JODINNHOLD I DRIKKEVANN OG NEDBØR FRA FOR SKJELLIGE STEDER I NORGE VAREN OG SOMMEREN 1974
|
|
- Alfhild Kleppe
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 INTERN RAPPORT F-GOS JODINNHOLD I DRIKKEVANN OG NEDBØR FRA FOR SKJELLIGE STEDER I NORGE VAREN OG SOMMEREN 1974 av A Viste FORSVARETS FORSKINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks Kjeller, Norge
2 FFIF Intern rapport F-605 Referanse: 136 Dato: Oktober 1974 JODINNHOLD I DRIKKEVANN OG NEDBØR FRA FORSKJELLIGE STEDER I NORGE VÅREN OG SOMMEREN 1974 A Viste Godkjent Kjeller 31 oktober 1974 T Hvinden Forskningssjef FORSVARETS FORSKINGSINSTITUTT Norwegian Defence Research Establishment Postboks Kjeller Norge
3 2 Side INNLEDNING GENERELT OM JOD ATMOSFÆREN SOM SALT- OG JODTRANSPORTØR GEOLOGISKE OG BOTANISKE FAKTORER SOM PAVIRKER JODFOREKOMSTEN 5 JOD I DRIKKEVANN 7 6 MATERIALE 8 7 METODIKK OG FEILKILDSR Metodikk Feilkilder 9 8 RESULTATER 10 9 VURDERING AV RESULTATENE KONKLUSJON 12 Litteratur 13 Tabeller 14
4 3 JODINNHOLD I DRIKKEVANN OG NEDBC:, FRA FORSKJELLIGE STEDER I NORGE VÅREN OG SOMMEREN 1974 SUMMARY Contents of iodine in drinking water and precipitation havg been measured by neutron activation technique. Samples of drinking water are collected at 8 different places in Norway. Precipitation is collected at 3 different meteorological stations. In general the iodine content in drinking water is low ( ug/1). The highest values are found at Værnes and Kjeller - the lowest values at Røros, Bardufoss and Kautokeino. Summer values are not significant higher than spring values. Iodine contents in precipitation are found at the same level as in drinking water. The highest value is found in Bergen. (Iodine contents in drinking water and precipitation from different places in Norway spring and summer 1974) 1 INNLEDNING Jod inngår som en nødvendig bestanddel av de aktive skjoldbruskkjertelhormoner thyroxin (T ) og trijodothyronin (T ). Hormonene regulerer cellanes energiomsetting, og en optimal jodtilførsel er derfor viktig for normal vekst og utvikling. Fra et beredskapsmessig synspunkt er det viktig å kjenne befolkningens jodstatus. Ved atomeksplosjoner dannes flere radioaktive jodisotoper, hvorav J med halveringstid ca 8 dager - har størst betydning. J-131 vil kontaminere drikkevann, beitemarker, o r dette kan si jen føre til innvendig stråling hos mennesker ved inntak av varn. eller melk. Isotopen vil bare gjøre seg gjeldende de første 2-3 måneder etter en kjerneeksplosjon. Inntak av radioaktivt jod vil medføre risiko for senfølger i form av atrofi og malignitetsutvikling i skjoldbruskkjertelen. Det er beregnet at den totale risiko for kreft-
5 4 utvikling or ca! 0 '' pr rad etter bestråling i barndommen, med en gjennomsnittlig latensperiode på 20 år, mens risikoen ' voksen alder ei ca 3-10 pr rad M ). Verdiene or utregnet på grunnlag av virkninger ved akutt, ekstern bestråling. Det antas at den carcinogene virkning ved pretrahert, intern bestråling er atskillig mindre. In'idlertid foreligger det risiko for induksjon av lkkem^ligne knutei. J-131 kan dessuten tenkes å frettkalle genetiske skader, samt leukemi. Virkningen av en inntatt mengde J-131 har nøye sammenher.g med personens jodstatus. Skjoldbruskkjertelen er i stand til å regulere sitt opptak etter jodtilbudet, representert "ed konsentrasjonen av jodid i plasma. En regner med at all jod som tilføres vil bli tatt opp i blodet, cg normal konsentrasjon er her 1-3 mikrogram pr liter. Jod opptas i skjoldbruskkjertelen mot en konsentrasjonsgvadient. Ved liten jodtilførsel til plasma vil "jodpumpen" øke opptaket til skjoldbruskkjertelen, ved stor tilførsel vil opptaket avta. J-131 vil konkurrere med naturlig jod on. å bli tatt opp i skjoldbruskkjertelen, og et høvt inntak av naturlig jod gjennom føden vil redusere opptatt mengde J-131, og dermed skadevirkningene som følge av radioaktiv stråling. Fra et strålehygienisk synspunkt er man derfor interessert i å undersøke OT. befolkningens inntak av naturlig jod er tilstrekkelig, eller om det foreligger jodmangel. Den lavest ønskelige jodtilførsel settes i dag til ca 1 mikrogram pr kg legemsvekt pr døgn (2). Synker tilførselen yttermgere, vil dette gi seg til kjenne ved økende relativt opptak 1 kjertelen av en radioaktiv spordose. Lengervarende underforing av jod vil føre til strumautvikling - det klassiske jodmangelstruma. Hensikter» meå denne undersøkel^en er å belyse nedbørens og drikkevannets bidrag til vår jodtilførsel, samt eventuell sammenher.g mellom tidligere kjente strumaområder og jodfattig drikkevann.
6 5 2 GENERELT OM JOIfr Den totale forekomst av jod i naturen er svært liten. Sammen med 63 andre sjeldne grunnstoffer utgjør den 0.4% av Jordens totale masse. Jod har i likhet med mange andre stoffer et kretsløp i naturen, og de viktigste faktorer er her havet med tilførende vassdrag, atmosfæren med vind og nedbør, samt berg, jord og vegetasjon. Kavet er, sammenlignet med innsjøer og tilhørende vassdrag, meget jodrikt. Sjøvann inneholder ca 50 mikrogram jod pr liter, mens tilsvarende tall for ferskvann er 1-10 mikrogram pr liter. Sannsynligvis kan jodforekomsten i sjøvann tilbakeføres til forvitrede bergarter på land. Regnvannet tar med seg løselige jodforbindelser uår det synker gjennom jorda fperkolasjon), og det anrikede regnvannet nar siden havet via vassdragene. Fra havet avgis stadig små vanndråper, som av vinden rives løs fra overflaten. Disse partiklene inneholuor foruten vann også de salter som finnes i overflatevannet. Under innvirkning av solenergi oksyderes dessuten jodid på sjøoverflaten til fritt jod/ son avgis til atmosfæren. Denne siste mekanismen er den langt viktigste, og er ansvarlig for 99% av den jodmengde som finnes i atmosfæren. Som en følge av dette, er luftmasser med maritimt opphav betydelig mer jodholdig enn de som kommer fra kontinentene (3). 3 ATMOSFÆREN SOM SALT- OG JODTRANSPORTØR Store mengder luftbårne salter av ulike slag føres årlig inn over kontinentene fra havet. Utfellingen varierer bl a med avstanden fra havet, nedbørsmengde og terrengforholdene. I Sverige er dette undersøkt av Eriksson (4;, som viste at på vestkysten inneholder jorda en saltmengde som er 10 ganger større enn på østkysten. Eriksson fant og3å at den kloridmengde som årlig transporteres av
7 6 elvene til havet langt overstiger klorid tilført via nedbør, og forvitring kunne bare være ansvarlig for en liten del av forskjellen. For å forklare dette, antok man at planter kunne oppta klorid direkte fra atmosfæren, og det bie også antatt at det var tilfelle for jod. Imidlertid er dette fortsatt bare en teori, og det er ennå mange forhold omkring jodkretsløpet som ikke er klarlagt. 4 GEOLOGISKE OG BOTANISKE FAKTORER SOM PÅVIRKER JODFORE- KOMSTEM De fleste bergarter er forholdsvis jodfattige, mens de jordarter de gir opphav til,ved forvitring, er betydelig jodrikere. Det må derfor skje en anriking av jod, og det er flere faktorer son. er ansvarlig for denne. Plantenes rotsystem absorberer jod, og ved løvfellingen anrikes jod i jordoverflaten, med særlig høy konsentrasjon i humus. Låg og Steinnes (6) har undersøkt jodinnholdet i jord fra forskjellige steder i Norge, og funnet relativt store verdier i kyststrøk sammenlignet med innlandet. Bl a er det tatt flere prøver langs elva Namsen, og en fant her avtagende verdier med avstanden fra kysten. Videre ble det funnet positiv korrelasjon mellom jordas jodinnhold og humusinnhold. Joe 1, tilføres dessuten via nedbør, og er.kelte forfattere hevder at den jod som plantene tar opp direkte fra luften er av størst betydning. Det er også vist at mennesker kan oppta jod direkte fra atmosfæren. Vought et al (7) viste at en gruppe mennesker som arbeidet innendørs i jodanriket luft, utskilte betydelig mer jod i urin og spytt enn en kontrollgruppe som arbeidet utendørs. Gjennom årtusener har det flere steder innstilt seg en likevekt mellom tilførsel og avgang av jod i jorda. I yngre jordarter, som er dannet etter istiden, er denne likevekt ennå ikke innstilt, og det pågår en langsom metning (8). Slike landområder finnes bl a i Skandinavia.
8 7 J ' :[) l UR1KKLVANN r Sverige or det foretatt flero undcrsøkelser av jod i dr i kkevaim ( 9 ), og det er f Linnet jodkonsen tras joner var^erendc mellom 0.7 og 7.3.ig./l i overflatevann, og U.7-J7.1..g/l i grunnvann. Vannets jodinnhold ble stort sett funnet proporsjinalt med kloridinnholdet. Det ble funnet store geografiske variasjoner, avheng lg av avstanden f ra kysten, samt av geologi.?ke forhold. Mcilaren, med tilsig fra leircmråder, var betydelig jodrikere enn Vaneren, med tilsig fra jodfattige morene-. -trader. f n w'bi.tq ( 5 } }'.a:- undersøkt jod og klorid i over f la te; vann tg grunnvann på strekningen Bergen - GavJe og Varberg - r 'sku rsiiamn. Don nest påtagej ige forskjell son ble funnet i,'onnr. undersake!sei. var en vesentl ig lavere f or ekoi.ist av klci id og jod i det nord 1ige strøket, såvel i overi'l.ite- som i grunnvann. 1 det sydlige strøk var det en kl ir tendens til høyere jodkonsentrasjon i overflatevann nær vestkysten, med variasjon 1-4 a g/l, mens t ilsvarende tall i nord som oftest var mindre enn 1 u g/l. Det ble funnet store forskjeller mellom vannprøver tatt i Norge og Sverige, i samme avstand fra kysten. Forklaringen på dette mener man skulle være forskjeller i vegetasjon, med mye snaufjell i Norge og kraftig vegetasjon i form av åkrer eller skoger i Sverige. Det lave saltinr.hold i svenske vann i Bergen - Ga /le-distriktet ble forklart med den lange avstanden til havet i vest. 1 \orge er jod i drikkevann undersøkt av Hetland {10), som fant verdier for overflatevann mellom 2,0 og 26.5 ag/1. Det er imidlertid betydelig' 1 metodiske feil ved denne undersøkelsen. Salbu (11) har undersøkt jod i norske elver, og finner verdier mellom 1.2 og 4.2 ug/l.
9 8 f) MATERIAL!-: Drikkevann fra 8 forskjellige steder i Norge ei i perioden mars - september 1974 b.litl undersøkt på jod i nn hel ti. Trivene er t-^tt ut to ganger pr måned. Vannet tappts direkte fra kran på 1 liters plastflasker, etter at vannkranen har statt apen ca h min. Prøvestadene er valqt ut med henblikk på å få et mesc mulig representativt hilde av drikkevarmskildene i Norge, samt å få fram eventuelle forskjeller mellom nord-sør og kyst-innland. Fra 1/5-74 er det dessuten målt jodinnhold i nedbør fra Kjel lei., og fra 1/6 også fra Bergen og Røros. Nedbøren er saml et '."pp i løpet av et døgn cg tappet på pl astreagensrør. Prøver ras hvert døgn det kommer nedbør. 7 MfcTODIKK OG FKI LKILDl-lR 7.1 Metodikk Av prøvematerialet tas ut 1 ml med automatpipette. tilsettes 0.1 ml konsentrert NH-. og forsegles L plastampulle. Prøven Til å bestemme jodkonsentrasjonen er det benyttet instrumentell neutronaktiveringsanalyse. Dette er en direkte målemetode/som uten bruk av radiokjemi baserer seg på sammenligning av standard og prøve som er behandlat under identiske forhold. Aktiveringen ble foretatt ved IFA's Jeep II reaktor, med en neutronflux pa n/cm sek. Etter bestråling ble 1 ml av prøven overført til ny plastampulle, og aktiviteten ble målt på en Germanium-Litium-detektor. Spekteret ble registrert på en Intertechnique DIDAC 800 gammaspektrograf og tallmaterialet elektronisk databehandlet.
10 y 2 feilkllder a) Forurensning ved prøveuttak b} Tap ved lagring c) Pipetteringsfeil, forurensning ved pipettering d) Forurensning i tilsatt NH., e) Binding av jod til plastarapullen f) Feil konsentrasjon av standard g) Telleusikkerhet h} Regnefeil Ad a) - Forurensning ved prøveuttak Drikkevannet tappes på spesielt rengjorte plastflasker, og faren for forurensning ansees her for liten. Oppsaml ingskar for nedbør står imidlertid ubeskyttet i et døgn, slik at faren for forurensning her er større. F eks ble det i flere prøver fra Røros observert mosetrevler og jordpartikler. Ad b) - Tap ved lagring Undersøkeiser av Salbu (11) har vist at jodkonsentrasjonen avtar med lagring på plastflasker. I sur løsning diffunderer I, gjennom veggene i polyetylenflasker, og proporsjonalt med I-konsentrasjonen i løsningen. Drikkevann har ph rundt 5-6, og man får da kun oksydert en mindre mengde jodid til I. Tap ved lagring ble derfor ansett for å være ubetydelig. Ad d) - Forurensning i tilsatt NH, I løpet av forsøket er det brukt NH, fra to forskjellige flasker. Fra flaske nr 1 er det tatt NH, i perioden 1 mars til 25 august. Innholdet er her 2.5 ug/1, og det er korrigert for dette.
11 10 Fra flaske nr 2 er det tatt NH^ i perioden 25/8 til LO/10, ug jodinnnoldet er her 18.8 ;JG/1. Oette er såvidt nøyt at en fant å måtte la prøver fra denne p^ric. len utgå fra resultatene. Aa o) - Binding av jod til plastampullen For å forhindre dette, ble plastanipullene lagt i NH-.-bad i minst 24 time.; før prøven ble utpippettert. AJ g) - Telleusikkerhet Salbu (1.1; angir en metode til å beregne nedre påvisningsgrense, og anvendt på dette forsøk gir dette en neure påvisningsgrense for jod på ca 2 -jg/1. Mange av de målte verdier ligger betydelig under denne grense, og telleusikkerheten angitt som et stardardavvik går da opp i flere hundre %. Ved utidn «bestemmelsesgrense fås et standardavvik på 60-80%. Dette tilsier at måleresultatene og de kcnklus^oner som trekkes av dent må behandles ned stor varsomhet. 8 LiESULTATER Tabell 8,1 viser resultatene for de enkelte malinger av jod i drikkevann fra 8 forskjelliga steder. I tabell 8.2 er angitt mean, range og standardavvik for jod i drikkevann. MånedsmiddeIverd? r er angitt i tabell 8.3. Tabell 8.4 viser resultatene for de enkelte malinger av jod i nedbør fra Kjeller, Bergen og Røros, og i tabell 8.5 er angitt mrv.n, range og standardavvik for jod i nedbør. 9 VURDERING AV RESULTATENE En ser at enkeltresultatene varierer nokcå t.ilt>ldj.g innenfor hvært sted. såvel innenfor samme allied som
12 11 månedene irr.el lom. Dette må sees i sanmenhenq me-j.'.t mange av parallellene viser dårlig korrelas jor.. En av hovedårsakene til dette ^r at jodmengden i drikkevann er svært liten, samt at forskjellige feilkiider gir relativt store utslag. Jod-toppen som f ren.stil 1 es på spektrograf en er liten i forhold til bakgrunnen, og dermed blir telleusikkerheten stor. Den relative r.elieusikkerhet uttrykt som ett standardavvik har' i dette materialet ligget i området %. Enkelte av parallellene avviker dessuten med flere hundre %, og det har derfor liten hensikt å diskutere de forskjel 1ige månedsvordier innenfor samme prøvested. En ser av tabell 8.2 at jodverdiene i drikkevann gjennomgående er lave/ fra 0.1 J9/1 i Kautokeino cil 3.2..g/i i Værnes. Dette er i samme størrelsesorden som tidligere er funnet i Sve.vige. Videre ser en at det er liten forskjell mellom kyst- og irmlaridsstrik, og liten forskjell mellom Sør- og Nord-Norge. De laveste verdiene finner en imidlertid på Røros, Bardufoss og Kautokeino, som er typiske innlandsstrøk. Værnes og Kjeller har de høyeste verdiene, mens Bergen, Holde og Tromsø finnes i en mellomstilling. Forskjellen mellom Værnes/Kjeller og Røros/Bardufoss/ Kautokeino er signifikant på 1% nivå, med unntak av Kjeller/Bardufoss, som er signifikant på 5% nivå. På 5% signifikansnivå er dessuten Værnes høyere enn Tromsø, og Molde og Røros høyere enn Kautokeino. En finner ellers ingen signifikant fcrakjsll mellom ky^ steder som Bergen og Tromsø på den ene side og innlandssteder som Røros og Kautokeino på den annen side. Det synes derfor rimeligere å ant^i at stedets geologiske og botaniske forhold spiller større rolle enn avstanden fr. 1 kysten.
13 12 Av tabell 8.3 sees at middelet for manedsverdiene er noe høyere for juni-juli enn for de andre månedene. Forskjellene er imidlertid ikke signifikante, og en kan derfor ikke trekke noen sikker slutning om månedlig variasjon. Av tabell 8.5 ser en at jodinnholdet i nedvør er i samme størrelsesorden som jod i drikkevann ( i g/l). Bergen har høyeste verdi og Røros laveste, Bergen er på 5%-nivå signifikant høyere enn både Røros og Kjeller. 10 KONKLUSJON Jodinnholdet i drikkevann fra vannverk er lavt over hele landet. Drikkevann er av liten betydning som jodkilde for mennesker. Værnes og Kjeller har signifikant høyere verdier enn Røros, Bardufoss og Kautokeino. Det påvises ingen distinkt månedlig variasjon. Jodinnholdet i nedbør er av samme størrelsesorden som i drikkevann. Bergen har signifikant høyere innhold enn Røros og Kjeller.
14 13 Litteratur (1) (2) (3) Duce t al (4) Eriksson, E (5) Sjøberg, K H (6) Låg, J E Steinnes (7) Vought et al (8) Wayne et al (9) Sjøstrøm, G (10) Hetland, A (11) Salbu, B Uttalelse til Helsedirektøren fra SIS. Måling av nedfall over Norge og beregning av de somatiske virkninger, Tidsskr Den norske Lægeiorening, 7 (1970) Peport of food and nutrition board, National Research Council, Recommended dietary allowances, Nat Acad Sci, Washington D C (1968) Atmospheric I, Br and Cl, J Geophys Res 68, pp (1963) Air oorne salts and the chemical composition of river waters, Tellus 7, 1-74 (1955) Strumasjukdommarnes profylax och behandling, Sandviken och Uppsala (1972) Distribution of Cl, Br and I in norwegian forest soils studied by neutron activation analysis, IAEA-SM-151/54 (1972) A note on atmospheric iodine and its absorption in man, J Clin Endocr 24, pp (1964) Clinical aspects of iodine metabolism, Oxford (1964) Jodhalten i svenska vatten, Nord Hyg T37, pp (1956) Jodinnhold i drikkevann fra forskjellige steder i Norge - hasten 1972, Intern rapport F-586, Forsvarets forskningsinstitutt (1973) Bestemmelse av sporrlementer i ferskvann ved instrumentell neutronaktlveringsa.nalyse, Hovedfagsoppgave ved Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo (1974)
15 r: L4 Bergen Molde [ Røros Kjelle,. Dato A B Dato A B Dato A B Dato A B 31/3 0,9-0,3 31/3 3,2 2,5 31/3 lb/4-0,3 1,6 15/4 2,2 4,8 15/4 1,3 3,7 30/4 1,8 2,0 30/4 15/5 1,6 1,7 31/5 4,7 1,5 15/6-0,1 2,4 15/6 30/6 4,4 1,4 6/5 C.7 3,5 0,7 2,1 20/3 0,1 1,8 10/4-0,1 2,6-0,1 0,1 20/4-1,0-0,6 30/4 3,3 2,7 10/5 0,3 2 10/5 1,8 2,7 25/6-1,2 5,2 0,1. 0,4 15/7 4,1 4,0 15/7 3,8 4,6 12/6 4,2 5,7 2/7 2,8 2,9 2-/1 2,6 5,6 25/7 4,3 2,2 20/5 2,5 0,3 31/5 10/6 2,7 2,3 2,6 1,1 15/6 2,6 2,2 30/6 10/7 0,8 1,4 1,6 4,1 20/7 1,0 0,1 31/7 1,7-1,6 31/7 1,9 1,1 15/8 1,8 3,8 10/8 1,4 1,6 10/8 0,7 1,3 17/8-0,1 2,1 19/8 2,5 2,1 20/8 0,2 1,8 J j Tabell 8.1 Forts
16 15 Tabell 8.1 forts Værnes Bardufos s 1 Tromsø Kautokeino Dato A B Dato 1 A B Dato A 8 Dato A B 2B/2 0,8-0,4 15/3 0,4 2,2 15/3-1,5 1,0 31/3 5,4 2,1 31/3 4,9-0,8 1/4 2,7-1,6 B/4-0,3-0,9 15/4 5,1 2,7 15/4-2,9 1,3 16/4-3,4-0,5 29/4 2,5 0,7 30/4 1,4 3,4 30/4 3,3 0,5 15/5 1,3 1,5 15/5 0,7 1,1 15/5-0,4-0,3 16/5 29/5 0,6 1,2 0,9 1,0 30/5 1,7 2,3 31/5 2,8 2,1 1/6-1,0-1,7 15/6 4,3 4,2 15/6 2,3 1,9 15/6 2,5 4,8 15/6 1,6 2,4 30/6 3,4 4,1 30/6 1,6 3,2 1/7 2,8 7,4 15/7 30/7 3,3 1,6 1,3 15/7 1,9 4,8 30/7 2,9 2,2 31/7 2,1 3,9 31/7-0,4 6,5 15/8 2,2 5,1 15/8 1,6 1,5 15/8 1,2 il, 2 i 14/8 1,0 0,3 Tabell 8.1 Konsentrasjon av jod i drikkevann, målt T" mikrogram/liter 1974
17 16 Sted Mean Range SD Bergen 1,9-1,6-4,7 1,7 Molde 2,2-1,2-5,6 2,0 Kjeller 2,8 0,7-5,7 1,4 Røros 1,4-1,0-3,3 1,2 Værnes 3,2 1,3-5,4 1,3 Bardufoss 1,4-3,4-7,4 2,1 Tromsø 2,5-2,9-6,5 2,5 Kautoke:no 1,0-1,5-2,9 1,2 Tabell 8.2 Mldlere konsentrasjon (uq/1) av jod 1 drikkevann 1974 SLed Mars April Mai Juni Juli August Bergen 0,3 1,3 2,4 2,0 2,0 2,8 Molde 2,8 3,5 0,7 1,1 4,1 1,0 Kjel-er 1,6 2,8 4,9 3,0 2,3 Røros 0,4 1,3 2,1 1,8 1,6 1,0 Værnes 3,7 3,1 1,9 4,0 3,3 3,6 Bardufoss 1,3 0,0 1,4 2,1 3,3 i,5 Tromsø 2,0 1,0-0,3 1,6 3,2 0,7 Kautokeino -0,2 +0,5 0,9 2,0 2,5 0,6 12,3 11,9 19,5 23,0 13,5 Mean 1,5 1,5 2,4 2,9 1,7 SD 1,2 1,0 1,3 0,8 1,1 Tabell 8.3 Månedsmidlex for konsentrasjonen (ug/l) av jod i drikkevann 1974
18 Kjeller Ber^tn r.ør >j Dato A B Dd CO A - Dato A B 22/5 +2,8 2,0 10/6,j 2 4,9 7/6 1,2 1,2 23/5 2,6 1,5 11/6 4,0 1,7 8/i- 0,8 0,7 20/5 0,5 1,B 16/0 3,0 1,9 9/G 3,1 0,1 2/6 4,3 4,8 20/6 1,6 1,7 10/6 2,1 2,9 6 /b 2,3 3,8 2/7 5,7 4,8 12/b 2 5 1,5 7/6 3,5 1,7 3/7 5,5 7,2 20/6 2,2 7,5 a/6 2,1 2,0 4/7 5,5 6,1 21/6 2,5 5,8 y/6 3,1 3,"5 5/7 6,5 5,4 25/b 5,0 0,6 10/6 4,4 2,1 11/7 10,1 5/7 3,3 1,3 21/6 0,5 1,2 28/7 5,2 10/7-0,9 2,1 22/6 0,2 0,3 29/7 5,0 3,5 13/7 1,2-0,4 26/6 1,7 1,4 31/7 1,4 12/7 6,1 4,5 5/8 0,3 5,8 16/7 4,6 4,2 6/8 2,1 18/7 5,6 3,9 10/8 1,4 0,9 18/7 5,1 2,7 2fc/7 7,2 4,8 20/7 3,0 4,3 13/S 3,3 2,7 21/7 5,3 4,1 14/8 3,3 2,2 23/7 6,4 3,2 15/8 2,6 4,7 24/7 6,0 5,0 18/8 4,1 3,0 9/8 10/8 11/8 16/8 17/8 3,6 3,0 1,3 1,2 1,6 4,7 2,4 1,0 1,4 Tabell 8.4 Konsentrasjon av jod 1 nedbgrsprgver (ug/l) for tre steder i Worge 1974 Sted Mean Range SD Bergen 4,1 0,3-10,1 2,3 Kjeller 3,0 0,2-7,2 1,6 Røros 2,7-0,9-7,5 1,9 Tabell 8.5 Midlere konsentrasjon av jod 1 nedbør (ug/1) for tre steder i Norae 1974
FORSVARETS FORSKNIN6SINSTITUTT
SNTERN RAPPORT F-592 JODINNHOLD I DRIKKEVANN FRÅ FORSKJELLIGE STEDER I NORGE, SAMT JODINNHOLD I NEDBØR PÅ KJELLER OG I BERGEN VINTEREN OG VÅREN 1973 av E Simensen FORSVARETS FORSKNIN6SINSTITUTT NORWEGIAN
DetaljerUndersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune
Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi
DetaljerRAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang
DetaljerNATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord
1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS
DetaljerDDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN
STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på
Detaljer3rd Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 1981 137
137 Anne G olden N orsk u n d erv i sn in ijen fo r u te n la n d s k e s t u d e n te r U n i v e r s i t e t e t i O slo PRESENTASJON AV PROSJEKTET LÆREBOKSPRM N å r d e f r e n u nedspråkliye e l e
DetaljerRadioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød
Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»
DetaljerOversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av
Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist
DetaljerHva massemediene ikke fortalte om utslippene fra IFE
Hva massemediene ikke fortalte om utslippene fra IFE Informasjon fra Institutt for energiteknikk Høsten 1999 satte offentligheten søkelys på hva Institutt for energiteknikk på Kjeller slipper ut gjennom
DetaljerNedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP
Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Oslo, 16.2.211 Håvard Thørring, Lavrans Skuterud, Eiliv Steinnes (NTNU) Innledning Denne presentasjonen
DetaljerKommunedelplan Østgreina
Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Det gjøres en overordnet vurdering av de enkelte tema satt opp i en matrise. Det angis
DetaljerFakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012
DetaljerRAPPORT 01.01.92 BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:
DetaljerStrålevernInfo 11 99
StrålevernInfo 11 99 Konsekvensanalyse av en eventuell ulykke på Kola kjernekraftverk Vi har erfart hvilke konsekvenser en alvorlig atomulykke med lufttransportert radioaktivitet kan ha for Norge og hvordan
DetaljerHydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann
Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerKort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig
DetaljerSTRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden
STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:1 STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER av Erling Stranden Foredrag ved Nordisk Selskap for stråleverns temamøte på Geilo
DetaljerLAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN
AfØgOOOOttQ TEKNISK NOTAlff-3M LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN av GBirstid FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks 25-2007 Kjellar,
DetaljerJordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerSalting of dry-cured ham
Salting of dry-cured ham Controlled by CT scanning Torunn Thauland Håseth Skjervold-symposium 2005 Hamar, June 3rd. - en del av Matalliansen NLH - Matforsk - Akvaforsk To give you a different aspect of
DetaljerTil deg som skal behandles med radioaktivt jod
Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi
DetaljerBrunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?
Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester
DetaljerRadioaktivitet og tiltak i næringskjeder
Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder Lavrans Skuterud Seniorforsker, Avd. overvåkning og forskning Seminar om Sellafield-scenario, Hjelmeland, 26. januar 2015 Hvordan blir næringsmidler forurenset?
DetaljerBeregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene
1 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes
DetaljerOppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord
Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord Gudny Okkenhaug Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Plante og Miljø, UMB Innhold Bakgrunn (bruk, giftighet, grenseverdier) Forekomst i jord Mobilitet
DetaljerKartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging
NILU: OR 58/2007 NILU: OR 58/2007 REFERANSE: O-107093 DATO: MARS 2008 ISBN: 978-82-425-1944-3 (trykt) 978-82-425-1945-0 (elektronisk) Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging Leiv Håvard
DetaljerKlimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene
Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerFylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse
Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler
DetaljerSidetall: 7 Kartbilag:
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,
DetaljerBruk av vannglass som korrosjonsinhibitor
Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus
DetaljerTsjernobyl nedfallet og varighet
Tsjernobyl nedfallet og varighet Betydningen av langsiktige dataserier for forskning og overvåkning Per Strand, Lavrans Skuterud, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Helserisiko og grenseverdier Stråling fra
DetaljerHalsanvegen7, Verdal.
RA PORT Halsanvegen7, Verdal. OPPDRAGSGIVER CoopInn-Trøndelag EMNE DATO/ REVISJON : 03. oktober 2014/ 00 DOKUMENTKODE : 415886-RIG-RAP-001 Dennerapportener utarbeidetav Multiconsulti egenregieller på oppdrag
DetaljerGasskraftverk Tjeldbergodden
NILU: OR 65/2003 NILU: OR 65/2003 REFERANSE: O-2218 DATO: SEPTEMBER 2003 ISBN: 82-425-1479-6 Gasskraftverk Tjeldbergodden Evaluering av avsetning av nitrogen fra forskjellige utslippsalternativer Svein
DetaljerVil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?
. SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et
DetaljerKap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
DetaljerSkog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup
Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >
DetaljerEffekter av gjødsling i skog
Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst
DetaljerBruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap
DetaljerTsjernobyl - ulykken, 20 år etter
Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,
Detaljer25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen
Kantsoner som erosjonshindrende tiltak Nina Syversen, Asplan Viak Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen»løste næringssoffer Overflateavrenning»partikkelbundne stoffer Grøfteavrenning»løste
DetaljerHydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad
Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune
DetaljerIngdalshagan/Tangvika vannverk NGU. Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefax 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr. 95.123 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Boring av fjellbrønner, Ingdalshagan/Tangvika vannverk Forfatter:
DetaljerKREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI
Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro
DetaljerHva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En
DetaljerE6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen
E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund
DetaljerBruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit
Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet
DetaljerREGISTRERING AV FISKELARVER I NORD-NORSKE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1971
REGISTRERING AV FISKELARVER I NORDNORSKE KYST OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 7 [Records of fish larvae in northern Norwegian coastal waters with R.V. «Asterias» in spring 7 Av PER T. HOGNESTAD
DetaljerNYHETSAVIS NR. 2/2000 Oktober 2000
NYHETSAVIS NR. 2/2000 Oktober 2000 INNHOLD: Analysenytt Endret metode for påvisning av thyreoidea autoantistoffer (TRAS, anti-tpo og anti-tg) Endret referanseområde for hcg hos gravide Bestemmelse av jod
DetaljerTemperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA
Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, Vi skal ta for oss Energetikk hos fisk, sammenhengen med temperatur
DetaljerSmåkraft effekt på bunndyr og fisk
Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen
DetaljerUtfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata
ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata Steinar Løve Ellefmo 1,* 1 Institutt
DetaljerI presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet
Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen
DetaljerPåvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2000.136 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen
DetaljerNOTAT 12. november 2013
Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.
DetaljerGrunnvann i Froland kommune
Grunnvann i Froland kommune NGU Rapport 92.061 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerHarinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?
NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerSPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET
SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN
DetaljerNå går alt så meget bedre! eva.fosby.livgard@tns-gallup.no
Nå går alt så meget bedre! eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Det har tatt bransjen 6 år å komme tilbake på samme nivå som før vinteren med de høye strømprisene Kilde: TNS Gallup Energibarometer 1934 2000
DetaljerRENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn
RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%
DetaljerTemanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000
Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse
DetaljerKommunedelplan Østgreina
Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse UKAS WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Natur- og miljøforhold Jord-/leire-/løsmasseskred Området består delvis av tynn og
DetaljerSannsynlighetsregning og Statistikk.
Sannsynlighetsregning og Statistikk. Leksjon Velkommen til dette kurset i sannsynlighetsregning og statistikk! Vi vil som lærebok benytte Gunnar G. Løvås:Statistikk for universiteter og høyskoler. I den
DetaljerOppgavesett 6. FYS 1010 Miljøfysikk. Oppgave 1
FYS 1010 Miljøfysikk Oppgavesett 6 Oppgave 1 a) Massen til 1 mol Po-210 er 210 g. Antall atomer i 1 mol er N A = 6.023 10 23. Antall atomer: N = N A (5 10-6 g) / (210 g/mol) = 1.43 10 16 1.4 10 16 Den
DetaljerKapittel 17 Mer om likevekter
Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerGeofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt
Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Undersøker sammenheng mellom vær og skredhendelser Situasjonen i dagens og fremtidens klima Studerer hele landet
DetaljerHvordan eksponeres vi for PFOS og PFOA og hva er mulig konsekvens/toleranse
Hvordan eksponeres vi for PFOS og PFOA og hva er mulig konsekvens/toleranse Fagtreff i vannforeningen 29.10.2012 Line Småstuen Haug, Folkehelseinstituttet ng/ml ng/ml PFOS PFAS i blod i Norge gjennom
Detaljer#NNThe micromorphology of some Norwegian forest soils
##8,PEDOLOGIJA,J:EN,J:NORVEŠKI Meddelelser fra #PPNORSK INSTITUTT FOR SKOGFORSKNING Reports of the Norwegian Forest Research Institute 38.16 #NNThe micromorphology of some Norwegian forest soils #A!G.
DetaljerEr løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?
Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget
DetaljerFasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!
Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen
DetaljerDrikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr
Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr med, Universitetet i Oslo Oppdraget Sammenhengen mellom
DetaljerVedlegg. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen
291 Vedlegg Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 292 Forsøksmetodikk og statistiske begreper Dette vedlegget gir en kort oversikt over statistiske begreper som er brukt for å forklare resultatene i forsøk.
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerKlima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen
Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet
DetaljerKlimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal
MET report no. 07/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk
DetaljerKvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:
DetaljerSuliskraft AS. Bilder av Galbmejohka ved ulike vannføringer
Suliskraft AS Bilder av Galbmejohka ved ulike vannføringer Juni 2013 RAPPORT Bilder av Galbemejokha Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 173380-1 173380 4.6.2013 Kunde: Suliskraft AS Bilder av Galbemejokha
DetaljerPRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon)
Emne: PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY (forkorta versjon) Av Olav Østerås, Helsetjenesten for storfe/tine Norske Meierier Ås Innledning Optima ph er en spenespray
DetaljerTrond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:
Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Kontrast mellom kontinentet og Norge mellom banalitet og ramme alvor, et "moderne direktiv"
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
Detaljer3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt
apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE
DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600
DetaljerHva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerDelrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet
Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i
DetaljerMestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund
Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av
DetaljerLAGRING AV SKOGSBRENSEL
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 11/2010 ------------------------------------------------------------------------------------------------------ LAGRING AV SKOGSBRENSEL - En orienterende undersøkelse
DetaljerUtprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012
Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet
DetaljerRAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerUTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999
UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
Detaljer