Kartlegging av huldrestarr i Norge i 2013

Transkript

1 Kartlegging av huldrestarr i Norge i 2013!!!! Rapport

2 !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Forsidebilde: Aks av huldrestarr på Storvollen No Hattfjelldal. Foto: Oddmund Wold, !!

3 RAPPORT ! Utførende institusjon:! #$%&'()*%$*!+,-./0$0*!12! Prosjektansvarlig:! 3&'-0!4)-)%/!5)-6.0! Prosjektmedarbeider(e):! 7.$-!7))-/.-8!7.$-!4'$,9:,8!10/.-6!5;0*6,)/8! <-$6,$0!=)0*.08!>//:?0/!=9%/! Kontaktperson(er) hos oppdragsgiver:! D)-$0)!+%6?0/! Referanse:! 5)-6.08!3E!4E8!7))-/.-8!7E8!4'$,9:,8!7E8!5;0*6,)/8!1E8!=)0*.08!<E!F!=9%/8!>E!GHI"E!<)-,%.**$0*! )J!K?%/-.6,)--!$!L9-*.!$!GHI"E!#$%&'()*%$*!+,-./0$0*!M)NN9-,!GHI"BOHP!IBQQ!R!J./%.**8!S23L!TQUB UGBUI"UBVUHBUE! Referat:! M)NN9-,.0!9NN6?::.-.-!-.6?%,),.0.!(-)!-.$0J.0,.-$0*!)J!0.6,.0!6):,%$*.!(?00!)J!K?%/-.6,)--!$! L9-*.!.%/-.!.00!GH!W-!*):%.8!6):,!A)-,%.**$0*!)J!0;.!%9A)%$,.,.-!X!K9J./6)A.%$*!?,!(-)!A&.0,.! %9A)%$,.,.-!$!A&.-0.9:-W/.0.!$!3?6A.-?/8!>NN%)0/8!4./:)-A!9*!2'-BC-'0/.%)*8!6):,!$!L9-/%)0/! S!)%,!UG!,$/%$*.-.!(?006,./.-!Y%.!-.$0J.0,.-,!$!GHI"8!9*!/.0!Y%.!*&.0(?00.,!NW!OG!)J!/$66.8!:.0! J?-/.-.6!69:!6)006;0%$*!$0,)A,!NW!;,,.-%$*.-.!IO!%9A)%$,.,.-E!Z,,.-!(.%,6.690*.0!GHI"!.-!K?%/-.B 6,)--!A&.0,!(-)!G"T!%9A)%$,.,.-!$!L9-*.E!1J!/$66.!Y%.!VH!9NN/)*.,!$!GHI"8!9*!6):%.,!6,),?6!.-!N-E! /.6.:Y.-!GHI"!69:!('%*.-P!I[[!$0,)A,.!%9A)%$,.,.-!\(?00.,!.,,.-!GHHH8!/.!)%%.-!(%.6,.!$!GHIG!9*! GHI"]8!"I!6)006;0%$*!$0,)A,.!%9A)%$,.,.-8!I"!6)006;0%$*!?,*W,,.!%9A)%$,.,.-8!GI!?,*W,,.!%9A)%$,.,.-! 9*!IT!%9A)%$,.,.-!:./!?6$AA.-!6,),?6E!! Z,,.-!A)-,%.**$0*.0.!$!GHI"!(-):6,W-!.,!6,'--.!:;-A9:N%.A6!:.%%9:!2J)-,6^,-)8!L;6^,-)8! 7-?00J),0.,!9*!_W%6&'.0!NW!`;.-(&.%%.,!$!>NN%)0/!69:!%)0/.,6!J$A,$*6,.!A&.0,.!9:-W/.!(9-! K?%/-.6,)--8!6):,$/$*!69:!6,9-.!9*!J$A,$*.!(9-.A9:6,.-!Y%.!-.*$6,-.-,!$!2,9-.:;-B9:-W/.,!$!49%! L9-*.!K)-!.,!6,'--.!$0,.-0)6&90)%,!(9-J)%,0$0*6)06J)-!(9-!K?%/-.6,)--!.00!,$/%$*.-.!)0,),,E!#./! /.0!0;.!J$,.0!69:!.-!/9A?:.0,.-,!9:!)-,.0!$!GHIG!9*!GHI"8!A)0!/.,!6.!?,!,$%!),!L9-*.!K)-!/.! J$A,$*6,.!(9-.A9:6,.0.!$!Z?-9N)!9*!/.-:./!9*6W!*%9Y)%,E!a.,,.!6,;-A.-!)-*?:.0,)6&90.0!(9-!),! K?%/-.6,)--!6A)%!J^-.!.0!N-$9-$,.-,!)-,!$!J.6.0,%$*!*-)/E!!!! "!

4 FORORD Miljøfaglig Utredning AS har utført kartlegging av huldrestarr i Norge i 2013 i tilknytning til handlingsplanen for arten. Huldrestarr vurderes som prioritert art i henhold til naturmangfoldloven, og i denne vurderingen inngår reinventering av eldre funn og søk etter arten i aktuelle nye områder. Arbeidet har blitt utført i samarbeid med Kistefos Skogtjenester v/geir Høitomt, Asplan Viak v/oddmund Wold og NTNU Vitenskapsmuseet v/anders Lyngstad. Feltarbeid ble gjennomført i perioden juli til oktober 2013 av forfatterne. Denne rapporten sam- menstiller de viktigste resultatene av kartleggingen. Alle lokaliteter vil i tillegg få en beskrivelse som dekker Miljødirektoratets krav til innlegging i Naturbase, samt at alle funn (inklusiv delpopulasjoner) vil bli lagt inn i Artsobservasjoner i løpet av vinteren 2013/2014. Oppdragsgiver har vært Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, og kontaktperson hos fylkesmannen er Carina Ulsund, som takkes for godt samarbeid. Eina, 2/ Miljøfaglig Utredning AS Bjørn Harald Larsen 4

5 INNHOLD SAMMENDRAG 6 1 INNLEDNING 11 2 METODE EKSISTERENDE INFORMASJON FELTARBEID KARTLEGGING OG VERDISETTING VURDERING AV FOREKOMST DOKUMENTASJON RESULTATER REINVENTERING AV FUNN ELDRE ENN 20 ÅR NYE LOKALITETER GJENNOMGANG AV NORSKE LOKALITETER HABITAT DISKUSJON UTBREDELSE BESTANDSFORHOLD HABITAT FØLGEARTER Vanlige følgearter Rødlistearter TRUSLER OG RØDLISTESTATUS Trusler Rødlistevurdering KILDER 76 VEDLEGG 78 VEDLEGG 1: NOTAT FRA NTNU VITENSKAPSMUSEET OM KARTLEGGING I NORD- TRØNDELAG VEDLEGG 2: ANALYSERUTER VEDLEGG 3: VIKTIGE FØLGEARTER... 86

6 SAMMENDRAG Bakgrunn og arbeid i 2013 Huldrestarr er foreslått som prioritert art i henhold til naturmangfoldloven, og i 2013 ble en handlingsplan for arten utarbeidet. Denne ligger fortsatt ute til høring. For å redusere usikkerheten i mørketall for arten legger handlingsplanen opp til en reinventering av eldre funn og kartlegging av arten i kjerneområdene samt i områder med potensial for arten. I 2013 ble så å si alle norske funn eldre enn 20 år reinventert (så sant de ikke ble reinventert i forbindelse med faggrunnlagsarbeidet i 2012), samtidig som det ble søkt etter arten ut fra kjente funnsteder i kjerneområdene i Buskerud, Oppland, Hedmark og Sør- Trøndelag. I tillegg ble det arten ettersøkt i Nord- Trøndelag (hvor det ikke var kjent funn fra tidligere). I Nordland ble de to kjente vokseplassene i Nordland reinventert, og det ble i tillegg søkt på rike myrer omkring disse. Også i Finnmark ble alle tidligere funnområder undersøkt, samtidig som det ble lett etter arten på myrer på Finnmarksvidda med funn av trillingstarr. Status Etter feltsesongen 2013 er huldrestarr kjent fra 239 lokaliteter i Norge. Av disse ble 60 oppdaget i I alt 82 tidligere funnsteder ble reinventert i 2013, og den ble gjenfunnet på 42 av disse. I 2012 ble 38 gamle funnsteder reinventert, med gjenfunn på 17 lokaliteter. Forekomsten av arten vurderes som intakt eller sannsynlig intakt på 68 % av de 111 lokalitetene som ble reinventert i 2012 og 2013 tilsammen, mens den regnes som utgått eller sannsynlig utgått på 21 %. De øvrige har usikker status. Huldrestarr er krevende å reinventere, og mange lokaliteter uten gjenfunn vurderes som sannsynlig intakte eller har usikker status (enten fordi dårlig stedfesting gjør søksområdet stort eller at miljøet er intakt og en liten populasjon kan ha blitt oversett). På mange lokaliteter er det imidlertid sannsynlig eller sikkert at arten har gått ut, enten pga. inngrep (oppdyrking, infrastrukturbygging, alpinanlegg mv.), grøfting/drenering eller gjengroing som følge av endret bruk (opphør av slått eller beite, endring i beite mv.). Samlet status for huldrestarr i Norge pr. desember 2013 er som følger: 155 intakte lokaliteter (funnet etter 2000, de aller fleste i 2012 og 2013), 31 sannsynlig intakte lokaliteter, 13 sannsynlig utgåtte lokaliteter, 21 utgåtte lokaliteter og 19 lokaliteter med usikker status. På de fleste lokaliteter er huldrestarr fåtallig (1-20 individer) og med bare en kjent forekomst. Men på et stort antall lokaliteter ble det i 2013 registrert to eller flere delpopulasjoner. På det meste er det registrert 34 delpopulasjoner innenfor samme lokalitet (vest for Bjørkåsen i Øyerfjellet Op Øyer). På de 133 lokalitetene som arten har blitt funnet i forbindelse med handlingsplanarbeidet i 2012 og 2013, ble det registrert til sammen 298 delpopulasjoner og totalt individer. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig delpopulasjonsstørrelse på individer. Etter kartleggingene i 2013 framstår et stort myrkompleks mellom Svartsætra, Nysætra, Djupen, Grunnvatnet, Gompa, Vålsjøen og Pølen på Øyerfjellet i Oppland som landets viktigste kjente områ- de for huldrestarr, samtidig som store og viktige forekomster ble registrert i Storemyr- området i Hol (Buskerud), på og omkring Sølendet naturreservat i Røros (Sør- Trøndelag), i Sikkilsdalen i Sør- Fron (Oppland) og i verneområder sør og øst for Langsua nasjonalpark (Oppland). Ser man på funnstatusen relatert til høydesoner og vegetasjonssoner, er det en markert større tilbakegang i lavlandet særlig nedenfor nordboreal vegetasjonssone. I nordboreal og lavalpin sone er 84 % av kjente lokaliteter intakte eller sannsynlig intakte, mens kun 19 % av lokalitetene nedenfor nordboreal sone er intakte eller sannsynlig intakte. 6

7 Figur 1. Funn av huldrestarr i 2012 (åpen sirkel) og i 2013 (svart prikk). Mange av lokalitetene fra 2013 ligger så nært hverandre at de ikke kan skilles på dette kartet (bla. i Øyerfjellet og i Sikkilsdalen). 7

8 Habitat Det ble utført ruteanalyser på i alt 80 voksesteder i Moser ble bare summarisk undersøkt i rutene, og det kan ha ført til at noen ruter har blitt feilbedømt med hensyn til kalkrikhet. Vurde- ringene av NiN- type er i all hovedsak basert på karplantefloraen. Intermediær fastmatte (V6-8) var den klart vanligste naturtypen etter NiN- systemet på voksestedene for huldrestarr. Dette var ene- rådende naturtype på 11 og dominerende type på 24 prøveflater. Antall analyseflater med kalkrik fastmatte (V6-11) var 5 som eneste naturtype og 14 som dominerende. På mange prøveflater var det innslag av både fastmatte og mykmatte, men bare 5 prøveflater hadde intermediær mykmatte (V6-9) som eneste naturtype og 5 som dominerende type. I kun ei analyserute ble kalkrik mykmatte vurdert å være dominerende naturtype, for øvrig den eneste analyseruta i mellomboreal sone. Også et stort antall ruter hadde innslag av både fastmatter og myrkant, dels også mykmatter og myrkant. Intermediær myrkant (V7-3) var eneste naturtype i 4 ruter og dominerende i 3 ruter, mens kalkrik myrkant (V7-4) var eneste naturtype i 3 ruter og dominerende i 3. I alt 5 ruter ble karakterisert som flommyr, 3 av intermediær karakter (V7-6) og 2 av middelsrik karakter (V7-7). Figur 2. Vest for Kåmmårhaugen ved Svartsætra i Øyerfjellet i Oppland vokste huldrestarr i intermediær mykmatte- og løsbunnmyr (V6-9) med glissen vegetasjon. Deler av populasjonen var ikke tilgjengelig, og antall individer måtte telles med kikkert. Dette var en av to steder der huldrestarr ble registrert på utilgjengelig løsbunnmyr. Foto: Bjørn Harald Larsen, Samlet sett ble bare 27 analyseruter vurdert å være homogene mht. naturtype, mens 53 hadde mosaikk av 2-4 naturtyper. Det er vanskelig å bedømme naturtypevariasjon på så små flater, men uansett er dette et uttrykk for at huldrestarr typisk forekommer i overgangssonene mellom naturtyper/myrtyper. Den klassiske lokaliteten er i overgangen mellom våte, intermediære eller middelsrike fastmatter og myrkant, men mange voksesteder har også overgang mellom fastmatte og mykmatte. Selv om dette er et ganske entydig resultat ut fra våre registreringer i 2012 og 2013, er det sterkt ønskelig med en grundigere og statistisk analyse av datamaterialet fra ruteanalysene før det 8

9 trekkes sikre konklusjoner mht. artens habitatkrav. Særlig er det lite spesifikt materiale om moser som gjør konklusjonene noe usikre foreløpig. De vanligste følgeartene med huldrestarr var flaskestarr, slåttestarr, strengstarr, frynsestarr, lappvier og dvergbjørk. Disse hadde 10 % dekning eller mer i fra 47 til 22 av de 80 rutene. Huldrestarr hadde 10 % dekning eller mer i 5 analyseruter, hvorav 3 ruter i Storemyr- området i Bu Hol og 2 ruter i Gompa- området Op Øyer. Få andre rødlistearter ble registrert på lokalitetene med huldrestarr. Trillingstarr (NT) var den eneste arten som ble registrert innenfor ei analyserute (Suovdosjoh- ka, Fi Kautokeino), mens småmyrull (EN) ble registrert like ved en forekomst ved Olorsaloken He Tolga, antatt nebbstarr (NT) på samme myr (Kjelåsmyra He Rendalen) og myrtust (NT) på samme myr på to lokaliteter. Trusler Årsakene til at arten har gått ut fra tidligere kjente lokaliteter fordeler seg på oppdyrking, inngrep tilknyttet infrastrukturutbygging, grøfting/drenering og gjengroing pga. opphør av slått/beite. Gjengroing fører til dårligere lystilgang for konkurransesvake arter, samtidig som det kan gi forsuring av torva gjennom bla. økt vekst hos torvmoser. Også det siste vil være negativt for huldrestarr. Gjengroing pga. opphørt bruk er sannsynligvis den største trusselen mot huldrestarr pr i dag. Grøf- ting og oppdyrking av myr foregår ikke lenger i samme skala som for en generasjon eller to siden, men pga. en ny forskrift som begrenser muligheten for oppdyrking av myr er på trappene, har noen fylker merket en økt pågang med søknader om grøfting i det siste. Ekstensiv beiting med storfe (helst ungdyr) og hest ser ut til å være positivt for huldrestarr, og dette kan være et godt alternativ der slått ikke er aktuelt å ta opp igjen. Beitinga skaper åpninger i tett myrvegetasjon, som gjør at konkurransesvake arter kan etablere/formere seg. Beiting som gir tråkkskader er derimot skadelig både for huldrestarr og andre rikmyrsarter. Rødlistevurdering Huldrestarr er rødlistet som sårbar. Artsdatabankens vurdering fra 2010 om at nåværende bestand av huldrestarr er % av maksimal bestand etter 1900 er trolig riktig (sannsynligvis nærmere 90 % enn 50 %), mens en pågående populasjonsnedgang på % de siste tre generasjoner (45 år) trolig er noe høyt. En nedgang på % er sannsynligvis riktigere. I henhold til A- kriteriet for rødlisting, vil det plassere huldrestarr i NT etter A2 (15-30 % reduksjon og negative faktorer som fortsatt virker), og det samme gjelder for B- kriteriet (utbredelsesområde mindre enn km 2, forekomstareal under 500 km 2 og pågående reduksjon i utbredelsesområde og forekomstareal). C- kriteriet er trolig ikke aktuelt, da det etter kartleggingen i 2013 må antas at arten har en populasjon på mer enn reproduserende individer. Et viktig moment som imidlertid må tas i betraktning er at arten har forsvunnet fra alle lokaliteter under mellomboreal sone, og trolig har langt mer enn halvparten av forekomstene også i mellomboreal sone gått ut. I nordboreal og lavalpin sone klarer arten seg fortsatt bra, selv om det også i disse områdene har gått ut forekomster samtidig som mange forekomster har blitt redusert i stør- relse de siste årene (særlig pga. grøfting og oppdyrking). En grundigere analyse av miljø- endringer, og særlig effekter av opphørt/redusert bruk av myr til slått og beite, og de konkrete effektene dette gir for huldrestarr, bør utføres før rødlista revideres ved utgangen av I Sverige er arten rødlistet som sterkt truet, og her er antall lokaliteter vurdert til 65 (50-80) og antall reproduktive individer til 5000 ( ). I Finland er huldrestarr rødlistet som sårbar, men det er ikke kjent opplysninger om populasjonsstørrelse. Den ene store lokaliteten sørvest for Bjørk- åsen i Øyerfjellet i Oppland antas alene å ha nærmere 5000 individer (34 delpopulasjoner med ind. registrert, og dette vurderes å være noe over halvparten av samlet populasjon på myra). Det er derfor sannsynlig at Norge har et vesentlig større ansvar for forvaltningen av huldre- 9

10 starr enn våre naboland, og dermed har vi også et stort internasjonalt ansvar for arten. Slik det ser ut nå har Norge de viktigste (kjente) forekomstene av arten i Europa og dermed også globalt. Hvis det er slik at Norge har de største forekomstene av arten globalt, er det trolig den eneste karplan- tearten med de største forekomstene i vårt land. Dette styrker argumentasjonen for at huldrestarr skal være en prioritert art i vesentlig grad. Figur 3. Huldrestarr ved Storvollen i Hattfjelldal; en av to lokaliteter med arten i Nordland. Foto: Oddmund Wold,

11 1 INNLEDNING Huldrestarr er et cm høyt og spinkelt starr som vokser i glisne til noe tette tuer i intermediær og rik minerotrof myr. Den er oppført i kategorien sårbar (VU) i gjeldende norske rødliste (Kålås et al. 2010). Arten er østlig i Norge, og utbredelsen er hovedsakelig begrenset til barskogsregionen og subalpine områder i Sørøst- Norge og Midt- Norge, med enkelte funn også i indre deler av Nordland, Troms og Finnmark. Den synes naturlig sjelden i hele sitt utbredelsesområde. De norske forekomstene av huldrestarr ligger innenfor artens kjerneområde, som er Nord- Skandinavia og de nordvestlige delene av Russland; først og fremst nordlige deler av Finland (Arons- son & Edqvist 2006, Anderberg & Anderberg 1998). Norge har et vesentlig forvaltningsansvar for den europeiske populasjonen av huldrestarr med anslagsvis 5-25 % av bestanden. Etter kartleggingene i 2013 bør dette revurderes, da det nå ser ut til at Norge har et langt større forvaltningsansvar for arten enn tidligere antatt. Arten har vist fallende funnfrekvens i Norge etter 1980 og har gått ut fra de fleste kjente lokaliteter nedenfor nordboreal sone, noe som har hatt stor betydning for rødlistingen. Artsdatabanken (2010) anser drenering og gjengroing av myrer som følge av opp- hør av slått og reduksjon av beite som de alvorligste truslene mot huldrestarr. Huldrestarr vurderes som prioritert art, jf. naturmangfoldloven. Dette vil innebære at arten og et økologisk funksjonsområde omkring funnstedet som arten er avhengig av for å overleve, vil få en beskyttelse. Rikmyr er generelt artsrike miljøer og leveområde for mange rødlistede arter, hvorav flere er sjeldne. Tiltak som bedrer forholdene for huldrestarr kan derfor ha positiv effekt også for andre arter med negativ bestandssituasjon. I 2012 ble det utarbeidet et faggrunnlag for arten (Larsen & Gaarder 2012), og i dette blir det pekt på at reinventering av eldre funn og søk etter arten ut fra kjente funnsteder er viktig i vurderingen av om huldrestarr bør være en prioritert art. Fylkes- mannen i Sør- Trøndelag har ansvar for utarbeidelsen og oppfølgingen av faggrunnlaget med tilhø- rende handlingsplan, og fylkesmannen engasjerte Miljøfaglig Utredning til å foreta kartlegging og reinventering i Arbeidet bestod både i reinventering av lokaliteter med funn eldre enn 20 år (som ikke ble reinventert i forbindelse med utarbeidelsen av faggrunnlaget i 2012) og søk etter arten i kjerneområdet i Buskerud, Oppland, Hedmark og sørøstre del av Sør- Trøndelag samt i nye områder, bla. Nord- Trøndelag. Figur 4. Huldrestarr fra landets største kjente forekomst vest for Bjørkåsen på Øyerfjellet i Oppland. Foto: Bjørn Harald Larsen. 11

12 2 METODE 2.1 Eksisterende informasjon I Artskart lå det pr ca. 330 registreringer av huldrestarr. I tillegg ble det i forbindelse med utarbeidelsen av faggrunnlaget for arten funnet noen funn i litteratur som ikke er verifisert med belegg (bla. fra Troms og Hedmark), og en analyse av materialet viste at dette trolig dreier seg trolig om til sammen voksesteder (se Larsen & Gaarder 2012). I 2013 er det så langt lagt inn ett nytt funn i Artskart (Nord- Aurdal kommune i Oppland, juli 2013). Tilknyttet faggrunnlagsarbeidet i 2012 ble 35 tidligere kjente lokaliteter reinventert. Den ble gjenfunnet på 17 av disse men ble antatt utgått bare på 7 av de øvrige 18 lokalitetene uten funn. I tillegg ble huldrestarr registrert på 14 nye lokaliteter i tilknytning til annet feltarbeid utført av Miljø- faglig Utredning dette året (Larsen & Gaarder 2012). I alt 31 voksesteder for arten ble kartlagt nærmere med 5x5 m analyseruter. Resultatene fra dette arbeidet er presentert i handlingsplanen for huldrestarr (Direktoratet for naturforvaltning 2013) som fortsatt ligger ute til høring. Totalt ble det ut fra reinventeringer og vurderinger av gamle funn antatt intakte eller sannsynlig intakte lokaliteter før reinventering og nykartlegging av arten i 2013 (Larsen & Gaarder 2012). 2.2 Feltarbeid Feltarbeidet foregikk i perioden Huldrestarr står lenge og slipper frøene seint, noe som gjør at den kan inventeres så lenge bakken er snøfri eller bare har et tynt snølag (noe som er spesielt gunstig da oppdagbarheten øker pga. større kontraster mellom planten og omgivelsene) i gunstige år helt fram til november. Tilsammen ble det brukt 40 dager i felt totalt over 300 timer med effektiv kartlegging. Disse fordelte seg på 3 dager i Buskerud, 18 i Oppland, 3 i Hedmark, 7 i Sør- Trøndelag, 3 i Nord- Trøndelag, 3 i Nordland og 3 i Finnmark. Det høye antall dager i Oppland skyldes en kombinasjon av at fylket har en stor andel av gamle funn, samt at det ble oppdaget et svært viktig område for arten på Øyerfjellet i Øyer kommune som ble gjenstand for ekstra grundig kartlegging. 2.3 Kartlegging og verdisetting Hovedvekten i kartleggingsarbeidet lå på reinventering av lokaliteter med siste kjente funn eldre enn 20 år. Nøyaktigheten på stedfestingen av disse varierte mye, og mange av de best stedfestede funnene ble reinventert i 2012 (Larsen & Gaarder 2012). Det ble derfor gjort en vurdering av lokaliteten på forhånd gjennom kartstudier og noen ganger også studier av flyfoto ( Ut i fra en slik vurdering ble antatt egnede myrer i nærheten av oppgitt funnsted kartlagt. I noen tilfeller omfattet dette flere større myrområder, andre ganger bare ei enkelt myr eller et mindre myrkompleks. Ved den første populasjonen av huldrestarr som ble oppdaget på en lokalitet ble det foretatt en ruteanalyse på 5x5 m, med det først oppdagete individet av huldrestarr som omtrentlig midtpunkt. Det ble notert myrtype, naturtype etter NiN- systemet, vegetasjonstype etter Fremstad (1997) og enkelte andre fysiske og økologiske faktorer, slik som helningsgrad, vannmetning, eksposisjon, torvdybde, mv. Alle karplanter ble notert og dekningsgrad anslått. I bunnsjiktet ble det bare notert relativ dominans mellom torvmoser, brunmoser og andre moser. Antall fertile strå med huldrestarr innenfor ruta ble talt opp. Pga. forvekslingsfare med andre nærstående starrarter ble ikke sterile 12

13 skudd registrert. Det ble ikke foretatt ruteanalyser etter 1. oktober pga. at mange andre arter da begynte å bli vanskelige både å få øye på og artsbestemme. Lokaliteter med forekomst av huldrestarr ble i tillegg kartlagt i henhold til en rekke parametere oppgitt i tilbudsgrunnlaget fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Dette omfatter bl.a. naturtype (både etter DN- systemet og NiN- systemet), vegetasjonstype, økologi, trusler og påvirkning. Størrelsen på forekomsten ble angitt ved å telle antall fertile strå (med aks) og forekomstareal for hver enkelt delpopulasjon på lokaliteten. Alle forekomstene av huldrestarr funnet i 2013, ble også vurdert å være naturtypelokaliteter etter DN- håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Håndboka deler lokaliteter i kategoriene lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder. Lokalitete- ne er verdsatt i henhold til nye kriterier i utkast til faktaark for våtmarksmassiv (Gaarder 2013), rikmyr (Øien mfl. 2013a) og slåttemyr (Øien mfl. 2013b). Variasjonen innenfor en rute på 5x5 m viste seg å være stor på mange av voksestedene for huldrestarr. I ettertid tror vi det kunne vært mer hensiktsmessig å ha valgt et mindre areal (2x2 m eller 1x1 m). Dette kan ha ført til at enkelte arter som inngår i rutene ikke nødvendigvis vokser i samme habitat og/eller har noenlunde samme miljøkrav som huldrestarr. Det er ellers en klar svakhet i materialet at bunnsjiktet kun ble bestemt til hovedgrupper av moser. Dette skyldes at kompetanse på moser hos kartleggerne generelt ikke var god nok. Dette er særlig uheldig med tanke på at bunnsjiktet kan være viktig for å plassere myrflater i riktig vegetasjonstype og naturtype etter NiN- systemet. Huldrestarr ble ikke brukt som indikasjon på myras kalkrikhet, da noe av hensikten med analyserutene var å gi en vurdering av hvor på kalkrikhetsskalaen arten plasserte seg. Huldrestarr er listet som sårbar (VU) i rødliste for arter i Norge (Kålås m.fl. 2010). Hoveddelen av lokalitetene for huldrestarr i Norge ser ut til å ligge på intermediær og middelsrik myr i nordboreal til lavalpin vegetasjonssone. Dette er vanlige naturtyper som i forholdsvis liten grad er truet. Åpen myrflate regnes allikevel som nær truet i Norge (Moen & Øien 2012). Nedenfor nordboreal sone kan arten derimot vokse i truete naturtyper, og da helst på a) rikere myrflate i lavlandet eller b) rikere myrkantmark i lavlandet; som begge er rødlistet som sterkt truet i Norge (Moen & Øien 2011). I nordboreal sone er det også mange voksesteder som tidligere har vært slåttemyr, og arten finnes også på slåttemyr som er i hevd i dag (i Sølendet naturreservat). Disse lokalitetene går under de truete naturtypene slåttemyrflate (EN) eller slåttemyrkant (CR) (Moen & Øien 2011). Huldrestarr blir vurdert som prioritert art, jf. naturmangfoldloven. Det er utarbeidet et faggrunnlag med forslag til handlingsplan for arten (Direktoratet for naturforvaltning 2013), som fortsatt er ute på høring. 2.4 Vurdering av forekomst Både vurdering av hva som avgrenser en lokalitet og en delpopulasjon viste seg problematisk, særlig innenfor større myrkomplekser der arten forekom spredt og mer eller mindre tallrikt. Kriteriene som ble brukt er listet opp i tabell 1. Også forekomstareal og antall individer kan være problematisk å vurdere for arten, og benyttede kriterier er vist i tabell 1. Avgrensning av lokaliteten omfatter alltid et større område enn selve forekomstarealet/forekomstarealene for huldrestarr. Arten vokser ofte i nedre del av er, der konsentra- sjonen av mer baserikt og stagnerende vann blir tilstrekkelig til at dens økologiske krav innfris. Artens økologiske funksjonsområde blir da hele myrpartiet som drenerer mot forekomstarealet. I tillegg er det tatt høyde for at arten kan finnes på ikke undersøkte deler av den samme myra med egnet habitat. Også areal omkring og nedenfor funnstedet med egnet, undersøkt areal som arten kan spre seg til er inkludert i lokaliteten (se figur 5). 13

14 Figur 5. Eksempel på avgrensning av lokalitet med huldrestarr nederst i ved Djuptjednbekken innenfor Storlægeret landskapsvernområde i Nord- Aurdal, Oppland (drenerer mot sørøst). Hele a er inkludert i lokaliteten, opp til en myrkant som dreier dreneringen mer mot sør her. Også arealene nedenfor huldrestarrfunnet (blå prikk) er tatt med pga. potensial for funn av arten. Bakgrunn: Tabell 1. Kriterier for avgrensing av lokaliteter/økologisk funksjonsområde og delpopulasjoner av huldrestarr. Parameter Kriterier Kommentar Lokalitet/økologisk funk- sjonsområde Delpopulasjon Forekomstareal Antall individer - Myrområde avgrenset av annen naturtype, som regel skog, fjell- hei eller myrkant/ myrskogsmark. - Homogent myrområde innenfor større myrkompleks skilt av stør- re arealer med annen myrtype (fattigmyr eller ombrotrof myr mest aktuelt). - Forekomster skilt med annen naturtype, som regel myrkant (forekomst på åpen myrflate) eller åpen myrflate (forekomst i myrkant). - Klart atskilte forekomster innenfor samme naturtype (åpen myrflate, myrkant) med avstand større enn 20 m (skjønnsmessig satt). - Areal med jevn eller spredt forekomst av huldrestarr, som regel mindre enn 5 m mellom tuene. - Angivelsen av antall individer baserer seg på antall registrerte fertile strå. - Sterile individer/strå er nesten umulig å registrere i felt pga. forvekslingsfare med først og fremst gråstarr (som imidlertid har kvassere trekantet strå). I det fleste tilfeller enkelt å avgrense, men noen steder diffuse overganger mellom to myrområ- der, kun skilt med smale belter av myrkant/myrkantskog var typiske tvilstilfeller. Dersom disse myrene var av en viss størrelse (over 5-10 daa) har de som regel blitt kartlagt som to lokaliteter. Det var vanskelig å avgrense populasjoner i områder med jevn og spredt forekomst av huldrestarr, og dette måtte bli skjønnsmessig vurdert på stedet. Med svært små populasjoner kan også avstandskriteriet ha blitt avveket, for eksempel to tuer med m avstand. Oppgitt i m 2 i lokalitetsgjennom- gangen. I de fleste tilfeller er det snakk om minimumsantall da arten er lett å overse, særlig i myrkantvegetasjon. Dersom intervall er oppgitt, kan antallet ligge både i nedre del, øvre del og i noen tilfeller sikkert også over intervallet. 14

15 2.5 Dokumentasjon På alle lokaliteter hvor det ble funnet mer enn 10 individer ble det samlet belegg av arten, men aldri av hele planta med rot. På lokaliteter med færre planter, samt på lokaliteter med mange delpopulasjoner, ble arten vanligvis bare fotografert sammen med GPS for å dokumentere funnet. Figur 6. Huldrestarr fotografert sammen med GPS vest for Bjørkåsen i Op Øyer, På lokaliteter med få individer eller i områder mange delpopulasjoner (som her), ble arten fotografert sammen med GPS som dokumentasjon i stedet for å samle belegg. Foto: Bjørn Harald Larsen. 15

16 3 RESULTATER 3.1 Reinventering av funn eldre enn 20 år Eldre funn med god stedfesting ble reinventert i tilknytning til arbeidet med faggrunnlaget i 2012, og huldrestarr ble da funnet på 17 av 38 lokaliteter (se kap. 3.3 og Larsen & Gaarder 2012). Rein- ventering av 82 eldre funnsteder i 2013 ga som resultat 42 gjenfunn (se tabell 2). På mange av lokalitetene ble det gjort funn av to eller flere delpopulasjoner, og i flere tilfeller ble det også registrert mange lokaliteter med huldrestarr innenfor angitt funnlokalisering uten at det med sikkerhet kunne konstateres hvilken det gamle funnet stammet fra (eller om den gamle lokaliteten hadde blitt gjenfunnet). På ytterligere 14 lokaliteter antas det at forekomsten er intakt uten at den ble funnet, mens status er usikker på 9 lokaliteter. Med rimelig stor sikkerhet kan det fastslås at arten har gått ut på 9 lokaliteter, sannsynligvis på så mange som 17 lokaliteter. Tabell 2 gir en oversikt over reinventerte lokaliteter i 2013, med status pr I alt 9 lokaliteter (Bjørkestølen Op Lillehammer, Raudåni Op Øystre Slidre, Lamyra Bu Ringerike, Grønbakken ST Oppdal, Kutjønna sør ST Røros, Kutjønna nordvest ST Røros, Storvollen No Hattfjell- dal, Suossjavri Fi Karasjok og Unna Suolujavrre Fi Kautokeino) ble oppsøkt både i 2012 og 2013 enten fordi arten ikke ble funnet men med mistanke om at den kunne ha blitt oversett, for å dob- beltsjekke artsbestemmelse (eventuelt antall/forekomstareal) eller pga. anmodning fra oppdragsgiver i forbindelse med planlagte inngrep (som ved Kutjønna). Arten ble kun funnet på lokalitetene i Hattfjelldal og Karasjok av disse. Dette vil si at 111 lokaliteter har blitt reinventert i 2012 og 2013 til sammen. Figur 7. Fra en av de mange smale ene med spredte forkomster av huldrestarr innenfor Røssjøen naturreservat i Op Etnedal. Kartleggeren går i overgangssona mellom fastmattemyr og myrkant, hvor svært mange funn av arten ble gjort. Foto: Geir Høitomt, Huldrestarr er en krevende art å reinventere pga. sin anonyme framtoning og at den som oftest er fåtallig. Men når man begynner å lære seg økologien, kan søk avgrenses til egnet/optimalt habitat 16

17 som i mange tilfeller vil være begrenset. Vår erfaring etter å ha sjekket over 100 lokaliteter i 2012 og 2013, er at dersom man ikke finner arten etter 0,5 til 1 times søk i egnet habitat på en lokalitet, vil man ikke finne den. Unntak er på store lokaliteter med mye egnet habitat og svært liten populasjon (dette kan for eksempel gjelde Bervenmyra i He Stor- Elvdal og Griningsdalsmyrene i Op Vågå, der det ble lett etter arten i over 2 timer uten at funn ble gjort). I de tilfeller arten ikke ble gjenfunnet, ble årsaker til dette vurdert i felt, supplert med studier av flyfoto i ettertid. Det var ikke alltid mulig å peke på en enkelt årsak, og ofte var det snakk om en generell gjengroing forårsaket av en kombinasjon av opphørt bruk (slått og/eller beite), drenering/grøfting og kanskje også klimaendringer (særlig i sør- og mellomboreale områder). Men i mange tilfeller var årsaken åpenbar, der det gamle funnstedet hadde blitt dyrket eller drenert/grøftet, og vannhusholdningen hadde blitt radikalt endret. Også inngrep i form av vegbygging og alpinanlegg antas å ha ført til at arten har forsvunnet fra gamle lokaliteter. Tabell 2. Status for reinventerte lokaliteter med huldrestarr i Se tabell 5 for fullstendig gjennomgang av norske lokaliteter (inkludert reinventerte lokaliteter i 2012; Larsen & Gaarder 2012). Fylke/ kommune Reinventerte lokaliteter Intakte Sannsynlig intakt (miljø intakt) Sannsynlig utgått Utgått Status usikker Hedmark Trysil 1 1 Stor- Elvdal 1 1 Rendalen 1 1 Tolga 2 2 Folldal 1 1 Os Sum He Oppland Lillehammer Dovre Lom 1 1 Vågå Nord- Fron 2 2 Sør- Fron 1 1 Ringebu Øyer Gausdal Nordre Land Etnedal Nord- Aurdal 1 1 Vestre Slidre 1 1 Øystre Slidre Sum Op Buskerud Ringerike 1 1 Gol Ål Hol 3 3 Sum Bu Sør- Trøndelag Oppdal Røros Midtre Gauldal Sum ST Nordland 17

18 Fylke/ kommune Reinventerte lokaliteter Intakte Sannsynlig intakt (miljø intakt) Sannsynlig utgått Utgått Status usikker Hattfjelldal Sum No Finnmark Kautokeino Karasjok 1 1 Nesseby 1 1 Sum Fi SUM Nye lokaliteter Med utgangspunkt i en kjent lokalitet ble det søkt i nærliggende myrområder som ut fra flybildetol- king, Naturbaseinformasjon eller observasjoner i felt syntes egnet for huldrestarr. Dette ble hovedsakelig utført i områder med store og viktige forekomster av arten, og særlig et område på Øyerfjel- let i Oppland ble høyt prioritert pga. at dette viste seg å være et kjerneområde for arten. Også enkelte andre områder med mange tidligere funn ble prioritert, slik som Sølendet i Røros kommune, Stormyri i Hol, Buskerud og verneområder inntil Langsua nasjonalpark i Oppland. Figur 8. Huldrestarr ved Grunnesåa nedenfor Grunnvatnet Op Øyer. I dette området ble det funnet mange nye lokaliteter i 2013, basert på reinventering av et vagt stedfestet funn fra Foto: Bjørn Harald Larsen. Til sammen ble 61 nye lokaliteter for huldrestarr oppdaget i 2013 (med til sammen 153 delpopulasjoner og et samlet forekomstareal på nærmere 10 daa, se tabell 3). Disse fordelte seg med 5 lokaliteter i Buskerud, 48 i Oppland, 2 i Hedmark og 6 i Sør- Trøndelag. Søk ut fra kjente lokaliteter i 18

19 Hattfjelldal i Nordland og Karasjok og Kautokeino i Finnmark (på lokaliteter med funn av trillingstarr) ga ikke nye funn. Nord- Trøndelag er det eneste fylket mellom Telemark og Finnmark i de østlige delene av Norge der huldrestarr ikke er registrert. Det ble lett etter arten på rikmyrer i Snåsa og Lierne i 2013, men dette resulterte ikke i funn av arten (Lyngstad mfl. 2013, se vedlegg 1). Lierne vurderes av Lyngstad mfl. (2013) som den kommunen i fylket med best potensial for funn av huldrestarr. Tabell 3. Nye lokaliteter med huldrestarr i Norge kartlagt i Fylke/kommune Antall lokaliteter Antall delpopulasjoner Forekomst- areal Kommentar Hedmark Tynset m 2 Aumdalen, nær lok. funnet i 2012 Tolga m 2 Like ved lok. funnet i 2011 Oppland Nord- Fron m 2 Alle i Sikkilsdalen, i nærheten av gamle funn Øyer m 2 Alle nordre del av Øyerfjellet Nordre Land m 2 SV for Bruvollflågen Etnedal m 2 7 lok. i Røssjøen NR Vestre Slidre m 2 Torvhusmyre, inntil gml. lok. Øystre Slidre m 2 Små forekomster, i verne- områder Buskerud Gol m 2 I nærheten av gamle lok. Ål m 2 Inntil gammel lokalitet Hol m 2 Inntil gamle lokaliteter Sør- Trøndelag Oppdal m 2 I nærheten av gamle lok. Røros m 2 I tilknytning til gamle lok. SUM m 2 19

20 3.3 Gjennomgang av norske lokaliteter Gjennomgangen er basert på funn i Artskart (Artsdatabanken 2013) dersom ikke annet er angitt, samt reinventeringer og nyfunn i 2012 (Larsen & Gaarder 2013) og 2013 (rapportert her). Navnefor- kortelser: LPG: Leif Persen Galten, GGA: Geir Gaarder, GHØ: Geir Høitomt, BHL: Bjørn Harald Larsen, FWI: Finn Wischmann, KWA: Kristin Wangen OSLO 9 belegg foreligger i samlingene fra Abildsø/Abildsømyr/Langmosen, Abildsø på tallet. Lang- mosen på Abildsø ligger nå under E6- traseen sørvest for Østensjøvannet (Sunde 2007). I tillegg finnes 3 belegg fra Christiania (uspesifisert) og ett fra Østre Aker. Trolig gjelder dette også samme vokseplass. Status: Utgått (vegbygging) HEDMARK Ringsaker: Arten ble funnet i rikmyr sør for Demmtjernet av Reidar Haugan i 1995 (NM- UiO). Lokali- teten ble reinventert av BHL med negativt resultat. Det er forholdsvis store arealer med egnet habitat for arten her, og den kan fortsatt finnes på lokaliteten som ikke synes å ha blitt utsatt for inngrep eller andre negative påvirkninger siden funntidspunktet. Godt potensial for flere voksesteder, bla. på Hedmarksvidda. Status: Sannsynlig intakt Stange: 3 belegg fra 1875/76 av Nils Bryhn fra hhv. 1) Langmyren, Romedal; 2) Romedal (begge UiB) og 3) Langmyren (NM- UiO). Det finnes tre Langmyra i Stange kommune, hvorav to i Romedal. Begge disse ble reinventert av BHL i 2012 med negativt resultat. Den ene var intakt, men var ei fattigmyr uten potensial for arten. Langmyra ved Sørbygda/Bryni hadde derimot egnede voksesteder, men store deler av myra var grøftet og gjenvokst med granskog, samt ødelagt i forbindelse med utbyg- ging av E6. En liten intakt del var egnet (våte, intermediære til middelsrike fastmatter og mykmatter), men arten ble ikke funnet på tross av grundig søk. Status: Utgått (grøfting/ vegbygging) Trysil: Begge funnstedene fra tidlig på tallet vurderes nå som utgåtte. Disse lå begge i mellomboreal sone. Det er potensial for funn lenger øst i kommunen, i subalpine områder. 1. Samlet inn fra Slåttmyra (østsiden av veien ved Gjelvaldshaugen) langs østsida av Osensjøen i 1951 av FWI. Lokaliteten ble reinventert av BHL i august 2012 med negativt resultat; utkanten av myra grøftet. Det var begrensede arealer med godt egnet habitat, og sannsynligvis har arten gått ut pga. gjengroing etter opphør av slått og grøfting i kanten. Status: Utgått (gjengroing/grøfting/opphør av slått) 2. Belagt fra Volfeltet (ca Vonmyren, Jordet) i 1951 av Hans Solberg og FWI. Hele nordre delen av Vonmyrkjølen er oppdyrket (trolig etter funntidspunktet), mindre deler i sør er grøftet. Naturbase oppgir at arten trolig fremdeles er på lokaliteten, men kilde oppgis ikke og finnes neppe. Reiso (2005) nevner arten fra Vonmyrkjølen, men lokaliteten ser ikke ut til å være oppsøkt i forbindelse med kartlegging av naturtyper i kommunen. Lokaliteten ble reinventert av BHL , og arten ble ikke funnet. Det var lite egnet habitat på myra, som var sterkt preget av inngrep (drenering) og oppdyrking. Status: Utgått (drenering/oppdyrking) Åmot: Funnet ca. 500 NV for Skramstadsætra i 1973 av Gunvor Knaben og Torbjørn Engelskjøn. Lokaliteten ble reinventert i 2012 med negativt resultat. God stedfesting gjorde at sannsynlig funnsted ble funnet, men grundig leting resulterte ikke i funn av arten. Ingen negativ påvirkning registrert (mulig noe gjengroing fra kantene). 20

21 Status: Usikker Stor- Elvdal: I en kryssliste tatt av Eirik Skattum og Ole O. Moss på Bersvenmyra i Sollia er huldrestarr med. Lokaliteten ble reinventert av BHL , som på tross av grundig søk (2-3 timer) ikke fant arten. Egnet habitat dekte imidlertid store arealer, og en liten populasjon kan ha blitt oversett. Status: Sannsynlig intakt Rendalen: To intakte lokaliteter, samt potensial for flere funn både i sørvestre og nordøstre del av kommunen. 1. To kollekter ved NM- UiO og ett ved NTNU- VM stammer fra nordenden av Sølensjøen i 1907 (Olinus Nyhuus). LPG gjenfant arten ved Åroe i nordenden av Sølensjøen , og trolig er dette samme lokalitet. Galten (2012) beskriver lokaliteten som svakt hellende rikmyr, og huldrestarr stod på fast- mykmatte. Status: Intakt (2002) 2. FWI fant huldrestarr på myr ved Harrsjøvollen i 1960 (mellomboreal sone). Reinventert av BHL , som fant 19 ind. nederst på stor, slak (Kjelåsmyra nord for Harrsjøvollen) på kalkrike mykmatter (V6-12) og fastmatter (V6-11), UTM 32V (forekomstareal 20 m 2 ). Status: Intakt (2013) Figur 9. Kjelåsmyra nord for Harrsjøvollen i He Rendalen er en av svært få kjente, intakte lokaliteter i mellomboreal sone. Arten ble her funnet av Finn Wischmann i Foto: Bjørn Harald Larsen, Engerdal: 13 innsamlinger fra kommunen ligger på Tøyen (NM- UiO), samt at det er registrert 2 funn i Artsobservasjoner. Dette ser ut til å representere minimum 11 lokaliteter: 21

22 1. Myr N for Hovdsetra: ph 6,2; 6,5, Rune Halvorsen Grundig ettersøkt av LPG med negativt resultat. Beite- og slåttemyr, beite opphørt før Galten (2012) mener det er høyst usikkert om huldrestarr finnes her fortsatt, og foreslår status usikker for lokaliteten. Riktig navn på lokaliteten er Hovden seter. Status: Usikker 2. Myr ved Steinbekktjern, FWI Reinventert av LPG 6.7., (sammen med FWI) og , uten at funn ble gjort. Fåtallig, og Galten (2012) antyder muligheten for at den kan ha gått ut pga. innsamlingen. Status: Usikker 3. Engerdal: Bjørbekkåsen rikmyr; flytetorvkant i myrputt, belagt av LPG Et par individer innimellom store mengder kjevlestarr i rik løsbunnsmyr (Galten 2002). Ikke gjenfunnet seinere (Galten 2012), som også for denne lokaliteten antyder at innsamling kan ha forårsaket at den har gått ut lokalt. Status: Intakt (2002) 4. Myr N for Bergesetra, FWI Middelsrik myr med helning mot nord. Ettersøkt meget grundig av FWI og LPG med negativt resultat (Galten 2012), samt av LPG og Østlandsavdelingen av Norsk Botanisk Forening også uten at funn ble gjort (Galten 2003). Slått og beite har opphørt, men innslaget av vier er lite. Svært liten forekomst, og innsamling kan være årsak til at den har gått ut. Status: Sannsynlig utgått (innsamling) 5. Engerdal: Stormyra V for Kjølland mykmatte i svakt hellende rikmyr, belagt av LPG Gammel slåttemyr i gjengroing, men uten annen negativ påvirkning og antatt intakt (Galten 2012). Status: Intakt (2002) 6. Nord for Granberget (Grenda) mykmatte i svakt hellende rikmyr, belagt av LPG Tre fertile ind. i vått strengstarr- taglstarr- sig (Galten 2012). Status: Intakt (2002) 7. NØ- sida av Volsjøen ved Lillebo svartmyr i strandkanten, sammen med c. laxa!, belagt av LPG fertile ind. mellom gråstarr (Galten 2012). Status: Intakt (2004) 8. Engerdal: Rødalen; S for Langsjøen fuktig rik bekkekant, belagt av LPG Funnstedet skiller seg vesentlig fra de andre i Engerdal (Galten 2012). Status: Intakt (2004) 9. Sørka, ned. del; Engerdal, kryssliste tatt av Finn Wischmann i et større område ved Femunden. Feiltolket navn, skal være Sorkåa (Galten 2012). Ettersøkt meget grundig av LPG og og uten resultat. Status: Sansynlig utgått (innsamling) 10. Funnet av LPG sør for Volltjønna Funnstedet ligger nær nr. 7. Ett eks. funnet i flytetorvkant/svartdy i myrpytt, sammen med store mengder kjevlestarr og gytjeblærerot (Galten 2012). Status: Intakt (2010) 11. Belagt av LPG ved Granberget (vest for dyrkemarka) (32V , ). Til sammen ca. 20 fertile strå i våt mosekant og på flytetorv med kjevlestarr, klubbestarr og gulstarr (Gal- ten 2012). Status: Intakt (2004) Samlet status: Galten (2012) vurderer at det er minst 7 intakte lokaliteter i Engerdal (lok. 5-11), mens 4 bør få status usikker (1-4), og for to av disse (Sorkåa og Bergesetra) mener han det antake- 22

23 ligvis er mer korrekt med utgått pga. innsamling. Kommunen har potensial for flere voksesteder, men mange egnede myrer er undersøkt svært grundig av Leif Persen Galten. Tolga: I alt 3 intakte og 2 sannsynlig intakte lokaliteter, alle i nordboreal vegetasjonssone. Det ble lett mye etter arten i 2011, men trolig var fokus for mye rettet mot ekstremrikmyr og ikke inter- mediære til middelsrike myrer. Godt potensial for flere lokaliteter, særlig mellom Vingelen og Dalsbygda. Figur 10. Lokaliteten med huldrestarr øst for Simavollen i He Tolga kan betraktes som en litt brei lagg i kanten av ei fattig ombrotrof myr (i høyre billedkant). Foto: Bjørn Harald Larsen, Rikmyr på vestsida av Øvre Tallsjøen (Reidar Elven og Randi Borgos ). Reinventert av BHL , som fant arten på flommyr (V7-6) og i våt, middelsrik fastmatte- og mykmattemyr sør- vest for Øver- Tallsjøen og opp mot Rødstjønna. Det ble registrert to delpopulasjoner med totalt ind. over et forekomstareal på til sammen 140 m 2 : 1) 22 ind. på flommyr med V6-11/V6-10/V7-4 (7/2/1), UTM 32 V (20 m 2 ), 2) 60+ ind. i bukkeblad/trådstarrsump 32V (120 m 2 ). Status: Intakt (2013) 2. Langs Gjera nordøst for Gjeråsen rikmyr, Reidar Haugan Ikke reinventert (funn ikke eldre enn 20 år). Status: Sannsynlig intakt 3. Belagt av Heidi Solstad og Reidar Elven fra Magnilldalen: m SØ f Magnillsetra nokså fattig, flat myr Ikke reinventert (funn ikke eldre enn 20 år). Intakt miljø. Status: Sannsynlig intakt 23

24 4. Funnet av GGA, Ulrike Hanssen og BHL på rikmyr øst for Olorsaloken i forbindelse med kommunal naturtypekartlegging (Hanssen et al. 2012). Sjekket på nytt , og det ble da funnet to delpopulasjoner på denne myra, men ingen ved funnstedet i 2011 (den nærmeste ca. 30 m unna). Arten stod på svært våte mykmatter (V6-9) nederst i (utflatende parti ut mot myrpytt), like ved en forekomst av småull (EN). Deler av forekomsten var på utilgjengelig løsbunns- myr. 1) ind. 32V (50m 2 ) og 2) 45 ind. 32V (30m 2 ). Status: Intakt (2013) 5. Simavollen øst, BHL ; i slakt hellende mellom ombrotrof fattigmyr og gjen- groende beiteskog (nærmest som en brei lagg). I alt ble 3 delpopulasjoner med til sammen ca. 250 ind. (ca. 130 m 2 forekomstareal) registrert i våt, kalkrik myrkant (V7-4) med flaskestarr og bukkeblad: 1) 70 ind. 32V (25 m 2 ) og 20 ind. 32V (1m 2 ), 2) ca. 150 ind. 32V (100 m 2 ) og 3) 7 ind. 32V (2 m 2 ). Status: Intakt (2013) Tynset: I samlingene ligger det 3 kollekter fra minst to lokaliteter i kommunen, samt at arten er rapportert fra Russa i Kvikne (1994). Den ble så funnet på 3 nye lokaliteter i 2012 i forbindelse med naturtypekartlegging. I 2013 ble ytterligere en ny lokalitet funnet i Aumdalen. Til sammen er det nå påvist 4 intakte lokaliteter i kommunen, mens en sannsynligvis er intakt og ytterligere to lokaliteter har usikker status. Det er fortsatt godt potensial for nye funn, særlig i Aumdalen og Magnilldalen. 1. Det ligger to kollekter fra Vetl- Marsjøen hos NTNU- VM; det ene fra 1941 ( ved nordenden av Vetl- Marsjøen i Kvikne ) og det andre udatert ( Vesle Marsjøen ). Ikke reinventert (tungt tilgjengelig); ortofoto viser intakte myrområder i nordenden av Vetl- Marsjøen (lavalpin sone). Status: Sannsynlig intakt 2. Belagt av Reidar Haugen i Magnilldalen, ved bru over Gjera nordøst for Gjermoen; rikmyr Reinventert av BHL uten positivt resultat, men ingen miljøendringer som kan tyde på at arten ikke lenger finnes her. Status: Usikker 3. Haugan (1995) oppgir et funn langs Russa ovenfor utløpet i Ya i Kvikne (trolig i 1994). Denne lokaliteten ble reinventert i 2012 av BHL uten positivt resultat. Ingen miljøendringer registrert. Status: Usikker 4. Kroktjønnan i Magnilldalen, KWA ; på intermediær, svært våt fastmattemyr øst for selve Kroktjønnan (8-10 individer). Status: Ny (2012) 5. Myr sør for Skjånnåråsen i Aumdalen, KWA ; individer i intermediær til middelsrik (myrkant). Status: Ny (2012) 6. Engevangen i Aumdalen, KWA (500+ individer); på våte fastmatter på rikmyr (V6-11), hardt beitet av storfe. Sjekket igjen av BHL som da registrerte ca. 200 ind., men myra var hardt nedbeitet og sannsynligvis var det snakk om minst like mange individer dette året. Status: Ny (2012) 7. Flobekken i Aumdalen, BHL ; nedenfor innsnevring på ekstensivt storfebeitet, slak. Det ble registrert 4 delpopulasjoner med til sammen ind., med et samlet forekomstareal på 400+ m 2 ): 1) 33 ind. på svært våte fastmatter med flaskestarr 32V (40 m 2 ), 2) ind. i samme type miljø 32V (300 m 2 ), 3) 35 ind. i smal innsnevring i øvre del av myra 32V (20 m 2 ), 4) 20+ ind. på tuer i løsbunnsdam med kilde- horisont ovenfor 32V (50 m 2 ). 24

25 Folldal: I Meløyfloen naturreservat er det gjort 4 innsamlinger før 2013, og dette dreier seg trolig om samme lokalitet. I forbindelse med naturtypekartlegging i Folldal i 2013 ble Meløyfloen naturreservat relativt grundig kartlagt, og det ble funnet en stor lokalitet med huldrestarr innenfor reservatet samt en stor og en liten lokalitet like utenfor. Kommunen har dermed tre kjente, intakte lokaliteter. 1. Johannes Lid fant arten både 28. og på Dalsæterfloa, mens Asbjørn Moen samlet den på rikmyr øst for Meløya i Dalsæterfloen er ei rikmyr som ligger øst for Meløya. Lokaliteten ble reinventert av BHL, som fant flere til dels store delpopulasjoner av arten på Dalsæter- floen (mellom Meløya og Dalsætra). Det er mulig at arten finnes også sør og øst for avgrenset lokalitet på Dalsæterfloen, og det er ikke sikkert at alle tidligere funn ligger innenfor lokaliteten. Rikmyrene nedenfor (sør for) Dalsætra ble undersøkt i 2013 uten at huldrestarr ble registrert. Følgende 6 delpopulasjoner ble funnet i 2013 (til sammen individer og forekomstareal 400 m 2 ): 1) 41 ind. i intermediær, våt fastmattemyr (flaskestarr strengstarr- frynsestarr- type) 32V , 2) 20 ind. i samme miljø 32V , 3) 200+ ind. i samme miljø 32V , 4) 10 ind. i samme miljø 32V , 5) 8 ind. i samme miljø 32V og 6) 7 ind. litt tørrere, inn mot myrkant 32V Status: Intakt (2013) 2. Meløyfloen NV, BHL ; flatmyr nedenfor svakt hellende. 3 delpopulasjoner med til sammen individer (forekomstareal m 2 ): 1) ind. på intermediære, våte fastmatter og mykmatter (V6-8/V6-9) 32V , 2) 1 ind. 32V og 55 ind. 32V i samme type miljø og 3) 40 ind. helt ned mot Einunna 32V Meløya sør, BHL ; lita intermediær flaskestarr- strengstarr- myr, forholdvis hardt beitet av storfe. To delpopulasjoner med til sammen 14 individer registrert (forekomstareal 5 m 2 ): 1) 12 ind. på intermediære, våte fastmatter og mykmatter (V6-8/V6-9) 32V og 2) 2 ind. noe tørrere ved 32V Os: I alt 19 objekter i samlingene dukker opp på Artskart, men dette dreier seg ikke om mer enn 11 lokaliteter: 1. Hummelfjellets nordli, Reidar Elven Reinventert av BHL uten at arten ble funnet. To små myrer på utflatende partier i denne bratte lia ble undersøkt. Arealer med egnet habitat er svært begrenset, og med stor sannsynlighet har lokaliteten gått tapt som følge av inngrep knyttet til etablering av alpinanlegget her. På flatene hvor servicebygg og hytter er bygd, kan det ha vært myrarealer av en slik størrelse at de er egnet som leveområde for huldrestarr. Status: Utgått (inngrep/alpinanlegg) 2. Myr sør for Daleng i Vangrøftdalen, Reidar Elven Vurderes av Haugan (1995) som utgått pga. oppdyrking. Status: Utgått (oppdyrking) 3. Myrer nord for Litjåsen mot Ola (Torbjørn Volden og Reidar Elven ). Denne ligger trolig innenfor et myrområde som ble undersøkt i juli 2011 i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. De best egnede arealene lå inntil et nydyrkingsfelt sørvest for Ola, og det er mulig at lokaliteten har gått tapt ved oppdyrking. Status: Usikker 4. Falksetrene i Vangrøftdalen, Reidar Elven Reinventert av BHL , som sjekket myrområdene fra 0,5 km sør for Falksætran til vel 1 km nord for setra uten at funn ble gjort. Store 25

26 myrarealer, og forholdsvis mye egnet habitat, så en mindre populasjon kan ha blitt oversett. Ingen registrerte inngrep. Status: Sannsynlig intakt 5. Falksetran søndre delen, ca. 2 km sør for lokalitet 4 (Heidi Solstad og Vigdis Vandvik ). Reinventert av BHL , men vanskelig å vite om riktig myr ble oppsøkt. Myrer lenger sør ble vurdert som dårligere egnet. Ingen nylige inngrep registrert, og lokaliteten er derfor trolig intakt. Status: Sannsynlig intakt 6. Smedåsgjeltvollen i Skarvdalen (Heidi Solstad og Reidar Elven ). Ikke reinventert, funn yngre enn 20 år. Miljø trolig intakt. Status: Sannsynlig intakt 7. Rikmyr S- SV for Eggvollen i Skarvdalen (Heidi Solstad og Reidar Elven ). Ikke reinventert, funn yngre enn 20 år. Miljø trolig intakt. Status: Sannsynlig intakt 8. Lia SV for Dalvoll i Vangrøftdalen (Reidar Elven ). Huldrestarr ble funnet på gammel slåttemyr sør for Gjotvollen i Vangrøftdalen av BHL i forbindelse med annet feltarbeid Dette er like vest for dette funnet, og muligens kan det være snakk om samme funnsted. Status: Intakt (2012) 9. Storfloen nord for Gruvåsen (Torbjørn Volden og Reidar Elven ). Ikke reinventert, naturreservat uten påviselige miljøendringer. Status: Sannsynlig intakt Figur 11. I Djupskåra i Kjurrudalen He Os vokste huldrestarr på våte fastmatter og mykmatter nederst i ei smal og bratt. Foto: Bjørn Harald Larsen,

27 10. V- NV for Haugsvollen i Djupskåra, Kjurrudalen (Reidar Elven ). Reinventert av BHL , som fant 3 delpopulasjoner på kalkrike fastmatter og mykmatter (V6-11/V6-12) og dels over i kalkrik myrkant (V7-4), nederst i smal (bratt ovenfor funnstedene). Til sammen ca ind. og forekomstareal på 210 m 2 : 1) 22 ind. 32V , 2) 3 ind. 32V og 3 ind. 32V , 3) 150+ ind. i nesten ren mykmattemyr 32V Status: Intakt (2013) 11. Vest for Haugsvollen i Djupskåra, Kjurrudalen (Reidar Elven ). Reinventert av BHL , som fant en lokalitet med huldrestarr sørvest for Haugsvollen, nederst på ei lita myr som drenerer ned mot Djupskåra. Her stod det 27 ind. i kalkrik myrkant (V7-4) og på kalkrike fastmatter (V6-11), ved UTM 32V Dette er neppe Elvens lokalitet, og etter å ha gått Djupskå- ra fra sørvest for Haugsvollen til nordvest for Haugsvollen, holder vi det for mest sannsynlig at Elvens to funn begge befinner seg innenfor myra V- NV for Haugsvollen. Status: Intakt (2013) 12. Eriksen (1991, som sitert i Haugan 1995) fant arten i flaskestarr- huldrestarr- myr rett sør for Dalbusjøen (i 1990 eller 1991). Ikke reinventert, tungt tilgjengelig og intakt miljø. Status: Sannsynlig intakt Samlet status: 6 intakte lokaliteter, 3 sannsynlig intakte, 2 utgåtte og en lokalitet med usikker status. Potensialet for nye funn vurderes som til dels meget godt, særlig i Vangrøftdalen. OPPLAND Lillehammer: I alt 16 belegg og observasjoner foreligger fra kommunen, bla. 3 funn fra 2011 og ett fra 2008, alle gjort av Anders Breili. Mange belegg samlet av Olav S. Jørstad i Fåberg Vestfjell i Ved Vismundelven mellom Svartdalsseteren og Goaasmyren i det sydvestlige Fåberg, Olinus Nyhuus Reinventert av BHL uten resultat i 2012, men dårlig stedfesting gjør det vanskelig å vurdere status. Lokaliteten kan ha blitt rammet av forsuring (kombinasjon av sur nedbør, opphørt hevd og avrenning fra hogst inntil). Status: Usikker 2. Fåberg. Ved et lidet Tjern mellem Bjørtjern og Aaltjernseteren pr. Vismundelven (i den sydvestlige Del af Faaberg Prgld.) i selskap med Carex livida., Olinus Nyhuus Dette er trolig Haugstjer- net. Anders Breili fant huldrestarr rett nordvest for Haugstjernet , og dette er sannsynligvis Nyhuus sin lokalitet. Status: Intakt (2011) 3. Ved Brånåsmyrebekken nedenf. Bjørkestylen seter i Vestfj., Olav S. Jørstad Trolig ei myr like øst for lokalitet 4. Denne lokaliteten ble undersøkt av Jon Bekken i 2008 og Anders Breili uten at huldrestarr ble registrert (Naturbaselokalitet BN ). Reinventert av BHL uten positivt resultat. Myrområdet var hardt beitet av storfe, og en eventuell forekomst kan ha blitt oversett pga. nedbeiting. Status: Usikker 4. Vestsiden av Dølveien ved Dølsteinen mellem Bjørkestylen seter i Fåberg og Skartlidekken seter i Nord- Torpa, Olav S. Jørstad Reinventert av BHL , og 30+ individer ble funnet i middelsrik, våt fastmattemyr. Status: Intakt (2012) 5. Myr på slepplykkja på Bjørkestylen seter i Fåberg Vestfjell, Olav S. Jørstad Funn fra samme dag som lokalitet 3, sannsynligvis en nærliggende lokalitet til både 3 og 4, helt inntil seter- vollen på Bjørkestølen. Reinventert av BHL og uten at funn ble gjort, og det er 27

28 overveiende sannsynlig at forekomsten har gått ut, trolig pga. tråkkskader på myra etter beite med storfe. Egnet habitat er nå svært begrenset. Status: Utgått (tråkkskader etter beite) 6. Lonkemyra mellem Lonkevatnet og Grautaugbekken i Fåberg Vestfjell, Lonkemyra ved Lonken i Vestfjellet og Myr innunder lien vestenfor Lonkevatnet i Faaberg Vestfjell skriver seg alle trolig fra det samme, sammenhengende myrområdet, men kan dreie seg om tre delpopulasjoner. Olav S. Jørstad , og Lonkemyra ble grundig undersøkt (BHL), og huldrestarr ble funnet med individer langs en bekk i nordre del. Trolig er dette samme funnsted som Jørstads registrering i Status: Intakt (2012) 7. Myr på østsiden av Lonkevatnet i Fåberg Vestfjell, Olav S. Jørstad Reinventert av BHL med negativt resultat. Forholdsvis begrenset areal med egnet habitat, og arten burde blitt oppdaget dersom den fortsatt finnes. Miljøet virket intakt, men det kan være at myra har blitt utnyttet til slått tidligere, og at det derfor har foregått en viss gjengroing siden tallet. Status: Sannsynlig utgått 8. Ved Fiska elv, mellem Gaustum seter og Mjogsjøen, Olav S. Jørstad Gjenfunnet nord for Gaustumsætra av Anders Breili Status: Intakt (2008) 9. To registreringer av Anders Breili i juli/august 2011, Haugstjernet, S for og Åltjern, NV for, ligger med kun 20 m i mellom i Artskart og med en nøyaktighet på 5 m. Dette regnes derfor som en lokalitet. Status: Intakt (2011) Samlet status: Minimum 5 intakte lokaliteter (reinventert med positivt resultat i perioden ), samt 2 sannsynlig intakte, en sannsynlig utgått og en rimelig sikkert utgått forekomst. Gjøvik: Det ble gjort tre funn av huldrestarr i kommunen av Olinus Nyhuus i Ingen sikre, intakte lokaliteter etter reinventering i 2012, men små miljøendringer ved Flatsjøen gjør at denne foreløpig er satt som usikker. 1) Flatsjøen ( ). Reinventert av BHL uten resultat. Intermediær høystarrmyr med egnet habitat for arten. Gjengroing kan ha virket negativt, men det er ikke usannsynlig at arten fortsatt finnes. Status: Usikker 2) Storsvejordet ved Finna ( ): Reinventert av BHL uten resultat. Større fattigmyr med middelsrike myrkanter og en liten rikmyrsflekk. Beites moderat intensivt av sau (satt ut salts- tein). En del i nord grøftet og med små inngrep. Arten kan ha forsvunnet pga. gjengroing/grøfting, eventuelt også forsuring etter opphørt hevd (kanskje også hogst inntil) i kombinasjon med sur nedbør. Status: Sannsynligvis utgått (gjengroing, eventuelt forsuring) 3) Finna straks ovenfor pladsen Ødegaardstuen ( ). Reinventert av BHL 9.7. og uten resultat. Ei lita skog- og krattbevokst rikmyr langs Finna er eneste aktuelle habitat her. Beites forholdsvis intensivt av storfe, men kan ha vært mer åpen tidligere (trolig en lengre periode uten beitebruk). Status: Utgått (gjengroing) Dovre: Det ligger 6 objekter i samlingene fra Fokstumyra og Vålåsjøen, samtidig som Dierssen (1982) fant arten i tre analyseruter på Fokstumyra. Dette dreier seg om minst 3 lokaliteter: 28

29 1. Horrtjern ved Fokstuen, Mathias N. Blytt Reinventert av BHL uten at arten ble funnet. Det er store arealer med egnet habitat ved Horrtjønn, og en liten forekomst kan ha blitt oversett. Antatt krysning mellom gråstarr og huldrestarr ble funnet vest for Horrtjern denne dagen. Status: Sannsynlig intakt 2. Fokkstumyra, ca. 2-3 km NØ for Fokkstua st. mykmatte, i mengde på liten flekk, Asbjørn og Berit Moen Reinventert av BHL Huldrestarr ble funnet i smal intermediær, svakt hellende sørvest for Kringluttjønne, på våte fastmatter og mykmatter: 30 ind. 32V og 1 ind. 32V Dette samsvarer ganske godt med avstand og retning fra Fokstua stasjon, men det er ikke sikkert det er snakk om samme lokalitet. Status: Intakt (2013) Figur 12. Huldrestarr sørvest for Kringluttjønne på Fokstumyra. Den stod i her i blautmyr med både faste og myke torvmatter. Foto: Bjørn Harald Larsen, Nordsida av Vålåsjøosen; Dovre, Johannes Lid (både kryssliste og belegg). Reinven- tert av GGA Arten ble gjenfunnet ut mot sjøen og på nordsiden av innløpsbekken i tre små bestand. 12 ind. i to ansamlinger nær inntil hverandre (forekomstareal rundt 1 m 2 ) ved 32V , 8 ind. ganske samlet (forekomstareal rundt 1 m 2 ) 32V og 3 ind. med en meters avstand (forekomstareal under 1 m 2 ) ved 32V Alle tre delbestand står i bløt flommyr av intermediær karakter (arealene blir utvilsomt oversvømt under vårflommen og kanskje også i andre perioder med stor nedbør). Det vurderes som ganske sannsynlig at dette er samme lokalitet som Johannes Lid fant arten i Den ble da angitt med nordsida av Vålåsjø- osen, skjønt den på artskart er plassert ved utosen (der det knapt finnes myr) og ikke ved innosen (som har store myrareal). Status: Intakt (2013) 29

30 Even Trætteberg fant arten på Fokstumyren i 1913, og dette kan være en av de to første funnstedene, mens Dierssens funn kan være enten helt nye eller en eller to av disse. Huldrestarr kan være vanskelig å artsbestemme, og det ble søkt mange timer etter arten på Fokstumyra i juli 2013 i forbindelse med NiN- kartlegging av reservatet. Det synes klart at den er sjelden på myra, og det kan stilles spørsmålstegn ved funnene i analyserutene til Dierssen i og med at disse ikke er belagt. Samlet status: 2 intakte og en sannsynlig intakt lokalitet. Lom: Kun ett dårlig stedfestet funn er kjent fra kommunen; samlet av Hanna Resvoll- Holmsen ved Tessevand, på myr Forsøkt reinventert av BHL , men usikkert om riktige myrområder ble undersøkt. Myrene vest for Tesseosen og opp mot Langmyri ble undersøkt uten av arten ble påvist. Her var det mindre arealer med egnet habitat, og det er tvilsomt om arten finnes her. Nedre del av Langmyri er dyrket opp i nyere tid, og det er sannsynlig at dette har ført til at arten har gått ut her. Også på Tverrlandet nedenfor Nordsætrin/Brimi sæter har det blitt dyrket opp myrer ned mot Tesse, bla. ved utløpet av Gamelielva. Myrer ellers langs Tesse i Lom kommune (østre del ligger i Vågå) er små og synes lite egnet. Status: Sannsynlig utgått (oppdyrking) Vågå: Fire lokaliteter er kjent, hvorav den ene ble oppdaget i Tre av lokalitetene ble reinventert i 2013, men arten ble kun funnet på en av disse. Bra potensial for flere funn, særlig i Sjodalen med sidedaler. 1. Ved utløpet fra Leirungen våt grasmyr, Elmar Marker Det antas at Johannes Lid var sammen med EM, da han har et kollekt merket Ved elva frå Nedre Leirungen fra samme dag. Reinventert av BHL , uten at funn ble gjort. Det ble også søkt på ei myr øst for utosen, som også hadde egnet habitat for huldrestarr. Det ble foretatt grundig søk og stedfestingen er god, noe som gjør at statusen vurderes som sannsynlig utgått. Årsaken til dette kan være at myra tidligere ble benyttet til slått og i større grad også beitet enn nå. Status: Sannsynlig utgått (opphør slått/beite) 2. Veslvassfjell, opp for Djupviksætrene myr, Sverre Løkken Reinventert av BHL som fant huldrestarr på middelsrike, våte fastmatter (overgang til mykmatter) på smal sørøst for Lykkjesætri noe som stemmer godt med stedsangivelsen til Løkken. 2 små forekomster ble funnet; 16 ind. 32V og 7 ind. 32V , men dette regnes som samme delpopulasjon (kun 6 m i mellom og samme miljø). Status: Intakt (2013) 3. Oddmund Wold fant arten på geitebeitet myr i Griningsdalen ca (ett individ, ikke belagt). Reinventert av BHL uten at arten ble funnet. Det er store arealer med egnet habitat i Griningsdalen, og selv det ble søkt etter arten i over 2 timer, kan en mindre forekomst ha blitt oversett. Myra beites fortsatt av geit og trolig også hest. Status: Sannsynlig intakt 4) Funnet sørøst for Veslvatnet (Anders Breili). Status: Ny (2012) Samlet status: To intakte lokaliteter, en trolig intakt og en sannsynlig utgått lokalitet. Nord- Fron: Det foreligger to belegg av huldrestarr fra kommunen, begge fra Sikkilsdalen (ett av disse ligger både i Oslo og Bergen). Nordhagen (1943) oppgir arten innenfor to av sine analyseruter i Sikkilsdalen. Dette kan være to andre lokaliteter, eller en eller begge av de to lokalitetene med belegg fra. Den ble huldrestarr funnet på 14 lokaliteter omkring Sikkilsdalsseter og Nedre Sikkilsdalsvatnet. De fleste forekomstene var små, og til sammen ble det denne dagen registrert 26 delpopulasjoner med totalt ca. 470 individer (samlet forekomstareal ca m 2 ). Det er fortsatt 30

31 godt potensial for flere funn, særlig i vestre del av kommunen. Dahl (1957) nevner i tillegg et funn fra Rondane som kan være i Nord- Fron eller Sel. 1. Sikkilsdalen, nedre vatnet, Johannes Lid Reinventert av BHL , som fant arten flere steder langs Nedre Sikkilsdalsvatnet bla. ved Steinsundbekkens utløp i nordøst. Her vokste arten for det meste på forholdvis tørre fastmatter (V6-8) og i myrkant (V7-3) langs bekken. Til sammen ble 3 delpopulasjoner med totalt 175+ individer registrert (forekomstareal 110 m 2 ): 37 ind. i lappvierkant med flaskestarr og strengstarr 32V (10 m 2 ), 2) 9 ind. langs bekken 32V (50 m 2 ) og 3) ca. 130 ind. på brunmoseflate innenfor flaskestarrbeltet langs vatnet ved 32V (50 m 2 ). Status: Intakt (2013) 2) Sikkilsdalen, Stormyra, Rolf Nordhagen Feilpunching av UTM gjør at den ligger sør for Saukampen på Artskart. Den største myra øst for Sikkilsdalssetra antas å være Stormyra (ikke navnsatt på kart), og denne ble undersøkt av BHL som fant 3 små delpopulasjoner med til sammen 31 individer (forekomstareal 180 m 2 ) spredt på denne vide og slake, intermediære a: 1) 18 ind. spredt på forholdsvis tørre fastmatter (V6-8) inn mot myrkant (V7-3) ved 32V (80 m 2 ), 2) 12 ind. svært spredt i myrkantmiljø 32V (100 m 2 ) og 3) 1 ind. 32V (80 m 2 ). Status: Intakt (2013) 3) Vibekken nedenfor Prinsehytta, BHL ; på våte fastmatter og myrkant i nedre del av slak, intermediær. Det ble registrert 3 delpopulasjoner med til sammen 52 individer (forekomstareal 300 m 2 ): 1) 7 ind. på flaskestarr- slåttestarr- fastmatter/myrkant ved 32V (1 m 2 ), 2) 5 ind. i samme miljø 32V (1 m 2 ) og 3) 40 ind. spredt i samme miljø 32V (300 m 2 ). 4) Stubben nord, BHL ; på faste og forholdsvis grunne brunmosematter med strengstarr og flaskestarr (V6-8) i utløp av myr mot flaskestarrbelte langs Stubben: 2 ind. 32V (0,5 m 2 ). 5) Baksilægeret øst, BHL ; nederst i stor som smalner inn ned mot Nedre Sik- kilsdalsvatnet. Våt myrkant (V7-3) med lappvier, strengstarr, flaskestarr og slåttestarr. Det ble registrert 3 små delpopulasjoner med til sammen 17 individer (forekomstareal 20 m 2 ): 1) 8 ind. 32V , 2) 6 ind. på intermediær flommyr (V7-6) ved vatnet 32V og 3) 3 ind. på svært grunn og våt fastmatte i vannkanten ved 32V ) Loholmin SV, BHL ; nederst i slak, i relativt tørr og grunn myrkant (V7-3) med flaskestarr og gråstarr: 7 ind. 32V (5 m 2 ). 7) Loholmin, BHL ; intermediær flommyr (V7-6) langs Nedre Sikkilsdalsvatnet, på grunne og våte fastmatter (V6-8) dominert av flaskestarr og frynsestarr samt på små, noe rikere tuer med bla. svarttopp (V6-10): 20 ind. 32V (20 m 2 ). 8) Rastholmin, BHL ; i bekkeutløp ved Nedre Sikkilsdalsvatn, nederst i slak, på forholdsvis grunne fastmatter i intermediær flommyr (V7-6) dominert av strengstarr, flaskestarr og gråstarr: 1 ind. 32V

32 9) Tjønna øst, BHL ; på våte, intermediære fastmatter (V6-8) ned mot Sikkilsdalsåa (glissen flaskestarr- strengstarr- myr): 12 ind. 32V (25 m 2 ). 10) Sikkilsdalsseter SV, BHL ; på små brunmoseflater dominert av flaskestarr, slåttestarr og gråstarr (V6-8) langs lite bekkesig. Det ble registrert 3 delpopulasjoner med til sammen 70+ individer (forekomstareal 110 m 2 ): 1) 4 ind. 32V (10 m 2 ), 2) 17 ind. i mer myrkantpreget miljø (V7-3/V7-4) 32V (50 m 2 ) og 3) 50+ ind. 32V (50 m 2 ). 11) Sikkilsdalsseter SØ, BHL ; langs sig i smal og slak, på våte og grunne fastmatter (V6-8) inn mot noe rikere myrkantmiljø (V7-4): 8 ind. 32V (10 m 2 ). Figur 13. Brunmoseparti med forekomst av huldrestarr langs nordsida av Nedre Sikkilsdalsvatnet. Arten finnes ofte der det er åpninger i flaskestarrbeltene, ofte som brunmoseflekker eller oversvømte fastmatter med mer glissen forekomst av strengstarr og frynsestarr. Foto: Bjørn Harald Larsen, ) Sikkilsdalsseter øst 1, BHL ; i myrkantvegetasjon (V7-3) nederst i lita, slak dominert av trådstarr, gråstarr, lappvier og dvergbjørk (forholdvis tørt, stedvis godt beitet av hest): 3 ind. 32V ) Sikkilsdalsseter øst 2, BHL ; i kanten av tuet, slak beitet av hest, på middels våte og middels djupe, intermediære fastmatter (V6-8) og tuer (V6-7) inn mot myrkant (V7-3/V7-4): To delpopulasjoner med til sammen 38 individer (forekomstareal 200 m 2 ) ble funnet: 1) 35 ind. 32V (200 m 2 ) og 2) 3 ind. i strengstarrmyr 32V

33 14) Myr øst for Stormyra, BHL ; lita med våte fastmatter og myrkantmiljøer (V6-8/V7-3), hardt beitet av hest: To delpopulasjoner med til sammen 48 individer (forekomstareal 430 m 2 ) ble funnet: 1) 35 ind. spredt på svært våte fatsmatter 32V (400 m 2 ) og 2) 11 ind. litt tørrere 32V (30 m 2 ). Figur 14. Lokaliteter med huldrestarr funnet omkring Sikkelsdalsseter og Nedre Sikkilsdalsvatnet Sør- Fron: To intakte lokaliteter (2012), samt en lokalitet reinventert i 2013 med usikker status (dårlig stedfestet). Godt potensial for flere funn, særlig i området sørøst for Gålå. 1. Belagt og i kryssliste tatt av Axel Blytt ved Storhaug i Fjeldmyrene Reinventert av BHL , som ikke fant arten etter grundig søk på egnet myr nordøst for Storhaugsætrin og myrer sør og øst for Langtjønna. Usikkert om lokaliteten ble funnet pga. dårlig stedfesting (Fjellmyrene/ Fjellmyra ble ikke funnet verken på ØK eller Norge 1:50000). Status: Usikker 2. Venlimyrin øst, BHL ; ind. på våte fastmatter (V6-11) inntil myrkant (V7-4) og langs bekk på stor, intermediær til middelsrik. Status: Ny (2012) 3. Venlimyrin vest, BHL ; 5 ind. på våte fastmatter (V6-11) langs bekk på stor, intermediær til middelsrik. Status: Ny (2012) Ringebu: Artskart opererer med 3 belegg fra kommunen i perioden To av disse dreier seg trolig om samme lokalitet. En intakt og en sannsynlig intakt lokalitet etter reinventeringer i Våt myr ca. 3 km nord for Skotten seter, Bjarne Mathiesen Reinventert av BHL uten funn av huldrestarr. Flere myrer med egnet habitat langs Langtjønnsbekken og Rundtjønnet ble sjekket. Myrene i området var godt beitet av hest og storfe. Dersom det er snakk 33

34 9:!.0!%$,.0!N9N?%)6&90!A)0!/.0!K)!J^-,!Y.$,.,!0./!NW!Y.()-$0*6,$/6N?0A,.,E!+0/.-6'A,.!:;-.-!J)-! $0,)A,.E! 2,),?6P!2)006;0%$*!$0,)A,! 6.,.-!9*!J?-/.-.6!W!J^-.!6)::.!%9A)%$,.,E!M.$0J.0,.-,!)J!345!GGEQEGHI"8!9*!K?%/-.6,)--!Y%.!(?00.,!$! (9-K9%/6J$6!JW,8!$0,.-:./$^-!,$%!:$//.%6-$A!:;-A)0,!\_QB"b_QBO]!:./!6:W!()6,:),,.-!\_VBUb_VBII]! %)0*6! Y.AA! LBL_! \I! $0/E! "G_! [VQG[H! VUITVIQ8! O! $0/E! [VQGOU! VUITVIT8! T! $0/E! [VQG[V!VUITVIT!9*!O!$0/E![VQG[T!VUITVIU]8!,$%!6)::.0!.,!(9-.A9:6,)-.)%!NW!G[!: G!\:9,!?,%'N.,! )J!:;-)]E!a.,!.-!*9/,!N9,.06$)%!(9-!(%.-.!(?00!YW/.!NW!M$0*.Y?(&.%%.,!9*!J.6,!(9-!<J$,(&.%%E! 0F4!=%154-#3./$$53!#!OC!^#$15I>G!=F3FT!9./4$!:%4%-6!;%4<5$&!''GVG'*)+G!! _B+%Y! a.,! (9-.%W!,9!.%/-.! (?00! (-)! A9::?0.0! \%9AE! I! 9*! G]! ('-! A)-,%.*B *$0*.0.!$!GHI"E!59A)%$,.,!G!\:;-!9*!J$.-A-),,!:.%%9:!_W%6&'.0!9*!7-?00B J),0.,!9*!2J)-,6^,-)]8!J$6,.!6.*!W!6A&?%.!%)0/.,6!J$A,$*6,.!\A&.0,.]!9:-W/.! (9-!)-,.0E!2,9-.!:;-9:-W/.-!()%%.-!6%)A,!0./!:9,!3&'-,&'00.,!9*!7-?00.B 6W)! (-)! )%%.! A)0,.-8! 9*! /.-! J)00! 9*! 0^-$0*66,9((.-! 6,)*0.-.-b6):%.6!.-! /.,!,$%!/.%6!6,9-.!(9-.A9:6,.-!)J!K?%/-.6,)--E!a.,!Y%.!,$%!6)::.0!6A$%,!?,! I[ %9A)%$,.,.-!$00.0(9-!/.,,.!6,9-.8!/.%6!6)::.0K.0*.0/.!:;-A9:N%.AB 6.,8!:.0!/.,!J)-!6J^-,!J)06A.%$*!W!6A$%%.!YW/.!%9A)%$,.,.-!9*!/.%N9N?%)6B &90.-!$!9:-W/.,!X!/)!:;-(%),.0.!Y)-.!J)-!),6A$%,!:./!6:)%.!()6,:)-A6K9B %.-8!9*!K?%/-.6,)--!J)-!&.J0,!?,Y-./,!NW!0.6,.0!)%%.!:;-(%),.-E!! Z,,.-!A)-,%.**$0*.0.!$!GHI"!.-! `;.-! %)0/.,6! A%)-,! J$A,$*6,.! A9::?0.! (9-! K?%/-.6,)--!0W-!/.,!*&.%/.-! )0,)%%!(?006,./.-b/.%N9N?B %)6&90.-!9*!)0,)%%!$0/$J$/.-E! C$%!6)::.0!Y%.!/.,!(?00.,! IHO! /.%N9N?%)6&90.-! :./!,9,)%,! OQG[B[IIH! $0/$J$/.-! 9J.-!.,! 6):%.,! (9-.A9:6,B )-.)%!NW!,.,,!9NN!:9,! IU! /))E!!! "O!

35 I tillegg ble det funnet flere nye lokaliteter i nærområdet til dette myrkomplekset, både mot Djupen og Gopollen, nordøst for Vålsjøen og ved setrene Brennlia, Sydda og Pølen. Til sammen er det nå kjent 23 intakte lokaliteter i kommunen, innenfor et areal på i underkant av 50 km 2 i nordre del av Øyerfjellet. Fortsatt er det godt potensial for å finne flere lokaliteter i dette området, mens det ellers i kommunen trolig er langt mellom lokalitetene. Flere myrområder lenger sør på Øyerfjellet ble undersøkt i 2013 uten at arten ble funnet. 1. Store myrer øst for Kilisetrene, Halfdan Rui, De store myrene øst for Kili har blitt dyrket opp, og denne forekomsten har gått ut. Status: Utgått (oppdyrking) 2. "Myr og vierkratt mellom Vålsjøen og Grunnvatnet og Svartsætra; Øyer", Eirik Skattum Reinventert av BHL 25.7., 1.8., og En rekke lokaliteter med huldrestarr ble funnet i dette området, se innledningen. De viktigste forekomstene finnes nordvest for Nysætra på ekstremt våte fastmatter i overgang til mykmatter og løsbunn, på utflatende partier nederst eller i nedre del av er (tettheter på opptil 30 % dekning i 5x5 m analyseruter registrert). Her er det avgrenset en stor lokalitet (Bjørkåsen SV) med 34 delpopulasjoner og til sammen individer registrert (noe som trolig representerer om lag eller litt over halvparten av populasjonen på lokaliteten), med et samlet forekomstareal på nærmere 12 daa (11800 m 2 ): 1) 59 ind. 32V (forekomstareal 15 m 2 ), 2) 1 ind , 3) 70 ind. i mykmatte med gytje 32V og 10 ind. 32V (forekomstareal til sammen 400 m 2 ), 4) 4 ind. i mykmatte- strengstarrmyr 32V (ei tue), 5) 11 ind. i gytje/mykmatte 32V (forekomstareal 1 m 2 ) og 15 ind. samme miljø 32V (5 m 2 ), 6) ind. i mykmatte- løsbunnmyr med 30 % gytjedekning (dominerende art) 32V (600 m 2 ), 7) 15 ind. i tuet flaskestarrmyr 32V (15 m 2 ), 8) 7 ind. 32V (ei tue), 9) 1 ind. 32V , 10) overgang mykmatte- løsbunn 2 ind. 32V , 57 ind. 32V og ind. 32V (forekomstareal til sammen 800 m 2 ), 11) 20 ind. 32V og 30 ind. spredt 32V (forekomstareal til sammen 500 m 2 ), 12) 10 ind. øvre del av, noe tørrere 32V (ei tue), 13) 28 ind. i dyvåt mykmatte- løsbunn- myr dominert av strengstarr 32V (svært spredt, forekomstareal 500 m 2 ), 14) 5 ind. samme miljø 32V (20 m 2 ), 15) 65 ind. samme miljø 32V (150 m 2 ), 16) 45 ind. samme miljø 32V (100 m 2 ), 17) 115 ind. samme miljø 32V (700 m 2 ), 18) 1 ind. i myrkant (V7-4) 32V , 19) 2 ind. på svært våte fastmatter (V6-8) 32V ) 40 ind. samme miljø 32V (50 m 2 ), 21) 1 ind. mot myrkant 32V , 1 ind. våte fastmatter 32V og 5 ind. samme miljø 32V (forekomstareal til sammen 75 m 2 ), 22) 220 ind. 32V (1000 m 2 ), 23) 11 ind. 32V (10 m 2 ), 24) 2 ind. i dyvåt strengstarrmyr (overgang fastmatte- mykmatte) med spredt flaskestarr og frynsestarr 32V , 25) 25 ind. i samme miljø 32V (100 m 2 ), 26) ind. i samme miljø 32V (2000 m 2 ) og 14 ind. 32V (200 m 2 ), 27) 1 ind. 32V , 28) 85 ind. samme miljø 32V (500 m 2 ), 3 ind. i rik myrkant (V7-4) 32V (20 m 2 ), 29) 75 ind. i våt, kalkrik myrkant 32V (200 m 2 ), 29) 75 ind. i våt, kalkrik myrkant 32V (200 m 2 ), 30) 20 ind. V6-8/V7-4 32V (20 m 2 ), 31) 150 ind. på våte fastmatter/mykmatter dominert av småbjønnskjegg 32V (1000 m 2 ), 32) 2 ind. våte fastmatter/mykmatter nederst i 32V og 11 ind. 32V (forekomstareal totalt 60 m 2 ), 33) ind. i samme miljø 32V (2000 m 2 ) og 34) 30 ind. i myrkant 32V (50 m 2 ). Lokaliteten ble inventert 1.8. (søndre del) og (nordre del). Dette er pr. dato landets største, kjente lokalitet for arten. Status: Intakt (2013) 35

36 Figur 16. Myrkomplekset øst for Bjørtjernet og vest for Nysætra og Bjørkåsen, med forekomster av huldrestarr funnet i Lokalitetene ligger i tilknytning til våte partier i nedre del av er (lyse partier er tørrere deler med noe mer fall). 3. Kåmmårhaugen SØ, BHL ; nederst i slak, på intermediære til middelsrike, våte fastmatter i overgang til mykmatter (V6-8/V6-11/V6-9). 2 delpopulasjoner med til sammen ca. 150 individer registrert (forekomstareal ikke notert): 1) ca. 50 ind. 32V og 2) ca. 100 ind. 32V Nysætra vest, BHL (vestre del) og (østre del); i nedre del av slak, både myrkant, fastmatter og mykmatter. 11 delpopulasjoner med til sammen individer registrert (forekomstareal ca m 2 ), trolig er det flere delpopulasjoner mellom de to undersøkte område- ne, men trolig ble over halvparten av samlet populasjon på lokaliteten kartlagt: 1) 6 ind. på middels våte fastmatter og myrkantvegetasjon (V6-8/V7-3) 32V og ca. 60 ind. i samme miljø 32V (forekomstareal til sammen 100 m 2 ), 2) 11 ind. 32V og 60+ ind. 32V (til sammen 150 m 2 ), 3) 30+ ind. på svært våte fastmatter i overgang til mykmatter/løsbunn 32V (50 m 2, 4) 10 ind. på mykmatte med glissen flaskestarr- strengstarr 32V (20m 2 ), 5) 80+ ind. overgang fastmatte/mykmatte (V6-8/V6-9) 32V (200m 2 ), 6) 50+ ind. samme miljø 32V (150m 2 ), 7) ind. på rene mykmatter/løsbunn 32V (500m 2 ), 8) 1 ind. på fhv. tørr fastmatte 32V

37 , 9) 4 ind. på intermediær fastmatte/intermediær myrkant 32V og 1 ind. samme miljø 32V , 10) 4 ind. på mykmatter (V6-9) inn mot myrkant (V7-3) 32V og 11) 35 ind. i strengstarrmyr (fastmatter/mykmatter) 32V (15 m 2 ). 5. Bjørtjønnet øst, BHL ; områder med stagnerende vann i slakt hellende, intermediær. 5 delpopulasjoner med til sammen individer registrert (forekomstareal 80+ m 2 ): 1) 2 ind. 32V , 2) ind. på mykmatter med strengstarr som dominerende art 32V (50 m 2 ), 3) 10 ind. 32V (10 m 2 ), 4) 3 ind. 32V og 5) 4 ind. på våte fastmatter inn mot myrkant (V6-8/V7-3) 32V (20 m 2 ). 6. Kåmmårhaugen vest, BHL ; i intermediær mykmatte- løsbunnmyr med glissent feltsjikt (i nedre del av ). 2 delpopulasjoner med til sammen 125+ individer registrert (forekomstareal 200 m 2 ): 1) 55 ind. 32V og 50+ ind. 32V (150 m 2 ) og 2) 20+ ind. samme miljø 32V (50 m 2 ). Huldrestarr stod også på utilgjengelige løsbunnpar- tier som ble inventert med kikkert, men mange individer trolig oversett. 7. Bjørkåsen øst, BHL ; nedre del av stor på våte intermediære fastmatter og myrkanter (flaskestarr- strengstarrmyr) (delpop. 3-7) og smal flommyr (V7-6) innenfor flaskestarrsump langs Grunnvatnet nederst i samme myr, på intermediære fastmatter og mykmatter inn mot myrkantvegetasjon (V7-3) (delpop. 1 og 2). I alt 7 delpopulasjoner med til sammen individer registrert (forekomstareal ikke notert): 1) 78 ind. 32V og 2) 10 ind. 32V , 3) 25 ind. 32V , 4) 100+ ind. 32V , 5) 20 ind. på overgang fastmatte- mykmatte 32V , 6) 20 ind. i innsnevring av myra 32V og 7) 1 ind. 32V Grunnesåa ved Grunnvatnet, BHL ; slakt hellende, smal, i intermediær myrkantvegetasjon i nedre del. 2 delpopulasjoner med til sammen ca. 95 individer registrert (forekomstareal ikke notert): 1) 15 ind. 32V og 2) ca. 80 ind. 32V Grunnvatnet SØ, BHL ; intermediær flommyr (V7-6) mellom høystarrmyr nederst i og flaskestarrsump langs Grunnvatnet, på våte, intermediære fastmatter og myrkantvegetasjon (V6-8/V7-3). 2 delpopulasjoner med til sammen 14 individer registrert (forekomstareal 10 m 2 ): 1) 12 ind. 32V og 2) 2 ind. 32V Grunnvatnet NV, BHL ; viermyr (intermediær myrkant; V7-3) i kanten av stor inter- mediær til fattig, på djupe og middels våte fastmatter. 2 delpopulasjoner med til sammen 4 individer registrert: 1) 3 ind. 32V og 2) 1 ind. 32V Gompa SV, BHL ; stor slak, på forholdsvis tørre og djupe fastmatter (V6-8) inn mot fattige tuemyr (V6-5). 2 delpopulasjoner med til sammen ca. 70 individer registrert (forekomstareal til sammen 30 m 2 ): 1) 8 ind. 32V (10 m 2 ) og 2) 60+ ind. på litt våtere matter 32V (20 m 2 ). 12. Gompa, BHL ; stor slak, på relativt tørre og djupe, middelsrike fastmatter (V6-11) inn mot kalkrik myrkant (V7-4). 2 små delpopulasjoner med til sammen 16 individer registrert: 1) 14 ind. 32V (10 m 2 ) og 2) 2 ind. 32V

38 13. Høgmyra, BHL ; nederst i stor, intermediær, på middels våte fastmatter og i myrkant (V6-8/V7-3). 2 små, klart atskilte delpopulasjoner med til sammen 16 individer registrert: 1) 7 ind. i overkant av en innsnevring av myra ved 32V (5 m 2 ) og 2) 9 ind. i vått sig i myrkant 32V Bjørkåsen sør, BHL ; myrkantpreget, intermediær, slak, på våte fastmatter og mykmatter (V6-8). I alt 3 delpopulasjoner med til sammen individer registrert (forekomstareal 100 m 2 ): 1) 20+ ind. på våte fastmatter ved 32V (20 m 2 ), 2) 16 ind. på våte mykmatter (V6-8/V6-9) 32V (30 m 2 ), 3) 20+ ind. i samme miljø 32V (50 m 2 ). 15. Grunnesåa sør for demningen, BHL ; på våte, intermediære fastmatter nederst i (strengstarr- flaskestarr- myr). Det ble funnet 3 delpopulasjoner med til sammen ca. 160 individer (forekomstareal m 2 ): 1) 8 ind. 32V (30 m 2 ), 2) 2 ind. 32V , 3) ca. 150 ind. på svært våte fastmatter/mykmatter 32V ( m 2 ), 32V (30 m 2 ), 16. Bjørkåsen vest, BHL ; 8 individer funnet i nedre del av middels stor, intermediær, i myrkant (V7-3) ved 32V Skåetjønna øst, BHL ; på strengstarr- mykmatter (V6-9) nederst i stor dels også på små tuer i mykmattepartiene (V6-7). Det ble registrert 2 delpopulasjoner med til sammen litt over 20 individer (500 m 2 forekomstareal): 1) 1 ind. på tue i mykmatte 32V og 2) ca. 20 ind. svært spredt på svært våte mykmatter (overgang til løsbunn) 32V (500 m 2 ). 18. Sydda NØ, BHL ; på våte, intermediære fastmatter (V6-8) i nedre del av og langs bekk i intermediær myrkantvegetasjon (V7-3). 5 delpopulasjoner med til sammen litt over 90 individer registrert (forekomstareal ca. 400 m 2 ): 1) 11 ind. i myrkant og våte fastmatter langs bekk 32V (20 m 2 ), 2) 13 ind. i samme miljø 32V (30 m 2 ), 3) 50+ ind. i sig langs nedre del av bekken 32V (300 m 2 ), 4) 15 ind. på svært våte, overrislede fastmatter 32V (30 m 2 ) og 5) 2 ind. langs bekkesig 32V Djupsmyra, BHL ; nedre del av stor, intermediær til middelsrik, slak, i våt myrkant/fastmatte (V7-3/V6-8) med dominans av dvergbjørk, strengstarr, gråstarr, flaskestarr og frynsestarr. 7 delpopulasjoner med til sammen individer registrert (forekomstareal ca. 600 m 2 ): 1) 70+ ind. 32V (30 m 2 ), 2) 2 ind. i kalkrik myrkant (V7-4) 32V , 3) 90 ind. i rein myrkant med tette dvergbjørkkratt (V7-3) 32V (100 m 2 ), 4) ind. i samme miljø og på strengstarrmyr 32V (100 m 2 ), 5) 75 ind. i rein myrkant med torvmosetuer 32V (150 m 2 ), 6) 10 ind. spredt i myrkant med dverg- bjørk og lappvier 32V (100 m 2 ), 7) 17 ind. spredt i dvergbjørkkant (trolig V7-4) 32V (100 m 2 ). 20. Goppollåa ved Grunna, BHL ; på våte fastmatter (V6-8) og myrkant (V7-3) nederst i stor, slak. To delpopulasjoner med til sammen 75 individer registrert (forekomstareal ca. 38

39 70 m 2 ): 1) 60 ind. i slåttestarr- frynsestarr- gråstarr- myr 32V (20 m 2 ), 2) 15 ind. i samme miljø 32V (50 m 2 ). Figur 17. Kartlagte lokaliteter med huldrestarr innenfor det store myrkomplekset i nordre del av Øyerfjellet i Øyer kommune. Sannsynligvis finnes det nesten like mange uoppdagete lokaliteter i dette området, men trolig ble de viktigste forekomstene funnet i Myr NV for Buåsen, BHL ; svært våte fastmatter i overgang til mykmatter (V6-8/V6-9) på utflatende partier nederst i slak, intermediær. Tre delpopulasjoner med til sammen individer registrert (forekomstareal 150+ m 2 ): 1) ind. i frynsestarr- dominert blautmyr 32V (150 m 2 ), 2) 3 ind. litt tørrere 32V og 3) 2 ind. i samme miljø 32V Vargøymyra, BHL ; på flate partier i slak, intermediær til middelsrik, på våte fastmatter (V6-8) inn mot myrkant (V7-3). To små delpopulasjoner med til sammen 20 individer registrert (forekomstareal 5-10 m 2 ): 1) 1 ind. i glissen flaskestarrmyr med en del kjevlestarr og frynsestarr ved 32V og 15 ind. i samme miljø 32V (tilsammen 5 m 2 ), 2) 4 ind. overgang fastmatte/mykmatte (V6-8/V6-9) 32V Saumyra, BHL ; flatmyr i forsenkning der er løper ned fra tre sider og mø- tes, våte fastmatter (V6-8) med dominans av slåttestarr: 15 ind. 32V Brennlia øst, BHL ; nederst i slak, middelsrik, på våte fastmatter (V6-11) dominert av strengstarr og flaskestarr. To delpopulasjoner med til sammen 50 individer registrert 39

40 (forekomstareal 50+ m 2 ): 1) 48 ind. inn mot lappvierkant 32V (50 m 2 ) og 2) 2 ind. litt lengre opp i samme miljø 32V Gausdal: Til sammen 12 kollekter og observasjoner i Artskart, hvorav flere funn etter Etter reinventering og nyfunn i forbindelse med annet feltarbeid i 2012 og 2013 er det kjent 6 intakte lokaliteter og en trolig intakt lokalitet, mens en lokalitet sannsynligvis har gått ut. I tillegg er det en lokalitet med usikker status. Godt potensial for flere funn særlig i Vestfjellet. 1. Gåsøien, Eskild Lous 1933 og Ovenfor Gåsøien seter (Eilif Dahl 1934) er trolig samme funnsted. Reinventert av BHL med negativt resultat. De beste myrpartiene her er inngjerdet for beite (storfe i 2013). I øvre del har mindre arealer blitt dyrket. En liten populasjon kan ha blitt oversett og/eller beitet ned. Status: Usikker 2. Ormtjern, grus ved bekk, Jan Wesenberg Reinventert av BHL uten at arten ble funnet. Små arealer med egnet habitat og sannsynligvis utgått. Mest sannsynlige årsak er at flom i bekken har tatt med seg torvjord. Status: Sannsynlig utgått 3. Bentsetra, Eilif Dahl Feilpunching av UTM har ført til at dette funnet ligger 10 km mot vest i Artskart. Reinventert av BHL , som fant individer nordøst for Bentsæ- tra. Status: Intakt (2012) 4. Sør for Verskei, Stig Stordal Myrene sør for Værskei ble undersøkt uten resultat, men det var store arealer her med egnet habitat, og det er sannsynlig at forekomsten er intakt (intakt miljø). Status: Sannsynlig intakt 5. Vått drag i myr nedenfor Svarttjern, FWI Vurdert som samme funn som i kryssliste for området Svarttjern- Gåsøya fra FW samme dato. Reinventert av BHL , som fant 1 ind. i storfebeitet lite sig nederst i middelsrik med våte fastmatter (V6-11) og myrkant (V7-4) ved Fageråa nedenfor Svarttjern (32V ). Status: Intakt (2013) 6. "Verskeid, bekken som renner NV- over N for veien rett V for Verskeid, vestre grein, ekstremrikmyr; rik populasjon", Jan Wesenberg Vurdert som samme lokalitet som: "Verskeid, myr/bekkesig N for veien ca 0,5 km V for Verskeid; rikmyr", Jan Wesenberg Reinventert av BHL , funnet ca. 30 individer på 30m 2 langs bekken. Status: Intakt (2012) 7. Verskeid, Verskeidmyrene S f veien ved bekk i intermediær/rik myr, Jan Wesenberg Reinventert av Tanaquil Enzensberger, Geir Høitomt, Thor Østbye og BHL, som fant 8-10 individer i middelsrik fastmattemyr. Antatt samme lokalitet som Verskei, grasmyr, Jan Wesenberg , og Verskei registrert i Artsobservasjoner av Anders Breili Status: Intakt (2012) 8. Stormyra sørøst for Nedre Ongsjøen, BHL , nederst i, på våte, middelsrike fastmatter og mykmatter, dels også tuer: individer 32V , Status: Ny (2012) 9. Gulsandlia langs østsida av Hornsjøen, BHL , i våt rikmyr/myrkant langs bekk. 2 delpopulasjoner med til sammen individer: 1) individer 32V , og 2) ind. ca. 50 m sør for dette. Status: Ny (2012) 40

41 Nordre Land: I alt ligger det 21 objekter med huldrestarr i samlingene fra Nordre Land, men dette dreier seg trolig om bare 10 funnsteder: 1. Myr V for Ullsjøen. Funnet her først av Axel Blytt i 1863, så av R. E. Fridtz i 1906 og sist av Gunnar Engan i Reinventert av GHØ og , som fant 2 ind. på intermediære mykmatter i et smalt myrdrag (utløp) i ytterkant av stort myrkompleks ved 32V (5 m 2 forekomstareal). Status: Intakt (2013) Figur 18. På Ullsjømyra ble huldrestarr funnet i et smalt myrdrag i ytterkant av stort myrkompleks. Foto: Geir Høitomt, Hugulia. Funnet i Hugulia av Nils G. Moe (udatert) og av Anton Landmark i 1892, så dette kan godt dreie seg om forskjellige lokaliteter. Anton Landmarks funn er også benevnt Haugli, og trolig feilaktig tolket som ved gården Haugli lenger sør i Torpa (hvor det ikke finnes aktuelle myrer). Funnet er for unøyaktig stedfestet til å egne seg for reinventering. Status: Usikker 3. Torpen: nordlig ved en bro, der fører over Dokka nedenfor Finden (Nils G. Moe, udatert). Dette er et noe merkelig funn, da det verken finnes verken myrer eller gamle broer nedenfor gården Finni (bratt, djupt elvegjel). Status: Usikker 4. Flåmyra. Funnet av FWI i Flåmyra naturreservat ble heldekkende kartlagt etter NiN- metoden uten at huldrestarr ble funnet. Det ble lett spesielt etter arten i egnete miljøer, som det var ganske mye av. Flåmyra og myrene ved Båtberget sør for reservatet ble oppsøkt av Anders Lyngstad , også uten at huldrestarr ble registrert. Ingen synlige tegn til endringer i miljøet, men en generell gjengroing pga. mindre beitebruk (og slåttebruk) kan ha medvirket til at egnede miljøer har blitt mindre. Men en liten populasjon ha blitt oversett. Status: Sannsynlig intakt 41

42 5. Torpa, Synnfjell, Jan Wesenberg i Funnet er for unøyaktig stedfestet til å egne seg for reinventering. Status: Usikker 6. Haavelsrudvand, Østsinnen, R. E. Fridtz 1906 (sannsynligvis Storvatnet). Reinventert av BHL med negativt resultat. Det finnes intakte myrområder med egnet habitat ved Storvatnet, men arealene er såpass små at arten burde ha blitt oppdaget. Trolig har gjengroing pga. mindre beite- og/eller slåttebruk forårsaket at arten har gått ut. Status: Utgått (gjengroing/opphør av slått og beite) 7. Dokka- Skålerud- Damtjern; kryssliste tatt av FWI i Myrer ved Damtjern er trolig eneste aktuelle funnsted. Omfattende grøfting av myrer i området, og det er overveiende sannsynlig at arten har gått ut. Status: Utgått (grøfting) 8. Elveøyr ved Dokka, Nils Hauge Godt undersøkt område uten egnet habitat for arten pr. i dag (sjekket av BHL ), og det er overveiende sannsynlig at forekomsten er borte helst tatt av flom eller grodd igjen. Status: Utgått (flom eller gjengroing) 9. Brånåsmyrene nordenfor Bjørnhaugen i Nord- Torpa, like ved grensen mot Fåberg, Olav S. Jørstad Reinventert av BHL Det er forholdsvis store arealer med egnet habitat i myrområdene nord for Bjørnhaugen, men det aller meste av disse antas å ha blitt gått over denne dagen uten at funn ble gjort. En generell gjengroing pga. mindre slått og beite (det største myrom- rådet her heter Slåttmyra) er sannsynlig. Status: Sannsynlig utgått (gjengroing/opphør av slått) 10. Myr mellem Slått- bakken seter og Øitjernet ved Bakke seter, Olav S. Jørstad Rein- ventert av BHL , som ikke fant arten, men som registrert mulig krysning mellom gråstarr og huldrestarr sørvest for Øytjernet (32V ). Det var begrenset med egnet habitat i dette området, og det antas at forekomsten har gått ut pga. opphør av slått/redusert bruk til beite med storfe. Status: Utgått (gjengroing/opphør av slått) 11. Nord for Nysætra, BHL individer funnet i forbindelse med NiN- kartlegging av Stor- lægeret landskapsvernområde, i nedre del av intermediær. Status: Ny (2012) 12. Langs Tobekken nordvest for Lundsætra, BHL ; Ca. 20 individer funnet i forbindelse med NiN- kartlegging av Storlægeret landskapsvernområde, i bekkekant i intermediær til middelsrik. Status: Ny(2012) 13. Øst for Tronhus, BHL ; 6 individer funnet i forbindelse med NiN- kartlegging av Storlæge- ret landskapsvernområde, i nedre del av stor, intermediær. Status: Ny (2012) 14. Bruvollflågån SV, BHL ; 12 individer funnet i intermediær myrkant (V7-3) og dels inn på intermediære fastmatter (V6-8) i kanten av større : 32V (10 m 2 ). Samlet status: Statusen er usikker for flere av de gamle funnene pga. dårlig stedfesting. Til sammen er det nå registrert 4 nye lokaliteter ( ), 1 intakt, 1 sannsynlig intakt, 1 sannsynlig utgått og 4 utgåtte lokaliteter i kommunen, samt 3 lokaliteter med status usikker. Godt potensial for flere 42

43 funn, særlig omkring Synnfjellet. En del myrområder sør for Spåtindmassivet undersøkt av GHØ i august 2013 uten at arten ble funnet. Etnedal: Huldrestarr var registrert på minst 3 lokaliteter i kommunen før I 2012 ble det registrert en ny lokalitet (lok. 4) i kommunen, samtidig som en lokalitet ble reinventert med positivt resultat (lok. 2). I 2013 ble lok. 1 reinventert med funn av arten, og den ble også funnet på en ny lokalitet i nærheten av denne, samt på 7 nye lokaliteter øst for Røssjøen i Røssjøen naturreservat. Til sammen er det nå 11 kjente lokaliteter for arten med funn i 2012 eller 2013 i kommunen, samt en sannsynlig intakt lokalitet med noe dårlig stedfesting. 1. Myr nær Årslettan seter (FWI , NM- UiO), fra samme dato også ett kollekt benevnt Ås- løkka, som ligger innenfor samme setergrend. I tillegg to kollekter ved NTNU- VM fra samme dato med Årsletseter på etikettene. Kan muligens dreie seg om to nærliggende funn fra samme dag, men mer sannsynlig bare ett funn. Reinventert av BHL , og arten ble da funnet på Stormy- re ved Årslettan, i nedre del av forholdsvis bratt med intermediær myrkantvegetasjon (V7-3) og noe forholdvis tørre og djupe intermediære fastmatter (V6-8). Til sammen ble 18 individer funnet innenfor et areal på 100 m 2 ved 32V Dette er etter all sannsynlighet FWI sin lokalitet fra I tillegg ble huldrestarr funnet ved Årslettjernet, se funn nr. 12. Status: Intakt (2013) 2. Myr NØ for Slette (FWI , NM- UiO). Reinventert av BHL , som fant ca. 25 individer funnet i våt, intermediær til middelsrik fastmattemyr (32V , ). Lokaliteten er benevnt Dalsmyre av Larsen & Gaarder (2012). Status: Intakt (2012) 3. Øst for Røssjøen (spredt på rikmyr); Ole O. Moss og Torbjørn Volden (NM- UiO). Kryss- liste omkring Rotvoldfjorden og Røssjøen, Etnedal/Nord- Aurdal; Ole O. Moss og Torbjørn Volden datert antas å være samme funn. Reinventert av GHØ og BHL I løpet en dags feltarbeid ble arten funnet på 7 nærliggende myrer mellom Slaveriet og Røssjøen (se lok. 5-11), men det er usikkert om noen av disse er samme lokalitet som Moss og Volden sin fra Betegnelsen øst for Røssjøen kan tyde på den ligger nærmere Røssjøen enn våre funn, som alle kan knyttes til andre stedsnavn enn Røssjøen. Alle intakte myrer med egnet habitat ble ikke kartlagt denne dagen. Status: Sannsynlig intakt 4. Geir Høitomt og Astri Aadnes fant huldrestarr i Slaverilie i Røssjøen naturreservat (2 individer i utløp fra middelsrik myr; 32V , ). Status: Ny (2012) 5. Slaverilie, GHØ og BHL ; på våte fastmatter i innsnevringer av lang og smal, inn mot myrkant. 2 delpopulasjoner med til sammen 17 individer: 1) 9 ind. 32V (forekomstareal 10 m 2 ) og 2) 3 ind. 32V , 4 ind. 32V og 1 ind. 32V (forekomstareal til sammen 10 m 2 ). 6. Slaveriputten, GHØ og BHL ; på tørre til middels våte, intermediære fastmatter og myrkantvegetasjon i (V6-8/V7-3). 4 delpopulasjoner med til sammen litt over 100 individer: 1) 40 ind. 32V (20 m 2 ), 2) 8 ind. 32V (5 m 2 ), 3) 55 ind. 32V (200 m 2 ) og 4) 37 ind. 32V Elgtjednet SØ, GHØ og BHL ; i intermediær fastmattemyr, middels våte og middels tykke matter, inn mot myrkant (V6-8). 6 delpopulasjoner med til sammen 63 individer registrert: 1) 3 ind. 32V , 3 ind. 32V og 5 ind. 32V forekomstareal til sammen 50 m 2, 2) 1 ind. 32V , 3) 4 ind. 32V , 4) 4 ind. 32V 43

44 , 11 ind. 32V (flaskestarrmyr, svært vått), 8 ind. 32V og 11 ind. 32V forekomstareal til sammen 120 m 2, 5) 6 ind. langs bekk med fjellsnelle 32V og 2 ind. ut mot vannkanten på Elgtjednet i flaskestarrsump/glissen høystarrmyr 32V Elgtjednet NV, GHØ og BHL ; langs bekken som renner ut i Elgtjednet, på middelsrike fastmatter, innslag av tuer (V6-11/V6-10). Inn mot lappvierkant: 1 ind. 32V Størrtjednet øst, GHØ og BHL ; i bekkesig på, myrkantvegetasjon (V7-3) med lappvier og flaskestarr som dominerende arter. 3 ind. 32V Tjuvesteinstjednet sør, GHØ og BHL ; i bekkekant på middelsrike fastmatter (V6-11), inn mot myrkant. Svakt hellende med brede lappvierkanter, middels vått. 10 ind. 32V Slaveritjednet øst, GHØ og BHL ; langs bekkesig i nedkant av stor, slak, på intermediære til middelsrike fastmatter (V6-8/V6-11) og intermediær til svakt kalkrik lappvierkant (V7-3/V7-4). 2 delpopulasjoner med til sammen 20 individer: 1) 17 ind. 32V , 1 ind. 32V og 1 ind. 32V (forekomstareal 150 m 2 ) og 2) 1 ind. 32V Figur 19. Ved Årslettjernet i Op Etnedal vokser huldrestarr på tuer og våte fastmatter helt ned mot tjernet (dels på flommyr). Foto: Bjørn Harald Larsen,

45 12. Årslettjernet, BHL ; på tuer og små, våte fastmatter med glissen vegetasjon dominert av flaskestarr langs tjernet (V6-8/V6-7). 4 delpopulasjoner med til sammen litt over 100 individer: 1) 65 ind. 32V (20 m 2 ), 2) 35 ind. 32V (30 m 2 ), 3) 7 ind. 32V (20 m 2 ) og 4) 1 ind. i tørr myrkant (V7-3) 32V Nord- Aurdal: Tre funn forelå før utarbeidelse av faggrunnlaget for huldrestarr i 2012 (lok. 1-2). I 2012 ble arten funnet på 3 lokaliteter i forbindelse med NiN- kartlegging av Storlægeret landskaps- vernområde (Hanssen & Larsen 2013) (lok. 3-5). I 2013 ble det gjort ett funn på vestsida av hoved- dalføret (Artskart), mens en lokalitet ble reinventert med negativt resultat. Til sammen er det nå kjent 5 intakte lokaliteter ( ) i kommunen, mens en lokalitet har status usikker. Godt potensial for arten på begge sider av hoveddalføret i Valdres kanskje særlig på Stølsvidda. 1. Nordvest for Svartetjern ved Leirin (FWI i 1991). Reinventert av BHL , som gikk over ei lita myr nordvest for Svartetjern uten egnet habitat, og ei større myr med en god del egnet habitat et godt stykke nordvest for angitt lokalitet (og som sannsynligvis ville fått et annet navn dersom dette var Wischmanns lokalitet). Det er svært få og små myrer nordvest for Svartetjern ved Leirin, og funnet framstår vanskelig å tolke. Status: Usikker 2. Sparsom i på to nærliggende steder øst for Stakktjern ved Hovsjøen (32V NN 2066, 7365), GGA (Larsen & Gaarder 2007). Status: Intakt (2006) 3. Langs Sæbu- Røssjøen vest for Tronhus, BHL ind. overgang våte fastmatter- mykmatter nederst i. Status: Ny (2012) 4. Nordvest for Gamlevollen, BHL , 5 individer på våte fastmatter nederst i. Status: Ny (2012) 5. Vest for Djuptjednbekken, BHL individer nederst i lang, svært vått. Status: Ny (2012) 6. Sætermyri, Even W. Hanssen og Reidun Braathen (Artskart). I rik myrkant, antall ikke registrert. Vestre Slidre: I samlingene ligger det kun ett funn fra Vestre Slidre. I 2013 ble det funnet to nærlig- gende lokaliteter, begge med 4-5 delpopulasjoner. Det er godt potensial for flere funn i det samme området, samt sørvestover mot Stølsvidda. 1. Frikstadsæter øst for Syndin (Even Trætteberg, 1915). Reinventert av BHL , som fant arten på Torvhusmyre, på begge sider av setervegen nordvest for Grokinn, og en av disse funnstedene er trolig Trættebergs lokalitet. På nordsida av vegen ble det registrert 5 delpopulasjoner med til sammen ca. 300 individer (forekomstareal 600 m 2 ) i nedre del av svært våt, intermediær bakkemyr: 1) 31 ind. i nedsenkning ved utløpet av myra, på våte fastmatter (V6-8), inn mot tørr myrkant med finnskjegg ved 32V (100 m 2 ), 2) 8 ind. i svært våte fastmatter (overgang til mykmatter) 32V (100 m 2 ), 3) ca. 200 ind. i samme miljø 32V (250 m 2 ), 4) 50+ ind. i samme miljø 32V (100 m 2 ), 5) 5 ind. i myrkant (V7-3) med beve- gelig overflatevann nederst på myra 32V (10 m 2 ). Status: Intakt (2013) 2. Torvhusmyre S for vegen, BHL , nederst i svært våt, intermediær og myrkantpreget som beites av storfe. Det ble funnet 4 klart atskilte og meget små delpopulasjoner med til sammen 5 individer: 1 ind. i våt lappvierkant (V7-3) ved 32V , 2) 2 ind. i streng- 45

46 starrmyr (våt V6-8) 32V , 3) 1 ind. i våte brunmosematter med slåttestarr, strengstarr og stjernestarr i utløpet av myra (V6-8) 32V og 4) 1 ind. i noe tørrere myrkant (V7-3) 32V Øystre Slidre: Før feltsesongen 2012 var det registrert 7 belegg av huldrestarr fra kommunen. Til sammen dreide dette seg trolig om 5 funnsteder. Under reinventering av funnene nord og vest for Yddin i 2012, ble arten funnet på to lokaliteter. Beskrivelsen av eksisterende funn tyder på at dette er nye funnsteder for arten. I tillegg ble huldrestarr funnet svært sparsomt på Bjørnhaugmyrane i tilknytning til annet feltarbeid i Det er store myrarealer med egnet habitat for arten nord for Yddin, og arealene helt ned mot Yddin ble kartlagt av GHØ og BHL, uten at funn ble gjort. Nykartlegging i kommunen i 2013 ga imidlertid 4 nye funn, omkring Bergset, Kjølastølen og Fjelldokkvatnet. 1. Ved Randåni like vest for Yddin, Kjell Ivar Flatberg, Lokalitetsnavn feiltolket, skal være Raudåni. Reinventert av GHØ og BHL uten positivt resultat og , men sannsynligvis intakt (ingen miljøendringer av betydning for arten). Status: Sannsynlig intakt 2. Ved Raudåni like nord for Yddin (Kjell Ivar Flatberg, ). Trolig samme funnsted som Ved Yddin, store myrane nord for vatnet (Odd Vevle, juli 1971). Reinventert av GHØ og BHL uten at arten ble funnet , men sannsynligvis intakt (ingen miljøendringer registrert). Status: Sannsynlig intakt 3. Nær Raudåni nord for Yddin (Kåre Arnstein Lye og Tore Berg ). Koordinat er oppgitt med 100 m nøyaktighet og ca. 1,5 km nord for Yddin og er derfor trolig et annet funnsted enn 2. Reinventert av BHL og GHØ og BHL uten positivt resultat, men sannsynligvis intakt (ingen miljøendringer registrert). Status: Sannsynlig intakt 4. Funnet ved Kjølastøl i rik mellommyr av Eilif Dahl i Reinventert av GHØ som fant huldrestarr på stor sørvestvendt, i vått parti på intermediær fastmattemyr: 3 ind. ved 32V (3 m 2 ). Status: Intakt (2013) 5. Skjelsstølen, nær Lykkestølen ved foten av Synshorn (Nils G. Moe 1845). Reinventert av BHL med negativt resultat. Et nesten 200 år gammelt funn, som da ble gjort lenge før heving- en av Vinstervatn på tallet. Vinstervatn er regulert med 4 m ( moh.), og det er sannsynlig at reguleringen har rammet forekomsten av huldrestarr. Status: Sannsynlig utgått 6. Yddebu vest for Yddin, BHL (ca. 1,2 km vest for Raudåni). Bakkemyr, svært vått (overrislet). Reint intermediære fastmatter i nedkant av innsnevring: 4-5 ind. 32V Status: Ny (2012) 7. Stormyri vest for Sygnestølen (GHØ, BHL). Slak, rent intermediært og delvis overrislet. Grenser mot myrkant mot vest og mykmatte mot øst: Ca. 25 ind., hvorav 7-8 på mykmatte og resten på våte fastmatter, 32V Status: Ny (2012) 8. Bjødnhaugmyradn, BHL (funnet i tilknytning til annet feltarbeid). Stor, slak bakkemyr/flatmyr. I innsnevring av myra, på våte fastmatter (V6-8): 2 ind. 32V Status: Ny (2012) 9. Bergabekken, GHØ og BHL Langs sig nedenfor innsnevring av, på inter- mediær og våte fastmatter (dels overrislede): 2 delpopulasjoner med til sammen 35 individer (sam- 46

47 let forekomstareal m 2 ): 1) 5 ind. 32V , 20 ind. 32V (5 m 2 ), 5 ind. 32V og 1 ind. 32V og 2) 1 ind. på tørrere og grunnere fastmatter 32V og 3 ind. samme miljø 32V Synhaugen sør, GHØ ; langs bekkesig i sørvendt, på intermediære fastmatter i bekkekanten: 2 delpopulasjoner ble funnet: 1) 6 ind. ved 32V (5 m 2 ) og 2) 1 ind. 32V (5 m 2 ). Figur 20. Huldrestarr ble funnet langs dette bekkesiget i nedre del av ei sør for Synhaugen i Øystre Slidre Foto: Geir Høitomt. 12. Myrbekken vest, GHØ ; smalt myrdrag mellom to større myrkompleks, på intermediære mykmatter: 39 ind. 32V (30 m2). Samlet status: 3 nyfunn i 2012, 4 nyfunn samt en reinventert lokalitet med funn i 2013 til sammen 8 intakte lokaliteter, og ytterligere 3 sannsynlig intakte lokaliteter. En lokalitet sannsynlig utgått (oppdemming av Vinstervatn). Godt potensial for flere funn i myrområdene inn mot Gausdal Vest- fjell. BUSKERUD Ringerike: En rekke belegg av arten finnes fra den vestre delen av Lamyra naturreservat, som ligger i Ringerike kommune. Huldrestarr ble sist påvist her i 1992 av Kåre Arnstein Lye. Det ble lett grundig etter arten i 2009 (Solvang og Kristensen 2009) og i Ved det siste av tre besøk i 2012 ble det antatt at ett individ av arten ble funnet (Larsen & Gaarder 2012). Lokaliteten ble undersøkt på nytt etter mistanke om at dette kunne være en feilbestemmelse. Myra var da hardt beitet av storfe, og svært få starr med aks var mulig å finne. Mer erfaring med arten utover høsten 2014, bla. at den slipper frøene svært seint, gjør at funnet fra 2012 bør underkjennes. Med så mange og 47

48 grundige søk etter arten på tallet, er det lite sannsynlig at arten fortsatt finnes. Feil beiteregime, med sau en stor del av vekstsesongen tidlig på tallet, er den mest sannsynlige årsaken til at den har gått ut. Status: Utgått (feil beiteregime) Nes: Finn Wischmann fant huldrestarr på to myrer ved Skårsrudstølane i Oddmund Wold reinventerte disse lokalitetene på oppdrag fra Nes kommune i 2011, som har huldrestarr som sin postkortart. Han lette etter arten i egnet habitat i vestenden av Skårsrudvatnet uten å finne den der (intakt miljø), og mener det er sannsynlig at lokaliteten Myr nord for Skårsrudstølane har gått tapt pga. oppdyrking på tallet (Wold 2012a). 1. Myrer ved w- enden av Skårsrudvatn ph: 5.0, 5.7, Status: Sannsynlig intakt 2. Myr nord for Skårsrudstølane, Status: Sannsynlig utgått (oppdyrking) Gol: Det var 5 poster fra kommunen i Artskart pr , hvorav en dobbeltføring og en dobbeltkol- lekt (Bergen og Oslo), altså 3 lokaliteter. I tillegg ble arten funnet på to nye lokaliteter i Etter reinventering er det nå 3 intakte og to sannsynlig intakte lokaliteter i kommunen. Godt potensial for flere funn særlig på Golsfjellet (ikke minst sør og vest for Ørterstølen). 1. Ørterstølen, i våte gressmyrer straks sydvest for husene ved småbekker, Rolf Nordhagen, Ettersøkt her av Rune Solvang i 2010 uten resultat. Hyttebygging har tatt noe myr ned mot en av de aktuelle bekkene. Reinventert av BHL , og arten ble da funnet på tuer i middelsrik og middels våt fastmattemyr (V6-11) og kalkrik myrkant (V7-4). 2 delpopulasjoner og til sammen 21 individer (forekomstareal 20 m 2 ) ble registrert: 1) 14 ind. 32V , 2 ind. 32V og 4 ind. 32V (50 m 2 ) og 2) 3 ind. langs bekk 32V I tillegg ble antatt krysning mellom gråstarr og huldrestarr funnet spredt (bla. 32V ). Huldrestarr ble også funnet på nabomyra mot vest (lokalitet 4). Status: Intakt (2013) 2. Myrene ml. Klanten og Bren, Kjell Ivar Flatberg Reinventert av BHL uten positivt resultat. Stort myrkompleks med begrensede arealer med egnet habitat, men hele området ble ikke gjennomsøkt, bla. kan det være egnet habitat helt sør som ikke er undersøkt. Ingen vesentlig miljøendringer, og sannsynligvis er populasjonen intakt. Status: Sannsynlig intakt 3. Halling- Høvreslia ved Høveren, Johannes Lid Forsøkt reinventert av BHL , men oppgitt pga. stengte stølsveger. Huldrestarr ble imidlertid funnet langs vegen inn mot Halling- Høvreslia (se lok. 5). Flyfoto viser intakte myrer nedenfor denne stølen. Status: Sannsynlig intakt 4. Ørterstølen sør, BHL Huldrestarr funnet i middelsrik og middels våt fastmattemyr (V6-11) og kalkrik myrkant (V7-4): 2 ind. 32V Rauddalsvatn NØ, BHL På flatmyr med våte fastmatter med flaskestarr og strengstarr (V6-8), inn mot intermediær myrkant (V7-3): 4 ind. 32V Ål: I perioden gjorde Finn Wischmann 7 funn av huldrestarr i seterregionen i kommunen (funn 1-6). Under reinventering i 2013 ble alle disse med unntak av lok. 3 (Fjellstølen) gjenfunnet, samtidig som det ble funnet en ny lokalitet ved Tormodset. Det er nå kjent 7 intakte lokaliteter i 48

49 kommunen, samt en lokalitet med usikker status. Det er store muligheter for å finne flere lokaliteter i kommunen, særlig rundt Tormodset/Fetjastølmyrane og Nystølen/Flæin. 1. Myr vest for Nystøltjern, FWI Reinventert av BHL , som fant arten både nord (se lok. 2) og vest for Nystøltjerni. Lokaliteten vest for tjernet var en stor, slak med djupe og våte middelsrike fastmatter (V6-11). To små delpopulasjoner ble registrert: 1) 2 ind. 32V og 2) 3 ind. 32V Status: Intakt (2013) 2. Myr ved Nystøltjern, FWI Reinventert av BHL , som fant huldrestarr i djupe og forholdsvis tørre, middelsrike fastmatter/myrkant (V6-11/V7-4) nord for Nystøltjerni. Gjenfunnet her gjør det sannsynlig at dette er en annen lokalitet enn myr vest for Nystøltjern, hvor FWI registrerte arten 2 år tidligere (se lok. 1). Det ble kun registrert en liten forekomst (8 ind.) ved 32V Status: Intakt (2013) 3. Myrdrag på nordvestsida av Butjern, svakt hellende, oversilt myr, FWI Reinventert av BHL , som fant 50 ind. på svært våte, intermediære fastmatter (V6-8) nederst i slak bakkemyr (40 m 2 ) ved 32V Lokaliteten ligger i lavalpin sone (1075 moh). Status: Intakt (2013) Figur 21. Butjønne i Bu Ål, en av få lokaliteter i lavalpin sone. Under reinventering ble huldrestarr funnet på våte fastmatter ned mot tjernet. Foto: Bjørn Harald Larsen. 4. Myr nedenfor Fjellstølen, sparsomt i friske sig (FWI ). Reinventert av BHL uten at arten ble funnet. Store arealer med egnet habitat gjør at en liten populasjon kan ha blitt oversett. I øvre del av den store og vide a nedenfor Fjellstølen har det blitt dyrket mindre myrarealer i det seinere, og det er også mulig at forekomsten har gått tapt som følge av dette. 49

50 Status: Usikker 5. Myr mellom Nilsestøl og Tormodset seter, FWI Reinventert av BHL , som fant arten i to er innenfor angitt område (øst for Hellane, se lok. 7). Også ei større myr, med en del egnet habitat, nærmere Nilsestølen ble også grundig undersøkt uten funn. I a mellom Tormodset og Nilsestølen ble det funnet 2 ind. på litt tuete og forholdsvis tørre kalkrike fastmatter/myrkant (V6-11/V7-4) ved 32V Status: Intakt (2013) 6. Myr vest for Tormodset seter, FWI Reinventert av BHL , som fant arten i våt, middelsrik vest for Tormodset helt inntil ett av stølsjordene på Tormodset. Her ble det registrert to delpopulasjoner med til sammen ind.: 1) ind. på våte fastmatter (V6-11) og i våt myrkant (V7-4) ved 32 V og 2) 4 ind. på noe tørre og fattigere fastmatter (V6-8) 32V Status: Intakt (2013) 7. Myr sørvest for Tormodset seter, FWI Feilpunching av UTM- posisjon gjør at denne har havnet i Ål sentrum. Reinventert av BHL , som fant arten i middelsrik sør- sørvest for Tormodset. Til sammen ble 5 klart atskilte delpopulasjoner med til sammen ind. (forekomstareal totalt 150 m 2 ) registrert: 1) 23 ind. på kalkrike fastmatter (V6-11) og kalkrik myrkant (V7-4) ved 32V , 2) 14 ind. langs bekk, ellers samme miljø 32V , 3) ind. på våte kalkrike fastmatter 32V , 4) 20 ind. i samme miljø 32V og 5) 3 ind. i rein myrkant med lappvier 32V Status: Intakt (2013) Figur 22. Voksested for huldrestarr i våte sig inn mot kalkrik myrkant (V7-4) på smal sør- sørvest for Tormodset Bu Ål. Foto: Bjørn Harald Larsen,

51 8. Hellane øst, BHL ; lang, smal og slak med huldrestarr i sig med bevegelse i overflatevannet. Det ble registrert 4 delpopulasjoner med til sammen 18 individer (forekomstareal 10 m 2 totalt): 6 ind. i våt, kalkrik myrkant/kalkrik fastmatte (V7-4/V6-11) ved 32V , 2) 4 ind. i samme miljø 32V , 3) 2 ind. samme miljø 32V , 4) 6 ind. litt tørrere 32V Hol: Også i denne kommunen har Finn Wischmann registrert arten flere steder i perioden Funnene ved Storemyr ligger i overgangen mellom nordboreal og lavalpin sone, mens lokaliteten på Nysetfjellet er reint lavalpint og høyderekord i Norge (ca moh). Godt potensial for nye funn, særlig omkring Øystlivatnet. 1. Storemyr E, FWI Reinventert av BHL , som fant en av landets største, kjente forekomster på små, våte fastmatteflater (V6-8) mellom fattige myrkanter (V7-2) i nedre del av delvis grøftet og oppdyrket (Storemyr). Ei djup grøft delt myra i to, med langt færre og mindre delpopulasjoner ovenfor grøfta. I tillegg er går det djupe grøfter på begge sider av den nedre delen (mot nydyrkingsarealer) og helt i nedkant. Vannhusholdningen på det viktigste områ- det ser allikevel ikke ha blitt særlig påvirket, eventuelt kan det ha blitt moderat mindre vått noe som kan ha vært positivt for huldrestarren. Men samtidig har myrflatene nærmest grøftene blitt for tørre, og på disse huldrestarr ikke funnet (se figur 23). Det ble registrert 8 delpopulasjoner med til sammen ind. over et forekomstareal på totalt 1500 m 2 : 1) 45 ind. på middels våte fastmatter (V6-8), delvis inn i fattig myrkant (V7-2) 32V (30 m 2 ) og ind. på intermediære, våte fastmatter 32V (30 m 2 ), 2) ind. på små, våte fastmatter (helt dominerende art) 32V (600 m 2 ), 3) ind. i samme miljø 32V (200 m 2 ), 4) ca. 100 ind. samme miljø 32V (100 m 2 ), 5) ind. i samme miljø 32V (300 m 2 ), 6) 30 ind. samme miljø 32V (30 m 2 ), 7) 25 ind. samme miljø 32V (10 m 2 ), 8) ca. 135 ind. noe tørrere fastmatter ovenfor grøfta 32V (200 m 2 ). Status: Intakt (2013) 2. Storemyr NW, s.m. Palludella, Calliergon stramineum, FWI Reinventert av BHL , som fant 4 klart atskilte delpopulasjoner med huldrestarr på den store, sørvendte bakke- myra vest for dyrkningsfeltene ved Storemyr. Denne er benevnt Stormyri på ØK. Arten vokste på intermediære fastmatter, mykmatter og myrkant. Til sammen ble det registrert ind. på et forekomstareal på totalt 565 m 2 : 1) 24 ind. på våte og djupe fastmatter og myrkant (V6-8/V7-3) i sørøstre del ved 32V (30 m 2 ), 2) 100+ ind. på tuestrukturer i mykmatte (V6-9) 32V (30 m 2 ), 3) 3 ind. på våte fastmatter og myrkant (V6-8/V7-3) i nedre del 32V (5 m 2 ) og 4) 100+ ind. i samme miljø 32V (500 m 2 ). Status: Intakt (2013) 3. Myr i SE- kanten av Nysetfjell, FWI Reinventert av BHL , som fant arten i myrkantpregete, våte fastmatter på utflatende partier i slak. Det ble til sammen registrert 4 delpopulasjoner med totalt ind. (forekomstareal 550 m 2 ): 1) 60 ind. på overrislet flaskestarr- småbjønnskjegg- myr ved 32V (40 m 2 ) (1140 moh), 2) 13 ind. i bukkeblad- sump inntil myrtjern 32V (2 m 2 ), 3) ind. spredt i svært våt strengstarr- bukkeblad- myr (V6-8/V6-9) 32V (500 m 2 ), 4) 5 ind. litt tørrere (V6-8) ved 32V (1 m 2 ). Status: Intakt (2013) 4. Grothovdmyrane, drag mot W, Ikke reinventert i 2013 (relativt tungt tilgjengelig, intakt miljø). Status: Sannsynlig intakt 51

52 5. Stormyri, myr vest for, BHL ; i nedre deler av stor, slak, på tuestrukturer i mykmatte- og løsbunnmyr (V6-9), dels også i intermediær myrkant (V7-3) våte til middels våte fastmatter (V6-8). Det ble til sammen registrert 8 delpopulasjoner med totalt ind. (forekomstareal 800 m 2 ): 1) 200+ ind. på små tuer i løsbunnmyr og inne på myrkant ved 32V (20 m 2 ), 2) 80 ind. i samme miljø 32V (20 m 2 ), 3) 200+ ind. på flaskestarr- frynsestarr- mykmatter/fastmatter (V6-9/V6-8) 32V (50 m 2 ), 4) ind. i samme miljø 32V (200 m 2 ), 5) 1 ind. i samme miljø 32V , 6) 17 ind. i samme miljø 32V (50 m 2 ), 7) ind. i samme miljø 32V (400 m 2 ), 8) 40 ind. på slåttestarrdominerte og tørrere fastmatter i samme miljø 32V (50 m 2 ). 6. Fekjadn, BHL ; i nedre deler av smal, middelsrik med kalkrike myrkanter (V/- 4), langs bekk og på flater langs bekken. Til sammen ble det funnet 4 delpopulasjoner med totalt ind. (forekomstareal 60 m 2 ): 1) 17 ind. på våte og djupe fastmatter (V6-11) dominert av snipestarr ved 32V (30 m 2 ), 2) 2 ind. langs bekk i samme myrtype 32V , 3) 3 ind. langs bekk i samme myrtype 32V , 4) 3 ind. på rein snipestarrmyr (vått) 32V , 5) 60 ind. på våte fastmatter (V6-8) 32V (20 m 2 ), 6) 2 ind. i samme miljø 32V Figur 23. Befaringsrute og funnsteder med huldrestarr på lokaliteten Stormyri vest i Bu Hol Den nedre delen av myra har blitt tørrere pga. grøftingen, men dette kan faktisk ha gitt arten bedre forutsetninger akkurat den denne lokaliteten. I øvre del ble arten borte, trolig fordi det var for bløtt. Samtidig er det ganske opplagt at arten har forsvunnet fra områdene nærmest grøftene, og at det er mye egnet areal som har blitt dyrket opp her. 52

53 TELEMARK Seljord: Den sannsynligvis eneste intakte lokaliteten i Telemark er i Grotvassdalen, hvor Jan Erik Eriksen fant huldrestarr nord for Grotvatnet på fuktig, grunn rikmyr Ikke reinventert i Tokke: To gamle funn, og trolig har begge forekomstene gått ut. 1. Eidsborg: kjernet ved kirken, Ove Dahl Senere gjenfunnet av Halfdan Rui i juli Reiso & Olsen (2010) reinventerte Eidsborgtjønni i 2009 uten at arten ble funnet. Ikke reinventert i Status: Trolig utgått (årsak ukjent) 2. Myrer nær Aamlivand i Høidalsmo, Ove Dahl Ikke registrert etter den tid, men det er usikkert hvorvidt dette er forsøkt. Det er også noe usikkert om det med Aamlivand menes tjernet Moskeid eller et mindre tjern nærmere gården Omlid. Ved Moskeid har det skjedd en del drenering og oppdyrking, mens myrene ved tjernet ved Omlid synes intakte ut fra flybildestudier. Ikke reinventert i Status: Usikker ROGALAND Time: Nils Bryhn samlet huldrestarr på Njåfjeld, Jæderen Arten ikke gjenfunnet senere og vurderes av Artsdatabanken (2010) som utgått fra lokaliteten. Status: Utgått (årsak ukjent) SØR- TRØNDELAG Oppdal: Det ligger 8 registreringer i Artskart fra Oppdal kommune, men dette dreier seg kun om to lokaliteter. I 2013 ble to gamle lokaliteter reinventert, og arten ble funnet på en av de antatt gamle lokalitetene, men ikke på den andre. I tillegg ble det gjort et nyfunn av arten (mellom de to tidligere kjente lokalitetene). 1. Gåvålivatnet, hvor Johan P. M. Dyring samlet arten Reinventert av GGA Myrpartier på alle sider av vatnet ble da oppsøkt, og arten ble gjenfunnet med 5 strå inntil innløps- bekken i sørenden av vatnet; 32V (forekomstareal under 1 m 2 ). Funnet ble gjort helt i kanten av bekken, mens det var rik, og dels grunnlendt fastmattemyr inntil. Forekomsten er del av et større myrparti i sørenden av vannet. Det oversvømmes trolig i liten grad direkte av vannet, men terrenget er såpass flatt at det nok likevel kan stå en del vann her under snøsmeltingen på våren. Det gamle funnet var bare benevnt med Govelivandet ved Kongsvold og ble gjort for over 100 år siden. Det har likevel skjedd små synlige fysiske endringer her i nyere tid og muligheten for at det er snakk om samme lokalitet anses for å være ganske stor. Status: Intakt (2013) 2. Nær Grønbakken, vest for Gamle Kongevegen nord for Grosmyra (på tue i kanten av lite tjern), funnet av Jarle I. Holten Reinventert med negativt resultat av GGA i august 2012 og Det ble ikke observert fysiske inngrep eller andre indikasjoner på større arealpåvirkninger i nyere tid her. Årsaken til manglende funn kan både skyldes at den er oversett som følge av liten populasjon, eller at den er utgått av ukjente årsaker og bestandsstatus vurderes å være usikker. Lokaliteten ligger i lavalpin sone. Status: Usikker 3. Jerosbekken sør for Kongsvoll, GGA En delpopulasjon med 6 ind. 32V (forekomstareal under 1 m 2 ). Funnet ble gjort helt i kanten av bekken, mens det var grunn, inter- mediær fastmattemyr (V6-8) inntil. Det er bare små myrpartier i nærområdet, som ligger i ei slakt skrånende, nordvendt dalside, med mosaikk mellom myr, hei og stedvis litt bjørkeskog. 53

54 Røros: Røros er den kommunen i Norge med flest lokaliteter for huldrestarr, men de registrerte lokaliteter har gjennomgående få delpopulasjoner og få individer. Det er derfor andre kommuner som har flere kjent forekomster/delpopulasjoner og individer, slik som Op Øyer og Bu Hol. I alt lå det 92 objekter i samlingene fra Røros pr , og dette dreide seg om minimum 22 funnsteder. De fleste funnene ble gjort av Einar Fondal tidlig på tallet og av Reidar Elven på og tallet. Det er vanskelig å vurdere de mange funnene i Sølendet naturreservat (33 objekter). Kun tre av funnene er nærmere angitt enn Sølendet (lok. 1-3 nedenfor). De østre delene av Sølendet ble godt undersøkt , men en stor del av myrarealene hadde da blitt slått, noe som gjorde det vanskelig å registrere arten. Gråmyra i denne delen av reservatet er den viktigste lokaliteten for huldrestarr på Sølendet, med flere 100 fertile individer hvert år. Huldrestarr ble funnet på 5 avgrensede lokaliteter den , 3 innenfor (små populasjoner) og to utenfor reservatet (en liten og en stor forekomst). Ingen av disse lokalitetene er blant de som fra før var godt stedfestet. Det er i tillegg flere avgrensede myrarealer med huldrestarr innenfor Sølendet NR som ikke ble oppsøkt i 2013 (se prikkart over Sølendet NR med forekomster kartlagt av Anders Lyngstad, Asbjørn Moen og Dag- Inge Øien, figur 24). De fleste myrarealene med huldrestarr i Vass- dalen (i sørøst) og på Gråmyra (i nordøst) var slått på befaringstidspunktet, og alle forekomstene på disse myrene ble derfor ikke registrert. Figur 24. Prikkart for forekomster av huldrestarr i Sølendet naturreservat. I alt 13 objekter ligger på Artskart fra Kutjønna nordøst for Brekken. Disse ser ut til å fordele seg på kun to lokaliteter (14 og 15). Huldrestarr er også angitt fra kantsoner og kilder i Nordridalen av Dag Holtan i forbindelse med naturtypekartlegging i Røros (Larsen & Holtan 2010). Denne lokaliteten ble reinventert av BHL uten at arten ble funnet. Miljø og funn ved angitt UTM (32V PQ ) kan tyde på forveksling med myrtust. 54

55 Alle gamle lokaliteter i kommunen ble reinventert enten i 2012 eller i 2013, med unntak av funnstedene i vestre del av Sølendet NR. En del dårlig stedfestede funn er vanskelig å vurdere, og selv om funn ikke ble gjort på disse, er det sannsynlig at arten fortsatt finnes i området. Følgende funnsteder er nå registrert i Røros: 1. Sølendet NR: Nord for Nesvollen (Reidar Elven og Torbjørn Volden ). Denne delen av Sølendet ble ikke undersøkt i Nesvollen er en gård ved riksvegen nedenfor sølendet NR, og funnet kan derfor ha blitt gjort utenfor reservatet. I dette området ble det dyrka opp mye myr på 70- tallet (alt nord for vegen), og det kan godt ha vært her huldrestarr stod. Arealet mellom vegen og reservatet har en del potensielt gode voksesteder for huldrestarr, men er i sterk gjengroing. Status: Usikker 2. Sølendet NR: Storesvollen, engskog (Asbjørn Moen ). Denne delen av Sølendet ble ikke undersøkt i Status: Usikker 3. Sølendet NR: Langkåsa, rikmyrskant (Asbjørn Moen ). Helt vest i reservatet, se figur 24. Denne delen av Sølendet ble ikke undersøkt i Ligger innenfor referanseområdet i reservatet som ikke blir slått og er derfor i gjengroingsfase. Det er derfor usikkert om arten fortsatt finnes her. Status: Sannsynlig intakt 4. Rugelsjøens n.bredd på grasmyr, liten forekomst (Einar Fondal 30. og ). Reinventert av BHL og funnet svært sparsomt langs utløpsbekken (6 individer). Status: Intakt (2012) 5. Bergan, Eilif Dahl , mulig samme lokalitet som Rugldalen: NW f Bergan, W f Sand- tjønnan rikmyr, lokalt dominerende, Reidar Elven Reinventert av KWA uten at arten ble funnet. Egnet habitat vest for det sørligste av Sandtjønnan, mens det nordlige ikke ble undersøkt. Status: Sannsynlig intakt 6. Grønhaugen sr., Eilif Dahl, Reinventert av KWA uten at arten ble funnet. Lite egnet areal ved Grønhaugen, og det er mulig at det har skjedd miljøendringer som har medført at arten har gått ut. Status: Sannsynlig utgått 7. Ved Tverråa NØ for Store Fjellsjøhøgda, på våt grasmyr, Reidar Elven Reinventert av BHL , som fant to små delpopulasjoner på Sakstjørnmyra ved Tverråa, mer eller mindre rett øst for Storfjellsjøhøgda (5 ind. i svært våt trådstarrmyr (V6-8) 32V og 1 ind. i samme miljø 32V ). Det er derfor ikke sikkert at dette er Elvens lokalitet, og det kan godt være to lokaliteter i dette området (myrer lenger nord langs Tverråa ble imidlertid undersøkt uten funn). Status: Intakt (2013) 8. Djuptj. ved Storvola, Eilif Dahl Reinventert av KWA, som fant ca. 200 ind. (forekomstareal ca m 2 ) på kalkrike fastmatter og mykmatter (V6-11/V6-12) mellom Djuptjønna og Ved- tjønna. Status: Intakt (2013) 9. Tjønn SW f Tyskvoll. Dyvåt ekstremrikmyr, Reidar Elven Reinventert (BHL), og huldrestarr ble da funnet ved et lite tjern vest for Valsettjønna mest sannsynlig Elvens sin lokalitet (se også lok. 30). Status: Intakt (2012) 10. Djupsjølia på grasmyr, Reidar Elven Reinventert av KWA og BHL og BHL uten at arten ble funnet. Store myrområder i lia, men de antatt best egnede partiene ble 55

56 godt undersøkt.inngrep i nedre deler i forbindelse med hyttebygging (veger, drenering) kan ha ført til at arten har gått, men en liten populasjon kan ha blitt oversett. Status: Usikker 11. Brekken, V for Røragåsen, myr nær veien, Einar Fondal Reinventert av BHL , som fant ca. 30 individer på våte, middelsrike fastmatter øst for vegen ved Nyrønninga. Status: Intakt (2012) 12. Røragens nordende, Kjell Thowsen (observasjon). Reinventert av BHL , som fant individer på intermediære fastmatter i innløpsdeltaet (svært vått, flommyr). Status: Intakt (2012) 13. Brekken, mot Røragens ø- ende, strandbredd, Kjell Ivar Flatberg Reinventert av KWA uten at arten ble funnet. Stormyra og myrområdene sørøst for Røragen ble under- søkt, men ingen egnede arealer ble funnet. Egnede områder helt nede ved vannkanten kan ha blitt oversett. En del av myrområdene hadde blitt drenert i det siste, dels gjort om til kunstmark. Dette kan ha tatt forekomsten med huldrestarr. Status: Sannsynlig utgått (drenering/oppdyrking) 14. I myrsig langs bekk ca. 50 m sør for Kutjønna, funnet sist av Kåre Arnstein Lye Rein- ventert av BHL med negativt resultat og Med så god stedsangivelse og svært begrenset med myr i det angitte området, kan det med stor sikkerhet fastslås at arten har gått ut her. Den mest sannsynlige forklaringen er innsamling, da denne forekomsten er lett tilgjengelig og har blitt samlet fra mange ganger. Status: Utgått (innsamling) 15. Blautmyr nær Kutjønna i nordvest, sist samlet inn av Einar Fondal Reinventert av BHL med negativt resultat og Store arealer med egnet habitat i området, men det ble lett grundig, og arten kan også her ha gått ut pga. innsamling. I alt 7 innsamlinger ble gjort i perioden 1950 til 1953 her. Status: Sannsynlig utgått (innsamling) 16. Hyllingsdalen, SV for Tritjønnbekken. Rikmyr flate, sparsom, Reidar og Anne J. Elven Reinventert av BHL , som fant huldrestarr på to atskilte lokaliteter her (se også lok. 24). Lokaliteten vi har kalt Tallmyrdalen øst er mest sannsynlig denne lokaliteten, der 2 ind. ble funnet i kanten av en trådstarrsump nederst i, på våte fastmatter i overgang til mykmatter (V6-8/V6-9) (32V ). Det er fullt mulig at Elvens lokalitet ligger nærmere Tritjønnsbek- ken, da det også her er egnede myrer (som ikke ble undersøkt i 2013). Status: Intakt (2013) 17. Vest for Store Søa, på blautmyr, Einar Fondal Reinventert av BHL , individer funnet på svært våte fastmatter/mykmatter på Storfloen, som ligger ca. 0,7 km vest for Storsøa. Status: Intakt (2012) 18. Brekken, Myrmoen på en myr, Einar Fondal Reinventert av BHL uten at arten ble funnet. Flere mindre inngrep som trolig har ført til lavere grunnvannstand og noe gjengroing ble registrert i tilknytning til de små myrområdene som nå kan være aktuelle her. Egnet habitat var begrenset, og sannsynligvis har arten gått ut. Dersom lokaliteten lå sør for fv.705, noe stedsangivelsen peker mest mot, har myra enten blitt grøftet (Litlvollmyra) eller dyrket opp (Langmyra). Status: Utgått (grøfting/oppdyrking) 19. Brekken, myr på toppen av Langsvola, Einar Fondal Reinventert av BHL , som fant huldrestarr på to lokaliteter oppe på Langsvola. Ved Vassbekktjønnan vokste arten på tuer 56

57 og matter i svært våt, intermediær flatmyr ut mot tjernet (V6-7/V6-8). Til sammen ble det funnet 6 ind. ved 32V (Se lok. 25 for den andre forekomsten på Langsvola.) Status: Intakt (2013) 20. N f. Rien: Valsetlia nedafor Valsetvollen, Britt Hveem og Reidar Elven Reinventert av BHL uten at arten ble funnet. Det er flere større er i området og noe over halvparten av myrarealet her ble befart. Myrene er intakte, og det er derfor ikke grunn til å tro at arten har gått ut her. Status: Sannsynlig intakt 21. Ridalen, Langvikodden s- delen rikmyr, bra mengder, Reidar Elven Reinventert av BHL , som fant to delpopulasjoner i våt og kalkrik myrkant (V7-4) helt i sørenden av myra på Langvikodden: 36 ind. 32V og 5 ind. 32V Status: Intakt (2013) Figur 25. Klassisk lokalitet for huldrestarr ved Hyllbekken ST Røros (lok. 24). På våte, intermediære fastmatter (V6-8) dominert av flaskestarr og trådstarr, langs bekkesig inn mot kalkrik myrkant (V7-4). Foto: Bjørn Harald Larsen, Brekken, Notås blautmyr, Einar Fondal Reinventert av BHL , som fant 6 individer på Hopslåtten like sørøst for Notåsen (32V ). Funnet på forholdsvis grunne, middelsrike og tørre fastmatter (V6-11) langs en bekk, noe som stemmer dårlig overens med Fondals beskrivelse av sin lokalitet. Stormyra og Villmannsmyra sør for Notåsen ble også undersøkt, og her er det mye egnet habitat med blautmyr. Slik sett kan Fondal ha gjort sitt funn her, og det var såpass store arealer med egnet habitat på disse myrene at en liten forekomst kan ha blitt oversett. Status: Intakt (2013) 57

58 23. Sølendet NR: Vassdalen, KWA og BHL ; nedre del av middelsrik : ca. 50 ind. på våte fastmatter (nylig slått), 32V , Dette er en av de klassike lokalitetene for huldrestarr på Sølendet, og den har flere forekosmter på denne lange og smale a sørøst i reservatet (se figur 24). Status: Intakt (2013) 24. Sølendet NR: Gråmyra, KWA ; intermediær til kalkrik som slås: 15 ind. på 5 x 3 m ved 32V De nedre delene av myra var slått på befaringstidspunktet, men ikke voksestedet. Prikkartet fra Sølendet (figur 23) viser to funnsteder nederst på myra, i den delen som var slått på befaringstidspunktet. Gråmyra er det viktigste området for huldrestarr innenfor Sølen- det NR og inngår nærmest konstant i kalkrike mykmatter. Status: Intakt (2013) 26. Sølendet NR: Sør for Dalbua (østre del), jf. prikkart for reservatet (figur 24). Status: Intakt (2000- tallet) 27. Sølendet NR: Stovrøstmoen (i nordøst), jf. prikkart for reservatet (figur 24). Status: Intakt (2000- tallet) 27. Sølendet NR: myr nord for Gråmyra (helt nordøst i reservatet), KWA og BHL ; bakkemyr med kalkrike fastmatter (V6-11) og myrkant (V7-4): 8 ind. ved 32V (forekomstareal 2 m 2 ). Området slås ikke (se Øien & Moen 2006). 28. Dammyra, KWA ; lita intermediær nord for Sølendet NR: 8 ind. på inter- mediære fastmatter (V6-8) og i intermediær myrkant (V7-3), areal 0,5x0,3 m ved 32V Dammyra NØ, KWA ; lang og smal kalkrik nord for Sølendet NR: Innenfor ei analyserute ble 30+ ind. i våt kalkrik myrkant (V7-4)/kalkmyrkant (V7-5) registrert ved 32V (15 m 2 ). Til sammen på hele myra ble det funnet ca. 500 ind. over et areal på anslagsvis 10x20 m. 30. Valsettjønna nord, BHL ; funnet i forbindelse med reinventering av lok. 9. Tre ind. på våte fastmatter m/tuestrukturer (V6-11), 32V , Status: Ny (2012) 31. Hyllbekken, BHL ; våt middelsrik fastmattemyr (V6-8) og kalkrik myrkant (V7-4) langs bekk, 2 delpopulasjoner med til sammen 22 individer og forekomstareal på 12 m 2 : 1) 7 ind. 32V og 2) 15 ind. 32V Vassbekktjønnan SØ, BHL ; 3 ind. i kanten av liten myrpytt (flatt) ved 32V Samlet status: Etter reinventeringene i 2012 og 2013 er det nå minst 22 intakte funnsteder, 2 sannsynlig intakte, 3 sannsynlig utgåtte, 2 lokaliteter hvor arten har gått ut og 3 lokaliteter med usikker status i Røros kommune. Holtålen: Det er registrert to eldre funn fra Holtålen, hvorav ett ble reinventert av Eli Fremstad i 2010 med positivt resultat. Den andre lokaliteten er med stor sannsynlighet også intakt. 58

59 1. Samlet inn av Hans Kosberg ved Forelsjøen, nær grensa mot Os, Ikke reinventert (tungt tilgjengelig, intakt miljø). Status: Sannsynlig intakt 2. Ålen, NV- siden av Riasten, Renolsvoll, Tore Ouren Gjenfunnet ved Rennholsvollen ved Riasten, n veien av Eli Fremstad Status: Intakt (2010) Midtre Gauldal: Tre nærliggende funn foreligger fra kommunen, alle av eldre dato. To lokaliteter ble gjenfunnet i 2013, mens den siste har usikker status. Det er potensial for flere funn i kommunen, særlig inn mot Forolhogna. 1. Storrøseter i Budalen, Tore Ouren Reinventert av KWA , som fant 4 delpopulasjoner på ei myr øst for Øverlivollen. Storrøseter ble ikke funnet på kartet, men det vurderes som sannsynlig at dette er samme lokalitet. Den vokste her på kalkrik fastmattemyr (V6-11) og våt, kalkrik myrkant (V7-4). Til sammen ble det registrert ind. med et totalt forekomstareal på 1800 m 2 : 1) 170 ind. 32V (10x20 m), 2) ca. 450 ind. 32V (20x35 m), 3) 3 ind. 32V (0,1x0,1 m), 4) ca. 100 ind. 32V (30x30 m). Status: Intakt (2013) 2. Bakvold sæter i Budalen, Tore Ouren Reinventert av KWA , som fant 27 ind. på våt, kalkrik fastmattemyr (V6-11), dels kalkrik myrkant (V7-4) (UTM 32V , forekomstareal 1 m 2 ). Status: Intakt (2013) 3. Storevoll sæter i Budalen, Tore Ouren Reinventert av KWA uten at arten ble funnet, men det usikkert om dette kan være snakk om en av de to registrerte lokalitetene i Budalen. Storevoll sæter ble ikke funnet på kart over Budalen. Status: Usikker NORDLAND Hattfjelldal: 1. Belagt fra myr NE for Nollanjunne av FWI I kryssliste samme dag tatt av FW i områ- det Harvasstua- Nollunjunne inngår også huldrestarr. Dette kan dreie seg om samme funn, men kan også være et mulig funn i myrområdet nordvest for Naalanjuenie (Oddmund Wold pers. medd.). Reinventert av Oddmund Wold uten at arten ble funnet, men miljøet er intakt og sannsynligvis er også forekomsten det. Status: Sannsynlig intakt 2. Funnet tidlig på tallet ved Storvollen i Harvassdalen av Oddmund Wold. Denne lokaliteten er fulgt med jevnlig og ble reinventert med positivt resultat i 2012 av Oddmund Wold Det ble da registrert 20 fertile individer på intermediær dominert av trådstarr, slåttestarr og flaskestarr, med noe rikere kanter (Wold 2012b). Reinventert på nytt av Oddmund Wold , som fant ca. 160 fertile skudd fordelt på to delpopulasjoner (150 ind. på 70 m 2 ved 33W og 10 ind. ca. 40 m nord for hovedforekomsten). Status: Intakt (2013) TROMS Bardu: As tujæg gi i Øvre Dividal nasjonalpark, Dag Vorren ca. 1977, i kanten av bredt rikmyrsele- ment (Høiland 1986). Status: Sannsynlig intakt Målselv: Belagt fra Øverbygd: Vuomajávri, SE- bukt av Torstein Engelskjøn og Sigmund Spjelkavik ( Lokalt tallrik på dyvåt brunmosemyr ). 59

60 Status: Sannsynlig intakt FINNMARK Kautokeino: Trolig 3 intakte lokaliteter, på tross av at den ikke ble funnet ved Unna Suolojávrás verken i 2012 eller 2013 (noe dårlig stedfestet funn). 1. Myr mellem Maci vand og Lappojavre, J. M. Norman Unøyaktig angitt. Norman (1900) skriver: Kautokæino, plateauet mellem Maci og Duogasjmoske ved en meget lang myr. Reinven- tert av BHL uten av arten ble funnet. Flere lange myrer ble undersøkt, men det er mange store myrer i dette området, og det er store muligheter for at arten fortsatt finnes her. Det ble funnet en stor populasjon med finnmarksstarr (flere 100 individer) på en lang myr ved Junkorajogamohkki, og Norman angir arten fra sin tur her på samme dato. Dette kan derfor også være huldrestarrlokaliteten. Status: Sannsynlig intakt 2. Unna Suolujavrre, vestsiden under Borre/Bårri/, Sigmund Sivertsen Reinventert av GGA og BHL uten at funn av huldrestarr ble gjort. Undersøkte myrområder var hovedsakelig intakte. En liten populasjon kan ha blitt oversett, også fordi aktuelt habitat var ganske hardt beitet av rein. Det går et reinsgjerde gjennom de best egnete delene av myrområdet. Status: Sannsynlig intakt 3. Raisjavarre, myr v. Ø- sida av Suvdosjokka Våt intermediærmyr, sammen med strengestarr, Jarle I. Holten og John Bjarne Jordal Reinventert av GGA , som fant 10+ individer i myrkantpreget, intermediær fastmattemyr (34W ). Inventert på nytt av BHL bla. for å foreta ruteanalyse. Det ble da funnet 11 strå ved denne posisjonen (34W ), samt 12 strå ca. 50 m lenger øst (34W ). Arealet med egnet habitat er stort på myra, og det er godt potensial for flere delpopulasjoner her. Status: Intakt (2013) Figur 26. Huldrestarr fra stor inter- mediær med våte fastmatter og myrkantpreget vegetasjon ved Suovdesjohka Fi Kautokei- no. Foto: Bjørn Harald Larsen, Karasjok: Funnet sørvest for Suossjávri av Torbjørn Alm og Vibekke Vange Høiland (1986) viser også til et funn gjort av Reidar Elven vest for Suossjávri Reinventert av GGA , som fant 20+ individer på myrkantpreget, intermediær myr her. Større deler av myrområdet ble undersøkt uten at arten ble funnet. Status: Intakt (2012) Nesseby: Nyborg in sphagnetis una cum c. livida, Axel Arrhenius og A. Kihlman Har trolig vært etter- søkt en del, bla. av GGA i 2008, og ble antatt gått ut av Larsen & Gaarder (2012). Reinventert på nytt 60

61 av BHL med negativt resultat. Delvis noe grøftet, men det finnes også fremdeles intakte, potensielle myrpartier her. Status: Sannsynlig utgått (grøfting) 3.3 Habitat Lid & Lid (2005) angir voksestedene for huldrestarr som fastmatte og mjukmatte i myr, tjørn- og bekkekantar og vierkjerr, oftast på baserik grunn, mens Mossberg et al. (1995) oppgir at arten er ganske sjelden på næringsrik, kalkholdig torvjord. Hengemyr, sumpstrandstrender, bekkekanter. Disse forfatterne synes å være enig om at huldrestarr vokser i kalkholdig myr og langs strender og bekkekanter. I rødlistevurderingen av arten sier Artsdatabanken (2010) følgende om habitat: Arten er knyttet til rikmyr, ofte ekstremrikmyr, i boreale soner opp til eller rett over skoggrensa. Frem- stad (1997) plasserer huldrestarr i M4 - Rik mykmatte/løsbunnmyr, sammen med arter som blystarr, småsivaks, trillingsiv, brunmyrak, myrsauløk, engmarihand og nøkkesiv. Haugan (1995) omtaler huldrestarr i forbindelse med en vegetasjonsundersøkelse forut for vern av Forollhogna nasjonalpark og tilliggende landskapsvernområder og oppgir at arten vokser på rikmyr, gjerne sammen med strengstarr. Moen et al. (2010) lister opp huldrestarr som en av de mest typiske rødlisteartene knyttet til rikmyr. I Vangrøftdalen og Kjurrudalen i Os i Hedmark, oppgir Elven (1975) huldrestarr som karakterart/skilleart for forbundet Schoenion ferruginei, subalpin til montan rikmyr og ekstremrikmyr, basert på i alt 8 funn av arten. Galten (2012) bemerker at av hans 7 funn i Enger- dal og Rendalen i Hedmark er 6 gjort på rikmyr og ett på intermediær myr. Videre angir han at huldrestarr ser ut til å foretrekke vannmettet overflate, gjerne med litt bevegelse på vannet. Moen (1990) analyserte bla. huldrestarr i sine økologiske studier på Sølendet i Røros, Sør- Trøndelag. Han påviste arten på rikmyr, innenfor to av tre utforminger der. Dels ble arten påvist i den våteste utformingen (kalt Menyanthes trifoliata- Carex helenoastes- Cinclidium stygium- type) og i en mer lawn- like (fastmattelignende) utforming (kalt Carex helenoastes- Drepanocladus revol- vens- Meesia triquetra- type). Generelt påviste han arten bare innenfor rik og ekstremrik myr og fant den ikke i intermediær myr. Videre plasserte han den på en gradient fra hummock (tue), via lawn = fastmatte og carpet = mykmatte til mud- bottom (løsbunn/gytje) til å være rent knyttet til mykmatte og løsbunn og mangler i de to andre. Han viser videre også til Nordhagen (1943) som betegnet arten som regionalt karakteristisk for rikmyr (innenfor type betegnet som Drepanoclado- Caricetum inflatae- canescentis assosiasjon) samt til et funn av Dahl (1957) i samme rikmyrsmiljø som på Sø- lendet, og konkluderer med at huldrestarr er knyttet til rik jordvannsmyr og har en begrenset øko- logisk amplitude. Moen et al. (2012) gjorde studier av vegetasjonens sammensetning i boreale rikmyrer på Sølendet som tidligere hadde blitt benyttet som slåttemyrer. De beskriver 6 ulike vege- tasjonssamfunn ( communities ) med til sammen 10 utforminger ( clusters ). Huldrestarr var der en av karakterartene i rik mykmatte- løsbunnmyr, sammen med bla. småblærerot. I 2012 ble det i forbindelse med reinventering av huldrestarrlokaliteter og funn av arten under annet feltarbeid gjort analyser av i alt 31 voksesteder for arten. Disse prøveflatene viste at huldrestarr hovedsakelig vokste i intermediære til middelsrike, våte og middels djupe fastmatter ofte i overgang mot mykmatte. Dessuten stod den som regel inn mot myrkant og gjerne på større myrer. I store, intermediære myrområder ble arten typisk funnet i partier som heller svakt mot sør eller vest og i tilknytning til en innsnevring eller terskel på myra, der trolig noe mer baserikt vann blir konsentrert. Dette var ikke like uttalt på rikmyrer der arten i større grad ble funnet i flate partier, også på flommyr. Det var også en klar tendens til at rikmyrslokalitetene var mindre. Også i 2013 ble det utført ruteanalyser på et stort antall lokaliteter med huldrestarr, både lokaliteter med gamle funn og nye lokaliteter. Det ble fulgt samme metode som i 2012 (se kap. 2). Resulta- tene for 2013 er vist i vedlegg 2. En klar svakhet i materialet er at moser bare ble summarisk under- søkt i rutene, og det kan ha ført til at noen ruter har blitt feilbedømt med hensyn til kalkrikhet. 61

62 Vurderingene av NiN- type er i all hovedsak basert på karplantefloraen.av de 80 rutene lå 67 i minerotrof og 13 i minerotrof flatmyr hvorav 5 kan karakteriseres som flommyr langs innsjøer eller elver. Ingen funn ble gjort i ombrotrof myr, men ved Simavollen i Tolga ble flere større forekomster funnet i en smal middelrik, minerotrof myrkant som kunne tolkes som en lagg langs et større ombrotroft myrmassiv. Intermediær fastmatte (V6-8) var den klart vanligste naturtypen etter NiN- systemet på voksestedene for huldrestarr. Denne naturtypen ble bedømt som enerådende på 12 og dominerende type på 26 prøveflater. Antall analyseflater med kalkrik fastmatte (V6-11) var 5 som eneste naturtype og 14 som dominerende. På mange prøveflater var det innslag av både fastmatte og mykmatte, men bare 6 prøveflater hadde intermediær mykmatte (V6-9) som eneste naturtype og 2 hadde typen som dominerende. I kun ei analyserute ble kalkrik mykmatte vurdert å være dominerende naturtype, for øvrig den eneste analyseruta i mellomboreal sone. Figur 27. På ei stor vest for Stormyri i Bu Hol ble det funnet store forekomster av huldrestarr på små intermediære til middelsrike løsbunnsmatter (V6-9/V6-12). I slikt habitat var ofte tuene tettere og forekomstene større enn i for eksempel myrkant og rein fastmattemyr. Foto: Bjørn Harald Larsen, Også et stort antall ruter hadde innslag av både fastmatter og myrkant, dels også mykmatter og myrkant. Intermediær myrkant (V7-3) var eneste naturtype i 4 ruter og dominerende i 3 ruter, mens det av kalkrik myrkant (V7-4) var 3 av hver. I alt 5 analyseflater ble vurdert å ligge på flommyr; 3 av intermediær karakter (V7-6) og 2 av kalkrik type (V7-7). Generelt var det problematisk å vurdere en del myrflater langs bekker med forekomster av huldrestarr. Disse hadde små flekker med flommyr- preg, mens myrarealet for øvrig kunne være typisk åpen fastmatte på eller flatmyr. Ingen av disse ble vurdert som flommyr, jf. vedlegg 2. 62

63 Til sammen 27 av analyserutene ble vurdert å være homogene mht. naturtype, mens 53 hadde mosaikk av 2-4 naturtyper. Det er vanskelig å bedømme naturtypevariasjon på så små flater, men uansett er dette et uttrykk for at huldrestarr typisk forekommer i overgangssonene mellom naturtyper/myrtyper. Den klassiske lokaliteten er i overgangen mellom våte, intermediære fastmatter og intermediær myrkant, men mange voksesteder har også overgang mellom fastmatte og mykmatte. Flompåvirkning fra bekk eller innsjø/tjern eller overrisling fra bekk er også noe som går igjen på svært mange voksesteder. Ruteanalysene i 2013 bygger opp under de vurderingene som ble gjort av Larsen & Gaarder (2012) når det gjelder artens habitatkrav, men i 2013 ble det gjort relativt flere registreringer i intermediær og middelsrik mykmattemyr (V6-9/V6-12) på et fåtalls lokaliteter omfattet voksestedet også løsbunnmyr (svartdy) som ikke var mulig å gå ut på. Dette gjaldt særlig nordvest for Svartsætra i Op Øyer (der det også ble registrert fjellmyrløper, en rødlistet vadefugl med preferanse for løsbunn- myr), på ei vest for Stormyri i Bu Hol og ved Olorsaloken i He Tolga. Det var påfallende at forekomstene både på mykmatte og løsbunn var relativt store, og at huldrestarr i slike miljøer dannet tettere tuer enn ellers. I Sølendet NR står det store mengder huldrestarr på kildepåvirkete mykmatter, først og fremst på Gråmyra. På de største forekomstene, slik som vest for Bjørkåsen og Nysætra i Op Øyer og på Storemyr og Stormyri i Bu Hol, kan naturtype best beskrives som våte til svært våte fastmatter i overgang til mykmatter. Ingen funn verken i 2012 eller 2013 ble gjort på elvegrus, som er oppgitt som habitat i to funn fra Oppland i Artskart. I 2012 ble det registrert at rikmyrene med huldrestarr gjerne kunne være mindre enn intermediære myrer med forekomst av arten. Dette inntrykket forsterket seg i 2013, og en nærmere analyse av dette hadde vært interessant. Samtidig er det en liten tendens til at forekomstene på rikmyr oftere står på flatmyr/flommyr (21 %) enn forekomstene på intermediær myr (16 %). Dette kan ha sam- menheng med at på intermediære myrer må det være fall på myra og en konsentrasjon av noe mer baserikt vann i partier, gjerne tilknyttet innsnevringer eller utflatende partier nederst på myra, som må til for at huldrestarr skal få innfridd sine økologiske krav. Dersom myra er intermediær, og gjerne med fattigmyr i partier, må det store myrarealer til for å drenere tilstrekkelig med baserikt nok vann ned til et egnet voksested. På rikmyr ser det ut til at får sine økologikrav oppfylt selv på små, våte flater, gjerne inntil mindre pytter. Nesten alle store forekomster og viktige områder for arten ligger i seterregionen, og gjerne i umid- delbar nærhet til en eller flere setrer. Tidligere bruk, særlig slått men trolig også beite, har hatt en positiv innvirkning på populasjonene, og vi kan i dag se at mange lokaliteter med stor og vital forekomst blir ekstensivt beitet av storfe og/eller hest. Dette gjelder bla. Engevangen i Aumdalen, He Tynset, omkring Nysætra og Svartsætra i Op Øyer og ved Meløya i He Folldal, samt flere lokaliteter omkring hestelægrene ved Sikkilsdalsseter i Op Nord- Fron og Tronhus i OP Nordre Land. Både storfe og hest ser ut til å beite hardt på flaskestarr på ettersommer og høst (egne obs.), noe som trolig er gunstig for huldrestarr. Beitinga øker lystilgangen og gjør at lite biomasse hoper seg opp på myra. Det gir dermed litt av den samme virkningen som myrslått hadde tidligere. Det er påfallende at huldrestarr aldri blir registrert i tette bestand av flaskestarr og/eller trådstarr med mye daugras på bakken, men så fort flaskestarr står mer glissent, og gjerne sammen med frynsestarr og strengstarr, dukker huldrestarr også opp. Det kan derfor se ut til at huldrestarr er en av flere arter som fremmes av slått og/eller beite av myr. Øien & Moen (2006) viste at særlig fjellfrøstjerne, tettegras, tvebostarr, gulstarr, slåttestarr, sotstarr, kastanjesiv, krypsiv, skogsiv og trillingssiv fikk framgang på myrer som ble slått annethvert år i Sølendet NR. Viktige arter som flaskestarr, trådstarr, kornstarr og småbjønnskjegg ble lite påvirket. Det aller fleste forekomster av huldrestarr finnes på våte og forholdsvis djupe fastmatter eller i myrkantmiljø. På grunn torv blir den sjelden registrert, og det gjør også at svært få funn er gjort i ekstremrik fastmattemyr. Disse har ofte grunn torv, og på fastmattemyr er dette nødvendig for at kontakten med kalkrik berggrunn skal bli god nok til at ekstremrikarter kan vokse der eventuelt 63

64 må næringen komme fra baserikt grunnvann. Ingen funn i 2012 eller i 2013 ble gjort på kildemyr, og bare noen få på kildeinfluert myr. Ved Sikkilsdalsvatn i Op Nord- Fron ble det gjort flere funn på grunne fastmatter; på flommyr eller over grus ved utløp av bekker el. Disse mattene var svært våte, og trolig er det påvirkningen av vannstanden i vatnet som gjør at arten kan vokse her på tross av den grunne torva. Sannsynligvis er huldrestarr svært ømfintlig overfor uttørking, og dermed må det slike spesielle fysiske forhold til for at den skal vokse på grunne fastmatter. I flere eldre funn er lokaliteten beskrevet som viermyr. Dette er trolig det som i NiN- systemet nå kalles myrkant, der særlig lappvier og dvergbjørk er viktige arter i intermediære og rike myrer. Huldrestarr kan vokse inne i ganske tett vegetasjon av disse to artene, og kan da være svært vanskelig å få øye på. Djupsmyra i Op Øyer ble undersøkt så seint som , og da hadde bladene falt av alle lauvtrær og vierbusker på myra. Huldrestarr ble da funnet ganske tallrikt inne i tette dvergbjørkkratt med noe innslag av lappvier. Denne forekomsten hadde vært svært vanskelig å oppdage før lauvfall. Figur 28. Tette dvergbjørk- kratt på Djupsmyra i Op Øyer med spredt forekomst av huldrestarr, noe som trolig hadde vært svært vanskelig å oppdage før lauvet falt av dvergbjørka. Foto: Bjørn Harald Larsen,

65 4 DISKUSJON 4.1 Utbredelse I Norge har huldrestarr en østlig utbredelse og er kjent fra høyereliggende deler av Buskerud, Opp- land, Hedmark og Sør- Trøndelag, samt at den har noen få forekomster i Telemark, Nordland, Troms og Finnmark (Lid & Lid 2005, Artsdatabanken 2010). Myrarealet i Norge øker fra lavlandet og opp- over til skoggrensa, og i høyereliggende skogområder utgjør myrene % av arealet i mange fylker. Over skoggrensa avtar myrdekningen, og i mellomalpin og høyalpin vegetasjonssone mangler myr. Størst myrareal finnes i de nordlige delene av Østlandet, indre deler av Midt- Norge og indre deler av Finnmark. Disse områdene domineres av relativt rolige landformer og har store arealer med finkornete løsmasser; forhold som fremmer myrdannelse (Moen et al. 2010). Utbredelsen følger i stor grad nordboreal vegetasjonssone og overgangsseksjonen mellom kontinental og oseanisk vegetasjonsseksjon (Nb- OC, se Moen 1998), med relativt mye sommernedbør (noe som også gir godt grunnlag for utviklingen av myr). Unntak er bla. lokalitetene i Dovre, Folldal og Finnmark, som ligger i svakt kontinental seksjon. Typisk for forekomstene i disse kommunene er at huldrestarr finnes i store, dalfyllende myrområder, og ikke er så utpreget knyttet til som ellers i landet. Utbredelsen faller for øvrig for en stor del sammen med - og streng- myrregionen øst for Langfjella i Sør- Norge (Moen 1998). Igjen skiller forekomstene i Finnmark seg ut ved å ligge i palsmyrregionen. Noen få lokaliteter i Sør- Norge ligger i fjellmyrregionen (lavalpin vegetasjonssone), bla. i Te Seljord, Bu Ål og Hol og Op Øystre Slidre. Økt fokus på arten i 2012 og 2013, inkludert leting etter nye forekomster ut fra kjente funn og spesiell satsing på å finne arten i egnet habitat i Nord- Trøndelag (jf. vedlegg 1), har ikke ført til utvidelse av kjent utbredelse i Norge. Arten var kjent fra 43 kommuner i 2011 (33 i Sør- Norge, 4 i Midt- Norge og 6 i Nord- Norge), og det er fortsatt situasjonen. Det ble lett spesielt etter arten i He Alvdal i 2012 og Op Sør- Aurdal i 2013 uten at funn ble gjort, og dette vurderer vi å være to av kommunene i landet med best potensial for å finne arten utenom kjent utbredelse. Andre kommuner hvor det burde være gode muligheter for at arten finnes er Op Lesja, Sel og Vang, He Hamar og ST Tydal. Funn i Bu Nore og Uvdal og Te Tinn og/eller Vinje ville tette en luke i utbredelsen mellom Hallingdal og Midt- Telemark, men dette er ikke like sannsynlig (myrområdene sør for Dagali og sør for Møsvatn kan imidlertid se ut til å ha potensial for arten). Etter at forekomsten i Rogaland har gått ut, finnes ingen intakte lokaliteter på Vestlandet. Njåfjell i Time ble delvis undersøkt under myrplanarbeidet. De økologiske forholdene ble vurdert som gode, men arten ble ikke gjenfunnet. Langfjella er trolig en viktig spredningsbarriere, samtidig som det oseaniske klimaet også setter begrensninger. Det kan allikevel være en mulighet for at arten finnes over Filefjell til Lærdal (som har svakt kontinentalt klima i indre deler). Det mest aktuelle søksområ- det er stølsområdene omkring Smeddalsvatna på grensa til Op Vang. De gamle funnene fra Njåfjell og Abildsø i Oslo viser at arten kan ha små, svært avgrensede og isolerte forekomster. I Nord- Norge vil funn i Tr Nordreisa, Kåfjord og Storfjord måtte til for å fylle utbredelsen mellom de to kommunene i Troms med funn (Bardu og Målselv) og Kautokeino i Finnmark. Reisa nasjonalpark ser ut fra flybilder å ha godt potensial for funn, mens det ellers er lite større, rike myrområder i det rette høydelaget (rett under og omkring skoggrensa) i de tre kommunene. Et svensk funn innenfor Storfjord kommune gjør at en ikke helt skal utelukke at arten også finnes inne på norsk side i indre del av Stordalen. 65

66 Figur 29. Registrerte funn i Artskart av huldrestarr i Sør- Norge viser hvordan utbredelsen i hovedsak følger det brede myrbeltet i forfjellsregionen øst for Langfjella (bakke- og strengmyr- regionen). Det gir samtidig en pekepinn på hvor det bør letes etter nye forekomster, for eksempel Stølsvidda i Op Nord- Aurdal, Op Vestre Slidre og BU Gol, Hedmarksvidda i He Hamar, He Ringsaker og Op Lillehammer og Orkelsjøområdet i ST Opp- dal og He Folldal. 4.2 Bestandsforhold Etter feltsesongen 2013 er huldrestarr kjent fra 239 lokaliteter i Norge, hvorav 60 ble oppdaget i I alt 82 kjente funnsteder ble reinventert i 2013, og den ble gjenfunnet på 42 av disse. I 2012 ble 35 gamle funnsteder reinventert, med gjenfunn på 17 lokaliteter. Huldrestarr er krevende å reinventere, og mange lokaliteter uten gjenfunn vurderes som sannsynlig intakte eller har usikker status (enten pga. at dårlig stedfesting gjør søksområdet stort eller at miljøet er intakt og en liten populasjon kan ha blitt oversett). På mange lokaliteter er det imidlertid sannsynlig eller sikkert at arten har gått ut, enten pga. inngrep (oppdyrking, infrastrukturbygging, alpinanlegg mv.), grøfting/drenering eller gjengroing pga. endret bruk (opphør av slått eller beite, endring i beite mv.). Mange av lokalitetene som ble reinventert i 2013 har fått endret status i forhold til vurderingene som ble gjort i Larsen & Gaarder (2012). Dette dreide seg nesten utelukkende om lokaliteter som ble vurdert som sannsynlig intakte i 2012 (flyfoto viste intakt miljø), som enten ble gjenfunnet (intakt) eller nå vurderes som sannsynlig utgått, utgått eller usikker etter at reinven- teringen ikke ga funn av huldrestarr. 66

67 2):%.,!6,),?6!N-E!IEIGEGHI"!.-!69:!('%*.-P!!! I[[!$0,)A,.!%9A)%$,.,.-!\(?00.,!.,,.-!GHHH8!/.!)%%.-!(%.6,.!$!GHIG!9*!GHI"]!! "I!6)006;0%$*!$0,)A,.!%9A)%$,.,.-!! I"!6)006;0%$*!?,*W,,.!%9A)%$,.,.-!! GI!?,*W,,.!%9A)%$,.,.-!! IQ!%9A)%$,.,.-!:./!?6$AA.-!6,),?6! fw!/.!(%.6,.!%9a)%$,.,.-!k)-!/.,!y%$,,!9nn/)*.,!y)-.!.0!(9-.a9:6,!)j!k?%/-.6,)--8!9*!)-,.0!j)-!(w,)%%$*! \IBGH!$0/$J$/.-]E!#.0!NW!.,!6,9-,!)0,)%%!%9A)%$,.,.-!Y%.!/.,!$!GHI"!-.*$6,-.-,!,9!.%%.-!(%.-.!/.%N9N?%)6B &90.-E!fW!/.,!:.6,.!.-!/.,!-.*$6,-.-,!"O!/.%N9N?%)6&90.-!$00.0(9-!6)::.!%9A)%$,.,!\J.6,!(9-!3&'-AB W6.0! $! `;.-(&.%%.,! >N! `;.-]E! fw! /.! I"O! %9A)%$,.,.0.! 69:! )-,.0! K)-! Y%$,,! (?00.,! $! (9-Y$0/.%6.! :./! K)0/%$0*6N%)0)-Y.$/.,!$!GHIG!9*!GHI"8!Y%.!/.,!-.*$6,-.-,!,$%!6)::.0!GTU!/.%N9N?%)6&90.-!9*!,9,)%,! IOHG[BI[[OH! $0/$J$/.-! X! 09.! 69:!,$%6J)-.-!.0! *&.009:60$,,%$*! /.%N9N?%)6&9066,'--.%6.! NW! OQB[G! $0/$J$/.-E!! AB7#+C(( #)DD&'+( E'3"#3(;`&''+3( +33+%(a"S.///=( 2"''4B'7,$(,'3"#3( ;D,7F9(,'3"#3=( 2"''4B'N 7,$(&3$G33( H3$G33( 23"3&4( &4,##+%( 2&D(,'3"#3+(b( 4"''4B'7,$(,'3"#3+( J47)( ( ( ( 0( ( /( 5+-D"%#( ( ( ( ( ( ( M$0*6)A.-!! I!!!! I! 2,)0*.!!!! I!! H! C-;6$%!!!! G!! H! d:9,!!!!! I! H! 2,9-BZ%J/)%!! I!!!! I! M.0/)%.0! G!!!!! G! Z0*.-/)%! Q!! G!! G! Q! C9%*)! "! G!!!! [! C;06.,! O! I!!! G! "!!!!! "! >6! V! "!! G! I! T! 2?:!4.!.L( R(.( L( U( 11( JKK7"'-( ( ( ( ( ( ( 5$%%.K)::.-! [! G! I! I!! Q! 7&'J$A!!! I! I! I! H! a9j-.! G! I!!!! "! 59:!!! I!!! H! _W*W! G! I! I!!! "! L9-/B@-90! IO!!!!! IO! 2'-B@-90! G!!!! I! G! M$0*.Y?! I! I!!!! G! `;.-! G"!!! I!! G"! 7)?6/)%! V! I! I! I!! Q! L9-/-.!5)0/! [!! I! O! O! [! Z,0./)%! II! I!!!! IG! L9-/B1?-/)% [ I [ _.6,-.!2%$/-. G G `;6,-.!2%$/-.! U! "!! I!! II! 2?:!>N! RU( 0/( U( O( I( OU(!&4#+%&-( ( ( ( ( ( ( M$0*.-$A.!!!! I!! I! L.6!! I! I!!! I! 79%! "! G!!!! [! d%! V!!!! I! V!!!! VQ!

68 Fylke/ kommune Intakt (funnet etter ca.2000) Sannsynlig intakt (miljø intakt) Sannsyn- lig utgått Utgått Status usikker Sum intakte + sannsynlig intakte Hol Sum Bu Telemark Seljord 1 1 Tokke Sum Te Rogaland Time 1 0 Sum Ro 1 0 Sør- Trøndelag Oppdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Sum ST Nordland Hattfjelldal Sum No Troms Bardu 1 1 Målselv 1 1 Sum Tr 2 2 Finnmark Kautokeino Karasjok 1 1 Nesseby 1 0 Sum Fi SUM Totalt har det i 2012 og 2013 blitt reinventert 111 lokaliteter med huldrestarr i forbindelse med handlingsplanarbeidet (9 lokaliteter ble besøkt både i 2012 og 2013). Arten har blitt gjenfunnet på 56 lokaliteter (50 %), mens den har fått status usikker på 13 lokaliteter (12 %), sannsynlig utgått på 10 lokaliteter (9 %) og utgått på 13 lokaliteter (12 %). På de siste 19 lokalitetene forventes den å forekomme fortsatt, da miljøet er intakt og en liten populasjon kan ha blitt oversett pga. stort areal med egnet habitat. Dette vil si at 68 % av eldre funn (i all hovedsak funnet før 1995) er intakte eller sannsynlig intakte, mens 21 % av reinventerte forekomster er utgått eller sannsynlig utgått. De resterende har usikker status. Tabell 5. Status for norske funn av huldrestarr fordelt på vegetasjonssoner pr Vegetasjons- sone Intakt (funnet etter 2000) Sannsynlig intakt (miljø intakt) Sannsyn- lig utgått Ut- gått Status usikker Sum usikker, sannsynlig utgått og utgått Boreonemoral 2 2 (100 %) Sørboreal 3 3 (100 %) Mellomboreal (75 %) Nordboreal (17 %) Lavalpin (14 %) SUM (22 %) Ser man på funnstatus relatert til høydesoner og vegetasjonssoner, er det en markert større tilbakegang i lavlandet særlig nedenfor nordboreal vegetasjonssone (tabell 5). I nordboreal og lavalpin sone er 84 % av kjente lokaliteter intakte eller sannsynlig intakte, mens kun 19 % av lokalitetene nedenfor nordboreal sone er intakte/sannsynlig intakte. Lokalitetene på Sølendet ligger i over- 68

69 gangssona mellom mellomboreal og nordboreal sone, men vår oppfatning av vegetasjonen her gjør at vi regner funnene her for å befinne seg i nordboreal sone med unntak av lokaliteten Vassdalen, som har mellomboreale trekk. Oppsummert er forekomst og status fordelt på vegetasjonssoner slik pr : Boreonemoral: 2 kjente lokaliteter (Langmosen, Abildsø, Ak Oslo og Lamyra, Bu Ringerike). Utgått på begge lokalitetene. Sørboreal: 3 kjente lokaliteter (Langmyra, He Stange; Njåfjell, Ro Time; langs Dokka, Op Nordre Land). Utgått på alle tre lokaliteter. Mellomboreal: 16 kjente lokaliteter. Gjenfunnet kun på Harsjøvollen, He Rendalen, Ullsjømyra, Op Nordre Land og i Vassdalen på Sølendet, ST Røros i 2012/2013. Mange av de andre funnene er fra tallet eller tidlig på tallet. Vurderes som utgått på 7 lokaliteter (Slåttmyra, He Trysil; Vonmyrkjølen, He Trysil; Daleng, He Os; Finna, Op Gjøvik; Haavelsrudvand/Storvatnet, Op Nordre Land; Damtjern, Op Nordre Land; Eidsborgtjønni, Te Tokke), trolig/sannsynlig utgått på ytterligere 2 (Storsvejordet, Op Gjøvik; Åmlivatn, Te Tokke), trolig/sannsynlig intakt på en lokalitet (Demmtjer- net, He Ringsaker), mens 3 lokaliteter har usikker status (Flatsjøen, Op Gjøvik; Flåmyra, Op Nordre Land; Finden, Op Nordre Land). Nordboreal: 203 kjente lokaliteter, og arten vurderes som utgått på 8 av disse og sannsynlig utgått på ytterligere 11 lokaliteter. I tillegg har forekomsten status usikker på 13 lokaliteter i denne sona. Lavalpin: Det er registrert 15 lokaliteter som ligger i lavalpin sone. Huldrestarr regnes som utgått på en lokalitet; Skjelstølen, Op Øystre Slidre (årsak trolig neddemming), mens status er usikker ved Grønbakken i ST Oppdal (ingen kjente miljøendringer). Den vurderes som sannsynlig intakt på 3 lokaliteter (Vetl- Marsjøen, He Tynset; Grotvassdalen, Te Seljord og Forelsjøen ST Holtålen), mens den ble funnet i 2013 på følgende lokaliteter: Kjølastølen, Op Øystre Slidre; Bergabekken, Op Øystre Slidre; Synhaugen sør, Op Øystre Slidre; Butjønne, Bu Ål; Storemyr, Bu Hol; Stormyri, Bu Hol; myr V for Stormyri, Bu Hol; Fekjadn, Bu Hol; Nysetfjellet Bu Hol og Djuptjønna sør, ST Røros. 4.3 Habitat Det finnes en rekke måter å klassifisere myr på. Myrer deles i to hovedtyper etter tilgangen på næring; jordvannsmyr (minerotrof myr) og nedbørsmyr (ombrotrof myr). Videre kan de grovt deles inn (geografisk) etter form og hydrologi i høgmyr, atlantisk høgmyr, terrengdekkende myr, plan- myr/flatmyr, streng- og blandingsmyr, og palsmyr. De tre første gruppene av myrmassiv er ombrotrofe, de resterende er minerotrofe (se Moen mfl. 2011). I NiN- systemet er det i tillegg innført to nye typer, som er undertyper av minerotrof myr: flommyr (under V7: myrkant, myrskogsmark og flommyr) og kildemyr (under V3: svak kilde og kildeskogsmark). Det er vanlig å skille mellom tre lokale hovedgradienter i myrvegetasjonen (Moen 1998): Fattig- rik- gradienten, myrkant- myrflate- gradienten og på myrflate tue- løsbunn- gradienten. NiN- systemet benytter følgende inndeling når det gjelder kalkrikhet: kalkfattig, intermediær, kalkrik, kalkmyr/kalkmyrkant. Systemet har videre en inndeling fra myrskogsmark og myrkant (V7) over i åpen myrflate (V6). Innenfor hovedty- pen åpen myrflate er det skilt mellom tue, fastmatte og mykmatte (mykmatte og løsbunn er slått sammen til mykmatte i NiN ut fra at de er vanskelige å skille økologisk). (Løsbunn mangler imidlertid sammenhengende vegetasjonsdekke og har torv/gytje i dagen.) Bruksform kan i noen tilfeller også være et aktuelt inndelingskriterium, og de vanligste typene er slåttemyr, beitemyr og torvmyr. I forhold til disse måtene å dele inn myr på ser huldrestarr ut til å forekomme slik med bakgrunn i undersøkelsene i 2012 og 2013: 69

70 " L^-$0*6,$%*)0*P!+,.%?AA.0/.!NW!:$0.-9,-9(!:;-8!$0*.0!(?00!NW!9:Y-9,-9(!:;-E! " GH!g]E!Z,!(W,)%%!%9A)%$,.,.-!A)0!/-.$.!6.*!9:!Y%)0/$0*6:;-!\Y%)E!>%9-6)%9A.0!4.!C9%*)]E!!! " <)%A-$AK.,6*-)/$.0,P! S0,.-:./$^-,!.%%.-! -$A.-.E! a.! (%.6,.! (?00! $0,.-:./$^-,! \h)e! QH! g]8! /.! 'J-$*.!:$//.%6-$A,!,$%!A)%A-$A,!\h)E!"H!g]E!S0*.0!(?00!$!A)%A:;-bA)%A:;-A)0,E! " C?.B%'6Y?00B*-)/$.0,P!4?%/-.6,)--!.-!-.*$6,-.-,!YW/.!NW!,?.-8!()6,:),,.!9*!:;A:),,.8!:.0! A%)-,! (%.6,! (?00!.-! *&9-,! NW! ()6,:),,.-8!.%%.-! 9J.-*)0*! ()6,:),,.B:;A:),,.!\J)0%$*!9*6W!NW! -.0!:;A:),,.]E!fW!,?.-!.-!/.0!Y)-.!-.*$6,-.-,!$!0./A)0,8!/J6E!),!/.0!$AA.!*W-!$!-.0!,?.J.*.,)B 6&90E!>*6W!(?00.,!09.0!(W!6,./.-!NW!?,$%*&.0*.%$*!K.0*.:;-b6J)-,/;!\%'6Y?00]E! " #;-A)0,B:;-(%),.B*-)/$.0,P!a.!(%.6,.!%9A)%$,.,.-!NW!WN.0!:;-(%),.8!:.0!9*6W!:;-A)0,!J)0%$*8! $0*.0!$!:;-6A9*6:)-AE! " 3-?A6(9-:P!4?%/-.6,)--!6.-!?,!,$%!W!(-.::.6!)J!6%W,,!9*!Y.$,.8!9*!*):%.!6%W,,.:;-.-!9*!:;-.-! #!0F414>$$5$!A#$$!NF3!NK4D%$35$EG!=F3FT!9./4$!:%4%-6!;%4<5$&!')G]G'*)+G!! 4?%/-.6,)--!-.*0.6!69:!.0!A90A?--)06.6J)A!)-,!\ !F!Z/j?$6,!GHHV]8!9*!/.,!A)0!6.!?,!,$%!),! /.0!(W-!N-9Y%.:.-!:./!W!-.N-9/?6.-.!9*!.,)Y%.-.!6.*!0W-!/.,!Y%$-!6,9-!9NNK9N$0*!)J!6,-'8!(9-!.AB 6.:N.%!$!,.,,!(%)6A.6,)--B 9*!,-W/6,)--:;-E!`A9%9*$6A.!9*!(;6$6A.!(9-K9%/!69:!.-!(.%%.60.J0.-.!NW!/.! (%.6,.!%9A)%$,.,.-!.-!6,)Y$%!9*!*9/!,$%*)0*!NW!J)008!-.%),$J,!/&?N.!:;-:),,.-!9*!-.*.%:.66$*.!(9-6,;-B -.%6.-! $! (9-:! )J! 9J.-6J'::.%6.b(%9:!.%%.-! 9*! K';,! *-?00J)00!.-!,-9%$*! J$A,$*!(9-!),!)-,.0!6A)%!A%)-.!A90A?--)06.0!:./!:.-!)**-.66$J.!)-,.-8!9*!/.!:)0*.!(9-.A9:6,.0.! %)0*6! Y.AA.-! 9*! $00,$%!,&.-0bJ),0! *$-! YW/.! (9-6,;--.%6.-! 9*! K$0/-.-!?,,'-A$0*E! a&?n.!,9-j:),,.-!.-!!!! QH!

71 også gunstig for å unngå uttørking. Langs innsjøer (for eksempel Rugelsjøen i ST Røros og Nedre Sikkilsdalsvatnet i Op Nord- Fron) vokser den på grunnere matter enn det som er vanlig, og der er det da flompåvirkningen og vannstanden i innsjøen som sikrer myra mot uttørking. Etter hvert som vi fikk erfaring med hvor på myra huldrestarr vokser, ble søk etter arten i stor grad konsentrert omkring overgangssoner mellom myrkant og åpen myrflate med glissen vegetasjon. Dette kan ha ført til en skjevhet i materialet med hensyn til preferert habitat, men det ble forsøkt kompensert for dette med samtidig å lete etter arten i habitat som i utgangspunktet ikke ble vurdert som optimalt. Dette gjaldt særlig rene mykmatte- og løsbunnsområder, men også mer utpreget viermyr, ekstremrik fastmattemyr, kildemyr og flommyr (dels også helofyttsump). Nedbørsmyr og fattigmyr ble kun passert under transportetapper, og uten at funn ble gjort. I noen tilfeller (der miljøene syntes å ha potensial for funn av rikmyrsarter) ble laggen langs nedbørsmyrer og inter- mediære partier på fattigmyr nærmere undersøkt. Ved ett tilfelle ble det gjort funn av huldrestarr i slikt miljø, i en relativt kalkrik dråg eller lagg mellom et ombrotroft og minerotroft myrmassiv ved Simavollen i He Tolga (se figur 10). Kjernehabitatet for huldrestarr ser ut til å være nedre deler av minerotrofe, slake er med våte fastmatter og overgang fastmatte- mykmatte, inntil eller i nærheten av myrkant, gjerne i tilknytning til en terskel eller innsnevring av myra hvor vann, og gjerne mer baserikt vann, konsentre- res. Myrene kan være intermediære eller middelsrike, sjelden ekstremrike og nesten aldri sterkt kildepåvirkete. Derimot er den ikke sjelden på flommyr, hvor den også kan stå på grunnere myrmat- ter enn i og annen flatmyr. Intermediære myrer med forekomst av huldrestarr er gjerne større enn tilsvarende rikmyrer, samtidig som det er en svak tendens til at forekomster på flatmyr er rikere enn funnsteder i. Arten er ikke funnet på ombrotrof myr, og heller ikke på fattigmyr. Det er ikke gjort funn i strengmyr, men trolig kan et par lokaliteter betegnes som blandingsmyr. Heller ikke i ren kildemyr er arten påvist. De aller fleste norske lokaliteter ligger i nordboreal sone eller i overgangen mellom nordboreal og lavalpin sone. Foreløpig er det registrert få reint lavalpine lokaliteter, men det bør søkes mer etter arten i høydelaget moh. i Sør- Norge. Erfaringene med en annen art som ble oppfattet som overveiende nordboreal og som også er utryddet nedenfor mellomboreal sone i Norge nem- lig svartkurle, gir grunn til å vie dette spesiell oppmerksomhet. Her har nettopp søk i lavalpin sone gitt overraskende positive resultater (Hoell mfl. 2011). Opphør av myrslått kombinert med klimaendringer kan bety at myrer i lavalpin sone blir relativt sett viktigere for huldrestarr framover. De få forekomstene av huldrestarr som er registrert i lavalpin vegetasjonssone ser ut til å være spesielle både når det gjelder populasjonsstørrelse og habitat. På enkelte lokaliteter, som i Store- myr- området i BU Hol, kan huldrestarr være dominerende art med opptil 70 % dekning på små myrflater med våte, intermediære fastmatter. Arten kan også se ut til å danne tettere tuer med flere strå i hver tue i dette høydelaget (20-25 individer registrert), men utvalget er for lite til å kunne si noe sikkert om det. 4.4 Følgearter Vanlige følgearter De 80 analyseflatene som ble kartlagt i 2013 viste at de vanligste følgeartene med huldrestarr var flaskestarr, lappvier, slåttestarr, dvergbjørk, strengstarr og frynsestarr. Dette sier samtidig noe om at våte partier med fastmatter og mykmatter inntil eller i myrkant er det prefererte habitatet. Til sammen ble 87 karplanter registrert i analyserutene. Moser var mindre vektlagt pga. kompetanse- begrensinger, men til sammen ble ca. 20 arter artsbestemt. De vanligste artene utenom torvmoser var stormakkmose, rødmakkmose, myrgittermose, piperensemose og myrstjernemose. 71

72 Vedlegg 3 lister opp de 38 karplantene som hadde 10 % dekning eller mer i rutene. Følgende arter oppnådde over 10 % dekning i 10 analyseruter eller mer; flaskestarr (47), lappvier (46), slåttestarr (37), dvergbjørk (34), strengstarr (23), frynsestarr (22), bukkeblad (15), trådstarr (13), små- bjønnskjegg (11) og blåtopp (10). Av regionale forskjeller var det særlig en klar tendens til at tråd- starr var en vanligere følgeart i Sør- Trøndelag, der den hadde mer enn 10 % dekning i 8 analyseruter. Rundstarr hadde over 10 % dekning bare i ei rute; i den eneste analyseruta i Finnmark. Huldrestarr oppnådde 10 % dekning eller mer i 5 analyseruter, og dette var innenfor kjerneområde- ne på Øyerfjellet i Oppland og ved Storemyr i Bu Hol. Langs kalkrikhetsgradienten var det særlig gulstarr, jåblom, fjelltistel, fjellfrøstjerne, svarttopp og fjellsnelle som i sterkere grad var representert i analyseruter med kalkrik, åpen myrflate eller myrkant. Svært få ekstremrikarter (jf. artsgruppe 10 s. 107 i Fremstad 1997) ble registrert i analyserutene: sotstarr ble funnet i ei rute (Djuptjønna ST Røros), hårstarr i ei rute (Bakksætra i ST Midtre Gauldal) og trillingsiv i to ruter (Bakksætra og Gåvålivatnet ST Oppdal). Arter som indikerer grunne fastmatter var ikke eller bare svært sjelden representert i analyserutene. Eksempler på slike arter er breimyrull, gullmyrklegg, brudespore, myrtust, hårstarr og agnorstarr. Det samme gjaldt typiske rikkildearter som gulsildre, trillingsiv, kastanjesiv og sotstarr. På en lokalitet i lavalpin sone nord for Storemyr i Hol kommune, stod huldrestarr i ganske tette matter med snipestarr (se figur 31). Myra hadde middelsrik karakter, og det var derfor overraskende at snipestarr dominerte store flater langs bekken som meandrerte gjennom myra. Muligens var vannet i bekken mindre kalkrikt enn grunnvannet, og snipestarrpartiene hadde preg av flommyr. Figur 31. Ved Fekjadn nord for Storemyr i Bu Hol stod huldrestarr noe overraskende i tette matter med snipestarr langs en bekk. Foto: Bjørn Harald Larsen,

73 #)0*.! :;-A)0,)-,.-!.-! 6,.-A,! -.N-.6.0,.-,! $! )0)%;6.(%),.0.8! :.0! ;,,.-6,! $! *-)/$.0,.0! (-)! WN.0! (9-!)0)%;6.-?,.0.8!9*!/.,!6)::.!*&.%/.-!)-,.-!(-)!#OE!3%;6,)--!9*!,-$%%$0*6$J!Y%.!-.*$6,-.-,!$!G!-?,.-! KJ.-8!:.06!'J-$*.!)-,.-!(-)!#O!9*!A)-N%)0,.-!A0;,,.,!6N.6$.%,!,$%!%'6Y?006:;-!$AA.!Y%.!(?00.,E!! Rødlistearter \2?9J/.6&9KA)]!Y%.!,-$%%$0*6,)--!\LC]!-.*$6,-.-,!$00.0(9-![k[!:!-?,)8!6%$A!/.0!9*6W!Y%.!/.,!$!GHIGE!_./! >%9-6)%9A.0!$!4.!C9%*)!Y%.!6:W:;-?%%!\ZL]!-.*$6,-.-,!%$A.!?,.0(9-!)0)%;6.-?,)8!9*!/.,!6)::.!*&.%/.-! :;-,?6,!\LC]!NW!.0!%9A)%$,.,!$!2C!M'-96!\a&?N,&'00)!6'-]!9*!.0!$!2C!>NN/)%!\c.-96Y.AA.0]8!6):,!)0,),,! 0.YY6,)--!\LC]!NW!<&.%W6:;-)!$!4.!M.0/)%.0E!S0*.0!-'/%$6,./.!:96.-!Y%.!-.*$6,-.-,!NW!/.!A)-,%)*,.! %9A)%$,.,.0.8!:.0!/.,!K)-!/)!9*6W!$!Y.*-.06.,!*-)/!Y%$,,!6'A,!6N.6$.%,!.,,.-!:96.-!NW!J9A6.6,./.0.E!! 4.5 Trusler og rødlistestatus Trusler 4?%/-.6,)--!6.-!?,!,$%!W!K)!(9-6J?00.,!(-)!)%%.!*):%.!%9A)%$,.,.-!0./.0(9-!:.%%9:Y9-.)%!690.!\,$%! 6)::.0![!%9A)%$,.,.-]E!>*6W!$!:.%%9:Y9-.)%!690.!K)-!.0!6,9-!/.%!)J!%9A)%$,.,.0.!*W,,!?,!\A?0!"!)J!I[!.-!NWJ$6,!$0,)A,]E!d-6)A.0.!(9-/.%.-!6.*!NW!9NN/;-A$0*8!$00*-.N!,$%A0;,,.,!$0(-)6,-?A,?-?,Y;**$0*8! *-'(,$0*b/-.0.-$0*!9*!*&.0*-9$0*!N*)E!9NNK'-!)J!6%W,,bY.$,.!\6.!($*?-!"G]E!! +# *# )# (# '# &# %# $# a.0!a%)-.-!6.*!y./-.!$!09-/y9-.)%!690.8!69:!.-!)-,.06!a&.-0.9:-w/.!$!l9-*.e!4.-!.-!/.0!a0;,,.,!,$%! $0,.-:./$^-.!,$%!:$//.%6-$A.!:;-.-8!9*!*&.-0.!:;-.-!69:!,$/%$*.-.!K)-!Y%$,,!Y-?A,!,$%!6%W,,!9*b.%%.-! Y.$,.E!Z0/-.,!9*!9NNK'-,!Y-?A!6.-!?,!,$%!W!K)!J$-A.,!0.*),$J,!NW!(9-.A9:6,.0.!9*6W!$!/.00.!690)8!:.0! (%.6,!%9A)%$,.,.-!:./!A&.0,!W-6)A!K)-!*W,,!?,!N*)E!*-'(,$0*!9*!0;/;-A$0*!$!6.,.--.*$90.0E!>NNK'-!)J! 6%W,,!9*!Y.$,.!('-.-!,$%!.0!*-)/J$6!*&.0*-9$0*8!/.-!6,9-.!K)%J*-)6!9*!*-)6!\('-6,!9*!(-.:6,!,-W/6,)--8!!!! Q"!

74 flaskestarr og blåtopp) får større dekning og vierarter, dvergbjørk og lyngarter kryper inn fra sidene. Relativt tørre fastmatter vil på sikt kunne omdannes til myrkant. Huldrestarr finnes ofte i myrkant, men som regel i våte myrkanter. I løpet av de to årene med kartlegging i tilknytning til handlingsplanarbeidet, har huldrestarr aldri blitt funnet i tett høgstarrmyr med opphoping av daugras på bakken. Slikt habitat blir vanligere når slått og beite opphører, og dette er en trussel mot huldrestarr og flere andre rikmyrsarter. Disse artene kan derfor ses på som paralleller til kravfulle naturengarter i beitemark og slåttemark, som er avhengig av bruk for å overleve på sikt. Over skoggrensa (i overgangen nordboreal- lavalpin og i lavalpin sone) kan det se ut til at huldrestarr ikke på samme måte blir negativt påvirket av endringer i bruk. Dette skyldes trolig at klimaforhol- dene i dette høydelaget gjør miljøene mindre utsatt for gjengroing (gjengroingen går generelt saktere), samtidig som en del av gjengroingsartene begynner å nærme seg sin høydegrense. Dette er også en parallell til kulturmarksarter, da mange av naturengartene har sitt naturlige habitat i åpne miljøer over skoggrensa (bergknauser, rasmark mv.). Slik sett er det mulig at huldrestarr har sitt primærhabitat omkring og over skoggrensa, men har krøpet nedover i terrenget etter hvert som forholdene her ble gunstige for arten gjennom utnyttelse av myrene til slått og beite (på samme måte som mange naturengarter, trolig også svartkurle). Arten trues nå av at denne bruken mange steder har opphørt. Svært mange av de kjente lokalitetene i nordboreal sone ligger i nær tilknytning til setergrender eller setrer og har enten en kjent eller sannsynlig historie som slåttemyr. Endring i ph i myrvannet kan være en årsak til at arten har gått ut der andre årsaker ikke er åpenba- re. Sur nedbør og avrenning er viktige årsaker til i redusert ph i myr, og særlig i områder med flate- hogst av granskog inntil myr vil det trolig kunne påvises redusert ph pga. avrenning av surt vann. Dette antas særlig å påvirke intermediære myrer på berggrunn med lav bufferevne negativt, og kanskje særlig fra nedre del av nordboreal sone og nedover. Opphør av hevd gjør i tillegg at torvak- kumuleringen skjer raskere, og dette framskynder både gjengroingsprosessen og gir en endring i kalkrikhet fra tidligere rik myr til fattigere myr (Fremstad 1997). Dette er forhold som også er kjent fra kulturmarkseng. Grøfting og oppdyrking av myr foregår ikke lenger i samme skala som for en generasjon eller to siden, men pga. at en ny forskrift som begrenser muligheten for oppdyrking av myr er på trappene, har noen fylker merket en økt pågang med søknader om grøfting i det siste. Derfor er det viktig at informasjon om lokaliteter med huldrestarr legges raskt ut på Naturbase og Artskart, slik at saksbe- handlere i miljøforvaltningen får tilgang på dataene Rødlistevurdering Huldrestarr er klassifisert som sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter 2010 (Kålås mfl. 2010). Artsda- tabanken (2010) vurderer nåværende bestand å være % av maksimal bestand etter 1900, med en pågående populasjonsnedgang på % de siste tre generasjoner generasjonslengde 15 år (kriteriene A4bc). Videre oppgir Artsdatabanken et forekomstareal på under 2000 km 2 og en kraftig fragmentering med pågående reduksjon i antall lokaliteter eller delpopulasjoner (kriteriene B2ab). Artsdatabanken (2010) oppgir ikke detaljer omkring rødlistevurderingen, slik som estimert antall lokaliteter, antatt populasjon og mørketall. Kartleggingene i 2012 og 2013 viste at det er forholdsvis enkelt å finne nye lokaliteter innenfor kjerneområdene for arten, mens det utenom disse ble lett mye forgjeves etter den (bla. i Nord- Trøndelag og i enkelte kommuner uten funn i seterregionen i Sør- Norge). Mørketallene vurderes allikevel fortsatt å være relativt store ettersom det er mange store og egnede myrområder i tilknytning til kjente lokaliteter som ennå ikke er undersøkt spesielt med tanke på å registrere arten (noe som er nødvendig, særlig dersom populasjonene er små). Dagens utbredelse forventes ikke å bli vesentlig endret med en grundigere kartlegging i ytterområ- dene av utbredelsen, men det vil trolig være mulig å tette noen hull i utbredelsen da det er sann- 74

75 synlig at arten finnes mer eller mindre sammenhengende i det brede - og strengmyrbeltet i seterregionen i Sør- Norge mellom Øvre Hallingdal og Røros. Norsk rødliste for arter revideres hvert 4. år, dvs. at neste revidering skal gjøres i Artsdata- bankens vurdering fra 2010 om at nåværende bestand er % av maksimal bestand etter 1900 er trolig riktig (sannsynligvis nærmere 90 % enn 50 %), mens en pågående populasjonsnedgang på % de siste tre generasjoner (45 år) trolig er noe høyt. Med utgangspunkt i reinventeringer i 2012/2013 og pågående miljøendringer innenfor kjerneområdet i Sør- Norge er nok en nedgang på % nærmere sannheten. I henhold til A- kriteriet for rødlisting, vil det plassere huldrestarr i NT etter A4 (15-30 % reduksjon og negative faktorer som fortsatt virker), og det samme gjelder for B- kriteriet (utbredelsesområde mindre enn km 2, forekomstareal under 500 km 2 og pågående reduksjon i utbredelsesområde og forekomstareal). C- kriteriet er trolig ikke aktuelt, da det etter kartleggingen i 2013 må antas at arten har en populasjon på mer enn reproduserende individer (forutsatt at stråene i artens glisne tuer er å regne for enkeltindivider). En kvalifisert gjetning etter sesongen 2013 er at landets bestand består av minimum reproduserende individer. Heller ikke og D- og E- kriteriet er aktuelle. Et viktig moment som imidlertid må tas i betraktning er at arten har forsvunnet fra alle lokaliteter under mellomboreal sone, og trolig har langt mer enn halvparten av forekomstene også i mellomboreal sone gått ut. I nordboreal og lavalpin sone klarer arten seg fortsatt bra, selv det også i disse områdene har gått ut forekomster samtidig som mange forekomster har blitt redusert i størrelse de siste årene (særlig pga. opphør av slått, grøfting og oppdyrking). En grundigere analyse av miljøendringer, og særlig effekter av opphørt/redusert bruk av myr til slått og beite, og de konkrete effektene dette gir for huldrestarr, bør utføres før rødlista revideres ved utgangen av I Sverige er arten rødlistet som sterkt truet (EN) (Gärdenfors 2011). Her er antall lokaliteter vurdert til 65 (50-80), og antall reproduktive individer til 5000 ( ). I Finland er huldrestarr rødlistet som sårbar, men det er ikke kjent opplysninger om antall lokaliteter og populasjonsstørrelse (Rassi et al. 2010). Den ene store lokaliteten sørvest for Bjørkåsen i Øyerfjellet i Op Øyer antas alene å ha nærmere 5000 individer (34 delpopulasjoner med ind. registrert, og dette vurderes å være noe over halvparten av samlet populasjon på myra). Det er derfor sannsynlig at Norge har et vesentlig større ansvar for forvaltningen av huldrestarr enn våre naboland, og slik det ser ut nå har vi trolig de viktigste forekomstene i Europa og dermed også globalt. I norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011) er åpen myrflate rødlistet som nær truet, rikere myrflate i låglandet som sterkt truet, slåttemyrflate som sterkt truet, slåttemyrkant kritisk truet og rikere slåttemyrkant i låglandet som sterkt truet. Voksestedene for huldrestarr omfatter alle disse typene, med de aller fleste forekomster på åpen myrflate. 75

76 5 KILDER Anderberg, A. & Anderberg, A.- L Den virtuelle floran. Myrstarr Carex heleonastes L. f. Natur- historiska Riksmuseet: Aronsson, A. & Edquist Carex heleonastes myrstarr. Artfaktablad, ArtDatabanken, Sverige. Artsdatabanken Rødlistevurdering for huldrestarr Carex heleonastes Artsdatabanken Tjenesten Artskart: Dahl, E Rondane. Mountain vegetation in South Norway and its relation to the environment. Skr. Norske Vidensk. Akad. Mat. Naturv. Kl : Dierssen, K Die wichtigsten Pflanzengesellschaften der Moore NW- Europas. Geneve. 414 s plansjer. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase. Elven, R Botanisk rapport, Hedmark: Os Vangrøftdalem, Kjurrudalen mm. Inventering 1975 og tidligere undersøkelser Botanisk hage, Univ. i Oslo. Rapport, 39 s. + vedlegg. Eriksen, J.- E Undersøkelse av flora og vegetasjon ved Dalbusjøen, Os kommune. Univ. i Oslo, Botanisk hage og museum. Upubl. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. Galten, L juli: sommerekskursjon i Engerdal. Blyttia 61: Galten, L. P Huldrestarr. Upubl. notat, 8 s. Galten, L. & Jakobsen, A Forollhogna nasjonalpark møte mellom Trøndelag og Østlandet. Blyttia 60: Gärdenfors, U. (ed.) Rödlistade arter i Sverige 2010 The 2010 Red List of Swedish Species. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. Gaarder, G Våtmarksmassiv. Utkast til faktaark. 5 s. Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H.H., Elven, R., Erikstad, L., Elvebakk, A., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T., Ødegaard, F., Mjelde. M., Norder- haug, K.J Inndeling av økosystem- hovedtyper i grunntyper (bunn- og marktyper). Naturty- per i Norge Bakgrunnsdokument 5: Hanssen, U., Fjeldstad, H., Flynn, K. M., Gaarder, G. & Larsen, B. H Naturtypekartlegging i Tolga kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. ISBN Hanssen, U. & Larsen, B. H Naturtyper i Storlægeret landskapsvernområde i Oppland. Resul- tater fra basiskartlegging etter NiN- metoden og DN- håndboka i Sluttrapport. Miljøfaglig Utredning Rapport 2013:8, ISBN Haugan, R Flora og vegetasjon i Forelhogna- området (Os, Tolga, Tynset). Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdeling. Rapport nr. 4/ s. + vedlegg. Hoell, G.S., Gustavsen, S.V. & Skrede, S Store primærforekomster av svartkurle Nigritella nigra i Kvikne, Tynset kommune. Blyttia 69: Høiland, K Lokalitetsliste over utsatte planter i Nord- Norge. Vedlegg til Økoforsk rapport 1986:1/1986:2 "Utsatte planter i Nord- Norge". Økoforsk. Konfidensiell rapport, 262 s. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsda- tabanken, Norway. 76

77 Larsen, B. H. & Gaarder, G Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark: Tilleggsregistreringer botanikk i Miljøfaglig Utredning Rapport : Larsen, B. H. & Gaarder, G Faggrunnlag for huldrestarr Carex heleonastes. Rapport til Fylkes- mannen i Sør- Trøndelag. 59 s. Larsen, B.H. & Holtan, D Kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i Røros kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2010:24, ISBN Lid, J. & Lid, D. T Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven (red.). Det Norske Samlaget. Oslo s. Moen, A The plant cover of the boreal uplands of Central Norway. I. Vegetation ecology of Sølendet nature reserve; haymaking fens and birch woodlands. Gunneria 63: map. Moen, A., Dolmen, D., Hassel, K. & Ødegaard, F Myr, kilde og flommark. S i: Kålås, J.A., Henriksen, S., Skjelseth, S. og Viken, Å. (red.) Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Artsdatabanken, Trondheim. Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.- I Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser : Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.- I Boreal rich fen vegetation formly used for haymaking. Nordic Journal of Botany 30: Moen, A. & Øien, D.- I Våtmark. S i: Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.). Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Mossberg, B., Stenberg, L. & Ericsson, S Gyldendals store nordiske flora. Norwegian Edition. Gyldendal Norsk Forlag A/S. 695 s. Nordhagen, R Sikilsdalen og Norges fjellbeiter; en plantesosiologisk monografi. Bergens Mus. Skr. 22: Rassi, P., Hyvärinen, E., Juslén, A. & Mannerkoski, I. (eds.) 2010: The 2010 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus, Helsinki. 685 p. Reiso, S Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Trysil kommune. Siste Sjanse rapport Reiso, S. & Olsen, K. M Naturtypekartlegging i Tokke kommune Siste Sjanse rapport Solvang, R. & Kristensen, T Naturtypekartlegging av enkelte lokaliteter ifbm verneplan for Tyrifjorden. Rapport, 33s. Wold, O. 2012a. Sjekk av lokalitet for rødlistet art, huldrestarr i Nes. Notat, Asplan Viak AS. 5 s. Wold, O. 2012b. Huldrestarr (Carex heleonastes) VU i Harvassdalen. Notat, 4 s. Øien, D.- I. & Moen, A Slått og beite i utmark - effekter på plantelivet. Erfaringer fra 30 år med skjøtsel og forskning i Sølendet naturreservat, Røros. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser : Øien, D.- I., Moen, A. & Lyngstad, A. 2013a. Rikmyr. Utkast til faktaark. 5 s. Øien, D.- I., Moen, A. & Lyngstad, A. 2013b. Slåttemyr. Utkast til faktaark. 12 s. 77

78 VEDLEGG Vedlegg 1: Notat fra NTNU Vitenskapsmuseet om kartlegging i Nord-Trøndelag Huldrestarr (Carex heleonastes) i Nord- Trøndelag November 2013 av Anders Lyngstad og Asbjørn Moen NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie, 7491 Trondheim 1 Bakgrunn og innledning NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie (SN) ble kontaktet av Miljøfaglig utredning (MFU) med forespørsel om kartlegging av huldrestarr (Carex heleonastes) i Nord- Trøndelag. Arbeidet inngår i en nasjonal kartlegging av arten som MFU gjennomfører på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag (FMST). SN påtok seg å gjennomføre feltarbeid og påfølgende rapportering for Nord- Trøndelag. Huldrestarr har ikke vært kjent funnet i Nord- Trøndelag. De nærmeste lokalitetene er nær riksgrensa i Susendalen i Hattfjelldal omtrent 25 km nord for fylkesgrensa (Artsdatabanken 2013), i nærhe- ten av Föllinge i Jamtland omtrent 50 km fra riksgrensa (ArtDatabanken 2013), og ved Riasten i Holtålen omtrent 35 km sør for fylkesgrensa (Artsdatabanken 2013). Huldrestarr er en art med svakt østlig utbredelse (Moen 1998), og de fleste norske lokalitetene ligger i svakt kontinental vegetasjonsseksjon eller overgangsseksjon (C1 og OC). Svakt kontinental seksjon finner vi ikke i Nord- Trøndelag, mens overgangsseksjonen dekker en del areal langs de store sjøene i Lierne. Even- tuelle forekomster av arten vil mest sannsynlig være i de østlige og mest kontinentale delene av fylket, og Lierne er den kommunen der vi bedømmer sjansene for en forekomst som klart størst. 2 Feltarbeid Feltarbeid med søk etter huldrestarr ble gjennomført i Snåsa og Lierne kommuner. I Snåsa var det Gaundalsområdet som ble undersøkt, og arbeidet ble gjort av Asbjørn Moen I Lierne ble flere områder undersøkt (se tabell 1), og arbeidet ble gjort av Anders Lyngstad , samt Innenfor disse periodene anslår vi at ca. tre feltdøgn har blitt brukt til å oppsøke potensielle huldrestarrlokaliteter. Vi har særlig hatt fokus på ekstremrike mjukmatter og løsbunn på flatmyr, men også intermediære og middelsrike mjukmatter har vi brukt noe tid på. 3 Resultater Huldrestarr ble ikke funnet i noen av de undersøkte områdene i Nord- Trøndelag. Mange av myrene vi oppsøkte hadde økologiske forhold som kan passe arten, og i tabell 1 er det lista opp lokaliteter der vi tror arten potensielt kunne ha stått. Om lag 20 andre myrlokaliteter med antatt mindre gunstige forhold for arten ble oppsøkt ved feltarbeidet, disse vil bli rapportert til Fylkesmannen i Nord- Trøndelag i 2014 sammen med lokalitetene i tabell 1. 78

79 Tabell 1. Undersøkte områder i Snåsa og Lierne kommuner med antatt potensiale for funn av huldrestarr (Carex heleonastes). Myrmassivtype og vegetasjon viser til typer der arten potensielt kunne ha blitt funnet, lokalitetene har oftest flere myrmassiv- og vegetasjonstyper. Lokalitet/område UTM (33V og 33W) Hoh. Myrmas- sivtype Vegetasjon Merknad Øvervollbekkdalen nedre UM 871, m Bakkemyr L2, M2, M3, M1 Lok. 137 hos Åsvoll (1998). Øvervollbekkdalen øvre UM 879, m Bakkemyr, flatmyr L2, K3, M2, M3 Kanskje lok. 137 hos Åsvoll (1998). Pe Karlsamyra UM 879, m Bakkemyr L2, M2, M3 Lok. 149 hos Åsvoll (1998). Stormoen UM 848, m Bakkemyr, flatmyr M1, M3, M2, L1, L2 Lok. 130 hos Åsvoll (1998). Kjøblislettet S UM 851, m Bakkemyr, strengmyr M2, L2, M3 Muligens del av lok. 128 hos Åsvoll (1998). Kjøblislettet N UM 853, m Bakkemyr, strengmyr M2, L2, M3 Lok. 128 hos Åsvoll (1998). Holdesslettet UM 853, m Bakkemyr, flatmyr K3, L2 Lok. 127 hos Åsvoll (1998). Seterslettet (Ola- gården) UM 868, m Bakkemyr, flatmyr K3, L3, M2, M3, M1 Lok.132 hos Åsvoll (1998). Kjærrstakkslættet og Rypmyra VM , m Flatmyr L2, L3, L4, M2, M4 Kan være for fattig og/eller høgvokst for huldrestarr. Dalslåtten VM , m Flatmyr, strengmyr L2, L3, M2, M4 Kan være for fattig for huldrestarr. Litjtjønna- Karislættet VM 46-48, m Flatmyr L2, L3, L4, M2, M4 Mange mer eller mindre smale myrer i veksling med skog. Kan være for fattig og/eller høgvokst for huldrestarr. Tjallia VM 262, m Flatmyr L4, M2, M3, M4 Det antatt mest aktuelle partiet i et større område med mye ekstremrik myrvegetasjon. Myr ved oset til Kjerdelselva VM , m Flatmyr L2, L3, M2, M4 Kan være for fattig for huldrestarr Hølbekkmyran VM , m Flatmyr L2, L3, L4 Kan være for fattig og/eller høgvokst for huldrestarr Pålfjellfloen VM , m Flatmyr, strengmyr L2, L3, L4, (M2) Kan være for fattig og/eller høgvokst for huldrestarr Hestkjølmyran VM 40-41, m Flatmyr L2, L3, M2, (M3), M4, N2 Et stort myrkompleks med > 5 potensielle voksesteder. Kan være for fattig og/eller høgvokst for huldrestarr. Myrer N for Hest- kjølelva VM 431, m Flatmyr, M3, M4 Kun deler av myrkomplekset er under- søkt, kan ha flere potensielle voksesteder 79

80 4 Diskusjon og konklusjon Midt- Norge er den landsdelen der myrnatur er best undersøkt, og det gjelder også rikmyr (Øien, Moen & Lyngstad 2012). Eventuelle forekomster av huldrestarr i Nord- Trøndelag ville vi ventet å finne i kommunene som grenser til Sverige (Meråker, Verdal, Snåsa, Lierne, Røyrvik), og, som nevnt over, med Lierne som den mest aktuelle kommunen. Det er en god del tidligere, relevante undersø- kelser i disse kommunene. Vi vil trekke fram Nord- Trøndelagsrapporten fra arbeidet med landsplan for myrreservater (Moen & medarbeidere 1983) og slåttemyrundersøkelser i Nord- Trøndelag i senere tid (Nilsen, Moen & Solberg 1997, Nilsen & Moen 2000, Moen et al. 2006, Lyngstad et al. 2007, Lyngstad, Øien & Moen 2012). Fra Meråker kan vi også nevne botaniske undersøkelser i Feren- området (Kjelvik 1977). Huldrestarr ble ikke funnet i Nord- Trøndelag i løpet av årets undersøkelser. Arten er heller ikke dokumentert eller omtalt i den kjente litteraturen eller gjennom innsamlinger i herbariene. Vår konklusjon er at arten mest sannsynlig ikke vokser i Nord- Trøndelag, og hvis den forekommer er den i alle fall uhyre sjelden. Vi kan ikke utelukke at den finnes i fylket, men det vil da være som utpostlokaliteter, og ikke som en del av det sentrale utbredelsesområdet i Sør- Norge. Årsakene til at huldrestarr ikke finnes i Nord- Trøndelag kan være flere, men vi tror det oseaniske klimaet er en viktig hindring. Arten har i tillegg, slik vi oppfatter det, nokså spesifikke krav til voksestedet, og den finnes helst på flatmyr med rik mjukmatte og løsbunnvegetasjon. Vegetasjonsdekket bør ikke være tett. Slik myrvegetasjon dekker små arealer, også i områder som Nord- Trøndelag med mye rikmyr. 5 Referanser Artsdatabanken Artskart. Verdensveven : ArtDatabanken Artportalen. Verdensveven : Kjelvik, L Rapport fra botaniske undersøkelser i Feren- området, Meråker. Rapport utenom serie. Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet. 31 s. Lyngstad, A., Bratli, H., Rønning, G. & Aune, E.I Naturtypekartlegging i Røyrvik kommune. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser : Lyngstad, A., Øien, D.- I. & Moen, A Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør- Trøndelag. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser : Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 199 s. Moen, A., Lyngstad, A., Nilsen, L.S. & Øien, D.- I Kartlegging av biologisk mangfold i jordbru- kets kulturlandskap i Midt- Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser : 1-98, 5 vedl. Moen, A. & medarbeidere Myrundersøkelser i Nord- Trøndelag i forbindelse med den norske myrreservatplanen. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser : Nilsen, L. S. & Moen, A Botanisk kartlegging og plan for skjøtsel av Oppgården med utmark i Lierne. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser : 1-44, 1 kart. Nilsen, L.S., Moen, A. & Solberg, B Botaniske undersøkelser av slåttemyrer i den foreslåtte nasjonalparken i Snåsa og Verdal. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser :

81 Øien, D.- I, Moen. A. & Lyngstad, A Rikmyr i Norge. Et første utkast til kartleggingsbehov. NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat : 1-9. Åsvoll, O Fjell- og myrslåtter i Snåsa innen planområdet for nasjonalpark. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag miljøvernavdelingen Rapport :

82 Vedlegg 2: Analyseruter Resultater fra 80 analyseruter (5x5 m) med forekomst av huldrestarr i Hedmark, Oppland, Buskerud, Sør- Trøndelag, Nordland og Finnmark i Naturtype NiN: se Halvorsen et al. 2009, prosentvis fordeling vist i tideler. Dominerende arter er rangert etter dekningsprosent (arter med 50 % eller mer dekning er oppgitt, samt huldrestarr i de ruter den hadde 10 % dekning eller mer). Mosedekning er angitt i tideler (resterende dekning i bunnsjikt av gytje eller vann). Vegetasjonssone: Mb=mellomboreal, Nb=nordboreal, A=alpine soner (i praksis lavalpin). - = parameter ikke notert. Lokalitet/dato Myrtype Naturtype (NiN) Hedmark Kjelåsmyra, Rendalen Flobekken, Tynset Meløyfloen NV, Folldal Dalsæterfloen, Folldal Øver- Tallsjøen SV, Tolga Simavollen øst, Tolga Olorsaloken, Tolga Djupskåra V for Haugs- vollen, Os Haugsvollen SV, Os Oppland Kringluttjønne SV, Dovre Vålåsjøen vest, Dovre Lykkjesætri NV, Vågå Fagerlitjønnet nord, Ringebu Kåmmårhaugen SØ, Øyer Nysætra vest 1, Øyer Nysætra vest 2, Øyer Bjørtjernet øst 1, Øyer Bjørtjernet øst 2, Øyer flatmyr flatmyr/ flommyr flatmyr flatmyr/ flommyr V6-12/V6-11 /V6-10 (8/1/1) V6-8/V7-3 (8/2) V6-8/V6-9 (6/4) Dominerende arter feltsjikt (>10 % dekning) Strengstarr (50), små- bjønnskjegg, bukkeblad Torvmose- dekning (%) Vegeta- sjons- sone 10 Mb Flaskestarr (50), lappvier, slåttestarr, frynsestarr 0 Nb Flaskestarr (70), frynsestarr, 30 Nb strengstarr, huldrestarr (15) V6-8 Flaskestarr, slåttestarr 0 Nb V7-7/V7-4 (9/1) V7-4/V6-11 (8/2) V6-9 V6-11/V6-12/V7-4 (5/3/2) V7-4/V6-11 (6/4) V6-9/V6-8 V7-6 V6-11 V7-3/V6-8/V6-9 (7/2/1) V6-8/V6-9 (6/4) Slåttestarr, frynsestarr, sveltmyrull, flaskestarr, gulstarr, mjødurt Bukkeblad (50), flaskestarr, lappvier, dvergbjørk Flaskestarr, bukkeblad, frynsestarr Myrsnelle, lappvier, fjellfrø- stjerne, frynsestarr Slåttestarr (50), fjellfrøstjerne, lappvier, enghumleblom Flaskestarr (60), strengstarr, lappvier Slåttestarr, flaskestarr, lappvier Flaskestarr (70), slåttestarr, sveltmyrull Lappvier, slåttestarr, dverg- bjørk Kjevlestarr, sveltmyrull, bukkeblad, flaskestarr, jåblom, dvergbjørk Strengstarr, lappvier, dverg- bjørk, slåttestarr, flaskestarr Strengstarr (60), lappvier, myrhatt, småbjønnskjegg 30 Nb 0 Nb 30 Nb 20 Nb 20 Nb 80 Nb - Nb 0 Nb 80 Nb 40 Nb V6-8/V7-3 (6/4) 30 Nb V6-8/V Nb (7/3) V6-9 Strengstarr (70), lappvier 80 Nb V6-8/V7-3 (7/3) Strengstarr, slåttestarr, lappvier - Nb 82

83 Lokalitet/dato Myrtype Naturtype (NiN) Dominerende arter feltsjikt (>10 % dekning) Torvmose- dekning (%) Vegeta- sjons- sone Kåmmårhaugen vest, V6-9 Frynsestarr, flaskestarr, 40 Nb Øyer bukkeblad Bjørkåsen øst 1, Øyer V6-8 Frynsestarr, dvergbjørk, 30 Nb strengstarr, trådstarr Grunnesåa v/grunn- V6-8/V7-3 Duskull, myrhatt, frynsestarr, 0 Nb vatnet, Øyer (9/1) lappvier Bjørkåsen øst 2, Øyer V6-8/V6-9/ Huldrestarr (20), myrsnelle, 0 Nb flatmyr V7-3 (7/2/1) dvergbjørk, bukkeblad, strengstarr Grunnvatnet SØ, Øyer V6-8/V7-3 Flaskestarr, myrhatt, lappvier, 50 Nb flatmyr (7/3) dvergbjørk Bjørkåsen SV 1, Øyer V6-8/V6-9 Frynsestarr, bukkeblad, 80 Nb (6/4) blåtopp, småbjønnskjegg, flaskestarr Bjørkåsen SV 2, Øyer V6-9 Huldrestarr (30), små- 30 Nb flatmyr bjønnskjegg, strengstarr, bukkeblad, frynsestarr Grunnvatnet NV, Øyer V7-3 Lappvier (50), flaskestarr, 90 Nb dvergbjørk, bukkeblad, duskull Gompa SV, Øyer V6-8/V6-5 Flaskestarr (50), dvergbjørk 70 Nb (9/1) Gompa, Øyer V6-11/V7-4 Trådstarr (70), lappvier, 0 Nb (9/1) slåttestarr, flaskestarr Høgmyra 1, Øyer V6-8/V7-3 Flaskestarr, lappvier, dverg- 30 Nb (7/3) bjørk, frynsestarr, slåttestarr Høgmyra 2, Øyer V7-3 Flaskestarr (70), lappvier, 20 Nb dvergbjørk, frynsestarr Skåetjønna øst, Øyer V6-9/V6-7 Strengstarr (70), blokkebær, 30 Nb (8/2) dvergbjørk Sydda NØ, Øyer V7-3/V6-8 Dvergbjørk, flaskestarr, 100 Nb (8/2) sølvbunke, lappvier Ullsjømyra, Nordre Land V6-8/V7-3 Dvergbjørk, lappvier, bukke- 70 Nb (5/5) blad, myrhatt, slåttestarr, flaskestarr, frynsestarr Slaverilie nord 1, Etnedal V6-8/V6-7 Småbjønnskjegg, flaskestarr, 0 Nb (9/1) jåblom Slaverilie nord 2, Etnedal V6-8 Slåttestarr, flaskestarr, lapp- - Nb vier Slaveriputten, Etnedal V6-8/V7-3 Strengstarr, flaskestarr, 80 Nb (5/5) bukkeblad, lappvier, sveltmyrull Elgtjednet SØ 1, Etnedal V6-8 Flaskestarr, slåttestarr, lapp- 30 Nb vier, dvergbjørk Elgtjednet SØ 2, Etnedal V7-6/LD2-6 Flaskestarr, lappvier, slåtte- 30 Nb flatmyr/ flommyr (5/5) starr Elgtjednet NV, Etnedal V6-11 Slåttestarr, blåtopp, lappvier, - Nb gulstarr Størrtjednet øst, Etnedal V7-3/V6-8 Flaskestarr, lappvier, dverg- 100 Nb (8/2) bjørk Tjuvesteinstjednet sør, V6-11/V7-4 Dvergbjørk, slåttestarr, 10 Nb Etnedal (8/2) fjelltistel, tepperot, flaskestarr Slaveritjednet øst, V6-8/V7-3 Strengstarr, lappvier, flaske- 60 Nb 83

84 Lokalitet/dato Myrtype Naturtype (NiN) Dominerende arter feltsjikt (>10 % dekning) Etnedal (5/5) starr, sølvbunke Stormyre, Etnedal V6-8/V7-3 (7/3) Slåttestarr, dvergbjørk, lappvier Årslettjernet, Etnedal V6-11/V6-7 Flaskestarr (50), slåttestarr, flatmyr (7/3) sveltmyrull, lappvier, dverg- Torvhusmyre S for veg, Vestre Slidre Bergabekken, Øystre Slidre Synhaugen sør, Øystre Slidre Bergastølen NØ, Øystre Slidre Kjølastølen øst, Øystre Slidre Myrbekken vest, Øystre Slidre Buskerud Ørterstølen SV, Gol Tormodset sør, Ål Hellane øst, Ål Tormodset vest, Ål Nystøltjerni nord, Ål Nystøltjerni vest, Ål Butjønne NV, Ål Stormyri 1, Hol Nysetfjellet sør, Hol Stormyri, myr V for, Hol Storemyr 1, Hol Storemyr 2, Hol Fekjadn, Hol V7-3 V6-8/V7-4 (8/2) V6-8 V6-8 V6-8 V6-9/V7-4 (8/2) bjørk Lappvier (60), dvergbjørk, flaskestarr, gråstarr, duskull, frynsestarr, slåttestarr, torvmyrull Lappvier, slåttestarr, flaskestarr, gråstarr Flaskestarr, slåttestarr, lappvier, dvergbjørk, blåtopp Flaskestarr, slåttestarr, lappvier, dvergbjørk Flaskestarr, slåttestarr, frynsestarr, lappvier, dvergbjørk, blåtopp, torvmyrull Flaskestarr (70), lappvier, dvergbjørk, strengstarr, slåttestarr Torvmose- dekning (%) Vegeta- sjons- sone 100 Nb - Nb 100 Nb 40 A 40 A 40 A 30 A 0 Nb V6-11/V7-4 (6/4) Slåttestarr (70), dvergbjørk, lappvier 0 Nb V6-11/V7-4 Slåttestarr, lappvier, blåtopp, 40 Nb (8/2) småbjønnskjegg V7-4/V6-11 Slåttestarr, lappvier 80 Nb (7/3) V6-11 Slåttestarr (50), svarttopp, 80 Nb fjelltistel V6-11/V7-4 Slåttestarr (50), blåtopp, 80 Nb (6/4) svarttopp, fjelltistel V6-11 Strengstarr (70), flaskestarr, 20 Nb lappvier, frynsestarr V6-8 Flaskestarr, frynsestarr, buk- 10 A keblad, strengstarr, lappvier V7-3/V6-8 Frynsestarr (50), lappvier, 100 A (6/4) flaskestarr, strengstarr V6-8 Småbjønnskjegg (60), lapp- 70 A vier, hvitlyng, flaskestarr V6-9/V7-3 Flaskestarr, huldrestarr (25), 0 A (6/4) frynsestarr, dvergbjørk, hvitlyng V6-8/V7-2 Dvergbjørk (50), frynsestarr, 0 A (7/3) gråstarr, multe, små- bjønnskjegg, lappvier, myrhatt V6-8 Huldrestarr (70) 0 A V6-11/V7-4 (8/2) Snipestarr (60), flaskestarr, slåttestarr, dvergbjørk, lappvier 20 A 84

85 Sør- Trøndelag Jerosbekken, Oppdal Gåvålivatnet sør, Oppdal Sølendet nord, Røros Gråmyra, Røros Dammyra, Røros Dammyra nord, Røros Vassbekktjønnan, Røros Langvikodden, Røros Hyllbekken, Røros Tallmyrdalen øst, Røros Hopslåtten, Røros Sakstjørnmyra, Røros Djuptjønna sør, Røros Bakksætra, Midtre Gauldal Øverlivollen øst, Midtre Gauldal Nordland Storvollen, Hattfjelldal Finnmark Suovdosjohka, Kauto- keino flatmyr/ flommyr flatmyr flatmyr/ flommyr flatmyr V6-8 V7-7 V6-11/V7-4 (9/1) V6-11/V7-4 V7-3 V7-4 Småbjønnskjegg (50), flaskestarr Trådstarr, slåttestarr, små- bjønnskjegg, flaskestarr Trådstarr (60), myrsnelle, blåtopp, blåknapp, små- bjønnskjegg Strengstarr (60), trådstarr (50), myrsnelle, smårørkvein, blåtopp, myrhatt, hvitlyng Trådstarr (70), dvergbjørk, lappvier, vanlig myrklegg, hvitlyng Trådstarr (70), myrsnelle, flaskestarr, mjødurt, bjørk, enghumleblom - - Nb Nb 75 Nb 80 Nb 60 Nb 20 Nb V7-6 Trådstarr, strengstarr 0 Nb V7-4 V7-4 V6-8/V6-9 (8/2) V6-11 V6-8/V7-3/ V6-7 (6/3/1) V6-11/V6-12 /V7-4 V6-11/V7-4 (7/3) V6-11/V7-4 V6-8 V6-8/V7-3 (8/2) Myrsnelle (50), lappvier, bukkeblad, slåttestarr, dun- bjørk, sølvvier Slåttestarr, blåtopp, tepperot, bukkeblad, vier ub. Slåttestarr, trådstarr, bukkeblad, frynsestarr, flaskestarr, blåtopp Trådstarr, blåknapp, fjelltistel, tepperot, blåtopp, dvergbjørk Småbjønnskjegg, strengstarr, dvergbjørk, trådstarr Frynsestarr (50), strengstarr (50), myrsnelle, trådstarr, gulstarr, dvergbjørk Slåttestarr (50), dvergbjørk, sveltmyrull, myrsnelle, flaskestarr, jåblom Myrsnelle (50), sveltmyrull, frynsestarr, lappvier, dverg- bjørk, slåttestarr, stjernestarr Trådstarr, sveltmyrull, strengstarr, slåttestarr Flaskestarr (70), strengstarr, myrsnelle, dvergbjørk, hvitlyng, rundstarr - Nb 70 Nb 0 Nb - Nb 60 Nb 0 A 0 Nb 20 Nb 0 Nb - Nb 85

86 VEDLEGG 3: VIKTIGE FØLGEARTER Arter med 10 % dekning eller mer i en eller flere analyseruter (38 arter). Lokalitet/dato Antall ruter % Kommentar Flaskestarr Lappvier Slåttestarr Dvergbjørk Strengstarr Frynsestarr Bukkeblad Trådstarr Myrsnelle Småbjønnskjegg Blåtopp Sveltmyrull 9 11 Myrhatt 6 8 Huldrestarr 5 6 I kjerneområdene Op Øyer og Storemyrområdet Bu Hol Hvitlyng 5 6 Jåblom 4 5 Gråstarr 3 4 Gulstarr 3 4 Duskull 3 4 Fjelltistel 3 4 Tepperot 3 4 Torvmyrull 2 3 Fjellfrøstjerne 2 3 Enghumleblom 2 3 Sølvbunke 2 3 Dunbjørk 2 3 Blåknapp 2 3 Mjødurt 2 3 Stjernestarr 1 1 Kjevlestarr 1 1 Rundstarr 1 1 Fi Kautokeino Snipestarr 1 1 Lavalpin sone nord for Storemyr Bu Hol Sølvvier 1 1 Blokkebær 1 1 Vanlig myrklegg 1 1 Smårørkvein 1 1 Sølendet ST Røros Svarttopp 1 1 Multe

87 !!! Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Kartlegging av landskap og landskapsanalyser Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll Hjemmeside: Org.nr.: MVA

Vise mer