrettsplass Skogheimsvingen 6 Idrettsvegen 5 LERBERGET HOPPBAKKE Idrettshall Munksjøbanen Flendalsvegen 2330 Myrvollvegen 11 Sennsjøvegen 16 Eltdalsvegen 1392 Eltdalsvegen 1364 Tenåsvegen 12 Bergliteigen 7 Varahollsvegen 81 Storsvevegen 442 Osensjøen Øst 12 Type_eiendom Fjellverden Øst - renseanlegg Fritidseiendom Landbruk med bolig Landbruk uten bolig Samfunnshus i Ljørdalen Samfunnshus Ulvsjøen 21

22 FYLKESVEG 572,KILEN-INNBYGDA Elvdalsvegen 1786 Østby skole Eriksstuen Tybassvegen 3 Bergliteigen 8 Vestbyvegen 49 Langeggrønningen SØRGÅRD FLERSJØEN BADEPLASS GODFLOSTRANDA Østby Skytterlag NYBERGSUND SKYTEBANE II NYBERGSUND SKYTEBANE III NYBERGSUND IDRETTSPLASS NYBERGSUND IDRETTSANLEGG II TRYSIL IDRETTSPLASS III Vangsvegen 2 FLATEN II AURAA-RYDNINGEN NYBERGSUND IDRETTSPLASS NYBERGSUND IDRETTSPLASS III NYBERGSUND IDR.PL. V Flenøien ØSTMOVOLDEN Skjæråsbakken KVERNMOSETERDAMMEN UTSTILLINGSPLASSEN I JORDET TENAASEN-SKYTTERBANE 2 ENG REKTANGLET ØVRE VIKA VESTRE TRYSIL SKYTEBANE PARS.N VESTRE TRYSIL SKYTEBANE PARS.I VESTRE TRYSIL SKYTEBANE PARS.I FLISSETEREN SANDMO RV.26 RV.26 RIKSVEG 208 RIKSVEG 208 RIKSVEG 208 RIKSVEG 208 RIKSVEG 208 RIKSVEG 208 FYLKESVEG D-569 FYLKESVEG D-569 FYLKESVEG D-569 Skole, barnehage Skole, barnehage Skole, barnehage Skole, barnehage Skole, barnehage Skole, barnehage Skole, barnehage 22

23 RV.26 RV.26 RV.26 RV.26 FV26 RIKSVEG 208 RIKSVEG 208 RIKSVEG 208 RIKSVEG 208 RIKSVEG 208 RIKSVEG 208 RIKSVEG 208 RIKSVEG 208 RV.215 RV.215 RV.215 RV.215 FYLKESV.561 FYLKESV.561 FYLKESV.561 FYLKESV.561 FYLKESV.561 FYLKESV.561 FYLKESV.561 FYLKESV

24 FYLKESV.561 FYLKESV.561,OML. V/HAMMEREN FYLKESV.561,OLM. V/HAMMEREN FYLKESV.561 FYLKESV.561 FYLKESV.561 FYLKESV.561 FYLKESV.561 FYLKESV.561 FYLKESV.562 FYLKESV.562 FYLKESV.562 FYLKESV.562 FYLKESV.562 FYLKESV.562 FYLKESV.562 FYLKESV.562 FYLKESV.562 FYLKESV.562 FYLKESV.562 FYLKESV.562 FYLKESV.563 FYLKESV.563 FYLKESV.563 FYLKESV.563 FYLKESV.563 FYLKESV.563 FYLKESV.563 FYLKESV.563 FYLKESV.563 FYLKESV.563,OML.V/GRØNA BRU FYLKESV.563 FYLKESV.563 FYLKESV.563 FYLKESV.563 FYLKESV.563 FV. 564 FV 564 FYLKESVEG 564 FYLKESVEG 564 FYLKESVEG 564 FYLKESVEG 564 FYLKESVEG 564 FYLKESVEG

25 FYLKESVEG 564 FYLKESVEG 564 FV 565 KOLOS-SKOGLI FV.565 KOLOS-SKOGLI FV 565 KOLOS-SKOGLI FV 565 KOLOS-SKOGLI FV 584 FV 584 FV 584 FV 584 FV 584 FV 584 FYLKESVEG D 567 FYLKESVEG D 567 FV 585 FYLKESVEG D-569 FYLKESVEG D-569 STØA-GJERVOLL A FYLKESVEG 572,KILEN-INNBYGDA FYLKESVEG 572,KILEN-INNBYGDA FYLKESVEG 572,KILEN-INNBYGDA FYLKESVEG 572 FYLKESVEG 572 FYLKESVEG 572 FYLKESVEG 572 FYLKESVEG 572 FYLKESVEG 572 FYLKESVEG 572 FYLKESVEG 572 FYLKESVEG 572,FLENBRUA-BRYN FYLKESVEG 572 FYLKESVEG 572 FYLKESVEG 572 FYLKESVEG 577 FYLKESVEG 577 FYLKESVEG 577 FYLKESVEG 577 FYLKESVEG 577 FYLKESVEG

26 FYLKESVEG 577 FYLKESVEG 577 FYLKESVEG 577 FYLKESVEG 577 FYLKESVEG 577 FV. 581 FV. 581 Fritak for eiendomsskatt 2019 etter Eiendomskattelova Ingen 26

27 7 b Eier Gnr Bnr Fnr Snr Børke Toril Sykehuspersonalets Interes Samhold Ungdomslag Åsene Søre Trysil Idrettslag Trysil Skytterlag Trysil Bygdemuseum Trysil Historie Og Museumlag Trysil Historie Og Museumlag Stensby Hilde Rønes Hedmark Fylkeskommune Trysil Historie Og Museumlag Samhold Ungdomslag Søre Trysil Samfunnshus Lund A/l Lørdalen Sportsklubb Støa Grendehus Fregn Skytterhus Skåret Folkets Hus Foren Østby Idrettslag Nesvoldberget Grendelag Østby Vel - Badstua Grambolia Vel Engemoen Vel Trysilgutten Idrettslag Landsjøåsen Vel V/elin Rydje Åsene Idrettslag Østby Samfunnshus Al Nybergsund Idrettslag Idrettslaget Trysilgutten Hedmark Fylkeskommune Vestby Skytterlag Ungdomslaget Flendølen Jordet Samfunnshus Al Engerneset Vel Eltdalen Og Elgsmyra Vel V/terje St Eltdalen Misjonsforening Jordet Vel Jordet Og Tenaasen Skytterlag Ulvsjøen Eiendom As Nyhus Vel Grøndalen Velforening Trysil Flyklubb Vestre Trysil Idrettslag Vestre Trysil Skytterlag Storsveen Kretsforening Søre Osen Grendeutvalg C/o Helge Hedmark Fylke V/vegsjefen

28 Hedmark Fylkeskommune Trysil Montessoriskole Sa Østre Trysil Montessoriskole Sa Trysil Historie Og Museumlag Muggoppen Barnehage As Vestby Vel Løken Jorunn Gjermunds Læringsverkstedet As Avd. Vestadb Trysil Fellesforening For Jakt Og Fis Løra Skytterlag Støa Grendelag Østby Vel Østby Skytterlag Trysil Skytterlag Trysil Skytterlag Nybergsund Idrettslag Nybergsund Idrettslag Trysilgutten Idrettslag Slettås Vel Muggoppen Barnehage As Trysil Vannverk Al Nybergsund Idrettslag Nybergsund Idrettslag Nybergsund Idrettslag Trysil Fellesforening For Jakt Og Fis Stiftelsen For Jord/myrundersøkels Østby Idrettslag Østby Jakt-fiskeforening Jordet Fealslag Jordet Og Tenaasen Skytterlag Trysilgutten Idrettslag Vestby Skytterlag Stiftelsen For Jord/myrundersøkels Vestre Trysil Skytterlag Vestre Trysil Skytterlag Vestre Trysil Skytterlag Jønsberg Landbruksskole Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune

29 Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune

30 Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune Hedmark Fylkeskommune