Etter samråd med Mattilsynet medio januar 2018 (se stausrapport), ble bestillingen endret til:

Transkript

1 Notat, vedlegg til brev Foreløpig oppsummering på bestilling: Vurdering av termisk avlusing Viser til brev med bestilling datert med tilhørende notat. Det ble sendt en statusrapport for arbeidet med bestillingen (vår ref. 17/64474). Her ba arbeidsgruppen fra Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet om tilbakemelding fra Mattilsynet dersom det var synspunkter på arbeidsplan og framdrift. Mattilsynet har ikke kommet med kommentarer eller endringsforslag. Videre ble det gitt en oppsummering av status for arbeidet i form av en presentasjon på Geilo-møtet som ble avholdt Det ble avholdt et telefonmøte med fremlegg av foreløpige resultater og status med involverte parter fra forvaltningen (Mattilsynet, NFD, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet). Det ble avklart pr. tlf med Inger Fyllingen at Mattilsynet ønsker et notat, innen , som oppsummerer arbeidsgruppas foreløpige resultater fra gjennomførte forsøk der laks er eksponert for ulike vanntemperaturer for å avdekke smerteresponser. Dette for å fremme åpenhet omkring foreløpige resultater. Åpenhet er viktig for både næringens og forvaltningens muligheter til å forberede eventuelle endringer ved ny kunnskap når det gjelder velferd og termisk avlusing. Bestillingens innhold Etter samråd med Mattilsynet medio januar 2018 (se stausrapport), ble bestillingen endret til: 1. Vurdere om eksponering for vanntemperaturer som brukes ved termisk avlusing påfører fisken smerte 2. I første omgang kun omhandle laks som eksponeres for varmt vann under termisk avlusing 3. Vurdere om foreliggende kunnskap er tilstrekkelig 4. Behov for vitenskapelige undersøkelser 5. Innhente informasjon fra flere miljøer En arbeidsgruppe med representanter fra Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet har arbeidet med å svare på bestillingen, gruppens sammensetning (koordinatorer øverst, resten alfabetisk); Fra Veterinærinstituttet Kristine Gismervik (koordinator VI) Anne-Gerd Gjevre (tidligere koordinator, nå i ny jobb) Jinni Gu (histologi) Siri Gåsnes Cecilie M. Mejdell Brit Tørud Fra Havforskningsinstituttet Lars Helge Stien (koordinator HI) Tore S. Kristiansen Angelico Madaro Lene Moltumyr Jonatan Nilsson Instituttenes foreløpige svar på bestillingen Arbeidsgruppen har innhentet informasjon fra arbeider som omfattet termisk avlusing og velferd og har hatt møter med eksterne miljøer om tema. Tilgjengelig kunnskap ble vurdert å være mangelfull i forhold til spørsmålet som skulle besvares, særlig fagfellevurdert litteratur som inkluderte Atlantisk laks i sjøfasen og grenseverdier for smertepåvirkning av varmt vann. I forbindelse med denne bestillingen ble det i 2018 derfor gjennomført to eksperimentelle hovedforsøk hos Havforskningsinstituttets forskningstasjon på Matre. Hensikten med forsøkene var å finne svar på om laks opplever smerte ved å bli eksponert for vanntemperaturer som benyttes i forbindelse med termisk avlusing (Forsøk 1: atferd), og om slike temperaturer per se kan medføre vevsskader (Forsøk 2: skade). I forbindelse med atferdsforsøket ble det også gjennomført et testuttak (pilot) for å se på skader på fisken fra behandlingen. En kort oppsummering av hensikt, gjennomføring og resultater fra forsøkene er rapportert i dette svaret. Manus som beskriver forsøkene er sendt til vitenskapelig

2 tidsskrift for bedømming og publisering. Dette gir inntil videre restriksjoner på gjengivelse av resultatene til de blir antatt eller eventuelt refusert. Vi mener at det er viktig å få kvalitetssikret arbeidet gjennom en fagfelleprosess som publisering i anerkjente tidsskrift. Det er en vesentlig mangel med mye av den tidligere dokumentasjonen på termisk behandling at den ikke har vært fagfellevurdert. Kunnskapen vi per nå har fått gjennom arbeidet med å besvare bestillingen gjengis her som et foreløpig svar på bestillingen til rapporten foreligger. I tillegg til forsøkene er erfaringer og dødelighet relatert til termisk avlusing belyst i Veterinærinstituttets fiskehelserapport 2017 og 2018, og i Havforskningsinsituttets risikorapport Havforskningsinstituttet har også en stipendiat som utfører videre oppfølgingsforsøk på termisk avlusing, men utover de to hovedforsøkene vil ikke dette arbeidet beskrives nærmere her. Forsøk 1: Atferdsforsøk Arbeidsgruppen gjennomførte i mai 2018 et forsøk på Havforskningsinstituttets stasjon i Matre. Hensikten var å undersøke om det er en temperaturterskel mellom 0 og 38 C som oppleves som akutt smertefullt for laksepostsmolt holdt på 8 C i sjøvann. Manuset Sudden exposure to warm water causes instant behavioural responses indicative of pain in Atlantic salmon basert på dette forsøket, er sendt til publisering i et internasjonalt tidsskrift. Postsmolt laks ble eksponert for ulike vanntemperaturer en og en, ca 6 fisk per gruppe. Atferden ble filmet for senere analyser. Fiskene ble holdt i behandlingskaret i maks 5 minutter eller til de nådde et humant endepunkt. Dette ble satt til å være at fisken mistet likevekt og lå på siden i 2 sekunder. Deretter ble fisken avlivet med en overdose trikainmesilat (Finquel vet.). Kort oppsummerte resultater: Ved 28 C nådde fire av fem fisk endepunktet før maksimum eksponeringstid på 300 sekunder, mens ingen fisk eksponert for temperaturer under 28 C nådde dette. Alle fisker eksponert for temperaturer høyere enn 28 C nådde endepunktet før 300 sekunder. Dette gikk raskere jo høyere temperaturen var. Ved overføring til temperaturer over C hadde fisken en høyere svømmehastighet rett etter overføring (sjokkrespons). En høy svømmehastighet ble opprettholdt fram til rett før tap av likevekt. Atferd som ble sett ved disse temperaturene var kollisjoner i karvegger og hoderisting. Rett før tap av likevekt brøt laksen ofte vannoverflaten, svømte i sirkel og i noen tilfeller så man en sidevis bøying av kroppen. Konklusjon: Laks overført fra 8 C til temperaturer fra 28 C viste smerteatferd fra de ble overført til de mistet likevekten og lå på siden. Pilotuttak: Skade I forbindelse med atferdsforsøket undersøkte vi også en del av fisken for skade som en uttesting (pilot) til det planlagte skadeforsøket. Hensikten var å se om høye vanntemperaturer (34-38 C) ga akutte skader på vevet, og eventuelt hvilke skader. Manuset «Thermal injuries in Atlantic salmon in a pilot laboratory trial» er sendt til publisering i et internasjonalt tidsskrift. Fisk som ble eksponert for høye vanntemperaturer (34-38 C) ble undersøkt og prøvetatt rett etter avliving for å avdekke akutte skader. Ti laks eksponert for varmt vann og ti kontrollfisk ble undersøkt for makroskopiske skader. Histologiske undersøkelser ble gjort for 14 fisk eksponert for varmt vann og for fem kontrollfisk. Det ble funnet akutte vevsskader på gjeller, øyne, hjerne og mulig også nesehule og thymus hos fisk eksponert for temperaturene C i sekunder. Koklusjon: Dataene viser at varmtvann (34-38 C) kan gi vevskader. Fisken som ble undersøkt her var utsatt for lenger eksponeringstid enn hva som vanligvis brukes under termisk avlusing i industrien. Forsøk 2: Skadeforsøk I juni 2018 ble det gjennomført et skadeforsøk ved Havforskningsinsituttets stasjon i Matre. Hensikten med forsøket var å finne ut om eksponering for vanntemperatur på 34 C i 30 sekunder, som brukes til termisk avlusing i næringen, gir akutte vevsskader hos laks. 2

3 Postsmolt laks ble bedøvet med isoeugenol (Aqui-S vet.) i to trinn for å hindre mekaniske skader og lette håndteringen, første sederingstrinn i oppstallingskaret. Sedert fisk (stadium 1) ble enkeltvis håvet fra oppstallingskaret til et bedøvelseskar der fisken ble holdt til den lå stille på siden (stadium 3). Deretter ble fisken løftet til en perforert behandlingspose i et behandlingskar med enten 34 C eller 9 C (kontroll) vann, hvor den ble holdt i 30 sekunder. Etter behandlingen ble fisken avlivet med en overdose trikainmesilat (Finquel vet.), skåret for ytre skader og prøvetatt for histologiske undersøkelser (full organpakke, og i tillegg nesehule, tymus, øye og hjerne). Til tross for kraftig sedering, ble det observert en sterk atferdsrespons i det varme vannet, noe som indikerer smerte. Kontrollgruppen viste ikke en slik respons. Det var mer finneskader på behandlet fisk enn på kontrollfisk, men både atferdsrespons og vanntemperatur kan ha innvirket. Det ble ikke funnet at eksponering for 34 C i 30 sekunder ga andre signifikante forskjeller i makroskopiske skader på fisken. Det ble avdekket noen mikroskopiske skader i vev, noe som også ble sett i kontrollgruppen. En nærmere diskusjon av resultater vil komme i forbindelse med utarbeiding av manus til vitenskapelig publikasjon. Foreløpig konklusjon: Varmtvann ga en sterk atferdsrespons til tross for kraftig sedering, men eksponering til varmtvann (34 C) i 30 sekunder så ikke ut til å gi umiddelbare makroskopiske skader med unntak av finneskader. Mulige mikroskopiske skader skal analyseres nærmere. Fiskehelserapport 2017 og 2018 Fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet gir en årlig oversikt over fiskehelse og velferdsutfordringer i Norge. Den er basert på offisielle data, data fra Veterinærinstituttet og data fra en spørreundersøkelse blant fiskehelsepersonell. Noen hovedpunkter er at det i 2017 ble rapportert fra fiskehelsetjenester at det ble observert hjerneblødning og skader i hoderegionen hos fisk etter termisk avlusing. Panikkreaksjoner hos fisken samt dårlig vannkvalitet ble også rapportert. På spørsmål om hvilken temperatur som vanligvis ble benyttet svarte flest C i 2017 og i 2018 (ulikheter i fiskehelsepersonellets geografiske tilhøringhet kan spille inn på behandlingstemperatur). På spørsmål om den høyeste temperaturen som har vært benyttet svarte flere 36 C eller høyere ved sjøtemperatur på ca 13 C (2017). I 2018 svarte sju respondenter at temperaturer høyere enn 34,0 C var benyttet, den høyeste behandlingstemperaturen som ble oppgitt var 36,1 C ved sjøtemperatur 12,4 C. Den mest brukte temperaturforskjellen mellom sjøtemperatur og behandlingsvannet ( T) ble i 2018 oppgitt å være 22-22,5 C ( T svarene varierte fra 15 til 25 C). I spørreundersøkelsen ble det spurt om erfaringer med hvor hyppig skader eller dødelighet skjer i forbindelse med ulike avlusingsmetoder. Både termisk og mekanisk avlusing ble erfart å gi mer skader og høyere dødelighet sammenlignet med ferskvann og medikamentell avlusing. Termisk avlusing kom dårligst ut på akutt dødelighet, men denne ser ut til å ha noe nedgang i 2018 i forhold til I 2018 ble det også spurt om skader som blødning i neseslimhinne, gane, hjerne og thymus, samt hyppighet av observert fisk som kolliderer i vegger i behandlingskammer for termisk og mekanisk avlusing. Også her er trenden at de termiske behandlingsmetodene kommer verst ut. Erfaringene var begrenset og et gjennomsnitt må tolkes med forsiktighet, trenden er likevel at det rapporteres mer kollisjoner/panikkreaksjoner hos laks i termiske behandlingskammer sammenliknet med mekaniske. Eventuelle ulike muligheter for observasjoner i de ulike systemene er ikke undersøkt nærmere. I 2017 og 2018 ble det sendt inn henholdsvis 69 og 58 saker til Veterinærinstituttet for diagnostikk der det framgikk av sykehistorien at saken var knyttet til termisk avlusing. Oppklaring etter økt dødelighet i perioden under eller etter avlusing var den vanligste årsaken til innsendelse. Gjellesykdom, CMS og HSMB var de vanligste diagnosene som ble stilt. 3 Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2019 I arbeidet med Havforskningsinstituttets risikorapport for 2019 har vi sammenstilt innrapportert månedlig dødelighet til Fiskeridirektoratets biomassedatabase med innrapporterte avlusingsoperasjoner til Mattilsynet. I 2018 var mer enn 80 % av alle innrapporterte avlusingsoperasjoner i produksjonsområde 2-5 termiske, mens det var en mer jevn fordeling mellom mekanisk og termisk fra produksjonsområde 6 og nordover. Fra produksjonsområde 9 var det også et vesentlig innslag av hydrogenperoksid. Ved å sammenligne den månedlige dødeligheten for lokaliteter uten innrapportert avlusingsoperasjon med lokaliteter med gjennomført avlusing, får vi et bilde av hvor risikofylt de ulike avlusingsmetodene er (Figur 1). Kjemisk badebehandling gir økt risiko

4 for dødelighet, men det er også mange måneder med tilsvarende observert dødelighet som normalen. Avlusing med hydrogenperoksid har generelt et tilsvarende dødelighetsbilde som ved kjemisk badebehandling, men dødeligheten har til tider vært svært høy (Figur 1). Etter at mekanisk behandling ble utstrakt i bruk (fra og med 2016) ligger alle punktene over normalen, og på tilsvarende nivå som for termisk avlusing. Legg imidlertid merke til at for alle metodene ser 2018 ut til å ha vært et relativt godt år. Dette kan være et resultat av økt oppmerksomhet rundt dødelighet i forbindelse med avlusing, optimalisering av utstyr og prosedyrer, og ikke minst presiseringen fra Mattilsynet desember 2016, om at fiskehelsepersonell skal vurdere forsvarligheten ved avlusingen. Mekanisk og termisk behandling inneholder i prinsippet mange av de samme risikofaktorene (trenging, transport gjennom rør, osv), men mekanisk avlusing har minst en ekstra mekanisk risikofaktor (f.eks spyling), mens termisk avlusing har en ekstra termisk risikofaktor. Den jevnt over høyere dødeligheten observert for termisk behandling kontra mekanisk (Figur 1) tyder derfor på at varmtvannet i seg selv medfører en risiko. 4 Figur 1: Sammenligning av dødelighet per måneder for lokaliteter som ikke har rapportert en avlusingsoperasjon (åpne sirkler) vs. dødelighet for lokaliteter som har rapportert (fargede sirkler). A) kjemisk badebehandling, B) avlusing med hydrogenperoksid, C) mekanisk avlusing, d) termisk avlusing. Analysen er gjennomført basert på produksjonsområde Produksjonsområder 2-5 er utelatt fordi disse er sterkt dominert av termisk avlusing. Foreløpig konklusjon Basert på atferdsobservasjonene fra forsøk 1 og 2, samt tilgjengelig litteratur, er det sannsynlig at laks eksponert for termisk avlusing opplever sterkt ubehag og smerte fra 28 C. I forsøk 1 ble det funnet akutte vevskader på laks ved eksponering til C vann i sekunder, bla. gjelle- og øyeskader og hjerneblødning. Basert på resultater fra forsøk 2 anser vi det som sannsynlig at det er en risiko for finneskader ved panikkatferd når laks blir utsatt for 34 C i 30 sekunder. Andre tydelige makroskopiske skader ble ikke avdekket i dette forsøket. Mulige akutte mikroskopiske skader skal analyseres nærmere, men det var ikke veldig tydelige forskjeller mellom behandlet fisk og kontroll for de undersøkte organer. Utfra design med relativt få individer per fiskegruppe i begge forsøk vil ikke forskjeller kunne avdekkes dersom skade- eller atferdfrekvens er lav.

5 Den økte skadefrekvensen og dødeligheten som blir observert i forbindelse med termisk avlusing i industrien kan være et resultat av stress og panikkreaksjoner varmtvannet påfører fisken. Forsøkene undersøkte ikke mulige patologiske seneffekter av behandlingene. Resultatene fra forsøk 1 er som en kvalitetssikring sendt til publisering i internasjonalt tidsskrift. Tilsvarende blir forsøk 2 sendt til publisering i løpet av våren. 5