Innspill til arbeidet med Kunstnermeldingen 2019 fra Stiftelsen Kunstnernes Hus

Transkript

1 Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 1. februar 2019 Innspill til arbeidet med Kunstnermeldingen 2019 fra Stiftelsen Kunstnernes Hus Innledning Stiftelsen Kunstneres Hus vil takke for muligheten til å komme med innspill til Kunstnermeldingen. Kulturdepartementet ønsker innspill om dagens praksiser sett fra kunstnernes perspektiv. Når Kunstnernes Hus er eid av kunstnerne, er kunstnerstyrt og er et viktig visningssted og møtested for kunstnerne både nyutdannede og etablerte, bosatte i Oslo-område og tilreisende er det naturlig at også Kunstnernes Hus deler sin erfaring. Vår virksomhet er rettet mot det brede publikum, med åpne arrangementer og et sterkt fokus på formidling til barn og unge men for å lykkes i vårt arbeid er vi avhengig av kunstnerens frie handlingsrom, deres rammevilkår og samfunnsengasjement. Når kunstnernes finansiering styrkes ved stipendhjemler, honorarordninger og produksjonsmuligheter, styrkes også vår virksomhet. Det er derfor helt sentralt at en nasjonal kunstnermelding skrives ut fra nettopp kunstnernes erfaringer og behov. Vi viser her til de innspill som kommer fra kunstnerorganisasjonene, særlig det faktum at kunstneren i snitt har negativ lønnsutvikling, at kunstens posisjon i grunnskolen er under stadig press og at kunstneren har svake sosiale rettigheter. Her må politisk vilje til handling finne sted, slik at kunst og kunstneryrket blir tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi og sosial status. 1

2 At Kulturmeldingen «Kulturens kraft Kulturpolitikk for framtida» (2018) anerkjenner kunstens viktige rolle i samfunnet med et offentlig ansvar forankret i grunnlovens 100, ytringsfrihetsparagrafen, og gjeldende kulturloven er vi glad for. Nå må Kunstnermeldingen følge opp med konkret politikk. Etter vårt syn er kunst en grunnleggende, universell menneskelig aktivitet som har sin rettmessige plass som en hjørnestein i ethvert demokratisk samfunn. Den synliggjør verden i oss og rundt oss. Den er utgangspunktet for og resultatet av våre erkjennelser og refleksjoner, vår sansing og undring. Kunsten er en essensiell plattform for frie ytringer som bidrar til selvstendig tenkning og en nyansert og flerfoldig samfunnsdebatt. Vår snart 100-årige historie viser at Kunstnernes Hus er en tydelig og stolt bidrar til samfunnsutvikling. Kunstnernes Hus posisjon og historie Kunstnernes Hus er en kunstnerstyrt, uavhengig stiftelse som har som formål å fremme kunstnerisk frihet, faglighet og kvalitet gjennom produksjon og visning av norsk og internasjonal samtidskunst til et bredt publikum. Videre skal stiftelsen forvalte og ivareta bygningen fra 1930 lokalisert i Wergelandsveien 17 som eies av stiftelsen. Kunstnernes Hus har en sentral plass i den kulturelle infrastrukturen og kulturarven i Norge, som visningsarena, formidlingsplattform og møtested - mellom kunst, kunstnere og publikum og en stolt tradisjon for å være nyskapende i snart 90 år. Pablo Picassos hovedverk Guernica ble vist vinteren 1937 (mens den spanske borgerkrigen fremdeles pågikk), Jacob Weidemanns store kunstneriske gjennombrudd kom i 1959 med sine skogbunnbilder, Siri Aurdals skulptur Bølgelengder, produsert av og vist på Kunstnernes Hus, gikk senere til Biennalen i Venezia i 2017 og ble nylig innkjøpt av Nasjonalmuseet. Vinteren 2018 var Vanessa Bairds monumentale tegning You are something else den store hendelse, et resultat av et årelangt arbeid skapt spesielt for overlyssalene. Verket ble siden vist på The Armory Show i New York og på Kode i Bergen. Ett år senere har publikum strømmet til for å hedre Per Kleiva mens neste utstilling med norske Frida Orupabo allerede før åpning 1. mars er plukket opp av Biennalen i Venezia til årets utgave. Og hver høst åpner Kunstnernes Hus opp for Den nasjonale Høstutstillingen basert på fri innsendelse, demokratisk organisert og fagfellevurdert av kunstnerne selv. Listen over kunstnere som har sin nasjonale debut på Høstutstillingen er lang, like lang som debatten om den årlige utstillingen er bra eller dårlig. Kunst engasjerer! 2

3 Med sine ærverdige overlyssaler har Kunstnernes Hus den dag i dag en unik posisjon hva gjelder mulighet for kunstnerisk utfoldelse og faglig anerkjennelse. Den nye kinosalen fra 2016 har blitt en like viktig arena for nyskapende kunstfilm og bidrar til å løfte denne viktige delen av kunstfeltet betraktelig. Kunstnernes Hus er totalt på 3100 kvadratmeter og er i sin helhet dedikert til kunst: Utstillingssaler, kino og atelier, samt restaurant og bokhandel - med over besøkere årlig. Kunstnernes Hus ble bygget til og for landets kunstnere. Øverste organ, Rådet, har rådsmedlemmer oppnevnt fra åtte kunstnerorganisasjoner og i styret skal tre av fem medlemmer være billedkunstnere. Selve bygningen er et arkitektonisk signalbygg tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, og er et av de fremste eksemplene på møtepunktet mellom nyklassisisme og funksjonalisme i Norge. Det er sentralt at Kunstnernes Hus også i fremtiden gis mulighet til å videreutvikle sitt innhold som en kunstnerstyrt institusjon og samtidig kunne møte publikums forventing til formidling, tekniske krav til bygningen og morgendagens energiløsninger. Styret har derfor satt i gang et arbeid for å renovere og modernisere Kunstnerens Hus frem mot 100-årsjubileet i i Kunstnermeldingen ene nedenfor forholder seg til flere av spørsmålene som stilles fra KUD og er derfor ikke katalogisert etter nummerrekkefølge på spørsmålene. 1. Utvikle sterke og risikovillige kunstnerstyrte visningssteder Sammen med stipendordningen er en sammensatt utstillingsøkonomi (produksjonsstøtte, vederlag, utstillingshonorar og salg) avgjørende for å gi kunstnere en anstendig inntekt. Vi erfarer at kunstnerstyrte visningsrom, initiativ og institusjoner spiller en betydningsfull rolle for produksjon, formidling og offentlige innkjøp av verk. Her får publikum og feltets ulike aktører presentert nye kunstnere og koblinger. 3

4 bidrar til kunstnerens utstillingspraksis som igjen er helt avgjørende for vurdering til stipend selve fundamentet i kunstnerøkonomien og viktig for å ivareta kunstens autonomi. benytter seg av kunstnerens fagkompetanse i flere ledd og i langt større grad enn private, statlige og kommunale visningsrom eller institusjoner. viser i betydelig grad ny produksjon. har et bredt samarbeid med utdanningsinstitusjoner på feltet. Kunstfeltet i dag er sammensatt, og ulike former for kompetanse og arbeidserfaring inngår i stadig mer komplekse hybridmodeller. Kunstinstitusjonene er med andre ord viktige både som produsenter og formidlere, men også som arbeidsgivere, som gjennom ulike ansettelsesforhold og samarbeid bidrar til å utvide kunstnernes faglige kompetanse på ulike (men kunstrelevante) felt. For enkelte kunstnere er dette også erfaringer og kompetanse som inkorporeres i eller er del av egen kunstnerisk praksis. I dag er ikke formidler og/eller kuratorrollen nødvendigvis adskilt fra kunstnerrollen, og kan være sentral for å utvikle en bredere og mer robust plattform for den enkelte kunstner. Kunst er også utdanning. Kunstnernes Hus har et bredt og godt samarbeid med Kunsthøgskolen i Oslo gjennom Forskningsuka, Master-utstillingen samt det kunststudentdrevne Akademirommet og våre åtte atelierer bak huset som hvert år vies til nylig avgåtte akademistudenter. Samtidig tappes vi for midler gjennom slike samarbeid. Det bør derfor opprettes ordninger for utdanningstiltak utenfor utdanningsinstitusjonene men i kunstnerstyrte visningsrom, initiativ og institusjoner. Dette vil profesjonalisere nyutdannede kunstnere og det vil tilføyer vilje til eksperimentering hos visningsstedene. Det er samtidig et stort behov for å styrke økonomien og legge til rette for større risikovilje ved kunstinstitusjonene generelt, for å sikre et bredere og bedre tilbud for publikum, og samtidig bidra til å bedre inntekts-, produksjons- og utstillingsmuligheter for kunstnerne. Dette gjelder både de selvorganiserte visningsstedene som ligger under arrangørstøtteordningen til Norsk Kulturråd og de øvrige institusjonene med driftsstøtte fra KUD, som Kunstnerens Hus. Langsiktighet i driftsstøtte vil styrke institusjonene og effektivisere drift samt frigjør krefter til å skaffe privat inntjening. Vi erfarer at økt offentlige tilskudd/rammer bidrar til økt egeninntekt som en konsekvens av et sterkt program over tid, mer formidling, større synlighet og aktualitet, - og mer publikum. Kunstnernes Hus har kunstbokhandel med fokus på kunstnerbøker samt plakat- og edisjonssalg. Slike initiativer styrker kunstnerøkonomien og gjør kunstkjøp tilgjengelig for flere. Kunstnernes Hus kan også tilrettelegge for salg av verk i utstillingene. 4

5 Vi ønsker at kunstkjøp skal være tilgjengelig for flere og anbefaler at det opprettes gratis lån til kjøp av kunst, slik at flere kan kjøpe kunst, dette utvikler samlere og er skaper mer inntjening for kunstnere. Styrke bevilgningene til de kunstnerstyrte visningssteder slik at det gir et reelt handlingsrom og rimelige midler til produksjon og visning. Etablere flerårig driftstøtte slik at institusjonene kan arbeide langsiktig. Opprette støtte for samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og visningsinstitusjonene i form av residenser og mentorordninger for å styrke kunstnerisk kompetanse og øke institusjonens investering i nyproduksjon. Opprettes mulighet for gratis lån for kjøp av kunst enten gjennom KUD eller Kulturrådet for å tilgjengeliggjøre salg av kunst til flere og for å stimulere kunstmarkedet (som igjen vil stimulere kunstnerens økonomi). 2. Styrke internasjonalisering av kunstfeltet Som en av de viktigste visningsstedene i Norden arbeider Kunstnernes Hus i tett dialog med internasjonale kunstnerne og et bredt spekter av institusjoner i inn- og utland. Sirkulasjon av mennesker, kompetanse og kunstverk er viktig innen vårt felt. Utstillinger av både individuelle kunstnerskap og tematiske utstillinger med norske og utenlandske kunstnere er med på å styrke og synliggjøre norske billedkunstneres deltagelse på den internasjonale scenen. Ved å legge til rette for kunstnernes muligheter internasjonalt så utvider vi kunstnerens kontakter og nettverk, styrker faglige utvikling, synlighet og inntekter, samt at det også kan gi muligheter for økte markedsinntekter. Her er det viktig å understreke at å bygge opp en internasjonal aktivitet krever langsiktighet. En separatutstilling på Kunstnernes Hus er et mulig ledd i en internasjonalisering, men for at vi skal kunne løfte en norsk kunstner ut i et internasjonalt nettverk er vi avhengig av realistiske og forutsigbare økonomiske rammebevilgninger som muliggjør solide produksjonsbudsjett. flerspråklig formidlings- og publiseringsmateriell. invitasjoner til åpning, sideprogram og møter. tilstedeværelse på enkelte tilsvarende program, åpninger, biennaler i utlandet. engasjere internasjonale gjestekuratorer for programmering og møter. 5

6 invitere internasjonale kunstnere for større utstillinger og møte med norske kunstnere. Det er viktig å understreke at internasjonalisering krever flere aktører som til sammen har et bredt nettverk. Kunstnernes Hus har for eksempel et tett samarbeid med OCA, men sitter samtidig på et supplerende nettverk. For enkeltkunstnere ser vi at midlene til internasjonalt kunst- og kulturarbeid, som bevilges over UD sine budsjetter, har blitt kuttet i flere år på rad. Dette er til stort bekymring for feltet og bør finne en bedre løsning og forutsigbarhet. Styrke bevilgningene til de kunstnerstyrte visningssteder slik at det gir et reelt handlingsrom og rimelige midler til internasjonalt samarbeid. Utrede hvorvidt KUD kan overta oppgavene knyttet til internasjonalt arbeid med kunst og kultur. Etablere internasjonal prosjektstøtte forvaltet av OCA som både kunstnere og institusjoner med statlig driftsstøtte kan søke. Legge til rette for at kunstnere med statsborgerskap fra land utenfor Schengen og med blandet tilknytning til arbeidslivet kan få innvilget midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse. 3. Styrke Statens kunstnerstipend - det viktigste kunstpolitiske virkemiddelet i Norge. Kunstnerstipendene går direkte til kunstnerne og bidrar til en økonomisk stabilitet som muliggjør at den kunstneriske aktiviteten kan være kunstnerens hovedbeskjeftigelse. Slik legges det til rette for kunstnerisk fordypning, konsentrasjon, produksjon og faglig utvikling over tid. Stipendene er også det tiltaket som bidrar mest effektivt til et bredt mangfold av kunstnere, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Fagorganisasjonene har i en årrekke påpekt viktigheten av at de langsiktige stipendene bør reguleres opp mot gjennomsnittet for lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Dette vil skape en forutsigbar lønnsvekst på den delen av kunstnernes basisinntekt som ytes av staten. Mens et arbeidsstipend i 1963 lå på 82,1 % av et normalårsverk, lå det i 2014 på 40,7 % av en gjennomsnittlig heltid årsinntekt i Norge. Dette er et dramatisk kutt i realverdien. De siste årene har det vært gjennomført en lønnsreform. Dette arbeidet må fullføres. 6

7 Antallet stipend-hjemler må økes betydelig, og det er også avgjørende at forskriften for stipendene endres, for å oppnå forutsigbarhet knyttet til å ivareta stipendenes verdi og størrelse over tid. Alle statlige arbeidsstipender skal til enhver tid tilsvare minst 50 prosent av gjennomsnittsinntekten i Norge. Øke antall stipender. Målsetning: Tildelingsprosent på minst 25 prosent av søkermassen årlig. Endre forskriftene om Statens arbeidsstipend og garantiinntekter for kunstnere, slik at de største og langvarige stipendene indeksreguleres innenfor rammen av lønnsoppgjør i staten. Dette må formuleres slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning dersom dette er hensiktsmessig. 4. Pilotordningen for Utstillingshonorar gjøres permanent Kunstnernes Hus har siden 2016 vært del av den statlige pilotordning for Utstillingshonorar. Vi vurderer dette tiltaket som svært vellykket og treffsikkert og vår erfaring er helt tydelig at tiltaket har vært avgjørende for kunstnernes arbeidsforhold. Konkrete eksempel siste år er: Vanessa Baird som fikk den nødvendige tid til å ferdigstille verket You are somethig else. Kjell Varvin som fikk mulighet til å arbeide prosessuelt med utstillingen Ustabile Variabler, ikke bare i forkant men også under hele utstillingsperioden. Vi mener videre at ordningen bør utvides til alle institusjoner som mottar offentlig støtte eller tilskudd, uavhengig av om finansiering er statlig, kommunal eller fylkeskommunal/regional og at nivået på honorar bør oppjusteres. Kunstnernes Hus bidro til referansegruppen som evaluerte pilotprosjektet, sendt til KUD 12. mars Fra dette arbeidet vil vi peke på fire forhold: at institusjonene som deltok i prøveordningen for utstillingshonorar ble tilført friske midler i prøveperioden at ordningen skapte et mer profesjonelt forhold mellom institusjonen og med bedrede arbeidsvilkår og friere rammer i produksjonsprosessen. at utstillingshonorarets fikk svært positive ringvirkninger for formidling av kunst/utstilling. 7

8 at midlene i pilotprosjektet i de færreste tilfeller anses tilstrekkelig som reell lønn for arbeid. Det er videre en forutsetning at satsningen følges opp med en betydelig mengde friske midler om utstillingshonoraret skal bli en vellykket reform, som faktisk endrer arbeids- og lønnsvilkårene til billedkunstnere og kunsthåndverkerne. Det påpekes at det er store forskjeller i institusjonenes utstillingsprogram, hvor noen har svært få utstillinger årlig og andre svært mange. Det foreslås derfor at midlene må fordeles på bakgrunn av søknad fra visningsstedene selv, og klart reflektere forskjeller i volum på produksjon av samtidskunstutstillinger. Sentralt her er at dette organiseres på en mest mulig effektiv forvaltning, for eksempel at søknad om utstillingshonorar integreres i eller samordnes med visningsstedenes årlige søknad om driftsmidler med samme forutsigbarhet. Utstillingshonorarets positive ringvirkninger for formidling understrekes. Her bidrar utstillingshonoraret til å synliggjøre kunstnerens arbeid i dobbel forstand både for publikum og innad i institusjonen, samt å realisere omfattende formidlingsprosjekter som drar veksler på kunstnerens kompetanse og innsikt: Utstillingshonoraret påvirket formidlingstilbudet til publikum på en positiv måte, gjennom et større formidlingsprogram som involverte kunstnerne. Stikkprøvene i kunstnerenqueten viste også at kunstnerne var blitt involvert i formidlingstilbudet. Det mest markante eksempelet på dette er vel Kunstnernes Hus, hvor honorarordningen åpnet for et nytt utstillingskonsept hvor kunstneren var tilstede i visningsrommet under hele utstillingsperioden. pilotprosjektet for utstillingshonorar opprettholdes og videreutvikles som en permanent ordning gjennom økte budsjettrammer med øremerkede midler. 5. Ny og mer forutsigbar og rettferdig vederlagsordning Kunstnernes Hus følger og støtter den statlige vederlagsavtalen. Det er et grunnleggende prinsipp at kunstnerne skal få betalt vederlag for utlån av verk i eget eie og for visningen av kunst til publikum. Avtalen om utstillingsvederlag mellom staten og kunstnerorganisasjonene er den eneste ordningen som i dag skal sikre kunstnerne forutsigbar betaling for utstillinger. Men avtalen må moderniseres i tråd med utviklingen i feltet. Vi mener en så sentral avtale må utvikles og forbedres i takt med tiden, og basert på frisk kunnskap, for at den skal være tilpasset nåtidens og fremtidens virkelighet og kunstneriske praksiser. 8

9 Videre mener vi at ordningen må være forutsigbar å budsjettere og enkel å rapportere. Forslag om at BONO overtar ansvar for beregning og utbetaling til kunstneren er fornuftig. Det gjør vår planlegging av program oversiktlig og forutsigbar. Forutsetningen er at BONO mottar midler direkte fra staten og at dette ikke medfører redusert driftstilskudd til visningsstedene. Målet er en tariff som er tilstrekkelig finmasket for å treffe nyansert og være rimelig sett i forhold til hva kunstneren faktisk låner ut/viser publikum. Ordningen vil i praksis bety mindre byråkrati og enklere administrasjon enn vi ser i dag der hvert enkelt visningssted står ansvarlig for å overholde avtalen mellom kunstner og stat. Innføre sentral forvaltning, ved en forvalterinstitusjon, som vil garantere at kunstnere får betaling, samt innføre rapporteringsplikt for institusjonene. Endre grunnlaget for beregning av vederlag ut ifra et likelønnsperspektiv, tilpasset dagens kunstneriske praksiser. 6. Styrke rammevilkår for å ta vare på og utvikle kulturbygg Styret i Kunstnernes Hus har satt i gang et arbeid for å renovere og modernisere Kunstnerens Hus frem mot 100-årsjubileet i Det er siden byggeår 1930 kun foretatt forefallende vedlikehold og utbedringer, samt noen bygningstekniske endringer for å imøtekomme endrede krav, for eksempel HC-heis og toalett. Videre er foajéen/mellometasjen bygget om for å bedre formidlingen og arbeidsmiljø for ansatte. Som del av vårt innledende arbeid ser vi etterslepet og dermed behovet for å øke midler til renovering av nasjonale kulturbygg. Samtidig er det også viktig å se på andre og nye virkemidler, som nasjonale, substansielle tilskudds- og lånegarantiordninger for infrastrukturprosjekter. Kunstnernes Hus vil derfor sammen med UKS argumenter for å etablere et nasjonalt tilskudds- og/eller lånefinansieringstiltak til infrastrukturprosjekter for kunstnere med fokus på kunstproduksjon, atelier og kunstner-boliger, samt kunstnerstyrte visningssteder, mindre og mellomstore institusjoner og selvorganiserte institusjoner. Øke budsjettrammen til Tilskudd til nasjonale kulturbygg. Etablere nasjonale lånegarantier og investeringstilskudd for kunst og kulturaktører. 9

10 Avslutning Avslutningsvis vil vi argumenter for at Oslo fortsatt har et betydelig behov for statlig overføring for å utvikle den delen av den nasjonale kulturelle grunnmuren som er plassert i hovedstaden. Kunstnernes Hus ligger som et eksempel sentralt i Oslo. I 2020, når vi markerer 90 år, åpner statlige Nasjonalmuseet og kommunale Deichmanske og Munchmuseet, samtidig som det blant annet utredes for etterbruk av Nasjonalgalleriet. Dette samlet gir et sterkt fokus på Oslo og kan gi inntrykk av at behovet er dekket eller at Oslo nå må stilles på vent. Her vil vi sterkt peke på at Oslo er sammensatt og at vårt felt består av flere aktører med varierende økonomisk forutsetninger for å utføre vårt samfunnsoppdrag. Kunstnernes Hus ønsker Kulturdepartementet lykke til i dette viktige arbeidet, og vi følger gjerne opp med dialog om det er ønskelig. Vennlig hilsen Trond Hugo Haugen Styreleder Stiftelsen Kunstnernes Hus E-post: styreleder@kunstnerneshus.no Mobil: Kunstnernes Hus Wergelandsveien 17 N-0167 Oslo 10