Revidering av interesse politisk program

Transkript

1 Revidering av interesse politisk program Redaksjonskomiteen har hatt i oppgave å gå gjennom det interessepolitiske programmet for å se om det har skjedd endringer på noen av områdene, enten at politikken er vedtatt, det politiske bilde har endret seg, eller at det er faktafeil. Redaksjonskomiteen har bestått av Tove Linnea Brandvik(leder), Anne Marie Auestad, Sadia Iqbal, Steinar Mikalsen, Ellen Merete Knutsen, Shaqir Rexhaj. Celina Hagen har fungert som sekretær. Komiteen har hatt to telefonmøter, og ellers jobbet selvstendig med dialog på mail. Etter en gjennomgang av programmet så må vi erkjenne at dessverre så er det lite av vår politikk som er vedtatt. Vi har likevel lagt til noen nye kulepunkter, og endret på noen innledninger for å spisse budskapet mer mot dagens politiske bilde. Sentralstyret, nettverk for transport og nettverk for hjelpemidler har fått mulighet til å komme med innspill til revideringen, innspillene kom i etterkant av arbeidsgruppen var ferdig og ble derfor tatt med under sentralstyrets jobbing med dokumentet. Leder Arne Lein og arbeidsgruppens leder Tove Brandvik har gjennomgått og språkvasket dokumentet før utsendelse til Landsmøtet. Det er valgt å gjennomføre språkvask og man har byttet ut begrepet «mennesker med nedsatt funksjonsevne» med begrepet «funksjonshemmet» Det er rettet opp i forvaltningsnivå, dvs. storting endres til regjering hvis dette er riktig adressat for kravet. Ønsker Landsmøtet lykke til med arbeidet. Tove Linnea Brandvik Leder Celina Hagen Sekretær

2 Kapittel Menneskerettigheter og likestilling Forslag til nytt kulepunkt: Regjeringen tar initiativ som sikrer opplæring av god kvalitet i CRPD for både politikere og administrasjon på alle forvaltningsnivåer Kapitel vold og trakassering, hatkriminalitet og hatytringer Forslag innledning, føye til setning: Det må i alt arbeid med dette være fokus på interseksjonalitet og vektlegges dobbel- og trippeldiskriminering som skjer på tvers av diskrimineringsgrunnlagene. Forslag fakta: «Begrepet interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår» (Store norske leksikon) Kapitel fysisk tilgjengelighet universell utforming Endring innledning Stryke siste setning: Sterke krefter jobber for å svekke kravene til tilgjengelighet i eksisterende regelverk. Føye til siste setning: Kravene i tekniske forskrifter må gi god brukskvalitet for alle. Nåværende kulepunkt: Regjeringen sørger for at kravene om tilgjengelighet ikke svekkes i tekniske forskrifter Foreslås endret til: Svekkelsene i lovverket som kom som følge av ny Tek 17 må reverseres. Nåværende kulepunkt: Regjeringen opphever Rundskriv «Universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Foreslås endret til: Regjeringen reviderer rundskrivet «Tilgjengelighet for alle» slik at uforholdsmessig byrde ikke kan stanse nødvendig ombygning. Nåværende kulepunkt: Kommuner og Storting må sørge for at mangel på universell utforming ikke er til hinder for at

3 mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta i og gjennomføre utdanningsforløpet på lik linje med andre. Foreslås endret til: Kommuner og Storting sørger for at mangel på universell utforming ikke er til hinder for at funksjonshemmede kan gjennomføre utdanningsløpet og delta i arbeidslivet på lik linje med andre. Det må være tilstrekkelig antall parkeringsplasser med HC-standard for å fremme deltagelse. Nåværende kulepunkt: Kommunene sørger for at kravene til tilgjengelighet og universell utforming ivaretas i all samfunns- og arealplanlegging. Føyer til som siste setning: Det må være tilstrekkelig antall sitteplasser i det offentlige rom. Nytt kulepunkt: Kulturminner og verneverdige bygg må gjøres tilgjengelige for alle og følge prinsippene for universell utforming. Kapitel Transport og samferdsel Innledning strykes Et godt samferdsels- og transporttilbud er en nødvendig forutsetning for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne delta i samfunnet. Alle skal ha samme mulighet til å benytte offentlig transport. Offentlige kommunikasjonsmidler og trafikknutepunkter har fremdeles store mangler når det gjelder universell utforming for personer med redusert bevegelsesevne. De fylkeskommunale TT-ordningene varierer svært og dekker ikke funksjonshemmedes behov for transport. NHF forutsetter at nasjonale krav henter det beste fra organisasjonen gjennom bred medvirkning. Ny Innledning Funksjonshemmede er, som andre, avhengig av sammenhengende transportkjeder. Universell utforming av det enkelte transportmiddelet og overganger mellom dem, er en forutsetning for å oppnå dette både på sommer og vinterstid. TT-ordninger og drosjetilbudet er et viktig og nødvendig supplement til kollektiv transport. Hovedutfordringen framover er å sikre sammenhengende reisekjeder som alle kan bruke. Forslag nytt kulepunkt: Regjeringen sørger for at prinsippet om Universell Utforming blir et hovedmål i Nasjonal Transportplan.

4 Slettet kulepunkt Statlige etater sørger for at alt kollektivmateriell - tog, fly, buss, trikk, bane, ferge og båt oppfyller krav til sikkerhet og universell utforming for alle og har tilstrekkelig antall plasser til reisende med funksjonsnedsettelser Nytt kulepunkt Regjeringen sørger for at alt kollektiv materiell oppfyller krav til sikkerhet og universell utforming for alle. Forslag til nye kulepunkt: Drosjetilbudet er et viktig supplement til annet kollektiv transporttilbud. Funksjonshemmedes tilgang til drosjer må være tilfredsstillende og dekke behovet i hele landet. Regjeringen må sørge for at drosjetilbudet til funksjonshemmede er på linje med og til samme pris som for andre. Det skal ikke være anledning til økt pris på grunn av individuell tilpasning eller tekniske hjelpemidler. Regjeringen sørger for at funksjonshemmede, som andre, kan reise uten pålagt assistanse. Regjeringen og kommuner sørger for at regelverk om bilfrie sentrumsområder ikke ekskluderer funksjonshemmede. Regjeringen sørger for at alternative transportløsninger, ved mangel på universelt utformet kollektivtransport, ikke påfører funksjonshemmede økte kostnader. Kapitel Barnehage og skole: Ny siste setning innledningen: Funksjonshemmede foreldre skal ha rett til å følge opp sine barn på lik linje som andre foreldre. Forslag til nye kulepunkt: Regjeringen etablerer en øremerket tilskuddsordning til kommuner slik at alle barnehager og skoler kan oppgraderes til å bli universelt utformet. Funksjonshemmede foreldre skal ha lik rett til å følge opp sine barn på lik linje som andre foreldre. Kapitel Videregående skole og høyere utdanning: Opprinnelig kulepunkt Fylkeskommunene sørger for at elever som må flytte for å gå på videregående skole, får tilgjengelig internatplass/bolig der andre elever bor uten merkostnader.

5 Foreslås endret til: Fylkeskommunene sørger for at elever som må flytte for å gå på videregående skole, får tilgjengelig internatplass/bolig på lik linje med og til samme pris som andre elever. Opprinnelig kulepunkt: Kommunene der studiestedet ligger tilbyr praktisk tilrettelegging av hverdagen for studenten Foreslår å stryke siste del av setningen: Av hverdagen for studenten. Opprinnelig kulepunkt: Stortinget sørge for at det bygges flere tilrettelagte studentboliger med klausul om at funksjonshemmede har rett til å disponere boligen. Stortinget sørger for at det bygges flere tilrettelagte studentboliger med snuareal på1,5m. med klausul om at funksjonshemmede har rett til å disponere boligen. Kulepunkt strykes: Stortinget må sørge for at retten til funksjonsassistanse også gjelder for praktikanter i arbeidstrening og lærlinger under yrkesfaglig utdanning. Nye kulepunkt: Stortinget sørger for at studenter skal få tilgang til funksjonsassistanse etter samme prinsipp som arbeidstakere. Fylkeskommuner utarbeider en opptrappingsplan for universell utforming av alle videregående skoler med tidsfrister og faste årlige bevilgninger. Kapitel Arbeid Forslag til nye kulepunkt: Partene i arbeidslivet tar initiativ til at målsettingen om funksjonshemmedes arbeidsdeltakelse ivaretas i partssamarbeidet på alle nivåer, og at funksjonshemmedes organisasjoner involveres i arbeidet. Stortinget sikrer at selvstendig næringsdrivende får de samme mulighetene for tilretteleggingstiltak som arbeidsgivere generelt har. Forslag til endring av kulepunkt:

6 Stortinget forplikte Regjeringen å sikre 5% ansatte med nedsatt funksjonsevne i offentlig sektor gjennom målvirkemidler i tildelingsbrev. Regjeringen sikrer at 5% ansatte i offentlig sektor er funksjonshemmede. Arbeidsgivere sørger for at det er tilstrekkelig deltidsstillinger for mennesker med funksjonsnedsettelser som ikke har mulighet til å jobbe hundre prosent. Arbeidsgivere sørger for nødvendig tilpasning av arbeidssted og arbeidstid for funksjonshemmede. Kulepunkt strykes: Stortinget bevilger midler til forskning om hva som hemmer og fremmer funksjonshemmedes deltakelse i arbeidslivet. Kapitel Økonomiske levekår Forslag til nye kulepunkt: Stortinget sørger for at funksjonshemmedes organisasjoner får reell forhandlingsrett i trygdeoppgjøret. Stortinget sikrer at fleksibilitet for å veksle mellom uføretrygd og arbeid videreføres og styrkes. Stortinget sikrer at arbeidsavklaringspenger kan benyttes også for lengre rehabilitering-, habilitering og utdanningsløp. Stortinget bevilger midler til forskning om funksjonshemmedes økonomiske levekår. Stortinget utvider fribeløpet før avkortning av uføretrygden fra 0,4 g til 1 G. Regjeringen sørger for at uføretrygdede får bistand og veiledning for å komme i jobb ved å bevilge øremerkede midler til NAV og gi tilstrekkelige ressurser til veiledning og oppfølging. Regjeringen sørger for at inntektsutviklingen i uføretrygden følger den generelle utviklingen i arbeidsmarkedet. Kapitel Bolig Strykes: Husbanken sørger for at funksjonshemmede som skal kjøpe bolig får en rask avklaring på hva de kan få i tilskudd til tilpasning av boligen, lignende «grønt kort» - ordningen i NAV for tilpasninger av arbeidsplassen. Stortinget og Regjeringen sørger for at kravene til tilgjengelighet i boliger ikke svekkes. Nye Kulepunkt: Stortinget sørger for at tilskuddsordninger for nødvendige tilpasninger og ombygginger av boliger forblir en statlig ordning. Regjeringen sørger for at kravene til tilgjengelighet i boliger styrkes.

7 Kapitel Tekniske hjelpemidler: Endring i innledningstekst: Strykes: Behovet for personlig hjelp og faren for en passiv tilværelse øker. Det er ikke gunstig verken for den som trenger hjelpemidler eller for samfunnet som helhet. Hjelpemiddelformidling er et fag, målet med formidlingssystemet er at mennesker med funksjonsnedsettelser får tilgang til individuelt tilpassede løsninger. Samarbeidet mellom NAVs hjelpemiddelsentraler i fylkene, spesialisthelsetjenesten, kompetansesentre er viktig. Ny Tekst: Folketrygdens rolle er derfor helt sentral for rettigheter, finansiering og et likeverdig tilbud. Tilgang til rett løsning forutsetter også hjelpemiddelsentraler med solid fagkompetanse, som er ressurs- og kompetansesentre for funksjonshemmede, kommuner og andre instanser. Folketrygdens bilstønadsordninger må ikke svekkes. Kulepunkt som endres: Stortinget sørger for at hjelpemidler til bruk i fritiden fortsatt skal gis uten aldersbegrensning Stortinget sørger for at aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år må finansieres som overslagsbevilgning, for å sikre at man får de hjelpemidler man har rett til etter folketrygdloven. NAV sørger for å styrke brukerpassordningen til erfarne brukere og kontaktpersonordningen for barn og unge. NAV sørger for at brukerpassordningen styrkes, at alle hjelpemiddelsentralene følger nasjonale retningslinjer. Kulepunkt som strykes: Stortinget må vedta en lovendring som gjør at servicehunder defineres som et hjelpemiddel på lik linje som førerhunder for blinde og svaksynte. Nye Kulepunkt: NAV må, sammen med kommunene, sørge for god kvalitet i hjelpemiddelformidlingen, forenklinger og redusert tidsbruk. Stortinget må sørge for at Folketrygdens bilstønadsordning ikke svekkes, og reversere innstramningene for gruppe 1 bil for de som ikke er i arbeid eller utdanning.

8 Kapitel Brukerstyrt personlig assistanse, BPA Endre tekst innledning: Stryke: Brukerstyrt assistanse (BPA) er en av de viktigste forutsetningene for at funksjonshemmede skal kunne leve selvstendige liv og delta aktivt i samfunnet. BPA handler først og fremt om frihet og selvstendighet. Friheten til å ta egne valg og til selv å styre sitt eget liv og egen assistanse. Det er et verktøy for likestilling og en ordning som skal gi alle mulighet til aktivitet og selvstendighet. Ordningen gir funksjonshemmede bistand til å gjøre ting som andre kan gjøre selv. BPA er lovfestet som en individuell rettighet for personer som har et assistansebehov på minst 25 timer pr. uke. Erstattes med følgende tekst: Brukerstyrt personlig assistanse er ett viktig likestillingsverktøy for mennesker som har et assistansebehov. Via assistanse kan mennesker som har et assistansebehov få utnyttet sitt eget potensiale og være aktive bidragsytere i samfunnet. Den enkelte skal selv bestemme når, hvor, hvordan og fra hvem assistanse gis. Flere evalueringer viser at rettighetsfestingen ikke har fungert etter intensjonen, det er stor kommunal variasjon. Mange får ikke muligheten til fritid og samfunnsdeltakelse som tiltenkt. Endre boksen NHF mener: Strykes Alle som har behov for det og ønsker det skal ha rett til å få praktisk og personlig bistand som BPA. Rettigheten må forankres i en lov som fremmer BPA som et likestillingsverktøy, ikke som en helse- og omsorgstjeneste. BPA må bli det likestillingsverktøyet det var ment å være. Endring av kulepunkt: Regjeringen sørger for en forskrift som tydeliggjør prinsippene for BPA, at man selv kan bestemme når, hvor, hvordan og fra hvem man vil ha assistanse. I arbeidet med utredningen som regjeringen har varslet, må prinsippene for BPA legges til grunn at man selv skal bestemme når, hvor, hvordan og fra hvem man vil ha assistanse. Rettigheten må forankres i en lov som fremmer BPA som et likestillingsverktøy Kommunene sørger for at den enkelte bruker tildeles tilstrekkelig timer til å leve et aktivt og selvstendig liv.

9 Kommunene sørger for at den enkelte vedtaksmottaker tildeles tilstrekkelig timer til å leve et aktivt og selvstendig liv. Timerammen må også omfatte muligheten til å ivareta foreldrerollen. Kapitel Helse: Endring i NHF mener: Føye til setning: uavhengig av om man har permanent opphold i Norge eller ikke. Forslag til nye kulepunkt: Stortinget sørger for at alle, uavhengig av bosted, bakgrunn, forutsetning og språk får samme rett og tilgang til behandlingen. Stortinget sørger for at fritt sykehusvalg i spesialisthelsetjenesten blir en realitet. Stortinget sikrer at helsehjelp og nødvendig assistanse også ivaretar behovene som foreldrerollen medfører. Stortinget sikrer at det innføres en ordning med midlertidig familievikar for sikre at funksjonshemmede kan ivareta foreldrerollen i akutte faser og at familier som får barn med funksjonsnedsettelse blir ivaretatt i den akutte fasen før langsiktige tiltak er etablert. Stortinget sørger for at utvikling og praksis innen fosterdiagnostikk, bio- og genteknologi underlegges streng offentlig kontroll. Stortinget sørger for at medisinsk teknologi benyttes til å forebygge og lege, ikke til å sortere ut menneskeliv på bakgrunn av deres egenskaper. Kapitel hablitering og rehablitering Endring innledning: For mange funksjonshemmede er rehabilitering og habilitering en forutsetning for å kunne leve et selvstendig liv. Målet er å oppnå best mulig funksjon og fremme aktivitet, selvstendighet og deltakelse. Habilitering og rehabilitering handler både om å bedre personens funksjonsevne og om å fjerne barrierer for selvstendighet og deltakelse i samfunnet. For mange funksjonshemmede er rehabilitering- og habilitering avgjørende for å mestre eget liv og bli i stand til å delta i samfunnet på egne premisser. Endring NHF mener: Alle som har behov for det skal få et individuelt tilpasset rehabiliterings- eller Habiliteringstilbud. Alle som har behov for det skal få et individuelt tilpasset rehabiliterings- eller Habiliteringstilbud. Behovet kan omfatte både medisinsk oppfølging og behandling, trening av fysisk, psykososial og

10 kognitiv funksjon, lærings- mestringstiltak og annen tilrettelegging som f.eks. gjennom kommunale tjenester eller hjelpemidler. For unge og voksne i yrkesaktiv alder kan arbeid, studier eller omskolering være et sentralt mål i egen rehabiliteringsprosess. Endringer i kulepunkt: Stortinget bevilger øremerkede og tilstrekkelige midler til Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Føyer til. som tydeliggjør roller, ansvar og samarbeid mellom sektorene. Spesialisthelsetjenesten beholder sine tjenestetilbud til kommunene er rustet til å overta sin del av tjenestene. Føyer til:., personer innlagt på sykehus skal ikke utskrives til hjemkommune før rehabiliteringsteam finner det forsvarlig. Kommunene sørger for å ha tilstrekkelig kapasitet innen fysio- ergoterapi. Føyer til:.. og logoped Nye kulepunkt: Kommunene øker satsning på ambulante tjenester i oppfølgingen av personen selv, pårørende og kommunale tjenesteytere også utover psykisk helse. Kommuner som ikke selv har nødvendig fagkompetanse/kapasitet må søke interkommunalt samarbeid. Kommunene må sørge for tydelig og synlig koordinerende enheter for re/-habilitering også for personer over 18 år. Kommunene må systematisk bygge opp tverrfaglige rehabiliteringsteam. Kulepunkt som foreslås strøket: Kommunene tilbyr den enkelte et tverrfaglig sammensatt habiliterings-/rehabiliteringsteam. Kommunene systematisk bygger opp sin kompetanse på rehabilitering. Stortinget bevilger midler til bruker-/pasientorganisasjonenes likepersonsarbeid. Kapitel Sosialt fellesskap kultur, fritid og friluftsliv Endring av kulepunkt: Stryker Stortinget og kommunene sørger for at alle former for utelivsdiskriminering (på restauranter, pub, konserter, teater osv.) av funksjonshemmede sanksjoneres.

11 (på restauranter, pub, konserter, teater osv.) føyer til som siste ord:.kraftig. Nye kulepunkt: Regjeringen utarbeider en handlingsplan for å motvirke utelivsdiskriminering. Regjeringen sørger for at alle kulturarrangementer som mottar offentlig støtte skal være universelt utformet.