FORORD. Gaute Ugelstad Helstrup

Transkript

1 FORORD Jeg har forkastet flere mulige temaer og problemstillinger, før jeg landet på dette valget. Det er et tema som jeg har lyst til å lære mer om, og jeg håper også at vi som lag kan dra nytte av funnene fra dette prosjektet. Etter at jeg hadde funnet et overordnet tema, brukte jeg mye tid på å samle inn relevant data. Jeg har definert retningslinjene som vi jobber etter i vårt lag, sammen med hovedtrener. Jeg har også sett på hvordan internasjonale topplag løser de samme utfordringene, siden det er interessant å se hvordan beste praksis på området er. Utover høsten ble tema og problemstilling konkretisert mer detaljert. Jeg har lært mye om temaet, uten at jeg sitter igjen med noe fasit. Det er flere måter å løse forskjellige situasjoner på, som innebærer ulike plusser og minuser. Det er sjelden at man går så i dybden av slike fotballfaglige tema, med en slik analytisk inngang. Ofte blir det mye synsing, der subjektive oppfatninger veier tyngst. Selve oppgaveskrivingen har også vært lærerik. Det er mange år siden jeg har jobbet på denne måten, så oppbyggingen og gjennomføringen av oppgaven har gitt meg noen uvante utfordringer. Jeg vil til slutt takke TUIL for at jeg fikk sette av tid til å gjennomføre både kurset og denne oppgaven. En spesiell takk til resten av trenerteamet og veileder Steinar Høgtun, som har bidratt i faglige diskusjoner. Gaute Ugelstad Helstrup Tromsø,

2 1 BAKGRUNN FOR OPPGAVEN PROBLEMSTILLINGER Tema Problemstilling Underproblemstillinger Hvorfor disse problemstillingene? METODE Studie av internasjonale toppkamper Metodebruken i oppgaven Feilkilder Definisjoner Definisjon av sonene som innleggene blir slått fra Definisjon av sidene som innleggene blir slått fra Definisjon av sonene foran mål (når innlegget blir slått fra motstanders høyre side) Definisjon av farlig sone foran mål Teori De 4 dimensjonene Retningslinjer for innlegg høyt i banen Utfordring Utfordring Resultater/diskusjon Slik var kampene Innlegg i mot i TUILs 8 siste kamper i Kvantitativ analyse av innlegg mot etablert i TUILs 8 siste kamper i Kvalitativ analyse Sarpsborg 08 mål Sarpsborg 08 sjanse Bodø Glimt mål Oppsummering av analysen - konklusjon SAMMENDRAG

3 1 BAKGRUNN FOR OPPGAVEN Vi har slitt i bunnen av tabellen i løpet av året og har hatt mange kamper der motstanderne har vært det førende laget. Det har blant annet ført til at vi har fått mye innlegg mot oss i flere av kampene. Til dels har vi løst dette bra, men jeg har hatt en oppfatning av at vi har fått større problemer utover i kampene. Jeg er usikker på om det skyldes at vi blir slitne mentalt og fysisk eller/og at det skyldes at motstanderne risikerer og satser mer på slutten av kampene. I de 20 første kampene fikk vi 7 baklengsmål mot oss på innlegg, når vi var i etablert forsvar. Det var en del feil som gikk igjen i disse situasjonene, selv om vi hadde god tid til å gjøre de riktige valgene. Enten var vi for få spillere i de farlige sonene i boksen, eller så var vi ikke tett nok oppi motspillerne. Flere ganger sentrerte vi for mye rundt ballen, når motstanders lag hadde ballen i innleggsposisjon. Andre ganger tok vi ikke de nødvendige løpene tidlig nok inn i egen boks, da spesielt i midtre sone foran mål og ute i returrom. Samtlige mål vi fikk mot oss på innlegg i første del av sesongen, kan relateres til noen av de nevnte punktene. Alle målene kom fra midtre eller bakre sone, samt ute fra returrom. 6 av de 7 målene vi slapp inn i denne perioden kom etter pause, noe som forsterker min påstand om at vi slipper opp på kvaliteten i forsvarsspillet utover i kampene. På toppnivå har utviklingen vært at lag har blitt flinkere til å forsvare seg mot innlegg når de er i etablert forsvar, noe som har ført til at mange lag velger andre valg i slike situasjoner(les: innspill eller vending av spill). Lagene har både gode individuelle egenskaper i duellstyrke og kjapp forflytningsevne, samt at mange har fått enda bedre struktur i denne delen av spillet. Min påstand er at vi er gode, men helt klart kan bli bedre i denne fasen av spillet. Individuelt har vi god duellstyrke, mens valgene vi tar ikke alltid er like gode. Det ser også ut til at vi håper det går bra utover i kampen, og derfor ikke fullfører de arbeidsoppgavene vi skal utføre. Strukturelt vingler vi, og kanskje har vi ikke automatisert grunnprinsippene i stor nok grad. Vi har heller ikke klart å forholde oss godt nok til spill-motspill i kampdimensjonen. Vi vil helst være i overtall inne i egen boks, noe som gjør at vi må handle forskjellig ut i fra hvor mange spillere motstanderen sender opp. Det fører til ulike oppgaver for våre spillere, avhengig av hva motstanderen foretar seg. 3

4 Jeg har valgt å avgrense oppgaven, ved kun å se på innleggsituasjoner som oppstår i etablert(eller delvis etablert spill). I overkant av 90 % av tilfellene kom inn under den kategorien, mens noen få tilfeller kom i situasjoner etter overgangssituasjoner. Målet mitt var å se på hvordan vi løste oppgavene våre der vi i utgangspunktet var i god balanse og hadde alle forutsetninger for å nekte målsjanser i mot på innlegg. Hvorfor lyktes vi eller hvorfor lyktes vi ikke? Er det noe vi kan lære av det og ta med oss videre i treningsarbeidet? Når det gjaldt metode, valgte jeg å bruke både kvantitativ og kvalitativ videoanalyse. Jeg gikk gjennom de 8 siste kampene våre i sesongen 2010, der jeg registrerte alle relevante data på samtlige innleggssituasjoner. I tillegg ønsket jeg å gå mer i dybden av enkelte angrep, for å forstå sammenhengen mellom detaljer. Disse metodene samlet, ga meg et bra utgangspunkt for å forstå helheten bedre. 4

5 2 PROBLEMSTILLINGER 2.1 Tema Innlegg i mot (- i kampen mot nedrykk). Har vi kontroll på farlige områder foran eget mål i etablert(eller delvis etablert) forsvar, og forsvarer vi oss like godt gjennom hele kampen? Med utgangspunkt i kampanalyse av TUILs 8 siste kamper i Adeccoligaen Problemstilling Hvilke områder i farlig sone har vi kontroll på, og hvilke har vi ikke kontroll på? Er vi like gode gjennom hele kampen? 2.3 Underproblemstillinger Er det spesielle situasjoner vi har problemer med? Er det noen soner foran mål som vi har mer problemer med enn andre? Har vi kontroll når innleggene blir slått fra farlig sone? Har vi kontroll når innleggene blir slått fra ufarlig sone? Klarer vi å justere oss etter motstanderens angrepsspill, f.eks. hvor mange de angriper med? Er det forskjell sett ut i fra om vi leder, ligger under eller at det er uavgjort? Hvor ofte er vi i posisjonell balanse? Hvor ofte er vi numerisk balanse? Hva blir sluttproduktet av innlegget? Hvor mange mål, målsjanser og avslutninger får vi mot oss? Og hvor kommer disse fra? Hvordan spiller de ulike dimensjonene inn? Det individuelle, strukturelle, relasjonelle og kampdimensjonen. 2.4 Hvorfor disse problemstillingene? I mine øyne: 5

6 Selv om vi i utgangspunktet har nok spillere hjemme, har vi ikke alltid nok spillere i farlige soner. Noen ganger blir for mange spillere lokket ut i presset rundt ballfører på kant, noe som fører til at vi blir få igjen foran mål. Andre ganger slurver vi i posisjonsspillet. Midtbanespillere blir trekt mot ball og kantspillere blir stående og se på det som skjer, uten å ta ansvar for f. eks. returrom. Stopper på ballside skal hovedsakelig sone ut i fra første stolpe. Der har vi også noen definisjonsproblemer på enkelte utfordringer som oppstår. Skal sonespilleren ha ansvar for motstander som kommer inn i sin sone, eller skal han kun søke ball? Det kan bli et problem om denne motstanderen lurer seg derfra og inn i sonen bak, der motsatt midtstopper allerede har en motspiller å markere. Vi kan også få et problem i midtsonen når midtbanespillerne ikke tar jobben hele veien hjem. Vi er flinkere i starten av kamper, enn vi er i slutten av kampene. Kommer det av at vi blir slitne mentalt/og eller fysisk og derfor ikke gjør arbeidsoppgavene våre? Kommer det av at vi bytter inn spillere som ikke kjenner arbeidsoppgavene eller medspillerne sine godt nok? Kommer det av at motstanderen risikerer mer på slutten av kampene og sender frem flere spillere? Når jeg begynte å jobbe med denne oppgaven hadde jeg et utgangspunkt på at det hovedsakelig var strukturelle feil som gjorde at vi slapp motstanderne til. Er det der problemet ligger? Er det mer individuelle ferdigheter som er avgjørende? Er spill/motspill i kampdimensjonen viktig? Må man se spillet i lys av alle dimensjonene, og at det dermed blir vanskelig å isolere ut en enkelt dimensjon som avgjørende? 6

7 3 METODE 3.1 Studie av internasjonale toppkamper Jeg har sett kamper med lag som Chelsea, Manchester United og Barcelona, for å se hvordan de forsvarer seg på innlegg i mot. 3.2 Metodebruken i oppgaven Jeg har valgt å bruke kampanalyse av våre 8 siste kamper i Adeccoligaen i 2010, som utgangspunkt for drøftingen av oppgaven. Dette var en viktig fase i sesongen for oss, og vil nok gi et bra bilde på hva vi står for. I løpet av denne perioden fikk vi 125 innlegg mot oss mot etablert forsvar, noe som gjør at jeg har samlet inn nok data til å vurdere funnene på en valid måte. Jeg har valgt å bruke både kvantitativ og kvalitativ analyse som metode. 1. Gjennom kvantitativ metode samlet jeg inn data på hvordan samtlige innleggsituasjoner i de 8 siste kampene så ut. Da fikk jeg for eksempel et bilde på i hvilke tidssoner innleggene ble slått i, og om de kom fra farlig eller ufarlig sone. Jeg fikk også se om vi hadde numerisk og posisjonell balanse, og hvilke soner dette gjaldt i. Hvordan så det ut når man koblet dette opp mot avslutninger, målsjanser og mål? 2. I den kvalitative analysen, valgte jeg ut enkelte av situasjonene som førte til baklengsmål og sjanser i mot. Da kunne jeg gå mer i dybden, for å få en større forståelse for hva som hadde skjedd i den aktuelle situasjonen. Det er alltid flere faktorer som henger sammen, og det er lettere å se denne sammenhengen når man går mer i dybden. 3.3 Feilkilder 1. Jeg har for lite tallmateriale for visse deler av datainnsamlingen. For eksempel fikk vi 2 scoringer i mot, 8 målsjanser i mot og 14 avslutninger i mot på disse 125 innleggene. Selv om dette nok gir en viss bakgrunn for å mene noe om hvor og hvorfor vi slipper motstanderen til, så hadde det blitt større validitet desto større mengde med data jeg kunne analysere. 7

8 2. Jeg har valgt å konsentrere meg om innlegg, der vi i utgangspunktet er i balanse og per definisjon i etablert forsvar. Det er ikke alltid lett å sette et klart skille mellom overgangsspill og spill mot etablert, og dermed blir min subjektive vurdering avgjørende. De fleste angrep starter med brudd pluss/minus midtstreken, der forsvarende lag er i delvis balanse. Disse situasjonene har jeg valgt å ta med i undersøkelsen. 3. På enkelte av videoene vises det for lite av banen til at jeg får med meg alt jeg trenger av info. Likevel får jeg et bra bilde på hvordan situasjonen har vært sekundet før, med å lese bevegelsene til spillerne. I over 90 % av tilfellene har jeg bra nok oversikt til å se alt av info jeg trenger. 4. Jeg har valgt å dele banen opp i farlige og ufarlige innleggssoner. Dette skillet gjøres for å dele opp innsamlet materiale i forståelige data. I virkeligheten er det nødvendigvis ikke så enkelt som at et innlegg fra 15 meter er fra farlig sone, og at innlegg fra 17 meter er fra ufarlig sone. Der vil flere andre faktorer spille inn, som avgjører klimaet inne i boksen. På samme måte har jeg delt inn farlig og ufarlig område inne i boksen og delt dette området inn i første, midtre, bakre og returrom. De samme momentene gjelder for disse inndelingene. 5. På tolkningen av data, spiller min subjektive forståelse inn. Det kan være at jeg tolker data slik jeg ønsker at den skal se ut, for å støtte opp under mine påstander og hypoteser. Det er mulig at andre ville ha tolket samme data på en annen måte enn jeg har gjort, om man hadde hatt et objektivt syn på funnene. 8

9 3.4 Definisjoner Definisjon av sonene som innleggene blir slått fra = Ufarlig sone. I lengde strekker området seg fra 16-meterstreken og ned til 35 meter fra vår dødlinje. I bredde strekker området seg fra sidelinjen, til 4 meter innenfor 16- meterstreken. 1 = Farlig sone. I lengde strekker området seg fra dødlinjen til 16-meterstreken. I bredde går området fra sidelinjen til 4 meter innenfor 16-meterstreken på det laveste punktet. På det høyeste punktet går området til skjæringspunktet mellom 5-meter og dødlinje. Totalt sett skapes det flere målsjanser og mål, når innleggene blir slått fra farlig sone. Derfor er det interessant for meg å se hvordan vi forsvarer oss i de ulike situasjonene, og om vi slipper til flere mål, målsjanser og potensielle målsjanser når innleggene kommer fra farlig sone. 9

10 3.4.2 Definisjon av sidene som innleggene blir slått fra v h h = Innlegg som blir slått fra motstanders høyre side, og da altså vår venstre side. Området dekker både farlig og ufarlig sone, som definert tidligere. v = Innlegg som blir slått fra motstanders venstre side, og da altså vår høyre side. For meg er det interessant å se om det er forskjeller på hvordan vi forsvarer oss, avhengig om innleggene blir slått fra venstre eller høyre side. 10

11 3.4.3 Definisjon av sonene foran mål (når innlegget blir slått fra motstanders høyre side) = Første sone strekker seg fra dødlinjen til straffemerket i lengde, og 1 meter innenfor venstre(første) stolpe og ut til 5-meteren i bredde. 2= Midtre sone strekker seg fra dødlinjen til straffemerket i lengde, og 1 meter innenfor venstre stolpe til 1 meter innenfor høyre stolpe i bredde. 3 = Bakerste sone strekker seg fra dødlinjen til straffemerket i lengde, og 1 meter innenfor høyre(bakerste) stolpe og 5-meteren i bredde. 4 = Returrommet strekker seg fra straffemerket til 20 meter fra dødlinjen i lengde og dekker hele 5-meteren i bredde. Når innlegget blir slått fra motsatt side, bytter definisjonene for sone 1 og 3. 11

12 3.4.4 Definisjon av farlig sone foran mål f f = Området strekker seg fra dødlinjen ut til 20 meter i lengde, og i bredde 5-meteren. Ved 9 av 10 mål, kommer avslutningen fra denne sonen. Derfor er det interessant for meg å se hvor mange spillere motstanderen angriper med i denne sonen, og hvor mange vi forsvarer oss med i samme sone. 12

13 4 Teori 4.1 De 4 dimensjonene Fotballferdighet er hensiktmessige handlingsvalg og handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag. Fotballferdighet er et sammenfattende begrep for hva(taktikk) man gjør og hvordan(teknikk) man utfører noe. Tidligere var begrepet mer knyttet til den tekniske utførelsen, mens det etter hvert har blitt like viktig med det taktiske valget. For å slå en god pasning må man altså definere hvilket valg som er det mest hensiktsmessige i forhold til med- og motspillere og også utføre pasningen teknisk korrekt. Den taktiske delen består i å oppfatte-vurdere-bestemme, mens den tekniske delen er selve handlingen. Fotballferdighet består av fire ulike dimensjoner som er knyttet inn i hverandre: den individuelle, den relasjonelle, den strukturelle og kampdimensjonen. Den individuelle dimensjonen går på enkeltspillerens delferdigheter som pasnings-, drible-, takle-, avslutnings og headeferdigheter. Enkeltspilleren blir hele tiden satt i situasjoner som han må oppfatte, vurdere og bestemme seg for et valg. Desto bedre tekniske og taktiske ferdigheter han innehar, desto større sannsynlighet er det for at han vil gjøre gode handlingsvalg og handlinger. Eksempelvis vil en høyreback med gode ferdigheter på innsidepasning gjerne tre ballen inn i mellomrom til en rettvendt midtbanespiller på første touch, mens en annen spiller med dårligere ferdigheter vil vurdere sannsynligheten for brudd som stor, og derfor velge et annet valg. Desto bedre ferdigheter man har på det individuelle plan, desto større valgmuligheter har man i spillet sitt. 13

14 Den relasjonelle dimensjonen går på enkeltspillernes evne til å handle sammen samhandling. RBK under Nils Arne Eggen er et eksempel på et lag som var kjent for å ha god samhandling, der man fikk utnyttet enkeltspillernes beste ferdigheter. Bent Skammelsrud var flink å frigjøre seg som sentral midtbanespiller, og flink til å spille medspillere fri på et touch. Roar Strand var flink til å frigjøre seg i mellomrom, og Mini var flink til å starte i bakrom på riktig tidspunkt. Når disse handlingene skjer samtidig, er det et eksempel på gode relasjonelle ferdigheter. Den strukturelle dimensjonen går på hvilke retningslinjer vi har i spillet vårt. Noen lag har veldig stor grad av styrte valg, mens andre lag gir spillerne stor frihet i valgene. Drillos Norge hadde eksempelvis veldig klare retningslinjer i sitt defensive spill. Et stramt organisert soneforsvar, der de hadde klare kjøreregler for presshøyde, avstander mellom og innad i lagdelene. Samtidig hadde de også klare kjøreregler for sitt offensive spill mot etablert forsvar, hvor de som regel slo langt mot spiss eller kantspiller. Norge opptrådte som regel i en formasjon både defensivt og offensivt. Formasjonen sier noe om spillernes plassering i laget. En fotballkamp består av spill og motspill, det vi kaller kampdimensjonen. Begge lag vil gjøre sitt for å fremheve sine egne kvaliteter, og å forhindre motstanderen i å bruke sine beste kvaliteter. Motspillere og motstanderlag vil sette begrensinger for vårt lag, men det vil også gi oss muligheter. Faller motstanders forsvarsfirer tidlig, vil vi kanskje ikke få brukt vår raske bakromsspiss ofte. Derimot får vi kanskje et større mellomrom, som vi kan utnytte med andre spillere. (Hele denne teksten er hentet fra Trener II-oppgaven min) 14

15 4.2 Retningslinjer for innlegg høyt i banen Vi ønsker å være overtall i farlig sone foran mål(se tidligere definisjoner). Keeper bør stort sett plassere segi midten av målet og bakover, gjerne litt ute fra streken. Han skal ha kontroll på at han ikke kan slippe inn et overraskende skudd på førstestolpen. Kroppsstilling bør være sidevendt/rettvendt, Back på ballside skal i hovedsak nekte innlegg i mot. Om han slipper til innlegg, skal han helst ikke slippe baller på innsiden av seg. Innlegg som blir slått lenger ut i banen er lettere å kontrollere, da de får dårligere vinkel. Om han kommer på etterskudd må han jobbe knallhardt for å jobbe seg på riktig side av motspiller. Fra 40 meter og ned mot egen dødlinje ønsker vi at back i hovedsak leder motspiller utover i banen. Stopper på ballside skal sone ut i fra første stang. Han har ansvaret for at ingen innlegg blir slått på innsiden av han, og skal være posisjonert gunstig for å gå på ball. Kroppsstilling bør være sidevendt, slik at han både har oversikt over ballfører samt oversikt over det som skjer bak seg. Er det ingen spillere som utfordrer første sone, kan ha plassere seg litt mer inn mot midten av målet. Motsatt stopper skal markere motspiller, og plassere seg mellom motspiller og midten av målet. Er motspiller langt ute i boksen, kan avstanden være opp til 2-3 meter. Om motspiller lenger inne mot mål vil vi at han skal søke kroppskontakt. Kroppsstilling bør være sidevendt, slik at han både har oversikt over ballfører samt oversikt over det som skjer bak seg. 15

16 Sentral midtbanespiller(defensiv) har flere mulige oppgaver. Om back er i undertall eller blir overspilt på kant, skal han ut bredt. Om vi er i overtall inne i farlig sone i boksen, skal han ta returrom. Om vi er i liketall foran mål, skal den defensive midtbanespilleren ned i boksen og ta ut markering. Kroppsstilling bør være sidevendt, slik at han både har oversikt over ballfører samt oversikt over det som skjer bak seg. Motsatt back skal ta markering på motspiller, eller eventuelt ta ut farlig sone om vi er i et klart overtall. Om motspiller er nært målet, skal han markere tett. Om motspiller er langt ute fra senter av målet kan han holde større avstand, men bør kunne nå motspiller mens ballen går. Kroppsstilling bør være sidevendt, slik at han både har oversikt over ballfører samt oversikt over det som skjer bak seg. Sentral midtbanespiller(offensiv) har også mange av de samme oppgavene som den defensive midtbanespilleren. Han må lese situasjonen, og spesielt ha et bra øye til den andre midtbanespilleren. Ofte vil denne spilleren ha ansvar for returrom, men det kan også bli bruk for han ut mot kant eller på markering inne i boksen. Motsatt kantspiller må også lese klimaet i boksen og forholde seg til spill/motspill. Om motstanderen fyller på med mange spillere, så må han gjøre en jobb i boksen eller i returrom. I motsatt fall kan han henge igjen litt høyere i banen og ligge i en god posisjon om vi vinner ballen. Han må alltid være på rett side av sin back. Kroppsstilling bør være sidevendt, slik at han både har oversikt over ballfører samt oversikt over det som skjer bak seg. Kantspiller på ballsiden skal i hovedsak ta seg av back på ballside, og har frihet til å henge igjen høyere i banen om vi har god posisjonell og numerisk balanse. I enkelte situasjoner vil kantspilleren bli 1F, og da gjelder det de samme reglene som for back på ballside. Han skal i hovedsak nekte innlegg i mot. Om han slipper til innlegg, skal han helst ikke slippe baller på innsiden av seg. Mellomromsspiss skal ofte ligge i en halvhøy posisjon og ha kontroll på deres balansespiller i midtbaneleddet, og helst være posisjonert på målsiden av denne spilleren. Denne spilleren må også forholde seg til spill/motspill, og det kan bli behov for han lenger ned i banen om motstanderen fyller på med mange spillere. For eksempel på slutten av en kamp, der vi leder med ett mål. I motsatt fall blir hovedoppgaven hans å finne gunstige posisjoner i tilfelle vi vinner ballen. Spydspissen vil ofte henge igjen oppe på topp, og være i en gunstig posisjon om vi vinner ballen. Om spill/motspill tilsier det, kan det også bli behov for denne spilleren lavere i banen. 16

17 4.3 Utfordring 1 Utfordring 1: Denne situasjonen har vi opplevd flere ganger i første del av sesongen. Vi blir trekt ut av posisjoner, og har numerisk likevekt i farlig sone foran mål. I 4 av 7 mål vi slapp inn de første 20 kampene, hadde vi et ganske likt bilde som dette. 1) Den ene midtstopperen ble dratt ut mot ballfører. 2) Den defensive midtbanespilleren ble også dratt ut mot ballfører. 3) Den andre midtbanespilleren registrerte ikke at det var numerisk likevekt i farlig sone, og tok ut motspiller i returrom. Vi har da en 2 v 2 situasjon i farlig sone, som er spesielt vanskelig for den nærmeste midtstopperen. Siden vi mangler sone -stopperen vår, må denne stopperen både ha ansvar for første sone, samt ha ansvar for motstanderen bak seg. Det som ofte har skjedd er at vår spiller har blitt lurt av et lite mot/fra-rykk fra deres spiss, og derfor har havnet for langt frem i forhold til motspiller. Når ballen har blitt slått over vår midtstopper, har deres spiss hatt en enkel oppgave med å score. 17

18 Denne situasjonen viser også godt hvordan de ulike dimensjonene henger sammen. Her har vi en strukturell feil, siden vi ikke opptrer etter de retningslinjene vi har som lag. Det er for mange spillere rundt ballfører, og for få spillere i farlig sone. Vår duellsterke midtstopper er ute av farlig sone, mens vår lille høyreback er inne i krigen. Dette kan vi beskrive som en feilbedømming relasjonelt, da vi ikke spiller hverandre gode. Midtstopperen som er igjen i boksen taper sin kamp i kampen, og gjør en individuell feil med at han blir lurt av et mot/fra-løp. Vi burde tolket spill/motspill bedre, og forsvart oss med flere spillere når vi så at det er numerisk likevekt i farlig sone. Dette kalles kampdimensjonen. Løsning: Vi ønsker i utgangspunktet å forsvare oss med likevekt på kant, eventuelt en spiller overtall om vi er overspilt eller møter en god driblekant. Midtstopper ønsker vi å holde sentralt i banen, og i dette tilfellet burde midtstopper på ballside vært sonestopper. Den defensive midtbanespilleren er også posisjonert feil, og burde holdt seg inne i farlig sone, og tatt markering om den ene midtstopperen var ute på kanten. Når situasjonen er som den er, så er det flere spillere som opptrer feil. Den offensive midtbanespilleren bør ned i farlig sone, og bør agere som sonespiller eller eventuelt ta ut markering. Den motsatte kantspilleren bør da i så fall ned og ta ut returrom. 18

19 4.4 Utfordring 2 Utfordring 2: Denne situasjonen har vi også opplevd flere ganger i første del av sesongen, der vi ikke har kontroll på returrom. Vi har god posisjonell og numerisk balanse foran mål, men har ikke balanse i returrom. 1) Midtstoppere og backer er på sine vante posisjoner. 2) Den offensive midtbanespilleren tar markering inne i boksen, mens den andre midtbanespilleren er sikringsspiller på kant. 3) Den motsatte kantspilleren ligger for høyt og bredt, og registrerer ikke at vi ikke har kontroll i returrom. I dette tilfellet kan vi få problemer om en 2.ball detter ut i returrommet eller at innlegget slåes direkte ut på denne spilleren. Vi er da ofte for langt fra returromspilleren deres til at vi får blokkert avslutningen. Strukturelt ligger mange spillere rett, men problemet oppstår med posisjonene til den defensive midtbanespilleren og motsatt kantspiller. I utgangspunktet skal back og kantspiller klare seg 2 v 2 på kant, men midtbanespilleren kan gå om de er overspilt eller vi møter en sterk driblekant. Om midtbanespilleren er dratt ut, må i tilfelle motsatt kant komme ned og inn, slik at vi tar ut returrommet. Individuelt kan man derfor stille spørsmålstegn til nevnte midtbanespiller og kantspiller, der minst et av valgene er feil. 19

20 Kampdimensjonen kan altså tilsi at vi møter en sterk driblekant, slik at vi vil ha inn sikringsspiller på vår back på ballside. I så tilfelle må vår motsatte kant lese spill/motspill, og falle ned i returrom. Relasjonelt ønsker vi den defensive midbanespilleren ut som sikringsspiller, da han er en bedre førsteforsvarer enn vår offensive midtbanespiller. Det gjør at vår offensive midtbanespiller får ansvar for returrom, men i dette tilfellet blir han dratt inn i boksen med et løp fra en motspiller. Løsning: I utgangspunktet ønsker vi at vår defensive midtbanespiller holder seg sentralt i banen. Når denne spilleren er borte, ønsker vi at motsatt kant tar ut returrom. 20

21 5 Resultater/diskusjon 5.1 Slik var kampene : Bryne TUIL 0-1(0-0) 0-1 Jo Nymo Matland( 54) Slik var kampen: Bryne kom i , med innoverkant(høyrefot) på venstresiden. Venstrebacken har bra innleggsfot, og begge backene var offensive. I første omgang styrte hjemmelaget kampen, mens vi lå lavt og kompakt. Etter pause scoret vi etter 54 minutter, noe som preget kampbildet etter det. Hjemmelaget virket mer desperate, og brukte valgte mange tidlige løsninger. Det førte blant annet til at de slo mange tidlige innlegg fra lave posisjoner : Sarpsborg08 TUIL 1-0(0-0) 1-0 Selvmål( 85) Slik var kampen: Sarpsborg08 kom i , også kalt diamantformasjon. Backene kom høyt i banen. Venstre back slo ofte tidlige innlegg, mens høyre back ville kombinere seg opp i banen. Hjemmelaget er på sitt farligste når de får i gang kombinasjonsspillet sitt sentralt i banen. Dette ønsket vi å hindre, og vi la dermed litt om på vår vanlige oppstilling. Vi kom i , der vi hadde stor sentrering i midtbaneleddet. Dette førte til at vi hindret dem å spille opp sentralt, men tillot også at de fikk mange potensielle innleggssituasjoner. Der mente vi å stå bedre i mot dem, og at vår duellstyrke i boks skulle være bedre enn deres. Vertene styrte kampen i 85 minutter, frem til de tok ledelsen 1-0 på et innlegg. Vi fikk et forventet kampbilde med mye tidlige innlegg fra deres venstre back, mens de ofte kom høyere i banen på sin høyreside. De siste minuttene av kampen flyttet vi laget høyere i banen, mens Sarpsborg kjørte kontringer. 21

22 03.10.: TUIL Strømmen 1-0(1-0) 1-0 Morten Nilsen( 37) Slik var kampen: Strømmen kom i en formasjon, med lavt press. De hadde ingen naturlige kantspillere, og backene flyttet seg sjeldent høyt i banen. Den offensive strategien besto stort sett av tidlige baller opp mot spissene, eller å sette opp den offensive midtbanespilleren. Spissene var de som oftest skapte bredde i spillet, uten at de ble involvert ofte i de posisjonene. Deres eneste innlegg kom riktignok i en sånn situasjon. Etter 37 minutter tok vi ledelsen 1-0, noe som sto seg ut kampen. Utover i andre omgang spilte de med høyere risiko og sendte backene oftere høyt i banen. Dette førte verken til flere innlegg eller at de klarte å produsere noen sjanser : TUIL-Moss 4-2(4-1) 1-0 Ruben Kristiansen( 3) 1-1 Kenneth Kvalheim( 17) 2-1 Vegard Lysvoll( 21) 3-1 Jo Nymo Matland( 41) 4-1 Eirik Bertheussen( 45) 4-2 Jonathan Meades( 59) Slik var kampen: Moss kom i , med ganske klassiske kantspillere. Kampen ble preget av at vi scoret allerede etter 3 minutter. Bortelaget klarte å skape et trykk på oss det neste kvarteret, men etter vi gikk opp til 2-1 styrte vi kampen. Den siste halvtimen av første omgang hadde Moss kun ett innlegg. Etter pause valgte de å slå mange tidlige innlegg, 22

23 som vi stort sett kontrollerte på en grei måte. Det var kun de to gangene de slo innleggene fra farlig sone at det kunne blitt skummelt : Mjøndalen TUIL 4-0(2-0) 1-0 Mads Hansen( 4) 2-0 Erik Midtgarden( 17) 3-0 Joachim Solberg( 61) 4-0 Abdou Darboe( 90) Slik var kampen: Mjøndalen kom i , med to innoverkanter. En venstrefotspiller på høyresiden og en høyrefotspiller på venstresiden. Hjemmelaget scoret allerede etter 4 minutter og doblet ledelsen etter 17 minutter. Det førte til at vi flyttet laget høyt i banen, mens deres backer sjelden involverte seg offensivt. Når begge kantene deres i tillegg gikk mye innover i banen, førte det til få innleggssituasjoner : TUIL Follo 0-2(0-0) 0-1 Eirik Markegård( 49) 0-2 Aleksander Ruud Tveter( 81) Slik var kampen: Follo kom i , med ganske klassiske kantspillere. Venstre kanten deres var aktiv, og søkte mye utover og i tillegg hadde de spisser som vandret mye bredt. Vi styrte det meste av spillet, mens gjestene stort sett forsvarte seg. Dette bildet ble enda mer forsterket etter at de tok ledelsen etter pause. Før pause var venstrekanten deres involvert noen ganger, mens det etter pause var spissene som vandret mer bredt. Da holdt de resten av laget mer inntakt defensivt : Fredrikstad TUIL 2-1(0-0) 23

24 0-1 Jonas Johansen( 52) 1-1 Gunnar Thorvaldsson( 55) 2-1 Simen Rafn( 63) Slik var kampen: Fredrikstad kom i , med ganske klassiske kantspillere. Høyrebacken er offensivt anlagt, og ønsker å involvere seg høyt i banen. Venstre backen er en omskolert midtstopper, som i tillegg er utpreget høyrefot. I midtbaneleddet splitter de ofte de to sentrale, der den offensive også vandret en del bredt i banen. Vi forventet et hjemmelag som ville ha mye ball og styre spillet i stor grad. Vi kom i , og ønsket i hovedsak å ligge lavt og kjøre overganger. Kampbildet ble litt annerledes enn ventet, der vertene sleit med å etablere spill. Det gikk nesten 20 minutter før vi fikk det første innlegget i mot oss, og totalt fikk vi 7 mot oss før pause. Etter pause fikk vi 4 innlegg i mot oss de første 20 minuttene, mens vi ikke fikk noen etter at FFK hadde tatt ledelsen : TUIL - Bodø/Glimt 1-2(0-1) 0-1 Trond Fredrik Ludvigsen( 39) 0-2 Anders Konradsen( 57) 1-2 Håvard Lysvoll( 83) Slik var kampen: Kampen hadde lite å si for begge lag, da ingen av lagene kunne avansere nevneverdig på tabellen. Bortelaget overrasket med å komme i med diamant(i motsetning til deres vanlig ). Vi fortsatte i , med presshøyde rundt midtstreken. Kantspillerne deres beveget seg mye innover i banen og frigjorde rom for offensive backer. Glimt tok ledelsen like før pause, noe som førte til at vi la om til før andre omgang. Etter 57 minutter økte de til 0-2, mens vi reduserte til 1-2 etter 83 minutter. 24

25 5.2 Innlegg i mot i TUILs 8 siste kamper i 2010 Jeg har samlet inn data fra våre 8 siste kamper i Adeccoligaen Jeg har delt opp innleggssituasjonene i ulike kategorier. Først har jeg sett på om de har kommet på overganger, eller om vi har vært i etablert forsvar. 125 av 141 innlegg kom mot oss i etablert forsvar, noe som utgjør 88,65 % av det totale antallet. For meg var disse situasjonene mest interessante, der vi i utgangspunktet var i god balanse og hadde god til å organisere oss bra i boksen. Det er helt klart noen gråsoner her, og det er ikke alltid lett å avgjøre om et angrep er etablert eller en overgang. Jeg har valgt å ta tvilstilfellene med som angrep mot etablert forsvar. Jeg har videre delt innleggene inn i flere kategorier som er interessante for meg. Tidssoner: 1-6(1=0-15 min., 2=16-30min. osv.) Resultat: Vi leder, uavgjort eller vi ligger under. Farlig sone: Kom innleggene fra farlig sone på kant. Side: Hvilken side kom innleggene fra. Angrepsnummer og forsvarsnummer: Hvor mange spillere angrep motstanderen med i farlig sone foran mål, og hvor mange spillere forsvarte vi oss med i samme sone. Farlige soner foran mål: Delt inn i 4 forskjellige soner, der jeg har sett på om vi har kontroll i de ulike sonene. Jeg har også sett på hvilke av sonene ballen ble slått i. Numerisk og posisjonell balanse: Hadde vi numerisk og posisjonell balanse i det innlegget ble slått. Resultatet av innlegget: Mål, målsjanse, avslutning, avklaring, keeperball, utenfor eller frispark. 25

26 5.3 Kvantitativ analyse av innlegg mot etablert i TUILs 8 siste kamper i 2010 Denne analysen har stort nok omfang til at den vil gi et svar på både hovedproblemstilling og underproblemstillinger. Tidssoner: Det var ganske lik fordeling av innlegg i første og andre omgang, med en liten overvekt etter pause. Samtidig ser vi at vi slipper til mange flere avslutninger og målsjanser etter pause Innlegg Avslutninger Sjanser Diagrammet over viser fordelingen i de ulike sonene. Blått viser antall sjanser, mens rødt+blått viser antall avslutninger og alle fargene samlet viser det totale antall innlegg i de aktuelle tidssonene. 70,58 % av avslutningene og 77,77 % av sjansene vi fikk mot oss på innlegg, kom etter pause. Før pause var det kun 8,33 % av innleggene som førte til avslutning, mens denne andelen var så høy som 18,46 % etter pause. Statistikken støtter påstanden min om at vi ikke er like flinke til å forsvare oss gjennom hele kampen, mot innlegg i etablert forsvar. 26

27 Resultat: Totalt spilte vi 720 minutter med fotball i denne perioden, der vi for det meste av tiden hadde et uavgjort resultat. Minutter med ulike resultat Vi ledet Uavgjort Vi lå under Vi ledet i 175 minutter, stillingen var uavgjort i 335 minutter og vi lå under i 210 minutter. Da er ikke tilleggstid tatt med. 70 Antall innlegg ved ulike resultat Vi ledet Uavgjort Vi lå under Vi slapp til vesentlig flere innlegg i perioden vi ledet, enn i perioden vi lå under. Når vi ledet slapp vi til totalt 28 innlegg, noe som tilsvarer 0,16 innlegg per minutt. Når 27

28 stillingen var uavgjort slapp vi til totalt 80 innlegg, noe som gir 0,23 innlegg per minutt. Når vi lå under fikk vi 17 innlegg i mot oss, som tilsvarer 0,08 innlegg i minuttet Avslutninger Sjanser 2 0 Vi ledet Uavgjort Vi lå under Dette diagrammet viser antall sjanser og avslutninger i mot ved de ulike resultatene. Den ser ganske lik ut som antall innlegg i de ulike fasene, selv om man kan registrere at vi ikke slapp til noen sjanser i perioden vi lå under. Forskjellene er små, og mengden data er dessuten så liten at man kan konkludere med noe. En viktig faktor for at vi fikk mange innlegg mot oss når det var uavgjort, var at Sarpsborg bombarderte oss i denne perioden. Kampdimensjonen i den ene kampen, gjør dermed uavgjort-søylen kunstig høy. Totalt sett kan vi lese at vi får klart flere innlegg i mot i perioder vi leder, enn i de periodene vi ligger under. Det er derimot liten forskjell på antall sjanser og avslutninger vi får mot oss, avhengig av hva resultatet er. 28

29 Innlegg fra farlig og ufarlig sone: Vi fikk litt flere innlegg mot oss fra farlig sone(se definisjoner), enn fra ufarlig sone Farlig sone Ufarlig sone Innlegg Avslutninger Sjanser 8 av 9 sjanser kom etter innlegg fra farlig sone og totalt sett 12 av 17 avslutninger kom etter slike innlegg. Spesielt det faktum at 88,8 % av sjansene kom etter innlegg fra farlig sone, gir ganske klare indikasjoner om at vi hadde større problemer med å forsvare oss i disse situasjonene. Innlegg fra venstre og høyre side: Det var ganske jevn fordeling av innlegg fra venstre og høyre side(se definisjoner) Innlegg Avslutninger Sjanser 10 0 Venstre side Høyre side Vi slapp til ca. like mange sjanser fra begge sidene, mens det var mye lettere å komme til avslutninger mot oss når innleggene ble slått fra høyre side. 29

30 Antall spillere i farlig sone: Motstanderne kom i snitt med 3,08 spillere i farlig sone, mens vi i snitt forsvarte oss med 4,41 spillere i samme område. Motstanderne hadde oftest 3 spillere i farlig sone, og hadde mellom 2-4 spillere ved 88,8 % av innleggene. Vi hadde oftest 4 eller 5 spillere i farlig sone, og vi hadde mellom 3-6 spillere i 88,8 % av tilfellene. Vi ønsker numerisk overtall i farlig sone ved innlegg i mot, noe vi ikke alltid klarte å få til. 60 Overtall/undertall i farlig sone Overtall/undertall i farlig sone I de fleste tilfellene er vi 1 eller 2 spillere i overtall i farlig sone, noe som er ønskelig ut i fra vår spilleplan. Det er ikke noe poeng i å være for mange spillere i overtall, da er det bedre at disse spillerne dekker andre soner på banen. Vi er i numerisk likevekt ved 19/125 innlegg og i undertall ved 5 anledninger. Det er liten sammenheng mellom numerisk ubalanse og sjanser og avslutninger i mot. Vi har numerisk overtall ved 7 av 9 sjanser vi slipper til, og det samme gjelder ved 15 av 17 avslutninger. 30

31 Posisjonell balanse: Vi var flere ganger i posisjonell ubalanse(se definisjon) enn vi var i god balanse: Posisjonell balanse Ubalanse Balanse Vi var i ubalanse ved 74 av 125 innlegg, noe som utgjør 59,2 %. Det var her en klar sammenheng mellom sjanser og avslutninger i mot og den posisjonelle balansen. Ved 7 av 9 målsjanser hadde vi posisjonell ubalanse og ved 13 av 17 avslutninger gjaldt det samme. Ved begge målene var vi også i posisjonell ubalanse. Min påstand er at vi ville ha blitt mye hardere straffet mot bedre lag, og at vi alt for ofte har ubalanse posisjonelt. Hadde innleggskvaliteten vært bedre og mer presis, kunne vi nok sett mye styggere sifre på mål, sjanser og avslutninger i mot. Resultat av innleggene: Av 125 innlegg totalt, var det kun 9 som førte til målsjanser og 2 som førte til scoring i mot. I tillegg var det 8 avslutninger som jeg ikke regnet som målsjanser: 31

32 Resultat av innleggene Avklart Keeperball Avslutning Sjanser Mål Ut 67 av 125 innlegg ble avklart av våre spillere, noe som utgjør 53,6 %. Totalt sett var det 108 av 125 innlegg som ble avklart, gikk ut av farlig sone eller som keeperen vår tok hånd om. Det utgjør 86,4 %. Motsatt vei kom motstanderen til avslutning ved 17 anledninger, altså 13,6 %. Av disse ble det 9 målsjanser, tilsvarer 7,2 %. Ved to anledninger fikk vi mål i mot oss, noe som utgjør 1,6 % av alle innleggene mot etablert forsvar Ut Mål Sjanser Avslutning Keeperball Avklart 0 Første sone Midtre sone Bakre sone Returrom Ut Denne figuren viser hvor innleggene ble slått og hva resultatet ble i de ulike sonene. Totalt antall avslutninger er avslutninger + sjanser + mål, mens totalt antall sjanser er 32

33 sjanser + mål. De aller fleste innleggene ble slått mot første og midtre sone. I første sone hadde vi veldig god kontroll, 37 av 38 baller ble avklart og vår keeper tok det siste innlegget som kom. I midtre sone var det jevn fordeling av avklaringer og keeperballer, mens motstanderne kom til 5 målsjanser i denne sonen(13,88 %). Jeg registrerer også at begge målene kom fra denne sonen og at alle avslutningene i denne sonen ble til målsjanser. Det virker også logisk i forhold til at man er nært mål og har gode vinkler til å score. I bakre sone kom det mye færre innlegg, men det ble avslutninger og sjanser av en prosentvis høy andel. Motstanderne kom til avslutning ved 46,15 % av innleggene på bakerste stang, noe som er et oppsiktsvekkende høyt tall. Det tyder på at vi ikke er flinke til å forsvare oss i denne sonen, selv om vi ikke fikk mål i mot oss herfra. Returrommet hadde vi heller ikke god kontroll på, da motstanderne kom til avslutning 28.6 % av gangene. Det er vanskeligere å komme til gode sjanser, siden avstanden er større til målet. Det viste seg også i at vi kun fikk 1 målsjanse i mot oss fra denne sonen. Disse tallene støtter også min påstand om at bedre motspill fra motstanderne ville ført til flere mål, sjanser og avslutninger mot oss. Får motstanderen ballen over første sone og vår sonestopper, så er det større sjanse for at vi får problemer. 33

34 5.4 Kvalitativ analyse Sarpsborg 08 - mål Beskrivelse: Sarpsborg08 spiller oss lave, slik at vi ligger med B4 på ca. 18 meter. De prøver å tre opp på møtende spiss litt ut mot deres venstreside. Denne pasningen blir brutt av vår venstre midtstopper, som takler ballen oppover mot midtbanen. Deres midtstopper får tak i denne ballen 10 meter inne på vår halvdel og slår en pasning på et touch ut til deres venstre back, som befinner seg ca. 20 meter inne på vår banehalvdel. Han legger til rette med ett touch, før han slår et tidlig innlegg over vår sonestopper. Venstre midtstopper får en liten stuss på ballen i det vår keeper kommer ut, som gjør at keeperen vår er satt ut av spill. Vår venstre back kommer løpende med ansiktet inn mot eget mål, og springer ballen inn i eget mål. Individuelt: Vår høyre midtstopper bryter det første oppspillet bra, men det går litt for tregt å komme ned i gunstig soneposisjon. Venstre midtstopper bruker lang tid på å ta ut spilleren som angriper første sone, og er i fart mot denne spilleren når ballen kommer inn. Han burde falt noen meter tidligere, og vært på riktig side av motspiller som er i første sone. 34

35 Venstrebacken vår er på rett side i forhold til motspiller, men også han bør falle lenger inn mot eget mål. Kroppsstillingen bør være sidevendt, slik at han klarere ballen ut av farlig sone. Resultatet nå blir at han kommer helt feilvendt inn på ball, og i beste fall kan sette ballen ut til corner. Keeperen vår har valgt en gunstig utgangsposisjon, men bør ikke gå helhjertet når det kan tolkes som en duell i området foran han. Resten av spillerne våre har gjort gode valg i posisjonsspillet sitt og ligger på riktig side av motspillere. Relasjonelt: Førsteforsvareren vår gir ingen tydelige signaler med sitt passive press, som de resterende spillerne kan forholde seg til. Sonestopperen bør sette linjen lavere, slik at de andre forsvarsspillerne kan forholde seg til det. Når ballen kommer inn i feltet roper keeperen at han tar ballen. Venstre midtstopper klarer ikke å reagere i forhold til det, og spiller sin egen keeper dårlig med å stusse ballen over han. Samtidig gjør den dårlige relasjonen mellom midtstopper og keeper, at venstrebacken vår blir satt ut av spill og setter ballen i eget mål. Strukturelt: Vår nærmeste midtbanespiller er 1F i denne situasjonen, og holder for stor avstand til ballfører. Høyrebacken vår ligger greit, slik at motstanderen ikke kan skape en 2 mot 1- situasjon. De resterende forsvarsspillerne er posisjonert litt for høyt i banen, slik at de risikerer å måtte løpe hjemover mot eget mål når innlegget kommer. Sonestopperen er litt for høyt oppe og litt for langt ut mot siden når ballen blir slått. Venstre midtstopper er også posisjonert for høyt, og bør samtidig ligge på rettsiden tettere på deres motspiller i første sone. Vår venstre back ligger på riktig side av motspiller, men bør ligge lavere i banen og ha en annen kroppsstilling. Keeper har en god utgangsposisjon når innlegget kommer. Våre spillere som ligger ute ved 16-meteren har gode posisjoner, og ligger samtlige på riktig side av motspillerne. De leser klimaet i boksen bra, og ser at vi er i numerisk overtall i den farligste sonen. 35

36 Kampdimensjonen: Det er 5 minutter igjen av kampen, og Sarpsborg08 presser på for å få seiersmålet. De går med 7 spillere, og står kun igjen med 2 midtstoppere + 1 anker. De sender blant annet motsatt back opp til hjørnet av vår 16-meter, noe som gjør at de har 2 spillere inne i boksen og 3 spillere ute i returrom. Deres venstre midtbanespiller skjærer innover i banen, og kan bli nok en spiller som kan utgjøre en trussel. Vi tolker situasjonen riktig numerisk, og har overtallet vi ønsker inne foran mål. Det gjør at vi også klarer å ta ut farlige spillere i returrom. Dog gir vi fra oss for mye rom mellom keeper og forsvarslinje, noe som motstanderen velger å utnytte med et tidlig innlegg. Man kan diskutere om denne situasjonen er angrep mot etablert forsvar, siden Sarpsborg08 gjenvinner ballen inne på vår banehalvdel og scorer i tredje trekk. Vår høyre midtstopper skal være sonestopper, men rekker ikke helt ned i riktig posisjon før innlegget kommer. Siden vi likevel har så mange spillere på riktig side og ligger så lavt i banen, velger jeg å definere det som angrep mot etablert forsvar. Den riktige definisjonen er kanskje angrep mot delvis etablert forsvar. 36

37 5.4.2 Sarpsborg 08 - sjanse Beskrivelse: Vi har spilt i 70 minutter av kampen, og stillingen er 0-0. Sarpsborg08 jager mål, og har etablert et trykk trykk på vår banehalvdel. Ballen spilles opp på møtende spiss, som får dratt ut vår venstre midtstopper(på ballside). Deres spiller slår på ett touch ut til deres høyre midtbanespiller. Han slår på ett touch inn tilbake til spissen, som får avslutte alene fra 12 meter. Headingen går heldigvis like utenfor mål. Sonestopperen vår har ikke rukket å komme seg helt ned i god utgangsposisjon, og vår defensive midtbanespiller har ikke klart å følge det dype løpet fra spissen. Individuelt: Oppfattelsen og forflytningshastigheten burde vært bedre hos flere av spillerne våre i dette tilfellet. Venstrebacken vår har litt feil utgangsposisjon og forflytter seg sakte ut i press på deres høyre midtbanespiller. Vår venstre midtstopper blir lokket opp i banen, og forflytter seg for sakte for å komme ned i en god utgangsposisjon som sonestopper. Den midterste av de tre midtbanespillerne våre omstiller også for sakte, og burde rukket å komme seg på rett side av deres møtende spiss. Det er samme spiss som avslutter noen skunder seinere. 37

38 Relasjonelt: Vår venstre back er ikke tett nok opp i ballfører, og klarer dermed ikke å hindre innlegg på innsiden av seg. Det gjør det vanskelig for midtstopperne våre å forholde seg til presset, og de blir redde for å få ballen på innsiden av seg. Det fører til at de stormer inn mot eget mål, og blir feilvendte i kroppstillingen. Midtstopperen vår har sluppet den møtende spissen, for å innta soneposisjon ut i fra første stang. Det bør vår defensive midtbanespiller få med seg, og dermed overta markeringsjobben på denne spilleren umiddelbart. Det gjøres ikke, og dermed får denne spilleren avslutte umarkert. Strukturelt: Vi har ikke tette nok avstander i utgangspunktet, noe som fører til at Sarpsborg08 får tredd ballen gjennom midtbaneleddet vårt og opp på spiss. Ut i fra kampplanen var dette noe vi ønsket å hindre, da det kunne føre til at midtstopperne våre ble lokket ut av sine posisjoner. Når skaden først har skjedd, er venstrebacken vår for langt i fra ballfører. Han skal i utgangspunktet nekte innlegg på innsiden av seg, noe han burde hatt tid til. Sonestopperen skulle vært lavere i banen, og dermed hatt muligheten til å støte innenfra og ut. Keepers posisjon er bra, han tør å plassere seg midt i målet og ute fra linjen. Høyre midtstopper og høyre back har tatt ut markering, og begge befinner seg mellom motspiller og målet. Den største feilen oppstår med vår defensive midtbanespiller, som ikke har omstilt raskt nok, og dermed lar deres møtende spiss komme alene inn i boksen. Kampdimensjonen: Det er 20 minutter igjen av kampen, og hjemmelaget har jaget mål gjennom stort sett hele kampen. Vi har stått bra i mot, og har kun sluppet til en målsjanse i løpet av de første 70 minuttene. Min påstand er at vi begynner å bli litt slitne, og derfor slipper løpene inne i egen boks. Spesielt dype løp av denne typen lar man slippe unna, da de starter så langt fra mål at man antar at det skal være ufarlig. Sarpsborg08 har bygd opp et bra angrep, og har skapt en ubalanse hos oss med at de har lokket ut venstre midtstopper. Når denne stopperen løper hjem for å ta ut sin sone, oppstår det et rom bak han som de utnytter. De skaper først et rom bak denne stopperen, som vi da oppfatter som en trussel. Når vi løper hjem for å sperre dette rommet, oppstår det et nytt rom som de utnytter. Her setter Sarpsborg08 i gang fra egen keeper, og spiller seg ut bakfra på ett og to touch. Vi er hele tiden i etablert forsvar, men blir likevel spilt i ubalanse med at de lokker oss ut. 38

39 5.4.3 Bodø/Glimt - mål Beskrivelse: Vi har spilt i 38 minutter av kampen, og stillingen er 0-0. Bodø/Glimt har corner og sender opp 6 mann i boksen, har en spiller i returrom og står med to spillere hjemme. Vi soner med en spiller på første, har en spiller som har ansvar for bakerste stang, 6 spillere som tar markering i boks og to spillere som soner ute mot returrom. Corneren blir først headet ut av farlig område, før ballen blir spilt tilbake til spilleren som slo corneren. Han setter fart inn i 16-meteren og lurer av vår nærmeste spiller, som selger seg for lett i presset. Vi slipper en ny spiller ut i press, og flere av våre resterende spillere siger mot ballfører. Det fører til at vi er 2 spillere mot deres 4, i området mellom målstengene og 8 meter ut i banen. Innlegget blir slått over vår sonespiller, utenfor keepers rekkevidde og i rommet front av vår høyre midtstopper. Deres spiller har timet løpet godt, og styrer ballen enkelt inn med hodet. Individuelt: Spilleren som blir 1F, lar seg lure alt for lett av en enkel pasningsfinte. Neste spiller som kommer i press legger seg unødvendig ned, noe som fører til at innlegget går over han. Keeperen burde stått 1-2 meter lenger bak mot midten av målet, for å ha en bedre 39