Evaluering av GIEK og Eksportkreditt Norge - høringssvar 1. Innledning 2. Oppsummering
|
|
- Hans-Petter Carlsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nærings- og fiskeridepartementet, Oslo Kongensgt OSLO Evaluering av GIEK og Eksportkreditt Norge - høringssvar Vi viser til departementets brev av med invitasjon til å avgi høringssvar om evalueringsrapporten «Evaluering av GIEK og Eksportkreditt Norge AS», utarbeidet av Oslo Economics, BDO og Erik Holtedahl. 1. Innledning Eksportkreditt Norge AS (Eksportkreditt) finner det verdifullt at det er gjennomført en evaluering av vår virksomhet fem år etter etableringen av selskapet, og at denne evalueringen ser GIEK og Eksportkreditt i sammenheng. Evalueringen supplerer våre egne kunde-, effekt- og interessentundersøkelser på en god måte. Eksportkreditt er et statlig aksjeselskap heleid av Nærings- og fiskeridepartementet, hvor formålet er å forvalte statens eksportkredittordning. Selskapets hovedmål er å fremme norsk eksport gjennom å tilby konkurransedyktig, tilgjengelig og effektiv eksportfinansiering. Gjennom vår deltagelse i referansegruppen for evalueringen og i bilaterale møter har Eksportkreditt hatt tett dialog med evaluator. Vi ønsker likevel å gi noen kommentarer til sentrale aspekter som omtales i rapporten, og tillater oss å peke på noen forslag som kan øke kvaliteten på dagens tilbud ytterligere med utgangspunkt i regjeringens eksportstrategi. 2. Oppsummering Nedenfor oppsummeres hovedpunktene i vårt høringssvar: Evalueringen viser at Eksportkreditt og GIEK har god måloppnåelse gjennom å bidra til økt norsk eksport uten å fortrenge private finansielle aktører. Det kan derfor legges til grunn at virkemidlene spiller en fornuftig rolle i norsk økonomi, og i videre diskusjon innta et langsiktig perspektiv på videreutviklingen av tilbudet. Omstillingen i norsk økonomi tydeliggjør et behov for å styrke tilbudet av lån for å finansiere norske eksportbedrifters drift og investeringer. Vi mener at en vurdering av selve virkemiddeltilbudet bør ha hovedfokus i utviklingen av norsk eksportfinansiering, ut fra et behov for å utløse ny eksport fra nye og eksisterende eksportører. Eksportkreditt er bevisst at det finnes argumenter for og imot å slå sammen aktørene i virkemiddelapparatet. Vi har samlet oss om at dagens modell bør videreføres.
2 3. Evalueringens funn Evaluator mener, slik vi leser rapporten, at GIEK og Eksportkreditt bidrar til økt norsk eksport og at eksportfinansieringssystemet gjennomgående fungerer bra. Dette samsvarer godt med våre egne kunde- og interessentundersøkelser. Disse viser at lån og garantier fra Eksportkreditt og GIEK har god addisjonalitet og at kundene i stor grad er fornøyde. Evaluator konkluderer med at tilbudet fra Eksportkreditt og GIEK i liten grad fortrenger finansieringstilbud fra privat sektor, noe som også er konsistent med våre egne undersøkelser. Norsk Industris Konjunkturrapport for 2018 underbygger og bekrefter også virksomhetenes nytteeffekt, og påpeker at eksportfinansiering «brukt riktig er svært kosteffektive virkemidler» 1. Etter vårt syn kan man samlet legge til grunn at virkemidlene som forvaltes av GIEK og Eksportkreditt gir god samfunnsmessig nytte. Dette ser vi som en viktig konklusjon. Eksportkreditt har som mål å fremme norsk eksport gjennom konkurransedyktig, tilgjengelig og effektiv eksportfinansiering ved å tilby lån til kjøpere av norske eksportvarer. Når det gjelder konkurransedyktighet, peker evalueringen på flere faktorer som tyder på at det norske finansieringstilbudet har svakheter sammenlignet med andre lands finansieringsordninger. Dette gjelder f.eks. tilbudet rettet mot skipsbygging (pga. tilgang på tax-lease i andre land), SMB-segmentet (tilpasse tilbudet til mindre bedrifters behov) og lån til norske eksportbedrifter selv (drift og investeringer). Evaluator konkluderer i rapporten med at «Norge har et konkurransedyktig tilbud av finansiering til kunder av norsk eksport». Vi er enige i at tilbudet om sluttkundefinansiering, altså lån til kundene av norske eksportører, er på linje med det vi finner i andre land. Evaluator tar imidlertid ikke stilling til om tilbudet som helhet er konkurransedyktig, men konkluderer kun hva gjelder finansiering av kunder av norske eksportører. Eksportkreditt mener at tilbudet av lån til de norske eksportbedriftenes drift og investeringer er svakere enn hva flere andre land tilbyr sine bedrifter. Dette gjelder særlig sammenlignet med betydelige eksportnasjoner som Tyskland og Sverige, som har et bredere tilbud som bl.a. omfatter kort og langsiktig finansiering av egne eksportbedrifter. Tyskland har i mange år vært blant verdens største eksportnasjoner. Sverige har gjennom de siste 15 årene lykkes med å opprettholde sine markedsandeler på verdens eksportmarked bedre enn Norge. Vi er av den oppfatning at det norske tilbudet samlet sett står noe tilbake for tilbudet i land som det er naturlig å sammenligne seg med fordi eksportbedrifter i disse landene har bedre tilgang på lån enn sine norske konkurrenter. Vi tillater oss å utdype ytterligere under punkt fire. Når det gjelder målet om tilgjengelig eksportfinansiering, så sier rapporten at «vi verken har blitt fortalt eller sett dokumentert at tilbudet ikke har vært tilgjengelig for virksomheter som kvalifiserer for ordningene». Evaluator vurderer tilgjengelighet ut fra søknadsinngangen og våre egne kundeundersøkelser. Det anser vi som en relevant innfallsvinkel. Vi savner imidlertid evaluators vurdering av hvordan Eksportkreditt når ut til norske eksportbedrifter gjennom bruk av ulike markedskanaler. Eksportkreditt har i perioden benyttet en kombinasjon av indirekte og direkte markedskanaler, som eksempelvis direkte møter med eksportører og deres kunder, Innovasjon Norges nettverk, bankenes nettverk, delegasjonsreiser, konferanser/seminarer supplert med aktivitet i digitale kanaler. Disse aktivitetene er først og fremst rettet mot eksportbedriftene og deres kunder, men også mot klynger, næringsforeninger og andre relevante grupperinger av bedrifter. Det ville vært særlig interessant for Eksportkreditt, som fokuserer på 1 Norsk Industri: Konjunkturrapport Side 76.
3 markedsarbeidet i tidlig fase, om evalueringen hadde vurdert hvorvidt SMB-eksportører oppfatter tilbudet av eksportfremmende virkemidler som lett tilgjengelig og relevant. Eksportkreditts tredje mål er å tilby effektiv eksportfinansiering. Evalueringens konklusjon er at «vi ikke kan konkludere med at tilbudet ikke er effektivt, eller at det har blitt mindre effektivt over tid». Dette baseres bl.a. på at man anser at både Eksportkreditt og GIEK er formålstjenlig organisert. Det pekes på utfordringer med å finne sammenlignbare data fra private finansinstitusjoner og internasjonale eksportkredittinstitusjoner. Evaluator viser også hvordan driftskostnader kan ses i forhold til utbetalinger pr år. Utbetalinger er imidlertid i stor grad en funksjon av kontraktsverdier hos norske eksportbedrifter fremfor forhold som Eksportkreditt og GIEK direkte kan påvirke. Evaluator trekker selv fram svakheter ved en slik måling av effektivitet, noe vi er enige i. Når kontraktsvolumene går ned, slik de har gjort de siste årene, opplever vi at betydningen av å ha en rådgivende og tilgjengelig organisasjon, med et relevant tilbud er enda større enn i gode tider. Driftskostnader per krone i nye utlån øker, men dette må ses opp mot nytten ved å ha en organisasjon med ressurser til å opptre proaktivt mot eksportbedriftene i tider med vanskelige markedsforhold. 4. «Auke eksporten frå eksisterande eksportnæringar og leggje til rette for nye eksportnæringar» Vi ønsker å bruke to av hovedpunktene fra regjeringens eksportstrategi som overskrifter videre, og å sette disse i sammenheng med evalueringen. Regjeringens målsetting om å øke eksporten fra eksisterende eksportnæringer og legge til rette for nye eksportnæringer gjenspeiles tydelig i Eksportkreditts formål om å fremme norsk eksport. Etter vår oppfatning er en av de viktigste funksjonene til en evaluering å gi kunnskap om hva som fungerer godt og hva som fungerer mindre bra, og dermed bruke denne kunnskapen i videre politikkutforming og til forbedringstiltak for virkemiddelapparatet. Evalueringen gir reelt sett få innspill til hva som skal til for å øke eksporten. Eksportkreditt har selv over årene gjennomført en rekke analyser og undersøkelser, og basert på disse vil vi hevde at nytten av evalueringen på dette punktet kunne vært hevet dersom evaluator hadde vurdert Eksportkreditts utlån i forhold til f.eks. 1) bransjer, 2) bedriftsstørrelse (SMB) og 3) typer kjøperland. Vi tror også evalueringen kunne blitt mer utsagnskraftig om flere eksportører og kunder ble intervjuet i prosessen. Kun fem eksportører, hvorav ingen er typiske SMB-bedrifter, og to kjøpere, hvorav ingen utenlandske, er intervjuet. Et bredere informasjonsgrunnlag fra kundesiden ville i større grad gjort det mulig å få fram anbefalinger som kunne gjort evaluator i stand til å gjennomføre analyser, fremme anbefalinger og med det danne grunnlag for forslag til forbedringer i virkemiddelapparatet. Vi ønsker å framheve noen utviklingstrekk som vi mener er sentrale, og som bør være et utgangspunkt for hvordan direkte virkemidler som lån og garantier bør utformes i årene som kommer: Maritim næring, inkludert olje- og gassrelatert virksomhet, utgjør en betydelig del av norsk eksport. Næringen vil på sikt utvikle seg til å tilby løsninger innenfor all aktivitet som har med havet å gjøre og vil også danne grunnlag for utvikling av løsninger inn mot den landbaserte industrien. Den maritime næringen har vært drevet av store, norske lokomotiver med et omfattende nettverk av
4 underleverandører i sin verdikjede som hovedsakelig kommer fra SMB-segmentet. Vi tror at mange av disse små og mellomstore bedriftene selv må ut på eksportmarkedene i årene som kommer for å skape lønnsom vekst. Norge bør få flere ben å stå på. Eksportverdier fra landbaserte bransjer bør øke for å skape en bredere og sterkere næringsstruktur. Landbaserte bransjer har i mindre grad enn maritim næring etablerte klynger og næringsmiljøer som trekker de små og mellomstore bedriftene med seg. Vi oppfatter at myndighetene har som mål å videreføre en sterk satsing på klyngebygging. Direkte finansielle virkemidler rettet mot nye eksportbedrifter er viktig i denne sammenheng. Teknologiutviklingen går stadig raskere og norsk industri skal bli grønnere og mer nyskapende. Mange eksportbedrifter har forretningsmodeller som legger til rette for andre typer finansiering enn langsiktig kundefinansiering, f.eks. gjennom leasing. Det gir behov for fleksible finansielle løsninger for eksport utover tilbudet om langsiktig kundefinansiering. Geografiske markeder langt unna Norge, særlig i Asia, ventes å vokse raskest i årene som kommer. Dersom norske bedrifter skal utnytte dette potensialet, øker behovet for eksportfinansiering. Disse trendene kan forventes å vare i flere år. Overskriften i avsnittet gjenspeiler dette; hva skal til for å øke eksporten fra eksisterende eksportnæringer og skape nye eksportnæringer i et 10-årsperspektiv? Etter vårt syn er det sannsynlig at norsk kapitalvareeksport vil bli mer heterogen enn i dag, både mht. hvilke bransjer som eksporterer, eksportbedriftenes størrelse, hvilke markeder som betyr noe, hvilke teknologier som ligger til grunn for produksjon og distribusjon og ikke minst vil vi se at forretningsmodellene vil variere mer. Alt dette trekker i retning av et behov for et bredere virkemiddeltilbud. Eksportkreditt er særlig opptatt av å gjøre SMB-finansieringen mer effektiv og attraktiv. Disse bedriftene leverer ofte lenger nede i verdikjedene, har utfordringer med arbeidskapital og har svakere tilgang til finansiering av sine investeringer enn det større bedrifter har. I evalueringsprosessen ble det diskutert om dagens eksportfinansiering er et hensiktsmessig verktøy for å fremme utvikling av SMB-bedrifter. Gitt de særtrekk som er beskrevet ovenfor er vi av den oppfatning at Eksportkreditts mandat bør utvides til også å omfatte kort- og langsiktige lån til norske eksportbedrifter. Videre foreslår vi at kort- og langsiktige lån for finansiering av norske investeringer i utlandet bør inngå i mandatet. En slik utvidelse vil svare på konkrete behov hos norske eksportbedrifter, og det vil også gi bedriftene mulighet for tilførsel av kapital tilpasset de garantiprodukter GIEK allerede tilbyr markedet. Eksportkreditt har en løpende dialog med departementet om utviklingen av virkemidler for eksport. 5. «Effektivisere og målrette verkemiddelapparatet» Eksportkreditt stiller seg bak Regjeringens målsetting om å effektivisere og målrette virkemiddelapparatet, slik den er lagt fram i eksportstrategien. Evalueringen sier at samarbeidet mellom GIEK og Eksportkreditt er godt. Dette er konsistent med resultatene fra GIEK og Eksportkreditt sine felles kundeundersøkelser. I evalueringsarbeidet er sju eksportører og låntakere intervjuet, mens 37 bedrifter er intervjuet i GIEK og Eksportkreditts egne kundeundersøkelser i 2016 og 2017, herav ni utenlandske. Samlet sett gir dette et tilstrekkelig grunnlag til å stadfeste at samarbeidet er godt.
5 5.1 Kompleksitet løses ved felles inngangsport? Evalueringen peker imidlertid på at «det finnes utfordringer knyttet til kompleksiteten i organiseringen av tilbudet». Det vil alltid være sterke og svake sider i enhver organisatorisk modell, og Eksportkreditt og GIEK har gjennom de siste årene i fellesskap tatt tak i kjente utfordringer bedriftene møter i søknads- og gjennomføringsprosessen for lån og garantier. Formålet har vært å redusere kompleksiteten innenfor de rammene som er gitt for GIEK og Eksportkreditt i dag. Mange av tiltakene er allerede realisert. Se punkt 5.3 for ytterligere detaljer. Opplevd kompleksitet for eksportbedriftene kan være mangesidig. Det er i dag fire ulike organisasjoner som tilbyr eksportrettede virkemidler (Eksportkreditt, GIEK, GIEK Kredittforsikring og Innovasjon Norge), og hver enkelt av dem markedsfører i stor grad sine egne produkter. Selv om samarbeidet mellom disse fire er betraktelig styrket de siste årene, kan det være grunn til å vurdere om det bør etableres en form for felles inngangsport til de eksportrettede virkemidlene for å ytterligere bedre tilgjengeligheten. 5.2 Tilgjengelig finansiering og garantikapasitet I evalueringen vies det noe plass til å problematisere at Eksportkreditt har selvstendighet til selv å velge nivå og form på markedsarbeidet, men at dette kan se ut til å være for svakt koblet til risikovilje og saksbehandlingskapasitet hos GIEK. Eksportkreditts oppdrag innebærer å gjøre ordningene selskapet forvalter kjent og tilgjengelig. Det jobbes strukturert og langsiktig i markedsarbeidet. Det faktum at Eksportkreditt må motta søknad før eksportkontrakten signeres gir et søknadsvolum med noe varierende kvalitet. Vi legger til grunn at vårt markedsarbeid fører til flere søknader om finansiering enn det man ville sett hvis tilbudet var mindre tilgjengelig. Vi ønsker også å trekke fram at søknadene representerer markedsmuligheter for norske eksportbedrifter, og vi registrerer i liten grad negative tilbakemeldinger fra eksportørene på vårt arbeid knyttet til deres tilbudsprosesser. Når søknader mottatt i tidlig fase faller bort, skyldes dette i stor grad at eksportøren ikke fikk kontrakten. Tilgjengelighet er et av tre mål som Nærings- og fiskeridepartementet har satt for vår virksomhet. Eksportkreditt har operasjonalisert dette til en målsetting om at «alle norske eksportbedrifter som kan benytte vårt lånetilbud, skal kjenne til det». En stor del av markedsaktiviteten er rettet inn mot små og mellomstore bedrifter. Dette er et segment hvor GIEK i mange sammenhenger er alene om å være aktuell som garantist. Norske banker er i svært liten grad villige til å ta risiko i forbindelse med slike transaksjoner, og vårt markedsarbeid mot SMB-eksportører genererer derfor kun mulige garantisaker for GIEK, ikke for bankene. Antallet SMB saker og det faktum at søknadene fra tid til annen har forskjellig kvalitet, har gjort at Eksportkreditt og GIEK i fellesskap har implementert en ny, felles arbeidsmodell for SMB-lån. Denne modellen definerer at Eksportkreditt har et større ansvar i tidligfase og den har til hensikt å sikre en god konsistens med GIEKs kredittpolicy og bedret samhandling og grensesnitt mot eksportørene og deres kunder. Eksportkreditt har også et aktivt markedsarbeid overfor større norske eksportører som leverer til prosjekter som bankene i større grad er villige til å ta risiko på. Selv om vårt markedsarbeid ikke er avstemt med bankenes ulike kredittstrategier, så har vi til nå ikke fått tilbakemeldinger fra bankene på at vår markedsaktivitet genererer låne- og garantisøknader til dem fra låntakere som åpenbart ikke er kredittverdige. Videre går det fram av evalueringen at noen kunder kan misforstå forbehold i de indikative finansieringsskissene Eksportkreditt utsteder i tidlig fase, og tror at de er mer bindende juridisk enn de faktisk
6 er. Eksportkreditt har ikke selv fått tilbakemeldinger fra kunder som tyder på at dette er problematisk. For å skape full sikkerhet og transparens for kundene har Eksportkreditt likevel endret ordlyden i disse uforbindtlige orienteringene for å fjerne enhver mulighet for misforståelser. Fra vår side er det viktig å trekke fram at Eksportkredittordningen har to kriterier som betyr at Eksportkreditt må utstede indikative finansieringsskisser tidlig. Det ene er at man ikke kan få lån uten å søke før eksportkontrakten er signert. Det andre er at CIRR-renten fastsettes på tidspunktet når eksportkontrakten signeres. Det første kriteriet skal bidra til at finansieringen er kontraktsutløsende. Det andre kriteriet er kritisk viktig for å gi norske eksportbedrifter like gode vilkår som konkurrenter i andre land ved at det utstedes en opsjon på CIRR-rente for lånet før eksportkontrakten signeres. Begge disse kriteriene i Eksportkredittordningen betyr at Eksportkreditt må utstede en finansiell indikasjon el. i tidlig fase. Evalueringen sier følgende om avveiningen mellom ressursbruk i tidlig fase og disse kriteriene: «en eventuell endring av praksis hos Eksportkreditt for å spare ressurser kan derfor også redusere verdien av det samlede tilbudet». Vi stiller oss bak denne konklusjonen. 5.3 Eksportkreditts og GIEKs tiltak Evalueringen peker på at Eksportkreditt og GIEK har iverksatt tiltak for å møte operasjonelle utfordringer. Vi vil her nevne de viktigste tiltakene som er gjennomført eller i prosess nå: 1. SMB-modellen. Eksportkreditt og GIEK lanserte i 2015 en ny modell for SMB-transaksjoner, hvor organisasjonene skal opptre som én virksomhet ut mot kundene. Ikke minst innebærer modellen at Eksportkreditt og GIEK gir et felles finansieringstilbud og benytter langt enklere lånedokumentasjon enn det som er markedsstandard. Vi får svært gode tilbakemeldinger fra kundene som har benyttet løsningen. 2. Felles digital søknad. Eksportkreditt og GIEK lanserte i 2017 en felles, digital søknad om finansiering. Eksportbedriftene trenger kun søke én gang, og informasjonen tilflyter begge organisasjoner. 3. Transaksjonseksellense. Eksportkreditt og GIEK har i løpet av 2017 analysert SMB-modellen og identifisert tiltak som skal forenkle låne- og garantiprosessen ytterligere. Målet er å redusere tiden det tar å gjennomføre en finansieringstransaksjon, og forenkle arbeidet for eksportørene og deres kunder. En stor andel av tiltakene er iverksatt første kvartal 2018, og flere følger. 4. Felles digital kundeportal. Eksportkreditt og GIEK har gjennomført et forprosjekt for å vurdere etableringen av en felles, digital kundeportal. Portalen vil fungere som en digital inngangsport til langsiktig kundefinansiering, hvor eksportørene og deres kunder kan jobbe med finansieringen og følge prosessen steg for steg. Et forprosjekt er avsluttet, og arbeidet fortsetter i Felles vurdering miljø og sosiale forhold. GIEK gjennomfører vurderinger av miljø og sosiale forhold på vegne av begge virksomheter. Både GIEK og Eksportkreditt har et selvstendig ansvar på dette området, men det er inngått en samarbeidsavtale for å unngå dublering av arbeid, og for å bygge kompetanse som kan benyttes av begge virksomheter. 6. Antikorrupsjon og hvitvasking. Eksportkreditt gjennomfører vurderinger av antikorrupsjon og hvitvasking i SMB-transaksjoner på vegne av begge virksomheter. Både GIEK og Eksportkreditt har et selvstendig ansvar på dette området, men det er inngått en samarbeidsavtale for å unngå dublering av arbeid, og for å bygge kompetanse som kan benyttes av begge virksomheter.
7 7. Felles kunde- og interessentundersøkelser. Fra 2016 gjennomfører Eksportkreditt og GIEK felles undersøkelser for å bygge kunnskap om hva eksportører, låntakere og relevante interessenter mener om tilbudet og prosessene. Informasjon fra undersøkelsene er viktig grunnlag for endringer i prosessene våre, og ligger bl.a. til grunn for tiltak Deling av data. Eksportkreditt og GIEK besitter betydelige mengder informasjon om eksportbedrifter, låntakere og deres transaksjoner. I løpet av 2017 er det gjort et arbeid for å samkjøre våre IT-systemer slik at vi kan dele informasjon og dermed redusere belastningen på bedriftene. 9. Implementeringen av den nye skipsordningen. Eksportkreditt og GIEK koordinerer utvikling av lånedokumentasjon tilpasset den nye ordningen. 10. Samarbeid om å kartlegge eksportfinansieringstilbudet i andre land. NFD har gitt Eksportkreditt og GIEK et felles oppdrag med å lage en slik kartlegging, med leveringsfrist 6. april Redegjørelse for arbeidet med SMB. NFD har gitt Eksportkreditt og GIEK et felles oppdrag med å redegjøre for hvordan virksomhetene i tiden framover skal jobbe med SMB som eksporterer eller skal eksportere kapitalvarer, med leveringsfrist 1. juni Organisering våre vurderinger Ut fra våre egne kundeundersøkelser opplever vi det er få av respondentene som gir en tilbakemelding om at de opplever organiseringen av GIEK og Eksportkreditt i to enheter som problematisk. De som opplever dette skal selvfølgelig tas på alvor, og derfor jobber vi kontinuerlig for ytterligere forbedringer operasjonelt mellom Eksportkreditt og GIEK for å bedre felles kundeopplevelse. Noen av partene evaluator har snakket med har trukket frem synspunkter på organisering av GIEK og Eksportkreditt, og peker på kompleksitet som en utfordring. Vi registrerer imidlertid at evaluator i liten grad «vurderer. fordeler og ulemper med å ha to aktører», slik oppdragsbeskrivelsen for evalueringen sier. Eksportkreditt og GIEK har ifølge evalueringen tilkjennegitt noe ulike synspunkter på en del av disse spørsmålene. Evalueringens hovedkonklusjon hva gjelder organisering er: «Basert på innsamlet informasjon er det flere forhold som tyder på at effektiviteten i systemet kan forbedres. Likevel fremstår kundene som betjenes alt i alt som relativt tilfredse med tilbudet. Det er også vår vurdering at en del av ulempene som er påpekt ved dagens organisering må veies opp mot fordeler som oppnås med samme organisasjonsform. I tillegg framstår de særlige fordelene og ulempene ved dagens organiseringsform som lite betydningsfulle sammenlignet med verdien av samlet måloppnåelse.» Vi deler denne oppfatningen, og vurderer det slik at det ikke på noen måte er klart at en organisasjonsendring er løsningen på utfordringer med kompleksitet. Vår oppfatning er at dagens utfordringer i større grad er knyttet til tilbudet av virkemidler enn til organiseringen av enhetene som forvalter dem. Organisering bør være en konsekvens av de målene man har og de virkemidlene man tilbyr. Vi mener derfor man må starte med å vurdere hva som er det riktige virkemiddeltilbudet før man diskuterer organisatoriske tiltak. Når det gjelder organisering er det også viktig å påpeke at det å ha to ulike enheter er en effektiv måte å sikre tilgjengelige separate tilbud i det eksterne finansmarkedet for hhv. lån og garantier.
8 Det lå også klare begrunnelser og vurderinger til grunn for at Eksportkreditt ble opprettet som eget selskap i Organiseringen ble bl.a. vurdert ut fra statsstøtteregelverket (CIRR-kvalifiserte markedslån) og styringsmessige behov for departementet. Kundeperspektivet var også førende for valg av organisatorisk modell. Vi kan ikke se at disse forutsetningene er vesentlig endret per i dag. Med vennlig hilsen
Høringsuttalelse evaluering av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge AS
Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Dato: 01.03.2018 Vår ref.: 17-1904/DHJ Deres ref.: 17/6539-2 Høringsuttalelse evaluering av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og
DetaljerEksportfinansiering som salgsargument for å vinne nye kontrakter. Moss, 17. Oktober 2018
Eksportfinansiering som salgsargument for å vinne nye kontrakter Moss, 17. Oktober 2018 Det norske eksportfinansieringssystemet Stortinget Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Finansierer på vegne av
DetaljerEksportfinansiering som verktøy for å vinne din neste kontrakt i et krevende marked
Eksportfinansiering som verktøy for å vinne din neste kontrakt i et krevende marked Trondheim 28. august 2014 Hanne Beate Høiby, seksjonsleder industri og energi, GIEK Ivar Slengesol, utlånsdirektør, industri
DetaljerEksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter
Eksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter Sørlandet, 7-9 juni 2016 Denne sliden vil erstattes med en film EK/GIEK (1.30 min) 700 ansatte totalt 200 jobber spesielt med eksport Tilbyr
DetaljerEksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter
Eksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter Øyvind Ajer, GIEK Ivar Slengesol, Eksportkreditt Norge AS Bryne, 29. mai 2016 Sett inn video Eksportfinansiering: et salgsverktøy for norske
DetaljerFelles effektmåling for GIEK og Eksportkreditt Norge - en vurdering
Felles effektmåling for GIEK og Eksportkreditt Norge - en vurdering 1. Innledning Dette notatet svarer på Nærings- og fiskeridepartementets bestilling til GIEK og Eksportkreditt Norge (EK) i respektive
DetaljerFerjekonferansen 2019 v/solveig Frøland
29.03.2019 Betydelig vekst i portefølje gjennom 2018 Ferjekonferansen 2019 v/solveig Frøland Ålesund 1 Statens virkemiddelapparat for eksport Nærings- og fiskeridepartementet Etat, med eget styre Selskaper
Detaljer2. ENDRINGSFORSLAG I det følgende omtales og begrunnes departementets endringsforslag i forskrift om eksportkredittordningen.
Høringsnotat 1. INNLEDNING Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift av 22. juni 2012 nr. 573 om eksportkredittordningen, med hjemmel i lov 22. juni
DetaljerEksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter
Eksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter José Martinez, Eksportkreditt Norge AS Østfold, 26. juni 2017 Eksportfinansiering: et salgsverktøy for norske eksportbedrifter Eksportbedrift
DetaljerGIEK og finansieringsmuligheter for eksportbedrifter innen fornybar energi Frokostmøte Norwep, 7. september 2017 Ute Borghardt
GIEK og finansieringsmuligheter for eksportbedrifter innen fornybar energi Frokostmøte Norwep, 7. september 2017 Ute Borghardt GIEKs regelverk Formål GIEKs formål er å fremme norsk eksport og investeringer
DetaljerEksportfinansiering som salgsverktøy for SMB bedrifter
Eksportfinansiering som salgsverktøy for SMB bedrifter Enklere, raskere, billigere! Webinar med INTPOW 21. januar 2015 Eksportfinansiering: et salgsverktøy for norske eksportbedrifter NFDs oppdragsbrev:
DetaljerOMSTILLING SPEILES I PORTEFØLJEN HØY MARKEDSAKTIVITET
KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 17 OMSTILLING SPEILES I PORTEFØLJEN HØY MARKEDSAKTIVITET Eksportkreditt Norges utlånssaldo var per 3. september 17 på 69, milliarder kroner. Selskapet utbetalte i årets tredje
DetaljerEksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter
Eksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter Ivar Slengesol, Eksportkreditt Norge Ute Borghardt Fosså, GIEK Oslo, 23. september 2015 Eksportfinansiering: et salgsverktøy for norske
DetaljerGeneralforsamling Kystrederiene 19. april 2018 Ny ordning for finansiering av skip bygget ved norske verft til bruk i Norge
Generalforsamling Kystrederiene 19. april 2018 Ny ordning for finansiering av skip bygget ved norske verft til bruk i Norge GIEK Eksportkreditt Jan Borø Anne Christin Døvigen Tellef Kr. Tellefsen Stig
DetaljerFinansiering av store prosjekter Elizabeth Lee Marinelli Director of Credit and Risk Management
Finansiering av store prosjekter Elizabeth Lee Marinelli Director of Credit and Risk Management Agenda: 1. Litt om min bakgrunn 2. Slik jobber GIEK 3. Store prosjekter 4. Produkter og søknadsprosessen
DetaljerEksportfinansiering som salgsverktøy for SMB bedrifter Enklere, raskere, billigere!
Eksportfinansiering som salgsverktøy for SMB bedrifter Enklere, raskere, billigere! Forum for teknologi og utviklingssamarbeid Tekna 7. mai 2015 Eksportfinansiering: et salgsverktøy for norske eksportbedrifter
DetaljerKapitaleffektivisering Hva kan GIEK bidra med? 15. mars 2018 Jørn Erik Pedersen
Kapitaleffektivisering Hva kan GIEK bidra med? 15. mars 2018 Jørn Erik Pedersen GIEK er en integrert del av staten og tilbyr norske statsgarantier Nærings- og fiskeridepartementet 2 Hovedtall 2017* 91
DetaljerEvaluering av GIEK og Eksportkreditt Norge AS. Utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet
Evaluering av GIEK og Eksportkreditt Norge AS Utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter,
DetaljerVerktøy for forretningsmodellering
Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook
DetaljerRapport 1. kvartal 2019 Eksportkreditt Norge
Rapport 1. kvartal 19 Eksportkreditt Norge Første kvartal 19 Forventer økende antall utbetalinger Eksportkreditt Norge mottok i første kvartal 61 søknader om finansiering med et samlet volum på 23,8 mrd.
DetaljerHøringsuttalelse om evaluering av GIEK og Eksportkreditt
Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Deres ref: 17/6539-2 Vår ref: KES Dato: 21. mars 2018 Høringsuttalelse om evaluering av GIEK og Eksportkreditt Norsk Industri verdsetter at vi fikk
DetaljerRapport 2. kvartal 2019 Eksportkreditt Norge
Rapport 2. kvartal 19 Eksportkreditt Norge Andre kvartal 19 Økning i antall lånesigneringer og utbetalinger Eksportkreditt Norge mottok i andre kvartal 56 søknader om finansiering med et samlet volum på
DetaljerThor-Magne Johansen Kundeansvarlig Industri og Miljøteknologi
Thor-Magne Johansen Kundeansvarlig Industri og Miljøteknologi Eksportfinansiering i Norge Stortinget Nærings- og fiskeridepartementet Utsteder garantier til Eksportkreditt, banker, etc. på vegne av den
DetaljerGrønnere Smartere Mer nyskapende. Nærings- og fiskeridepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet Grønnere Smartere Mer nyskapende "Den teknologiske utviklingen har ytterligere skutt fart. Automatisering og økt anvendelse av avansert datateknikk på stadig flere områder
DetaljerRapport 4. kvartal 2018 Eksportkreditt Norge
Rapport 4. kvartal 18 Eksportkreditt Norge 4. kvartal 18 Økende søknadsinngang Eksportkreditt Norge mottok i fjerde kvartal 81 søknader om finansiering, med et samlet volum på 23,6 mrd. kroner. Søknadsinngangen
DetaljerHØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EKSPORTKREDITTORDNINGEN
HØRING FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EKSPORTKREDITTORDNINGEN 1 INNLEDNING Nærings- og handelsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift av 22. juni 2012 nr. 573 om
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 14/1762-8 23.12.2014
Eksportkreditt Norge AS PO. Box 1315 Vika 0112 Oslo Deres ref Vår ref Dato 14/1762-8 23.12.2014 STATSBUDSJETTET 2015 - OPPDRAGSBREV 1. Innledning... 1 2. Regjeringens langsiktige mål og strategier... 2
DetaljerVerktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)
Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og
DetaljerGIEK SINE RINGVIRKNINGER Hvor stor effekt har GIEK på sysselsetting og verdiskaping?
RAPPORT GIEK SINE RINGVIRKNINGER Hvor stor effekt har GIEK på sysselsetting og verdiskaping? MENON-PUBLIKASJON NR. XX/2017 Av Sveinung Fjose, Ida Amble Ruge, Lars Stemland Eide og Kaja Høiseth-Gilje Forord
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 18/
Eksportkreditt Norge AS P.O. Box 1315 Vika 0112 Oslo Deres ref Vår ref Dato 18/5473 20.12.2018 Eksportkreditt Norge AS - oppdragsbrev for 2019 1. Innledning...1 2. Overordnede utviklingstrekk og prioriteringer...2
DetaljerRapport 3. kvartal 2018 Eksportkreditt Norge
Rapport 3. kvartal 218 Eksportkreditt Norge 3. kvartal 218 Stabil søknadsinngang Eksportkreditt Norge mottok i årets tredje kvartal 49 søknader om finansiering, med et samlet volum på 16,4 mrd. kroner.
DetaljerEksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter. Ivar Slengesol, utlånsdirektør Eksportkreditt Norge AS Stavanger, 29.
Eksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter Ivar Slengesol, utlånsdirektør Eksportkreditt Norge AS Stavanger, 29. august 2017 Eksportfinansiering: et salgsverktøy for norske eksportbedrifter
DetaljerHøringsnotat om endringer i Lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven) og Forskrift om eksportkredittordningen
Høringsnotat om endringer i Lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven) og Forskrift om eksportkredittordningen 1. Bakgrunn I Prop. 1 S (2017-2018) Proposisjon til Stortinget for budsjettåret
DetaljerRapport 2. kvartal 2018 Eksportkreditt Norge
Rapport 2. kvartal 218 Eksportkreditt Norge 2. kvartal 218 Økende søknadsinngang Eksportkreditt Norge mottok i andre kvartal 75 søknader om finansiering, med et samlet volum på 62 milliarder kroner. Den
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 25. april 2014 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 25. april 2014 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud
DetaljerEKSPORT FRA AKERSHUS Menon-notat 101-2/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA AKERSHUS 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-2/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Akershus
DetaljerNÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET. Leveres på NFDs høringsportal. Deres ref: Oslo, Vår ref: JH/ HØRING OM NOU 2018:5
NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET Leveres på NFDs høringsportal Deres ref: Oslo, 29.06.2018 Vår ref: JH/ 18-17435 HØRING OM NOU 2018:5 Hovedorganisasjonen Virke representerer 21 000 virksomheter med om
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På
DetaljerEKSPORT FRA BUSKERUD I Menon-notat 101-6/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA BUSKERUD I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 11-6/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerÅrsrapport 2017 Årsrapport
Årsrapport 2017 Årsrapport 2017 1 Innhold NØKKELTALL 2017 VALUTAFORDELING UTLÅNSSALDO MILL NOK SALDOFORDELING 04 09 Leders beretning Introduksjon til virksomheten og hovedtall 69 359 Total utlånssaldo
DetaljerKvartalsrapport 4. kvartal 2017 Eksportkreditt Norge
Kvartalsrapport 4. kvartal 2017 Eksportkreditt Norge 4. kvartal 2017 Balansekunst: Utløse ny eksport ivareta portefølje Høy markedsaktivitet Eksportkreditt Norge legger bak seg et kvartal med høy markedsaktivitet.
DetaljerVirkemidler for omstilling av biobaserte næringer
Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø
DetaljerFinansiering av vindkraftprosjekter. Windcluster Mid-Norway, Verdal 18. april 2013 Cecilie Hjorth
Finansiering av vindkraftprosjekter Windcluster Mid-Norway, Verdal 18. april 2013 Cecilie Hjorth 2 GIEK fremmer norsk eksport GIEK skal fremme norsk eksport og investeringer i utlandet gjennom å stille
DetaljerRapport 1. kvartal 2018 Eksportkreditt Norge
Rapport 1. kvartal 218 Eksportkreditt Norge 1. kvartal 218 Høy markedsaktivitet - økt søknadsinngang I første kvartal mottok Eksportkreditt Norge 99 om finansiering, med et samlet volum på 73,4 mrd. kroner.
DetaljerFORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?
FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? Norwegian Innovation Cluster Forum 2016 Erik W. Jakobsen Bergen, 8. september FORNYELSE OG OMSTILLING HVA ER DET? Omstilling = innovasjon Omstilling uten innovasjon
DetaljerStrategi Vedtatt
Strategi 2018 2020 Vedtatt 14.8.2018 R Dette dokumentet omhandler Regelrådets strategi for treårsperioden 2018-2020, inkludert en strategi for kommunikasjon og samfunnskontakt, og utvikling av organisasjonen.
DetaljerRegelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet
Regelrådets uttalelse Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 18/1250 18/00071-14.06.2018
DetaljerMorten Dalhaug Kredittsjef T: E: Inge Five Bankdirektør T: E:
Inge Five Bankdirektør T: 907 54 768 E: inge@debank.no Morten Dalhaug Kredittsjef T: 472 92 477 E: morten@debank.no Camilla Sagmo Voje Viseadm. Bankdirektør og operasjonell leder T: 900 77 040 E: camilla@debank.no
DetaljerEKSPORT FRA FINNMARK I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA FINNMARK I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 101-17/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond
DetaljerNasjonal strategi for ferdigvareindustrien
Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav
DetaljerDeres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011
Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011 Høring vedrørende evaluering av Innovasjon Norge Vi viser til Nærings- og handelsdepartementets
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017
Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder
DetaljerKOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN
KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN Vedtatt 5. april 2016 1. Innledning Vedtektene er styrende for Kollektivtrafikkforeningens virksomhet, og inneholder visjon og formål. Visjonen er:
DetaljerEKSPORT FRA AGDER I Menon-notat 101-9/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA AGDER I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-9/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Agder
DetaljerForenklet søknad om Eksportgaranti og -lån
Forenklet søknad om Eksportgaranti og -lån Tøm skjema 1. Eksportør Firmanavn: Foretaksnummer: Adresse: Postnr.: Sted: Hjemmeside: Kopi av siste reviderte årsregnskap og -beretning vedlagt 2. Kjøper/låntaker
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
DetaljerDet er målet som er målet Nettverk for virksomhetsstyring 16. september 2015
Det er målet som er målet Nettverk for virksomhetsstyring 16. september 2015 Live Albriktsen, seniorrådgiver Nicolai K. Seip, avdelingsdirektør Nærings- og fiskeridepartementet Ambisjonen i styringen I.
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi
Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.
DetaljerHØRINGSINNSPILL TIL KLIMAKUR 2020 FRA FORUM FOR MILJØTEKNOLOGI
SiE 2010-05-18 20100518 Høringsinnspill klimakur FFM HØRINGSINNSPILL TIL KLIMAKUR 2020 FRA FORUM FOR MILJØTEKNOLOGI 1. Innledning Forum for Miljøteknologi syns det er fint at Klimakur 2020 jobben er gjort.
DetaljerEKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA MØRE OG ROMSDAL I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 10/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På
DetaljerInnspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor, innenfor utviklingssamarbeidet.
Utenriksdepartementet P.O. Box 8114 Dep 0032 OSLO OSLO, 14. desember 2014 Innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor, innenfor utviklingssamarbeidet. takker for møtet
DetaljerEKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA HORDALAND I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-11/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerProp. 42 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i Prop. 34 S ( ) Eksportfinansiering
Prop. 42 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i Prop. 34 S (2011 2012) Eksportfinansiering Tilråding fra Nærings- og handelsdepartementet 2. desember 2011, godkjent
DetaljerVIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge
VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge Møte 09.05.2017 Heidi Svensen SEW-Eurodrive Hans Bjørn Paulsrud VIKEN Hvorfor Hva Hvordan Innsats 09.05.2017 Side 1 Gevinster VIKEN Teknologinettverks
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning
DetaljerEKSPORT FRA OSLO I 2017
EKSPORT FRA OSLO I 2017 Viktigste eksportmarkeder og betydning for sysselsetting Menon-notat 101-3/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Oslo
DetaljerFylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune
Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune Sak nr. 10/68 Høringsuttalelse - evaluering av Selskapet for Industrivekst SF (SIVA) Behandlet/ Behandles av Sted Møtedato Sak nr. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag
DetaljerUtkast til arbeidsgruppa
Gjelder: Forprosjekt - Bedre byggkvalitet gjennom samordnet bruk av virkemiddelapparatet. Fra: Øivind Rooth Til: Ketil Krogstad Dato: 04.02.1015 Ref.: [Ref.] Utkast til arbeidsgruppa Innledning Notater
DetaljerVerktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF
om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv
DetaljerÅ R S R A P P O R T 2018
Å R S R A P P O R T 2018 NØKKELTALL 2018 61220 TOTAL UTLÅNSSALDO (MILL NOK) 1. Leders beretning... 03 19 213 SANNSYNLIGHETSJUSTERT ORDREBOK (MILL NOK) 2. Introduksjon til virksomheten og hovedtall... 07
DetaljerStø kurs i urolig marked
Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerINNHOLD. 1. Innledning 3 2. Rammebudsjett 6 3. Innsatsområder 7 4. Oppsummering 9
HANDLINGSPLAN 2019 INNHOLD 1. Innledning 3 2. Rammebudsjett 6 3. Innsatsområder 7 4. Oppsummering 9 2 OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU) - Et attraktivt samfunn med vekstkraft 1. INNLEDNING Handlingsplanen
DetaljerHøringssvar fra IKT- Norge - Utredning om mulige avgivergrensesnitt for grunnbok- og matrikkelinformasjon
Oscarsgt. 20 0352 Oslo Tlf: 22 54 27 40 Org.nr.: 971 037 296 MVA Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 12.08.2012 Høringssvar fra IKT- Norge - Utredning om mulige avgivergrensesnitt for grunnbok-
DetaljerEKSPORT FRA NORDLAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA NORDLAND I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 11-14/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerSamarbeid om den felles infrastruktur
Samarbeid om den felles infrastruktur Vedtatt av hovedstyret i Bankforeningens Servicekontor 08.12.98 og styret i Sparebankforeningens Servicekontor 10.12.98. Siste gang endret av Bransjestyre bank og
Detaljer15/ /9-eal
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 15/5421 2 16/9-eal 29.01.2016 Evaluering av organiseringen av arbeidet med ansvarlig forvaltning Statens pensjonsfond utland Vi
DetaljerUtvikling av nye løsninger og utnyttelse av satellittbasert data. Utlysning av midler til forprosjekt Trondheim 15. feb 2018
Utvikling av nye løsninger og utnyttelse av satellittbasert data Utlysning av midler til forprosjekt Trondheim 15. feb 2018 Formål Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom
DetaljerDIGITALNORWAY Toppindustrisenteret Et næringslivsdrevet initiativ for å digitalisere norske virksomheter
DIGITALNORWAY Toppindustrisenteret Et næringslivsdrevet initiativ for å digitalisere norske virksomheter Frokostmøte i regi av Bergen Næringsråd, 21 februar 2018 Eirik Andreassen Norge, et av verdens mest
DetaljerFornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?
Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
DetaljerEKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA TROMS I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-16/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Total
DetaljerHøringsnotat - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering
01.11.2018 Høringsnotat - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Problembeskrivelse... 4 4 Finansieringsvirksomhet... 6 4.1 Gjeldende
Detaljer03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi
Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk
DetaljerHøring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser
DetaljerOppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune
Saknr. 17/7353-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerFornybar energi: Norsk eksportindustris posisjon i et voksende internasjonalt marked
Fornybar energi: Norsk eksportindustris posisjon i et voksende internasjonalt marked Kan norske bedrifter bidra mer til grønn teknologi i utviklingsland? 25. februar 2014 Ivar Slengesol, utlånsdirektør
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 29. april 2016 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 29. april 2016 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud
DetaljerFylkesutvalget har behandlet saken i møte sak 15/11. I samsvar med fylkesrådmannens innstilling fattet fylkesutvalget slikt enstemmig
OPPLAND fylkeskommune Arkivsak.200904852 ArkivkodeArkivKode Saksbehandler Bjørn Mæhlum Saks an F Ikesutval et MøtedatoSaknr 01.02.201115/11 EVALUERING AV INNOVASJON NORGE (IN) - HØRING Fylkesutvalget har
DetaljerGjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram. Tanja og Irene
Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram Tanja og Irene Slik Husbanken Region øst «ser» programkommunene Gjennomgang og status basert på rapportering og møter 2 Dialog og diskusjon
DetaljerInnhold. Garantier for eksportkreditt: stabil utvikling på et høyt nivå 3 Fondsregnskap 6
1. tertial 2014 Innhold Garantier for eksportkreditt: stabil utvikling på et høyt nivå 3 Fondsregnskap 6 2 Garantier for eksportkreditt: Stabil utvikling på et høyt nivå Summen av poliser og tilsagn 1
DetaljerGlobal Eiendom Vekst 2007 AS
O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Global Eiendom Vekst 2007 AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetaling 4 Kursutvikling 4 Drift,
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. Etablering av Green City Norway Arkivsaksnr.: 05/34041
Saksframlegg Etablering av Green City Norway Arkivsaksnr.: 05/34041 Forslag til vedtak: Trondheim kommune bidrar med videre finansiering av fase 2 i forprosjektet til Green City Norway med inntil 100.000,-
DetaljerNok en krise? - sårbarhet og muligheter. www.nhh.no. Professor Lasse B. Lien, lasse.lien@nhh.no Vestlandskonferansen 16.02.2012
Nok en krise? - sårbarhet og muligheter Professor Lasse B. Lien, lasse.lien@nhh.no Vestlandskonferansen 16.02.2012 www.nhh.no Hvordan få store problemer under en krise? Egenskaper ved bransjen Egenskaper
DetaljerSaknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur
DetaljerDet kan gis inntil 50 % støtte av de støtteberettigede kostnadene for industriell forskning.
Seleksjonskriterier Er bedriften en SMB? (Ja/Uavklart/Nei) Er bedriften tilknyttet regionen det søkes støtte fra? (Ja/Delvis/Nei) Er krav til egenandel fra næringslivet oppfylt? (Ja/Nei) Er prosjektet
DetaljerUttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/2341 16/00010-6 08.07.2016 Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak Ansvarlig
Detaljer