Lysbilde 1. Lysbilde 2. Lysbilde 3. Motivasjon for å avdekke. På systemplan

Transkript

1 Lysbilde 1 Lysbilde 2 På systemplan At det finnes en god handlingsplan i kommunen eller bydelen som alle har tilgang til At det er rutiner for avdekking og håndtering av informasjon om vold på hver enkelt arbeidsplass At det er et godt samarbeid med andre instanser At man vet når man skal be om råd og hjelp fra andre, og når man kan klare å gjøre jobben selv Tilgang på kunnskap og veiledning om vold Tilgjengelige tiltak for barn og foreldre Kjennskap til lovverk Lysbilde 3 Motivasjon for å avdekke Kan hver av oss avdekke en sak er vi med på å bedre forholdene for en hel storfamilie og bryte generasjonsoverføringene

2 Lysbilde 4 Hva kan hindre oss i å kartlegge vold? Terskler hos helsearbeideren mot å ta opp temaet vold Terskler hos pasienten mot å fortelle (sum litt sammen, to og to) Lysbilde 5 Jordmødre er i en unik posisjon arbeide med vold Kan kjenne kvinnen over noe tid Kan be kvinnen om å kle av seg, i medisinsk øyemed Har erfaring med å stille svært intime spørsmål og gravide som forventer å bli stilt slike spørsmål. Har stor autoritet som jordmor En trygg jordmor inngir tillit, og får folk til å åpne seg Jordmor har mye kompetanse på å motivere folk til å få bedre helse. Har mulighet til å «bestemme» at kvinnen skal komme tilbake. Mange vil ikke anmelde, vil ikke ha annen hjelp, men trenger for eksempel en sykemelding. Kanskje er jordmor den eneste hjelperen som er i posisjon til å hjelpe. Lysbilde 6 Kartlegging av voldsutsatthet Kartlegg voldsutsatthet hos alle gravide og hos spedbarnsmødre både: I svangerskapsomsorgen På helsestasjonen Kartlegging av voldsutsatthet gjøres i individuelle samtaler

3 Lysbilde 7 Samtale om vold Dersom noe oppstår slik at man ikke får mulighet til å kartlegge voldsutsatthet individuelt, kan man samtale om vold og voldens konsekvenser med begge foreldre tilstede I en slik samtale kan man benytte mange av de samme formuleringene som benyttes på støttearket Lysbilde 8 Kartlegging av voldsutsatthet Hender det noen gang at du er redd i eget hjem? Er du redd for partneren din, eller noen andre? Blir du noen gang ydmyket av partneren din? Nedverdiger han deg offentlig, eller hindrer han deg i å møte venner eller å gjøre ting du ønsker? Har du i løpet av det siste året blitt slått, sparket eller på andre måter blitt fysisk angrepet av noen? Hvis ja; av hvem? Hvor mange ganger? Hvilke skader? Lysbilde 9 Kartlegging av voldsutsatthet Dersom ja på noen av spørsmålene over: Har du, siden du ble gravid, blitt slått, sparket eller på andre måter blitt angrepet fysisk av noen? Hvis ja; av hvem? Hvor mange ganger? Hvilke skader Har noen i løpet av det siste året gjort noe seksuelt mot deg som du ikke ønsket? Hvis ja; hvem?

4 Lysbilde 10 Lysbilde 11 Spørsmål til voldssirkelen Hva gjorde du i disse fasene? Hvor var barna? Har noen i løpet av det siste året gjort deg bekymret for tryggheten til barna dine? Hvis ja; hvem? Hvordan merket du endringene fra fase til fase? Lysbilde 12 Mors behov for å holde volden skjult: Redsel Egen sikkerhet Barnas sikkerhet Overdreven tro på endring Resignasjon Skam og skyld, vanære Isolasjon Nettverk Ressurser Bekymring for fars situasjon Økonomi Redd for å måtte flytte ut av landet Negative erfaringer med hjelpeapparatet Kulturelle forskjeller

5 Lysbilde 13 Rollespill 1 Du er gravid kvinne og det er andre gang du er hos jordmor. Du er etnisk norsk og det er også mannen din. Du har ingen andre barn. Mannen din kontrollerer deg, men han slår deg aldri. Han er veldig sjalu. Din egen familie og dine nære venner har du mistet kontakt med fordi mannen din ikke liker dem og han vil ikke at du skal møte dem uten ham. Hjemme må du ha huset helt på stell og han gir deg stadig nedsettende kommentarer på det du gjør og ikke gjør. Han sier han gleder seg veldig til å bli pappa, men selv er du usikker på hans omsorgsevne. De gangene du har prøvd å si i fra om noe som du har reagert på, ender det med at du beklager deg og sier unnskyld i stedet. Du tror selv at du er en ganske så forferdelig kone og at du nok fortjener å bli straffet. Så stygg som du er, er det jo i hvert fall ingen andre som vil ha deg. Forslag til rollen: Du er smilende og imøtekommende frem til spørsmålene om vold. Du forteller litt vagt at du ikke har hatt så mye kontakt med familien i det siste og er litt vag om dine bekymringer for at han ikke vil bli en bra pappa. Du holder litt igjen når det gjelder trakasseringen, men åpner deg etter hvert. Lysbilde 14 Vold tar tid Det er viktig å sette av nok tid i slike konsultasjoner evt. sette opp time raskt igjen. Voldssaker er tidkrevende men gir bedre utfall om man tar seg tid. Lysbilde 15 Hvor skjer volden (Alvorlighetsvurdering) Kun hjemme Når barna har lagt seg er på skolen Med barna til stede Med vitner hvem? I det offentlige rom Voldsepisoder mot andre Vold mot offentlig tjenesteperson

6 Lysbilde 16 Hvor farlig er volden? Har voldsutøver våpen type våpen brukt det Tidligere anmeldelse domfelt for voldsbruk Har pasienten tidligere søkt beskyttelse på grunn av vold Er kvinnen under sterkt press nå, for eksempel: Drapstrusler - drapsforsøk Vold mot barna Er voldsutsatt redd for eget eller barnas liv Flere utøvere Obs: Ikke samsvar mellom det vedkommende forteller og redselen for ny vold seg selv eller barna Lysbilde 17 Hva er livsfarlig vold Kvelertak True med å ta livet av Bli slått med gjenstander Hvor de blir slått Hvor kontrollert Slag Blir du kastet Har noen forsøkt å drepe deg eller andre Har du vært redd for å dø eller redd for at noen i familien din skulle dø Lysbilde 18 Viktig å vurdere Hvordan vedkommende forholder seg til utøver og til volden Motivasjon for å søke beskyttelse Tidsperspektivet Barnas situasjon Barnas alder Hvordan eldre barn forholder seg til utøver

7 Lysbilde 19 Når volden er avdekket Kan man bruke tid på å planlegge tiltak? Må det handles akutt? Sikkerhet, kartlegging, sikkerhetstiltak Flukt / beskyttelse av barn Barnevern, krisesenter, politi Akuttmottak / legevakt NB: Dokumentasjon Lysbilde 20 Sikkerhetsarbeid i voldssaker Vold kan være livsfarlig / dødelig ts Volden øker når den avsløres, eller fare for å bli avslørt Volden eskalerer i bruddfasen Kontrollen skjerpes - kan være større fare for voldsutsatte også barna En alvorliggjøring av volden Realitetsorientering for voldsutsatte Skreddersøm må ALLTID håndteres individuelt Lysbilde 21 Hva gjør det spesielt vanskelig for minoritetskvinner Ekteskapet er arrangert/ tvang Ære Redd for å miste oppholdstillatelse/kort botid Trusler om skade og/ eller drap på familiemedlemmer i hjemland Manglende kunnskap om rettigheter Kan ikke språket Nettverk /isolasjon Økonomiske forpliktelser til familie i hjemland, skal forsørge egen barn/familie i hjemland Bruddet får alvorlige konsekvenser for flere Ikke egen inntekt Har ikke bankkort, mannen har full kontroll

8 Lysbilde 22 Minoritetskvinner med barn Jeg har ikke oppholdstillatelse Informere om opphold på eget grunnlag ved vold Hva kommer til å skje med barna? Barna tilhører far eller fars familie Frykt for barnevernet Fortelle om plikt til å beskytte barna Fortelle om barnekonvensjonen og barneloven Fortell om hjelpemuligheter konkretiser Lysbilde 23 Temaer i samtaler om vold Psykoedukasjon om hva vold er og voldens virkninger på barn Normalisering av vanlige traumereaksjoner Lysbilde 24 Spørsmål om kontakt Hvordan kan jeg kontakte deg? Hvordan kan jeg kontakte deg dersom jeg ikke hører noe fra deg? Er det farlig for deg å snakke med meg? Er det farlig for deg om partneren din finner ut at du går her?

9 Lysbilde 25 Alliansebygging med voldsutsatt kvinne Gi støtte Anerkjenn redsel / håpløshetsfølelse Anerkjenn hvor vanskelig det kan kjennes Fortell hvilken hjelp som finnes Forklar konkret hva som vil skje Forespeile veien videre Rett til hjelp og plikt til å beskytte Lysbilde 26 Flere konkrete tips Hjelp den utsatte til å tenke på hvem en kan flykte til eller ringe ved et nødstilfelle (nummer, adresse) Informer den utsatte om hvilke offentlige tjenester som er tilgjengelige (krisesenter, barnevern, legevakt, osv) Hvis det foreligger et besøksforbud, hjelp den utsatte med å informere slik at naboer, skolen, barnehage og andre relevante kjenner til dette. Be naboer/andre ringe politiet dersom utøver er i nærheten ved besøksforbud. Lysbilde 27 Konkrete tips til sikkerhetsarbeid Legge inn nummer til politi/krisesenter lett tilgjengelig på mobilen Kontakt med politiet Om mulig: Voldsalarm/besøksforbud Rømningsplan (pakke bag, nøkler, nytt sim kort, lære hvordan ikke bli oppdaget på nett, tilgjengelig etc.) Unngå situasjoner der det har vært vold før Treffe ham når det er andre tilstede, for eksempel på café Sørge for å ha sikre steder han kan dra til (eks. krisesenter)

10 Lysbilde 28 Hvorfor går ikke kvinnen? Elsker ham/henne Redd for ham/henne Ønsker en oppreisning, Synes synd på ham/henne verdighetsprosjekt utøver skal forstå hva han/hun har gjort Tilknytning Risiko for ny vold / trussel om Barna bør ha en far/mor vold mot seg eller nærstående Redd for ensomheten person Økonomiske/sosiale forhold Redsel for hva annet som Tar ansvaret for utøvers voldsbruk kommer til å skje / generell Skam, selvbebreidelse, og lav utrygghet selvtillit Hva skjer med barna, meg, Redsel for fordømmelse familien Håp om bedring/endring Ikke mulig å beskytte barna Ikke lov å gå har gjort noe ulovlig under samvær bedre at jeg er der Redd for å miste barna Manglende støtte Lysbilde 29 Når bør vi spørre om vold barn? Rutiner- kartlegging som er nedfelt i handlingsplanene Når vi er bekymret Lysbilde 30 Ved rutine

11 Lysbilde 31 Vi anbefaler at kartlegging hører hjemme i helsetjenesten Svangerskapskontroll: Jordmor eller fastlege Helsestasjon: Foreldresamtale på i første leveår 2år 4år Skolehelsetjeneste: Skolestartundersøkelse 8.Klasse Videregående skole Helsestasjon for unge Studenthelse Ved nye omsorgspersoner Lysbilde 32 For tilflyttere: Dele ut brosjyre ved tuberkulinkontroll /blodprøve på sykehuset? i mottak, ved norskopplæring, asyl intervju, bosettingskartlegging For barn ved spesielle behov: Helsekontakt som har regelmessig oppfølging For eldre: Fastlege Hjemmetjeneste Sykehjem For alle Ved førstegangsmøte i helsetjenesten, ved utredning, fastlege, BUP, DPS, sykehus Lysbilde 33 Samtaler med barna Lettest der det er god relasjon Skape tillit kan ta tid Lett og ledig tone Nøytral anerkjennende Åpne spørsmål Bruke barnets egne ord Støtte på følelser

12 Lysbilde 34 Forberedelse Lage en god ramme Tillit relasjon på plass Hvis ubehag, sørg for at noen kollegaer vet at du snakker om vold i dag God atmosfære God tid og ikke på slutten av dagen Noe å drikke Sørge for å ha tid og ro Hva trenger dere? Lysbilde 35 Forklare hvorfor man vil samtale Ved mistanke forklare barnet eller ungdommen oat man har lagt merke til.. oat man har reagert på oat noen har sagt noe oat man har sett noe. Lysbilde 36 Barns dilemma Hva vil skje med pappa / mamma/ fengsel, skade seg For at volden skal ta slutt Hva med meg / søsken / vil må barn fortelle om barnevernet ta meg? volden Hva skal skje nå - blir jeg alene? Hvem skal passe på meg? Ved å fortelle om volden Kjæledyr bli skadet / bli tatt fra en kan barn miste foreldrene (gitt til noen andre) Barn vet ikke nødvendigvis Ikke få se venner igjen om andre løsninger

13 Lysbilde 37 Foreldresamtale på helsestasjonen i løpet av 1. leveår ved 2 år og 4 år Vurdere helheten i den aktuelle situasjonen Se på samspillet Henger ord og handling sammen? Samtale om: Mor og fars hverdag, stress Hvem steller barnet? Fortell om dagen med barnet, grensesetting Hva slags følelser vekker barnet hos deg, gleder, irritasjon Er du og partner enig om hvordan dere skal oppdra barnet, hvordan takler dere uenighet, ulydighet Lysbilde 38 Foreldresamtale fortsetter Hvordan takler du egen frustrasjon, hvordan merker barnet ditt at du blir irritert? Er det mye krangling og sinne? Alle foreldre har øyeblikk hvor de er sinte på barnet sitt, hvordan er det for deg, hvordan tror du barnet merker det? Situasjoner som kan være vanskelige: Levering og henting i barnehagen, transport, legging, spising, du selv er veldig sliten og orker ikke ungen din. Lysbilde 39 - Hva skjer når dere krangler? - Hva gjør du når du blir sint? - Hender det at du slår, lugger, barnet ditt - Dytting? Knipsing? Risting? Holding? Skriking? Stygge navn? Slag?

14 Lysbilde 40 Samtale med foreldre men sammen? Vurder voldsrollene. Er begge foreldrene utøvere? Er det en av dem som også blir utsatt, og trenger hjelp? Snakk med foreldrene hver for seg, dersom det er uklart hvem som utøver volden, eller om du er bekymret for at mor eller far selv er utsatt for vold. Ikke la sikkerheten trumfe det å snakke om vold. Men spør: «Er det farlig for deg å snakke med meg om dette? Hva kan skje nå når du kommer hjem?» Lysbilde Samtale med barnet 4 år/6år/ 8 år Lag en alders og situasjonstilpasset introduksjon til dette barnet om din grunn til å snakke med og spørre. Barnet må forstå hvorfor det skal snakke med oss, og få en ramme for samtalen: Tema, lengde lage det forutsigbart. Dette kan knyttes til annen samtale om trivsel, språkkartlegging osv. Bruk forskjellig samtaleverktøy, bilder, bøker, film, egne tegninger Psykoedukasjon: Snakk om at det er forbudt å slå barn, hva er å slå, si noe slemt til noen, kalle noen for stygge ting, hvordan løser man uenighet, vær konkret Lysbilde 42 2.Samtale med barnet fortsetter Snakk om følelser, er du en glad gutt eller en trist gutt Når er du glad Når er du lei deg Når er du redd Hvordan blir dere venner /bra igjen/ husker du siste gangen Forslag: Nå skal vi snakke om hvordan du har det hjemme. Hvem bor hjemme hos deg..ok Hvilke venner kommer på besøk, eller ikke på besøk? Hva liker du å gjøre med mamma pappa eller annen du bor sammen med Hva gjør du sammen med mamma/pappa/søsken som du synes er bra? Vurdere hvordan du går videre i samtalen etter hvordan svarene blir

15 Lysbilde 43 3.Samtale med barnet fortsetter og så vet jeg at hvis voksne er sinte, så kan det være vanskelig å snakke om. Andre ting kan være: at mamma og pappa har høy stemme og at man får mye kjeft at mamma og pappa tar hardt i deg, at du blir slått, kløpet, dradd i øret, lugget eller lign. at man er lei seg på grunn av skilsmisse at barna er bekymret for at foreldrene ikke har det bra, kanskje at de drikker for mye, eller er så lei seg eller sinte at det er vanskelig hjemme. At noen gjør noe med kroppen din som du ikke liker, som å ta på tissen din eller lign. Kan det være sånn for deg? Lysbilde 44 Barn med annen etnisk bakgrunn Tilleggs-utfordringer: Trusler om å bli sendt ut av landet Språk tolkebruk i samtaler med barn Mamma snakker ikke norsk Mamma vil ikke klare (bolig, penger, lekser, finne veien ) Flere utøvere Trusler mot flere familiemedlemmer også i «hjemlandet» Tap av flere omsorgspersoner Manglende kunnskap om rettigheter Lysbilde 45 Når barn forteller om vold Gjøre opplevelsen begripelig Hjelp barnet å sortere Barns forestillinger ofte verre enn virkeligheten Forklar hva som vil (kan) skje så konkret som mulig Tidsperspektiv Hva med barnet vær konkret

16 Lysbilde 46 Den som avdekker Må noe gjøres akutt eller kan vi vente? Vurdere barnets situasjon og beskyttelsesbehov Har jeg nok kompetanse? Drøft situasjonen med: Alltid med leder (som tar saken videre) Barnevernet/politiet-evt. anonymt Tverrfaglig konsultasjonsteam Krisesenter Barnehuset Lysbilde 47 Om de vanskelige beskjedene. Det du har fått vite må du fortelle til andre.1 Barnet har vist tillit til nettopp deg Denne relasjonen må ivaretas videre i samarbeide med andre. Du må gå sammen med barnet i den videre prosessen med tett oppfølging og dialog Tilpasses til alder og situasjon Viktig å si noe for å trygge barna/ungdommene, og informere og være åpen på hva du skal gjøre: «Så bra at du har fortalt meg om dette» Lysbilde 48 Om de vanskelige beskjedene. Det du har fått vite må du fortelle til andre.2 «Det er andre barn som er i liknende situasjoner, dette skal vi voksne hjelpe deg med» «For at jeg skal hjelpe deg, må jeg også få litt hjelp» «Vi har plikt til å hjelpe barn som forteller om vold og overgrep (eller -hjelpe til når barn har det sånn som du forteller om)» «For å hjelpe deg må jeg også snakke med noen andre voksne» «Jeg må snakke med noen som jobber med å hjelpe barn i sånne situasjoner»

17 Lysbilde 49 Etter at vold er avdekket hvem skal snakke med barnet da, hvem har ansvaret? Avklare hvem som skal snakke med barnet, planlegg og fordel oppgavene Barnevernet Politiet Familien Fosterhjemmet Etterforskeren Skolen Barnehagen Lysbilde 50 «Jeg har meldt til barnevernet. Hva gjør jeg nå?» Sikkerhet. Hvor trygt er barnet? Skreddersøm. Hva er barnets og familiens behov i denne saken? Får barnet og foreldrene den hjelpen de trenger? Samarbeid. Får jeg informasjon fra barnevernet? Hvordan fungerer samarbeidet? Støtte. Får jeg det fra ledelsen min, eller andre relevante parter? Del erfaringer to og to (eller flere) Lysbilde 51 Disse tankene avholder meg fra å spørre: «Blir de sinte på meg?» «Blir de fornærmet?» «Ødelegger jeg kontakten min med dem?» «Nå som samtalen går så bra» «Det er litt sent på dagen for oss begge»

18 Lysbilde 52 Disse tankene kan avholde oss fra å spørre forts. «Hva gjør jeg om vold avdekkes?» Dårlige erfaringer fra tidligere «Har jeg noen egentlige bevis?» «Dette kan skyldes andre ting?» «Noen andre må vel reagere på dette» «Skal jeg skrive en bekymringsmelding nå? Jeg venter litt og ser hvordan det utvikler seg» Foreldrekonflikt eller vold? Redsel for at personen mister den eneste relasjonen de har Tanker om at personen ikke ønsker å snakke med akkurat oss feil kjønn for eksempel Hva gjør dere når disse tankene dukker opp?