Landbruksmelding for Trøndelag Status og oppfølging

Transkript

1 Landbruksmelding for Trøndelag Status og oppfølging Nord-Trøndelag fylkeskommune

2 Bilde forside: Ask Viljar 2 år studerer traktorparken til goffa. Foto: Siv Merethe Gederaas Belbo 1

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Sammendrag Innledning og bakgrunn Bakgrunnsfakta Fylkeskommunens ansvar vedrørende landbruks- og matområdet Status for fylkeskommunens oppgaver på landbruks- og matområdet Verdiskaping i landbruket Klima, areal og samfunnsplanlegging RUP-midler til mat- og landbruksområdet Andre overførte ansvarsområder etter forvaltningsreformen Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket (RLK) Rammer og føringer i NTFK Tildelte RLK-midler i 2010, 2011 og første halvdel Samarbeid og samhandling med aktuelle aktører om gjennomføring av landbruks- og matpolitikken Status for arbeidet med oppfølging av landbruksmelding for Trøndelag (LMT) Status for prioriterte tiltak for oppfølging av LMT Kompetanseløft trøndersk landbruk: Rovdyr Skog: Øvrige prioriterte tema: Framdrift for egen handlingsplan for Trøndersk landbruk Vedlegg Oversikt over status på LMT på målsetninger, strategier og tiltak

4 Sammendrag Landbruksnæringa har stor betydning og gir grunnlag for om lag 18% av sysselsettingen i Nord-Trøndelag. Fylkestingene i Sør- og Nord-Trøndelag er opptatt av landbruksnæringas betydning og våren 2010 ble ei regional landbruksmelding vedtatt. Den beskriver sentrale utviklingstrekk for landbruket i Trøndelag, synligjør utfordringer og muligheter og foreslår aktuelle strategier og tiltak framover. Landbruksmeldinga har formulert følgende mål for Trøndersk landbruk: Attraktiv næring for kompetente mennesker Attraktive bygdesamfunn Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser Miljø- og klimavennlig næring Trøndelag en viktig del av kystskogbruket Satsing på samhandling, kompetanse og nettverksbygging er viktige stikkord for de strategier og tiltak som landbruksmeldinga beskriver. Fylkestinget i begge fylkene har videre vedtatt at det skal utarbeides en felles handlingsplan for den regionale landbruksmeldinga. Tre hovedtema: kompetanseløft for trøndersk landbruk, rovdyr og skog, er vedtatt at planen skal inneholde. Videre er det i Nord Trøndelag også vedtatt tre tilleggstema som særskilt skal prioriteres: Grovforproduksjon og beitebruk, Kulturlandskap og byggeskikk samt rekruttering og omdømmebygging. Sør-Trøndelag har i tillegg vedtatt å lage en fylkesspesifikk handlingsplan. Det har tatt tid å få organisert arbeidet med en felles handlingsplan, men fylkesrådet har siden vedtaket i mars 2011 spesielt tatt hensyn til prioriterte tema ved tildeling av midler og utvikling av nye prosjekter innenfor landbruks- og matområdet. Rapporten gir en dokumentasjon over fylkeskommunens satsing innen landbruks- og matområdet de siste tre årene samt gir en status for arbeidet med oppfølging av landbruksmelding Trøndelag. 1 Innledning og bakgrunn Fylkestingene i Sør- og Nord-Trøndelag vedtok i 2010 en regional Landbruksmelding for Trøndelag. Videre ble det våren 2011 vedtatt at det skulle utarbeides en felles handlingsplan. I vedtak av står det: Følgende tema foreslås til felles handlingsplan for landbruk i Trøndelag: 1. Kompetanseløft for trøndersk landbruk 2. Rovdyr 3. Skog Fylkestinget ber videre om at følgende tema prioriteres i forhold til særskilte nordtrønderske utfordringer: a) Grovforproduksjon og beitebruk. b) Kulturlandskap og byggeskikk. c) Rekruttering og omdømmebygging. 3

5 Med bakgrunn i ett forslag fra Senterpartiet ved Gunnar Alstad ble det i fylkestinget den vedtatt følgende: Fylkestinget ber fylkesrådet til junitinget legge fram en rapport om arbeidet med oppfølging av landbruksmelding Trøndelag 2 Bakgrunnsfakta 2.1 Fylkeskommunens ansvar vedrørende landbruks- og matområdet Nord-Trøndelag fylkeskommune fikk som følge av forvaltningsreformen i 2010 en utvidet rolle som regional utviklingsaktør på landbruks- og matområdet. I tildelingsbrev fra LMD datert er det presisert at fylkeskommunen skal ivareta oppgaver innenfor verdiskaping i landbruk, klima og samfunnsplanlegging samt rekruttering og kompetanseheving. Videre skal fylkeskommunen: Styrke regional verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats med utgangspunkt i landbrukets og dets ressurser Stryke samhandlingen med andre regionale og lokale aktører om gjennomføringen av landbrukspolitikken Stryke regionale folkevalgtes engasjement i landbrukspolitikken Sikre god kobling mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutviklingsarbeid i fylket, herunder å integrere landbruksområdet i fylkeskommunens øvrige ansvars- og arbeidsområder. I tillegg har fylkeskommunen en viktig rolle i arbeidet for en positiv samfunns- og næringsutvikling i fylket. Naturressursene er viktige for utviklinga og landbruket utgjør hele 18% av sysselsettinga i Nord-Trøndelag og er dermed avgjørende for bosetting, sysselsetting og utvikling i hele fylket. I vedtatt Regionalt Utviklingsprogram (RUP) er landbruket fremhevet som en av de viktige næringene i fylket som det skal satses på. 3 Status for fylkeskommunens oppgaver på landbruks- og matområdet 3.1 Verdiskaping i landbruket Landbruket er ei stor og viktig næring i Nord-Trøndelag. I deler av Nord-Trøndelag har landbruket avgjørende betydning for bosetting og verdiskaping. Landbruket representerer en komplett verdikjede, og gir derfor store ringvirkninger. Det er spesiell grunn til å trekke fram melkeproduksjon som basisproduksjon i landbruket med store utfordringer og betydelig økonomisk og samfunnsmessig betydning i Nord- Trøndelag. Landbruk er et viktig satsningsområde for NTFK. En betydelig andel av RUP-midlene går direkte til landbruksrelatert prosjektstøtte, både innen jordbruket inkl. matsatsinga og til skogbruket. Videre er verdikjede mat et prioritert innsatsområde innen VRI 4

6 Trøndelag (Virkemidler for regional FoU og innovasjon i Trøndelag) og i Regionalt forskningsfond Midt-Norge. VRI Trøndelag er delfinansiert med regionale utviklingsmidler og med midler fra Innovasjon Norge. I den fylkespolitiske plattformen for fylkesrådet for perioden står landbruk som en av de prioriterte satsingsområdene som vist i grønn ramme. I forbindelse med behandling av RUP for Nord-Trøndelag 2011, ble det fattet vedtak i Fylkestinget om at landbruk må gis større fokus i RUP. Det forsterka ansvaret fylkeskommunen har fått for landbruk, må være basis for økt landbruksbasert næringsutvikling og verdiskaping. 3.2 Klima, areal og samfunnsplanlegging Fylkeskommunen samhandler aktivt om arealspørsmål med kommunene for å utvikle en differensiert regional arealpolitikk. Landbruk 1. Vi vil bidra til å opprettholde og utvikle nordtrøndersk jord- og skogbruk gjennom oppfølging og realisering av regionalmelding for Trøndersk landbruk. 2. Vi vil, i samarbeid med andre, videreutvikle som kompetansesenter for landbruksbaserte næringer. 3. Vi vil arbeide for å sikre utdanningstilbud for landbruket på høyskolenivå. 4. Vi vil arbeide for å styrke lønnsomheten i de store produksjonene i landbruket. 5. Vi vil arbeide for økt videreforedling og økt småskala produksjon av landbruksvarer i fylket. 6. Vi vil legge til rette for nye næringer i landbruket. 7. Vi vil rullere Kystskogmeldinga i løpet av perioden. 8. Vi vil stimulere til økt avvirkning fra skogen, økt skogsveibygging og økt satsing på fornyelse og skjøtsel. 9. Vi vil ha fokus på reindriftsnæringens driftsvilkår. 10. Vi vil søke samarbeid med landbrukets organisasjoner ved innspill til de årlige Jordbruksoppgjørene. (fra NTFKs politisk plattform ) Kommunene, fylkeskommunen og regionale etater har tidligere samarbeidet om utarbeidelse av Fylkesplanmelding nr. 2 (2001) Arealmeldingen. Dette dokumentet brukes som retningsgivende for regional- og kommunal planlegging. Arealmeldingen revideres nå i form av en Regional plan for arealbruk som vil bli vedtatt i Den vil inneholde regionalpolitiske strategier og retningslinjer i forhold til jordvern. I forhold til det fastsatte målet fra departementet når det gjelder omdisponering av dyrkajord synes Nord-Trøndelag å oppfylle målet bedre enn mange andre fylker. Det er likevel behov for å videreutvikle en felles holdning for å bevare verdifulle jordressurser. Det legges i utgangspunkt ikke opp til at det skal utarbeides juridisk bindende regionale planbestemmelser etter plan- og bygningslovens 8-5, men dersom det er enighet om det kan det være et virkemiddel. Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt en klima- og energiplan for fylket, der landbruk er et viktig område. Det er fokusert både på binding av karbon i skog og tiltak for å redusere utslippene i jordbruket. Eget bidrag er vesentlig knyttet til oppbygging av et klimasenter for landbruket på. I tilknytning til dette er det utprøving av tekniske løsninger for varmelagring ved skolens drivhus. Fylkeskommunen er engasjert i nettverket Gårdsgass Midtnorge, som har som formål å samle kompetansen og koordinere aktørene på området biogass. 5

7 Når det gjelder binding av karbon i skog har Nord-Trøndelag fylkeskommune initiert, og i det vesentlige finansiert, kampanjen Plant tre no ( Vi har også bidratt til et prosjekt for etablering av klimaskog, der bl.a. klimakvoter for våre egne flyreiser er en del. Nord-Trøndelag fylkeskommune har vært svært aktiv i arbeidet med kystskogbruket, der bedre utnyttelse av de fornybare skogressursene er et viktig mål. Flere av strategiene og tiltak i Melding for Kystskogbruket er tatt inn i nye klimameldinga Ny klimapolitikk som ble lagt fram Den peker på fylkeskommunens sentrale rolle som klimavennlig aktør i arealforvaltningen, og at forvaltningen kan bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser i egen drift og ved å påvirke andre aktører til å redusere sine utslipp. Regjeringen vil i tillegg bruke skogen for å sikre et høyt opptak av CO 2 og slik at karbonlageret i skogen øker. Samtidig skal skogressursene brukes til å produsere mer fornybar energi og trematerialer. Innen fornybar energiproduksjon knyttet til landbruket har fylkeskommunen vært en av aktørene i Bioenergiprosjektet i Nord-Trøndelag, som har gått over tre år og ble avsluttet i Prosjektet følges opp i 2012 med en satsing på området i et samarbeid mellom og Institutt for skog og landskap. Dette må sees i sammenheng med klimasenteret, som er nevnt foran. Flere biobrenselsanlegg er etablert de seinere år, slik at i størrelsesorden 130 GWh produseres i flisfyringsanlegg i fylket. (De store industribedriftene er da ikke regnet med). Fylkestinget har vedtatt Strategier for små vannkraftverk, der det er fokusert på muligheter og ikke bare begrensingene. Det er der satt et mål på 800 GWh småkraft. I egen virksomhet jobbes det hardt for å konvertere til bioenergi og annen fornybar energi i alle egne bygg. I tillegg gjennomføres enøk og energieffektiviseringstiltak. Det er fokus på å benytte tre i egne bygg. I tillegg støttes interregg-prosjekt Verdiskaping i trebransjen i Trøndelag, der økt trebruk er et sentralt mål. Det er gitt støtte til to uavhengige prosjekt, men med tett samarbeid, der målet har vært å finne fram til gode og effektive enøk-tiltak i forskjellige landbruksproduksjoner. Resultatene er interessante, og vil trolig føre til en oppfølging. Miljøhensyn, også ut over det som er klimarelatert, inngår som en naturlig del av alt arbeid i Nord- Trøndelag fylkeskommune. Blant annet er klima og miljø et av vurderingskriteriene når det gis støtte over RUP. For mer utfyllende informasjon om klima og energisatsingen vises til annen Fylkestingssak ved junitinget RUP-midler til mat- og landbruksområdet Med bakgrunn i landbruksnæringens betydning for Nord-Trøndelag, bidrar fylkeskommunen med virkemidler til næringen ut over det som er kanalisert via LMD. Oversikten nedenfor viser ulike landbruksrelaterte prosjekt som fylkeskommunen har finansiert via ordinære virkemidler over RUP i De fleste av disse har fokus på kompetanseheving, både hos næringsutøvere og hos de gode hjelperne. I tillegg til disse prosjektene, er det flere prosjekter som er innvilget støtte over flere år fra 2009 og 2010 som er i gang. 6

8 Søker Prosjekt Tildelt (kr) Bioforsk Kvithamar Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfor- og melkeproduksjon - Bedre forproduksjon og forutnytting basert på lokale ressurser (FORUT) Agrisjå 2011 Suksessbonden hvem er bonden som vil og ønsker å satse på næringa Oppfølging av viktige områder utført av bionergiprosjektet i NT/ opprettelse av klima- og energisenter Oppstart Midt-Norsk Skog- og Tresenter Norsk Landbruks-rådgiving NT Økonominettverk Oi! Trøndersk Mat og Drikke Matsatsing Trøndelag Høylandet kommune FabLab Høylandet BliLyst Skarvan/Roltdalen nasjonalpark Norsk Landbruksrådgivning Nord-Trøndelag Beiteprosjektet Ung Tiltakslyst Camp Green INvenT Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Situasjon og utfordringer i norsk og trøndersk melkeproduksjon Landbrukspartnerskapet (formelt STFK) Kompetanseløft for Trøndersk Landbruk - forprosjekt Fylkesmannen i Nord Trøndelag Verdiskaping i eksisterende landbruksbygg Skognæringa i Trøndelag Rekrutteringsprosjekt Velg skog Trøndelag Tine Rådgivning og Medlem Kunnskapsdeling og utvikling for melkeproduksjon. Budsjetteringsverktøy SUM RUP-tilsagn innen landbruk og mat På videregående skolenivå driver fylkeskommunen. har i år 135 elever i et ordinært skoleløp. I tillegg har skolen de to siste åra hatt mange voksne elever som har tatt gartner- og agronomutdanning. Gjennom prosjektet Midt- Norsk Skog- og Tresenter jobber aktivt med kompetansetilbud og prosjektutvikling innen skog- og trebruk både i trøndelags-fylkene og resten av kyst- Norge. Målet er økt skogaktivitet og økt bruksutnyttelse av tre. I dag er det aktivitet på både master- og doktorgradsnivå knyttet til. Samtidig som dette er kompetanse som skal formidles til næringa, bidrar det også til viktig kompetanseheving internt på. FoU-arbeidet er også viktig for høyskolestudentene og næringsutøverne. 3.4 Andre overførte ansvarsområder etter forvaltningsreformen Nord-Trøndelag fylkeskommune fikk ansvar for å følge opp vannforskriftens bestemmelser samt gis muligheter for å gi innspill til de årlige jordbruksforhandlingene. For mer informasjon henvises det til statusrapporten som ble sendt til LMD (mars 2012) hvor disse områdene er omtalt. 7

9 3.5 Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket (RLK) Rammer og føringer i NTFK Bruken av midlene må forankres i en eller flere av følgende planer/strategier: Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag Landbruksmelding for Trøndelag Melding om Kystskogbruket Strategi for likestilling i landbrukssektoren (LMD 2007) Drøfting av fordeling og tildeling av midler gjøres i samarbeid med landbruksgruppa Tildelte RLK-midler i 2010, 2011 og første halvdel 2012 Oversikten under viser hvilke prosjekter som fikk innvilget RLK-midler. Videre hva prosjektets tittel, hvilken kategori de tilhører (R= rekruttering, L= likestilling, K= kompetanse), totalbudsjett, omsøkt og tildelt sum. Prosjektansvarlig Prosjekttittel 2010: NT Bondelag HiNT Steinkjer kommune Internettsted for barn om landbruk og mat Rett landbruksutdanning 2020 Midt Norsk Skog og Tresenter Likestill. og mangfold i Steinkjer-landbruket Kateg ori Budsjett Omsøkt beløp Tilsagn K K K L BSF Midt-Norge Landbrukshelg 2010 K Skogselskapet i Trøndelag Our Wooden Future K Voksenopplæring K l.skole, BSF EB-ordningen 2010 K M-N, Landbrukets fags. Namdal Nortura Fjørfeskolen, ventilasjon K H NT Nysgjerrige Ola 2010 R Inn på TUNET Trøndelag Integrering på tunet med jobb i sikte K Voksenopplæring K Totalt 2010: Skogselskapet i Trøndelag KUN Senter for kunnskap og likestilling Bygdefolkets studieforbund Midt-Norge Bygdefolkets studieforbund Our Wooden Future K Partners involvering i gårdsdrift L Rammetildeling EB-midler K Landbrukshelga 2011 R

10 Midt-Norge Bygdefolkets studieforbund Midt-Norge Kompetansesenter Geit, Gibostad Midt Norsk Skog - og Tresenter Grong vgs Nord-Trønderlag Bygdeungdomslag Samordnet opplæring av fremtidens tillitsvalgte Voksenopplæringskurs: VG2 landbruk og gartneri, VG3 Gartner Etterutdanningskurs bønder Kompetanseutvikl. Landbruk R/K K K K Geithøgskole K Oppfølging av hovedplan veg i Kystskogbruket - fagsamling Rekruttering og utvikling av landslinja for sportsfiske og jaktlinja Voksenopplæringskurs: Vg3 naturforvaltning og Vg3 Landbruk K R/L K Høstkurs for midt Norge R/K Totalt første søknadsfrist: Midt Norsk Skog og Tresenter K H NT Nysgjerrige Ola 2010 R Voksenopplæringskurs våren 2012 K Kompetanseutvikl. Landbruk K BSF EB-ordningen rammetildeling K Ikke oppgitt Allskog Engasjert! L/R EB-ordningen rammebevilgning K Skognæringa i Trøndelag Rekrutteringsprosjektet Velg skog R Totalt 2012 første halvår * *budsjettert kostnad for kurs i regi av BSF er her ikke regnet med 4 Samarbeid og samhandling med aktuelle aktører om gjennomføring av landbruks- og matpolitikken NTFK har hatt en egen landbruksstilling siden I denne perioden er det etablert et velfungerende landbrukspartnerskap. Det er tett samhandling med faglagene, Innovasjon Norge og Fylkesmannens landbruksavdeling, både innad i fylket og med aktørene i Sør-Trøndelag. Det er formalisert en samarbeidsavtale mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune datert Formaliserte samarbeidsområder er: Virkemiddelsamordning 9

11 Politikkutvikling Kompetanse Samhandling om arenaer: o Landbruksforum Nord-Trøndelag 1 o Landbruksgruppa: arbeidsgruppe til Landbruksforum 2 Et utvalg andre relevante samarbeidsforum: Tenkeloft Trøndersk Landbruk Initiativet Innovasjon i midtnorsk landbruk Skognæringa i Trøndelag Felles fylkeskommunalt oppfølgingsprogram for Kystskogbruket Styringsgruppe Kompetanseløft for trøndersk landbruk Spesielt innen matområdet er det flere møteplasser og samarbeidsgrupper i Nord Trøndelag. Hovedgruppene er synliggjort i tabellen under: Gruppe Ansvarsområde Deltagere Møter Team Mat NT IN, FMLA, Proneo, Ansvarlig FMLA Matnavet/ Sikre minst tre nyetableringer hvert år. Mobiliseringsaktiviteter Følge opp nyetablerere og etablerere i tidlig fase. 3-4 møter pr. år. Varighet 2 timer Vekst Mat NT Ansv: IN Oppfølging av vekstsatsing og vekstbedrifter IN, Matnavet, FMLA 4 møter pr år. Varighet 2 timer Styringsgruppa Matnavet Midt Ansv Matnavet Oppfølging av strategier for navet og handlingsplan IN, FMLA, FK i tre fylker, 2-3 bedr.repr.fra nettverk 2 møter pr år Team Matspesialiteter Trøndelag/oppfølging av HP lokal mat Ansv FMLA i ST/NT Planlegging og koordinering av aktiviteter til HP s handlingsområder i Trøndelag IN, FMLA og FK (innkl sjømat) i Trøndelag, Andre inviteres etter behov 1-2 møter pr. år Oi! Trøndersk Mat og Drikke Ansv: styret på vegne av eierorganisasjonene og næringaktørene Profilering og markedsføring av trøndersk mat og drikke, kobling mellom reiseliv og mat, forskning og mat. Prosjektledere for bla. Trøndersk Matfestival, interregprosjekt, GFMN, Trøndersk Matmanifest samt nettverksentreprenører i VRI Trøndelag Styret består av NTFK, FMST, HIST, Trøndelag Reiseliv og bedriftsrepresentanter 7 møter pr år. 1 Landbruksforum Nord-Trøndelag er i tillegg utvidet med KS, Mattilsynet og Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen 2 Arbeidsgruppa til Landbruksforum består av Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget, Allskog BA, Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling og NTFK. 10

12 5 Status for arbeidet med oppfølging av landbruksmelding for Trøndelag (LMT). Landbruksmelding for Trøndelag er lagt til grunn for alt arbeid som gjøres i forbindelse med mat- og landbrukssatsingen i fylket. Dette gjelder prioriteringer for RUP-midlene og rekrutterings-, likestillings- og kompetansemidlene (RLK-midlene) i fylket. I ettertid av fylkestingssaken har en valgt å prioritere å få i gang arbeidet med enkelttema hvor aktiviteten allerede var stor. Videre har det vært kjent at ei ny nasjonal stortingsmelding om mat- og landbrukspolitikken ville bli lagt fram i løpet av 2011 samt ny stortingsmelding om klimapolitikk. Disse vil være viktige bakgrunnsdokumenter for arbeidet med landbruks- og matpolitikken i Nord Trøndelag i tida framover. Ellers ble det høsten 2011 igangsatt ett viktig arbeid for å få belyst utfordringer og det regionale handlingsrommet som en har i Trøndelag med å få økt avvirkning i den nordtrønderske skogen. Også statusrapport for oppfølging av Melding om kystskogbruket som i disse dager ferdigstilles, har betydning for tiltak i en felles handlingsplan. 5.1 Status for prioriterte tiltak for oppfølging av LMT Utfordringer knyttet til utdanning og kompetanse i landbruket er grundig behandlet i Landbruksmelding for Trøndelag og det er tydeliggjort at kompetanse er avgjørende for å kunne gjennomføre satsingsområdene som er utpekt Kompetanseløft trøndersk landbruk: Kompetanse anses som en viktig strategi for å øke konkurransekraften i trøndersk landbruk som igjen innebærer bedre lønnsomhet, økt verdiskaping, økt rekruttering til næringa og bærekraftig utvikling. Landbrukspartnerskapet bestående av Allskog, fylkesmannens landbruksavdeling, Bondelagene og fylkeskommunene i begge fylker har siden årsskiftet 2010/2011 arbeidet med et forprosjekt for å kartlegge og analysere eksisterende kompetanse og kompetansebehov i landbruksnæringa i Trøndelag. Videre er det utarbeidet et hovedprosjekt Kompetanseløft for trøndersk landbruk som ventes igangsatt i løpet av høsten I tillegg jobbes det parallelt med et initiativ på Innovasjon i midtnorsk landbrukssektor. Målet er å få styrket forskningsdrevet innovasjon med utgangspunkt i det regionale landbruket. Disse satsingene ble behørig drøftet og vurdert i siste Tenkeloft Trøndersk Landbruk hvor om lag 60 deltakere var samlet for å diskutere hovedtiltak og prioriteringer under satsingsområdet kompetanseløft i trøndersk landbruk. Grønnforskning Midt Norge (GFMN) er et annet prosjekt som NTFK har vært delaktig i både finansiering og utforming. Prosjektet har bidratt til økt forskningsforankring i landbruksnæringa og mer FoU i Midt Norge med basis i landbruket. For øvrig er det bevilget RUP- og RLK-midler til en rekke kompetanseprosjekter som naturlig inngår i kompetanseløftsatsinga i Trøndelag. 11

13 5.1.2 Rovdyr Når det gjelder området rovdyr viser en til at Stortinget på nytt har gitt føringer for rovdyrpolitikken, jfr det enstemmige rovviltforlik i juni Stramme sentrale rammer gir på dette området sterke føringer for hva som kan utvikles regionalt på dette området. Den regionale rovviltnemnda for region 6 (Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag) reviderer hvert 2. år sin regionale forvaltningsplan for rovvilt. Denne tar utgangspunkt i den to-delte målsetting for rovviltpolitikken (opprettholdelse av beitenæringer, levedyktige rovviltbestander). Problemer og forhold til beitenæringer tas i betraktning i denne forvaltningsplanen innenfor de stramme rammer som Stortinget har satt. Fylkestinget og fylkeskommunen har ved en rekke interpellasjonsdebatter og høringsuttalelser til Miljøverndepartementet siste 15 år forsøkt å påvirke og gi innspill vedrørende rovviltforvaltninga. Utgangspunktet har hele tida vært omfattende negative konsekvenser for utmarksnæringer; saunæring og reindrift. Omfattende nedlegging av saunæring innen Lierne/Indre Namdal, som kjerneområde/yngleområde for bjørn, viser effekten i lokal utviklingssammenheng. Tilsvarende gjelder for reindrift og jerv, i forhold til ivaretakelse av sør-samisk kultur og samfunn. Ved innspill og direkte møter med politisk ledelse i Miljøverndepartementet er problematikken viderebragt til sentralt nivå. I april 2011 sendte fylkesrådet brev til den norske Regjering med tittel Beitenekt for sauebønder; en falitterklæring for rovdyrpolitikken? hvor en stadfester at forholdet mellom rovviltbestanden og beitenæringene er delvis ute av kontroll og at dette gir dramatiske konsekvenser for beitenæringene inkludert sørsamiske reindrifta. Det blir også vist til at Fylkestinget tidligere har foreslått ulike tiltak for å avbøte den dramatiske situasjonen som har fått utviklet seg over mange år. Videre ble det presisert viktige strategier innen rovviltforvaltningen som anses som aktuelle. For å ivareta aktiv utnytting av utmarksbeitene er det gitt RUP-midler til et stort treårig beiteprosjekt i regi av landbruksrådgivningen Nord-Trøndelag (NLR) hvor blant annet faglagene, fylkesmannens landbruks- og miljøavdeling samt Sau og Geit er aktive deltakere. Konkrete tiltak som er satt i gang i regi av prosjektet er kompetanseheving blant næringa, forvaltning og rådgivere samt forsøk med sau innenfor rovdyrsikre gjerder med hensyn til utfordringer med gjerdehold og flytting av dyr. Det er forventet at prosjektet skal kunne gi verdifull kunnskap om hvordan beitedyr kan leve sammen med rovdyra. Fylkesrådet har i sin siste høringsuttalelse til endringer i rovviltforskriften påpekt bl.a: Reduksjon av antall årlige bjørneynglinger fra 4 til 3 innen Rovvilt-region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag). Påpeking av kalvingsområder for reindrifta innen Indre Namdal. Påpeking av Rovviltnemndas mandat ved kvotefastsettelse for gaupejakt. Påpeking av at Miljøverndepartementet i oversendelsesbrevet prøver å omgå Stortingets konkrete angivelser for bjørnebestanden; binner pr yngling og antall hanner pr binne. 12

14 Fylkesråd Tor Erik Jensen har tatt initiativ til et dialogmøte den med tema «Rovviltforliket konsekvenser for Nord-Trøndelag». som har som mål å få synliggjort den uklarhet som fortsatt råder vedrørende rovviltforliket, og om reelle konsekvenser og konfliktdempende virkning av forliket. Viktige oppfølgingspunkter for Nord-Trøndelag og det handlingsrom som rovviltforliket innehar vil være tema. Det må likevel fastslås at de nasjonale rammebetingelser fortsatt er trange på dette området, med fortsatt behov for påvirkningsarbeid opp mot sentrale nivå i politisk og forvaltningsmessig sammenheng Skog: Innenfor skogtemaet er det høy aktivitet og mange prosjekter i gang og det er nødvendig at ting skjer i riktig rekkefølge. Det er viktig å ta hensyn til at det er andre aktører som har det overordna ansvaret for mye av initiativene som skjer innen skognæringa og skogindustrien i regionen. Vedtatte strategier i Melding for Kystskogbruket er: Utvikle næringsklyngen Skogeierpolitikken- Den nye skogeieren Markedsutvikling og nyskaping Utvikle bedre rammebetingelser FoU- kompetanse Skognæringa som miljønæring Overordnet målsetting for prosjektet Kystskogbruket er å fordoble verdiskaping innen Det er et hovedmål å øke råstoff-forsyningen, bedre kvaliteten på framtidsskogen, få en mer konkurransedyktig industri og mer bruk av tre for å bedre klima og øke framtidstrua i næringa. I kystskogbruksmeldinga er det foretatt en prioritering av felles tiltak som er fordelt på henholdsvis fylkeskommunene og skognæringa. For fylkeskommunen er de prioriterte tiltakene: 1. Skog og klima 2. Skogsbilveiprogram i kystfylkene 3. Inngrepsfrie områder (INON) 4. Den nye veiledningstjenesten 5. Utred skogbruksutdanningen 6. Utbedre flaskehalser på offentlig veinett 7. Bioenergi som oppvarmingsalternativ i fylkeskommunale bygg 8. Tre i fylkeskommunale bygg 9. Industrikraftregime 10. Følge opp nasjonal skogpolitikk Punktene 1-10 følges alle opp gjennom felles fylkeskommunalt oppfølgingsprogram for Kystskogbruket. Statusrapporten Oppfølging av Melding om Kystskogbruket ( ) utarbeides i disse dager og er ment å fylle et helhetlig rapporteringsbehov i hele kystskogbruket. Ut i fra resultatene fra denne rapporten vil tiltak konkretiseres. I prosjektet Økt avvirkning i Nord-Trøndelag hvor skognæringa, skogindustrien, forvaltningen og fylkeskommunen deltar, skal en foreta en sammenstilling av kunnskap og vurdere konkrete tiltak for økt skogavvirkning på kort- og langsikt. Dette 13

15 arbeidet skal være ferdig før sommeren og vil også ha innvirkning i hvordan fylkeskommunen vil jobbe videre med skogsatsinga i Nord Trøndelag Øvrige prioriterte tema: Fylkestinget har videre bedt om at følgende tema prioriteres i forhold til særskilte nordtrønderske utfordringer: Grovforproduksjon og beitebruk. Kulturlandskap og byggeskikk. Rekruttering og omdømmebygging. Disse temaene er det tatt spesielt hensyn til i utarbeidelsen av RUP for 2012 og i vurderinger og prioriteringer av middelbruken i fylkeskommunal regi. 6 Framdrift for egen handlingsplan for Trøndersk landbruk Vi har en rekke føringer for arbeidet som gjøres i trøndelagsfylkene som blant annet felles fylkesplan, Melding om Kystskogbruket, RLK, RUP, BU-strategien, RMP, Tenkeloft Trøndersk landbruk, andre fylkesplaner som omhandler Innpåtunet, matspesialiteter, økologisk mat og produksjonsspesifikke fagområder. NTFK vurderer det slik at det gir størst mereffekt å få til en fylkesovergripende handlingsplan da de aller fleste tiltakene under landbruksmeldinga vil være gyldig for begge fylkene. I nylig vedtatt landbruks- og matmelding Velkommen til bords har fylkene fått et større regionalt ansvar for landbruks- og matpolitikken. Som et ledd i en mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk, vil en styrke det regionale handlingsrommet gjennom å legge til rette for at næringsutviklingsmidlene i større grad forvaltes regionalt. For å bidra til dette opprettes et regionalt bygdeutviklingsprogram (RBP). Se utfyllende informasjon i ramma til høyre. Et slikt program bør koordineres sammen med en felles handlingsplan for Trøndersk landbruk. Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBP) består av allerede eksisterende ordninger bevilget over jordbruksavtalen. RBP skal bidra til å styrke og samordne det regionale nærings- og miljøarbeidet på landbruks- og matområdet, og bidra til økt mobilisering av lokale ressurser og til å bygge opp under den lokale vekstkraften. Innenfor rammene av en mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk skal det legges vekt på særlige utfordringer i områder med store distriktspolitiske utfordringer hvor landbruket har stor betydning. Det skal legges vekt på å utnytte regionale fortrinn og lokale mattradisjoner. BUP skal inneholde regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling og målrette miljø- og klimaarbeidet i sektoren. De vil bestå av følgende tre hovedelementer: Regionale næringsprogram (RNP) Regionale miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) RNP vil bestå av dagens fylkesvise BUmidler og styrkes gjennom omdisponering av midler fra nasjonale program til regionalt nivå, og ved at det gis en økt prioritet til virkemidlene innenfor denne ordningen, både når det gjelder jordbruket og bygdenæringene. RMP videreføres som i dagens ordning, med et forsterket klimaformål. RSK skal bestå av tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering og tilskudd til skogsveger og drift med taubane og hest (hentet fra St.meld 9 ( )) 14

16 Det er etter forespørsel fra NTFK gitt klarsignal fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og fylkesmannen i begge fylkene at RBP for begge fylkene skal forankres til LMT, kystskogmeldinga og St. meld. 9 ( ) Velkommen til bords. Det ble den bestemt ei styringsgruppe for Handlingsplan for landbruksmelding Trøndelag inkl RBP, som består av representanter fra Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør- og Nord-Trøndelag, Allskog og bondelagene i begge fylkene. I tillegg vil Bonde- og Småbrukarlaget i begge fylkene bli forespurt om deltakelse. Videre prosess vil være lik den som ble brukt for å utarbeide landbruksmeldinga ved egen skrivergruppe bestående av representanter i samme organisasjoner. En overordnet del av RBP vil det være hensiktsmessig å utforme fylkesovergripende, mens en underordnet del av RBP på konkrete fylkesvise prioriteringer vil være fylkesspesifikk og inngå i de enkelte fylkers RBP. Den nødvendige forankringen mener en er overholdt ved at Landbruksforumet i Nord Trøndelag som består av Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Nord Trøndelag, Allskog, Nord Trøndelag Bondelag, Nord Trøndelag Bonde- og småbrukarlag, Allskog og KS er informert om arbeidsprosessen, sist gang i november De har stilt seg til disposisjon for å få til en framtidsretta handlingsplan. Landbruksforumet vil være sentralt i det videre arbeidet. Foreløpig mal for felles handlingsplan for LMT er: Innledning Regional forankring, roller og virkemidler Struktur, prosess og prioriteringer Målsettinger, strategier og tiltak 7 Vedlegg 7.1 Oversikt over status på LMT på målsetninger, strategier og tiltak Overordna strategier / Strategier Tiltak Status pr fra NTFK Attraktiv næring for kompetente mennesker Styrke Trøndelag som landbrukspolitisk foregangsregion Mobilisering, engasjement, nye satsinger og samarbeid, Prosjekt Grønn Forskning i Midt-Norge, fokus på Virkemidler for regional innovasjon (VRI) og Regionale forskningsfond utvikling av landbruksnæringa. Kommunikasjonsstrategi Inkludering, åpenhet, omdømmebygging og identitet Styrke kunnskap og Midt-Nordisk Grønn høyere utdanning HiNT (Høgskolen i Nord- Trøndelag), JiLU (Jämtlands läns institut kompetanse för landsbygdsutveckling) I ferd med å undertegne Samordnet satsing på Grønt kompetansesenter samarbeidsavtale hvor skolesystem, veiledning, Skjetlein, satsingsområder fordeles. forskning, etter- og videreutdanning, likestilling og rekruttering Styrke fagopplæringa og etter- og videreutdanninga 3-årig prosjekt initiert i Tenkeloft Trøndersk Landbruk og fulgt opp av Samarbeids-rådet for landbruket i Midt-Norge og andre parter. Avsluttes 2012, prosess for videreføring. Meget vellykket. 3-årig prosjekt sammen med FMLA, faglag og høgskolen på norskside.. Avsluttes Arbeides med fagopplæring. Videreført EB- kurs (etterog videreutdanning i 15

17 i landbruk rettet mot ungdom, eiere av landbrukseiendommer og kommende eiere av landbrukseiendommer. Samhandling i veiledningstjenesten, regionale samordningstiltak Styrke Matteknologimiljøet på HiST (Høgskolen i Sør- Trøndelag) i samspill med øvrige utdanningsinstitusjoner Utvikle kompetansetilbud på nye områder Styrke samhandling mellom kompetanseinstitusjoner i og utenfor landbruket Videreføre satsingen på Mat- og naturinkubatoren (Proneo) Videreføre satsingen på Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS landbruket) gjennom RLK og RLKmidler til Partners involvering i gårdsdrift og Likestilling og mangfold i Steinkjer-landbruket. 3 årig prosjekt Økonettverk i landbruket. samordning av veiledningsoppgaver inkl. finans/bank. Ikke utført fra NT sin side RLK-prosjekt Kompetanseheving i landbruket på har ført til nytt studium i klima og energi, RLK til sportfiskelinja Grong vgs. Voksenopplæringskurs, kompetansehevende prosjekter innen fagområdene fjørfe, geit mfl. Forprosjektstadium Initiativet Innovasjon i Midt- Norsk landbruk (IiML) videreføring 2012 Samarbeid mellom MatNavet på og Proneo om etablererveiledning. Årlig støtte til ulike matrelaterte prosjekter. Evaluering av Oi! Jan- mai 2012 Attraktive bygdesamfunn Styrke bygdas attraktivitet Bygge identitet, øke samarbeidet, bygge relasjoner Sikre attraktiv og framtidsretta landbruksutdanning på videregående nivå Sikre studentmobilitet mellom utdanningsinstitusjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt Styrke tilgangen på avløsere gjennom samhandling med skoleverket Styrk forebyggende HMS-arbeid. Bevisstgjøre eiere av landbrukseiendommer til å ha en aktiv holdning til sitt eierskap Forprosjekt Kompetanseløft Trøndersk landbruk er gjennomført, hovedprosjekt ventes igangsatt høsten 2012 RLK til 5 årig prosjekt Rett landbruksutdanning som har mobilitetstiltak. RLK til Nysgjerrig Ola 2010 som har rekruttering til landbruk som hovedmål. Ikke gjennomført Se eget avsnitt i rapporten vedr Kompetanseløft 16

18 Mobilisering og tilrettelegging Delta aktivt og støtte opp under Likestilling, ungdom, lokale mobiliseringsprosesser rekruttering, innvandring Ny generasjon og tilbakeflytting. Ny bygdemobilisering generasjon erfaringsutveksling og nettverksbygging bygdemobilisering - Styrke samhandlingen mellom erfaringsutveksling landbruk, annet næringsliv og Entreprenørkultur og kultur lokalsamfunnet for nyskaping Bygge lokal attraktivitet og Utvikle synergier mellom identitet ulike typer næringer, Støtte opp under lokale kommunal mobilisering nettverk og arrangementer og kompetanse Tilflytterkampanjer i distriktskommuner Bidra til å bygge nettverk i og mellom lokalsamfunn Ny satsing på kvinner i landbruket Øke attraktiviteten for bygdene og landbruket gjennom positiv omdømmebygging. Stimulere til etablering av faglige og sosiale møtearenaer Bedre kommunikasjon og involvering av barn og ungdom blant annet gjennom å utnytte nye medier Ungdomssatsing Integrere ungdom i landbrukets beslutningssystemer Styrke samarbeidet med ungdomsorganisasjoner Utvikle ungdomsretta satsinger som styres av ungdommen selv Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser Oppfølging av bolystprosjekter i Grong, Namsskogan, Steinkjer og Snåsa. Inn på tunet prosjekter RLK til prosjekt BU-høstkurs med innovasjon som tema, Tenkeloft Trøndersk landbruk mars 2012 med tema kompetanse og innovasjon Initiativet Innovasjon Midt Norsk landbruk RLK til prosjektene Partners involvering i gårdsdrift, Integrering på tunet med jobb i sikte og Likestilling og mangfold i Steinkjerlandbruket. RLK til Internettsted for barn om landbruk og mat RLK støtte til 4H og Bygdeungdomslag sine satsinger på rekruttering til landbruksnæringa og næringer tilknytta landbruket. Støtte til årlige Landbrukshelga i regi av BSF. Lønnsomhetsstrategien Styrke bedriftslederkompetansen, øke bestillerkompetansen hos bønder/styrka økonomiveileding Styrke kapitaltilgangen Økt markedsretting Verdikjedesamarbeid og profilering Øke volumproduksjon med 20 prosent innen 2030 Øke henholdsvis spesialproduksjon og økologisk produksjon til 20 prosent av Øke volumproduksjon Styrke fagmiljø og samhandling i hele verdikjeden Bedre utnytting av eksisterende arealressurser og økt nydyrking Redusere nedbygging av dyrka og dyrkbar mark Øke avling og avdrått Styrke samhandling og samarbeid for effektiv utnytting av ressurser Foregangsregion Trøndelag som beste øko-region på 2årig Beiteprosjekt med NLR, faglag, miljø- og landbruksforvaltningen. 3årig prosjekt Aktive bønder framtida leilendinger og Stolt forvalter? av landbrukseiendommer i Midtre Namdal. Godt i gang. Forskningsprosjekt FORUT: 17

19 totalmarkedet innen 2020 melk Øke tjenesteproduksjon Øke andelen av melk- og Næringsutvikling i og i kjøttproduksjon forbindelse med Langsiktighet, vekstskifte verneområder og god agronomi/bærekraft (økonomisk og økologisk). Informasjon om økologisk produksjon og produkter Markedsadgang og økt andel økologisk nisjemat Øke spesialproduksjon, samt styrke og videreutvikle matsatsinga Mobilisere for nyetableringer og fokus på kvalitet, vekst og markedsadgang Økt merkevarebygging (Matmerk, samhandling og identitetsbygging i regionen) Fortsatt satsing på Trøndersk matfestival, Bondens Marked og Oi! Trøndersk Mat og Drikke Sterkere fokus på kapitalkostnadene i landbruket - prisen på kapitalen må stå i forhold til risiko Videreutvikle kompetanse, nettverk og markedet for grønne helse- og omsorgstjenester Stimulere til større vekst i utvikling av nye tjenestetilbud innen landbruket Vurdere og utvikle potensialet for merkevareeksport Arbeide aktivt for å redusere konflikten mellom beitedyr og freda rovvilt Styrke samarbeid og samhandling for å ivareta aktiv utnytting av utmarksbeitene Miljø- og klimavennlig næring Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr og melkeproduksjon Prosjekt Trøndelag som foregangsregion for økologisk melkeproduksjon. Utarbeidet Handlingsplan for økologisk landbruk i Trøndelag Utarbeidet Handlingsplan for matspesialiteter for Systematisert nettverket for matsatsing i NT. Se beskrivelse i rapporten. 3årig prosjekt Smak på Trøndelag,, Søke gammelt skape nytt. Skape nytt mathåndverk Videreføres i 2012 Støtte til Bondens Marked Trøndelag Utviklet Trøndersk Matfestival, styredeltakelse i Oi! Trøndersk Mat og Drikke. 4 årig stipendiatsarbeid innen landbrukspolitikk og økonomi. RLK støtte til Inn på Tunet Integrering på tunet med jobb i sikte RLK til prosjekt BU-høstkurs med innovasjon som tema, Tenkeloft Trøndersk landbruk mars 2012 med tema kompetanse og innovasjon Initiativet Innovasjon Midt Norsk landbruk Eget avsnitt i rapporten. Se eget avsnitt i rapporten 18

20 Arealressurser og jordvern Kulturlandskap Fellesgoder og næringsutvikling Stimulere til klimavennlig drift, teknologi og strukturutvikling Bioenergi/fornybar energi Bygge klimakompetanse i verdikjeden med fokus på livsløpsanalyser Styrke produksjonsteknisk kunnskap for å redusere utslipp Redusert/endret jordarbeiding Varig grasmark Opprettholde beitebruken i utmarka Kunnskap om og utvikling av nye sorter som er tilpasset det nye klimaet, samt kunnskap om nye skadegjørere Teknologi og metoder Samhandling for å benytte ressursene bedre Mindre kunstgjødsel Bedre utnyttelse av husdyrgjødsla og biogass Regional jordvernstrategi for Trøndelag Etablere en tverrfaglig jordverngruppe på ledernivå i Trøndelag Medvirke til etablering av et prosjekt som ser på CO2 utslipp ved nedbygging av dyrka jord Program for etablering av infrastruktur for produksjon og omsetning av bioenergi Økt bruk av fornybar energi (bioenergi, vind, vann, sol) Distribusjon og tilrettelegging for bruk av fornybar energi Stille krav til bruk av fornybar energi i offentlige bygg Fortsette å jobbe for å utvikle et senter for klimatiltak og fornybar energi på Skape stolthet av Trøndelags kulturlandskap Synliggjøring av verdiene og mulighetene Utvikle nye organisasjonsmodeller for å bringe kulturlandskapet i Utvikle og revidert Regionalt miljøprogram (RMP) med en rekke støtteordninger for å fremme ulike tiltak for å styrke produksjonen på en bærekraftig måte. Flere utviklings- og forskningsprosjekter innen bioenergi og fornybar energi er igangsatt med blant annet som verter. Prosjektet Verdiskaping i eksisterende landbruksbygg er videreføring av et regionalt prosjekt 19

21 sterkere i inngrep med næringsutvikling for eksempel Landskapsparker Ivareta og videreutvikle den trøndersk byggeskikken Videreutvikle trøndertunet Et eget program for utvikling av ny bebyggelse og bygningsplassering på trønderske gårdsbruk Satse på Trøndelag som Verdens nordligste seterregion Videreføre og koble Det Historiske Trøndelag (fra Reiselivsstrategien) nærmere landbruket Trøndelag er en viktig del av Kystskogbruket Utvikle næringsklyngen Skogeierpolitikk Den nye skogeieren Markedsutvikling og nyskaping Utvikle bedre rammebetingelsene FOU-kompetanse Skognæringa som miljønæring Skog og klima Lag klimaskogprogram for kystfylkene. Finansieres med CO2-kvoter. Utred skogens CO2- bindingskapasitet. CO2-binding og skog inn i fylkeskommunale klimaplaner. Skogsbilveiprogram i kystfylkene Inngrepsfrie områder (INON) Omdefiner tyngre tekniske inngrep Miljøvernavd vil ut med disse Den nye veiledningstjenesten Utred skogbruksutdanningen Utbedre flaskehalser på offentlig veinett Bioenergi som oppvarmingsalternativ i fylkeskommunale bygg Tre i fylkeskommunale bygg Industrikraftregime Følge opp nasjonal skogpolitikk Smak på Trøndelag er et prosjekt hvor det å koble aktører innen reiseliv og mat sammen. Oi! Mat og Drikke har flere oppdrag innen temaet. Se eget avsnitt i rapporten. Midt Norsk Skog- og Tresenter er forsøkt etablert. Prosjektet avsluttes i Regionale skognæringsprosjekter etter modell av «Skognæringa i Trøndelag» Ad-hoc utvalget Økt avvirkning i Nord Trøndelag avsluttes i juni målet er å finne flaskehalser og muligheter innenfor det handlingsrommet NT har for å få økt skogavvirkning. Prosjektet Skogbrukets frø- og planteforedling i klimasammenheng hvor målet er økt skogproduksjon, økt verdiskaping og økt binding av CO 2. Grønnforskning Midt Norge har skog og fornybarenergi som egne forskningsområder. RLK til fagsamling Oppfølging av hovedplan veg i Kystskogbruket. 20