Innhold. Årsplan 2019 Marka barnehage

Transkript

1 ÅRSPLAN 2019 MARKA BARNEHAGE

2 Innhold 1. FORORD BARNEHAGENS STYRINGSDOKUMENT BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG PRESENTASJON, BESKRIVELSE AV BARNEHAGEN OG BARNEHAGENS... 5 FOKUSOMRÅDE / SATSNINGSOMRÅDE BARNEHAGENS PEDAGOGISKE PRAKSIS PROGRESJON: OMSORG: LEK: DANNING: LÆRING: FAGOMRÅDER VURDERING BARNS MEDVIRKNING FORELDRENES MEDVIRKNING OVERGANGER Kildehenvisning:

3 1. FORORD De kommunale barnehagene i Gjøvik har en felles visjon: «Vi tenner barns stjerneøyne»i Marka barnehage vil vi tenne barns stjerneøyne ved å vise alle barna anerkjennelse, gi de mestringsopplevelser og mye lek med entusiasme. Vi har hovedfokus på lek, fordi det er barns viktigste aktivitet for utvikling og læring. Lekemiljø, materiell og robuste barn vil vi vektlegg litt ekstra i Årsplanen er et arbeidsdokument for de ansatte i barnehagen, og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen kan gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til foreldre, myndighetsnivåene, samarbeidsparter og andre interesserte. Vi ser frem til et spennende år med mange gode opplevelser og masse lek med entusiasme. For personalet, Karianne M. Solhaug/styrer 2. BARNEHAGENS STYRINGSDOKUMENT

4 3. BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG Menneskesynet vårt er bygget på verdier som er forankret i menneskerettighetene og er viktig for vår pedagogiske plattform. Mennesket er unikt og har rett til å bli møtt som et subjekt. Alle har rett til egne tanker og følelser, og skal møtes med respekt og likeverd. Barndommen har en egenverdi i menneskets livsløp. Barn er kompetente og har rett til å bli sett, hørt og anerkjent. De har rett til å medvirke i sin egen hverdag. Det er i relasjon og samhandling med andre at vi utvikler vår egen forståelse av oss selv og vår identitet. Vi trives og utvikler oss best i likeverdige relasjoner. Det er de voksne som har ansvaret for kvaliteten i relasjonen til og mellom barn. Jeg ser deg Jeg hører deg Jeg er interessert i å høre hva du tenker og hva du sier Jeg undrer meg sammen med deg Jeg tror du har noe å si meg Jeg tror du ønsker å samarbeide Jeg vil være oppriktig med deg Jeg tror at det du sier og tenker er viktig og kan lære meg noe Jeg vil hjelpe deg gjennom nødvendige konflikter 4

5 4. PRESENTASJON, BESKRIVELSE AV BARNEHAGEN OG BARNEHAGENS FOKUSOMRÅDE / SATSNINGSOMRÅDE Marka barnehage åpnet i 1990, og er en kommunal barnehage som ligger i Øverbymarka i Hunndalen. Vi har plass til 58 barn, fordelt på en småbarnsavdeling og to avdelinger for de større barna. Marka Barnehage er en flerkulturell barnehage og samarbeider med NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Vi har et stabilt personale med høy kompetanse og mye erfaring. Vi har stort fokus på lek og vennskap, som er grunnleggende for barns trivsel. De voksne legger til rette for lek og aktiviteter i smågrupper. Vi er opptatt av å gi barna mange positive mestringsopplevelser og daglig språkstimulering, i tillegg har vi et rikt uteliv. Fokusområde: Fokusområdet vårt for 2019 er LEK MED ENTUSIASME Vi tenner barns stjerneøyne. Vi har hatt leken som prosjekt siden 2017, og ønsker fortsatt å ha fokus på lek og tilrettelegging av lekemiljøer. Med fokuset rettet mot lek og lekemiljø jobber vi tverrfaglig; vi favner alle fagområdene i Rammeplan for barnehage og også temaene språk, realfag og det flerkulturelle mangfoldet vårt. Lek er det viktigste i et barns liv. I leken kan barnet ta utgangspunkt i sin egen opplevelsesverden som er en kilde til glede, humor, spenning, engasjement og mestring, - alene og sammen med andre barn og voksne. Leken skal ha en sentral plass i barnehagen. Les mer om lek i kapittel 5.3 5

6 5. BARNEHAGENS PEDAGOGISKE PRAKSIS 5.1 PROGRESJON: Med begrepet progresjon menes fremgang, læring og utvikling. Alle barn skal oppleve en progresjon i barnehagens innhold. Det skal være forskjell på aktiviteter, pedagogisk innhold, arbeidsmåter og fysisk materiell som vi tilbyr 5 åringer kontra en ettåring. Refleksjoner rundt pedagogisk dokumentasjon skaper nye erkjennelser, tolkninger eller spor som bidrar til at personalet tar valg på vegne av eller sammen med barna. Dette skjer i kontinuerlige prosesser der progresjon skapes i fellesskap. Det er viktig at vi gir barna en balanse mellom det å oppleve mestring og å kunne strekke seg etter nye mål. Dette gir barna mulighet til å lære nye ting og få en god selvfølelse ved å mestre nye oppgaver. I Marka barnehage legger vi vekt på at barna skal få lekeopplevelser og læringsmuligheter i samsvar med alder og forutsetninger. Hvert barn er unikt og følger sin egen utvikling. Denne utviklingen foregår i lek og samspill med andre barn og voksne. Erfaringer som gjøres sammen med et annet barn eller en voksen i dag, kan gjøres alene eller med andre barn i morgen. Dette knyttes til Vygotskys teori om hvordan vi mennesker fungerer som støttende stilas for hverandre. Det pedagogiske innholdet og de ulike aktivitetene som tilbys i barnehagen er tilpasset barnas modning og utvikling. Dette kan f.eks være turopplevelsen til barn i forskjellig alder. For en 2-åring kan det å gå på tur bort til gangveien og se på bilene være en stor opplevelse, mens en 5-åring på Bjørnegruppa mestrer både lengere, mer krevende og opplevelsesrike turer. 6

7 5.2 OMSORG: Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg både fysisk og psykisk. Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet Omsorg forutsetter gode relasjoner mellom personalet og barna. Barna må føle at de har tatt i mot omsorg. Personalet skal imøtekomme barnas behov for omsorg med sensitivitet. Barn er også omsorgsgivere og må anerkjennes som dette. Omsorg kommer til syne gjennom: Gode og etablerte rutiner for tilvenning i barnehagen. Voksne som har kunnskap om trygghet og tilknytning Hjemmebesøk. Vi tilbyr hjemmebesøk til alle nye familier i forkant av oppstart Voksne som ladestasjoner. Tilgjengelige og tilstedeværende voksne. Voksne med relasjonskompetanse. Alle voksne kjenner til og benytter Gjøvik kommune sin relasjonsmodell Voksne som kjenner til og benytter prinsippene i COS-sirkelen. (Circle Of Security, trygghetssirkelen) Voksne som har fagkompetanse i temaet «Psykisk helse» og er bevisst betydningen av arbeid innenfor dette tema Voksne som ser barnas ulike behov og møter barna deretter Barn som viser omsorg for barn Vennskap og relasjoner som tema 7

8 5.3 LEK: Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek og personalet skal være bevisst på egen rolle og deltakelse i barns lek. Lek er barns væremåte og lekens egenverdi skal anerkjennes i barnehagen. I barnehagen skal alle barn «oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek- alene og sammen med andre.» Lek er den viktigste aktiviteten for barns utvikling og læring. Gjennom leken utvikles og videreutvikles sosiale, språklige og kroppslige ferdigheter. I et lekende fellesskap legges grunnlag for barns vennskap. For å kunne se på hvordan leken utvikles hos barn og hvordan lekemiljøene skal være med å skape progresjon for barna i barnehagen, må vi vite noe om hva som kjennetegner barnas lek i ulike aldre. Hva kjennetegner leken mellom 1 2 åringene? - Kroppslig tilnærming - Sosiale ringer i vann - Improviserer og imiterer - «Alle skal med» - Fraktere og samlere - Tumlelek - Løperutiner Hva kjennetegner leken mellom 3 5 åringene? - Dyadiske vennskapsrelasjoner - Forhandlinger, utprøving av strategier - Leken som nøkkel - Større fokus på det verbale - Kompleks rollelek Lekemiljøene våre i Marka må bære preg av disse elementene og dermed også være med på å skape progresjon hos barna etter hvilken avdeling eller gruppe de er en del av. 8

9 Vår pedagogiske sol viser de elementene vi tenker at leken omfatter: Fagkompetanse Mestringsglede Barnepers -pektivet Barns medvirkning Lek med entusiasme Barns psykiske helse Voksenrollen Lekemateriell Lekemiljø Relasjoner Felles opplevelser I Marka barnehage har vi et stort fokus på å utvikle lekemiljøene våre til å bli inspirerende og utviklende. Barna skal få møte lekemiljøer og lekemateriell som er utfordrende, spennende og udefinerte. Barna må samarbeide med venner og bruke fantasien for å ta i bruk de ulike lekeplassene. Miljøene skal innby til møter mellom små og store mennesker, men samtidig skal det være rom for å trekke seg tilbake og hvile. Vi voksne må være bevisste på rollen vår i leken. Vi må veksle på å være aktive og tilstedeværende på den ene siden og observerende og undrende på den andre. Vi må ta med barna i planleggingen av lekemiljøene våre. Hva ønsker barna? Hva trenger de i leken? 9

10 5.4 DANNING: Barnehagen skal fremme danning Danningsprosessen handler om å tilegne seg verdier, normer, tanker og handlingsmåter som er viktige for å kunne delta i «felleskapet.» Danning skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne. En viktig del av danningsprosessen er å støtte barna i utviklingen av god selvfølelse. Det å skape robuste barn som kan hjelpe de til å takle situasjoner og utfordringer som de møter er en del av danningsprosessen. Voksne som er undrende sammen med barna og hjelper dem til selv å finne svar og løsninger. Dette er med på å hjelpe de på veien i utviklingen av god selvfølelse. Begrepet robuste barn innebærer: Tør å spørre Ha pågangsmot Konsentrasjon Være stolt Tåler å streve Ta ansvar Kunne innordne seg Robuste barn Være omsorgsfull Være selvstendig Være problemløser Kommuniserer Være oppmerksom 10

11 5.5 LÆRING: Barnehagens pedagogiske praksis skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, danning, lek, læring, språk og sosial kompetanse henger sammen. Barn lærer gjennom lek og samspill med andre. Barnehagen skal tilby rike og varierte opplevelser og erfaringer og gi rom for undring, utforsking og nysgjerrighet. Barnet skal møte utfordringer tilpasset sitt utviklingsnivå, både i formelle aktiviteter og i spontane sammenhenger i hverdagen. Fokusområdet lek med bevisste voksne som videreutvikler leken og lekemiljøene Innholdet på avdelingene og gruppene er tilpasset barnas alder og modning Samarbeid på tvers av avdelingene utfra alder og modning Bjørnegruppe for de eldste Smågrupper. Turer, forskjellige aktiviteter og lek i små grupper gjennom dagen Voksne med en helhetsforståelse om lek og læring Bevisste voksne som er til stede i barnehagehverdagen og legger til rette for mestring og læring 6. FAGOMRÅDER Barnehagenes fagområder består av: Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form Nærmiljø og samfunn Kropp, bevegelse, mat og helse Natur, miljø og teknologi Etikk, religion og filosofi 11

12 Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Disse fagområdene vil sjelden opptre isolert, og som oftest tverrfaglig gjennom aktiviteter, samlinger og samtaler med barna. At barn får rike, felles opplevelser og kunnskaper på mange områder er også en forutsetning for leken og et godt samspill mellom barna. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. For en videre forståelse av fagområdene henvises det til Rammeplan for barnehager der du kan lese om ytterligere mål og metoder. Alle fagområdene dras inn i arbeidet vi gjør, i de didaktiske planene. Vi har med oss fagområdene i alt vi gjør, og det har blitt en del av vår arbeidsmåte. Vi har alltid med oss språket, etikken, kroppsligheten og leken, og alle fagområdene dras innunder disse elementene. 7. VURDERING Barnehagens dokumentasjon er grunnlaget for refleksjon og læring. Den skal brukes som en metode for å få fram ulike oppfatninger og åpne for kritisk og reflekterende praksis. Dokumentasjon skal hjelpe personalet til å se hva barna er opptatt av, og brukes sammen med barna. Vurdering er refleksjon og utforskning som skal hjelpe oss til ny kunnskap. All vurdering skal bidra til å styrke og øke barnegruppas og det enkelte barns trivsel og utvikling. Dokumentasjon synliggjør flere sider av arbeidet som gjøres i barnehagen. Når vi i personalet tar med oss ulike former for dokumentasjon, jobber videre med denne og reflekterer over den, blir den til pedagogisk dokumentasjon. Pedagogisk dokumentasjon er med på å synliggjøre det pedagogiske innholdet i barnehagen vår. Det er en arbeidsmåte for oss i personalet slik at vi kan reflektere over det vi har observert, og for 12

13 å vurdere hvilke valg vi kan gjøre videre. Gjennom denne måten å arbeide med dokumentasjon på får vi reflektert og utfordret våre egne holdninger og handlinger. Vi kan se nærmere på våre arbeidsmåter og samspill sammen med barn og vi kan få en større forståelse av hva som er barnas beste. Vi kommer tettere på barnas leke- og læringsprosesser, vi ser hva de er opptatt av, prøver å forstå deres strategier og valg, og tar med oss dette i videre planlegging. Man kan se på pedagogisk dokumentasjon som en sirkulær prosess hvor alle elementene henger sammen: Observasjon MÅL God pedagogisk praksis Prosjektjobbing Refleksjon Dokumentasjon 8. BARNS MEDVIRKNING Medvirkning handler om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert som kompetent. Barna skal få mulighet til å medvirke i fellesskapet og uttrykke sine synspunkter. Barna skal erfare at deres stemme blir tatt på alvor og ha innflytelse på sin egen hverdag i barnehagen. Personalet må være bevisst i alle situasjoner sammen med barna og gi hvert enkelt barn følelsen av å bli sett, hørt og verdsatt. 13

14 Det fysiske lekemiljøet vårt, de ulike temaene/ fokusområdene vi arbeider med og måten vi organiserer barnehagen på, fører til at barna får varierte muligheter til å bidra, påvirke og skape sin egen hverdag. Vi voksne må være lyttende og observante ovenfor barnas ulike uttrykksformer og ta dette med inn i planleggings- og vurderingsarbeidet vårt. Vi må også tenke progresjon i barns medvirkning. Det er naturlig at de eldste barna har større medvirkning på sin barnehagehverdag og innholdet i den, enn de yngre barna. 9. FORELDRENES MEDVIRKNING Foreldremedvirkning er nedfelt i barnehageloven Foreldresamarbeidet skal skje både på individnivå, med foreldrene til det hvert enkelt barn, og på gruppenivå, gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget Samarbeidet skal sikre at foreldrene får medvirke til den individuelle tilretteleggingen av tilbudet. Foreldrene er de viktigste personene i barnas liv. Det er foreldrene som kjenner barna best. Vi i Marka barnehage ønsker et tett samarbeid med foreldrene til barna. Vi ser på mangfold i familiene som en ressurs for fellesskapet. Foreldresamarbeid på ulike måter: Daglige samtaler når barna kommer og blir hentet God informasjonsflyt via MyKid Tilbakemeldinger om det enkelte barnet, både i formelle og uformelle samtaler Foreldresamtaler om det enkelte barnet. Barnehagen innkaller til to samtaler pr år og foreldrene kan be om samtaler ved behov Foreldremøter med faglig innhold, diskusjoner og refleksjoner Sammenkomster i barnehagen hvor barn, foreldre og familie inviteres. Kan være i og utenom åpningstiden FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) og SU (samarbeidsutvalg) 14

15 «Samarbeid mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling.» (Rammeplan for barnehagen 2017, s 29) 10. OVERGANGER Barnehagen skal ivareta barnets behov for trygghet og tilknytning i oppstart og overganger. Dette skal skje i nært samarbeid med foreldrene. Overgang fra hjem til barnehage/ tilvenning i barnehagen: Vi i Marka sender ut informasjon om barnehagen til de familiene som har får tilbud om barnehageplass. Vi inviterer foreldrene til informasjonsmøte før sommeren og ganske tett opptil oppstartsdagen inviterer vi barn og foreldre på besøk i barnehagen. Alle nye familier får tilbud om hjemmebesøk. Vi har utarbeidet et utgangspunkt for de første dagene, men vi tilpasser til hvert enkelt barn sammen med foreldrene. Overgang innad i barnehagen: Fra Moserabben til Blåbærtua eller Tyttebærtua. På avdelingen Moserabben er de minste barna og de større barna er fordelt på Tyttebærtua og Blåbærtua. Når barna bytter avdeling fra Moserabben vil de møte nye fysiske lekemiljø som er tilrettelagt for aldersgruppa. For å sikre en god overgang for det enkelte barnet har vi laget egne rutiner for dette. Både barna og de voksne skal ha muligheten til å bli godt kjent med hverandre i forkant av overgangen. Denne overgangen skjer også i samarbeid med foreldrene. Overgang fra barnehage til skole: Hele barnehagetiden er med på å forberede barna til skolestart og til resten av livet, I tillegg har vi i Marka organisert det siste året før skolestart litt annerledes. Da er barna på «Bjørnegruppa», her får de noen spesielle opplevelser som kan være svømming, besøk på Vitensenteret og overnatting i barnehagen. «Bjørnegruppa» går også på besøk til de ulike skolene som barna skal starte 15

16 på og tar i mot besøk i barnehagen av elever fra skolene. For å styrke samarbeidet og øke forståelsen mellom barnehagen og skolene, hospiterer noen av de ansatte hos hverandre. Det er i Gjøvik kommune utarbeidet egne rutiner for hvordan overgangen fra barnehage til skole skal foregå. Kildehenvisning: Gjøvik kommune. (2012). Pedagogisk plattform kommunale barnehager i Gjøvik kommune. Gjøvik: Gjøvik kommune Tjenesteområde Barnehage. (u.d.). Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Bergen: Fagbokforlaget. kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen. innhold og oppgaver. Oslo: Utdanningsdirektoratet. 16

17 Rutiner for overgang fra barnehage til skole og SFO Aktivitet Tidspunkt Ansvarlig Informasjon om rutiner for overgang fra barnehage til skole Styrer og SFO står i barnehagenes årsplan Barnehagene sender navneliste med telefonnr til skolene Styrer for kommende elever Samarbeidsmøte krets September Styrer I tilfeller der barnehagen og foreldrene mener det er nyttig November-april Styrer med tilleggsinformasjon for å kunne tilrettelegge for en god skolestart, tar barnehagen kontakt med skolen. Hospitering barnehageansatte i skolen Oktober Styrer Annonse i avisene om innskriving på skolen November Skoleadministrasjon Annonsen om skolens innskrivingsdatoer henges opp i den November Styrer enkelte barnehage Innskrivingskveld for foreldre November Rektor Styrer deltar i sin krets Utfylling av skjema og informasjon om skolen Søknad om utsatt skolestart drøftes med foreldrene og Innen 1.januar Foreldre sendes skolekontoret Samarbeidsmøte krets Januar Styrer Hospitering i barnehage for trinnslærere Mai Rektor Erfaringsutveksling for alle som har hospitert Mai/Juni Skolen Barnehagen besøker det enkelte barns skole (uformelt); går veien dit, ser på/leker i skolegården e.l Vår Styrer Pedagogisk leder Besøksordninger: Barnehagene får besøk av elever (kommende faddere?) Barnehagebarn besøker 1. trinn Tidlig vår, før besøksdager Skolen avtaler med den enkelte barnehage Ansatte i barnehagene blir invitert på foreldremøtene som Når dagene er Rektor og styrer arrangeres i forbindelse med Bli-kjent-dagene Bli-kjent-dag/dager på skolen Barnet får skriftlig invitasjon fra skolen Barnet får hilse på sin fadder Skolens ledelse er til stede for foreldre som ønsker samtale om eget barn Overgangsmøte utveksle info om enkeltbarn/gruppe, husk samtykke fra foreldre Referater og ev. presentasjoner fra foreldremøtene sendes til barnehagene Ved behov for ytterligere informasjon fra barnehagene, kan skolen i samråd med foreldrene ta kontakt med den aktuelle barnehage for samtale fastsatt Mai/Juni Vår Juni Etter skolestart Rektor Kontaktlærer Rektor avtaler med den enkelte bhg Rektorer Kontaktlærer Barn med særlige behov/nedsatt funksjonsevne. Barnehagen avtaler sammen med foreldre overgangsmøter med skolen og eventuelt samarbeidspartnere. Husk å kalle inn rektor. For enkelte barn med store og sammensatte behov kan det være aktuelt å starte samarbeid bhg/skole 1-3 år før skolestart. Dette vurderes i ansvarsgruppa. Innen 1.november Styrer Se egen rutine Styrer 17

18 Lyngveien Hunndalen Tlf E-post: karianne.myhre@gjovik.kommune.no Instagram@markabarnehage ÅRSKALENDER 2019 Måned Dato Aktivitet Januar 02 Uke Februar Mars 26 Foreldremøte April Uke Påskeaktiviteter Påskelunsj Mai Planleggingsdag Forut, inkl. en Forut aksjonsdag for foresatte/ søsken Planleggingsdag Karneval Mødrekveld Vårfest Besteforeldredag, Blåbærtua Besteforeldredag, Tyttebærtua Besteforeldredag, Moserabben Overnatting Bjørner Dugnad Juni 6 Sommerfest Juli Ferietid August 15 Oppstart nytt barnehageår September 19 Foreldremøte Oktober 30 Internasjonaldag November Juleaktiviteter Desember Uke Juleaktiviteter Lucia Nissefest Det vil i tillegg bli en planleggingsdag i vårhalvåret og to i høsthalvåret, som ikke er fastsatt ennå. 18