Sluttrapport. Sorg og arbeidsliv. Prosjektnummer: 2017/HE

Transkript

1 Sluttrapport Sorg og arbeidsliv Prosjektnummer: 2017/HE Søkerorganisasjon: Landsforeningen uventet barnedød Prosjektleder: Trine Giving Kalstad

2 Forord Landsforeningen uventet barnedød (LUB) har i dette prosjektet laget åtte korte filmer om å vende tilbake til jobb igjen når man er i sterk sorg. Tusen takk til alle som har bidratt til å lage filmene: psykolog Atle Dyregrov, som er hovedinformant i filmene, Kristian Brakestad og Marit Galta-Opheim, som har delt raust fra sine egne erfaringer etter å ha mistet barn, regissør og produsent Torgeir Kalvehagen i Filmplot som har filmet og produsert filmene for oss. Tusen takk for viktige innspill og tilbakemeldinger underveis i produksjonen fra tidligere avdelingsleder i Webstep, Kjell Ljøstad (nå daglig leder i Boitano), HR medarbeider og etterlatt pappa Freddy Tysnes, fastlege og fastlege og etterlatt mamma Kari Løvendahl Mogstad og tidligere HR-direktør og etterlatte mamma Kathrine Haaland. Til sist, men ikke minst, tusen takk til ExtraStiftelsen for finansiering som gjorde det mulig å lage disse filmene! Landsforeningen uventet barnedød v/ prosjektleder Trine Giving Kalstad Oslo, 22. mars

3 Innhold Forord Bakgrunn for prosjektet Målsetting og målgruppe Prosjektgjennomføring Resultater, vurdering av effektmål og resultatvurdering Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Vedlegg

4 1. Bakgrunn for prosjektet De fleste som mister barn eller andre nære personer er borte fra arbeidslivet i kortere eller lengre tid grunnet sterke sorgreaksjoner. Fysiske reaksjoner viser seg som tretthet, dårlig søvn og manglende energi, ofte i kombinasjon med uro og smerter i kroppen. I tillegg rapporterer sørgende om at hodet ikke fungerer : De opplever konsentrasjons- og hukommelsesvansker, og at sorgen tar all plass og gjør dem utmattet. En sterk tomhet og opplevelse av meningsløshet gir ingen motivasjon og kraft til å gå på jobb. Sterk sorg påvirker periodevis både kapasitet og evne til å fungere i arbeid. På samme tid er nettopp normalisering av hverdagen ved å gjenoppta hverdagslige rutiner og oppgaver en viktig del av en sunn sorgprosess. Jobb og arbeidsliv er for mange en helt sentral del av hverdagen. Å delta i arbeidslivet gir en opplevelse av å mestre og å bety noe for andre. Forskning viser at de som returnerer til arbeidslivet klarer seg ofte bedre enn de som blir hjemme over tid med sorgen og sine vonde tanker. Det er viktig for god sorgbearbeiding å ta fri fra sorg og smerte ved å måtte engasjere seg i noe annet enn sorgen deler av dagen. På jobben tvinges man til dette. Slike pauser gir også styrke til å være i sorgens rom og smerte når dette er viktig. Fra sorgforskning vet vi at den viktigste støtten etter en livskrise er den støtte og hjelp som gis fra familie og venner, kollegaer, naboer med flere. For mange utgjør kollegaer på arbeidsplassen en viktig del av deres sosiale nettverk. Mange har også en sterk identitet knyttet til jobb. Jo lengre fravær fra arbeidslivet, desto høyere blir terskelen for å returnere til arbeidslivet, og risikoen for tap av identitet som arbeidstaker øker. Også samfunnsøkonomisk er dette kostbart. Hjelp til selvhjelpsarbeidet i LUB har fokus på å dyktiggjøre etterlatte til å bygge opp en ny meningsfull hverdag der retur til arbeidslivet er sentralt. Gjennom likepersonstøtte bidrar vi med erfaringsutveksling, råd og veiledning i å gjøre gode og riktige valg slik at livet tar den retningen etterlatte etter hvert ønsker. Vi vet at mange gruer seg til å komme tilbake på jobb. Hvordan vil kollegaer reagere, hva vil de si? Og hvordan vil jeg egentlig fungere? En raskest mulig og god retur til jobb og arbeidsliv etter en livskrise fordrer imidlertid et varmt arbeidsklima. Dette kjennetegnes av ivaretakelse, rom for fleksibilitet og aksept for variert arbeidskapasitet i en periode. Både arbeidsgiver, ledere på ulike nivå og kollegaer er viktige i dette samspillet. Videre er kompetanse om hvordan sorg innvirker på arbeidsevne, samt evne og vilje til å utvise fleksibilitet og forståelse sentralt. For å gjøre arbeidsplassen i stand til å ta imot en medarbeider i sorg, er det også viktig at arbeidstaker er åpen om egne reaksjoner og behov. 2. Målsetting og målgruppe Målsettingen var å lage informasjonsfilmer til sørgende og til deres arbeidsgiver for å bidra til raskere og bedre retur til arbeidsplassen etter en livskrise. Målgruppen er etterlatte voksne og deres arbeidsgivere, nærmeste leder og kollegaer. Fastleger er en viktig sekundær målgruppe. 4

5 3. Prosjektgjennomføring Fagsjef i LUB Trine Giving Kalstad er har vært prosjektleder, og har samarbeidet med flere prosjektmedarbeidere i en prosjektgruppe som har bestått av: Psykologspesialist Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi i Bergen har vært fagperson og bidragsyter i filmene. To etterlatte foreldre som er medlemmer i LUB har vært frivillige bidragsyter i filmene: Marit Galta-Opheim, som i prosjektperioden jobbet i NAV og har 12 års erfaring innen shipping og maritim næring, og Kristian Brakestad som har lang erfaring innen IKT i privat og offentlig sektor. Torgeir Kalvehagen fra FILMPLOT har vært produsent og regissør. Fagkonsulent/redaktør i LUB Line Schrader har bidratt i planleggingen av filmene, i arbeidet med å sette sammen filmene, samt markedsføringen. For å sikre at filmene skulle bli så relevante som mulig for våre målgrupper, har ressurspersoner som representerer ulike sider ved retur til arbeidsplassen gitt tilbakemeldinger underveis i prosjektet: Kjell Ljøstad, tidligere avdelingsdirektør i Webstep, nå avdelingsleder i Boitano, HR-medarbeider og etterlatt pappa Freddy Tysnes i Aker Solutions, fastlege og etterlatt mamma Kari Løvendahl Mogstad og tidligere HR-direktør og etterlatte mamma Kathrine Haaland. Alle ressurspersonene bortsett fra Ljøstad er også LUBmedlemmer med egenerfaring med tap av barn. For å samle inn erfaringshistorier som grunnlag for empiri til filmene, lagde vi helt i starten av prosjektperioden en liten spørreundersøkelse på Survey Monkey som ble sendt ut til et utvalg av foreldre i LUB juni Vi fikk inn 14 svar som ga nyttige innsikter og sitater som vi brukte i det videre planleggingsarbeidet. Første prosjektgruppemøte var i august 2017, og vi hadde etter dette jevnlige møter underveis i prosjektperioden. Vi ble tidlig enige om at vi ønsket å ha flere korte filmer som tok opp ulike temaer istedenfor to filmer, der én ifølge opprinnelig plan skulle være rettet mot sørgende og én mot arbeidsgivere. Vi kom fram til at kortere og mer spissede filmer vil være enklere å bruke, særlig med tanke på sosiale medier og for arbeidsgivere som gjerne er har tidspress og kan ha behov for raskere svar om bestemte problemstillinger. Vi diskuterte i gruppen hvilke temaer som var viktige å belyse og hvordan det best kunne struktureres, og kom til slutt fram til en disposisjon med temaer og type eksempler/caser vi ønsket å belyse under hvert tema. Denne disposisjonen ble utgangspunkt for filmopptakene, hvilke spørsmål som skulle stilles til informantene. Produsent Torgeir Kalvehagen dro sammen med filmfotograf til Bergen høsten 2017 der de filmet faglig intervju med psykolog Atle Dyregrov på hans kontor på Senter for Krisepsykologi. I Bergen filmet de også intervju med informant Marit Galta-Opheim i hennes kontorlokale. Ettersom hun under innspillingen jobbet i NAV, som også var et annet sted enn arbeidsplassen hun returnerte til etter å ha mistet, ble stedet anonymisert. 5

6 Regissøren/produsenten satte opp noen første filmer med intervjuene med Dyregrov og Galta-Opheim, og vi sendte disse filmene til høring i ressursgruppa for å få et godt grunnlag til videre arbeid. Vi ventet med å ta opptakene av siste informant, Kristian Brakestad, til vi hadde fått deres tilbakemeldinger. Kalstad og Schrader jobbet seg også nøye gjennom filmene og ga konkrete tilbakemeldinger og forslag til regissør/produsent om hvordan vi ønsket at de skulle være oppbygd og hvilke tema vi mente var viktig å få belyst fra Brakestad. Opptakene av Brakestad ble så tatt på vinteren hjemme hos han, på Kjeller i Akershus, og på gravlunden ved sønnens grav. Det var flere runder fram og tilbake mellom regissør/produsent og prosjektleder for å komme fram til et endelig sluttresultat. De ferdige filmene publiserte vi på LUBs Vimeokanal, og integrerte deretter filmene på LUBs nettside lub.no. Vi valgte Vimeo framfor YouTube fordi vi der bedre kontroll over hvordan filmene vises. Vimeo er godt egnet til å integrere film på nettsider. Markedsføring Det ble laget en kort teas til spredning av filmene i sosiale medier (se Filmene er markedsført i alle LUBs kommunikasjonskanaler: nettsiden lub.no, Facebook, nyhetsbrev, instagram og artikkel i medlemsbladet «Oss foreldre imellom» - og videre som fast annonse, alle kanaler der vi når rammede foreldre, som er en hovedmålgruppe. Vi nevner filmene i vår rådgivning til nylig rammede foreldre og anbefaler dem å sende link til filmene til arbeidsgiver. Vi har laget en flyer om filmene legges fast med i utsendelse av informasjonsmateriell til nylig rammede foreldre som får oppfølging fra LUB, og vi deler flyeren ut på andre aktuelle arenaer. Flyeren ble blant annet delt ut til alle deltakerne på de åpne kursene Mestring av sorg som ble arrangert i fire byer i Norge høsten 2018 med nesten 1000 deltakere. Vi fikk hjelp fra mediebyrået OMG til å lage en egen teas rettet spesielt mot arbeidsgivere og kolleger, og kjørte betalte annonser på Facebook med denne filmen. Filmprosjektet ble presentert av Giving Kalstad og Galta-Opheim på en internasjonal konferanse om barnedød i Glasgow i juni 2018, der også utsnitt av filmene ble vist fram med engelsk tekst. Også Dyregrov har presentert filmene i aktuelle foredrag. 4. Resultater, vurdering av effektmål og resultatvurdering Resultatet av prosjektet er åtte korte informasjonsfilmer om sorg og arbeidsliv som gir nyttig informasjon til mennesker i sorg og krise og deres arbeidsledere/kollegaer. Dette er filmene: 1. Sorg og arbeidsevne Den lammende sorgen Psykolog Dyregrov forteller om hvordan sterk sorg kan virke inn på kropp og psyke. Det gir god forberedelse for både ledere og sørgende å vite litt om hvordan sterk sorg innvirker på arbeidsevnen både den første tiden og over tid. 2. Lederskap ved sorg og krise vis at du bryr deg Ledere har stor signalverdi på en arbeidsplass. Når en leder bryr seg og tar kontakt, sier det 6

7 noe annet enn om en kollega tar kontakt. Godt lederskap kan være avgjørende for hvordan rammede klarer seg og presterer på jobb igjen. 3. Veien tilbake til jobb Den avgjørende dialogen Arbeidsgiver og ansatt må snakke sammen om hvordan tilbakekomsten til jobb skal bli. Ansvaret ligger hos leder, mens den ansatte må gi klare signaler om egne ønsker og behov for at det skal fungere så godt som mulig. 4. Hvordan er det å jobbe igjen? Aksepter at du ikke presterer som vanlig Kristian forteller om en ivaretakende arbeidsplass, samtidig hadde han sterkt behov for å føle mestring på jobb i en tid hvor mestringsfølelsen var borte på andre områder. Marit ønsket å vise at hun kunne prestere som før, men hvordan gjøre det når både motivasjon og evne var redusert? 5. Lederskap over tid Den vanskelige balansegangen mellom å støtte og å pushe Det er stor forskjell på hvilke behov ansatte i sorg har. Kanskje er arbeidsgiver for forsiktig med å stille krav mens den ansatte ønsker å prestere igjen? Eller krever sjefen for mye? God dialog er avgjørende for å finne ut av hva som er rett for den enkelte. 6. Hvor lenge varer en sorg? Det kan ta lang tid før konsentrasjon, hukommelse og kapasitet er på plass igjen. Også motivasjon for jobben kan mange slite med. Hvor lang tid tar det før «hodet fungerer igjen» og hva kan hjelpe? 7. Hvilken hjelp trenger sørgende? Hva ledere kan gjøre Mange sørgende har god nytte av selvhjelpsteknikker og likepersonstøtte. Noen kan ha behov for profesjonell hjelp. Ledere kan hjelpe ansatte å finne fram til riktig hjelp når en medarbeider strever med sorgen. 8. Omsorg som lønner seg Et tilpasset og forståelsesfullt arbeidsliv kan motivere ansatte til å stå i jobb og prestere best mulig selv om de har det tøft. Det tjener både arbeidsplassen, samfunnet og de ansatte på. Filmene kan ses enkeltvis for å få innsikt i akkurat det man ønsker svar på, eller man kan se alle i sammenheng for å få det fulle bildet. Filmene er publisert på LUBs nettside lub.no/sorgog-arbeidsliv, via LUBs Vimeo-kanal. Filmene er tekstet på både norsk og engelsk. I statistikk på Vimeo kan vi se at de enkelte filmene har hatt mellom 113 og 316 avspillinger per rapporteringsdato , og at de som ser filmene ser mesteparten av dem før de avslutter (gjennomsnittlig ses 70-80% av filmen). Til sammen er det 1391 filmavspillinger. Filmen «Sorg og arbeidsevne» er mest sett, med 316 avspillinger, etterfulgt av «Lederskap ved sorg og krise» som har 222 visninger. Nettsiden lub.no/sorg-og-arbeidsliv der filmene er publisert, har 2800 sidevisninger av disse 1210 unike sidevisninger, som er tegn på at det har vært 1210 personer inne på denne siden siden den ble publisert i april 2018 og 7

8 rapporteringsskriving Filmene kommer ellers høyt på Google-søk på noen relevante søkeord (som «sorg og arbeid» og «sorg og arbeidsliv»), men ikke alle. Antallet avspillinger er foreløpig lavere enn vi hadde håpet på, men de blir sett. Vi erfarer at det er godt å kunne vise til filmene i vår veiledning av nylig rammede foreldre, og det er trolig blant disse filmene blir mest sett og brukt så langt. Den betalte annonseringen på Facebook ga ikke veldig gode resultater, det var vanskelig å nå målgruppen arbeidsgivere/arbeidsplasser, og det ble kostbart for hver visning filmen fikk. Annonsen ble rettet mot arbeidsgivere («management») som var en gruppe på personer. Resultatene tilsier at dette muligens var en litt snever målgruppe, eller et snevert tema og at det derfor ikke er så unaturlig at vi får såpass høye priser per klikk og visninger (det ble en kostnad per klikk på den beste annonsen på 10,42 kr., kost per lenkeklikk på 18,06 kr. og kost per 1000 visninger på 106 kr). Annonsen fikk totalt visninger. Det er vanskelig å si hvorvidt filmene har vært til hjelp for sørgende og arbeidsgivere så langt da vi ennå ikke har hentet inn systematisk informasjon om dette. Når sluttrapporten skrives har filmene vært i bruk i underkant av ett år. Vi har lagt ut link til en kort enkel spørreundersøkelse om filmene til brukerne på nettsiden der de er publisert (se spørreundersøkelsen her: og håper å få inn noen svar her etter hvert til videre evaluering. Vi har ellers fått sporadiske tilbakemeldinger om at filmene oppleves som nyttige. I tiden fremover vil vi aktivt etterspørre mer konkrete erfaringer for å få mer kunnskap om hvordan de oppleves og brukes. Vi som arbeider med oppfølgingen opplever at det er godt å kunne henvise til filmene og at de blir godt tatt imot av rammede. Filmene gjør informasjonen som vi ellers gir i informasjonsheftet lettere tilgjengelig for flere. Vi har ikke intervjuet noen spesielt om bruk av filmene, men vi inkluderer filmene i våre oppfølgingssamtaler generelt. 5. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Vi har i dette prosjektet laget åtte korte informasjonsfilmer om sorg og arbeidsliv. Filmene er blitt laget og kvalitetssikret i tett samarbeid med fagperson og brukere med aktuell egenerfaring. Flere medlemmer i LUB har bidratt som frivillige i prosjektet. Filmene gir konkrete informasjon, råd og eksempler som er nyttige for sørgende og for deres arbeidsgivere og kolleger. Filmene er lett tilgjengelige på nett og har potensial til å nå mange som har behov for informasjonen. Tilbud om informasjonsfilmene og heftet Når sorgen rammer en av dine ansatte er blitt del av LUBs rutinemessig oppfølgingssamtaler og virksomhet, og blir derfor gjort kjent for stadig nye rammede. Vi annonserer fast for filmene i medlemsbladet. Vi planlegger å annonsere videre for filmene også i sosiale medier framover. LUB gir tilbud om videre veiledning av arbeidsgivere over telefon som del av vårt generelle sorgstøttearbeid, og vil i slik veiledning bruke filmene aktivt. Dette vil bidra til at filmene stadig gjøres kjent for nye foreldre som 8

9 kontakter LUB. Filmene vil fortsatt omtales og vises i LUBs interne og eksterne seminarvirksomhet. Vi ønsker å nå flere og bredere målgrupper med filmene, og vil jobbe videre med markedsføring og annonsering. I tillegg til LUBs Vimeo-kanal, skal filmene nå publisere også på vår YouTube-kanal fordi det vil bidra til at filmene kommer bedre opp i Google-søk, og ikke minst vet vi at mange brukere, særlig blant unge, søker etter informasjon på YouTube. Vi vil også rette ny henvendelse til Allmennlegeforeningen for å gjøre filmene kjent der i tillegg til å opprette kontakt med aktuelle arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner slik at filmene kan nå bredere ut. Det å vende tilbake til jobb og arbeidsliv etter et tap er viktig for å bygge opp et liv med mening og trivsel. Å finne gode tiltak som reduserer sykmeldingsperioden for etterlatte har også overføringsverdi til andre grupper av sykmeldte. Prosjektet har derfor en betydelig samfunnsmessig verdi også utover den aktuelle målgruppen. Gjennom informasjonsfilmer med et tydelig brukerperspektiv håper vi at både arbeidsgivere og etterlatte får økt forståelse og motivasjon for hvordan retur til arbeidsplassen kan skje raskere, bedre og til felles glede for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Dette er viktig for å unngå langtidssykemelding og utvikling av psykiske plager. 6. Vedlegg 1. Se filmene her: 2. Les om lansering av filmen på lub.no: 3. Lansering i medlemsbladet «Oss foreldre imellom» (PDF vedlagt) 4. Flyer om filmene (PDF vedlagt) 9

10 Veileder i sorg og arbeidsliv gjennom kortfilmer Åtte korte filmer gir arbeidsgivere og sørg ende en god og rask innføring i hvordan det er mulig å få til en best mulig retur til arbeidslivet. I filmene møter vi den erfarne psykologen Atle Dyregrov og to etterlatte foreldre. Hvem skulle ikke ønsket sjefen hadde fått råd fra landets fremste sorgekspert før man vendte tilbake til jobb igjen etter å ha mistet barnet sitt? Mange opplever at det er svært tøft å håndtere jobb og studier når livet er snudd opp ned og hodet ikke lenger fungerer. Nå kan både sjefen, kolleger og etterlatte få råd fra Atle Dyregrov, gjennom pc-skjermen eller mobiltelefonen. Gode råd får du også fra to foreldre som forteller om sine erfaringer med å være i jobb som viktig del av sorgprosessen. Filmene, som er tekstet på norsk og engelsk, finner du på lub.no/sorg-ogarbeidsliv. De er produsert av Filmplot og finansiert med prosjektmidler fra ExtraStfitelsen. Filmene er basert på LUBs informasjonshefte som er skrevet av Atle Dyregrov. 12 Oss foreldre imellom 1-18

11 Se filmene på lub.no Filmsnuttene varer mellom 2 og 5 minutter, og kan ses enkeltvis eller i sammenheng. 1. Sorg og arbeidsevne Den lammende sorgen 2. Lederskap ved sorg og krise vis at du bryr deg 3. Veien tilbake til jobb Den avgjørende dialogen 4. Hvordan er det å jobbe igjen? Aksepter at du ikke presterer som vanlig 5. Lederskap over tid Den vanskelige balansegangen mellom å støtte og å pushe 6. Hvor lenge varer en sorg? 7. Hvilken hjelp trenger sørgende? Hva ledere kan gjøre 8. Omsorg som lønner seg Brenner for omsorgsfullt lederskap Da en av Kjell Ljøstads ansatte mistet barn, fikk han god hjelp fra LUB til hvordan de kunne støtte familien som arbeidsgiver. Nå anbefaler han andre arbeidsgivere å se filmene om sorg og arbeidsliv for å få den samme gode innsikten. Tekst: Vilde von Krogh Tidligere avdelingsleder i Webstep, Kjell Ljøstad, erfarte at kunnskap om sorgens konsekvenser hjalp dem i lederskapet og omsorgsarbeidet etter at en av deres ansatte mistet barn. Han følte seg usikker på hvordan de best skulle håndtere situasjonen og tok derfor raskt kontakt med LUB. De fikk besøk av en erfaren kontaktperson i LUB, Line Christoffersen. Det var til enormt god hjelp, vi fikk mange gode råd om hvordan vi skulle håndtere situasjonen, forteller han. Siden har Ljøstad vært opptatt av at andre arbeidsgivere skal få den samme innsikten i hvordan de best kan møte etterlatte. Arbeidsgivere er ofte usikre på hva god oppfølging innebærer. Nå kan de få konkrete råd gjennom disse filmene, sier han. Vis at du bryr deg Psykolog Atle Dyregrov gir i filmene råd om å ta aktivt kontakt og vise at du som arbeidsgiver er villig til å støtte og snakke om det som har skjedd. Dette har Ljøstad god erfaring med. Vi jobbet også en del med å forberede kollegene på hvordan de kunne forholde seg til den som hadde mistet et barn. Vi snakket om hvordan de kunne utrykke sin medfølelse og vise at de brydde seg. Det gjorde at mange turte å ta initiativ og stille opp, sier Ljøstad. Han snakket også med den etterlatte pappaen om hvordan kollegene skulle informeres. Mange er nok redde for å måtte gå gjennom det som har skjedd med hver enkelt kollega når de begynner å jobbe igjen. Vi inviterte tidlig vår kollega til et Kjell Ljøstad håper filmene vil bidra til at ledere får opp øynene for hvor viktig det er å møte sørgende på en god måte. Foto: privat. møte med de han jobbet sammen med til daglig. Der fikk han dele sin historie og fortelle hvordan han hadde det. Han fikk fortalt hvordan han ønsket å bli behandlet og at de ikke måtte bli skremt hvis han plutselig skulle begynne å gråte. Med det ene møtet jaget vi elefanten ut av rommet og gjorde det enklere for ham å komme tilbake på jobb, forteller Ljøstad. Skapte godt samhold I ettertid erfarte de i Websteb at måten vi håndterte denne situasjonen på, skapte et helt spesielt samhold i avdelingen. Folk turte å bry seg om hverandre. De turte å ta initiativ hvis de så andre gå gjennom noe vanskelig. Plutselig ble det ganske vanlig å snakke om vonde følelser og triste ting. Så ut av denne forferdelige situasjonen ble det skapt gode minner og fantastisk samhold, sier Ljøstad. Legg en plan Ljøstad vektlegger det å utarbeide en plan for tilrettelegging av jobbsituasjonen for den etterlatte. Hvordan kan vi vise at vi bryr oss? Hva er viktig å tenke på? Hvordan får vi han eller hun tilbake på jobb? Hvordan møter vi dem når de kommer tilbake på jobb? Ljøstad anbefaler kolleger og ledere å sette seg inn i hvilke sorgreaksjoner som er vanlig, slik at de kan tilrettelegge på best mulig måte. Jeg håper disse filmene kan bidra til at andre ledere får opp øynene for hvor viktig det er å møte den sørgende på en god måte. 13

12 Kan man jobbe mens man sørger? Å arbeide gir ofte en pause i sorgen. Les mer og se filmene på lub.no/sorg-og-arbeidsliv SORG & ARBEIDSLIV 8 korte filmer om å vende tilbake til jobb igjen

13 Hvordan kan ledere og sørgende gjøre det lettere å vende tilbake til jobb? I 8 kortfilmer gir psykolog og sorgekspert Atle Dyregrov og to foreldre gode råd til ledere, kolleger og etterlatte. Se filmene på lub.no/sorg-og-arbeidsliv. Sorg og arbeidsevne den lammende sorgen Lederskap ved sorg og krise. Vis at du bryr deg Den avgjørende dialogen Arbeidsgiver og ansatt må snakke sammen om hvordan tilbakekomsten til jobb skal bli. Ansvaret ligger hos leder, mens den ansatte må gi klare signaler om egne ønsker og behov. Hvordan er det å jobbe igjen? Aksepter at du ikke presterer som før Kristian hadde sterkt behov for å føle mestring på jobb. Marit ønsket å vise at hun kunne prestere som før, men både motivasjon og evne var redusert. Den vanskelige balansegangen mellom å støtte og å pushe Krever sjefen for mye, eller er han for forsiktig? Det er stor forskjell på hvilke behov ansatte i sorg har. Omsorg som lønner seg Foreldrene Kristian Brakestad og Marit Galta-Opheim deler sine erfaringer med å vende tilbake til jobb. Hvilken hjelp trenger sørgende? Hva ledere kan gjøre Sørgende kan ha god nytte av selvhjelpsteknikker og likepersonstøtte. Noen trenger profesjonell oppfølging. Ledere kan hjelpe ansatte å finne fram til riktig hjelp. Hvor lenge varer en sorg? Hvordan virker sorg inn på kropp og psyke? Det gir god forberedelse å vite noe om hvordan sterk sorg innvirker på arbeidsevnen. Godt lederskap kan være avgjørende for hvordan sørgende klarer seg og presterer på jobb. Veien tilbake til jobb Et tilpasset og forståelsesfullt arbeidsliv kan motivere ansatte til å stå i jobb og prestere best mulig selv om de har det tøft. Det kan ta lang tid før konsentrasjon, hukommelse og kapasiteten er på plass igjen. Hva kan hjelpe første tiden og over tid?