Miljøstatus i landbruket for 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøstatus i landbruket for 2014"

Transkript

1 Miljøstatus i landbruket for 2014 Tematisk gjennomgang av miljøstatus og verkemiddelbruk RAPPORT NR. 9 /

2

3 Rapport: Avdeling: Miljøstatus i landbruket for 2014 Tematisk gjennomgang av miljøstatus og verkemiddelbruk Ressurs og areal Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Turid Asklund Trötscher og Gunn Cecilie Timberlid Hundere Berit Haga Vikanes, Lene Røkke Mathisen, Hans Asbjørn Sørlie, Jens Wollebæk, Ellen Marie Ervik, Carl-Erik Semb, Jan Terje Strømsæther, Cecilie Askhaven Rapport-nr.: 9/2015 Miljøstatus i landbruket for

4 Forord Landbruksdirektoratet skal gjennom god forvalting bidra til at ein når måla om auka matproduksjon og auka avverking av skog innanfor rammene av ei berekraftig ressursforvalting. Landbruksdirektoratet skal kvart år, etter oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet, gi ein vurdering av dei økonomiske verkemidlane i landbruket knytt til jordbruksoppgjeret. Denne rapporten inneheld difor ein gjennomgang av tilskotsordningane som skal ivareta og utvikle miljøverdiane i jordbruket. Kva tiltak blir midlane brukt på, og kva resultat gir det? Me viser korleis næringa produserer natur- og miljøgode som kjem resten av samfunnet til gode. Skogbruket sine miljøverkemiddel og utfordringar knytt til klimagassutslepp, jordvern og klimabetinga hendingar (naturskader) er òg omtala i rapporten. Målgruppa for rapporten er avgjersletakarar, FoU-miljø, forvaltinga elles og ålmenta. Det blir gitt ei vurdering av miljøstatus og -utvikling målt opp mot miljømåla for landbruket. Grunna store naturgitte variasjonar og ulike påverknadsfaktorar kan det likevel vere vanskeleg å måle den direkte effekten av dei ulike tiltaka som blir utførte. Overvåkingsresultat er vist til der dette er tilgjengeleg, og der det kan kaste lys over verkemiddelbruken. Etter ei felles innleiing som presenterer oppbyggingen av virkemidla, er rapporten sortert etter miljøfaglege tema. Der det er fleire ordningar som skal ta vare på same miljøføremål, er omtalen av desse samla. Ordliste med definisjonar og forkortingar finn ein i vedlegg 1. Frå 2013 blei nytt Nasjonalt miljøprogram satt i verk. Med det blei det innført ein felles meny for alle tiltak i dei regionale miljøprogramma, med standardiserte kriteria for utmåling av tilskot. Alle stadbundne tiltak det blir søkt om tilskot til blir no òg avmerkt i elektronisk kart. Desse endringane gjer at ein no har langt betre informasjon om tiltaka som blir gjennomført. Denne informasjonen kan blir nytta av forvaltinga og forskinga for å syne miljøeffekten av dei ulike tiltaka. 2 Miljøstatus i landbruket for 2014

5 Innhaldsliste Forord... 2 Innhaldsliste... 3 Samandrag Innleiing Arealbruk Status og utvikling I 2014 var omdisponering av dyrka jord på lågaste registrerte nivå Nydyrking kan ikkje erstatte omdisponerte areal Jordbruksareal i drift er stabilt frå 2013 ti l Utfordringar å oppretthalde og auke jordbruksarealet er krevjande Jordbruket sitt kulturlandskap Status og utvikling kva må gjerast for å halde kulturlandskapet ope? Areal med særlege landskapsverdiar blir halde ope ved skjøtsel Beiting er god ressursutnytting og skjøttar kulturlandskapet Tilgang til kulturlandskapet aukar ved tilrettelegging Utfordringar og moglegheiter Kulturminne og kulturmiljø Status og utvikling kva må gjerast for å ta vare på kulturminna i jordbruket? Nedgang i tal stølar i drift, men fleire foredlar mjølka på stølen enn tidlegare Automatisk freda kulturminne blir skjøtta for ålmenta Kulturminne frå nyare tid treng òg å bli skjøtta Vanskeleg å redde dei verneverdige bygga som ikkje er i bruk Utfordringar og moglegheiter Biologisk mangfald Status og utvikling tiltak for å ta vare på det biologiske mangfaldet Kulturbetinga naturtypar skjøtsel er nødvendig for bevaring Miljøstatus i landbruket for

6 5.1.2 Kartfesting gir betre oversikt over skjøtta slåttemark og slåttemyr Kystlyngheiene er trua av gjengroing Skjøtsel av styvingstre er krevjande arbeid Biologisk verdifulle areal vert beita og slått Bevaringsverdige husdyrrasar bidrar til genetisk mangfald Utfordringar Skog og miljø Resultatkontroll for skogbruket tek vi vare på skog- og miljøverdiane? Del av hogstområde med miljøregistrering Fleirbruksomsyn og landskapstilpassing Sette igjen enkelttre og kantsoner Skogbruksnæringa tek sjølv ansvar for miljø gjennom miljøsertifisering Skogbruksplanlegging er eit viktig verktøy for kunnskapsbasert forvaltning Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Planting- og gjødsling av skog er gode klimatiltak Utfordringar Avrenning til vassdrag og kyst Jordbruksdrift påverkar vatnet Bønder gjer tiltak for å redusere avrenning Framleis nedgang i areal med åker i stubb Liten endring i tilskot til redusert bruk av kjemiske plantevernmiddel Overvaking av næringsstoff- og plantevernmiddelavrenning Ingen sterk trend i forhold til nitrogentap i overvakingsperioden Store årlege variasjonar i fosfor- og partikkelavrenninga Plantevernmidlar problemomfanget framleis uavklart Utfordringar - kvifor er det så vanskeleg å måle påverknaden på vassmiljøet? Utslepp til luft Status og utvikling : nedgang i CO 2, CH 4 og N 2 O, men auke i NH Miljøstatus i landbruket for 2014

7 8.2 Fleire tiltak mynta på å redusere ammoniakkutslepp Klima- og miljøprogrammet aukar kunnskapen rundt utfordringar og løysingar knytt til klima Utfordringar Klimarelaterte skader og erstatning Kva blir dekt av den statlege naturskadeerstatninga? Flaum forårsaka flest naturskader i Generelt gode avlingar i Lokale utfordringar med radioaktivitet på utmarksbeite Utfordringar - klima i endring krev førebyggande tiltak Vedlegg I: Ordliste Miljøstatus i landbruket for

8 Samandrag Arealbruk. I 2013 blei det omdisponert 1 omlag dekar dyrka jord. Dette er den lågaste registrerte omdisponeringa av dyrka jord sidan registreringane starta i I 2014 auka totalt jordbruksareal i drift med omlag dekar samanlikna med tala for Likevel har jordbruksarealet i drift sidan 2008 blitt redusert med ca dekar totalt sett. Dette skuldast nedbygging, gjengroing og at marginale areal blir teke ut av drift. I tillegg er nedgangen dels knytt til at kommunane tek i bruk nytt digitalt kartverk som gir ein viss reduksjon i registrert areal samanlikna med dei gamle karta. Det blei godkjent nydyrking av omlag dekar i 2013, men tala seier ikkje noko om, eller når, desse areala faktisk blei dyrka opp. I åra framover vil det vere ei stor utfordring å halde omdisponeringen på same eller lågare nivå. Nydyrking kan berre i liten grad erstatte den dyrka jorda som blir bygd ned, fordi den beste jorda i dei beste klimasonene allereie er dyrka. Jordbruket sitt kulturlandskap. Landbruket har ei rad verkemiddel som skal bidra til eit ope og variert kulturlandskap. Frå 2012 til 2013 var det ei positiv utvikling med fleire grovfôretende dyr og fleire dyr på utmarksbeite, og denne utviklinga har halde seg stabil frå 2013 til Jordbruket sitt kulturlandskap og skogane rundt er ein del av nærmiljøet for mange. I 2014 vart det gitt tilskot på 8,4 mill. kroner frå SMIL til tiltak som legg til rette for tilgjenge og friluftsliv. Det vart òg gitt RMPtilskot til vedlikehald av ferdselsårer i jordbrukslandskapet, og i 2014 blei 1000 kilometer med stiar og andre ferdselsårer i jordbrukslandskapet vedlikehaldne for om lag 6,4 mill. kroner. Utfordringane framover ligg i både det å sikre aktiv drift på høgproduktive areal og samtidig målrette miljøverkemidla til kulturlandskapsareal med store biologiske og kulturhistoriske verdiar. Kulturminne og kulturmiljø. Landbruket har ansvar for å ta vare på kulturminne og kulturmiljø i knytt til jord- og skogbruket. Gjennom tilskotsordningane Regionalt miljøtilskot (RMP), Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Utvalde kulturlandskap i jordbruket (UKL) blei det i 2014 til saman gjeve omlag 124 mill. kroner i tilskot til skjøtselstiltak som skal bidra dette. Dette er om lag som i Tiltaka inkluderer mellom anna drift av stølar, skjøtsel ved beite eller slått av gravfelt/gravminne og andre automatisk freda kulturminne. Bygningar som ikkje er i bruk kan vere viktige brikkar i vår kulturarv med sine varierte funksjonar, aldrar og byggeskikkar. Men desse står i fare for å forfalle. Tilskot blir difor gjeve gjennom SMIL og Utvalde kulturlandskap for å setje i stand og vedlikehalde freda og verneverdige bygningar. Biologisk mangfald. Naturtypar med store natur- og kulturverdiar har oppstått i jordbrukslandskapet som følgje av tradisjonelle driftsformar som beiting, slått og lauving. Dersom det blir slutt på den spesielle bruken av slike areal, vil mangfaldet kunne forsvinne. Difor er det viktig med robuste system som stimulerer og opprettheld den tradisjonelle drifta over tid, på nokre utvalde areal. I 2014 blei det difor gjeve snautt 97 mill. kroner i støtte til drift og spesielle tiltak som tek vare på det biologiske mangfaldet gjennom RMP og SMIL, i tilegg til 5,4 mill i UKL. Kartfesting av områda som blir skjøtta med støtte frå RMP gjer at det no er mogleg å følgje utviklinga av areala betre, og på sikt sjå kva tiltak som har best effekt. Skog og miljø. Skogen er viktig for miljøverdiar som artsmangfald, naturtypar, friluftsliv og opplevingar i landskapet. Ei rad miljøtiltak og krav skal sikre berekraftig bruk av skogen. Mellom anna skal miljøregistrering (MiS) vere gjort på skogeigedomen. I 2013 var miljøregistreringar utførte på 89,1 prosent av eigedomar der det var gjennomført hogst, og i omlag seks prosent av hogstområda var «føre var- prinsippet» lagt til grunn. Det var registrert behov for å ta omsyn til viktige livsmiljø/nøkkelbiotopar på 13, 4 prosent av hogstområda. Det vart teke omsyn til viktige 1 Med omdisponert areal meinar ein areal godkjent tatt i bruk til andre føremål enn landbruk etter plan og bygningsloven eller jordlova. 6 Miljøstatus i landbruket for 2014

9 livsmiljø/nøkkelbiotopar på 97 prosent av desse hogstområda, medan det for 3 prosent var registrert behov for omsyn utan at dette var godt nok ivareteke. I klimasamanheng spelar òg skogen ei viktig rolle. Aktiv planting av skog har auka dei siste fem åra, og dette bidreg til å auke opptak- og lagring av CO 2 i skogen. Avrenning til vassdrag og kyst. Tap av jord, næringsstoff og plantevernmidlar gir dårlig økologisk tilstand i vatn og vassdrag. Dette er ei av dei største miljøutfordringane for jordbruket, og det blir difor satt inn monalege tiltak for å redusere denne negative påverknaden. I 2014 blei det gitt totalt 205 mill. kroner i tilskot til vassmiljøtiltak, fordelt med rundt 159 mill. kroner gjennom RMP og rundt 46 mill. kroner gjennom SMIL. Areal med ingen/utsatt jordarbeiing, som er eit viktig avrenningstiltak, har gått ned dei siste tre åra. Utfordrande klimatiske tilhøve dei siste åra, samt ein nedgang i kornarealet er to av fleire viktige årsaker. Karakterisering etter vassforskrifta syner at jordbruk har ei negativ påverknad på svært mange vassførekomster. Vassforvaltningsplanane får difor stor betyding for prioritering og målretting av miljøtiltak mynta på å redusere avrenning frå jordbruket. Utslepp til luft. Det har vore ein liten nedgang i utsleppa frå jordbruket av klimagassane karbondioksid, metan og lystgass, medan det har vore ein auke i utsleppa av ammoniakk. Landbruket utgjorde i ,7 prosent av dei totale klimagassutsleppa frå norsk territorium. Redusert bruk av gjødsel og færre storfe er hovudårsakane til nedgangen dei seinere åra. Det er berekna at jordbruket aleine står for halvparten av metanutsleppa og 2/3 av alle lystgassutsleppa i Noreg. I 2014 gjekk 24,1 mill. kroner i tilskot til miljøvenleg spreiing av husdyrgjødsel, som er om lag 3 mill. kroner mindre enn i Tilskotssummen er fordelt på spreiing vår/vekstsesong, bruk av tilførsleslangar samt spreiing med rask nedmolding. Over 60 prosent av midlane vart tildelt fyrstnemnde tiltak. Gjennom klima- og miljøprogrammet vart det tildelt støtte til 13 prosjekt som gjeld klimagassutslepp og klimatilpassing i jordbruket, med drenering og reduksjon av karbonutslepp som viktige tema det vert arbeida vidare med. Klimarelaterte skader og erstatning. I 2014 blei det tilkjent 176,6 millionar kroner i naturskadeerstatning, og 102 mill. kroner til landbrukserstatning. Flaum var den viktigaste årsaka til erstatning for naturskade i 2014, og ein stor del av erstatningane går til landbruksføretak. Det var generelt gode avlingar i 2014, og etter vekstsesongen 2014 var det berre om lag 250 og 45 søknader om høvesvis erstatning ved avlingssvikt og tilskot etter vinterskader på eng. Klimasvingingane medfører einskilde år store tap lokalt ei utvikling som truleg vil bli sterkare i åra som kjem. Tilpassing til eit endra klima vil difor vere viktig for landbruket i åra framover, for å redusere omfanget av skader- og erstatningar. Men klimaendringane fører òg med seg mogelegheiter for auka ressursutnytting. Ein har difor mogelegheit til vere godt rusta i landbruket ved komande klimaendringar. Miljøstatus i landbruket for

10 1 Innleiing Landbruket produserer og sikrar viktige fellesgode som trygg mat, levande bygder, eit velstelt kulturlandskap, friluftsliv, natur- og kulturopplevingar samt eit vidt spekter av biologisk mangfald. Samtidig påverkar norsk landbruk det biologiske mangfaldet i negativ retning og er sjølv ei kjelde til forureining til luft, jord og vatn. For å sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon i framtida, og for å ta vare på viktige miljøverdiar, er berekraftig ressursforvalting ein føresetnad. Bærekraftig landbruk er eit av fire overordna mål for norsk landbruks- og matpolitikk, jf. Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords, med delmål om å verne om arealressursane, produsere miljøgode, sikre naturmangfaldet, redusere klimagassutslepp og å redusere forureining frå jordbruket. I denne rapporten ynskjer Landbruksdirektoratet å synleggjere landbrukssektoren sin innsats for å koma desse måla i møte, ved å syne status og utvikling i natur- og kulturmiljøet, samt gi oversikt over korleis miljøverkemidla i landbruket blir brukte. Landbruket sine miljøverkemiddel For å gjere landbruksproduksjon meir miljøvennleg, står bruk av ulike miljøverkemiddel sentralt. Dei juridiske verkemidla er hovudsakleg ulike miljøkrav som bonden må følgje opp for at han skal ha rett til å ta i mot tilskot. Dei økonomiske verkemidla er både generelle tilskot som sikrar at areal blir haldne i drift, og tilskot til meir målretta miljøtiltak som er med på å sikre miljøkvalitetar som krev særskilt forvalting og skjøtsel. Jordbruket sine miljøverkemiddel er samla i Nasjonalt miljøprogram. Nasjonalt miljøprogram skal beskrive sentrale mål, sikre at forvaltinga av miljøvirkemidla skjer på ein heilskapleg måte, og leggje rammer for regionale virkemiddel som er tilpassa miljøutfordringar i ulike delar av landet. Figur 1 gir oversyn over korleis desse miljøverkemidla er organisert. Miljøprogramsatsinga skal vere innretta på ein slik måte at nasjonale mål og internasjonale avtaler på miljøområdet blir følgde opp. Nasjonalt miljøprogram Programmet gir prinsippa som skal gjelde for den nasjonale miljøsatsinga i landbruket og gir meir spesifikke rammer for dei regionale miljøprogramma. Nasjonalt Regionalt Kommunalt Det einskilde føretak Areal- og kulturlandskapstilskot Regionale miljøtilskot (RMP) Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Bondens miljøplan Tilskot til dyr på beite Tilskot til bevaringsverdige storferasar Tilskot til økologisk landbruk Klima- og miljøprogrammet Miljøkrav knytt til produksjonstilskot Utvalde kulturlandskap i jordbruket 8 Verdsarvområda Miljøstatus i landbruket for 2014 Budsjett 2014* (mill. kroner) * Budsjettal er henta frå 2014 og 2015 avhengeig av hvilket år aktivitetn blir utført ** Utviklingstiltak innen økologisk landbruk ligger innunder denne Figur 1: Strukturen i nasjonalt miljøprogram og budsjett for 2014 Areal og kulturlandskapstilskot Tilskot til dyr på beite Tilskot til bevaringsverdig storferasar Tilskot til økologisk landbruk** Klima- og miljøprogrammet Utvalde kulturlandskap og Verdensarvområda Regionale miljøprogram Spesielle miljøtiltak i jordbruket Dreneringstilskot Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler Investeringsstøtte til organisert beitebruk

11 Skogbruket har òg fleire miljøtiltak, men desse er ikkje ein del av Nasjonalt miljøprogram. Miljø- og klimatiltak i skog blir omtalt nærare i kapitlet Skogbruk og miljø. Klimagassutslepp frå jordbruket og naturskader som følgje av ekstremvêr og klimaendringar er òg omtalt i rapporten, sjølv om det er få verkemiddel knytte direkte til dette per i dag. Utviklinga i det økologiske jordbruket blir omtalt nærare i rapporten Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Betre målretting og rapportering for dei regionale miljøprogramma Dei regionale miljøtilskota (RMP) skal gå til tiltak som skal verke til å løyse spesifikke, regionale miljøutfordringar i jordbruket. I 2013 blei nytt Nasjonalt miljøprogram satt i verk 2. I dette programmet vidareførte ein dei tiltaka med størst miljøeffekt, samt tilførte einskilde tiltak med dokumentert effekt. Frå det nasjonale miljøprogrammet kan fylka velje kva tiltak dei vil prioritere basert på sine miljøutfordringar. Hausten 2013 blei det lansert eit nytt elektronisk søknadssystem for regionalt miljøtilskot. Dette har gitt betre rapportering på tiltaka som blir utførde, spesielt fordi miljøtiltaka no blir kartfesta. Heile 63 prosent søkte elektronisk det første året, og i 2014 søkte 75 prosent elektronisk. I 2014 utførte over bønder tiltak innan dei regionale miljøprogramma, der 750 av desse var beitelag som fekk støtte til si drift gjennom RMP. Midlane går til tiltak for å oppretthalde kulturlandskapet, ivareta kulturminne og kulturmiljø, bidra til auka biologisk mangfald, redusere avrenning frå jordbruket og redusere bruken av plantevernmiddel, bidra til auka tilgjenge og redusere utslepp til luft. Spesielle miljøtiltak i jordbruket er støtte til investeringar og vedlikehald Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er spissa mot dei spesielle natur- og kulturminneverdiane i jordbruket sitt kulturlandskap, samt det å redusere forureining frå jordbruket. Eit viktig siktemål med ordninga er å få til ein meir målretta innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringar og målsetjingar. SMIL blir forvalta av kommunen og gitt som eingangsstønad til investeringar og vedlikehald. I 2014 blei det gjennomført over prosjekt under denne ordninga som til saman hadde tilsegn på 167 mill. kroner. Utvalde kulturlandskap i jordbruket I 2009 fekk 20 område spreidde over heile landet tittelen «Utvalde kulturlandskap i jordbruket». Dette er seinare utvida med to område. Landbruks-, miljø- og kulturminneforvaltinga har gått saman om å gi bonden drahjelp for å skjøtte kulturlandskapet slik at kulturhistoriske og estetiske verdiar, biologisk mangfald og tilgjenge blir oppretthalde. Landbruksdirektoratet leier og koordinerer arbeidet, som er gjennomført i nært samarbeid med regional forvalting. 2 Nasjonalt miljøprogram Nasjonale prioriteringer og virkemidler i jordbrukets miljøinnsats, SLF. Miljøstatus i landbruket for

12 2 Arealbruk Mål i nasjonalt miljøprogram Avgrense omdisponering av dyrka jord (fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite) til under dekar per år Dyrka jord er ein grunnleggande ressurs for å kunne produsere mat, og for å sikre matforsyninga både på kort og lang sikt. Under tre prosent av arealet i Noreg er dyrka jord, og av dette er ca. 1/3 eigna til matkornproduksjon. Omdisponering og nedbygging av jordbruksareal er særleg ei utfordring rundt dei store byane og tettstadane. Dette er gjerne område der den beste dyrka jorda i landet ligg, med svært gode vilkår for å drive jordbruk. Ei omdisponering av areal til andre føremål enn jordbruk er irreversibel, og fører til tap av areal for framtidig jordbruksproduksjon. Det meste av omdisponeringa skjer gjennom vedtak av reguleringsplanar etter plan- og bygningslova. Det er kommunane som vedtek desse arealplanane, og dermed avgjer kva areal som skal omdisponerast. Statleg veg- og jernbaneutbygging legg òg beslag på jordbruksareal. Det vert omdisponert gradvis færre areal i form av enkeltsaker handsama etter jordlova. I tillegg til omdisponering skjer det òg arealendringar i jordbruket som følgje av at areal går ut av drift og gror igjen, eller at dyrkbare areal som myr og skog blir gjort om til jordbruksareal gjennom nydyrking. Kveiteåker i Ås, Akershus. Lars Sandved Dalen / Skog og landskap 10 Miljøstatus i landbruket for 2014

13 Dekar Landbruksdirektoratet 2.1 Status og utvikling I 2014 var omdisponering av dyrka jord på lågaste registrerte nivå I 2013 rapportere kommunane om ei omdisponering på ca dekar dyrka jord. Dette er lågare enn jordvernmålet, og er den lågaste registrerte omdisponeringa av dyrka jord sidan registreringane starta i Dyrkbar jord er areal som blir nytta til matproduksjon ved nydyrking, og er ein viktig ressurs. Det er gjort vedtak om omdisponering på omlag dekar dyrkbar jord, slik at det totalt blei omdisponert omlag dekar dyrka og dyrkbar jord til andre føremål enn landbruk i Figur 2 syner omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar jord i perioden Den stipla linja viser målet på årleg omdisponering under dekar. Areal til skogplanting og areal regulert til landbruk blir ikkje rekna som Talgrunnlaget vert innhenta gjennom kommune stat rapporteringa (KOSTRA). Rapporteringa viser tal på dekar dyrka og dyrkbar jord som er omdisponert etter jordlova og plan- og bygningslova. Endelege omdisponeringstal for 2014 ligg føre 15. juni Landbruksdirektoratet gir ut ein eigen rapport om KOSTRA-rapporteringa for landbruk kvart år. irreversibel omdisponering, og er ikkje med i figuren. Omlag ¾ av den dyrka jorda som blei omdisponert i 2013, blei tatt i bruk til bustad, nærings- og samferdselsføremål. Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar jord Sum jordlov og plan- og bygningslov Dyrkbar jord Dyrka jord Figur 2: Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar jord, Stipla linje viser målet på årleg omdisponering under dekar. Miljøstatus i landbruket for

14 Omdisponert areal, etter ulike føremål 2013 Grønstruktur 4 % Anna landbruksformål jordlova* 3 % Bygningar - Bustad 34 % Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur 35 % Bygningar - Næring 7 % Bygningar - Fritid 4 % Andre bygningar og anlegg 5 % Offentleg eller privat tenesteyting 4 % Figur 3: Omdisponert areal dyrka jord etter plan- og bygningslova og jordlova fordelt på føremål, *Areal til anna landbruksområde etter jordlova vert sett på som permanent omdisponert, slik at dette vert tatt med på lik linje med ulike utbyggingsføremål. Areal som vert teke i bruk til byggeverksemd i landbruket inngår ikkje i KOSTRA. Dette skuldast at slike bygg verken krev omdisponering etter jordlova eller dispensasjon etter plan- og bygningslova. Ein gjennomgang av bygningsregisteret (GAB) har tidlegare vist at det vert satt opp ca landbruksbygg kvart år i Noreg. Det vert altså omdisponert areal til bruk som tomtegrunn for landbruksbygg, men det er ingen opplysningar om kor stor del av dette som er dyrka eller dyrkbar jord Nydyrking kan ikkje erstatte omdisponerte areal For å nydyrke eit areal må eigaren søke kommunen om løyve. Med nydyrking reknar ein fulldyrking eller overflatedyrking av udyrka mark eller gjenoppdyrking av jordbruksareal som har lege brakk i over 30 år. Kommunane rapporterer om utfalla av handsama søknadar gjennom KOSTRA. Tala viser omsøkt og godkjend nydyrka areal. Tala seier ikkje noko om, eller når, desse areala faktisk vert dyrka opp. Dersom tiltaket ikkje er starta på innan tre år etter at løyvet blei gitt, fell løyvet bort. 12 Miljøstatus i landbruket for 2014

15 Dekar Landbruksdirektoratet På landsbasis blei det godkjent nydyrking av ca dekar i Nivået på både omsøkt og tillate nydyrka areal er i 2013 noko høgre enn året før. Talet på søknadar gjekk likevel noko ned i 2013 samanlikna med året før, til 644 søknader. Gjennomsnittsarealet på godkjent oppdyrka areal i kvar sak var ca. 23 dekar i Omsøkt og godkjend nydyrka areal Omsøkt nydyrka areal Tillatne nydyrka areal Figur 4: Tal på dekar omsøkt og tal på dekar godkjent nydyrka areal Når kommunane gir løyve til nydyrking, kan det setjast vilkår som skal ta vare på kvalitetar i området som skal nydyrkast. Dette kan vere av omsyn til biologisk mangfald, kulturminne, landskapsbilete eller friluftsliv. I 2013 blei det sett vilkår om omsyn til natur og miljø i 55 prosent av sakene der det blei gitt løyve. Kommunane skal rapportere om det er gitt løyve til nydyrking av såkalla «A-område» og «B-område» for biologisk mangfald. Dette er område som vert rekna å ha høvesvis nasjonal og regional verdi når det gjeld biologisk mangfald, og består gjerne av spesielt sårbare naturtypar. I 2013 blei det rapportert godkjent nydyrking på 315 dekar som kjem inn på «A-område» og 461 dekar som kjem inn på «Bområde». Noreg har omlag 12,5 mill. dekar dyrkbar jord. Dette utgjer eit større areal enn det totale jordbruksarealet i drift i Noreg i dag. Produksjonspotensialet til den dyrkbare jorda er likevel samla sett ein god del mindre enn det eksisterande jordbruksarealet. Dette skuldast at det berre er ein liten del av den dyrkbare jorda som er eigna til matkornproduksjon, og at det meste av dyrkingspotensialet i dei beste klimasonene allereie er teke i bruk. Når areal av den beste kvaliteten vert bygd ned, kan vi derfor i liten grad erstatte desse areala ved nydyrking. Uansett vil nydyrking ikkje kunne kompensere fullt ut for ytterlegare omdisponering, då òg dyrkbar jord er ein avgrensa og ikkje-fornybar ressurs. Miljøstatus i landbruket for

16 1 000 Dekar Landbruksdirektoratet Jordressursar i Noreg fordelt på klimasoner Fulldyrka jord, dekar Dyrkbar jord, dekar Klimasone 1 Klimasone 2 Klimasone 3 Klimasone 4 Klimasone 5 Klimasone 6 Figur 5: Figuren syner fulldyrka jord og potensielt dyrkbar jord fordelt på klimasoner. Klimasone 1 og 2 er eigna for matkorndyrking. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap Jordbruksareal i drift er stabilt frå 2013 ti l 2014 Talet for jordbruksareal i drift er i overkant av 9,8 mill. dekar i Dette er ein auke på ca dekar samanlikna med tala for Sidan 2008 har jordbruksarealet i drift likevel blitt redusert med ca dekar totalt sett. Dette svarar til ein reduksjon på ca. 3 prosent. Statistikken for jordbruksareal i drift byggjer på tal frå søknad om produksjonstilskot i jordbruket. Nedgangen over tid er dels knytt til at kommunane tek i bruk nytt digitalt kartverk som gir ein viss arealreduksjon samanlikna med dei gamle karta. Arealmålingane frå nytt kartverk i perioden innebar ein gjennomsnittleg reduksjon i registrert areal på 3 prosent i dei kommunane der det digitale kartverket blei tatt i bruk. Denne effekten kan skuldast både meir nøyaktige målingar og at endringar som har skjedd over tid, først vert fanga opp når nytt kartverk vert teke i bruk. Andre årsaker til nedgangen i jordbruksarealet er nedbygging og at marginale areal ikkje lenger vert drivne og dermed gror att. Utviklinga viser at det har vore noko nedgang i jordbruksareala i alle fylke i perioden Troms, Nordland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har hatt størst prosentvis reduksjon i jordbruksarealet i perioden. 2.2 Utfordringar å oppretthalde og auke jordbruksarealet er krevjande Omdisponeringa av dyrka og dyrkbar jord til andre føremål enn landbruk har gått ned dei seinare åra. Større medvit om verdien av jordvern, fortetting og betre utnytting av både ubebygde og tidlegare bebygde areal kan ha medverka til denne utviklinga. Likevel blir store matjordareal framleis bygde ned kvart år. Sjølv om denne nedbygginga er eit resultat av lovleg fatta vedtak i dei einskilde kommunane, utfordrar ei slik arealforvalting målet om at dei beste jordressursane skal takast vare på. 14 Miljøstatus i landbruket for 2014

17 3 Jordbruket sitt kulturlandskap Mål i nasjonalt miljøprogram Ta vare på og utvikle jordbruket sitt kulturlandskap Ta vare på variasjon i jordbruket sitt prioriterte kulturlandskap Tilgjenge for ålmenta til jordbruket sitt kulturlandskap skal betrast Menneskeleg aktivitet og kontinuerleg bruk av jord og skog påverkar kulturlandskapet. Resultatet er ein mosaikk av åker og eng, slåttemark og kystlynghei, driftsbygningar i aktiv bruk og verneverdige kulturminne. Jordbruket varierer i dei ulike delane av landet, og driftsmåtane har endra seg over tid. Saman med variasjon i naturgitte forhold, gir dette eit kulturlandskap med regionale særpreg. Eit opent og variert kulturlandskap bidreg til mangfald. Det er med på å ta vare på kulturhistoriske verdiar, som igjen skaper tilhøyrsle, tradisjon og verdiskaping. Eit ope og variert landskap er òg viktige leveområder for planter og dyr som er heilt avhengige av dette mangfaldet for å leve. I dette kapittelet blir generelle tiltak for å oppretthalde kulturlandskapet presenterte, slik som beitetiltak og tiltak for å auke tilgjenge i jordbrukslandskapet. Spesifikke verkemiddel retta mot kulturminne og -miljø samt biologisk mangfald blir omtala i seinare kapittel. 3.1 Status og utvikling kva må gjerast for å halde kulturlandskapet ope? Landbruket har ulike verkemiddel som skal bidra til at ein når måla om eit ope og variert kulturlandskap. Totalt blei det brukt 4,2 mrd. kroner på kulturlandskapsformål gjennom Nasjonalt miljøprogram i Av dette blei 3,25 mrd. kroner tildelt gjennom generelle areal- og kulturlandskapstilskot, og 779 mill. kroner gjennom beitetiltak. Til meir særskilte tiltak for å ta vare på verdiar i kulturlandskapet ble det tildelt om lag 118 mill. kroner som regionale miljøtilskot (RMP) og i overkant av 52 mill. kroner gjennom særskilte miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Dette er ein liten auke for både RMP og SMIL samanlikna med Figur 6 syner fordelinga mellom dei ulike verkemidla til kulturlandskap på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Miljøstatus i landbruket for

18 Mill. kroner Mill. kroner Mill. kroner Landbruksdirektoratet Midlar til kulturlandskapstiltak i 2014 Mill.kroner Produksjonstilskot Regionalt miljøtilskot Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskot til dyr på beite Kulturlandskapstilskot Arealtilskot Drift av beitelag Beite i utmark Skjøtsel av bratt areal Skjøtsel av særeigne landskapselement Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Tilgjenge og friluftsverdiar 8 Gamal kulturmark Figur 6: Fordeling av midla brukt på kulturlandskapstiltak i produksjonstilskot, RMP og SMIL i Produksjonstilskot totalt 4 mrd kroner, RMP 118 mill. kroner og SMIL 52 mill. kroner Areal med særlege landskapsverdiar blir halde ope ved skjøtsel Ein del areal har særskilte landskapsverdiar som best kan takast vare på ved tradisjonell slått. For å stimulere til dette, blei det gjennom RMP i 2014 gitt 60 mill. kroner i tilskot til slik skjøtsel, hovudsakeleg gjennom slått. Det blei gitt tilskot på 14,6 mill. kroner til slått av dekar lokalt verdifulle jordbrukslandskap. I 9 fylke blei det gitt tilskot til skjøtsel av bratt jordbruksareal. I desse fylka var omfanget dekar og 45 mill. kroner i tilskot. Størstedelen av det bratte jordbruksarealet blir slått i Rogaland og Oppland, medan mest tilskot til dette føremålet blir gitt i Sogn og Fjordane som prioriterer denne landskapsverdien høgt. Om lag føretak dreiv med skjøtsel av bratt jordbrukslandskap i Det blei òg gjeve tilskot på totalt kroner til skjøtsel av åkerholmar, gårdsdammar og store tre. Dette bidreg til at slike særeigne landskapselement blir tekne vare på, sjølv om dei kan vere ei ulempe for vanleg jordbruksdrift eller krev spesiell tilrettelegging Beiting er god ressursutnytting og skjøttar kulturlandskapet Når det blir beita i utmark blir ein betydeleg matproduksjonsressurs nytta, som samstundes bidreg til skjøtsel av kulturlandskapet og til å halde utmarka open. Husdyrbeiting i utmark har òg gunstig effekt på det biologiske mangfaldet. For å få brukt fôrressursane i utmark er målretta beitetilskot ei løysning for å halde lønsemda oppe slik at denne typen drift kan halda fram. Produksjonstilskot for dyr på innmarks- og utmarksbeite utgjorde i 2014 høvesvis 400 mill. kroner og 377 mill. kroner. I tillegg er det betalt ut 86 mill. kroner som beitetilskot over RMP (kystlynghei, ulike beitetilskot, og driftstilskot til organisert beitebruk) og 6,5 mill. kroner i investeringsstøtte til organisert beitebruk. Figur 7 syner utviklinga over tid i tilskot, sett opp mot utviklinga i tal på 16 Miljøstatus i landbruket for 2014

19 Mill. dyr Mill kr Landbruksdirektoratet beitedyr. Tal grôvfordyr og tal på dyr på utmarksbeite har halde seg stabilt frå 2013 til Det har vore ein liten reduksjon i talet på dyr som blir sleppte på beite innanfor organisert beitebruk frå 2013 til I satsingar som Utvalde kulturlandskap i jordbruket, verdsarvområda og utvalde naturtypar (miljøforvaltinga) er beiting i mange tilfelle ein viktig del av tiltaka for å ta vare på miljø- og landskapsverdiar. Utvikling i tal dyr på beite og verkemiddelbruk 4, , , , , , , , , Tilskot til dyr på beite - regionalt* Tilskot til dyr på beite - nasjonalt Dyr på utmarksbeite Dyr på beite 12/16 uker Alle grovfôrdyr Dyr i Organisertbeitebruk * regionalt inkludera investeringsstøtte beitebruk. OBB og RMP tilskot til beite Figur 7: Utvikling i tal dyr på beite og verkemidelbruk i perioden Linjene syner tal dyr som får tilskot frå dei ulike verkemidlane. Arealgrafane syner utvikling i tilskot til dyr på beite nasjonalt og regionalt. Med auke i tilskotssatsar spesielt frå 2008 har dyretalet stabilisert seg, og har lege jamt sidan Det har vore store strukturelle endringar i sauehaldet dei siste 30 åra. I perioden frå 1979 fram til i dag er talet på føretak med sau redusert frå til , og i same periode auka gjennomsnittleg størrelse på sauebesetningane frå 19 til 60 dyr. Det er òg endringar i den geografiske fordelinga av sauehaldet, som igjen fører til endringar i bruk av beiteressursane. Døme på dette er Setesdal-Vesthei og Hardangervidda vest. Setesdal-Vesthei har stort beitetrykk frå mange sau, men har lite produktive beiter og er etter alt å døme overbeita u einskilde område. Hardangervidda Vest har til samanlikning svært produktive beite, men veldig få beitedyr i dag Tilgang til kulturlandskapet aukar ved tilrettelegging Jordbruket sitt kulturlandskap og skogane rundt er ein del av nærmiljøet for mange. Desse areala betyr mykje for friluftsliv, og det er difor viktig å ta vare på ferdselsvegar og det tettstadnære kulturlandskapet. Fleire verkemiddel legg til rette for at kvalitetar knytte til bruk og opplevingar på desse areala kan takast vare på, samt bli vidare utvikla. Med desse midlane blir det kvart år restaurert, merka og halde opne fleire hundre kilometer med stiar og vegar i landbruket. Ein kan søke SMIL-tilskot til tiltak der ein legg til rette for tilgjenge og opplevingar i landskapet, og som held verdifulle landskap opne. Til dømes kan ein leggje til rette for ferdsel til fots på stiar/vegar eller enklare tilkomst til utmark og strandsoner. I 2014 vart det gitt tilskot på 8,4 mill. kroner frå SMIL til slike tiltak. Det vart òg gitt RMP-tilskot til vedlikehald av ferdselsårer i jordbrukslandskapet, og i 2014 blei 1000 kilometer med stiar og andre ferdselsårer i jordbrukslandskapet vedlikehaldne for om lag 6,4 mill. kroner. Miljøstatus i landbruket for

20 Tabell 1 under viser korleis vedlikehald av ferdselsårer med midla frå RMP er fordelt i dei ulike fylka i Dette er om lag same aktivitet som i Tabell 1: Ferdselsårer i jordbrukslandskapet som er skjøtta med midlar frå Regionalt miljøtilskot FYLKER TILSKOT (KRONER) TAL METER Østfold Oslo og Akershus Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Troms Finnmark Totalt Det vert òg lagt til rette for tilgjenge og ferdselsårer i kulturlandskapet gjennom satsinga Utvalde kulturlandskap i jordbruket. I 2014 blei det brukt om lag kroner for å setje i stand og vedlikehalde turstiar og vegar i dei utvalde kulturlandskapa i jordbruket. Skog er òg viktig for rekreasjon og friluftsliv. Nettverket av skogsbilvegar i Noreg blir i stor grad nytta til friluftsformål. Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) kan bli brukt til å leggje til rette for auka tilgjenge i skogen. 3.2 Utfordringar og moglegheiter Det blir brukt mykje midlar på å halde kulturlandskapet ope, både produksjonslandskapet og kulturlandskap med store kulturhistoriske og biologiske verdiar. Samtidig blir jordbruket sitt kulturlandskap påverka av både naturlege endringsprosessar og økonomisk utvikling. Årsakane til endringane er komplekse. Utfordringane framover ligg i det å skulle både sikre aktiv drift på høgproduktive jordbruksareal, og samtidig målrette virkemiddelbruken på kulturlandskapsareala med store biologiske og kulturhistoriske verdiar slik at det er dei mest verdifulle areala som får rett skjøtsel og ikkje gror igjen. Endringar i landskapet er vanskeleg å måle og skjer gradvis. Fotografering og refotografering av same område er ein god metode for å visualisere dei endringane som skjer i jordbrukslandskapet. Prosjektet Tilbakeblikk av Skog og landskap har vore eit viktig verktøy for å gi kunnskap og engasjement kring landskapsendringar. Det har vore stor formidlingsaktivitet knytt til dette prosjektet. Registrering og overvaking gjev oss viktig informasjon om kor og korleis dei generelle og dei meir målretta verkemidla blir brukte, og kan gi indikasjonar på samanhengen mellom den faktiske arealutviklinga og effekten av verkemidla som blir sette inn. Difor er det viktig å fortsette overvåkinga av jordbrukslandskapet. 18 Miljøstatus i landbruket for 2014

21 4 Kulturminne og kulturmiljø Mål i nasjonalt miljøprogram Status for kulturminne og kulturmiljø i jordbruket skal betrast innan 2020 Kulturminne er spor etter menneskeleg aktivitet gjennom tidene, både frå tidlegare tider og vår eiga tid. Landbruket er ei arealkrevjande næring som set mange spor etter seg, gjennom bygningar, gravhaugar, kolgroper, tømmerrenner, steingjerde, holvegar og rydningsrøyser. Eit kulturmiljø er eit område der kulturminna er ein del av ein større heilskap eller samanheng. Kulturmiljø i jordbruket kan til dømes vere ei setergrend eller eit gardstun. Landbruket har ansvar for å ta vare på og skjøtte eit mangfald av kulturminne og kulturmiljø knytt til jord og skog. Nokre kulturminne er freda gjennom Kulturminnelova, men mange av kulturminna i jordbruket har ikkje eit formelt vern, sjølv om dei likevel kan vere verneverdige. Ivaretaking av kulturminne i jordbruket er miljøtema i både SMIL, RMP og innafor fellessatsingar mellom landbrukog miljøforvaltinga som Utvalde kulturlandskap i jordbruket (UKL). Vidare blir både kulturminne og kulturmiljø som blir skjøtta med stønad frå Landbruks- og matdepartementet sitt budsjett omtalt. 4.1 Status og utvikling kva må gjerast for å ta vare på kulturminna i jordbruket? I 2014 blei det fordelt i overkant av 124 mill. kroner i tilskot for å ta vare på kulturminne og kulturmiljø gjennom SMIL (58,3 mill. kroner), RMP (61,9 mill. kroner) og Utvalde kulturlandskap i jordbruket (4,4 mill. kroner). Dette er omlag som i fjor. Figur 8 viser fordelinga av midlane til kulturminne, bygningar og kulturmiljø i Størst del av dei regionale miljøtilskota går til drift av stølar med mjølkeproduksjon, medan freda og verneverdige bygg får størst del av midlane innafor SMIL og dei Utvalde kulturlandskapa. Miljøstatus i landbruket for

22 Kulturminne, bygningar og kulturmiljø Regionalt miljøtilskot Spesielle miljøtiltak i jordbruket Utvalde kulturlandskap 2 % 3 % 3 % 13 % 10 % 20 % 9 % 6 % 15 % 60 % 80 % 12 % 67 % Drift av seter Stølsvoll og seterlandskap Hesjing Automatisk freda kulturminne Nyere tids kulturminne Freda og verneverdige bygningar Kulturminne og kulturmiljø Automatisk freda kulturminne Verneverdige bygningar Steingjerder og skigardar Andre kulturminner Anna Drift av seter Figur 8: Fordeling mellom dei ulike formåla i RMP, SMIL og UKL i Totalt beløp for kulturminne, bygningar og kulturmiljø var for RMP 62,3 mill. kroner, SMIL 58 mill. kroner, og UKL 4,9 mill. kroner Nedgang i tal stølar i drift, men fleire foredlar mjølka på stølen enn tidlegare Stølslandskapet er av nasjonal kulturhistorisk verdi, og var tidlegare viktig for økonomi og ressursbruk på gardsbruka. Rundt 1850 var om lag stølar i bruk, i dag er det i underkant av Stølen si betyding har òg endra seg. I dag er ein i stor grad oppteken av å oppretthalde den kulturhistoriske dimensjonen knytt til stølsdrift i tillegg til sjølve produksjonen. I mange fylke er det stor interesse for å ta vare på dei kulturhistoriske verdiane, som driftsform, landskap og særskilte kulturminne som stølsdrifta har skapt. På fleire støler er det òg lagt til rette for ein kombinasjon av produksjon og småskala turisme. Mange støler er i dag heilt eller delvis ute av bruk. Stadig fleire støler blir berre brukte til fritidsføremål, og bygningsmassen har forfalle. Skog og landskap si stølsregistrering 3 syner at berre 63 prosent av bygningane som er registrerte har vore i god stand. Bustadhus (sel og hytter) blir best teke vare på, medan uthusa er i dårlegast stand. Ny og endra bruk har ført til store endringar i bygningsmiljøa og til at stølsvollane gror att. Støl i Frudalen, Sogndal, Sogn og Fjordane. Kari Stensgaard / Skog og landskap. 3 Fakta 08/13 frå Skog og landskap 20 Miljøstatus i landbruket for 2014

23 Gjennom RMP blir det gjeve tilskot til aktiv drift på stølen i 10 fylke. Vilkåret er at det må drivast mjølkeproduksjon på stølen i minst 4 veker. I 2014 var det 816 enkeltstølar i drift med mjølkeproduksjon som fekk støtte gjennom RMP, av desse hadde 60 òg foredling på stølen. Mjølka på stølen blir foredla til produkt som seterrømme, smør og knaost, og dette blei i størst grad gjort i Trøndelagsfylka samt Møre og Romsdal og Hordaland. I Figur 9 ser ein stølane avmerkte på kart. Det er mange stølar som blir drive i dei tradisjonelle stølsområda som Valdres, Hallingdal og Nord- Østerdal/Sør-Trøndelag. Mange driv òg stølar i fellesskap med andre, og 148 stølar med til samen 465 medlemmer fekk støtte til drift av fellesstølar med mjølkeproduksjon. Av desse var det om lag 11 som også dreiv med foredling på stølen. Tal på stølar som fekk tilskot har ikkje endra seg vesentleg frå Det blei til samen gitt støtte på 37 mill. kroner til drift av stølar i RMP i I tilknyting til stølen blir det drive aktiv skjøtsel av både stølsvollane og seterlandskapet. I 2014 blei det gitt støtte til skjøtsel av til saman dekar med areal av denne typen. Størstedelen av dette føregjekk i Oppland med dekar. Dette er likt i 2013 og Bilete syner setra Kvelve i Hemsedal kommune, Buskerud, Oskar Puschmann / Skog og landskap. To store stølsrområde er ein del av satsinga Utvalde kulturlandskap i jordbruket, Vanggrøftdalen/ Kjurrudalen i Hedmark og Budalen i Sør- Trøndelag. I 2014 blei det som i 2013 brukt 1,8 mill. kroner på ulike tiltak i desse to stølsområda 4. Ei anna tradisjonell driftsform som ein ynskjer å ta vare på er hesjing. Hesjing er ei driftsform som representerer kulturhistorie og tradisjon. Hesjer har frå gamalt av vore kjente innslag i landskapet og er ønskjeleg å ta vare på som ein del av vår kulturhistorie. Det blei gitt støtte til slått av dekar med påfølgjande hesjing i 2014, ein nedgang på 500 daa frå Gjennom satsinga i Budalen blir utvikliga i beite og stølsdrifta fylgd med på og det er samla inn store mengde miljødata gjennom Dylan-prosjektet. Meir info om arbeidet med prosjektet ligg på Miljøstatus i landbruket for

24 Figur 9: Stølar som får støtte gjennom dei regionale miljøtilskota. Kartet syner fellesstølar, enkeltstølare og dei som i tillegg driv med foredling på stølen. 22 Miljøstatus i landbruket for 2014

25 Tal Landbruksdirektoratet Automatisk freda kulturminne blir skjøtta for ålmenta Alle kulturminne frå før 1537, og samiske kulturminne eldre enn 100 år, er freda automatisk. Ei sone på fem meter frå den synlege ytterkanten rundt kulturminna, er òg automatisk freda. Døme på slike kulturminne er gravhaugar, hustufter og fangstgroper. Ein stor del av kulturminna ligg i jordbruket sitt kulturlandskap, og ei viktig oppgåve er difor å ta vare på desse. Ein kan få RMP-tilskot for å skjøtte gravminne, gravfelt og andre automatisk freda kulturminne. Måla med tilskota er mellom anna å hindre at det gror att rundt kulturminna. Det er òg eit mål å godtgjere for dei ulempene kulturminna utgjer for jordbruksdrifta. Figur 10 under viser kor mange automatisk freda kulturminne som blir skjøtta med midlar frå RMP. I 2014 blei det skjøtta dekar med omlag stykk automatisk freda kulturminne. I Rogaland er det svært mange kulturminne og fylket prioriterer å ta vare på desse dekar med kulturminne blir beita i Rogaland, etterfølgt av Nord-Trøndelag med om lag dekar, medan i Møre og Romsdal blir det skjøtta 500 stykk gravminne med slått. Totalt blei det gjeve tilskot på 5,7 mill. kroner til skjøtsel av automatisk freda kulturminne i RMP i Skjøtsel av automatisk freda kulturminne RMP 2014* Skjøtsel av gravminne Skjøtsel av gravfelt - slått Skjøtsel av andre automatisk freda kulturminne - slått * Førebelse tal for 2014 Skjøtsel av gravfelt - beite Skjøtsel av andre automatisk freda kulturminne - beite Figur 10: Skjøtsel av automatisk freda kulturminne i RMP Skjøtsel av gravminne blir utmålt per stk. Dei andre tiltaka blir utmålt på areal. Totalt dekar med stk. kulturminne blir skjøtta Kulturminne frå nyare tid treng òg å bli skjøtta Kulturminne og kulturmiljø frå nyare tid kan vere freda etter kulturminnelova, men mange har ikkje noko form for juridisk vern. I Noreg var det vanleg å bruke stein til gjerding og støttemurar for å halde på plass jord, terreng og vegar. Desse er i dag viktige element i kulturlandskapet, og kan bli satt i stand og vedlikehalde med midlar frå SMIL, RMP og UKL. I RMP blei det i 2014 gitt tilskot til vedlikehald av 626 km steingjerde og bakkemurar, trerekker, allear og skigardar. Det vart til saman gjeve 7,3 mill. kroner til desse tiltaka gjennom RMP. Det blei òg gjeve UKL-tilskot for å skjøtte steingjerde og skigardar av kulturhistorisk betyding for omlag kroner. Miljøstatus i landbruket for

26 Gjennom historia er det rydda mykje stein som etter kvart er samla seg i haugar langs med kanten av jordet. I 2014 ble det gitt tilskot til skjøtsel av vegetasjon rundt 372 rydningsrøysar for kroner. Rydningsrøysane minner om eit tungt arbeid gjennom mange år, der ein jobba med å halde ved like og betre den dyrka jorda Vanskeleg å redde dei verneverdige bygga som ikkje er i bruk Bygningsmassen i kulturlandskapet er omfattande og talrik, og er ein viktig del av kulturarva vår. Dette er bygningar med ulike funksjonar, frå ulike epokar og med ulike regionale byggeskikkar. I Noreg står det om lag ein million bygningar på landbrukseigedommar. Mange av desse bygningane er verneverdige. Korleis bygningane blir tekne vare på, er avhengig av både driftsmåte og eigedomsstruktur. Det har vært ein markant nedgang i tal på aktive bruk i Noreg, frå om lag i 1969 til aktive føretak i Ein naturleg konsekvens er at mange bygningar ikkje lenger er i bruk, eller har fått ein ny funksjon. Dette blir òg stadfesta av dei fylkesvise registreringane som er gjort gjennom 3Q (overvåkingsprogrammet for jordbruket sitt kulturlandskap). Bygningar som ikkje har ein funksjon lenger vil forfalle. Bustadhus er det som best blir halde i stand. Av dei eldre bygningane er det dei som ligg i tilknyting til gardstunet som best blir teke vare på. Til dømes er smier og løer i dårlegare stand enn stabbur og eldhus. Det blir gjeve SMIL-tilskot til å setje i stand og vedlikehalde freda og verneverdige bygg. I 2014 ble det innvilga 46,6 mill. kroner til dette føremålet, om lag 28 prosent av dei totale SMIL-midla, ein nedgang på 5 prosent frå I fleire av dei utvalde kulturlandskapa i jordbruket blei det gitt tilskot til å setje i stand og vedlikehalde verneverdige bygg. I 2014 utgjorde dette 3,3 mill. kroner og var om lag 21 prosent av den totale potten til UKL. 4.2 Utfordringar og moglegheiter Å oppretthalde seterdrift bidreg til å oppretthalde den kulturhistoriske verdien. I tillegg er det viktig fordi slik drift er med på å halde vegetasjonen i utmarka nede, ved at dyra har størstedelen av fôropptaket her. Ei ku i dag mjølkar langt meir enn ei ku gjorde då seterdrift var vanleg. I dag mjølkar ei ku i gjennomsnitt kg mjølk i året. Dette er ein auke på om lag kg på 10 år. Dette gjer at det å ta dyra med på setra i større grad enn tidligare må planleggast for at ein ikkje skal få for stor reduksjon i mjølkeleveransen. Mange av bygningane i jordbrukslandskapet er store og ressurskrevjande å halde ved like. Krav i frå ulike sektormyndigheiter, som brann- og smittekrav, gjer det utfordrande å bruke eksisterande, eldre driftsbygningar istadenfor å byggje nye driftsbygningar. Men gamle driftsbygningar kan òg nyttast til nye føremål. God rettleiing om moglegheitene til råd og støtte i dei ulike sektorane, samt tilgang på god handverks- og kulturminnefagleg kompetanse er naudsynt for å få til gode resultat. Det er og naudsynt at det blir samarbeidd på tvers av kommunegrenser og sektorar, om ein skal få gjennomført mange og gode kulturminnetiltak. Fleire stader blir dette løyst gjennom samfinansiering mellom SMIL og Norsk kulturminnefond. I 2014 blei felles rettleiingsmateriell for både SMIL-tiltak og tiltak gjennom Norsk kulturminnefond gjort ferdig. Det er også døme på at regionar går saman om ein felles strategi for å ta vare på bygningane i jordbrukslandskapet. 24 Miljøstatus i landbruket for 2014

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Regionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Regionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Regionale miljøtilskot Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Virkemiddel og samarbeid i landbruket i Møre og Romsdal Tidleg spreiing av husdyrgjødsel, felles «gjødselbank» Generelt målstruktur

Detaljer

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og Statens landbruksforvaltning genetisk mangfald i kulturlandskapet Av Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Hovudpunkt Miljøprogram Økonomiske

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Kvam herad. Siri Byrkjeland - søknad om omdisponering av areal - bygging av bustad/veg/ reiskapshus, gnr 7, brnr 189

Kvam herad. Siri Byrkjeland - søknad om omdisponering av areal - bygging av bustad/veg/ reiskapshus, gnr 7, brnr 189 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Komité for utvikling 25.02.02 016/02 GDOL Kvam heradsstyre 12.03.02 036/02 GDOL Komité for utvikling 13.05.02 029/02 GDOL

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk

Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for næring og teknikk Møtedato: 05.10.2010 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 17:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Kulturlandskap på alles tunger

Kulturlandskap på alles tunger Kulturlandskap på alles tunger Landbruks-, miljøvern- og kulturminnevernforvaltinga har samanfallande interesser i kulturlandskapet, så også i ivaretaking av seterlandskapet. Korleis kjem dette til uttrykk

Detaljer

Regionalt miljøprogram

Regionalt miljøprogram Regionalt miljøprogram Samling for kommunal landbruksforvaltning 12. mars 2014 Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 RMP på 90 minutt 45 minutt: Overblikk på 2013 og endringar i 2014

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) 2018-2022 Bakgrunn Ordninga med SMIL-midlar (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket) er etablert for å ta vare på kultur-

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta

Detaljer

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK Vassforvaltningsseminar på Skei 28.-29. mars 2017 Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga Kva utfordringar

Detaljer

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen

Detaljer

SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE

SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018 2020 Godkjent av Sande kommunestyre, i møte den 19.06.2018, sak K-30/18. 1 SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018-2020 Innhald

Detaljer

Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP

Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP Regionale Miljø Program (RMP) Hvem Hva Hvor? Wenche Dramstad Hva og hvorfor Miljøprogram Miljøutfordringene i landbruket er knyttet til å sikre at nødvendige miljøhensyn blir tatt i produksjonen samtidig

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:

Detaljer

Statsråden. Vår ref 18/144-2

Statsråden. Vår ref 18/144-2 Statsråden Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 OSLO Dykkar ref Spm 889 Vår ref 18/144-2 Dato 15. februar 2018 Svar på spm. Nr. 889 frå stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand - tilskot gitt til

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland 1 Nasjonalt miljøprogram RMP 2 Regionalt miljøprogram RMP Regionale miljøtilskot oppstart 2004 Tre periodar: - 2005 2008-2009 2012-2013 2016 Evaluere: måloppnåing

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2015/2374-9 Hildegunn Furdal Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen ehandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal

Detaljer

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Vikebygdkrinsen Sæbø Herand Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Trendar i Europa Identitet og å være

Detaljer

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15

Detaljer

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saksframlegg Saksbehandlar: Reidun Aaker Arkivsaksnr.: 09/639 Arkiv: M30 100000021988.s FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saka vert avgjort av: Ål kommunestyre

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar.

Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Biologisk mangfald Mål Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Status Jernbaneverket arbeider kontinuerleg med å handtere konfliktar mellom biologisk mangfald og

Detaljer

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Finansiering av dei offentlege fagskolane Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Inntekt i jordbruket 2013

Inntekt i jordbruket 2013 Inntekt i jordbruket 213 Samla næringsinntekt i jordbruket 24 213 Tabell 1. Næringsinntekt frå jordbruk i alt, mill. kr. SSB, tabell 4984. Fylke 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Østfold 32 339 3 333 374

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har.

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har. Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap hva hvor hvordan Wenche Dramstad Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Overvåking For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter

Detaljer

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/840-2 Saksbehandlar: Rolf Rosenlund Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 28.04.16 Fylkesutvalet 19.05.16 Brukarkvotar i Transportordninga

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Seminar om landbruket og vasskvalitet i elvane, Vik kommune Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga

Detaljer

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune 2.2 Planstatus Hovudplanen er ikkje juridisk bindande, den bestemmer ikkje kva tiltak som skal/ikkje

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen

Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Det er kome inn fleire merknader til føresegnene i fredingssaka. I sjølve vernesaka er reglane

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir

HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnr.: Saksbehandlar Utval for Oppvekst og Helse 04.11.2008 037/08 MO Kommunestyret 13.11.2008 072/08 MO Saksansvarleg: Eirik Natvik

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga RMP i fjellbygdene Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune Kulturlandskap med stutt veg til fjells Landskap for husdyrhald RMP 2016 Hausten 2016 154 PT-søknader i Ål 118 RMP-søknader 77% av PT-søkjarane søkjer

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014

Detaljer

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket

Detaljer

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette

Detaljer

Landbruk og jordvern i plansaker

Landbruk og jordvern i plansaker Landbruk og jordvern i plansaker KOSTRA- tal for omdisponering av dyrka jord i 2012 Kva vi som sektorstyresmakt legg vekt på i plansaker Kjerneområde landbruk og bruk av omsynssone Erfaring med registrering

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE 2013-2016 Postadresse:

Detaljer

UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND

UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND TYSVÆR KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Dato: 23.10.2014 Saksnr.: 2012/1832 Løpenr.: 30408/2014 Arkiv: M10 Sakshandsamar: Marlin Øvregård Løvås UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Vedtak i klagesak som gjeld dispensasjon frå reguleringsplan for deling av hyttetomt frå gbnr. 54/34 i Sogndal kommune

Vedtak i klagesak som gjeld dispensasjon frå reguleringsplan for deling av hyttetomt frå gbnr. 54/34 i Sogndal kommune Sakshandsamar: Signe Rauboti Vår dato Vår referanse Telefon: 57643188 10.10.2014 2014/2531-423.1 E-post: fmsfsra@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 26.05.2014 Tone Kristin Urheim Fæsteråsen 182

Detaljer

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og

Detaljer

Notat om historie og kulturlandskap

Notat om historie og kulturlandskap Notat om historie og kulturlandskap på del av g.nr. 40, br.nr. 1 og 13 Hauge i Kvinnherad planlagt regulert til bustadføremål. Tunet 2012 Hatlestrand november 2012 Karin Rabben Vangdal og Svein-Åge Vangdal

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist

Detaljer