Steinkjer 15. Oktober 2009 Arne Klyve

Transkript

1 Rus og arbeidsliv i et samfunnsperspektiv. Betydning for hver enkelt på egen arbeidsplass, og hvilke utfordringer dette gir for ansatte i NAV/kommune/spesialisttjeneste og for pårørende? Steinkjer 15. Oktober 2009 Arne Klyve

2 Samfunnsperspektiv: Utenforskap Arbeid, lønnsarbeid. Arbeidets sosiale betydning Sosial inkludering Anerkjennelse og krenkelse Selvvalgt utenforskap? Rusmidler Samfunnsutviklingen Tilgrensende problematikk

3 Tankeeksperiment: Kloden består i dag av 6,6 milliarder mennesker. Forestill deg at kortene skulle deles på nytt. Du sovner (bak uvitenhetens slør) og vil i morgen våkne opp som ett av disse drøyt 6 milliarder menneskene, der sannsynligheten for å havne i Norge er minimal (her er vi bare knappe 5 millioner). Du risikerer altså å våkne som en svensk lastebilsjåfør (sannsynligheten er minimal), som en fengslet i USA (sannsynligheten er litt større), som en tiggerjente i slummen i Brasil, som en sulten afrikaner, som en kinesisk industriarbeider, som en fotballspiller i England, som en dataingeniør i India, som nav - ansatt på Grünerløkka eller som deg selv (sannsynlighet 1: 6,6 milliarder). Du vet altså ikke noe om din fremtidige plass i samfunnet, din klasseposisjon, din nye familie, hvor du måtte bosette deg eller din sosiale status. Hvordan ville du da at den kloden du våknet opp til skulle være organisert? Hva kan kalles for et rettferdig samfunn, og hva er et menneskelig samfunn?

4 Vår samfunnsmessige forestillingsevne (sosiologen Charles Wright Mills) Vår kapasitet til å se (våre) livsskjebner i sammenheng med større historiske og politiske hendelser

5 De som er i lønnsarbeid

6 De som er i lønnsarbeid Sannsynlig arbeidsledighet i 2010: 3, 7 prosent

7 De som er i lønnsarbeid Sannsynlig arbeidsledighet i 2010: 3, 7 prosent 3000 nye plasser i arbeidsmarkedstiltak i 2010

8 De som er i lønnsarbeid Sannsynlig arbeidsledighet i 2010: 3, 7 prosent 3000 nye plasser i arbeidsmarkedstiltak i 2010 Nav nedbemannes med 200 årsverk (Statsbudsjettet)

9 De som er i lønnsarbeid Sannsynlig arbeidsledighet i 2010: 3, 7 prosent 3000 nye plasser i arbeidsmarkedstiltak i 2010 Nav nedbemannes med 200 årsverk (Statsbudsjettet) Lav arbeidsledighet stabiliserer samfunnet

10 Lav arbeidsledighet stabiliserer samfunnet, ikke minst på grunn av arbeidets kulturelle betydning, med sin evne til å etablere kanaler for status og anseelse og det å bidra til et fellesskap. Paradokset er at i markedssamfunnet framtrer arbeid ganske enkelt som en kostnad som skal reduseres fremfor å være en sosial institusjon med sin egen iboende verdi blant annet på grunn av sin evne til å fremme sosialt samhold og personlig utvikling. Currie, Elliot, Marked, kriminalitet og samfunn, Vardøger 25/2000 s. 72

11 På sykehus (foretak) blir det viktigere å redusere røde tall enn å oppfylle innbyggernes ønske om gode helsetjenester

12 Arbeid versus lønnsarbeid Mennesket blir menneske i fellesskap med andre og ved å virkeliggjøre seg gjennom ulike sosiale grupper. Marx så på arbeidet som det helt grunnleggende for mennesket. Gjennom arbeidet realiserer vi oss selv, og i det kan vi legge både all vår erfaring, vår dyktighet og våre behov. Slikt kan en ikke gjøre ved lønnsarbeid. Arbeide (yte) etter evne og få etter behov

13 De som er i lønnsarbeid Unge i utenforskap

14 De som er i lønnsarbeid Unge i utenforskap Eldre i utenforskap

15 Tidlig intervensjon. Fra bekymring til handling. Et livsløpsperspektiv. (Helsedirektoratet, veileder ) -9 mnd - 86 år + 65

16 Andre i utenforskap

19 Den fattige familien består gjerne av en enslig mor med to eller flere barn. Hun bor i en av våre minste eller største kommuner og sammen med barna er mor isolert fra det de aller fleste av oss oppfatter som selvfølgelige aktiviteter i hverdagen.

21 Rusmiddelbruk kan oppfattes enten som en konsekvens av, eller en årsak til sosial eksklusjon. Noen ganger er det slik at rusmiddelbruken forkludrer hverdagen og det sosiale livet på en slik måte at en mister taket. Andre ganger kan utenforskapet og utstøting fra fellesskapet være hovedårsak til at rusproblemene utvikler seg.

23 Det er helt avgjørende at unge mennesker, funksjonshemmede, innvandrere, prostituerte, rusavhengige og kriminelle får muligheter i arbeidslivet, slik at de også kan medvirke til velferden. Mennesket får i våre samfunn først og fremst sin sosiale identitet eller verdighet på arbeidsplassen. Hva gjør du? ser ut til å være synonymt med hvem er du? Når arbeidet ikke bare gir identitet, men også anerkjennelse, taper en sin sosiale identitet, og dermed seg selv, om man blir stående utenfor lønnsarbeidet. Å miste arbeidet er for mange svært skambelagt. Det fortelles om fedre som står opp om morgenen og later som de kjører til en jobb de ikke har.

24 Rekreasjon? Hvis du bare kunne arbeide 15 % mer effektivt Perspektivmeldingen utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi (St.meld /2005)

25 Jeg kan forsikre dere om at rekreasjonsbruket av rusmidler i Europa vil vokse langsomt med omlag en halv prosent av befolkningen i året, en bevegelse like rolig og bestemt som at elvene Rhonen og Rhinen uunngåelig renner mot havet. Peter Cohen Tale ved konferansen "Veien til Wien 2008" i EU-parlamentet, Brüssel, 7. november 2006

26 Alkoholforbruk i Norge : 6, : 6,60

27 Alkoholmisbruk koster Norge dyrt Alkoholmisbruk koster Norge mer enn 18 milliarder kroner i året. Det er redusert arbeidskapasitet og sykefravær på grunn av alkoholmisbruk som koster samfunnet aller mest. Den største posten er tapt produksjon for samfunnet på grunn av alkoholmisbruk. Kostnadene knyttet til sykefravær og redusert arbeidskapasitet er om lag 11, 5 milliarder kroner. Roar Gjelsvik, Rokkansenteret 2004

28 nordmenn har et alkoholproblem som påvirker arbeidsinnsatsen deres, med redusert produktivitet og kvalitet. Drikker bort 1,2 mill. arbeidsdager Ifølge Roar Gjelsvik (Samfunnsøkonom ved UiB- Rokkansenteret)

29 Mulighetene for permanent arbeidsløshet, kanskje i økende omfang, har ført til en debatt i flere vestlige land om skolen skal ta på seg det ansvar å utdanne til arbeidsløshet. Det er liten enighet om hva en slik utdanning skulle innebære. Et alvorligere spørsmål er likevel om skolen skal ta på seg å peke ut på forhånd de unge som sannsynligvis vil gå uten arbeid det meste av sitt liv å forberede dem på dette gjennom utdanningen. Dette reiser dypt alvorlige skolepolitiske og allmennmenneskelige spørsmål (St. meld. Nr Om arbeid og utdanning )

30 Utenforskap Et særpreg ved det norske arbeidsmarkedet er at bare fem prosent av jobbene ikke krever utdanning. (Nova- forsker Toril Hammer, februar 2009) Arbeidsledigheten vil øke markant og den rammer spesielt de under 25 år. SSB Midt på 70 tallet var omkring 40 % av unge mellom år i fullt arbeid

31 I fremtiden vil jobbene etableres der hvor de mest fremgangsrike, dyktige og kuleste menneskene bor. (Richard Florida, amerikansk professor innen økonomi og statsvitenskap). Her sitert fra Samspill et magasin fra Bergen Næringsråd

32 Morgendagens vinnere Er de med de beste hodene på laget

33 Mens politikere har oppdaget kunnskapssamfunnet, er overlevelse tema for andre.

34 Sinte unge menn i kunnskapssamfunnet

35 Anerkjennelse som det etiske grunnlaget for god hjelp Godt faglig arbeid bør understøtte menneskelig oppblomstring

36 Anerkjennelsesbegrepet handler om betingelsene for det gode liv (Axel Honneth). Altså et normativt begrep. I en forenklet variant fra Axel Honneths teori handler anerkjennelse om tre forhold: kjærlighet fra dag en, gradvis større rettigheter og plikter i samfunnet og at du etter hvert kjenner deg som en betydningsfull bidragsyter til fellesskapet. Anerkjennelse har krenkelse, hån, usynliggjøring eller ydmykelse som sitt begrepsmessige motstykke.

37 Den dypeste form for tap av anerkjennelse som unge mennesker opplever i dag, i vestlige samfunn er, ifølge Honneth, å bli utelukket fra arbeidsmarkedet, altså i den rettslige sfære (Information Weekend november 2004). Da mister de unge også positive grupper å identifisere seg med. Ledigheten er den demokratiske offentlighets mest påtrengende oppgaver, hevder han. Å være stønadsmottaker er for mange å være i en degradert posisjon. Det er noe personlig mangelfullt eller feil ved deg. Du får ikke bekreftet at du betyr noe av verdi og skamfølelsen melder seg. Honneth foreslår som alternativ å la unge arbeidsledige overta sosiale tjenestefunksjoner, oppvurdere slike oppgaver offentlig og slik overbevise de unge om sin verdi for samfunnet. Han tar også til orde for borgerlønn.

38 NAV - reformens grunnleggende intensjon og den nasjonale satsningen på fattigdomsbekjempelse er i takt med Axel Honneths analyse. Denne reformen har samordning av hjelpetjenester og folk ut i arbeid som hovedgrep og mål for sosial anerkjennelse og sosial inkludering. For å heve selvrespekt er sannsynligvis det aller viktigste grepet å sikre flest mulig mennesker i arbeidsfør alder, tilgang til inntektsgivende arbeid.

39 Etter alle omstillinger, ligger de halvsyke og minst funksjonsdyktige igjen i grøftekanten Jeg tror ikke det er samordningen mellom etater som er hovedproblemet. Vi leger ser på nært hold hvordan de markedsøkonomiske grepene, omstillingene og rasjonaliseringene i arbeidslivet spinner folk ut i velferdsnettet som en gigantisk sentrifuge. Det er på tide å tenke lengre enn å flikke på problemet, ved å få tilbake en samfunnsøkonomisk tankegang i stedet for den rådende markedsliberalisme. Steinar Westin, professor i sosialmedisin, NTNU

40 Spesialisthelsetjenesten skal bygges ned ( en tjeneste som i dag er mangelfull, med ventetider osv.) Forebygging skal prioriteres kraftig i kommunene Tyngdepunktet forskyves fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Kommunene får økte rammeoverføringer (20 prosent fra helseforetakenes budsjett) Kommune Norge som går med historisk store underskudd Anslag på underskudd i 2009: 20 milliarder Samhandlingsreformen Stortingsmelding 47/2009

41 Ethvert menneske må møtes ut fra en forutsetning om at absolutt alle kan være anerkjennelsesverdige. Alle må inviteres med, ingen må ekskluderes på forhånd. Anerkjennelsen av svake og annerledes mennesker er en betingelse for at disse kan utvikle et sterkt selvforhold og bli inkludert i samfunnet. Å oppgi normalitetstenkningen er et riktig skritt i den retningen. Hvem sier at mennesker har godt av å leve et statistisk sett alminnelig liv, at alle har best av å leve, bo og arbeide som de normale. Når vi oppgir normaliseringsbestrebelsene overfor marginaliserte, utstøtte og avvikende grupper i samfunnet (også etniske minoriteter), må disse støttes i sin kamp for det gode liv. Det går an å utvikle en identitet utenfor normalsamfunnet som fullverdig.

42 Den blomstrende økonomien i landet vårt gjennom de seneste tiår har tragisk nok ikke kunnet avskaffe verken bolignøden, fattigdommen eller den sosiale urettferdigheten. Sosial rettferdighet lar seg heller ikke uten videre fordele på demokratisk vis. Men det gjør de materielle forutsetningene, fast inntekt og bolig som er selve fundamentet og betingelsen for sosial inkludering. Fast inntekt gjennom lønnsarbeid har fått en sentral plass i den rødgrønne regjeringens satsning for sosial inkludering.

43 Urettferdige og polariserte samfunn har mer uhelse og kriminalitet i befolkningen enn likeverdige og mer rettferdige samfunn. Undersøkelser har gjentatte ganger vist, at det ikke er de som lever i de mest velstående samfunn men de som lever i samfunn med den største utjevning av velstand, som kommer best ut. Tendensen er også at den politiske og økonomiske eliten gradvis tømmer velferdsstatens idealistiske prinsipper for innhold og lar snart bare de ytre rammene stå igjen. Ord som solidaritet og fellesskap blir gjerne svulstige formuleringer uten gjenkjennelse for de som trenger det mest.

44

45 Ilo rapporten World of Work 2008 bekrefter også den sterke forbindelsen mellom samfunn med relativt små økonomiske forskjeller og gode og velutbygde velferdsordninger. Det er en klar tendens at forskjellen mellom de ti prosent rikeste og de ti prosent fattigste er økende innad i de landene som tallmaterialet bygger på. Dette gapet mellom de fattige og rike har økt siden begynnelsen av nittitallet. De landene som har den høyeste andelen fagorganiserte har gjennomsnittlig også de minste forskjellene. Trenden er at jo mindre velferdsstat, desto mer ulikhet og jo sterkere fagbevegelse, desto sterkere velferdsstat. De nordiske landene kommer best ut, sammen med Belgia og Østerrike, mens USA, Storbritannia, Australia og Canada kommer dårligst ut. Ilo er FN sin arbeidslivsorganisasjon.

46 Skandinavia karakteriseres av Elliot Currie ved en medfølende kapitalisme, hvor solidaritet, likhet og fellesskapsverdier fortsatt står relativt sterkt, men er truet. De fleste meningsmålinger viser at oppslutningen om velferdsstaten er svært høy i Norge, der flertallet ønsker likeverdige helse - og skoletilbud. Det beste er å være medborgere i et rettferdig samfunn. Ønsker vi samfunn med lavest mulig kriminalitet og best mulig helse, er det avgjørende at de rike og de fattige ikke løper fra hverandre, som de gradvis har gjort også i Norge siden 1990 under skiftende regjeringer.

47 Vi må unngå utelukkende å ha et endimensjonalt statlig styringsperspektiv på hva som er god hjelp. Ikke minst fordi god hjelp handler om verdighet og - ikke påtvunget sosial inkludering. Et flerdimensjonalt, prosessuelt perspektiv på god hjelp legger stor vekt på den hjelpetrengende sin egne subjektive opplevelse av hjelpen.

48 En vil også kunne tenke seg et selvvalgt utenforskap. Inkludering er ikke i seg selv ensbetydende med noe bra og eksklusjon det samme som noe dårlig. Det finnes dårlige former for sosial inklusjon, skriver Knut Halvorsen. Påtvunget inkludering hører ikke hjemme i demokratiske samfunn. Ulikhet, definert som en uønsket forskjellighet, vil alltid være uønsket. Mangfoldighet, forstått som en ønskelig forskjellighet, vil alltid være ønskelig. Det avgjørende er, hvilke forskjeller som er ønskelige henholdsvis uønskelige i et allsidig og raust samfunn.

49 Kvinner og menn fra ikke-vestlige land Sosial integrasjon virker ulikt på den psykiske helsen. Det virker positivt på den psykiske helsen til ikke-vestlige mannlige innvandrere. For kvinner derimot gir sosial integrasjon snarere en økt risiko for psykiske plager, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

50 Utfordrer tradisjonelle kvinnelige kjønnsroller En mulig forklaring på kjønnsforskjellen er at sosial integrasjon i vestlige land i større grad utfordrer tradisjonelle kvinnelige kjønnsroller fra ikke-vestlige land, enn de utfordrer tradisjonelle mannlige kjønnsroller. Det kan lede til normkonflikt, truet selvfølelse og/eller tap i følelsen av identitet. Jeg tror dette kan henge sammen med at en stor del av kvinnens liv i ikke-vestlige land ofte er begrenset til familien, og at dette bryter sterkt med den norske kvinnerollen. En annen grunn til at sosial integrasjon for ikke-vestlige kvinner bidrar til psykiske plager, kan være at de i en del tilfeller utsettes for negative sanksjoner fra mannens side hvis de søker kontakt med det norske samfunn, sier Odd Steffen Dalgard.

51 Mye har endret seg i arbeidslivet de siste år. Den teknologiske utviklingen har vært omfattende og medvirket til en dreining av arbeidslivet fra mye industrirelatert arbeid i retning av kunnskaps- og servicerelatert arbeid. Tempoet og intensiteten har økt, og arbeidslivet beskrives som både mer brutalt og utstøtende enn tidligere. Kvinnene er inne i arbeidslivet i langt høyere grad enn i tidligere. Samtidig har omgangen med, og tilgangen til, rusmidler endret seg mye over samme periode. Tilgangen er blitt større og lettere, og nye rusmidler er kommet til. Kjetil Frøyland Arbeidsforskningsinstituttet AS

52 Industrikultur fram til tallet Kulturindustri

53 Industrikultur Vi ser det over alt. En gruppe unge menn har fått det veldig problematisk i overgangen fra industrisamfunn til fram kunnskapssamfunn. til tallet Før var det nok å kunne stå oppreist og si navnet sitt for å få jobb. Det var en grei mannsrolle. Det postindustrielle

54 Industrikultur - Du er avhengig av å ha utdanning for å bli integrert i kunnskapssamfunnet. Hvis du mislykkes her, havner du lett på utsiden. Og er du på utsiden når du er 17, er du gjerne det når du er 24 også, sier fram til tallet sosiologen Ivar Frønes. Kunnskapssamfunnet

55 Avmakt Fyll og vold Makt Maskuline mestringsprosesser

56 Tidligere: ta imot penger og dele ut nøkler Nå: Krav til en helt annen bredspektret kompetanse Konkurransen om fremtidige posisjoner (karakterer) blir skarpere i skolen, tidligere.

57 Kosmetologi valgfag, jogging valgfag, solarium valgfag?

58 Skolens økende betydning Foreldrenes økende betydning

59 Når det gjelder bøker, leser kvinner omtrent femti prosent mer enn menn både i Norge, Sverige og Finland. (Kilde: NORDICOM. En institusjon under Nordisk Ministerråd) Kvinnene tjener på kunnskapssamfunnet. Yrkeslivet stiller stadig større krav til leseferdigheter i vid forstand.

60 Nordmenn med lav utdanning og lav inntekt sliter i langt større grad med psykiske problemer enn de med høy sosial status. Lite sosial støtte, økonomiske problemer og en følelse av maktesløshet bidrar til sosial ulikhet i psykisk helse. Livsstilsfaktorer som lite fysisk aktivitet, dårlig fysisk helse, fedme og røyking hoper seg opp jo lenger ned i det sosiale hierarkiet man kommer. Odd Steffen Dalgard, Folkehelseinstituttet (1. oktober 2009)

61 Sosial inkludering Individuelle diagnoser? Samtidsdiagnoser?

62 Samtidsdiagnoser: Den moderne uro (Finn Skårderud) (travelhet, effektivitet, nyttetenkning) Kunnskapssamfunnet (Ivar Frønes) (individualisering, ansvar, selvstendighet) Informasjonssamfunnet (Hylland Eriksen) Øyeblikkets tyranni (Hylland Eriksen) Risikosamfunnet (Ulrich Beck, Zygmunt Bauman) (risikobevissthet eller apati har erstattet framtidstro) Prestasjonssamfunnet (Per Fugelli) Sorteringssamfunnet Konkurransesamfunnet Fryktsamfunnet (11/09-01) Kommersialisering

63 Det finnes lite forskning på eldre og rus Tabubelagt Et økende problem Økonomi god, lettere tilgang Økt medikalisering Snart serverer oldemor piller og pils. Ikke kaffe og vafler (introduksjon på en konferanse om tema i 2007)

64 Alkoholproblemer hos eldre: To grupper: Tidlig -starterne. Mennesker som tar sitt høye alkoholkonsum med seg inn i høy alder. Sen -starterne. Mennesker med tidligere moderat alkoholkonsum som i høy alder av ulike grunner utvikler høyt konsum.

65 Tidlig starterne De som tar med seg sin etablerte alkoholavhengighet inn i alderdommen. Mange dør før den tid. Høy dødelighet og høy sykelighet i denne gruppen. Ofte i behov av omsorg og pleie. Kognitiv svikt Lav/manglende egenomsorg/hygiene/struktur

66 Sen starterne Ute av arbeidslivet Mening forsvinner Inaktiv Ensomhet

67 Adressavisen Her er de nye alkoholikerne Årsaken til at alkoholskader har blitt vanligere blant kvinnelige pensjonister kan være at den generasjonen som avgår med pensjon nå har andre alkoholvaner enn tidligere generasjoner, sier Sven Andréasson fra Folkhälsoinstitutet.

68