G J Ø V I K B A R N E H A G E N E

Transkript

1 ÅRSPLAN BIRI BARNEHA GE G J Ø V I K B A R N E H A G E N E

2 1. FORORD Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft 1. august Det er på bakgrunn av den nye rammeplanen laget en mal for årsplan for både private og kommunale barnehager i Gjøvik «Gjøvikbarnehagene». Årsplanen for Biri barnehage har vi skrevet med utgangspunkt i denne malen. Som leser av årsplanen vil du derfor i hvert avsnitt både finne en generell del, og en del som beskriver hvordan vi jobber med det aktuelle området i Biri barnehage. Felles visjon for alle de kommunale barnehagene i Gjøvik: «Vi tenner barns stjerneøyne. Humor, raushet, lek og lære i barnehagen er det godt å være.» Visjon for Biri barnehage: «Biri barnehage åpne rom og magisk fellesskap hvor jeg kan være meg» Årsplanen er godkjent av samarbeidsutvalget i Biri barnehage, januar Styrer Kjersti Bratberg Bø 2

3 3

4 2. BARNEHAGENS STYRINGSDOKUMENT Grunnloven Menneskerettighetene Barnehageloven Barnekonvensjonen Rammeplanen Relasjonsmodellen Pedagogisk plattform Kommunens vedtatte satsningsområder Årsplan Pedagogisk dokumentasjon, prosjekter 4

5 3. BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG Menneskesynet vårt er bygget på verdier som er forankret i menneskerettighetene og er viktig for vår pedagogiske plattform. Mennesket er unikt og har rett til å bli møtt som et subjekt. Alle har rett til egne tanker og følelser, og skal møtes med respekt og likeverd. Barndommen har en egenverdi i menneskets livsløp. Barn er kompetente og har rett til å bli sett, hørt og anerkjent. De har rett til å medvirke i sin egen hverdag. Det er i relasjon og samhandling med andre at vi utvikler vår egen forståelse av oss selv og vår identitet. Vi trives og utvikler oss best i likeverdige relasjoner. Det er de voksne som har ansvaret for kvaliteten i relasjonen til og mellom barn. Jeg ser deg Jeg hører deg Jeg er interessert i å høre hva du tenker og hva du sier Jeg undrer meg sammen med deg Jeg tror du har noe å si meg Jeg tror du ønsker å samarbeide Jeg vil være oppriktig med deg Jeg tror at det du sier og tenker er viktig og kan lære meg noe Jeg vil hjelpe deg gjennom nødvendige konflikter 5

6 6

7 4. BIRI BARNEHAGE: HISTORIKK, ORGANISERING OG FOKUSOMRÅDER: Biri barnehage åpnet i 1979, som den eneste barnehagen i bygda. Først ble bare det ene huset benyttet, et hus som tidligere hadde fungert både som bolig og tannlegekontor. Senere ble det behov for flere barnehageplasser, og det andre huset rett ved siden av ble tatt i bruk og etter hvert også bygd på. Nå består barnehagen vår av 4 avdelinger. Avdelingene Roa og Kleiva er i det eldste huset, og Fløyten og Stugua i det litt nyere huset. Fløyten og Stugua er småbarnsavdelinger, mens de eldre barna går på Roa og Kleiva. Sammensetningen av barnegruppene og organiseringen varierer noe fra år til år. De yngste barna går på Fløyten og Stugua sammen med jevnaldrende. Avdelingene våre er i sin fysiske utforming atskilte. Det er med på å skape ro, som gjør det lettere å konsentrere seg om lek og aktiviteter. Vi samarbeider også en del mellom avdelingene, særlig innad på husene. Vi fokuserer ekstra på at barna skal få en god start i barnehagen. Det er viktig for deres trivsel her og nå, men er også grunnleggende for hvordan barna utvikler relasjoner videre i livet. «Det viktigste er å få leke» er et prosjekt Biri barnehage startet opp i Vi har i mange år hatt fokus på lek, vennskap, sosial kompetanse og ulike tema som kan gi inspirasjon til lek, nettopp fordi leken er så grunnleggende for barn gjennom barndommen. «Barns trivsel» har i flere år vært et satsningsområde i regi av fylkesmannen i Oppland. I forbindelse med at ny rammeplan kom i august 2017 er dette dreid til «Barns medvirkning». Disse begrepene henger nøye sammen med hverandre. I tillegg må de sees i sammenheng med både lek og «livsmestring og helse», som i den nye rammeplanen er tatt inn som en del av barnehagens verdigrunnlag. 7

8 Hvordan vi kan legge til rette for gode relasjoner mellom barn og voksen, og barna imellom, gjennom å praktisere anerkjennende kommunikasjon med alle barn uansett alder og funksjonsnivå, har siden tidlig på 2000-tallet preget våre arbeidsmåter. Vi kommer til å fortsette med dette fokuset, som er i tråd med barnehagens verdigrunnlag. 8

9 5. BARNEHAGENS PEDAGOGISKE PRAKSIS PROGRESJON: Med begrepet progresjon menes fremgang, læring og utvikling. Alle barn skal oppleve en progresjon i barnehagens innhold. Refleksjoner rundt pedagogisk dokumentasjon skaper nye erkjennelser, tolkninger eller spor som bidrar til at personalet tar valg på vegne av eller sammen med barna. Dette skjer i kontinuerlige prosesser der progresjon skapes i fellesskap. Det er viktig at barnehagen gir barna en balanse mellom det å oppleve mestring og å kunne strekke seg etter nye mål. Dette gir barna mulighet til å lære nye ting og få en god selvfølelse ved å mestre nye oppgaver. I BIRI BARNEHAGE: Progresjon er i vår barnehage forstått som kontinuerlige prosesser der læring skjer i lek og fellesskap, og at dette ses i sammenheng med at barna skal oppleve mestringsfølelse. Barnehagen skal oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av. Barnehagen skal introdusere barna for andre perspektiver og opplevelser gjennom leken, og ved bruk av materialer, barnelitteratur og utstyr som skal være tilgjengelige for barna. Barnehagens planlegging og tilrettelegging skal tilpasses barnegruppen, fordi ulike alderstrinn krever ulike tilnærmingsmåter. 9

10 10

11 OMSORG: Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg både fysisk og psykisk. Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet. Omsorg forutsetter gode relasjoner mellom personalet og barna. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for. Personalet skal tilrettelegge for et godt og omsorgsfullt miljø. I BIRI BARNEHAGE: Alle barna i barnehagen skal hver dag møtes med godhet og raushet. De skal oppleve å bli sett, hørt og tatt hensyn til. De skal kunne kjenne at personalet bryr seg om dem og vil dem vel. Det skal være tydelig at personalet legger til rette for at hvert enkelt barn blir møtt ut fra sitt ståsted, og at barnets stemme blir hørt og tatt hensyn til i det daglige livet. Omsorg kan handle om å få litt ekstra tid, et fang å sitte på, ei hånd å holde i, et godt og bekreftende blikk. Det kan være å møte tydelige voksne, og forutsigbare rammer. Det kan være å leke med venner, ha gode fysiske rom eller mange muligheter til variert aktivitet. Det kan være å få en klem av vennen din når du kommer i barnehagen. Omsorg er når atmosfæren er god, og det er et varmt «klima» i barnehagen. Omsorg ligger til grunn for alt vi gjør. 11

12 LEK: Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek og personalet skal være bevisst på egen rolle og deltakelse i barns lek. Lek er barns væremåte og lekens egenverdi skal anerkjennes i barnehagen. I barnehagen skal alle barn «oppleve glede,humor, spenning, og engasjement gjennom lek- alene og sammen med andre.» (Rammeplanen s. 20) Lek er den viktigste aktiviteten for barns utvikling og læring. Gjennom leken utvikles og videreutvikles sosiale, språklige og kroppslige ferdigheter. I et lekende fellesskap legges grunnlag for barns vennskap. 12

13 I BIRI BARNEHAGE: «Det viktigste er å få leke!» er et prosjekt vi i Biri Barnehage startet i Som inspirasjon til lekprosjektet har vi brukt noen av Terje Melaas sine bøker og foredrag. Leken oppstår ut fra en indre lyst eller motivasjon barn har, om vi spør hva barna vil, svarer de oftest: Vi vil leke! Lek er det viktigste barna gjør igjennom en barnehagehverdag. I Biri barnehage får barna mye tid til lek, og vi prioreterer spesielt leken når personaltettheten er størst. Barnehagepersonalet skal kunne lese barns signaler og det som skjer i leken slik at vi vet når og hvordan vi skal delta, når vi skal tilføre nye elementer og når vi skal trekke oss unna. Vi ser når barn vil leke sammen med andre, og når de har behov for å ha tid alene. Vi undersøker årsakene til at barn vil være alene, og setter i verk tiltak ved behov. Vi bidrar med leketema og gir støtte til å etablere lekerutiner. Vi er oppmerksomme på vernestrategier og demokratiske prosesser som skjer i planlegging av lek. Vi har felles temaer i barnehagen vår, som igjen gir inspirasjon til lek og gjenkjennelsesfaktorer i lek på tvers av alder og avdelinger. DANNING: Barnehagen skal fremme danning. Danningsprosessen handler om å tilegne seg verdier, normer, tanker og handlingsmåter som er viktige for å kunne delta i «felleskapet.» Danning skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne. En viktig del av danningsprosessen er å støtte barna i utviklingen av god selvfølelse. 13

14 I BIRI BARNEHAGE: «Danning» erstattet «oppdragelse» i barnehagelovens formålsparagraf i Danning skjer i mellomrommet mellom natalitet (å starte noe nytt) og pluralitet (ulikheter og likheter). Mellomrommet er aldri det samme: Vi beveger oss alltid i en pluralitet av handlende mennesker. Danning skjer med andre ord i menneskers møter og opplevelser: Vi forandres og formes på nytt og på nytt i hver eneste situasjon, i hvert eneste møte, gjennom hele livet. Identitet, selvfølelse, og sosiale normer og verdier beveger seg i disse danningsprosessene. Danningsprosesser bidrar til kunnskap og refleksjon og henger sammen med sosial kompetanse. Barnehagen skal sørge for at barns og barnehageansattes handlinger veves sammen fordi alle barn må bli møtt slik at danningsprosesser kan skje. Barnehagepersonalet skal gjennom danningsprosesser sørge for at barna blir i stand til å påvirke og bestemme hva barnehagen skal jobbe med, gjennom kroppsspråk, kroppslige signaler, verballyder og verbalspråk (se «barns medvirkning»). At barnehagen skal jobbe med danning, vil si at personalet skal være bevisste på hvordan både de selv og barna forholder seg til andre mennesker. Danningsprosesser i barnehagen skal derfor være preget av empati. Hensikten med barnehagens måte å tenke danning, er å gjøre barn i stand til å reflektere rundt det å ta valg som er gode for seg selv og for andre, samt stille kritiske spørsmål. 14

15 LÆRING: Barnehagens pedagogiske praksis skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, danning, lek, læring, språk og sosial kompetanse henger sammen. Barn lærer gjennom lek og samspill med andre. Barnehagen skal tilby rike og varierte opplevelser og erfaringer og gi rom for undring, utforsking og nysgjerrighet. Barnet skal møte utfordringer tilpasset sitt utviklingsnivå, både i formelle aktiviteter og i spontane sammenhenger i hverdagen. 15

16 I BIRI BARNEHAGE: I barnehagen legger vi til rette for gode relasjoner og vennskap, slik at barna skal oppleve en trygg hverdag i samspill med andre. Barna vil da ha gode forutsetninger for å lære, oppleve glede og mestring. Vi ser på barna som kompetente mennesker som har mye å lære av hverandre, og mye å lære bort til andre, basert på alles ulike erfaringer som de tar med seg inn i sitt samspill med hverandre. I barnehagen skjer læring gjennom lek og samhandling med andre. Læring kan oppstå i alle situasjoner dagen igjennom. Barna lærer gjennom opplevelser og erfaringer de gjør seg. De lærer og er i ulike læringsprosesser gjennom å bruke hele seg, gjennom sanser og ved hjelp av kroppen. 16

17 Vi gir barna varierte opplevelser for å stimulere deres vitebegjær og nysgjerrighet. Opplevelser som turer, lek i bekken, bruk av snekkerboden, samarbeid på tvers av avdelinger og temajobbing. Barnehagens inne og utemiljø tilrettelegges slik at det inspirerer til undring, utforskning, aktivitet og mestring. Vi har leker, utstyr og materiell tilgjengelig for barna slik at de kan bruke det til lek og læring. Vi følger barnas initiativ og er åpne for deres innspill, vi undrer oss sammen over det vi opplever og tenker på. Vi tilfører nytt materiell når vi ser at det er nødvendig for å opprettholde og utvide barnas interesser. 17

18 6. FAGOMRÅDER Barnehagenes fagområder består av: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Disse fagområdene vil sjelden opptre isolert, og som oftest tverrfaglig gjennom aktiviteter, samlinger og samtaler med barna. At barn får rike, felles opplevelser og kunnskaper på mange områder er også en forutsetning for leken og et godt samspill mellom barna. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. For en videre forståelse av fagområdene henvises det til Rammeplan for barnehager der du kan lese om ytterligere mål og metoder. 18

19 I BIRI BARNEHAGE: De 7 fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder. Personalet i Biri Barnehage ser fagområdene i sammenheng i det daglige arbeidet med barna, og fagområdene er en gjennomgående del av innholdet i barnehagehverdagen. I Biri Barnehage står leken i høysetet, og barnas lek danner derfor et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Personalet tar utgangspunkt i barnas initiativ slik at arbeidet med fagområdene kan oppleves som en meningsfull og morsom del av barnas hverdag. Ved at barna får medvirke i arbeidet med fagområdene, kan barnas interesse for fagområdene stimuleres, og fagområdene kan bidra til å fremme trivsel og allsidig utvikling. Samtidig bidrar barnehagen til å etablere et lærende fellesskap som verdsetter ulike uttrykk og meninger. Personalet vektlegger spesielt undring, utforsking, lek og annen skapende aktivitet i arbeidet med fagområdene. Vi tar i bruk ulike typer materiell og utstyr, teknologi og digitale verktøy, spill, bøker og musikk i arbeidet med fagområdene. Vi bruker også naturen og nærmiljøet som lek- og læringsarena i forbindelse med fagområdene. Personalet har fokus på å være gode språkmodeller og rollemodeller i samspill med barna. 7. VURDERING Barnehagens dokumentasjon er grunnlaget for refleksjon og læring. Den skal brukes som en metode for å få fram ulike oppfatninger og åpne for kritisk og reflekterende praksis. Dokumentasjon skal hjelpe personalet til å se hva barna er opptatt av, og brukes sammen med barna. Vurdering er refleksjon og utforskning som skal hjelpe oss til ny kunnskap. All vurdering skal bidra til å styrke og øke barnegruppas og det enkelte barns trivsel og utvikling. 19

20 I BIRI BARNEHAGE: Personalet vurderer kontinuerlig arbeidet i barnehagen gjennom hele året. Dette gjør vi hovedsakelig på planleggingsdager, personalmøter, ledermøter og avdelingsmøter, men også i den daglige kontakten vi har med hverandre og barna i hverdagen. Hensikten med vurderingsarbeidet er å sikre at vi når målene vi setter oss i forhold til enkeltbarn, barnegruppa og det pedagogiske arbeidet i barnehagen. I tillegg er vurderingsarbeidet med på å sikre at vi har felles fokus og at virksomheten er i kontinuerlig utvikling. Vurderingsarbeidet skal gi grunnlag for å forme nye planer. Viktige momenter er: - Vurderingen skjer ofte på en planlagt, systematisk og åpen måte. Men det kan også skje spontant («her og nå»). - Foreldre, personalgruppa og barna skal kunne delta i vurderingsarbeid, alt ettersom hva vurderingen dreier seg om. - Vi skal planlegge hva vi skal vurdere, hensikten, hvordan og når. 8. BARNS MEDVIRKNING Medvirkning handler om å bli møtt med respekt og anerkjennelse, og bli lyttet til. Barnehagen skal legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Dette skal skje i tråd i med/være tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. 20

21 I BIRI BARNEHAGE: Medvirkning er i Biri barnehage først og fremst å være en aktiv deltaker i dagliglivet. Barn og voksne er subjekter som har dialog. Barnas innspill, interesser og initiativ skal være fremtredende i vår planlegging og gjennomføring. Vi skal være lydhøre for det barna er opptatte av, og ha evne til å undre oss sammen med dem, uten nødvendigvis å ha «et svar». Vi skal være åpne for barnas spørsmål og undring, og kunne legge planer eller bestemme aktiviteter sammen med barna. Vi må kunne kjenne til barnas kroppsspråk og lese deres signaler (de yngste). Vi må være reflekterte nok til å kunne gjøre om på planer som ikke er i tråd med det barna er opptatte av, eller ser ut til å bli engasjerte i. Barna skal allikevel ikke bestemme alt, men de skal lyttes til og tas hensyn til. 21

22 9. FORELDRENES MEDVIRKING Foreldremedvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldresamarbeidet skal skje både på individnivå, med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppenivå, gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Samarbeidet skal sikre at foreldrene får medvirke til den individuelle tilretteleggingen av tilbudet. I BIRI BARNEHAGE: Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Alle foreldre i barnehagen utgjør foreldrerådet. De velger 6-8 foreldre som utgjør et arbeidsutvalg som vi kaller FAU, og blir valgt for 2 år om gangen. I Biri barnehage har FAU ansvar for grøtfest med julegrantenning, dugnad, sommerfest og eventuelt andre sosiale arrangementer. Samarbeidsutvalget består av to ansatte, to foreldre som blir valgt fra foreldrerådet, og styrer. SU har minimum to møter pr. år. SU skal godkjenne årsplan, og tar ellers opp saker som handler om samarbeidet mellom foreldrene og barnehagen, samt aktuelle saker som kvalitet, bemanning, brukerundersøkelser. Biri barnehage har 2 foreldremøter i løpet av barnehageåret. I mai / juni har vi i tillegg foreldremøte for foreldre til nye barn som skal begynne i barnehagen, samt foreldremøte for foreldre til barn som skal bytte hus, og begynne på Roa og eller på Kleiva. Biri barnehage har tilbud om to foreldresamtaler gjennom barnehageåret, den ene er obligatorisk å delta på. Barnehagen har også tilbud om foreldresamtaler oftere om det er ønske om det. 22

23 10. OVERGANGER Barnehagen skal ivareta barnets behov for trygghet og tilknytning i oppstart og overganger. Dette skal skje i nært samarbeid med foreldrene. 23

24 I BIRI BARNEHAGE: Når barnet begynner i barnehagen bruker vi god tid på tilvenning. Det første halvåret som barnet går i barnehagen anser vi som tilvenningsperiode. Vi lytter til barnas behov og forsøker å tilpasse oss de ulike behova. Vi bruker god tid til å skape gode relasjoner til barna. Det er viktig at barna får god tid til å bli kjent med alt det nye som skjer i livet deres. De skal bli kjent med mange nye mennesker, både barn og voksne Når barn skifter avdeling innad i barnehagen, begynner vi forberedelser tidlig. Vi informerer foreldre om overgangen. Personalet fra den nye avdelingen er sammen med barna som skal bytte avdeling. Personalet fra den «gamle» avdelingen går på besøk sammen med barna til den nye avdelingen. Overgang mellom barnehage og skole. De eldste barna har «Gullklubb» gjennom det siste året i barnehagen. Der er alle skolestarterne samlet om ulike aktiviteter og opplevelser som også er rettet mot skolestart. Etter jul starter vi med faddersamarbeid, barna i fra barnehagen får en fadder fra 4 trinn på den skolen hvor de skal begynne. Vi har tre til fire møter med faddere gjennom våren. Det første møtet er i barnehagen, deretter på skolen. Vi har også en til to felles aktiviteter/ treffpunkt for alle skolestarterne fra de tre barnehagene på Biri. 24

25 Rutiner for overgang fra barnehage til skole og SFO Aktivitet Tidspunkt Ansvarlig Informasjon om rutiner for overgang fra barnehage Styrer til skole og SFO står i barnehagenes årsplan Barnehagene sender navneliste med telefonnr til Styrer skolene for kommende elever Samarbeidsmøte krets September Styrer og rektor I tilfeller der barnehagen og foreldrene mener det Novemberapril Styrer er nyttig med tilleggsinformasjon for å kunne tilrettelegge for en god skolestart, tar barnehagen kontakt med skolen. Hospitering barnehageansatte i skolen Oktober Styrer Annonse i avisene om innskriving på skolen November Skoleadministrasjon Annonsen om skolens innskrivingsdatoer henges opp November Styrer i den enkelte barnehage Innskrivingskveld for foreldre November Rektor Styrer deltar i sin krets Utfylling av skjema og informasjon om skolen Samarbeidsmøte krets Desember /januar Styrer og rektor Søknad om utsatt skolestart drøftes med foreldrene Innen 1.januar Foreldre og sendes skolekontoret Planlegge faddersamarbeid Januar Ped.ledere og lærere for fadderklasser Fadderdag 1: Barnehagene får besøk av faddere Uke 6 Ped.ledere og lærere Fadderdag 2 Uke 11 Ped.ledere og lærere Fadderdag 3 Uke 15 Samarbeidsmøte krets Vår Styrer og rektor Hospitering i barnehage for trinnslærere Mai / juni Rektor Erfaringsutveksling for alle som har hospitert Mai/Juni Skolen Barnehagen besøker det enkelte barns skole (uformelt); går veien dit, ser på/leker i skolegården e.l. Pr.i dag reiser vi ikke til Biristrand og Redalen av hensyn til sikkerhet i buss, i tråd med anbefalinger fra Trygg trafikk. Vår Pedagogisk leder Ansatte i barnehagene blir invitert på foreldremøtene som arrangeres i forbindelse med Bli-kjent-dagene Bli-kjent-dag/dager på skolen Barnet får skriftlig invitasjon fra skolen Når dagene er fastsatt Mai/Juni Rektor og styrer Rektor Kontaktlærer 25

26 Skolens ledelse er til stede for foreldre som ønsker samtale om eget barn Overgangsmøte utveksle info om enkeltbarn/gruppe, husk samtykke fra foreldre Referater og ev. presentasjoner fra foreldremøtene sendes til barnehagene Ved behov for ytterligere informasjon fra barnehagene, kan skolen i samråd med foreldrene ta kontakt med den aktuelle barnehage for samtale Vår Juni Etter skolestart Rektor avtaler med den enkelte bhg Rektorer Kontaktlærer Barn med særlige behov/nedsatt funksjonsevne. Barnehagen avtaler sammen med foreldre overgangsmøter med skolen og eventuelt samarbeidspartnere. Husk å kalle inn rektor. For enkelte barn med store og sammensatte behov kan det være aktuelt å starte samarbeid bhg/skole 1-3 år før skolestart. Dette vurderes i ansvarsgruppa. Innen 1.november Se egen rutine Styrer Styrer 26