Kapittel 1 Er rettskildelæren normativ, deskriptiv eller begge deler?. 17

Transkript

1 5 Innhold Forord Kapittel 1 Er rettskildelæren normativ, deskriptiv eller begge deler?. 17 Kapittel 2 Rettskildereglenes grunnlag og endringsmåte Utelukker det kritikk av en høyesterettsdom at Høyesterett har hovedansvaret for rettskildereglene? Kan andre rettsanvendere enn Høyesterett være med på å utvikle rettskildereglene? Monopoliseres rettskildebruk til myndighetstroe rettsanvendere? Kapittel 3 Er rettskildelæren polycentrisk? Standpunkter til rettslig polycentri Hva handler polycentridiskusjonen egentlig om? Forholdet mellom nasjonale og internasjonale rettsanvendere Ekskurs til fagforskjellene mellom menneskerettigheter/eøs-rett og annen nasjonal rett Policentri i norske domstoler? Forskjeller mellom domstolenes og forvaltningens rettskildebruk Kapittel 4 Er rettskildelære retorikk? Gravers rettsretorikk Mine innvendinger mot Gravers rettsretorikk Hvor dekkende er Gravers skinnemetafor? Er tolkingsmålet utelukkende å overbevise? Forbindelsen mellom rettsretorikk og rettens angivelige åpenhet Tilskrives rettsretorikken mer enn rettsretorikk rommer?... 50

2 6 Innhold Kapittel 5 Er rettskildelæren offentligrettslig? Alminnelige og spesielle metoderegler Kontraktsrettens rettskildelære? Kapittel 6 Nedtones eller utvannes legalitetsprinsippet? Gjelder legalitetsprinsippet i hovedsak for offentlige myndigheter? Vanlig lære Påstanden om at legalitetsprinsippet gjelder på alle rettsområder Hevder Eckhoff/Smith at lovskravet gjelder i privatretten? Reell uenighet eller skinnuenighet om hjemmelskrav i privatrett? Når er lovhjemmel nødvendig i privatretten? Utvannes legalitetsprinsippet i forvaltningsretten? Kritikken av for svake hjemmelskrav Rettsteorien om det relative legalitetsprinsippet Var Eckhoff talsmann for det relative legalitetsprinsippet? Høyesterettspraksis om det relative legalitetsprinsippet. 81 Fjordlaksdommen Polarlaksdommen Klagerett etter fullbyrdet skattekrav-kjennelsen Summarisk fellesoppgjør-dommen Gebyrdommen Tvangsinndrivelse av skattekrav-dommen Kroppsvaskdommen Morselskap og forurensningsdommen Trefellingsdommen Kapittel 7 Hvor formelt må Grunnloven tolkes? Utbredte standpunkter til grunnlovstolking Eivind Smiths syn på grunnlovstolking Jens Peter Christensens syn på grunnlovstolking i Danmark Mine innvendinger Hans Majestets beslutningsfrihet Andre grunnlovsregler som må tolkes annerledes i dag enn i

3 Innhold Bør det skilles mellom institusjonelle regler og individets grunnlovsvern? Det legitime tolkingsrom Er meningsforskjellene mindre enn en kan få inntrykk av? Kapittel 8 Finnes konstitusjonelle rettssedvaner? Tradisjonell sedvanerettslære Sideordnete, ufravikelige vilkår ( sedvanerett ) Sedvanerett på grunnlovsnivå ( konstitusjonell sedvanerrett ) Nytt sideblikk til Danmark Oppmykning av læren Augdahls opposisjon: Totalvurdering av sedvanen Eckhoffs videreføring: Sedvane som rettskildefaktor Tre skritt videre: Terminologi, forskyvning av tyngdepunktet og glideskalatankegangen Har sedvanerettslæren overvintret i statsforfatningsretten? Terminologien rettssedvane fremfor sedvanerett Forskyvning av tyngdepunktet Glideskalaene Skal konstitusjonell sedvanerett avvises helt? Eivind Smiths syn Min vurdering av Smiths avvisning Kapittel 9 Er stortingsinstrukser rene politiske affærer? Hvordan skal stortingsvedtak tolkes? Har Stortinget alminnelig instruksjonsmyndighet på forvaltningens område? Hvilke føringer kan rettslige signaler fra Regjeringen eller fra en stortingskomité gi? Henjumdommen Straffedom fra Straffedom fra Kapittel 10 Hvor dekkende er Eckhoffs avveiningsmodell? Er herskende rettskildelære (Eckhoffs avveiningsmodell) unødig vag og utflytende? Synsmåten til Bergo, Kinander og Friis Fæhn Mine innvendinger

4 8 Innhold Factoring Finans-dommen Fiskekvotedommen Naturfredningsdommen Er rettskildebruk mindre normstyrt enn antatt? Gravers syn Andres utsagn om rettens åpenhet Mine innvendinger Fokuserer rettskildelæren for mye på argumentbærere istedenfor på argumentinnhold? Synsmåten til Graver, Kinander og Ketscher Mine innvendinger Er rettskildelæren for lite formelll og tekstlojal? Tekstualistenes syn Mine innvendinger Er rettskildelæren verditom? Kritikken til Friis Fæhn m.v Mine innvendinger Er rettskildelæren unødig myndighetstro og venstrevridd? Friis Fæhns, Bergos og Kinanders syn på den angivelig venstrevrdidde rettskildelæren Mine innvendinger Kapittel 11 Debatten om hva det vil si å være relevant rettskildefaktor Rettskildeverdi og opplysningsverdi Illustrasjonsverdi og rettskildeverdi Legitimeringsverdi og rettskildeverdi Rekapitulering av relevansfunksjonen Tillatt eller påbudt betydning? Relevans og vekt Uenighet, men relevant Utelukker enighet relevans? Selvstendig relevans eller relevans i samvirke med andre rettskildefaktorer? Skinnuenighet eller reelle meningsforskjeller? Kapittel 12 Debatten om lovens etterarbeider Presisering av problemstillingen Etterarbeider i form av Prp. L. eller Innst. L Midlertidig tilsettingskjennelsen

5 Innhold 9 Arbeidstillatelseskjennelsen Morselskap og forurensningsdommen Heleridommen fra Draktreklamedommen Krigsskadedommen Ernst G. Mortensen-dommen Fusadommen Bergkompanidommen Barnebidragsdommen TV Vest-dommen Skatteplikt for kraftverk I Skatteplikt for kraftverk II Fast ansettelse-dommen fra Dom om uforholdsmessig utvisning fra Etterarbeider i form av Meld. St. eller Innst. S Opposisjonen mot etterarbeidsrelevans Mine synsmåter Adopsjonsdommen Bolteløftedommen Bompengedommen Fusadommen Henjumdommen Fiskarbankdommen Polardommen Millitærnekterdommen Selbudommen TV Vest-dommen Enkepensjonsdommen Teoristøtte til læren om etterarbeider Kapittel 13 Debatten om underrettspraksis som rettskildefaktor Kløftadommen Norway Seafoods-dommen Ibestad Havfiskedommen Kapittel 14 Debatten om forvaltningspraksis som rettskildefaktor Bergos opposisjon mot å anse forvaltningspraksis som rettskildefaktor Mitt syn på forvaltningspraksis som rettskildefaktor Avgift til fordel for Norges Fiskarlag-dommen

6 10 Innhold Arveforskuddsdommen Arendal Fossekompanidommen Fossdommen Bokredittdommen Vassøy Canning-dommen Advokatbevillingsdommen Sterke menneskelig hensyn-dom nr Arbeidstillatelseskjennelen Dom om uforholdsmessig utvisning fra Kapittel 15 Debatten om private rettssedvaner som rettskildefaktor. 276 Kapittel 16 Debattene om rettsoppfatninger i forvaltningen, hos Justisdeparte mentets lovavdeling og hos Sivilombudsmannen som rettskildefaktor Forvaltningens rettsoppfatning Andre rettskildeforfatteres oppfatning Mitt syn Stansning av anleggsarbeid-dommen Bruksendringsdommen Bergkompanidommen Fossdommen Skøyen Næringspark-dommen Draktreklamedommen Skattetrekkdommen Stansing av anleggsarbeid-dommen Ambassadedommen Skatteplikt for kraftverk-dommen Dom om uforholdsmessig utvisning fra Konsesjonsnektelse-dommen Rettsoppfatningen til Sivilombudsmannen Andres standpunkter Min begrunnelse Rettsoppfatningen til Justisdepartementets lovavdeling Andres syn Mitt syn Fortrinnsrett til å tegne aksjer Refleksodelsrett-dommen Malvikdommen E-signaturkjennelsen

7 Innhold 11 Friviljug handel -dommen Thunheimdommen Eiendomsmegleransvar Sykejournaldommen Havlærdommen Hauglindommen Foreldelse av odelsløsningsrett-dommen Avgift til fordel for Norges Fiskarlag-dommen Preferansekapitaldommen Forsinkelsesrentedommen Tomtefestedommen Opplysningsvesenets fond-dommen Kapittel 17 Debatten om rettsteorien som rettskildefaktor Avgrensning av debattemaet Eksamensfuskdommen Tilleggsskattdommen Havlærdommen Fiskarbankddommen Gjenopptakelseskommisjonsdommen Har standpunkter i rettsteorien noen rettskildebetydning? Meningsforskjellene Mitt syn Skinnuenighet? Særlig om forvaltningens bruk av rettsteorien Er det forbudt for domstolene å legge vekt på rettsteorien? Gjenopptakelseskommisjonsdommen Heleridommen Davangerdommen Utvisningsdom II Fast ansettelse-dommen Selvmordsdommen Factoring Finansdommen Derrosdommen Foreldelse av odelsløsningsrett-dommen Vinannonsedommen Opplysningsvesenets fond-dommen Morselskap og forurensningdommen Straffedom fra

8 12 Innhold Fossdommen Havlærdommen Kapittel 18 Debattene om reelle hensyn som rettskildefaktor Terminologien reelle hensyn Hva er det karakteristiske for reelle hensyn som rettskildefaktor? Hvilken plass er det for reelle hensyn ved tolking av rettsregler? Herskende rettskildelære Opposisjonen til Bergo, Kinander og Askeland Mitt syn Rettslige vurderinger er verken en helt objektiv størrelse eller en gjennomført subjektiv og individuell vurdering Kritikken av den påståtte subjektive komponenten Hvor godt stemmer påstanden om at reelle hensyn blir utlagt som en tvers gjennom subjektiv størrelse? Hvor åpne er reelle hensyn? Verdivariasjoner, dømmekraft og etikk Er reelle hensyn grenseløse? Overdrives åpenheten? Hva er illegitime rettsanvendervurderinger? Andres oppfatninger Mitt syn Rettslojalitet Rettssystemlojalitet Hvor prinsipporienterte må reelle hensyn være? Andres standpunkter til hva rettsprinsipper betyr for reelle hensyn Mitt syn Er reelle hensyn unødig myndighetsservile og venstrevridde? Reelle hensyn i en IKT-dominert verden Oppsummering Kapittel 19 Debattene om internasjonaliseringens betydning for norsk rettskildelære Problemstillinger som må holdes fra hverandre Rettskildereglenes innhold innenfor menneskerettsfeltet i Norge og innenfor EØS-retten

9 Innhold Rettskildebildet når klassiske norske rettsregler kan komme i konflikt med den internasjonalt baserte norske retten Har internasjonalt baserte rettskildenormer endret norsk rettskildelære i sin alminnelighet? Utsagn som kan virke mer generelle enn meningen er Har alle norske regler en internasjonal side? Hvor internasjonalt skal vanlige norske regler tolkes?. 397 Fengers syn Mitt syn Rettsoppfatninger om hvorvidt Grunnloven skal tolkes i lys av menneskerettighetene Mitt syn på om Grunnloven må tolkes autonomt Om lovtolking i nasjonalt eller internasjonalt lys Sterke menneskelige hensyn-dom I Trallfa-dommen Kistefos-dommen Hvor mye avviker norsk rettskildelære fra internasjonal rettskildelære? Andres standpunkter Mitt syn Tjener substansielle regler på den internasjonale arenaen som faktisk mønster, forbilde og inspirasjonsfaktor for rettsdannelser i norsk rett? Ulovfestete konstitusjonelle rettsprinsipper Legalitetsprinsippet Forholdsmessighetskrav til forvaltningsvedtak Læren om berettigete forventninger i forvaltningsrett («legitimate expectations») Kapittel 20 Rettskildebildet i en IKT-verden Grunnleggende problemstillinger De rettslige slutningsproblemene Hvor blir det av reelle hensyn i e-forvaltningen? Avveiningsproblemene når rettskildefaktorer trekker i hver sin retning Avveining i tilfelle av normkonflikt Avveininger i forvaltningens hensiktsmessighetsskjønn ( kan -skjønnet) Noen linjer videre

10 14 Innhold 20.7 Riktig tolking, anvendelse av regler og skjønnsutøvelse gjennom bruk av pling-juss Litteratur Dommer