Saksframlegg. NYBOSATTE FLYKTNINGERS HELSE, MED SPESIELL VEKT PÅ PSYKISKE OG PSYKOSOMATISKE FORHOLD Arkivsaksnr.: 05/33657

Transkript

1 Saksframlegg NYBOSATTE FLYKTNINGERS HELSE, MED SPESIELL VEKT PÅ PSYKISKE OG PSYKOSOMATISKE FORHOLD Arkivsaksnr.: 05/33657 Forslag til vedtak: Formannsskapet tar saken til orientering. Rådmannen bes videreføre styrkningen av tilbudet til flyktninger slik det fremkommer i budsjettet for Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Bakgrunn De siste årene har flyktninger vært nybosatt årlig i Trondheim. Nybosatte flyktninger har et klart større innslag av helseproblemer enn befolkningen ellers, og spesielt gjelder dette på det psykiske og psykosomatiske området. Dette er en følge av de store påkjenninger de har gjennomgått, og som ofte forsterkes ved isolasjon i et nytt land, fremmed kultur og tap av nettverk. Birgit Lies doktoravhandling fra 2003 viste at nesten halvparten av 462 flyktninger, de fleste fra Balkan, hadde så mange symptomer på depresjon eller angst at det var grunnlag for hjelpetiltak. I Trondheim har INN ansvar for å gi nybosatte flyktninger et omfattende introduksjonsprogram, med minimum 30 timer obligatorisk oppmøte pr. uke gjennom 2 år. En viktig del i programmet er norskopplæring. Programmet skal gi gruppen et godt grunnlag til å etablere seg og integreres i samfunnet. Pr. juni 2005 er det ca 230 aktive deltagere i programmet med minimum 30 t. pr. uke. Selv om antallet asylsøkere til Norge har gått ned siste år er det pr i dag ingen planer i å redusere antallet nybosatte pr år. Flyktningehelseteamet (FHT) har ansvaret for å kartlegge alle nybosattes helse og evt. omsorgsbehov. Dette skal etter sentrale føringer gjøres innen 6 8 uker etter bosettingstidspunktet. Dette har, sammen med nødvendig helsehjelp til asylsøkere, tatt alle ressurser til FHT slik at det knapt har vært mulig å følge opp noe utover de 8 ukene. Det har også vært en kommunal føring at videre ansvar og oppfølging da overføres det ordinære helse- og velferdsapparat. Selv om FHT har en grundig kartlegging er det åpenbart at en del problemer ikke blir avdekket innenfor et så kort tidsrom som to måneder. Dette kan spesielt gjelde psykiske forhold, der det ofte foreligger tildekkende mekanismer initialt, som benektning og fortrengning. En umiddelbar lettelse over å få oppnådd godkjent status som flyktning kan også virke inn og skjule dypereliggende problemer. Det er derfor ikke uventet at nye forhold kommer for dagen lenger tid etter bosettingsvedtaket, når hverdagen kommer. Programrådgiverne ved INN får gjennom sin nære oppfølging av flyktningene en del innsikt i dette og ser samtidig at en del har problemer med å nyttiggjøre seg det ordinære hjelpeapparatet innenfor Helse og Velferd. I saksfremlegget for s iverksetting av ny lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, fra , er dette omtalt slik: et mindre antall programdeltagere vil trenge oppfølging og hjelp med skader etter krig og flukt utover de 6 første ukene etter bosetting. Disse blir henvist videre til helse- og velferdstjenestene eller statlige helsetilbud for oppfølging, utredning eller behandling innen de 8 første ukene etter bosetting. Det er i dag en utfordring for kommunens oppfølgingstjenester å tilby programdeltagerne som trenger det, slik hjelp. Helsetilsynet hadde i 2004 ordinært tilsyn med helsetjenester for asylsøkere og flyktninger i Trondheim. I relasjon til aktuelle sak hadde fylkeslegen følgende merknad: det er uklart om personer med behandlingstrengende psykisk sykdom får oppfølging i form av nødvendig helsehjelp. Og om Flyktningehelseteamet:.. flyktningehelseteamet synes å ha god fagkompetanse men det er knappe ressurser, særlig med hensyn til legetjenester. Den særskilte kompetanse teamet har er i liten grad brukt til opplæring av relevant helsepersonell i den øvrige kommunehelsetjeneste for deres oppfølging av helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og gjenforente. Kartlegging I juli 2004 innvilget direktørene ved Avd. Helse og Velferd og Avd. Kultur og Miljø kr til et prosjekt til kartlegging. Prosjektansvarlig har vært Torgeir Fjermestad, medisinsk-faglig rådgiver ved Rådmannens fagstab, psyk.sykepleier Marit Høiaas har vært heltids prosjektmedarbeider, og Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 prosjektgruppen har i tillegg bestått av enhetsleder Stig Antonsen, rådgiver Norunn Fagerli, leder ved INN, Kari Prytz og psyk. sykepleier ved FHT, Steinar Vardehaug. Mandat var foruten kartlegging av helseforhold, også å beskrive dagens hjelpetilbud, samt skissere forslag til forbedringer. Innhenting av data har skjedd på følgende måte. 1. Intervju med et utvalg på 31 nybosatte flyktninger som deltar i introduksjons- programmet. Kriterium for utvelgelse var at de hadde problemer i gjennomføringen av programmet, og at programrådgiveren ved INN antok helsemessige forhold medvirket. 2. Programrådgiverne ble intervjuet om deres syn på programdeltakernes helse, og innvirkning på funksjon i programmet. 3. Med samtykke ble journalene v/ FHT gjennomgått for flyktningene i studien, for se hva som ble kartlagt ved 1.gangsundersøkelsen, mot det som ble avdekket etter at flyktningene hadde bodd ei tid i Trondheim. 4. Spørreundersøkelse til et utvalg på 127 ansatte i avd. Helse og velferd, svarprosent 57. Funn: A. Intervju med et utvalg av 31 nybosatte flyktninger i Trondheim halvparten har så høy psykiatrisk symptomskår at de er over grensen der det er enighet blant fagfolk at de trenger behandling. Utvalget var rimelig godt fornøyd med den helsetjenesten de hadde fått. Mange av flyktningene hadde ikke fått etablert en tilstrekkelig god kontakt med det ordinære hjelpeapparatet. Dette fremkommer tydelig ved at 16 av utvalget ønsket hjelp til å få en time til fastlegen og at prosjektmedarbeideren ble med dem på timen. For 9 av disse konsultasjonene var det behov for henvisning til videre psykiatrisk hjelp. B. Intervju med programrådgivere og førsteteamet ved INN. Programrådgiverne vet mye om flyktningenes helse og kunnskapen kommer i hovedsak fra flyktningene selv. Temaet helse preger samtalene mye hos ca 1\3 av utvalget. Ca. 60% av flyktningene ble vurdert å ha så store helseplager at de enten ikke kunne delta i det toårige introduksjonsprogrammet, eller læringen ble preget av helseplagene. Programrådgiverne opplever at samarbeidet med helsevesenet ikke er tilfredsstillende hos ca 1\3 av flyktningene der samarbeidsrelasjoner forekommer. Programrådgiverne og førsteteamet foreslår en utvidet flyktninghelsetjeneste i den 2-årige programtiden, og etterlyser et bedre samarbeid mellom de offentlige tjenestene. C. Spørreundersøkelse blant 127 ansatte Avd. Helse og Velferd, Blant disse er det fastlegene, psykiatriske sykepleiere og andre med psykiatrisk spesialkompetanse som i størst grad har befatning med nybosatte flyktninger. Hele 77% mener det ville ha vært et bedre tilbud å ha mulighet å få hjelp og veiledning, evt. henvise til fagpersoner i kommunen med spesiell kompetanse og erfaring med flyktningers helseproblemer. Det er ikke tilfredsstillende bruk av tolketjenester og opplæring i bruk av tolk er noe mangelfull. Det er behov for bedre samarbeidsrutiner mellom de tre instansene Flyktningehelseteamet, INN og det ordinære hjelpeapparatet. D. Sammenlingning av journal fra Flyktningehelseteamet (FHT) og funn fra intervjuene 1.gangsundersøkelsen ved FHT førte til mange viderehenvisninger. Likevel indikerer våre funn at mange av flyktningene ikke har fått adekvat helsehjelp for dette. Dette avdekker behov for at samarbeidet mellom FHT og det ordinære tjenesteapparatet bør videreutvikles. Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 Tre av de femten flyktningene som 1-2 år etter bosetting i Trondheim har behandlingstrengende psykiatrisk symptomskår, hadde ikke fått kartlagt sine psykiske symptomer i 1.gangsundersøkelsen ved FHT. For å kartlegge mer grundig anbefales at 1.gangsundersøkelsen legges over et noe lengre tidsperspektiv, med tilbud om oppfølgingssamtale etter 4-6 mnd. Anbefalinger: Forbedret 1.gangs helseundersøkelse ved Flyktningehelseteamet (FHT) Etter dagens lovverk skal denne være utført innen 6-8 uker etter bosetting i kommunen. Dette korte tidsrommet er ikke alltid nok til å avdekke viktige helseforhold. En utvidet oppfølging via Flyktningehelseteamet, med tilbud om samtale 4-6 mnd etter bosettingsvedtaket kan her være et godt virkemiddel. Vi vet i dag at flyktninger som har hatt sterke traumatiske erfaringer er mer utsatt for varige psykiske problemer, som posttraumatisk stressyndrom. En bedre kartlegging av traumatiske erfaringer bør inngå i FHT s 1.gangsundersøkelse. Dette er også etter anbefaling fra veilederen til sentrale helsemyndigheter. Asylsøkere i mottaket på Sandmoen har før vedtaket om opphold eller avslag krav på nødvendig helsetjeneste, etter kommunehelseloven. I dette begrepet kan det ligge en del skjønn. Med dagens knappe ressurser i FHT har det vært nødvendig å tolke dette ganske strengt. Men det er all grunn til å anta at det vil får en positiv helseeffekt ved å komme inn med behandlingstilbud for enkelte allerede mens de befinner seg i mottaket. Dette vil også bidra til en høyere kvalitet på arbeidet som inngår i 1.gangsundersøkelsen, for de som får innvilget varig opphold. Behovet for helsehjelp ved mottaket er blitt større fordi mye tyder på at asylsøkerne som nå kommer hit gjennomgående har mer omfattende helseproblemer. Dette som følge av at den sentrale silingen er blitt mer effektiv, ved at de som åpenbart ikke holder kriterier for asyl nå ofte blir sendt ut av landet etter få dager. Flyktningehelseteamet med en mer sentral posisjon som koordinator mot det ordinære hjelpeapparatet, mot INN og andre aktører, noe som innebærer: FHT må ta medansvar for at det opprettes kontakt mellom fastlege og nybosatt flyktning, ved at en hjelper med å bestille første time, og fortrinnsvis følger med flyktningen til konsultasjonen, hvis flyktningen ønsker det. Være en ressurs- og kunnskapsbase som kan gi støtte og veiledning til det ordinære hjelpeapparatet de 2 årene flyktningene deltar i introduksjonsprogrammet. En må her være bevisst på at FHT ikke skal utvikles til noen slags særtjeneste. Det ordinære hjelpeapparatet har hovedansvaret, men får mulighet å støtte seg til fagpersonell ved FHT i spesielle saker. Dette vil også medvirke til at fagpersonell i det ordinære hjelpeapparat etter hvert får økt sin kompetanse med tjenester til flyktninger. Videreutvikle samarbeidet med INN, bistå i programmet med veiledning og informasjon bl.a. hvordan flyktningene skal kvalifisere for å ta vare på egen helse og ved behov nyttiggjøre seg de helsetjenestene som finnes. bistå andre kommunale tjenester som SEVO og Granskogen skole både når det gjelder veiledning og samarbeid i konkrete saker. utvikle samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, samtidig som en ivaretar nivåsystemet i helsevesenet. En må her være bevisst på å ikke ta over klart 2.linjearbeid i tilfeller der dette evt. ikke fungerer bra nok, men da heller bidra til å påpeke manglende tilbud. videreutvikle familieperspektivet i tilnærmingen til flyktningene. å videreutvikle erfaringene fra traumeprosjektet i kommunen. Delta aktivt i NET -prosjektet med base i Psykososialt team. Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 samarbeid med Psykososialt team for flyktninger i Midt-Norge og forskningsmiljøet ved NTNU/SINTEF vil også øke kompetansen. samarbeid med høyskolene for å bidra til at kommende helse-og sosialarbeidere samt lærere blir bedre rustet til å møte utfordringene i det flerkulturelle Norge. Ressurser for å iverksette tiltakene Forutsatt at tilgangen av flyktninger til ikke endrer seg, vurderer Rådmannen at Flyktningehelseteamet vil ha behov for ca 2 nye årsverk for å iverksette tiltakene skissert ovenfor. Størstedelen av det ekstra arbeidet må være klinisk rettet, i form av samtaler med flyktninger og her vil fagbakgrunn som psykiatrisk sykepleier være godt egnet. En del av arbeidet blir veiledning samt medisinske vurderinger og psykolog og\eller lege er her aktuelle. Årsverkene kan gjerne deles på flere enn 2 personer. Enhetsleder ved Flyktningehelseteamet står for videre planlegging og iverksetting. Fra 2005 finnes disse to stillingene i budsjettet men de er ikke blitt rettet mot dette arbeidet fordi den ene stillingen er blitt brukt i dette prosjektet til nå. Den andre stillingen har inntil nå ikke vært iverksatt, i påvente av hvilke konklusjoner som ville fremkomme i denne utredningen. Konklusjon: Budsjettet for Flyktningehelseteamet for 2005 videreføres Rådmannen i Trondheim, Tor Åm kommunaldirektør Torgeir Fjermestad rådgiver Utrykt vedlegg: Nybosatte flyktningers helse, med spesiell vekt på psykiske og psykosomatiske forhold. Rapport fra en kartlegging i i 2004/2005. Saksfremlegg - arkivsak 05/