Planbeskrivelse. Detaljregulering Evje Sentrum PlanId Gnr. 50, bnr. 20, 203, 605 og 60

Transkript

1 Planbeskrivelse Detaljregulering Evje Sentrum PlanId Gnr. 50, bnr. 20, 203, 605 og 60 Dato

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Reguleringsplanprosessen Formål med planen Reguleringsplanens innhold Innspill til planarbeidet etter melding om oppstart av planarbeid Overordnede planer Regionalt og nasjonalt nivå: Kommunale planer Dagens situasjon i planområdet/ konsekvenser av planen Trafikkforhold Teknisk infrastruktur Støy Natur Kulturminner Barn og unges interesser Universell utforming Utforming av bygg Vurdering av risiko og sårbarhet (ROS) Hensikt Identifisering av uønskede hendelser Vurdering av uønskede hendelser

3 1 Innledning 1.1 Reguleringsplanprosessen. Forslag til reguleringsplan er utarbeidet av Evje og Hornnes kommune med hjemmel i Planog bygningslovens 12-1 og 3. Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan-og bygningslovens 12-8 annonsert i lokalavisen Setesdølen 17. september Frist for innspill var satt til 29. oktober Det er innkommet 7 innspill til varsel om planstart. Utlegging til offentlig ettersyn blir kunngjort i lokalavisen. Grunneiere og rettighetshavere vil så langt det er mulig, få skriftlig melding om dette. Planforslaget blir samtidig sendt ut på høring til offentlige instanser. I tillegg til planforslaget er også søknad om rammetillatelse for gnr. 50, bnr. 20, samt byggesøknad for offentlig veg og parkeringsplass lagt med. I forbindelse med at det er kommet flere klager på gitt rammetillatelse for bygget på gnr. 50, bnr. 20 ser kommunen det som hensiktsmessig at det blir en felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesak, jmf. Plan og bygningslovens I et slikt tilfelle gjelder reglene for reguleringsplaner om varsling, uttalelsesfrist, adressat for uttalelsene og saksbehandlingsfrist for begge vedtakene. Avgjørelsen av plansaken og byggesaken fattes i egen vedtak. Vedlagt rammesøknad er nesten identisk med den som ble behandlet i plan- og bygningsrådet Søknaden blir fremlagt på bakgrunn av forslag til ny reguleringsplan. Planforslaget og byggesøknadene legges ut til offentlig ettersyn i tiden til på kommunens hjemmeside og til gjennomlesning på kommunens servicetorg på Evjemoen Eventuelle uttalelser sendes til Evje og Hornnes kommune som foretar formell behandling av innkomne uttalelser. Spørsmål kan rettes til Evje og Hornnes kommune ved: Siv Therese Kile Lie, tlf , e-post: siv.lie@e-h.kommune.no Eventuelle uttalelser til planforslaget skal være skriftlige og sendes til: Evje og Hornnes kommune Kasernevegen EVJE Merkes med: Sak 13/427 Frist for å inngi merknader er satt til

4 1.2 Formål med planen Planen legger til rette for økt næringsareal i sentrum samt attraktive sentrumsnære leiligheter. I tillegg er det lagt til rette for flere sentrale parkeringsplasser Gjeldende reguleringsplan i området i dag er: detaljplan for gnr. 50, bnr. 20, 47, 50, 203 Evje sentrum, planid I løpet av utbyggingsprosessen innenfor området har det dukket opp flere forhold som har ført til at man har hatt behov for å endre denne planen. Disse endringene er gjort som 2 mindre endringer i Plan- og bygningsrådet, sak 13/ og sak 63/ I tillegg ble det gitt en dispensasjon fra arealformålet offentlig parkering for å tilrettelegge en nedkjøringsrampe til parkeringskjeller. Disse endringene ønsker kommunen å formalisere i en ny plan. I henhold til Plan og bygningslovens er rammesøknad for gnr. 50, bnr. 20, samt byggesøknad for offentlig veg og parkeringsplass vedlagt planforslaget. Det er kommet flere klager på vedtatt rammetillatelse for gnr. 50, bnr. 20. Kommunen ser det derfor som hensiktsmessig at det blir en felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesak. 1.3 Reguleringsplanens innhold Reguleringsplanen består av planbeskrivelse med reguleringsbestemmelser og plankart. Plankartet er tegnet i farger og skravur i henhold til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister, utgitt av Miljøverndepartementet. Kartgrunnlaget består av 1:1000 data. ROS-analyse Byggesøknad for forretningsbygg, private parkeringsplasser på gnr. 50, bnr. 20 og for nedkjøringsrampe til parkeringskjeller med tilhørende dokumenter. Byggesøknad for offentlig adkomstveg og offentlige parkeringsplasser gnr. 50, bnr. 101, 203 og 609 med tilhørende dokumenter. 4

5 1.4 Innspill til planarbeidet etter melding om oppstart av planarbeid. Det foreligger følgende innspill til planarbeidet fra offentlige og private interessenter, i alt 7 innspill. Nedenfor er det en oppsummering av innspillene. Alle innspillene er kommentert i saksfremlegget til 1. gangsbehandling, og innspillene er vedlagt i sin helhet. Innspill fra Forsvarsbygg datert Forsvarsbygg viser til gjeldende reguleringsplan med tilhørende bestemmelser, da særlig 4 b). Tilsvarende bestemmelser må videreføres. Innspill fra Aust-Agder Fylkeskommune datert De mener at det i et stedsutviklingsperspektiv er positivt å tilrettelegge for at flere kan bo i sentrum. 1.etg. mot hovedgaten bør være forretning/kontor og videre bør nedkjøringsrampen anlegges fra en av sidegatene. Innspill fra Fylkesmannen i Aust-Agder datert Ingen merknader. Viser til tidligere innspill til gjeldende reguleringsplan. Innspill fra Statens Vegvesen datert Forutsetter at nedkjøringsrampen får adkomst fra sidegaten. Forventer ingen vesentlige endringer av formålet eller utnyttelsesgrad og har derfor ikke flere merknader. Innspill fra Gullestad AS og Elektroinvest AS v/arild Gjeitrem Endring i planbestemmelser som vil føre til økning, gesims og mønehøyde kan ikke aksepteres da Gullestadbygget vil bli skadelidende i form av forverrede sol-/skyggeforhold. Fellesmerknader fra naboer til planområdet v/gerd Reidun Høyland naboer i området Taubanegata og Lianvegen har levert en fellesmerknad til oppstartsmeldingen. Innspillet er vedlagt saken i sin helhet. Nedenfor er et sammendrag av de viktigste punktene. Naboene mener at kommunen ikke har tatt medvirkning på alvor i tidligere planprosess for detaljplanen som er gjeldende. Siden detaljplanen er vedtatt før områdeplanen så mener de at medvirkning etter plan- og bygningsloven skulle vært lagt større vekt på. Det blir hevdet at kommunen ikke har vært nøytral i sin rolle i forhold til alle parter i saken, naboer føler seg sterkt overkjørt. Mener det er fare for presedens i andre plansaker når kommunen velger å gjøre en omregulering av området. Krever at nedkjøringsrampe skal ligge på tiltakshavers eiendom. Salg av kommunal grunn bør ikke være nødvendig. Hvis dette likevel skjer skal nedkjøringsrampe plasseres parallelt med bygg/varelevering for å redusere støy. 5

6 Naboene mener at intensjonen med den kommunale parkeringsplassen er frikjøpsmuligheter til andre framtidige naboeiendommer. Ytterligere endringer på veg ov-1 vil ta vekk intensjonen som ligger til grunn, at den skal fungere som adkomst for omkringliggende mulige utbyggingsprosjekt. Endringer/justeringer i planbestemmelsene som eventuelt vil føre til auke av høydermøne, gesimshøyde samt antall og størrelse på takvinkler/arker vil ikkje på noen måte aksepteres. Større parkeringskjeller ville vært positivt for naboer da de mener støy, lysstøy, støv og forurensning fra parkeringsplass og næringsvirksomhet vil være plagsomt. Dette har kommunen og tiltakshaver i stor grad bagatellisert. Innspill fra Netthandelshotellet AS v/knut Olav Frøysnes Ber om at det ikke blir gjort endringer i bestemmelsene i forhold til eksisterende plan. Hvis det blir gjort endringer må tilsvarende endringer gjøres i områdeplanen. En evnt endring av infrastruktur, offentlig parkeringsplass og nedkjøringsrampe må skje på en slik måte at området rundt parkeringsplassen lan utvikle seg i tråd med områdeplan for sentrum. Netthandelshotellet har i forrige prosess for både detaljplan og områdeplan etterlyst ei avklaring på hvordan tilgangen til området skal ordnes. En slik avklaring er ikke kommet. Plassering av nedkjøringsrampe som vedtatt i gitt dispensasjon fra plan vil være til stor ulempe for utviklingen i området. Den bør legges parallelt med bygget. 6

7 2 Overordnede planer 2.1 Regionalt og nasjonalt nivå: Sentrale stortingsmeldinger, rundskriv og retningslinjer gir føringer for arealpolitikken i kommunen: Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (St. meld. Nr. 26 ( )) Leve med kulturminner (St. meld. Nr. 16, ) Resept for et sunnere Norge (St. meld. Nr. 16, ) Bedre miljø i byer og tettsteder (St. meld. Nr. 23, ) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne St. meld. Nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk St. meld. Nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet St. meld. Nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale forskjeller Rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging (Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen) Retningslinjer om tilgjengelighet for alle Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012. Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging 2.2 Kommunale planer Evje og Hornnes kommuneplan : Planforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealformål, sentrumsformål. Gjeldende reguleringsplan, planid I mai 2011 vedtok kommunestyret i sak 40/11 gjeldende reguleringsplan for området. Hovedformålene i området er: kombinert bolig/forretning/kontor, offentlig parkering, privat parkering og offentlig adkomstveg. Det er gitt rammetillatelse for oppføring av kombinert forretnings- og leilighetsbygg, samt opparbeiding av uteområde og private parkeringsplasser. Områdeplan Evje Sentrum, planid Reguleringsområdet er omkranset av områdeplanen for Evje sentrum. Området rundt er regulert til kombinert formål bolig/forretning/kontor med krav om detaljplan. 7

8 3. Dagens situasjon i planområdet/ konsekvenser av planen. I reguleringsområdet er det i dag ett eksisterende bygg- Tip-Top gatekjøkken, og ett påbegynt kombinert forretnings- og leilighetsbygg. Fremlagt reguleringsplanforslag viser at Tip-Top bygget skal rives. Gnr.50, bnr. 203 har blitt benyttet til riggplass i forbindelse med byggeprosessen på gnr. 50, bnr. 20. Dette området er i reguleringsforslaget regulert til offentlig parkering og privat veg. Vegen, p_v3, er en privat nedkjøringsramp til parkeringskjeller. 3.1 Trafikkforhold Det er lagt opp til 3 meter bred gang- og sykkelveg, o_gs1 og o_gs2, langs bygget og forbi den offentlige parkeringsplassen, o_pp2. Hoved adkomstveg o_v1, Smievegen, er regulert inn med en bredde på 6 m. Det er lagt opp til en brei adkomstveg da det i fremtiden kan være aktuelt for omkringliggende eiendommer å benytte denne. O_V2 skal benyttes til varelevering. 3.2 Teknisk infrastruktur Det er satt av et område til øvrige kommunaltekniske anlegg i forbindelse med o_pp2. Her skal den anlegges en trafokiosk. 3.3 Støy Området ligger innenfor Evjemoen skytefelt sin røde støysone. Evje og Hornnes kommune har i forhandlinger med forsvaret kommet frem til at man skal løse dette problemet innen Da er målet at den røde støysonen skal være redusert til gul. Alle søknadspliktige byggeprosjekter må levere en støyutredning som viser hvordan disse forholdene er ivaretatt. Deler av planområdet inngår i gul støysone i forhold til Rv9 og Nils Heglands vei. Ut fra støyrapport utført av Sinus vil noen av terrassene på noen av leilighetene ha behov for visse skjermingstiltak i forhold til trafikkstøy. 3.4 Natur Planen innebærer en omregulering av et tidligere regulert og utbygd område. Det er ikke registrert verdifullt naturmangfold. 3.5 Kulturminner Planen innebærer en omregulering av et tidligere regulert og utbygd område. Det er ikke tidligere gjort registreringer av fornminner eller nyere tids kulturminner i området. 3.6 Barn og unges interesser Planen antas å ikke ha spesielle negative virkninger for barn og unge. 3.7 Universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2009, stiller krav til universell utforming for å sikre likestilt deltakelse for alle norske borgere i samfunnet. Universell utforming innebærer at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjon i størst mulig grad løses gjennom tiltak integrert i produktutforming, arkitektur, planlegging og tjenesteyting. Bebyggelse og utearealer skal utformes etter prinsippene om universell utforming. 8

9 4. Utforming av bygg Reguleringsplanen åpner for at det kan bygges i 3. etasjer med mønehøyde på 12 meter og gesimshøyde på maks 8 meter. Større fasader skal arkitektonisk brytes ned slik at volumet framstår i mer småskala form. Det tillates takoppløft, arker og lignende. Hvis slike utgjør mindre enn 1/3 av fasadens totale lengde måles ikke gesimshøyden til toppen av disse. For bygninger med inntrukket loftsetasje og slake tak kan det være vanskelig å fastslå om bygningen holder seg innenfor bestemmelsene om mønehøyde og gesimshøyde. Det er derfor anledning til å tenke seg at man legger et tradisjonelt, symmetrisk saltak med maksimal gesims- og mønehøyde over bygninger. Dersom inntrukne loftsetasjer, store utvendige installasjoner osv. holder seg innenfor dette saltaket, kan man godkjenne bygningens høyde. Et eksempel på hvordan dette gjøres er vist i bilde nedenfor. Bilde 1. Symmetrisk saltak som begrensingslinje for takform (Kilde: Sintef). Dette er i henhold til preaksepterte løsninger fra Sintef i sin Byggforskserie ( ). Denne byggforskserien angir dokumenterte løsninger som kan benyttes for å tilfredsstille funksjonskravene i Forskrift om tekninske krav til byggverk (TEK) til pbl. Direktorat for byggkvalitet (DiBK) anbefaler serien. 9

10 5 Vurdering av risiko og sårbarhet (ROS) 5.1 Hensikt Innenfor planområdet skal det identifisere og analysere uønskede og usikre forhold tilknyttet det aktuelle området og særskilt de endringer i risiko som reguleringsplanen kan medføre. Hensikten med en slik analysen er å avdekke om planen vil medføre endringer av risiko for mennesker eller omgivelser, og hvorvidt disse endringene er akseptable eller ikke. Plan- og bygningslovens 4-3 stiller følgende krav til risikovurderinger: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. 5.2 Identifisering av uønskede hendelser For å avdekke hendelser er det benyttet en sjekkliste som er utarbeidet med utgangspunkt i eksempler fra DSB s hjemmeside. Hendelser som er aktuelle før eller etter planen avmerkes med et kryss og håndteres videre i analysen. 10

11 Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Ja Nei Merknad Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred? X Er det fare for utglidning (er området X geoteknisk ustabilt)? Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder X lukket bekk? Er det radon i grunnen? X TEK10 Infrastruktur Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? hendelser på veg X hendelser på sjø/vann/elv X hendelser i luften X Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko forområdet? -utslipp av giftige gasser/væsker X -utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare X gasser/væsker Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? elektrisitet X teletjenester X vannforsyning X renovasjon/spillvann X Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: påvirkes området av magnetisk felt fra X el.linjer? er det spesiell klatrefare i forbindelse X med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av X Sentrumsområde transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? til skole/barnehage X til nærmiljøanlegg, idrettsanlegg etc. X til forretning etc. X til busstopp X Brannberedskap: omfatter området spesielt farlige X anlegg? har området utilstrekkelig X brannvannforsyning (mengde og trykk)? har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? X 11

12 Tidligere bruk Omgivelser Ulovlig virksomhet Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter? gruver: åpne sjakter, steintipper etc. X militære anlegg: fjellanlegg, X piggtrådsperringer etc. industrivirksomhet, herunder X avfallsdeponering annet (angi) X Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med X spesiell fare for usikker is? Finnes det terrengformasjoner som utgjør X spesiell fare (stup etc.) Annet (angi) X Sabotasje og terrorhandlinger er tiltaket i seg selv et sabotasje- X /terrormål? finnes det potensielle sabotasje- X /terrormål i nærheten? 5.3 Vurdering av uønskede hendelser I følge sjekklisten er det 2 punkter som må følges opp, radon og trafikksikkerhet. Nye bygg må følge TEK10 i forhold til tiltak mot radon. Således er dette punktet ivaretatt i byggesak. Planforslaget legger til rette for gang- og sykkelveg langs Nils Heglandsveg og Smievegen, noe som ivaretar sikkerheten til myke trafikanter. 12