Tilsynssensor ved ILS, fagdidaktiske masterprogram. Tilbakemelding frå besøket ved ILS november 2006

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Boks 1099 Blindern 0317 Oslo Professor, dr.art. Torlaug Løkensgard Hoel Telefon E-post - Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref. Tilsynssensor ved ILS, fagdidaktiske masterprogram. Tilbakemelding frå besøket ved ILS november Bakgrunnsinformasjon Eg har valt termen tilbakemelding og ikkje rapport. Dette har eg gjort for å skilje mellom tilbakemelding i form av undervegsrapport og årsrapporten, som blir utarbeidd våren Eg har i hovudsak følgt Mal for tilsynssensors årsrapport Tilbakemeldinga omfattar masterspesialisering i Samfunnsfagdidaktikk SDID4020, Nordiskdidaktikk NDID4030 og NDID4010/20/30, Realfagdidaktikk RDID4010 og Engelskdidaktikk masteroppgave, EDID Funksjonsperioden er 3 år, dette er første tilbakemeldinga. 2. Utforming av arbeidet 2.1. For vurderingsarbeidet hausten 2006 er det gjort avtale om at eg skal delta som observatør ved munnleg eksamen i dei emna som er nemnde under 1.1. Eksamen var november Utveljinga av kva fag og studentar eg har observert, er basert på a) Så mange emne/fag som mogeleg. b) Så mange ulike vurderingssituasjonar som mogeleg. c) Så variert omfang som mogeleg (frå 10 sp-emne til masteroppgåve). d) Praktiske omsyn til kva som er mogeleg å dekke av dei tre punkta ovanfor i løpet av to dagar Møtet med fagmiljøet innebar først og fremst samtalar med Frøydis Hertzberg om den praktiske tilrettelegginga og gjennomføringa av besøket, særleg observasjonane av munnleg eksamen. I tillegg hadde eg samtalar med alle eksamenskommisjonane i tilknyting til dei munnlege eksamenane. Samtalane fann stad etter eksaminasjonen av kandidatane, både enkeltkandidatar og etter at eksaminasjonen av heile partiet var slutt. Samtalane tok opp spesifikke tema knytt til enkelte av Postadresse Telefon Besøksadresse Side 1 av 5 NO-7491 Trondheim Telefaks Låven, Dragvoll gård Org. nr

2 kandidatane, som t.d. blokkering i eksamenssituasjon, og meir generelle tema som bruk av karakterskalaen, spesielt bruk av karakteren E. For samfunnsfagdidaktikk hadde faglæraren, sensor og eg ein samtale etter at munnleg eksamen i emnet var slutt, og der samtaletemaet var alternativ til vurderingsforma mappe. (Sjå pkt 5) 3. Evaluering av vurderinga av studentprestasjonar og vurderingsordninga Hovudoppgåva som tilsynssensor hausten 2006 innebar å vere observatør ved munnleg eksamen og omfatta dei eksamenane som er omtala under 1.1. og Eg har vore selektiv i høve til underpunkta i pkt. 3 i malen og lagt mest vekt på punkta under 3.2. Grunnen er dels at det ikkje var rom for å inkludere fleire av underpunkta i malen denne gongen, t.d. undervisnings- og læringsformer, dels at nokre av punkta vil vere meir formålstenlege å sjå på seinare, t.d. innhald i undervisninga, og dels at vi denne gongen fann det riktig å prioritere 3.2., altså evaluering av vurderingsordninga, vurderingsprosessen, karaktersetting og nivå. Alle emna hadde ekstern sensor. I alle eksaminasjonane stilte sensor tilleggsspørsmål eller tok del i samtalen med kandidaten på andre måtar Evaluering av utforming av eksamensoppgåvene i høve til Læringsmål Eg brukar her termen kompetansemål ettersom den er brukt i studieplanane. Kompetansemåla for emna eg observerte, er formulerte generelt i dei fleste studieplanane. Unntak er samfunnsfagdidaktikk. I alle studieplanane er kritiske refleksjonar omkring fagdidaktikk og undervisning sentralt, og dette var også sentralt i alle eksaminasjonane. SDID4020 har mange og detaljerte kompetansemål og skil seg i så måte ut frå dei andre faga og emna eg observerte. Eksaminasjonen i dette emnet var spesielt retta inn mot element i målformuleringane som demokratisk medborgarskap og formidlinga av dette i skolen. Både faglæraren og sensor bekrefta i samtalen med meg at dei hadde eit medvite forhold til kompetansemåla og at måla fungerte som eit måleinstrument når dei vurderte kandidatane. Konklusjonen er at i alle emna hadde eksamen og vurderinga av prestasjonane til kandidatane, klar samanheng med kompetansemåla Evaluering av vurderingsordninga, vurderingsprosessen, karaktersettinga og nivået i høve til Intensjonen med studiet Konklusjonen min er at vurderingsordninga, vurderingsprosessen, karaktersettinga og nivået for dei emna eg observerte, samsvarar med det som er intensjonen med studiet Bruk av karakterskalaen, nivå på prestasjonane Karakterane fordelte seg slik på kandidatane på dei ulike emna som eg observerte: SDID 4020: C og E NDID 4030: B og A NDID 4010/20/30: E og A RDID 4010: E og A Engelskdidaktikk masteroppgåve, EDID4090: E og B Side 2 av 5

3 Etter mi vurdering er karakterane riktige i forhold til nivået på prestasjonane til kandidatane. (Karakterane E i NDID og RDID blir kommenterte særskilt i ) Upartisk og fagleg betryggande prøving og vurdering av studentane sine kunnskapar og ferdigheiter Varierte vurderingsformer Det er stor skilnad på vurderingsformene i dei emna eg observerte: a) Gjennomgåing av masteravhandling og samtale omkring denne (engelskdidaktikk). b) Eksaminasjon/samtale med utgangspunkt i eigen tekst og deretter i litteraturpensum (SDID 4020). c) Forelesing (NDID 4010). d) Munnleg eksaminasjon i litteraturpensum (NDID 4010/20/30 og RDID 4010). I alle desse tilfella vart kandidatane prøvde i svært sentrale emne og område i faget. Dei vart prøvde i oversiktskunnskapar og i djubdekunnskapar, i evne til kritisk tenking og refleksjon og i fagdidaktiske aspekt ved emnet. I alle eksaminasjonane var det lagt opp til at kandidaten sjølv kunne finne sin eigen inngang til emnet, og eksaminasjonen dreia seg deretter om å la kandidaten utnytte dei sterke sidene sine, men samtidig få utfordringar til å tenkje og resonnere vidare. Særleg vil eg nemne eksaminasjonen i engelskdidaktikk av kandidaten som fekk E. Her gjorde eksaminator ein imponerande innsats for å legge opp samtalen slik at kandidaten skulle makte å kome over frå det praktiske, konkrete og sjølvopplevde til meir overgripande, generelle og teoretiske nivå. Eit liknande tilfelle er eksaminasjonen av ein av kandidaten i NDID 4030, som fekk total blokkering, og der eksaminator prøvde alle mogelege innfallsvinklar for å hjelpe kandidaten i gang. Konklusjonen er at i alle tilfella eg observerte, var prøvinga av kandidatane ikkje berre fagleg betryggande, men også prega av vilje frå eksaminatorane til å legge eksaminasjonen best mogeleg til rette for kandidaten og samtidig ivareta det faglege nivået. Alle eksaminasjonane foregikk på eit høgt profesjonelt nivå. Enkelte sekvensar hadde snarare karakter av tankeutveksling mellom to likeverdige partar enn av spørsmål frå eksaminator og svar frå kandidaten. Dette gjeld spesielt sterke kandidatar og kandidatane i engelskdidaktikk, som hadde skrive masteravhandling. Vurderingssamtalen mellom faglærar og sensor For alle kandidatane fekk eg høve til å lytte til samtalen mellom faglæraren (RDID hadde to faglærarar) og sensor, i engelskdidaktikken var veiledaren også til stades. I alle tilfella gikk partane grundig gjennom prestasjonane, sterke og svake sider, og vurderte dei nøye før den endelege karakteren vart sett. Også her var det eit høgt profesjonelt nivå. Spesielt vil eg framheve sensoren i NDID. Observasjonsnotatane hennar var omfattande og poengterte, og evna hennar til å bruke desse som dokumentasjonsmateriale og som grunnlag for vurderinga av kandidatane, var imponerande. Bruk av karakteren E Eg vil spesielt kommentere bruk av karakteren E i NDID4010/20/30 og RDID4010. I begge tilfella var eksaminasjonen knytt til pensumlitteratur. I begge tilfella var den enkeltståande munnlege prestasjonen objektivt sett vurdert til stryk av sensor og faglærar. I begge tilfella fann sensor det likevel riktig å gi karakteren E. I NDID fekk studenten blokkering etter dei 3-4 første setningane, jeg klarer ikke å tenke, sa ho gong på gong. I ca 20 minuttar prøvde faglæraren alle mogelege innfallsvinklar og tilnærmingsmåtar for å finne noko kandidaten kunne snakke om, utan å lykkast. I vurderinga vart det lagt vekt på Side 3 av 5

4 opplysningar frå faglæraren om at kandidaten tidlegare hadde vist at ho både kunne stoffet og hadde evne til å formidle det. I RDID var det tydeleg at kandidaten mangla kunnskapar. Når han likevel fekk karakteren E, var det fordi faglæraren visste at han hadde vore utsett for ei ulykke som kunne ha verka inn på konsentrasjonsevna hans, og at det ville vere eit hardt slag for han å stryke. I begge desse tilfella gjeld det emne på 10 studiepoeng, dei er små og tel lite i den totale vurderinga til mastergraden. I begge tilfella har faglæraren kjennskap til kandidaten i det eine tilfellet fagleg, i det andre om livssituasjonen og dette blir trekt inn i vurderinga. Vurderinga er ikkje upartisk, men etter mi meining er den riktig, og i begge tilfella støttar eg resonnementa som førte til at kandidatene fekk ståkarakter. I NDID kan ein seie at vurderinga var fagleg betryggande, I RDID kan ein seie at vurderinga var menneskeleg betryggande Prosessen generelt Respekt Her vil eg nemne den respekten både faglærarane, sensorane og veiledaren (i engelskdidaktikk) viste for kandidatar som fekk E som karakter, både i omtale og da kandidatane fekk vite karakteren og fekk tilbakemeldingar på prestasjonane (eg var ikkje til stades da E-kandidaten i RDID fekk karakteren). Kandidatar som kom ut med svakt resultat vart møtte ei like profesjonell haldning som kandidatar med gode karakterar. Tilbakemelding som læringssituasjon Ein eksamen skal ideelt sett ikkje berre vere ein test av kunnskapar og ferdigheiter, men også ein læringssituasjon for kandidatane. I alle situasjonane eg observerte, gav tilbakemeldinga som kandidatane fekk i tilknyting til karakteren, god rettleiing i høve til kvalitetar på prestasjonen (eventuelt mangel på slike). Tilbakemeldinga kunne også innehalde råd for vidare arbeid med faget. I SDID fekk såleis den eine kandidaten råd om å øve på skriving dersom ho gikk vidare i studiet, den andre fekk råd om at ho vidare i studiet burde arbeide med å forstå omgrep. Ein av kandidatane i NDID fekk råd om å satse på foredrag som vurderingform for å kunne ha betre kontroll over situasjonen enn i ein tradisjonell eksamenssituasjon. I NDID bidrog den grundige dokumentasjonen og kommentarane sensor knytte til dei, til at tilbakemeldinga vart ein god læringssituasjon for kandidatane. I engelskdidaktikk var munnleg eksamen i hovudsak basert på systematisk gjennomgåing av masteravhandlinga og diskusjon mellom eksaminator og kandidat om utvalde punkt, ein situasjon som i seg sjølv gir godt høve til læring. 4. Drøftingar som er gjorde med fagmiljøet/fakultetet undervegs Som nemnt under 2.3., har drøftingane hittil stort sett vore samtalar med Frøydis Hertzberg om prinsipielle sider ved tilsynssensorordninga og dei meir praktiske sidene ved besøket i slutten av november Vi såg det begge som viktigast at eg som tilsynssensor var med på dei munnlege eksamenane, både fordi desse er ein viktig del av vurderinga, for å komme i gang med tilsynssensorordninga, og fordi dette vil danne grunnlag for vidare arbeid og erfaringar med ordninga. 5. Tilrådingar for det vidare arbeidet i fagmiljøet Studieplanane justering To av studieplanane for masterspesialisering, nordistikk og engelskdidaktikk, opplyser om kva grad fullført master gir (under Oppbygging), nemleg Master i kultur- og samfunnsfagutdanning. Det er ønskjeleg at alle studieplanar har opplysningar om kva grad den fullførte masteren gir. Side 4 av 5

5 Masterspesialisering i samfunnsfadidaktikk Vurderingsforma i emnet: avvik frå studieplanen I studieplanen 90-gruppe Masterspesialisering i samfunnsfagdidaktikk (USM5-LAP90-SDID) under SDID4020 står det under punkt 11. Vurdering, at studentane leverer 3-4 tekster (à ca 8-10 sider [...]) som inngår i en læringsmappe. I dette tilfellet hadde faglæraren valt å la studentane skrive ein tekst på ca 12 sider i staden for å følgje studieplanen. Grunngivinga hans var at han meiner ein lengre tekst gir studentane betre trening og grunnlag for arbeidet med masteroppgåva enn fleire kortare tekstar. Han nemner spesielt avklare omgrep, formulere problemstillingar, trene på analyse, handtere empiri, bygge opp struktur. Studieplanen inkonsekvensar i emnekodar Under Obligatoriske emner, To fagdidaktiske emner på s. 1 i studieplanen står emnekodane SDID4010, Samfunnsfag i skolen og SDID4020, Samfunnfag i samfunnsperspektiv. I dei meir spesifiserte delane av studieplanen som er framstilt i rubrikkar, står emnekodane (i min versjon) SAMDID 4100 og SAMDID Pensumlistene har kodane SAMDID 4100 (Samfunnsfag i skolen) og SAMDID 4200 (Samfunnsfag i samfunnsperspektiv). For meg er det uklart om kodane 4100 og 4200 i desse tilfella er identiske med 4010 og Pensumlister Her er nokre små trykkfeil som bør rettast opp. Eg legg ved kopi av dokumenta og markerer detaljane. Masterspesialisering i engelskdidaktikk Ifølgje studieplanen blir del C, avhandlinga (EDID4090), vurdert av ein eksamenskommisjon som er samansett av ein intern og ein ekstern sensor og drøfta i ein avsluttande munnleg eksamen. Det blir gitt ein samla karakter for del C etter eksamenen. Avhandlinga tel 60 sp. Denne eksamensordninga inneber at studenten ikkje har klagerett når det gjeld karakteren på sjølve avhandlinga, jf. LOV nr 15: LOV om universiteter og høyskoler, Kapittel 5. Klage, spesielt 5-3. Klagerett ikkje så viktig når det gjeld små emne, t.d. 10 sp., men for store arbeid, som ei avhandling på 60 sp., meiner eg det bør vere klagerett for kandidaten. Dette forutset at avhandlinga har separat karakter. ILS bør overvege dette. Vedlegg: Samfunnsfagdidaktikk, delar av studieplanen Side 5 av 5