OMSTILLING AV ORGANISASJONEN MOT ORGANISERING AV SAMFERDSELSOMRÅDET I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 OMSTILLING AV ORGANISASJONEN MOT ORGANISERING AV SAMFERDSELSOMRÅDET I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Delrapport; bemanningsplan for samferdselsområdet Prosjektgruppa

2 Innhald 1 Bakgrunn Valt organisasjonsmodell Tilpassingar i valt hovudmodell Grunnlag/føringar bemanningsplan Prosess for innplassering og overføring av tilsette Seksjonering og funksjonsbeskrivelsar Samferdselssjef og strategi- og styringsstab Vegavdeling Seksjon vegprosjekt Seksjon drift og vedlikehald Seksjon trafikk og samfunn Kollektivavdeling Seksjon drift Seksjon marknad Prosjektorganisering Andre relevante fylkeskommunale avdelingar Bemanningsplan Oppsummering og tilråding til styringsgruppa Vedlegg Stillingsoversikt; brutto overføring frå Statens vegvesen Organisasjonskart inkl investeringsprosjekt og tal stillingar fordelt på einingar

3 1 Bakgrunn Sjå delrapport 1 organisasjonsmodell. Delrapport 2 tar for seg bemanningsplan. Delrapport 3 teknisk utstyr, lokalar, lokasjonar, rolle og grensesnitt andre vegeigarar og internt i fylkeskommunen. 2 Valt organisasjonsmodell Fylkesrådmannen har etter tilråding frå styringsgruppa valt følgande organisasjonsmodell for samferdselsområdet frå : Samferdselssjef Styringsstab Strategi og støtte Kollektivavdeling Vegavdeling Drift Marknad Forvaltning Plan og utbygging Drift og vedlikehald Trafikk og samfunn I denne modellen vil leiar av samferdselsavdelinga ha ansvar for både vegadministrasjon og kollektivtransport, her samordning og prioritering mellom fagområda. Under samferdselssjefen er fagområda organisert i to avdelingar med eigne avdelingsleiarar, ein for veg og ein for kollektiv. Desse har fullt resultat-, økonomi- og personalansvar for sine avdelingar, og rapporterer til samferdselssjefen. Kvar avdeling blir inndelt i seksjonar, der seksjonsleiarane har fag- og personalansvaret for «sine» tilsette. 2

4 Denne organisasjonsmodellen synleggjer tydeleg at veg og kollektiv inngår som hovudelementa av samferdselsorganisasjonen, ved å legge til rette for ei klar fagdeling av samferdselsområdet. Seksjonsleiarane kjem tett på leveransane innanfor sine fagavdelingar. Den fagspesifikke organiseringa med klar rolledeling innanfor avdelingsstrukturane gjer modellen godt eigna til å handtere krav og forventningar frå eksterne partar. I denne modellen vil det vere to interne styringslinjer med avdelingsleiarar for veg og kollektivtransport. Modellen har mange likskapstrekk med fylkeskommunen si organisering av utdannings- og tannhelsesektoren, der td utdanningssjefen er «sektorleiar» og den enkelte rektor er «einingsleiar» for sin vidaregåande skular. Rektorane har resultatansvar og personalansvar for sine skular. Hovudtyngda av tilsette som vert overført frå SVV vil plasserast inn i avdeling for veg og tilsette i dagens samferdselsavdeling vil i det vesentlegaste vere innplassert i avdeling for kollektivtransport. Ein så vidt klar todeling av organisasjonen kan bidra til å gi mindre samarbeid/- handling på tvers mellom avdelingane, men felles stabsfunksjon og toppleiar gjennom ein samferdselssjef vil kompensere for noko av dette. Ansvarsområdet for samferdselssjefen i denne modellen blir også ganske stor. To sjølvstendige avdelingsleiarar vil likevel ta fagansvaret for sine respektive avdelingar, medan samferdselssjef primært skal handtere styrings- og koordineringsansvaret innanfor sektoren m.a. gjennom strategiarbeid knytt til heile sektoren, prioriteringar, tilhøvet til dei politiske utvala samt støttefunksjonar for linja. Denne organiseringa inneber at Møre og Romsdal fylkeskommune frå neste år av vil framstå med 3 relativt tydelege sektorar (utdanning, tannhelse og samferdsel) og ein sentraladministrasjon. 2.1 Tilpassingar i valt hovudmodell Det er i denne tilrådinga frå prosjektgruppa foreslått 2 endringar i hovudmodellen som fylkesrådmannen vedtok; - Stabsfunksjonen under samferdselssjefen er samla i ei eining (kfr kap 5.1) - Tatt bort ein seksjon under kollektivavdelinga (kfr kap 5.3). 3

5 Samferdselssjef Strategi- og styringsstab Kollektivavdeling Vegavdeling Drift Marknad Vegprosjekt Drift og vedlikehald Trafikk og samfunn Den nye leiargruppa på samferdselssektoren må ta endeleg stilling til kva namn som skal brukast på fagavdelingar og seksjonar. Det er viktig, både for oss sjølv og eksterne aktørar, at nemningar som skal nyttast er rimeleg eintydige og sjølvforklarande i høve til kva arbeidsoppgåver og ansvarsområde den enkelte eininga har. 3 Grunnlag/føringar bemanningsplan Statens vegvesen har i kraft av sin storleik bygd opp spesialistfunksjonar som har bistått heile organisasjonen ved behov. Då SVV sitt samla fagmiljø i dag er større har dei evna til å bygge opp fagkompetanse på utvalte område i eigen organisasjon. Dette vil vere vanskeleg for fylkeskommunane kvar for seg. Dette vil bety at noko av den kompetansen fylkeskommunen treng for å løyse enkelte av dei oppgåvene som vert overført, enten må hentast frå eksterne fagmiljø eller må løysast gjennom utvikling av nye felles fagmiljø mellom fylkeskommunane. Kor slike fagmiljø finns, og om evt det er mogleg å lage samarbeidsordningar med andre vegeigarar må klargjerast nærare. Uansett må fylkeskommunen sitt behov for å sikre eigen bestillarkompetanse ivaretakast. Saker av forvaltingsmessig karakter, saker som krev høg systemkompetanse, saker som føreset avgjerdsmynde mm er det vanskeleg å sette bort gjennom avtalar med eksterne aktørar. Her vil evt kompetanseutfordringar kunne løysast 4

6 gjennom samarbeid med andre offentlege aktørar, td gjennom samarbeid med andre fylkeskommunar eller Statens vegvesen. Kompetanseutfordringar skal løysast gjennom: Rekruttere og utvikle kompetanse/-miljø i eigen organisasjon der det er oppgåvemessig grunnlag for det. Kjøpe kompetanse/teneste i marknaden (avtalebasert). Bestillarkompetanse må sikrast i eigen organisasjon. Avtale med SVV om å kjøpe kompetanse/tenester der på kort og evt lengre sikt (krev truleg ny lovheimel). Felles kompetanseeiningar for fylkeskommunane. Dette er utfordringar som prosjektgruppa må vurdere i arbeidet med bemanningsplan/kompetanseplan og grensesnittsvurderingar i høve andre aktørar, kfr mandatet. Det kanskje viktigaste dimensjoneringsgrunnlaget for å lage bemanningsplaner er registreringar/kartleggingar av arbeidsoppgåver og årsverk brukt i sams vegadministrasjon på fylkesvegoppgåver i Møre og Romsdal, utført av Statens vegvesen for åra 2017 og I tillegg bruk av gjeldande økonomiplan for Møre og Romsdal fylkeskommune som grunnlag for å sikre at vi har rett kapasitet og kompetanse til å løyse dei oppgåvene som er vedtekne der. 4 Prosess for innplassering og overføring av tilsette Mønsteravtalen er framforhandla mellom KS og Statens vegvesen, og regulerer sjølve overføringa av personell frå Statens vegvesen til fylkeskommunane. Kvar fylkeskommune har signert lokale avtalar med sine respektive regionvegsjefar innafor rammene av den sentralt inngåtte mønsteravtalen. Avtalen for Møre og Romsdal er datert (også signert av Vegdirektør ). I samråd med KS har ein kome fram til følgande rekkefølge på vurderingane som skal gjerast ved innplassering av tilsette i ny organisasjonsplan. Punkt 1 til 4 inneber at eksisterande tilsette i fylkeskommunen skal innplasserast først før overføring av tilsette frå SVV etter inngått avtale (mønsteravtalen): 1. Innplassere ledere med rettskrav til stilling 2. Innplassere andre ledere ut i fra kvalifikasjonsprinsippet 3. Innplassere ansatte med rettskrav til stilling 4. Innplassere andre ansatte ut i fra kvalifikasjonsprinsippet 5. I de øvrige stillinger blir ansatte i fra SVV innplassert etter reglene i aml 16 og videre det som er avtalt i mønsteravtalens pkt. 3, 4 og 7. 5

7 I e-post frå regionvegsjefen datert er det for Møre og Romsdal vist til 2 utbyggingsprosjekt som er aktuelle for verksemdsoverdraging; Nordøyvegen og Korsmyra Indreeide. Om verksemdsoverdraging blir gjennomført for desse to, vil dei tilsette følgje prosjektet. Vi har derfor ikkje omtala desse stillingane i rapporten (kap. 8.1). 5 Seksjonering og funksjonsbeskrivelsar 5.1 Samferdselssjef og strategi- og styringsstab Valet av organisasjonsmodell for samferdselsområdet, jfr kap 2, betyr at samferdselssjefen får resultat- og økonomiansvaret for den samla samferdselssektoren. Dette må skje med styring av sektoren gjennom fagavdelingane, strategisk utvikling av det samla samferdselsområdet samt faglege støttefunksjonar som skal virke på tvers i sektoren/mellom dei to fagavdelingane. Dette legg klare føringar på kva funksjonar som vert lagt til samferdselssjefen og kva som vert lagt til fagavdelingane og til fylkesrådmannen sin stab. Samferdselssjefen må som minimum ha personell (kapasitet og kompetanse) til å dekke følgande funksjonar; Verksemdstyring; overordna økonomifunksjon, oppfølging politiske vedtak/bestillingar, kontorstøtte/admin, stabsleiar Strategiarbeid; koordinering og oppfølging av fylkesplan/ntp, strategisk veg- og kollektivutvikling*, på tvers satsingar som td bypakke og områdeutvikling Støttefunksjonar; porteføljestyring kontrakter, innkjøpsprosessar, transportstatistikk/analyse*, kommunikasjon* * Dette er funksjonar/roller som kan plasserast i avdelingane, basert på t.d. prinsippet om største brukar. Desse funksjonane må i så fall kunne brukast av heile sektoren ved behov (ad-hoc og/eller matriseorganisert). Det er gitt føringar frå fylkesrådmannen om at det skal vere ein assisterande samferdselssjef ved sektoren. Ass samferdselssjef vil ha ansvar for stabsarbeid knytt til samferdselssjefen. Desse funksjonane kan organiserast i ein strategi- og styringsstab, alternativt som 2 stabar; ein styringsstab og ein strategi-/støttestab. 6

8 Prosjektgruppa er oppteken av at stabane er minst moglege. Prosjektgruppa tilrår kun ein stab under samferdselssjefen, og ikkje 2 slik valt modell skulle tilseie. Seksjonane slik vi foreslår dei, kan vere i overkant store med tanke på personalansvar og HMS-ansvar. Medarbeidarane kan ha oppgåvene sine relativt spreidd rundt i fylket, og arbeidsmiljøet er tidvis utfordrande med trafikk og naturhendingar. Organisering i seksjonar etter fagområde, vil gi mange einingar og dermed gi stort kontrollspenn for avdelingsleiar. Færre seksjonar fører til at det vert samla ulike fagområde på kvar seksjon, noko som gir grunnlag for oppdeling i eit nivå under seksjonsleiar slik som prosjekt, faggruppe eller team. Vi foreslår derfor at det vert opna for å opprette eit nivå under seksjonsnivået for meir permanente oppgåver både innan drift og forvaltning og tidsavgrensa prosjekt på investeringssida. Leiargruppa på sektornivå må avgjere om dette skal vere grupper med personalleiarfunksjon eller reine faggrupper Forslag til oppdeling av seksjonane sine arbeidsområde ved bruk av team /faggrupper eller prosjekt vil ut over det som er nemnd i rapporten, bli behandla på vanleg måte dersom samferdselssjef vil fremme slikt forslag. Leiargruppe og heilskapleg leiing Samferdselsjefen har med seg assisterande samferdselssjef med ansvar for strategi- og styringstaben og dei to avdelingssjefane for veg og kollektiv i si leiargruppe. Leiargruppa skal medverke til samordning og heilskapleg leiing innafor samferdselsområdet samla der strategiutvikling, verksemdstyring, organisasjonsutvikling og ressursbruk/innsats i sektoren vil stå sentralt. Heilskapleg leiing vil vere avgjerande for å sikre god måloppnåing både for sektoren, men også i høve fylkeskommunen si samla samfunnsutviklarrolle. 5.2 Vegavdeling Leiar av vegområde skal inngå leiargruppa til samferdselssjefen. Avdelingsleiarstillinga har vi førebels gitt nemninga vegsjef. Forvaltning og drift av fylkesvegane inklusiv beredskapsoppgåvene vil vere vegsjefen si hovudoppgåve. I tillegg vil også planlegging og gjennomføring av investeringsoppgåvene vere knytt til vegsjefens ansvarsområde. Unntaksvis kan gjennomføringsansvaret for heilt spesielle investeringsoppgåver bli lagt til samferdselssjef eller fylkesrådmann. Dette vert avgjort av fylkesrådmannen eller samferdselssjefen då vegsjefen opptrer på deira fullmakter. Vegsjefen skal ha ein liten stab som innanfor vegområdet bidrar til verksemdstyring, planlegging og resultatoppfølging, ivaretaking av personalansvar og arbeidsmiljø på eiga avdeling. Stillingar som er knytt til strategiutvikling og kommunikasjon må den nye leiargruppa avgjere plassering av, jf kap

9 For å oppretthalde ansvars- og arbeidsdeling vil også andre einingar i samferdselssektoren og fylkeskommunen elles bli tilført stillingar frå Statens vegvesen. Slike funksjonar skal så langt som råd styrkast gjennom bruk av dei stillingane som staten no vil finansiere, tilsvarande det avdelinga sjølv gjer for å oppretthalde kvalitet på tenestytinga som i dag. Det har vore ei stor utfordring knytt til arbeidsdeling på den nye vegavdelinga. I dag er SVV sin administrasjon av riks- og fylkesveg samla både på fylkes- og regionnivå. Det gjer det mogeleg å oppretthalde rimeleg gode fagmiljø på dei fleste områda. Vegvesenet har valgt å ha ei fageining, ressursavdelinga, som låner ut medarbeidarar til dei operative einingane. Ein geolog knytt til eit utbyggingsprosjekt kan såleis ha fagleg basis i ein regional fageining og ha kollegaer både lokalt og andre stader i regionen. Miljøet er så stort at det kan skje ei fagleg spesialisering. Møre og Romsdal fylkeskommune, som ein av dei små vegregionane, må tenke annleis. Vi har vald å legge desse fagmiljøa til det vi meiner blir den største brukaren av fagtenesta og «låne» ut fagmedarbeidarane derfrå Seksjon vegprosjekt I utgangspunkt var denne seksjonen tenkt som ei fageining for planlegging og gjennomføring av investerings- og større utbetringsprosjekt. Organisering av planleggingsfunksjonen har vore diskutert ut frå ulike føresetnader m.a. også som eigen eining og som ein del av eit større fagmiljø som kan etablerast om ein slår forvaltning av planer og planlegging saman i eitt miljø. I dette framlegget er no planlegging og eigedomsfunksjonen lagt til vegforvaltningseininga. Seksjonen for vegprosjekt er såleis ein basisseksjon for prosjektering og gjennomføring av større vedlikehaldstiltak og for investeringstiltak. I utgangspunktet skal alle investeringsprosjekt rapportere til seksjonsleiar, men vi ser at det kan vere prosjekt som ut frå innhald, risiko og storleik kan bli knytt direkte opp mot avdelingsleiar eller sektorleiar. I oppstarten vil seksjonen vere prega av bru- og ferjekaiforvaltningsoppgåver og investeringstiltak på ferjekaiene. Etter kvart vil veg og tunnelprosjekta bli lagt til denne seksjonen, men no i starten er det berre rastryggingsprosjektet Korsmyra - Indreeide som representerer dei andre aktuelle prosjekta her. Forvaltningsoppgåvene i seksjonen er tilstandsoversikt for bruer og kaier. I praksis inneber det innsamling av data og rapportering/oppdatering av tilstandsdata på eit av dei mest kritiske vegforvaltningsområda. Seksjonen skal ha eigne HMS-ressursar. 8

10 5.2.2 Seksjon drift og vedlikehald Seksjonen skal ha ansvar for drift og vedlikehald av dagens fylkesvegnett inklusive fylkesvegtunnelane gjennom kontaktutforming og kontraktstyring. Seksjonen har også ansvar for dei mindre vedlikehaldsoppgåvene som vert gjennomført gjennom driftskontraktane. Seksjonen skal også ha ansvaret for drift og vedlikehald av elektriske installasjonar og for vegoppmerking og dekke på eksisterande vegnett. Seksjonen vil vere det operative beredskapsmiljøet på vegsida. I forslaget både til organisasjonsplan, men først og fremst i bemanningsplan, er føresetnaden at det i ein periode skal vere felles drift av riks- og fylkesvegar. Vi har i dag fleire kontrakter som vil gjelde også etter Dette for å unngå utfordringar i forhold til publikum og unngå å måtte reforhandle kontraktane med entreprenørane. Dette betyr at sams drift i deler av fylket vil vare til og med august Dessutan er det ein føresetnad at staten vil oppretthalde vegmeldingstenestene (VTS) og som omtala m.a. i Statsbudsjettet for 2019 vil ha ein nasjonal teneste for beredskap i tilfelle naturhendingar (ras, flom). Administrativt vil det praktiske arbeidet skje i eigne team/prosjekt. Eitt for Nordmøre og Romsdal og eitt for Sunnmøre. Arbeidsdelinga mellom teama vil bli regulert med oppdragsporteføljen. Kvart team vil ved sidan av å ha teamleiar og byggeleiarar også ha kontrollingeniørar for veg. Tilsvarande vil kontraktane for elektro og miljøet for asfalt og vegmerking vere bygd opp på same måte. I forslaget er eit geologimiljø lagt til denne seksjonen, men er tenkt å vere ein fagressurs for det samla samferdselsområdet. Oppgåvene vil vere knytt til vurdering av skredfare, skredsikringstiltak, vegstabilitet, ferjekaier, skjeringar, murar og skråningar. Møre og Romsdal fylkeskommune har eit sjølvstendig ansvar for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap knytt til fylkesveg. Dette inneber m.a. å ha ein tilfredsstillande beredskapsorganisasjon, krise- og beredskapsplanar og førebudde tiltak for å ta vare på og beskytte kritisk infrastruktur. Frå høyringsforslag knytt til endringar av diverse lover samt forslag til overføringslov står det m.a.: Oppgavene som det legges opp til skal ivaretas av Statens vegvesen som et nasjonalt ansvar er utførelsen av enkelte samfunnssikkerhets- og beredskapsoppgaver som ikke deles mellom staten og fylkeskommunene. Dette gjelder blant annet utføring av kritiske og spesialiserte oppgaver knyttet til bruberedskap (inkludert bruk av statens reservebruer og mobile ferjekaier) og skredhåndtering. Med utgangspunkt i blant annet Samferdselsdepartementets sektoransvar er det staten som tar ansvaret for å stille med sentrale ressurser til felles beredskapsopplegg for riksvei og fylkesvei. Ressursene organiseres innenfor Statens vegvesen. Reservebrumateriell, mobile ferjekaier og annet beredskapsutstyr skal ikke overføres til fylkeskommunene. Departementet legger til grunn at disse ressursene fortsatt blir organisert som en del av Statens 9

11 vegvesen og er tilgjengelig for fylkeskommunene etter behov. At Statens vegvesen stiller med felles ressurser endrer ikke det selvstendige ansvaret fylkeskommunen har for samfunnssikkerhet og beredskap knyttet til fylkesveiene. Dette syner at det fortsatt er noko usikkerheit knytt til dimensjoneringa av dette fagområdet i fylkeskommunen. Det er ikkje avsett ressursar til eit eige laboratorium. Kostnadene som er skissert er for høge til å ha ei lokal ordning. Tenestene må vi likevel ha tilgang på og det må avklarast om vi i ein periode kan samarbeide med vegvesenet om dette. Alternativ 2 er samarbeid med nabofylke, td Trøndelag. Alternativ 3 er kjøp frå marknaden noko som vi trur blir det dyraste av alternativa. Seksjonen skal ha eigne HMS-ressursar Seksjon trafikk og samfunn Seksjonen er ei eining for trafikktryggleik, planlegging og forvalting av vegnettet. For planforvaltningsmiljøet vil ivaretaking av trafikktryggleik vere eit nøkkelord. Seksjonen skal ivareta saker etter veglova. Dette omfattar m.a. vurderingar knytt til løyve til å grave langs veg og over vegen for å leggje ned rør og leidningar, avkjørselssaker og byggegrensesaker, behandling av arbeidsvarslingsplaner for arbeid på og ved fylkesvegane. Miljøspørsmål (t.d. støy, forureining, avrenning), tilrettelegging for universell utforming og miljøvennleg transport (gåing, sykling, kollektivtransport) vil også vere ein del av fagfeltet. Vegeigar skal tilrå skiltvedtak som vegvesenet skal gjere endeleg vedtak om, sidan vedtak etter vegtrafikklova ikkje blir delegert i denne omgangen. No i starten vil det på grunn av budsjettsituasjonen og at dei planlagde investeringstiltaka allereie har det naudsynte plangrunnlaget, ikkje vere tenleg å ha ei fullverdig fageining for planlegging av større vegtiltak. I dette forslaget er det ikkje gitt rom for eit fagmiljø som kan gjere mykje planlegging sjølv, men kompetansen skal vere tilstrekkeleg til bestilling og vurderingar av framlagte planer. Om få år kan kapasitet frå Nordøyveg-prosjektet kome inn og styrke planmiljøet, alternativt må miljøet styrkast med ekstern rekruttering, dersom planleggingsporteføljen tilseier det. Med ei minimumsbemanning er det lite truleg at naudsynt kompetanse innan landskapsarkitektur eller naturforvaltning kan bli godt inndekt, og slik kompetanse må i så fall leverast av eksterne. Når vi vel å knyte planleggarane til planforvaltningsmiljøet, meiner vi det er riktig å ha dei som styrer med eigedomsspørsmål i same seksjon. Eigedomsmiljøet er ein sentral ressurs i planlegging av ny veg, og ein nødvendig ressurs i avklaring av eigedomsforhold langs eksisterande veg. 10

12 Vegdataforvaltning er det siste fagmiljøet vi vil foreslå lagt til denne seksjonen. Dette gjeld: Dataleveransar til NVDB (vegdatabanken) Oppdatering av data om vegnettet i samband med utlysing av driftskontraktane Utstyr for trafikkteljing, oppdatering av informasjon om vegane og bruene sine bereevne. 5.3 Kollektivavdeling Leier av kollektivområdet skal inngå i leiargruppa til samferdselssjefen. Stillinga har vi førebels gitt nemninga kollektivsjef. Dagens samferdselsavdeling har 3 fagseksjonar som arbeider med kollektivtrafikk (under merkenamnet FRAM); drifts-, marknads- og strategi- og utviklingsseksjon. I ny organisering kan det vere naturleg å legge driftsseksjonen og marknadsseksjonen under kollektivavdelinga. Dette vil vere ei tilpassing i høve til valt hovudmodell som viser 3 seksjonar under kollektivsjef. I tillegg bør ein vurdere om nokre utviklingsfunksjonar, som i all hovudsak berre dekker kollektivområdet, leggast i denne eininga. Resten av strategi- og utviklingsseksjonen samt stabsfunksjonar frå dagens ressursseksjon bør flyttast til samferdselssjefen sin stab. Kollektivsjef bør ha nokre funksjonar som er direkte underlagt seg, for å kunne ivareta styringa av avdelinga (td økonomi og administrasjon/kontorstøtte) Seksjon drift Seksjonen vil i hovudsak ha ansvaret for dagleg oppfølging av løpande kontrakter på kollektivområdet, dvs kontraktsoppfølging av buss, båt og ferje. Porteføljen består av: - 8 busskontrakter - 6 ferjekontrakter - 1 hurtigbåtkontrakt, samt oppfølging av ei kontrakt ATB har kontraktsoppfølgingsansvaret for på våre vegner Utforming av nye kontrakter og innkjøp av desse er organisert som prosjekt, der prosjektleiar vanlegvis er den personen som skal forvalte kontrakta ved oppstart. I tillegg til dette vil seksjonen også ha ansvaret for ruteplanlegging (Trapeze) og optimalisering av ruter, skoleskyss, drosjeløyver, tilrettelagt transport for funksjonshemma og FramFlexx/bestillingstransportar. 11

13 5.3.2 Seksjon marknad Marknadsseksjonen har ansvaret for utvikling av merkevaren FRAM. Seksjonen har totalansvaret for sal, marknadsføring, pressepåverknad, IKT, kundesenter og rutedata for rutegåande buss-, ferje og hurtigbåttrafikk i Møre og Romsdal. Merkevaren FRAM er landets 6. største kollektivmerkevare og fraktar omlag 20 million reisande per år. Inntekter frå kollektivtrafikken er årleg i størrelsesorden 700 mill kroner. Seksjonen driv utstrakt utviklingsarbeid innanfor områda konseptualisering og effektrealisering, entreprenørskap og verdiauke, digitalisering og kommunikasjon. Marknadsseksjonen legg premissene for korleis kundane opplever å reise kollektivt i Møre og Romsdal som eigarar av alle informasjon-, kommunikasjon-, billettering- og andre marknadskanalar. 5.4 Prosjektorganisering Talet på prosjekt som vi sjølv skal handtere vil auke i tida framover, og for alle prosjekt må følgande grunnprinsipp gjelde (SVV og MRFK har ganske like prinsipp for prosjektarbeid): Prosjekteigar skal som hovudregel vere ein leiar innanfor samferdselsområdet. Leiaren skal ha nødvendig mynde og ressursar til å sikre eit effektivt og tjenleg prosjektforløp, og sjølvsagt også ha personalansvaret for prosjektleiaren I større utbyggings- og vedlikehaldsprosjekt skal prosjektleiar ha personalansvaret for prosjektorganisasjonen Prosjektorganiseringa må tilpassast det enkelte prosjekt, og vil vere avhengig av prosjektoppgåvene sitt omfang og sin kompleksitet. Organiseringa blir visualisert gjennom eit organisasjonskart der ansvar og rapporteringsvegar framgår Den nye leiargruppa på samferdselsområdet avgjer korleis pågåande og nye prosjekt skal organiserast. I vedlegg (kap 8.2) viser vi likevel ei mogleg organisasjonstilknyting for både Nordøyvegen og Korsmyra Indreeide. Førstnemnde kan knytast til samferdselssjefen som prosjekteigar og sistnemnde til seksjonsleiar vegprosjekt, men dette blir til sjuande og sist opp til den nye leiargruppa på samferdselssektoren å avgjere. 12

14 5.5 Andre relevante fylkeskommunale avdelingar Mandatet til prosjektgruppa inneheld eit punkt om å bygge sterke fagmiljø på tvers i den fylkeskommunale organisasjonen der dette er tenleg. Fleire av dei grensesnittvurderingane gruppa skal gjere er framleis ikkje gjort, og ein del av desse vurderingane vil skje gjennom arbeidet i Møre og Romsdal fylkeskommune Omstilling Men nokre fagstillingar som vert overført frå Statens vegvesen, vil vi allereie no signalisere kan bli lagt til andre enn samferdselssektoren f.o.m Dette kan gjelde stillingar knytt til IT, juridisk, HR og arkiv. Dette vil bli klargjort nærare i løpet av dei næraste vekene. Aktuelle einingar/avdelingar der desse stillingane kan plasserast er: Organisasjonsavdelinga Organisasjonssavdelinga har ansvar for drift av dei sentrale IT-tenestene, personal- og arbeidsgivarfunksjonar, budsjett, rekneskap og løn. Avdelinga har også ansvar for intern og ekstern kommunikasjon, ungdom og medverknad og det politisk sekretariatet. Avdelinga har fem seksjonar. IT-seksjonen har ansvar for drift av dei sentrale IT-tenestene i fylket, og drift av fylksenettet. Fylkesnettet omfattar forutan sentraladministrasjonen administrasjonsnetta og elevnetta ved 25 vidaregåande skolar og alle ITtenestene ved 39 tannklinikkar. IT-seksjonen driftar no til saman nær 150 ulike tenester. Fylkeskommunen har sett i gong fleire nybrottsprosjekt, der fleire har fått støtte frå Fornyingdepartementet. Administrativ seksjon samlar ulike enkeltfunksjonar i organisasjonsavdelinga. Oppgåvene fell i hovudsak innanfor fire område: ungdom/ungdom si medverking sekretariat for råd og utval dokumenthandtering økonomioppgåver for stabsavdelingane og den politisk verksemda. Felles mål for seksjonen er å vere ein god støttefunksjon for fylkesrådmann og fylkesordførar, dei politiske representantane, ungdommar i fylket og andre interne og eksterne brukarar. Dette krev at seksjonen yter god personlig service, har relevant kompetanse og kan tilpasse sine tenester etter behov. Seksjonen skal bidra til at dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen blir følgt opp. Personalseksjonen har sju medarbeidarar og følger på vegne av fylkesrådmannen opp den overordna personal- og arbeidsgjevarfunksjonen for Møre og Romsdal fylkeskommune. Personalseksjonen er tilknytt administrasjonsavdelinga. 13

15 Seksjonen sin primæroppgåve er å gje støtte til leiarane på driftseiningsnivå innafor heile personal- og arbeidsgjevarområdet. Dette medfører både rettleiingsteneste, oppfølging av enkelte personaladministrative driftsoppgåver, kontakt med organisasjonane, systemutvikling, organisasjons- og kompetanseutvikling, strategisk plan- og prosjektarbeid m.m. Juridisk avdeling Juridisk seksjon yter juridisk bistand til administrativ leiing, avdelingane, dei ytre einingane og fylkeskommunens politiske organ. Seksjonen representerer og tek i vare fylkeskommunens partsinteresser i tvistesaker som går for domstolane. Seksjonen har m.a. oppgåver innan: forvaltningsrett generell kontrakts- og avtalerett arbeidsrettslege problemstillingar førebuing av klagesaker til klagenemnda forvaltning av forsikringsordninga erstatningssaker Aktiviteten er i stor grad styrt av dei behov som til ei kvar tid oppstår rundt om verksemda. 6 Bemanningsplan Bemanningsplanen skal med utgangspunkt i ei oversikt over kva oppgåver som skal løysast og ein organisasjonsplan som syner kvar vi tenkjer at medarbeidarane skal vere, konkretisere behovet for talet på medarbeidarar og type kompetanse. Kompetansen blir knytt til kvar einskild stilling i form av ei stillingsbeskriving og kompetansen kan vere anten formell og/eller praksis. Sidan stillingar til investering må svinge i takt med løyvingane, er det i denne omgang bruk av dei 76 årsverka finansiert over statsbudsjettet som kjem i fokus. I tillegg til desse 76 årsverka kjem stillingar frå dagens samferdselsavdeling, samt stillingar frå Statens vegvesen knytt til planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekt, som t.d. Nordøyveg-prosjektet og skredsikringsprosjektet Korsmyra-Indreeide. 14

16 Tilgang på nye investeringsprosjekt vil i framtida vere styrande for bemanninga på denne delen av organisasjonen vår. Berre sidan prosjektarbeidet knytt til overføring av fylkesvegadministrasjonen starta opp, har vi sett eit betydeleg pådrag av ressursar og kompetanse til m.a. Nordøyveg-prosjektet og Korsmyra Indreeide. Tilsvarande vil det også vere variasjonar må dei mindre prosjekta. Dette er grunnen til at prosjektgruppa tilrår overført fleire stillingar til utbyggingsprosjekt enn dei stillingane/årsverka som kartlegginga frå 2018 viste. Det som vil skilje Møre og Romsdal frå andre (nyoppretta) fylkeskommunar, er den store andelen av stillingar som er knytt til Nordøyveg-prosjektet. Denne prosjektorganisasjonen kan vere ein stor bemanningsressurs for den permanente bemanninga i samferdselssektoren på lengre sikt, men på kort sikt vil bemanninga knytt til planlegging og til ein viss grad også geologi/geoteknikk og eigedomsforvaltning vere på eit lavt nivå. Med utgangspunkt i det foreslåtte organisasjonskartet og innplassering av medarbeidarane frå dagens Samferdselsavdeling, vil stillingsbehov slik det framgår av vedlegg (kap 8.1) bli formidla frå prosjektgruppa. Vi gjer merksam på at bemanningsplanen bygg på den kunnskapen vi i dag har om fylkesvegområdet. Vidare arbeid både sentralt og her i fylket vil kunne endre både behov og samansetjing, som vi då ved eit seinare høve blir nøydd til å tilpasse i planen. 7 Oppsummering og tilråding til styringsgruppa Prosjektgruppa legg med dette fram sitt forslag til bemanningsplan i tråd med valgt hovudmodell, kartlagt ressursforbruk på fylkesvegane i 2017 og 2018 og tilpassa dei behova som ligg i gjeldande økonomiplan for Møre og Romsdal fylkeskommune. Føresetnader og grunnlag for bemanning og organisering av samferdselsområdet vil vere i stadig endring. Dette betyr at samferdselssektoren også må vere både endrings- og omstillingsvillige i framtida. Den tilrådinga prosjektgruppa no kjem med er godt tilpassa det utfordringsbiletet vi ser frå og med innebygd fleksibilitet til å handtere endringar som vil kunne skje dei første åra etter 2020, m.a. på driftsområdet veg. Prosjektgruppa tilrår to mindre endringar i valgt hovudmodell. Dette gjeld; 15

17 - ein strategi- og styringsstab under samferdselssjef, og ikkje to stabar (styringsstab og strategi- og støttestab) - to seksjonar i kollektivavdelinga, og ikkje tre slik valgt modell viser. Kartlegging/registrering frå Statens vegvesen av arbeidsoppgåver og tidsforbruk på fylkesvegane i Møre og Romsdal for 2018, viste at årsverk tilsvarande 124 stillingar vart brukt til desse oppgåvene. 76 av desse er finansiert av SVV/sams vegadministrasjon og 48 er finansiert av fylkeskommunen gjennom investeringsprosjekt. Sjølv om ein del investeringsprosjekt som var med i registreringa for 2018 no er avslutta, er det likevel eit betydeleg pådrag av ressursar på vedtekne og oppstarta investeringsprosjekt, slik som Nordøyvegen og Korsmyra-Indreeide. Dette inneber at prosjektgruppa tilrår at bemanningsplanen har minimum 7 fleire stillingar på investeringsprosjekt enn det som var kartlagt i 2018, som betyr at fylkeskommunen overfører 76 stillingar finansiert av sams og minimum 55 stillingar som er prosjektfinansiert. Det er grunn til å tru at det fortsatt vil vere eit pådrag av ressursar til Nordøyvegprosjektet utover det som er skissert ovanfor, men vi legg til grunn at prosjektet har nødvendig økonomi til dette innanfor styringsramma. Det er modell 3 som er grunnlaget for bemanningsplanen. Denne modellen legg ansvaret for koordinering, strategiutvikling på tvers i sektoren/fylkeskommunen og oppfølging av politiske utval til samferdselssjef. Det er avgjerande viktig at samferdselssjefen får behalde og evt tilført nødvendig kapasitet og kompetanse til å ivareta desse oppgåvene. Samstundes ser også prosjektgruppa klare fordelar med å legge mest mogleg fagressursar til linja og underlagt det same resultatansvaret som fagavdelingane har, og unngå store stab- og støtteeiningar på alle nivå i organisasjonen. Prosjektet har, så langt, i for liten grad fått høve til å diskutere grensesnitt og roller. Dette gjeld både internt i den fylkeskommunale organisasjonen og i høve til andre vegeigarar (Statens vegvesen og andre fylkeskommunar). Derfor får vi ikkje tatt ut evt synergiar av samarbeid og samhandling i samband med dimensjonering og detaljorganisering av samferdselsområdet no. Dette må prosjektgruppa arbeide vidare med i månadane fram mot sommaren 2019, og deler av dette må også Omstilling 2020 ta inn i sitt arbeid. Nokre seksjonar i den nye organisasjonsplanen vil vere store i talet på tilsette, ha ansvar for eit relativt breidt fagområde og/eller ha fleire geografiske lokasjonar. Dette gjer at behovet for å ha fleire personalleiarnivå i enkelte seksjonar klart er til stades. Fleire aktuelle løysingar er mogleg, t.d. at prosjektleiarar og teamleiarar har personalansvaret for sine grupper. 16

18 Ålesund, Molde og Kristiansund vil vere kontorstad for tilsette i samferdselssektoren. Det er særleg behov for å arbeide meir med å sikre varige og gode arbeidsplassar på Nordmøre/Kristiansund, samt også avklare lokale behov for kontorfasilitetar andre stadar. 17

19 8 Vedlegg 8.1 Stillingsoversikt; brutto overføring frå Statens vegvesen I tabellen under viser vi alle stillingar som skal bidra inn i arbeidet med fylkesvegane i Møre og Romsdal, og dei aller fleste av desse stillingane må vi få tilført fagkompetanse frå Statens vegvesen. Nokre få av stillingane (4-5) reknar vi med å fylle med tilsette frå dagens samferdselsavdeling i fylkeskommunen. Dette gjeld særleg stillingar knytt til ulike stabsfunksjonar. Organisasjonseining. Seksjonen vil ha kontorstader i Molde og Ålesund og i tillegg ha lokale prosjektkontor, og seksjonsleiar vil ha kontorstad ein av desse lokasjonane Samferdselssjefens stab (alternativt i Vegsjefens stab, kfr kap 5.1) Funksjon/oppgåve Medarbeidar utgreiing /strategisk vegplanlegging NTP/fylkesplan Talet på medarbeidarar Stillingskategori/- tekst 1 Overingeniør/senioring evnt rådgivar Produktkoda r 2018 A102 Spesielle utdanningskrav (alternativt: generelt krav om min bachelor/3 årig høgskule/univer sitet). Utdanningskrav a kan fråvikast Universitet evnt høgskole og erfaring Praksis /erfaringsgrunnlag / jobbinnhold Planlegging /strategi/ utredning Kommunikasjonsrådgivar 1 Rådgivar E801 Høgskole Mediebakgrunn eller som kommunikasjonsrådgivar Vegavdeling Avdelingsleiar 1 Vegstab Saksførebuing/oppfølging av 2 Rådgivar/overing/ vedtak senioring. A102,C101 Universitet/ høgskole Avdelingsstyring 1 Rådgivar/overing D101,A102 Universitet /høgskole Stabsarbeid/ økonområdgiving/ saksbehandling Økonomirådgiving/ kontrolleroppgåver 18

20 Seksjon for vegprosjekt Økonomistyring 1 Saksbehandler (konsulent) Kontorstøtte 1 Saksbehandlar (konsulent) Seksjonsleiar 1 E401 Høgskolenivå Budsjettering/ rekneskapsrapportering E601/E401 Vidaregående/ Brei erfaring høgskole HMS rådgivar 1 Rådgivar E201 Høgskolenivå Erfaring med AML/byggherreforskriften Prosjektøkonom 1 Rådgivar E401,C303 Universitets-/ høgskolenivå Økonomiarb./kontr aktsoppfølging Teknisk rådgivar, stab 1 Teknisk rådgivar (overingeniør/seniori ng) Prosjektleiar utvikling av bruer Prosjekteringsleiar 1 Rådgiver overing/seinoring 1 Overing/senioring. C301 Universitet Medarbeidarar for inspeksjon og forvaltning, fagressurs av bruer, kaier Prosjektering fagressurs bru og ferjekai D101,C313 Universitetsnivå Prosjektbestillingar, rådgiving internt C310 A102/C101/ C313 3 Overing/senioring C101,C209,C 213,C514 2 Overing/senioring C307,C402, C209, C213; C514 Fråviks -og anslagsansvarleg 1 Råggivar /overing/sjefing Prosjektleiar for utbygging og vedlikehald av bruer Høgskole/univer -sitet Universitetsnvå Høgskole Bru og kaiforvalter 1 Senioring/seniorrådgivar Universitet- /høgskole Erfaring frå kontrakstyring og vegplanlegging Konstruksjonsfag/ brei erfaring med brukonstruksjonar Erfaring bygg eller konstruksjonsfag Erfaring frå byggeleiing bru/kai, konstruksjonsfag A102,B315 Høgskole Teknisk stilling. Fråvikssaker treng erfaring 1 Prosjektleiar C406 Universitets-/ høgskolenivå Erfaring frå prosjektleiing, bygging av bru/kai Byggeleiar bruer 3 Byggeleiar C404,C303, Høgskule Erfaring frå konstruksjon 19

21 Kontrollingeniør 2 Kontrollingeniør C408, C312, Høgskule Erfaring frå konstruksjon Prosjektleiar for utbygging og vedlikehald av ferjekaier. 1 Prosjektleiar C301,C406 Høgskole/univer -sitet Erfaring frå prosjektleiing/byg ging Byggeleiar ferjekai 3 Byggeleiar C404, C303 Høgskole Erfaring frå konstruksjon/bygg Kontrollingeniør 1 Kontrollingeniør C408, C312, Høgskole Erfaring frå konstruksjon/bygg Drift -og vedlikehaldsseksjonen Prosjekt drift Sunnmøre Seksjonsleiar 1 Seksjonsleiar Stabsmedarbeidar kvalitet og 1 Overingeniør C508,D101 Høgskole/univer prosjektbestillingar -sitet Oppfølging/styring -støtte,,prosjektbestilling HMS-medarbeidar 1 Rådgivar E201 Høgskolenivå Erfaring med AML/byggherreforskriften Brannvernleiar/tunnelforvaltar 1 Overingeniør C101,C513 Høgskolenivå Elektrofagleg/ geologi/brannfagle g tunnel Høgskolenivå,E401 Byggherrestøtte 1 Konsulent C510,C404 Beredskapsrådgivar 1 Overing. /rådgivar D201 Høgskolenivå Utdanning-/ kurs beredskapsarbeid, kjennskap til ROSarbeid, Ingeiørgeolog 2 Ingeniørgeolog C204,C308,C Universitet (overing/seinoring) 507, C403 Geotekniker 1 Geotekniker ( overing/senioring) C204,C308; C507,C403 Universitet/ høgskole Prosjektleiar drift Sunnmøre 1 Prosjektleder/Bygge C301;C406, Høgskole -leder C509 Byggeleiar drift 3 Byggeleiar C303,C404, Høgskole Fagbrev vegfag, C510 erfaring Byggeleiar elektro/tunnel 1 Byggeleiar C303,C404, Høgskole Fagbrev, erfaring C510 20

22 Prosjekt drift Nordmøre/Romsdal Byggeleiar tunnelvask/tunnel- og bergsikring/rekkverk 1 Byggeleiar C303, C404, C510 Byggeleiar asfalt/vegmerking 1 Byggeleiar C303,C404, C510 Kontrollingingeniør drift 3 Kontrolling.(avd. C312, C408, ing) C506 Kontrollingeniør 1 Kontrolling C312, C408, asfalt/friksjonsmåling mm C506 Kontrollingeniør 1 Kontrolling C312, C408, elektro/tunnel C506 Prosjektleiar drift N/R 1 Prosjektleder/byggeleder C301;C406, C509 Byggeleiar drift 4 Byggeleiar C303,C404, C510 Byggeleiar elektro/tunnel 1 Byggeleiar C303, C404, C510 Byggeleiar asfalt/vegmerking 1 Byggeleiar C303,C404, C510 Kontrollingeniør drift N/R 4 Kontrolling (avd. C312, C408, ing) C506 Kontrollingeniør 1 Kontrolling C312, C408, tunnel/elektro C506 Kontrollingeniør 1 Kontrolling C312, C408, asfalt/friksjonsmåling C506 Høgskole Høgskole Høgskole. fagbrev Høgskole. fagbrev Høgskole. fagbrev Høgskole Høgskole Høgskule Høgskole Høgskole Høgskole Høgskole Fagbrev, erfaring Vegfag. Erfaring asfalt. Fagbrev, erfaring Fagbrev, erfaring Fagbrev, erfaring Vegfag, erfaring Vegfag, erfaring Vegfag, erfaring Vegfag, erfaring Vegfag, erfaring Vegfag, erfaring Vegfag, erfaring Seksjon trafikk og samfunn Seksjonsleiar 1 Stabs-/kvalitetsmedarbeidar 1 Overing (rådgivar) E601,C206,C 210,C101,A1 02, D101 Saksbehandlar trafikkteknikk og veglov Saksbehandlar trafikksikkerhet, miljø, Universell u. / Gangsykkelveg 3 Saksbehandlar(planog forvaltning) Rådgivar 3 Saksbehandlar(planog forvaltning) Rådgivar/avd.ing, overing/seinoring C101,C121,C 123, C127 C101, C115,C128 Høgskole Høgskole Høgskole/ universitet Prosjektbestilling, oppfølging, kvalitetsikring Erfaring frå fagområdet Erfaring frå fagområdet 21

23 Stillingane brukt på Nordøyvegen 100%, ikkje ein del av prosjektorganisasjone n Til andre einingar/ ikkje fastlagt plassering Saksbehandlar areal, klassifiseringar,veglov og evt.planbestilling 4 Rådgivar/overing/ senioring Planprosjektleiar 1 Planleggingsleder Senioringeniør Planleggarar 2 Vegplanlegger Avd. ing/ overing/ senioring Geomatiker/landmåler 1 Geomatiker/landmål er C101.C125,( C206, C210) C207, C208, C211, C212 C201,C209, C213,C402,C 514, C307 C304,C201,C 410, C213, C514, C410, C101 Fagressurs grunnerverv 2 Grunnervervar C304,C213,C 307,C410, C514, C101 Dataforvaltar og evt målebil 2 Rådgivar, avd. ing/ C102 overing/senioring Geodataforvalter og GIS 1 Rådgivar, avd. ing/ C102 analyser overing/senioring Fagressurs tilstandsregistering veg Fagressurs 1 Avd.ing/overing C103,C102, vegdata/registeringsutstyr (Rådgivar) C104,C118 Universitet/høg skolenivå Høgskole/ universitet Høgskole Høgskole/ universitet Høgskole/ universitet Brei erfaring,god kjennskap PBL. Erfaring prosessleiing Erfaring Erfaring Erfaring Høgskole/univer Erfaring sitet Høgskole/univer Erfaring sitet 2 Avd. ing/rådgivar C102,C117 Høgskolenivå Erfaring Høgskole It/elektrokompetanse Ingeniørgeolog 1 Ingeniørgeolog C308, C312 Universitet Erfaring Geotekniker 1 Geotekniker C308, C312 Universitet Erfaring Planleggar 1 Overing C213, C307 Høgskole Erfaring Ferjeforvaltning 2 Rådgivar C503 Høgskolenivå Kontraktstyring IKT 2 E501,E502, Juridisk 2 Rådgivarar E603 Universitet Kontraktsrådgiving saksbehandling/innkjøp /seinorrådgivar Personaladministrasjon, HMS 1 Konsulent/rådgivar E302,E303, E304 Høgskolenivå 22

24 Arkiv/dokumentasjon 1 Konsulent E601 høgskolenivå God praksis frå arkivarbeid Lønn/rekneskap 1 Rådgivar E402 Høgskolenivå 23

25 8.2 Organisasjonskart inkl investeringsprosjekt og tal stillingar fordelt på einingar Samferdselssjef 1 Nordøyvegen prosjektorganisasjon Strategi- og styringsstab 7-11 Kollektivavdeling 2-4 Vegavdeling 6-8 Drift 17 Marknad 16 Vegprosjekt 30 Drift og vedlikehald 34 Trafikk og samfunn 24 Korsmyra - Indreeide I tillegg kjem nokre stillingar som enno ikkje er endeleg plassert i organisasjonen, jfr kap

26 Dette er stillingar/funksjonar der den nye leiargruppa må avgjere endeleg organisasjonstilknytning, jfr kap 5.1. I tillegg til denne oversikta er 2 stillingar tilknytt ferjeforvalting lagt til kollektivavdelinga, 7 er ikkje endeleg plassert (kap 5.5) samt prosjektorganisasjonen Nordøyvegen (kap 5.4). 25