Sak nr. 32/13 Skoletilbodsstrukturen 2020

Transkript

1 Sak nr. 32/13 Skoletilbodsstrukturen 2020 Arkivsaksnr.: 13/606 Arkivkode: A41 Møtedato: Saksbehandler: Anne-Grethe Andersen Hesthag Behandling i: 36/13 Hovudutval for kultur 28/13 Hovudutval for samferdsel 28/13 Hovudutval for næringsutvikling 1/13 Administrasjonsutvalet 15/13 Hovudutval for kompetanse 54/13 Fylkesutvalet 32/13 Fylkestinget Fylkesutvalet i møte den sak nr. 54/13: Tilråding i Fylkesutvalet 1. Nye Skien vgs vurderes bygd på Klosterøya. Rådmannen bes samtidig legge frem egen sak om fordelingen av utdanningstilbudet mellom tre videregående skoler i Skien for å sikre optimal utnyttelse av anleggene. Prosessen igangsettes så raskt som praktisk og teknisk mulig. Rådmannen bes innhente tilbud om erverv av tilstrekkelige arealer til den planlagte utbyggingen. Dersom tilbudet etter FU sin vurdering ikke er tilfredsstillende, legges saken frem på nytt for FT i oktober 2013, Lov om offentlige anskaffelser må iakttas. 2. Klosterskogen-anlegget må fases ut så raskt som mulig. Fylkestinget ber om en snarlig vurdering av om dette mest hensiktsmessig kan skje ved å realisere det planlagte byggetrinn 2 på Hjalmar Johansen videregående skole, eller ved en utvidelse av utbyggingen av Nye Skien videregående skole. Denne vurderingen legges fram for fylkestinget i oktober Opprusting av Porsgrunn videregående skole avdeling nord må realiseres så raskt som mulig. Utbedringen planlegges og tas inn i prosessen for L Lunde videregående skole og Søve videregående skole slås sammen til Nome videregående skole med felles ledelse. Prosessen settes i gang umiddelbart og gjennomføres så raskt som mulig. Administrasjonen for Nome videregående skole legges til avdelingen på Søve. 5. Design og håndverk ved nye Nome videregående skole avgrenses til VG1. DH VG1, VG2 Frisør og VG2 Blomsterdekoratør etableres i Porsgrunn. 6. Bamble videregående skole og Croftholmen videregående skole slås sammen til Bamble

2 videregående skole med felles ledelse. Prosessen settes i gang umiddelbart og gjennomføres så raskt som mulig. Undervisningen skal i størst mulig grad konsentreres til Grasmyr. Croftholmen opprettholdes som undervisningssted i den grad og over det tidsrom som er nødvendig for Bamble videregående skole. 7. Bø videregående skole avd. Seljord opprettholdes. Avdelingen i Seljord slås administrativt sammen med Vest-Telemark videregående skole. 8. Det gjennomføres ikke strukturendringer som i seg selv utløser investeringer. Mindre investeringer som er nødvendige for å tilpasse anleggene til nye tilbud, må likevel aksepteres. Alle skoler pålegges å påse at anleggene utnyttes optimalt, og at anlegg/arealer som ikke trengs til skolens ordinære drift blir frigjort for utleie/salg. Slike tiltak må gjennomføres i nært samarbeid med TFK eiendom. 9. Med bakgrunn i fylkestingets vedtak utarbeides en investeringsplan for nødvendig modernisering og utbedring av eksisterende skoleanlegg som skal være i aktiv bruk i framover. Investeringsplanen forelegges fylkestinget i juni 2014, i samband med behandlingen av L Endringer i tilbudsstrukturen skoler imellom skal være begrunnet i klare faglige, pedagogiske, rekrutteringsmessige, næringspolitiske eller økonomiske gevinster. Optimal utnyttelse av eksisterende anlegg skal veie tungt. 11. Overtallighet blant ansatte søkes unngått i prosessen. Uunngåelig overtallighet løses på vanlig måte gjennom tilbud i stillingsbanken. Den enkelte ansatte skal beholde opparbeidede rettigheter som ansatt i TFK. 12. Fylkestinget setter av inntil 700 millioner 2013-kroner til gjennomføring av disse prosessene. Fylkesrådmannen har fullmakt til å gjøre nødvendige låneopptak. 13. Gjeldende budsjettfordelingsmodell blir evaluert og lagt fram for ny politisk vurdering slik at fordelingsmodellen blir tilpasset de nye strukturene. 14. Inntaksreglementet blir gjennomgått, og om nødvendig tilpassa ny struktur og lagt fram som egen sak til politisk behandling så snart som råd. 15. Med bakgrunn i ovenstående legges det opp til følgende tilbudsstruktur i videregående skole i Telemark: Bamble Bø Hjalmar J. Kragerø Notodden Nome Porsgrunn Rjukan Skien Skogmo V.Telemark/ Seljord SS ID ID MK RM ID BA SS NA BA DH ID MK DH, vg1/vg2 BA MD SS BA MK RM

3 vg1 Behandlinga i Fylkesutvalet Fylkesordføraren fremma følgjande forslag: Nytt pkt 1: Nye Skien vgs vurderes bygd på Klosterøya. Rådmannen bes samtidig legge frem egen sak om fordelingen av utdanningstilbudet mellom tre videregående skoler i Skien for å sikre optimal utnyttelse av anleggene. Prosessen igangsettes så raskt som praktisk og teknisk mulig. Rådmannen bes innhente tilbud om erverv av tilstrekkelige arealer til den planlagte utbyggingen. Dersom tilbudet etter FU sin vurdering ikke er tilfredsstillende, legges saken frem på nytt for FT i oktober 2013, Lov om offentlige anskaffelser må iakttas. Votering: Tilrådinga frå hovudutval for kompetanse med forslag til nytt pkt. 1 fremma av fylkesordføraren blei samrøystes vedtatt. Hovudutval for næringsutvikling i møte den sak nr. 28/13: Tilråding i Hovudutval for næringsutvikling Hovudutvalet for næringsutvikling vil understreke at prinsippene om en desentralisert skolestruktur fortsatt bør legges til grunn for den videre behandlingen, og at det er viktig å lytte til bransjeråd og næringsliv når man skal dimensjonere kompetansebehov og utdanningstilbud. Hovudutvalet tar innstillingen til foreløpig orientering og viser til den overordna politiske behandlingen i Fylkestinget. Behandlinga i Hovudutval for næringsutvikling Representanten Steinar Miland, SV, fremma følgjande forslag på vegne av Sv, Sp og Ap: Hovudutvalet for næringsutvikling vil understreke at prinsippene om en desentralisert skolestruktur fortsatt bør legges til grunn for den videre behandlingen, og at det er viktig å lytte til bransjeråd og næringsliv når man skal dimensjonere kompetansebehov og utdanningstilbud. Hovudutvalet tar innstillingen til foreløpig orientering og viser til den overordna politiske behandlingen i Fylkestinget. Fylkesrådmannens forslag blei satt opp mot forslaget frå Miland. Forslaget frå Miland blei samrøystes vedteke.

4 Hovudutval for kompetanse i møte den sak nr. 15/13: Tilråding i Hovudutval for kompetanse 1. Nye Skien videregående skole vurderes bygd på Klosterøya. Byggeprosessen igangsettes så raskt som praktisk og teknisk mulig. Rådmannen bes innhente tilbud om erverv av tilstrekkelige arealer til den planlagte utbyggingen. Dersom tilbudet etter fylkesutvalgets oppfatning ikke er tilfredsstillende for fylkeskommunen, legges saken fram på nytt for fylkestinget i oktober Lov om offentlige anskaffelser må iakttas. Rådmannen bes legge fram egen sak om fordelingen av utdanningstilbud mellom de tre videregående skolene i Skien. 2. Klosterskogen-anlegget må fases ut så raskt som mulig. Fylkestinget ber om en snarlig vurdering av om dette mest hensiktsmessig kan skje ved å realisere det planlagte byggetrinn 2 på Hjalmar Johansen videregående skole, eller ved en utvidelse av utbyggingen av Nye Skien videregående skole. Denne vurderingen legges fram for fylkestinget i oktober Opprusting av Porsgrunn videregående skole avdeling nord må realiseres så raskt som mulig. Utbedringen planlegges og tas inn i prosessen for L Lunde videregående skole og Søve videregående skole slås sammen til Nome videregående skole med felles ledelse. Prosessen settes i gang umiddelbart og gjennomføres så raskt som mulig. Administrasjonen for Nome videregående skole legges til avdelingen på Søve. 5. Design og håndverk ved nye Nome videregående skole avgrenses til VG1. DH VG1, VG2 Frisør og VG2 Blomsterdekoratør etableres i Porsgrunn. 6. Bamble videregående skole og Croftholmen videregående skole slås sammen til Bamble videregående skole med felles ledelse. Prosessen settes i gang umiddelbart og gjennomføres så raskt som mulig. Undervisningen skal i størst mulig grad konsentreres til Grasmyr. Croftholmen opprettholdes som undervisningssted i den grad og over det tidsrom som er nødvendig for Bamble videregående skole. 7. Bø videregående skole avd. Seljord opprettholdes. Avdelingen i Seljord slås administrativt sammen med Vest-Telemark videregående skole. 8. Det gjennomføres ikke strukturendringer som i seg selv utløser investeringer. Mindre investeringer som er nødvendige for å tilpasse anleggene til nye tilbud, må likevel aksepteres. Alle skoler pålegges å påse at anleggene utnyttes optimalt, og at anlegg/arealer som ikke trengs til skolens ordinære drift blir frigjort for utleie/salg. Slike tiltak må gjennomføres i nært samarbeid med TFK eiendom. 9. Med bakgrunn i fylkestingets vedtak utarbeides en investeringsplan for nødvendig modernisering og utbedring av eksisterende skoleanlegg som skal være i aktiv bruk i framover. Investeringsplanen forelegges fylkestinget i juni 2014, i samband med behandlingen av L

5 10. Endringer i tilbudsstrukturen skoler imellom skal være begrunnet i klare faglige, pedagogiske, rekrutteringsmessige, næringspolitiske eller økonomiske gevinster. Optimal utnyttelse av eksisterende anlegg skal veie tungt. 11. Overtallighet blant ansatte søkes unngått i prosessen. Uunngåelig overtallighet løses på vanlig måte gjennom tilbud i stillingsbanken. Den enkelte ansatte skal beholde opparbeidede rettigheter som ansatt i TFK. 12. Fylkestinget setter av inntil 700 millioner 2013-kroner til gjennomføring av disse prosessene. Fylkesrådmannen har fullmakt til å gjøre nødvendige låneopptak. 13. Gjeldende budsjettfordelingsmodell blir evaluert og lagt fram for ny politisk vurdering slik at fordelingsmodellen blir tilpasset de nye strukturene. 14. Inntaksreglementet blir gjennomgått, og om nødvendig tilpassa ny struktur og lagt fram som egen sak til politisk behandling så snart som råd. 15. Med bakgrunn i ovenstående legges det opp til følgende tilbudsstruktur i videregående skole i Telemark: Bamble Bø Hjalmar J. Kragerø Notodden Nome Porsgrunn Rjukan Skien Skogmo V.Telemark/ Seljord SS ID ID MK RM ID BA SS NA BA DH vg1 ID MK DH, vg1/vg2 BA MD SS BA MK RM Behandlinga i Hovudutval for kompetanse Representanten Jørund A. Ruud, A fremma eit alternativt forslag på vegne av A, Frp, H, Sp og SV: 1. Nye Skien videregående skole vurderes bygd på Klosterøya. Byggeprosessen igangsettes så raskt som praktisk og teknisk mulig. Rådmannen bes innhente tilbud om erverv av tilstrekkelige arealer til den planlagte utbyggingen. Dersom tilbudet etter fylkesutvalgets oppfatning ikke er tilfredsstillende for fylkeskommunen, legges saken fram på nytt for fylkestinget i oktober Lov om offentlige anskaffelser må iakttas. Rådmannen bes legge fram egen sak om fordelingen av utdanningstilbud mellom de tre videregående skolene i Skien. 2. Klosterskogen-anlegget må fases ut så raskt som mulig. Fylkestinget ber om en snarlig vurdering av om dette mest hensiktsmessig kan skje ved å realisere det planlagte byggetrinn 2 på Hjalmar Johansen videregående skole, eller ved en utvidelse av utbyggingen av Nye Skien videregående skole. Denne vurderingen legges fram for

6 fylkestinget i oktober Opprusting av Porsgrunn videregående skole avdeling nord må realiseres så raskt som mulig. Utbedringen planlegges og tas inn i prosessen for L Lunde videregående skole og Søve videregående skole slås sammen til Nome videregående skole med felles ledelse. Prosessen settes i gang umiddelbart og gjennomføres så raskt som mulig. Administrasjonen for Nome videregående skole legges til avdelingen på Søve. 5. Design og håndverk ved nye Nome videregående skole avgrenses til VG1. DH VG1, VG2 Frisør og VG2 Blomsterdekoratør etableres i Porsgrunn. 6. Bamble videregående skole og Croftholmen videregående skole slås sammen til Bamble videregående skole med felles ledelse. Prosessen settes i gang umiddelbart og gjennomføres så raskt som mulig. Undervisningen skal i størst mulig grad konsentreres til Grasmyr. Croftholmen opprettholdes som undervisningssted i den grad og over det tidsrom som er nødvendig for Bamble videregående skole. 7. Bø videregående skole avd. Seljord opprettholdes. Avdelingen i Seljord slås administrativt sammen med Vest-Telemark videregående skole. 8. Det gjennomføres ikke strukturendringer som i seg selv utløser investeringer. Mindre investeringer som er nødvendige for å tilpasse anleggene til nye tilbud, må likevel aksepteres. Alle skoler pålegges å påse at anleggene utnyttes optimalt, og at anlegg/arealer som ikke trengs til skolens ordinære drift blir frigjort for utleie/salg. Slike tiltak må gjennomføres i nært samarbeid med TFK eiendom. 9. Med bakgrunn i fylkestingets vedtak utarbeides en investeringsplan for nødvendig modernisering og utbedring av eksisterende skoleanlegg som skal være i aktiv bruk i framover. Investeringsplanen forelegges fylkestinget i juni 2014, i samband med behandlingen av L Endringer i tilbudsstrukturen skoler imellom skal være begrunnet i klare faglige, pedagogiske, rekrutteringsmessige, næringspolitiske eller økonomiske gevinster. Optimal utnyttelse av eksisterende anlegg skal veie tungt. 11. Overtallighet blant ansatte søkes unngått i prosessen. Uunngåelig overtallighet løses på vanlig måte gjennom tilbud i stillingsbanken. Den enkelte ansatte skal beholde opparbeidede rettigheter som ansatt i TFK. 12. Fylkestinget setter av inntil 700 millioner 2013-kroner til gjennomføring av disse prosessene. Fylkesrådmannen har fullmakt til å gjøre nødvendige låneopptak. 13. Gjeldende budsjettfordelingsmodell blir evaluert og lagt fram for ny politisk vurdering slik at fordelingsmodellen blir tilpasset de nye strukturene. 14. Inntaksreglementet blir gjennomgått, og om nødvendig tilpassa ny struktur og lagt fram som egen sak til politisk behandling så snart som råd.

7 15. Med bakgrunn i ovenstående legges det opp til følgende tilbudsstruktur i videregående skole i Telemark: Bamble Bø Hjalmar J. Kragerø Notodden Nome Porsgrunn Rjukan Skien Skogmo V.Telemark/ Seljord SS ID ID MK RM ID BA SS NA BA DH vg1 ID MK DH, vg1/vg2 BA MD SS BA MK RM Ruuds forslag blei samrøystes vedteke. Administrasjonsutvalet i møte den sak nr. 1/13: Tilråding i Administrasjonsutvalet Saka blir tatt til førebels orientering. Behandlinga i Administrasjonsutvalet Følgjande blei delt ut i møtet vedk. tilbudsstruktur i videregående opplæring skoletilbudet 2020: Brev frå: Vard, Brevik, ØPD-Group, Bilfinger, Agility Fabrication Brev frå: ICG-rådet Leiar Elisabeth A. Nilsen, A, fremma følgjande forslag: Saka blir tatt til førebels orientering. Votering: Forslaget frå Nilsen blei samrøystes vedteke. Hovudutval for samferdsel i møte den sak nr. 28/13: Hovudutvalet for samferdsel tar saken til orientering med følgende merknad: Det forutsettes at endelig valg av ny skolestrukur inneholder gode infrastrukturløsninger og vurderinger av kostnader knyttet til skoleskyss. Behandlinga i Hovudutval for samferdsel

8 Representanten Linda Holien, Ap, fremma følgjande forslag på vegne av Sp, Sv og Ap: Hovudutvalet for samferdsel tar saken til orientering med følgende merknad: Det forutsettes at endelig valg av ny skolestrukur inneholder gode infrastrukturløsninger og vurderinger av kostnader knyttet til skoleskyss. Forslaget frå Holien blei satt opp mot forslaget frå fylkesrådmannen. Forslaget frå Holien blei samrøystes vedteke. Hovudutval for kultur i møte den sak nr. 36/13: Tilråding i Hovudutval for kultur Hovedutvalget for kultur tar saken til foreløpig orientering, og viser til den overordna politiske behandlingen i fylkestinget. Behandlinga i Hovudutval for kultur Representant Steinar Miland fremmet på vegne av SV, Ap og Sp følgjande forslag til vedtak: «Hovedutvalget for kultur tar saken til foreløpig orientering, og viser til den overordna politiske behandlingen i fylkestinget». Votering: Forslaget frå Steinar Miland blei satt opp mot Fylkesrådmannens forslag. Steinar Milands forslag blei samrøystes vedteke.. Forslag frå fylkesrådmannen 1. Fylkesrådmannen rår til at fylkestinget vedtar desse endringane i Skuletilbodsstrukturen 2020: Lunde vgs blir lagde ned frå 1. august Alle utdanningsprogram på alle nivå blir flytta 1. august Utdanningstilboda for, DH blir flytta til Bø vgs, BA og blir flytta til Søve vgs. Utdanningsprogrammet for blir styrkt på Notodden vgs. Bø vgs avd. Seljord blir lagde ned frå 1. august Alle utdanningsprogramma på alle nivå blir flytta 1. august Utdanningsprogram for MK blir flytta til Bø vgs, RM og blir flytta til Søve vgs. Vest-Telemark vgs tilbyr frå 1. august 2016 utdanningsprogramma, og Utdanningsprogrammet for blir på alle nivå flytta til Bø vgs 1. august 2016 Bø vgs tilbyr frå 1. august 2016 utdanningsprogramma, ID, MK, DH og Søve vgs tilbyr frå 1. august 2016 utdanningsprogramma NA, BA,, RM og Rjukan vgs tilbyr frå 1. august 2016 utdanningsprogramma,, og BA Utdanningsprogrammet for blir på alle nivå blir flytta til Bø vgs 1. august 2016

9 Utdanningsprogrammet for blir flytta til Notodden vgs får 1. august 2016 Notodden vgs tilbyr frå 1. august 2016,, HAF,, SS og Utdanningsprogrammet for blir styrkt frå 1. august 2016 Utdanningsprogrammet for blir flytta til Bø vgs frå 1. august 2016 Croftholmen vgs blir lagd ned frå 1. august Alle utdanningsprogram på alle nivå blir flytta 1. august Utdanningsprogramma for og blir flytte til Bamble vgs. Utdanningsprogrammet for RM blir styrkt på Hjalmar Johansen vgs. og Utdanningsprogrammet for blir styrkt på Porsgrunn vgs og/eller Kragerø vgs Bamble vgs tilbyr frå 1. august 2016 utdanningsprogramma,,, SS og Kragerø vgs tilbyr frå 1. august 2016 utdanningsprogramma, ID,, BA og Utdanningsprogrammet for blir flytta 1. august 2016 til Bamble vgs Utdanningsprogrammet for blir eventuelt styrkt på Kragerø vgs frå 1. august «Nye Skien vgs» blir oppretta i Fritidsparken seinast 1. august «Nye Skien vgs» tilbyr, ID, MD,, RM, SS, Skien vgs blir lagde ned seinast frå 1. august Alle utdanningsprogram på alle nivå blir flytta seinast 1. august 2019 Utdanningsprogramma for, MD, SS og blir flytta til «Nye Skien vgs» i Fritidsparken Hjalmar Johansen vgs blir lagde ned seinast frå 1. august Alle utdanningsprogram på alle nivå blir flytta seinast 1. august 2019 Utdanningsprogramma for ID, RM, og blir flytta til «Nye Skien vgs i Fritidsparken. Utdanningsprogrammet for MK blir flytta til Porsgrunn vgs. Porsgrunn vgs tilbyr frå 1. august 2019 utdanningsprogramma, IB, TAF,, MK, DH Alle utdanningsprogram på alle nivå blir flytta samstundes. Utdanningsprogrammet for blir styrkt frå 1. august Utdanningsprogrammet for MK blir styrkt seinast frå 1. august Utdanningsprogrammet for ID blir flytta til «Nye Skien vgs» seinast frå 1. august Skogmo vgs tilbyr utdanningsprogramma BA,, HAF og Oversikt over utdanningsprogram og forkortingar: 2 Nåverande berekningar for nybygg, oppgradering og sal syner ei kostnadsramme på kr. 680 mill. Fylkesrådmannen tilrår fylkestinget å løyve kr. 680 mill. til gjennomføring av

10 endringane i skuletilbodsstrukturen Det skal ikkje gjerast investeringar i bygg som skal avhendas i denne perioden. 3 Gjeldande budsjettfordelingsmodell for vidaregåande opplæring leggjast til grunn for berekning av økonomiske rammer til dei vidaregåande skulane. 4 Tilråding til regulering av inntaksreglementet vert lagd fram i ny sak hausten 2013 Bakgrunn for saka Elevtalsprognosar for vidaregåande opplæring i Telemark viser ein reduksjon i elevtalet på ca 16 prosent fram til Telemark har i dag 13 vidaregåande skular fordelt på 17 skuleeiningar. Med færre elevar på kvar skule og på kvart utdanningsprogram er det viktig at Telemark fylkeskommune ser på skuletilbodsstrukturen slik at ein opprettheld og vidareutviklar sterke faglege og pedagogiske miljø. Samfunnet er i rask endring. Teknologien gir oss stadig nye vilkår for korleis vi skal arbeide, og vi er i aukande grad påverka av og må tilpasse oss internasjonale endringar. Dei vidaregåande skulane i Telemark må settast i stand til å tole og raskt tilpasse seg nye vilkår. Læraren er den viktigaste ressursen i skulen. Sterke fagmiljø både pedagogisk og fagleg vil trekke til seg god kompetanse. Kvaliteten i skulen må alltid kome framfor andre omsyn. Elevane må få best mogleg breidde og djup i opplæringa. Med redusert elevtal vil fylkeskommunen få minimum mill. kr. mindre i årlege rammeoverføringar frå staten. Ressursane i vidaregåande skule bør i så stor grad som råd gå til undervisningsrelaterte aktivitetar. Telemark fylkeskommune har derfor gått gjennom behovet for areal og skulebygg, og som følgje av det sett på kva for areal ein ikkje lenger kan nytte, og som bør seljast. Likeins er det viktig at ein ser til at dei lokala og areala skulane skal disponere i framtida er tilfredsstillande. Som forarbeid til denne saka utarbeida ei arbeidsgruppe rapporten, «Skoletilbud 2020». Rapporten inneheld vurderingar og tilrådingar til endring i skuletilbodsstrukturen og talet på skular og skuleanlegg som

11 kan stå seg i eit langsiktig perspektiv. Etter ein høyringsrunde gir fylkesrådmannen her si tilråding om denne saka. Elevtalsprognoser Fram mot 2020 blir det i Telemark fylkeskommune ein reduksjon i elevtalet med rett til vidaregåande opplæring på om lag 16 prosent. Med lågare elevtal blir rammeoverføringane til Telemark fylkeskommune reduserte. For at fylkeskommunen skal gi elevane best mogleg kvalitet i opplæringa, blei det av fylkestinget vedtatt å dele arbeidet i 2 fasar. Fase 1 blei framlagd i sak 33/12 og omhandla elevtalsendringar og dimensjonering av elevplassar fordelte på utdanningsprogram. Prognosane tek utgangspunkt i GSI-tala (Grunnskolens informasjonssystem) og i dimensjonering tek ein utgangspunkt i åringenes rett til vidaregåande opplæring (ungdomsretten). For å imøtekome elevenes retten til omval aukast elevplassar med om lag 20%. Fylkestinget slutta seg til dei prognosane som blei lagt fram. Vedtaket i FT 33/12 var å gå inn i fase 2, og administrasjonen blei boden om å leggje fram ei sak som: skal omfatte ei vurdering av og ei tilråding til dimensjonering og fagleg innhald på den einskilde skole samt konsekvensar for skolestruktur og anlegg i Skien, Bamble og Midt- Telemark. Dette leggjast til grunn for vidare prosess med byggeprosjektet Skien videregående skole. Fylkestinget bad fylkesrådmannen legge ei rekkje moment til grunn for saka, jf. sak 17/12, pkt 3-5 i Hovudutval for kompetanse. Prosess i arbeidet Ei tverrfagleg arbeidsgruppe i fylkesadministrasjonen utarbeida hausten 2012 ein rapport om «Skoletilbudet 2020». Rapporten blei lagd fram av fylkesopplæringssjefen i Bø den 25. januar Rapporten går grundig inn i på alle tema knytte til vidaregåande opplæring og er ei av dei grundigaste og breiaste utgreiingane som er gjorde innan vidaregåande opplæring i Telemark.

12 Rapporten blei offentleggjord på og send ut til aktuelle høyringsinstansar. Høyringsfristen blei sett til 15. mars. Det kom inn 78 høyringssvar. Alle er løypande publiserte på Etter høyringsfristen er alle høyringssvara lesne, systematiserte og vurderte av ei ny arbeidsgruppe utpeika av fylkesrådmannen. I vedlegg 1 til denne saka finn ein hovudargumenta i høyringane saman med fylkesrådmannen sin vurdering av innspela. Saksopplysningar Overordna prinsipp I fylkestingssak 33/12 bad administrasjon om ein grundig analyse av skuletilbodsstrukturen, Til grunn for fylkesrådmannen sin vurderingar og tilrådingar ligg at den største og viktigaste oppgåva for den vidaregåande opplæringa både i Telemark og elles i landet, er å auke gjennomføringa og å styrkje læringsutbyttet for elevane. Når ein i denne saka diskuterer skuletilbodsstrukturen i Telemark, er det i eit langsiktig perspektiv, også ut over Målet er å skape ein skulestruktur og eit skuletilbod på dei ulike skulane som kan stå seg mot nedgangen og variasjonar i elevtal. Tilboda må samstundes vere fleksible nok til å tilpasse seg arbeidslivets behov for kompetanse. For fylkeskommunen er det viktig å sikre at dei økonomiske ressursane ein rår over i størst mogleg grad går til undervisningsrelaterte aktivitetar. For skulane er det eit viktig vilkår at dei over tid har ein stabil økonomisk situasjon. I vidaregåande opplæring må vi ha god kompetanse i dei fagfelta det skal givast opplæring i. Like viktig er det å ha god pedagogisk kompetanse. Lærarar og skuleleiing må ha god kunnskap om ungdomsgruppa dei skal undervise. Dei må også ha god kunnskap om ulike pedagogiske verktøy og evne å utvikle dei til beste for elevens læring. Telemark fylke er vidstrakt og har i nokon regionar sprett busetjing. For Telemark fylkeskommune er det difor rett å tilpasse skuletilbodsstrukturen slik at dei yngste elevane i størst mogleg grad slipp å reise bort frå heimen. Telemark får difor sjølv om ein har lågt innbyggartal mange skuleeiningar. Utfordringa er å finne den gode balansen mellom tilgjengelegheit og god kvalitet i skulen. Viktige føringar I St.meld. 20, «På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen», blei av kunnskapsminister Kristin Halvorsen lagd fram 15. mars Her foreslår Kunnskapsdepartementet fleire tiltak og nokon endringar for vidaregåande opplæring. Fylkesrådmannen ser det som rett i hovudsak å innrette skuletilbodsstrukturen i Telemark til dei varsla endringane. Ein har likevel ikkje i tilrådinga tatt inn varsla endringar som ikkje er vedteke. Dette gjeld til dømes at Medier- og kommunikasjon og Formgivingsfag blir studieforberedende utdanningsprogram og at ei varslar rett til Vg4 påbygg til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og sveinebrev. Dimensjonering av elevtal og skuletilbod er gjort med grunnlag i GIS-tal, elevar med ungdomsrett og i samarbeid med arbeidslivet i Telemark. For omval er det lagt til ei auke på omlag 20% på Vg1. Vaksne med rett til vidaregåande opplæring og «ikkje rettselevar» kan få tilbod om ledige plassar.

13 Det vil også vere slik at ein årleg må gjere justeringar for å tilpasse skuletilbodet til søkjartal og endringar i arbeidslivets behov. Justeringar kjem også på grunnlag av inntaksreglane og elevanes førsteynskje. Slik vil også fordelinga mellom inntaksområda A og B jamne seg ut i forhold til elevtalet i dei ulike inntaksområda og regionane. I denne saka har fylkesrådmannen på bakgrunn av innspel i høyringsrunden og eigne analyser, likevel justert talet på elevplassar opp i inntaksområde B. Ut over dette meiner fylkesrådmannen at det ikkje er grunnlag for ytterlegare endringar nå. Hovudprinsippet i denne saka er å plassere utdanningstilbod på skulane slik at tilboda på lang sikt kan vere stabile. Kvalitet i opplæringa Det overordna ansvaret Telemark fylkeskommune har er å gi elevar med rett til vidaregåande opplæring ei kvalitativt god opplæring etter gjeldande lovar og forskrifter. Omgrepet «kvalitet i skolen» er kjent frå St. meld. 30 ( ) «Kvalitet i skolen», og blir definert: «Kvaliteten i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres.» I samfunnsmandatet legg St.melding 30 til grunn følgjande definisjon: «opplæringen skal gi alle barn og unge kunnskaper, holdninger og verdier som gjør dem i stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids- og samfunnslivet» «Kvalitet i skulen» er svært omfattande og har i seg alle dei oppgåvene samfunnet ønskjer at grunnopplæringa skal verkeleggjere. I eit samfunn prega av aukande globalisering og rask teknologisk utvikling krevst det raske og hyppige endringar i kompetansen i arbeids- og samfunnsliv. Desse endringane må den vidaregåande skulen raskt og effektivt kunne tilpasse seg. Telemark fylkeskommune peikar på fagleg sterke kompetansemiljø i sine næringsplanar, og vil bidra til å etablere næringshagar og kompetansenettverk. I vidaregåande opplæring må vi også sikre at elevane får best mogleg faglege vilkår. Omdømme, fagmiljø og læringsmiljø blir avgjerande faktorar. God kvalitet i skulen er kjenneteikna av gode fagmiljø som kombinerer pedagogisk arbeid og høg fagkompetanse. For å sikre tilstrekkeleg god kvalitet i dei vidaregåande skulane i Telemark, må ein lage ein skuletilbodsstruktur som:

14 evnar å sjå den einskilde eleven og som gir tilpassa opplæring evnar å utvikle elevanes faglege og sosiale kompetanse evnar å gi elevane holdningar og kompetanse til å sjå seg sjølve som ein del av eit samfunn, med evner og moglegheit til å utvikle samfunnet vidare sikrar fellesskulen og mangfald av elevene har stort faglig djup og store fagmiljø som stimulerer til fagutvikling og nyskaping både innafor programfaga og fellesfaga har god fagleg breidde slik at elevane kan velje fag ut frå evne og motivasjon lett kan tilpasse seg svingingar i innsøking evnar å tilpasse seg internasjonale krav og teknologiske endringar legg godt grunnlag for fleksible opplæringsløp (Jf. St.meld. 20) legg til rette for god yrkesretting mellom fellesfaga og yrkesfaga gjer endringar eller variasjon moglege i tilhøvet mellom lærar og elev evnar å nytte føremoner som ligg i samarbeid på tvers av utdanningsprogram og fagmiljø sikrar god rekruttering av kompetent undervisningspersonale sikrar lærarane god etter- og vidareutdanning sikrar at elevane har god tilgang på kompetente vikarar. sikrar gode og tilpassa skolebygg. Formålet med opplæringa Opplæringa i skule og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav, og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Skolen skal samarbeide med heimen. Gjennomføring i vidaregåande opplæring I omtalen av fråfallet i vidaregåande opplæring er omgrepet «drop-out» ofte brukt. Dette omgrepet er mangfaldig og inneheld fleire sider av saka. For å gjere nokre avklaringar av desse og andre spørsmål, blei det i høyringsfasen utarbeida dokumentet «Ofte stilte spørsmål». Dette blei publisert på For nærare utdjuping viser vi til dette dokumentet. I den vidare utgreiinga brukar vi definisjonen «Ikkje fullført» som Utdanningsdirektoratet (Udir) nyttar: «Prosentdelen av elevar og lærlingar som ikkje har fullført vidaregåande opplæring fem år etter påbyrja grunnkurs. Denne gruppa er samansett og omfattar elevar som har fullført vidaregåande opplæring, men som manglar eller har stroke i eitt eller fleire fag, lærlingar som er ferdige med læretida og som ikkje har gått opp til fag- eller sveineprøve og elevar med eigne kompetanseplanar som

15 ikkje fører til ordinært vitnemål er i denne gruppa.» Kilde: Skoleporten.no Det har lenge vore kjent at for få elevar fullfører vidaregåande opplæring med vitnemål eller fag-/ sveinebrev. 5 år etter start på Vg1 første gong, var det nasjonalt 69,5 prosent av elevkullet frå 2006 som hadde fullført og bestått. Målet er 75 prosent i Utviklinga dei 2 siste år har gått saktare enn ønskeleg for å nå måla. Gjennom prosjektet «Ny Giv» følgjer Utdanningsdirektoratet utviklinga i gjennomføring i vidaregåande skule nøye. Sidan 2011 gir dei ut halvårleg statistikk og analyser om dette. For Telemark syner førebels oversikter ein forsiktig positiv utvikling på fleire indikatorar. Gjennomføringsbarometeret frå mars 2013 ga følgjande resultat: På fem år viser ein gjennomføringsgrad på 69 prosent for 2006-kullet (elevar som fullførte og besto i 2011). Dette er 1 prosentpoeng høgare enn for 2005-kullet og identisk med landsgjennomsnittet. Auka andelen av elevar med ordinær progresjon til neste nivå, i stor grad skyldas framgang elevar i dei yrkesfaglige programma. Særlig stor har auken vært i talet på elevar med ordinær overgang frå Vg2 til vg3/lære. Telemark er blant dei fylka som har best utvikling på dette området, sjølv om det fortsatt er et stykke igjen for å oppfylle dei nasjonale måla. Nasjonalt startar i underkant av 50 prosent av elevane på studieførebuande utdanningsprogram (, MD,ID ), og i overkant av 50 prosent av elevane startar på eit yrkesfaglig utdanningsløp (YF). Nasjonalt er gjennomføringa i studieførebuande utdanningsprogram på 83 prosent og på YF 55 prosent. I Telemark startar omlag 40 prosent på studieførebuande utdanningsprogram, mens 60 prosent startar på YF. Fordelt på studieførebuande- og yrkesfaglegeløp er gjennomføringa i Telemark om lag som landsgjennomsnittet. Forsking (S. Wollscheid) knytt til kva tiltak som gjer fråfallet mindre, syner at det er vanskelig å peike på eitt eller nokre tiltak som gir betre resultat enn andre. Det viktigaste er at skulane er merksame på emnet og set i verk tiltak tilpassa lokale forhold og den einskilde eleven. Alle dei vidaregåande skulane jobbar målretta for auka gjennomføring og auka læringsutbytte. I si tilråding til endringar i skoletilbudstrukturen har fylkesrådmannen ikkje lagt til grunn ein rangering mellom skulane på desse områda. St. meld. 20 ( ) På rett vei. St. meld. 20 ( ) «På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen», presenterer overordna mål for grunnopplæringa, samstundes som ein kjem med forslag til konkrete tiltak for å betre kvaliteten og nå måla. Meldinga syner at dei faglege resultata i norsk og matematikk i grunnskulen har hatt ei positiv utvikling. Vidare peikar meldinga på dei utfordringane heile grunnopplæringa står overfor. For vidaregåande opplæring er hovudmålet auka gjennomføring og auka læringsutbytte. I det føljande vil vi syne hovudtiltaka i st.meld 20 og sjå på kva for føringar den legg for framtidas skule og for dei endringane dei vidaregåande skulane må settast i stand til å gjere. Hovudtiltak i St. meld. 20 med konsekvensar for Skuletilbod 2020 Ein inkluderande fellesskule «Fellesskolen skal gi alle like rammer for opplæring uavhengig av bakgrunn. Elevene skal derfor i hovedsak være samlet i skoler der barn og unge fra hele det norske samfunnet møtes og lærer

16 sammen. Skolens primære oppgave er opplæring, men skolen har også stor betydning for elevenes og lærlingenes sosialisering og oppvekstmiljø.» St.ml. 20 s.12 For vidaregåande opplæring i Telemark handlar det om å skape gode skulemiljø der kvar og ein får utvikle eigne evner og opplever å sjå nytta av eigen innsats i samarbeid med andre. Samarbeid og ulikheiter er det beste grunnlaget for nyskaping. Sjølv om resultata i grunnskulen peikar i rett retning, framhevar St. melding 20 på at kunnskapsgrunnlaget til elevane i grunnskulen er for svakt ved inngangen til vidaregåande. For å betre kunnskapen om krava i den vidaregåande opplæring, er det viktig at grunnskulen og vidaregåande opplæring samarbeider på ulikt nivå. Det er naudsynt å halde god merksemd om det 13-årige skuleløpet og god rådgjeving i overgangen frå grunnskulen til vidaregåande skule. Grunnopplæring for framtidas samfunn «Kunnskapssamfunnet stiller større krav til kompetanse enn noen gang før. Hvilke kompetanser som blir etterspurt i år fram i tid er det lite sikker kunnskap om. Utdanningssystemet utdanner for framtidens arbeidsmarked, og til jobber som enda ikke finnes.» «Regjeringen vil nedsette et offentlig utvalg som får i mandat å utrede framtidens kompetansebehov og hvilke kompetanser, ferdigheter og kvalifikasjoner de mener er viktige for å delta i videre utdanning, samfunns- og arbeidsliv. Regjeringen vil styrke skolenes realfaglige, naturvitenskaplige og teknologiske kompetanse og øke rekrutteringen til disse» For å møte dei nye kompetansekrava framtida vil stille, må Telemark skape ein skulestruktur og ein tilbodsstruktur på skulane som gjør dei rusta til å endre seg i takt med utviklinga. Fylkesrådmannen meiner at skular med store fagmiljø i større grad vil evne å tilpasse seg framtidas behov. Med færre elevar i Telemark blir det derfor viktig at skulane har eit godt pedagogisk og faglig miljø. Fylkesrådmannen meiner det må bety færre skular enn det vi har i dag. Relevans og fleksibilitet i vidaregåande opplæring. «Fullført videregående opplæring er viktig både som mål for den enkelte, og for å tilføre arbeidslivet den kompetansen som ulike sektorer har behov for. Skolen skal både svare på arbeidslivets kortsiktige behov og gi elevene en kompetanse som kan utvikles gjennom fleire tiår i et arbeidsliv i endring.» Gjennomgå tilbodsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen Fleire bransjar melder at kompetansen elevane har etter avslutta skulegang, ikkje er i tråd med arbeidslivets behov. Regjeringa ynskjer derfor ein grundig gjennomgang av fag- og timestrukturen i dei yrkesfaglege utdanningsprogramma Inntil ein ny timefordeling er på plass må, vidaregåande opplæring i Telemark samarbeide så nært som råd med arbeidslivet slik at dei får rett kompetanse. Den einskilde vidaregåande skulen må få tilpassa sine utdanningsprogram slik at dei er i stand til utvikling og samarbeid

17 Vekslingsmodellar for yrkesfag For å auke gjennomføringa på YF er det fleire tiltak som må virke saman. Forsking syner at mange elevar lærer meir, er meir motiverte og trivast best om dei får opplæringa i bedrift. Nokre elevar veit kva yrke dei ynskjer fagbrev i, andre er usikre. Regjeringa vil derfor i større grad enn i dag gjere det mogleg for skulane og arbeidslivet å lage opplæringsløp der ein vekslar mellom opplæring i skulen og i arbeidslivet. Dette skal være mogleg både på individ- og systemnivå. Fleksible og individuelle utdanningsløp for den einskilde eleven og for skulen eller utdanningsprogrammet krev særleg godt samarbeid mellom vidaregåande opplæring og arbeidslivet. Vi er godt i gang i Telemark, men vi har framleis en veg å gå for å kople elevanes og arbeidslivets behov. Både på skuleeigarnivå og på skulane må ein organisere arbeidet slik at samarbeid og nettverksbygging blir mogleg. Sterke og store fagmiljø vil i sterkare grad enn dei mindre ha evne å lage varierande tilbod. Samstundes veit ein at mindre stader der nettverka er tette på tvers av arbeidsliv og fritid, også kan være eit godt grunnlag for å utvikle fleksible løysingar. Økt fleksibilitet i fag- og timefordelinga Eit tiltak for å gjere skulen meir fleksibel, er å gjere fag- og timefordelinga rettleiande på trinn. Fylkeskommunane kan da i større grad lage tilpassa utdanningsløp. Eit døme er å lage yrkesfaglege utdanningsløp til studiekompetanse. 3-årig Helse- og oppvekst med studiekompetanse HAF, som vi tilbyr på Skogmo vgs og Notodden vgs er nemnde som moglege modellar for fleire yrkesfaglege utdanningar. I desse modellane har ein jamnare fordeling mellom fellesfaga og dei praktiske faga gjennom 3 år enn det ein har i ordinær modell med 2 år på YF og 1 år. Skal ein utvikle fleire YF-løp fram til studiekompetanse, må skulen som tilbyr slike løp ha eit stort fagleg og pedagogisk miljø. Ein må også sikre at elever som ikkje ynskjer studiekompetanse får rett fagopplæring. Dei ulike løpa vil krevje ulike grupper og ulike pedagogiske metodar på nokre felt. Eit stort fagmiljø vil i større grad evne å gi individuelle- og systemiske tilpassingar. Rett til påbygging etter fullført fag- og yrkesopplæring Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har eit særleg auge til utviklinga for Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Dei siste åra har fylkeskommunane på grunnlag av stor søking, auka elevplassar på dette nivået. Forsking syner at berre prosent av elevane består. er eit svært teoritungt Vg3- nivå. Her skal elevane som har gått YF over 2 år «ta igjen» fleire av dei teoretiske faga som elevar på har fordelt på alle 3 åra.

18 Forsking syner at mange elevar har Vg3 som mål ved starten av Vg1. Dei seier at dei ynskjer ei praktisk utdanning og det dei trur dette er ein enklare veg til studiekompetanse. Ein veit og at mange rådgjevarar i grunnskulen har gitt usikre elever dette rådet. Ein tenker at ein då held alle moglegheiter opne for vidare val. Opplæringslova gir ungdom rett til 3 års vidaregåande utdanning. Etter den yrkesfaglege hovudmodellen 2 år på skulen og 2 år i lære (1 års opplæring og 1 års praksis), er «ungdomsretten» brukt opp. For å «sikre seg» generell studiekompetanse er det derfor nokre elevar som vel Vg3 etter 2 år på skulen. Regjeringa vil difor foreslå å gi elevar med fag- og sveinebrev rett til Vg4. Ein ynskjer også å vidareutvikle ordninga med Y-veg inn i høgskulane for elevar med relevant fagbrev. Ein siste og viktig årsak til at elevar startar på Vg3 er mangel på læreplassar. Ofte utrykker bransjane behov for fleire elevplassar enn dei gir læreplassar til i etterhand. Når bransjane vel lærlingar, er det oftast elevane med best fagkarakterar, orden og åtferd og lågast fråvær, som blir valde. Dei svakaste elevane blir igjen og kjenner seg tvinga til å ta Vg3. I skuleåret hadde Telemark 1333 elevar på Vg2 YF. Av desse søkte 772 om læreplass. 505 var pr i eit læreforhold Både for Noreg og for Telemark er dette noko ein må ta på alvor. Telemark har ein stor «buffer» av elevar som ynskjer lærling- eller lærekontrakt. For å auke gjennomføringa er det særleg viktig for Telemark at ein dimensjonerer elevplassar rett mellom og YF og at arbeidslivet tilbyr læreplassar i tråd med dei signala dei gir skuleeigar om behov for arbeidskraft. Det vil vere galt om ein let mange ungdomar gå gjennom vidaregåande skule utan å få gjennomført, fordi bransjane sjølve ønskjer å velje blant dei beste elevane. Kravet til generell studiekompetanse skal ikkje endrast. Å senke nivået i høgare utdanning for å auke gjennomføringa i vidaregåande utdanning er berre å flytte på problema. Regjeringa foreslår difor at elevar som ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å starte på, skal få tilbod om eit førebuande kurs. Innføring av praksisbrev Krava til fag- og sveinebrev er det ikkje alle elevar som har føresetnader for å nå. For å gi desse elevane ein god dokumentasjon på kva dei kan, ynskjer regjeringa å vidareutvikle arbeidet med praksisbrev. Det er også eit mål at elevar som får praksisbrev seinare i livet, kan få fullføre fag- eller sveinebrev. Kartlegging av utstyrssituasjonen Regjeringa varslar også ein gjennomgang av utstyret i skulen. Skal arbeidslivet få den kompetansen dei treng, fordrar det at skulane eig eller har tilgang til tidsriktig utstyr.

19 Skulestorleik og kvalitet Kravet om kvalitet i skulen har mange stemmer. Rapporten frå arbeidsgruppa viste til at skulane må bli fagleg robuste og meinte at å samle fagmiljø ville gi betre kvalitet i skulen. Ein søkte også å samle elevane på færre skular for å sikre god pedagogisk og fagleg kompetanse. St. melding 20 set fleksibilitet og individuell tilpassing høgt. Storleiken på dei vidaregåande skulane i Telemark varierer, med elevtal frå 150 til Skular med lite søkargrunnlag, men stor breidde i utdanningsprogram, vil gi lite stabilitet og mye usikkerheit både for elevar og tilsette. Over tid vil dette svekke både den pedagogiske og faglege kvaliteten. Rekruttering til skular med stabilitet i utdanningsprogram og eit stort fagmiljø, er også enklare. Færre skular og mindre areal vil gjere den økonomiske situasjonen meir stabil for skulane. Det er lite norsk forsking rundt skulestorleik og kvalitet i vidaregåande opplæring. På oppdrag frå Hordaland Fylkeskommune, i samband med «Skulebruksplan», utarbeidde Norconsult ein rapport om «Skulestørrelse og kvalitet». Mykje av grunnlaget i rapporten bygger på internasjonal forsking, særleg frå USA. På «High school» reknar dei elever som små skular, elever som middels skular og skular med over 1500 elevar som store.

20 Rapporten peikar på 3 område som viktige for kvaliteten på skulen: Klassemiljøet Lærarens forventning til elevene God skuleleiing Om ein legg ein vid definisjon til grunn for kvalitet, konkluderer rapporten med at ein ikkje kan påvise nokon positiv samanheng mellom skulestorleik og kvalitet. Rapporten syner derimot at det er positiv samanheng mellom elevanes faglige resultat og skulestorleik. Elevanes faglege resultat aukar med skulestorleiken. Særskilt opplæring Alle elevar i grunnopplæringa har etter opplæringsloven rett til tilpassa opplæring. Elevar som har behov for særskilt tilrettelagt opplæring skal som alle andre elevar, søkje seg til eit av dei 12 ordinære utdanningsprogram. Dernest er det skulanes oppgåve å leggje til rette opplæringa til den enkelte elev. Denne ordninga er relativt ny. Tidlegare har elevar med særskilt behov hatt moglegheit til å søkje seg direkte inn til eit særskilt tilrettelagt opplæringstilbod. Gjennom åra har nokre skular utarbeidd eit godt fagmiljø og eit godt utdanningstilbod til ulike elevar med særskilte behov. Sjølv om innsøkinga til vidaregåande skule nå er lik for alle elevar, vil det framleis vere somme som har behov for særskilt opplæring. Dei fagmiljøa som over tid har utvikla seg og som har tileigna seg større kunnskap, er det viktig å halde på og vidareutvikle. I utgreiingane med forslag til endringar i skuletilbodsstrukturen har ein lagt særleg vekt på å ta vare på desse fagmiljøa og skape tilsvarande opplæring på andre skular eller lokale. Økonomi og arealeffektivitet Med redusert elevtal fram mot 2020 viser høge prognosar frå SSB og berekningar frå Telemarkforsking at Telemark Fylkeskommune vil få mill. kr. mindre i rammeoverføringar frå staten. Lågare elevtalsprognosar syner ein reduksjon på mellom mill. kr. Kvalitet i skulen handlar om å gi elevane eit godt innhald i opplæringa. Skulane har i lang tid gitt tydelege signal på at dei ikkje kan tåle fleire «ostehøvel-kutt» utan at dette går ut over kvaliteten i opplæringa. Gode og tidsriktige lokale og utstyr er ein viktig rammefaktor. Rehabilitering/restaurering og vedlikehald av skulane er derfor ei kontinuerlig oppgåve. Fylkeskommunen har samstundes eit ansvar for å tilpasse storleiken på lokala og utstyret til behovet, slik at ein ikkje bind økonomiske middel i faste kostnader som ikkje blir nytta i undervisninga. For å samle fagmiljøa og gi elevane god kvalitet i opplæringa meiner fylkesrådmannen at ein må investere i utvidingar på nokon skular sjølv om investeringane på kort sikt kan bli mindre om ein gjer oppgraderingar på eksisterande skular. Dette gjeld særskilt i Midt-Telemark. Gjennomgangen frå TFK-Eiendom viser at vi innafor ei ramme på 680 mill. kr. får nybygg og oppgradering av alle skulane, om vi gjer endringane i skulestrukturen som fylkesrådmannen tilrår. Til samanlikning var investeringane til Skien vgs på Prestejordet aleine berekna til kr. 588 mill. i Færre skulebygg vil også gi mindre utgifter til drift og vedlikehald. Med færre skular betyr det også mindre kostnader til leiing og administrasjon. I dei økonomiske framstillingane er ikkje desse innsparingane synleggjorde. Interne berekningar viser at ein årleg kan spare mellom 8-12 mill. kr. om fylkesrådmannen sin tilråding blir vedteken.

21 Nærskule og skyss Telemark er eit vidstrakt fylke med ein stor befolkning i Grenlandsregionen og ein meir spedt busetnad vestover i fylket. Telemark har og vil framleis ha ein distriktsprofil som legg til rette for busetting i heile fylket. I dag har vi 3 distriktsskular, Vest-Telemark vgs, Rjukan vgs og Kragerø vgs. Vidaregåande opplæring har 12 ulike utdanningsprogram. Ingen skular kan gi tilbod innafor alle utdanningsprogramma. For mange elevar får det den konsekvensen at dei får lang reiseveg sjølv om dei har ein skule ikkje så langt unna heimplassen. Nokre må derfor til kvar tid bu på hybel for å få den utdanninga dei ynskjer seg. Andre har kortare reiseveg, men likevel så lang veg at dei har krav på skyss. I fylkesrådmannen sin forslag til skuletilbod 2020 ser ein at nokre elevar vil få lengre reiseveg, mens andre vil få kortare reiseveg. Berekningar syner at færre vil ha krav på fri skyss med fylkesrådmannen sin forslag. Skysskostnadene til Telemark fylkeskommune er vanskelege å berekne fordi skuleskyss og offentleg rutetilbod går med same bussar. VKT seier på grunnlag av erfaringane i Tønsberg, Arendal og Kristiansand, som har skular som ligg 1,5-3 km frå sentrum, at det sannsynlegvis vil bli en auke i busstransport til «Nye Skien vgs». Asplan Viak har på oppdrag frå fylkesrådmannen laga ei trafikk- og kommunikasjonsvurdering for Fritidsparken (sjå vedlegg) I vurderinga går det mellom anna fram at: Telemarkvegen er allereie ein av dei mest trafikkbelasta vegstrekningane i Telemark. Ny skule vil gje meir trafikk. I «bypakkeprosjektet» er det gjort framlegg om eigne kollektivfelt som vil gje betre tilhøve for buss enn det som er situasjonen i dag. Ombygging av kryss, som òg er føreslått i «bypakka», vil gje betre trafikkavvikling for bil. Det er i dag lagt godt til rette for gåande og syklande til og frå skulen. Området er flatt, og alt ligg til rette for universell utforming. Hovudvegnettet for sykkel går forbi skuleområdet. Det er mogleg å sykle på eit samanhengande gang- og sykkelvegnett mellom Skien og Porsgrunn. Dagens gangfelt ved busslommene har fotgjengarsignal og det er ca 450 meter å gå til skulen. Ny skule krev auka kollektivinnsats med nye haldeplassar for fleire bussar, fortrinnsvis langs Telemarksvegen tett opp til ny skule. Det kan vise seg naudsynt å bygge ny gangbru over Telemarksvegen. Skulen ligg ikkje ved eit kollektivknutepunkt. Det må av den grunn gjeras rekning med å auke kollektivinnsatsen med fire til fem bussar i rushtida, samanlikna med sentrumsalternativ. Dei som reiser med M1 og M2 må bytte buss og får såleis auka reisetid. Det blir og auka reisetid for dei som nyttar Bratsbergbanen.

22 Rådgjeving God kunnskap om yrke og utdanning gjer at elevane vel rett utdanningsprogram i vidaregåande opplæring. Alle aktørane i grunnskulen må få ein breiare kunnskap om innhald og yrkesvegar i den vidaregåande skulen. Grunnskulen og den vidaregåande opplæringa i Telemark må difor samarbeide særleg godt i tida framover. I sine samhandlings avtalar med alle kommunane i Telemark vil Telemark fylkeskommune gå særleg inn på samarbeidet om rådgivartenesta for å sjå grunnutdanninga i eit 13- årig skuleløp. Vaksenopplæring Vaksne over 25 år som ikkje har fullført vidaregåande utdanning har rett til å få fullført sin vidaregåande opplæring. Dei vaksne har ulike behov og treng god individuell tilpassing. Fylkeskommunen samarbeid i dag både med eigne skular og andre tilbydarar om opplæring av vaksne. I fylkesrådmannen sin tilråding til endringar i skoletilbudstrukturen meiner ein at fylkeskommunen framleis vil kunne gje dei vaksne eit tilfredstillaned tilbod. Fjernundervisning Hausten 2013 vart det lagt fram ei sak om nettbasera undervisning/fjernundervisning. Teknologien utviklar seg raskt og ein kan sjå føre seg mange ulike døme på opplæring metodar kor ein nyttar eksisterande og ny teknologi. Slik fylkesrådmannen vurdera dette, vil ny teknologi være eit godt supplement i undervisning. Fylkesrådmannen meiner likevel ikkje at mogligheitene for nettundervisning/fjernundervisning kan erstatte utdanningstilboda på ein skule. Bemanning Utgangspunkt for personalarbeidet innan omstilling og nedbemanning finn ein i tre dokument: Arbeidsmåte og saksgang ved overtallighet Retningslinjer for stillingsbanken Retningslinjer for omstilling Dokumenta ligg som vedlegg til saka. Ei partssamansett arbeidsgruppe har konkludert med at desse dokumenta vil vere retningsgivande for gode omstillingar i organisasjonen i samband med tilrådinga til endringar. Det blir vektlagt behov for god dialog og tett samarbeid med dei tillitsvalde, vernetenesta og bedriftshelsetenesta gjennom prosessen. Om tilsette skulle bli overtalige som følgje av endringane, vil retningslinjene til stillingsbanken bli følgde. Ein omstillingsprosess har ulike fasar når det gjeld arbeidsmiljøkonsekvensar og belastning for organisasjonen og den einskilde. Det er derfor viktig å setje av omstillingsmiddel som sikrar ein god prosess. Ein vil så tidleg som råd fastsette ein tidsplan for gode prosessar. Slik framdriftsplanen er i tilrådinga, er det ein fordel at omstillinga blir delt i ulike prosessar med ulikt tidsperspektiv. Det blir tilrådd etablert arbeidsgrupper innan dei ulike omstillingsområda med ansvar for personalområdet.

23 Når det gjelder oppsett av stillingsplanar i samband med omstillingane viser ein til tidlegare praksis i Telemark fylkeskommune med at planen blir sett opp etter overføring eller samanslåing, eventuelle overtalige kjem fram først etter at dette er gjort. Rekruttering av nye medarbeidarar er ei spesiell utfordring i ein lang omstillingsperiode. Det vil i periodar vere aktuelt å stramme noko inn på tilsettingsfullmakter gjennom ei sentral koordinering, eksempel på dette kan vere å innføre stillingsvurdering/tilsettingsstopp ved behov. Vurdering frå fylkesrådmannen Den overordna målsettinga for vidaregåande opplæring i Telemark er å gi elevane best mogleg kvalitet i opplæringa. Auka gjennomføring og auka læringsutbytte er hovudmåla. Reduksjon i elevtalet og påfølgjande reduksjon i rammeoverføringar frå staten krev at heile skulestrukturen blir gått gjennom for å sikre at vi over tid byggjer ei berekraftig vidaregåande opplæring. Med stadige krav om endringar tilpassa samfunnsutviklinga må ein sette skulane i stand til å vere fleksible og endringsdyktige. Arbeidsgruppas rapport dannar eit solid grunnlag for fylkesrådmannen sin vurderingar. Høyringssvara har også gitt viktige innspel som fylkesrådmannen har vurdert. Sjå vedlegg 1. Framdriftsplan For skulane og opplæringa er det viktig å ha ei klår framtid. Usikkerheit om når og korleis endringane skal gjennomførast vil tappe energi og kompetanse frå skulane. Fylkesrådmannen har difor i samarbeid med TFK-Eigedom utarbeida ein framdriftsplan for oppgradering og utbygging på skulane. For å nytte tida best mogleg legg planen opp til å køyre fleire prosessar samstundes. Ein må likevel pårekna at ein slik stor omlegging tek tid. I tillegg til det bygningsmessige må det i forkant gjerast endringar i ulike reguleringsplanar. Denne planen vert styrande for når ein kan leggje ned og flytte utdanningstilbod. Fylkesrådmannen meiner det vil vere rett at alle utdanningsprogram på alle nivå flyttar samstundes slik at ein held fagmiljøa samla. Ein meiner også at beste løysinga er å leggje ned og flytte utdanningsprogram mellom 2 skuleår. For nokon elevar vil det tyde at man startar på ein skule og må fullføre på ein annan. Når dette er kjend i god tid meiner fylkesrådmannen at dette er akseptabelt. Det er også slik at mange elevar også i dag og i framtida må bytte skule i løpet av utdanningstida fordi ikkje alle skulane har alle utdanningsprogram på Vg2 og Vg3. Fylkesrådmannen meiner det er rett å ta signala frå Ungdsomsrådet på alvor. I sitt høyringssvar seier dei det er viktig at elevane ikkje blir flytta inn i halvferdige lokale. I framlegg til framdriftsplan har difor fylkesrådmannen lagt til rette for romsleg med tid både til reguleringsplanar og til byggjeprosessen. Inntaksområde B Fylkesrådmannen tilrår at alle utdanningsprogram med unntak av MD blir tilbodne i inntaksområde B. (Tilbod om IB, TAF og Forskarlinja vil også berre være i inntaksområde A.) For å betre ressursutnytting både fagleg og økonomisk, tilrår fylkesrådmannen endringar i skuletilbods-strukturen med følgjande grunngjeving:

24 Vest- og Midt-Telemark I Vest-Telemark har Telemark fylkeskommune i dag Vest-Telemark vgs med utdanningstilbod i,, og. I tillegg har Kvitsund vgs. studietilbod i. 85 elever frå Telemark går i på Kvitsund. Det er fylkesrådmannen sin vurdering at Vest-Telemark vgs skal ha eit noko variert, men stabilt utdanningstilbod. Søkjargrunnlaget i regionen er ikkje stort. Fylkesrådmannen meiner derfor det er rett å oppretthalde nokre utdanningstilbod og skape stabilitet og utvikling rundt nokre fagmiljø i staden for årleg å ha vurderingar av kva for utdanningstilbod som skal oppretthaldast. Ei blanding av studieførebuande utdanningsprogram og yrkesfaglege utdanningsprogram er viktig for å gi eit variert tilbod til elevane. Gjennom ulike fleksible løp kan elevar som bur langt vekk frå skulen som tilbyd utdanningsprogrammet eleven ynskjer, likevel få mogligheit til å bu heime i heile eller delar av opplæringa. For Vest-Telemark Vgs foreslår fylkesrådmannen utdanningstilbod i, og frå 1. august I Midt-Telemark har Telemark Fylkeskommune tre skular i tillegg til avd. Seljord. På Lunde vgs har dei utdanningstilbod i, BA,, og DH, på Søve vgs har dei NA og, på Bø vgs har dei og ID og på avd. Seljord tilbyr dei MK, RM og. Det er fylkeskommunen sin tilråding at Midt-Telemark framleis skal ha god breidde i utdanningstilbodet. Samstundes er det slik at for å få større fagmiljø, betre synergieffektar og betre økonomiske rammer på skulane, er det naudsynt å redusere talet på skular. Røynsler frå skular med avdelingar som ligg eit stykke unna hovudskulen, er eintydige i ønsket om å samlast. Mellom anna ser ein at det utviklar seg ulike kulturar på avdelingane, og det pedagogiske samarbeidet og tilretteleggingar på timeplanen blir avkorta fordi ein bruker tid på fysisk å flytte seg mellom avdelingane. Ved å samle Bø vgs med MK frå avd. Seljord, DH frå Lunde og å samle for heile inntaksområde B på skulen, vil Bø vgs få eit breitt og variert utdanningstilbod. Dette vil styrkje det faglege og pedagogiske miljøet på skulen. MK høyrer naturleg saman med og ID. Røynsler syner at søkjer grunnlaget til utdanningsprogramma på avd. Seljord er varierande og at ein årleg må vurdere om ein kan oppretthalde utdanningsprogramma. Innanfor nåverande skolebygg er det plass til desse utdanningsprogramma. Det må likevel utarbeides ein ny arealplan for skulen og gjerast en forholdsvis omfattande rehabilitering/ombygging. Fylkesrådmannen tilrår at Bø vgs blir samla i Bø frå 1. august 2016 og tilbyr utdanningsprogramma, ID, MK, DH og. Søve vgs gir eit godt utdanningstilbod i NA og. Som naturbrukskule spelar dei ein viktig rolle som regional utviklingsaktør i landbruksnæringa og samarbeider med Universitetet for miljø og bioteknologi. Også Aust-Agder fylkeskommune meiner Søve har eit særleg godt tilbod innan NA og signaliserer at dei ynskjer samarbeid om elevplassar på skulen. Berre eit utdanningsprogram gjer skulen sårbar for svinging i søkjartal, og dei økonomiske rammevilkåra er tronge. Eit større fagleg og pedagogisk miljø vil stimulere skulen til å utvikle seg og bli ein berekraftig skule i Midt-Telemark. Fylkesrådmannen meiner derfor at skulen bør styrkast ved å flytte utdanningsprogram BA og frå Lunde vgs og RM og frå Bø vgs avd. Seljord. RM passar godt inn i skulens regionale planar. Skulen har og internat som kan nyttast for elever som treng særskilt opplæring. NA, BA og kan samarbeide på mange område, mellom anna innan vedlikehald av anleggsmaskinar og vegbygging.

25 NA er eit yrkesfagleg utdanningsprogram. I strukturen ligg det eit Vg3 program for NA som gir generell studiekompetanse. Dei aller fleste tar Vg3 NA. I Telemark gjekk berre 4 av 38 elevar i 2012 ut i lære. Så nær som 5 timar frå NA er likt med Vg3. For å samle, nytte og styrke Søves kompetanse innan fellesfaga på Vg3-nivå rår derfor fylkesrådmannen til at Søve får. For å få plass til utdanningsprogramma BA og må det byggjast nye undervisningsbygg/-verkstader, i storleiken m 2. I samband med det bør ein laga reguleringsplan for skuleområdet og sannsynlegvis kome arkeologiske utgravingar. Tilbodet om ved Lunde vgs har lange tradisjonar for å rekruttere elevar til lokalt næringsliv og særskilt til bedrifta, Bandak. Dei siste åra har delar av undervisingen vore lagde til Bandak sine produksjonslokale. Dette er eit godt døme på korleis ein i regionane kan samarbeide om å skape arbeidsplassar og gi kompetansekrevjande industri kompetent arbeidskraft. Fylkesrådmannen vil derfor oppmode til at dette samarbeidet blir utvikla vidare når tilbodet kjem til Søve. Fylkesrådmannen rår til at Søve vgs tilbyr utdanningsprogramma NA, BA,, RM og frå 1. august Fylkesrådmannen meiner desse endringane i skuletilbodsstrukturen for Vest- og Midt-Telemark er ei god tilpassing fram mot Utdanningstilboda i regionen blir varierte, og det ligg godt til rette for samarbeid med arbeidslivet i regionen. Fylkesrådmannen meiner fleire elevar vil få kortare reiseveg. Det faglege tilbodet til elevane blir betre og fylkeskommunen nyttar sine økonomiske ressursar på ein berekraftig måte. Fylkesrådmannen tilrår å leggje ned Lunde vgs frå 1. august Fylkesrådmannen tilrår å leggje ned Bø vgs, avd. Seljord frå 1. august Aust-Telemark Rjukan vgs har nå utdanningstilbod i, BA,,, og. Notodden vgs gir utdanning i programma for,,, SS, og. Rjukan vgs har eit relativt lite søkjargrunnlag. Årleg har ein vurderingar av om det er grunnlag for å oppretthalde alle utdanningsprogramma. Dette skapar lite stabilitet for elevar og tilsette. Fylkesrådmannen meiner skulen bør ha eit utdanningstilbod som er stabilt over tid og som gir ei god fordeling mellom og YF. Gjennom ulike fleksible løp kan elevar som bur langt vekk frå skulen som tilbyd utdanningsprogrammet eleven ynskjer, likevel få mogligheita til å bu heime i hele eller deler av opplæringa. Fylkesrådmannen tilrår at Rjukan vgs tilbyr utdanningsprogramma,, BA og frå 1. august Fylkesrådmann tilrår at Notodden vgs får styrkt sitt utdanningsprogram innanfor ved å samle fagmiljøet frå Lunde vgs og Notodden vgs. Skulen vil da bli godt rusta til å gi tilbod både innan yrkesfagleg med fagbrev som mål, og å vidareutvikle 3-årig HAF som gir studiekompetanse. I tillegg til ordinært utdanningstilbod for SS på Vg1 og Vg2 nivå har Notodden vgs Vg3 landslinje for Yrkessjåførar innafor SS. Dette programområde styrkjer både fagmiljøet inn mot SS og og er eit viktig utdanningsprogram for utviklinga i arbeidslivet på Notodden. For å gi elevane eit variert fagtilbod på er det viktig at ein opprettheld 3 parallellar. Notodden vgs har innanfor nåverande

26 skulebygg plass til desse utdanningsprogramma. Det må likevel utarbeidas ein ny arealplan for deler av skulen og gjerast ein rehabilitering/ombygging. Notodden har i fleire år hatt eit lite tilbod på med berre ein klasse på Vg1. Fylkesrådmannen foreslår at fagmiljøet for samlast på Bø vgs. Fylkesrådmann tilrår at Notodden vgs frå 1. august 2016 tilbyr utdanningsprogramma,,, SS og. Inntaksområde A Fylkesrådmannen rår til at det er tilbod om alle utdanningsprogramma i Inntaksområde A, med unntak av NA, som finst på Søve vgs. Bamble I Bamble kommune ligg Croftholmen vgs og Bamble vgs. Croftholmen vgs er ein skule med yrkesfaglege utdanningsprogram. Skulen tilbyr,, og RM. Bamble vgs har utdanningsprogram i, SS og. Med reduksjon i elevtalet vil ein ved å samle elevane på ein skule få eit større pedagogisk og fagleg miljø både for elevar og tilsette. Fylkesrådmannen tilrår derfor at Croftholmen vgs blir lagd ned og at utdanningsprogramma for og blir flytte til Bamble vgs. Vidare styrkjer ein på Porsgrunn vgs og/eller på Kragerø vgs og RM blir styrkt på Hjalmar Johansen vgs. Alle skulane som blir styrkt, har ledig kapasitet. Slik fylkesrådmannen vurderer det, vil ei vidareføring av på ein avdeling på Croftholmen skape nye skular med avdelingsstruktur. Dette er av fagleg-pedagogiske grunnar ikkje å tilrå. Å behalde nokre lokale på Croftholmen vil også redusere moglegheitene for sal og ein god pris. Fylkesrådmannen meiner at reiseavstanden til dei ulike utdanningsprogramma som blir flytte frå Croftholmen er akseptabel, og at arbeidslivet i Bamble vil få tilført nødvendig framtidig kompetanse gjennom samarbeid med dei andre skulane. Slik fylkesrådmannen ser det vil Bamble vgs få eit forsvarleg og godt utdanningstilbod der også styrking av vil gjere det faglege og pedagogiske miljøet større. For å gi elevane på ei rimeleg fagleg breidde og moglegheiter til fordjuping meiner fylkesrådmannen at ein på sikt bør ha 3 parallellar på. Ei samling av på Bamble vgs vil også styrkje fagmiljøet, kompetansen og fagtilbodet til elevane på skulen. Det må byggjast ei ny fløy på Bamble vgs. for å få plass til utdanningsprogramma for og. Fylkesrådmannen tilrår at Croftholmen vgs blir lagd ned får 1. august Fylkesrådmannen tilrår at Bamble vgs får 1. august 2016 tilbyr, SS,, og. Porsgrunn Porsgrunn vgs har i dag utdanningsprogram for, MK, ID, DH, og og er fylkets største skule målt i elevtal. Porsgrunn vgs tilbyr også IB og TAF. Det er fylkesrådmannen sin tilråding at ein samlar og dermed styrkjer fagmiljøa innan MK og ID i Grenland. I dag er det tilbod om ID og MK både på Porsgrunn vgs og Hjalmar Johansen vgs. Med reduksjon i elevtalet vil tilboda på begge skulane bli små. Fylkesrådmannen tilrår derfor at ein samlar MK på Porsgrunn vgs og ID på Hjalmar Johansen vgs. Porsgrunn vgs kan da saman med dei ulike utdanningsprogramma på og MK og dei yrkesfaglege utdanningsprogramma, få til gode kombinasjonar av fagtilbod til elevane. Utdanningsprogramma vil også gi gode moglegheiter til samarbeid på tvers. Om formgivingsfag blir eit studieførebuande utdanningsprogram, vil det ligge vel

27 til rette for dette på Porsgrunn vgs. Fylkesrådmannen vil også tilrå at ein innan DH legg Vg2 Blomsterdekoratør og Vg2 Frisør til Porsgrunn vgs. Fylkesrådmannen tilrår at Porsgrunn vgs frå 1. august 2016 tilbyr utdanningsprogram for, ID, IB, TAF,, MK og DH (med Vg2 Blomsterdekoratør og Vg2 Frisør). Fylkesrådmann tilrår vidare at Porsgrunn vgs seinast frå 1. august 2019 får styrkt utdanningsprogrammet for MK og at utdanningsprogrammet for ID flyttast til «Nye Skien vgs». Skien I Skien har vi i dag 3 vidaregåande skular fordelte på 5 skuleeiningar. Skogmo vgs er ein rein yrkesfagleg skule med tilbod i BA, og. Skulen har også eit særskilt tilbod for multifunksjonshemma elevar. Skien avd. Brekkeby tilbyr SS og, avd. Prestejordet MD og Forskerlinja (alle nivå). er delt mellom dei to avdelingane. Hjalmar Johansen vgs avd. Fritidsparken har tilbod i ID, MK og RM, og avd. Klosterskogen har tilbod om og eit særleg tilbod for elever med stort behov for tilrettelegging. Fylkesrådmannen meiner det er viktig å samlokalisere skulane i Skien. St. meld. 20 framhevar fellesskulen og fleksibilitet i opplæringa som viktig for å nå måla om høgare gjennomføring. Elevane på dei studieførebuande utdanningsprogramma vil ha god nytte av at tilboda er samla på ein skule. Dette vil gi mange moglege kombinasjonar av fag. Med ein kombinert vidaregåande skule i Fritidsparken ligg det godt til rette for at ulike elevar og fagmiljø arbeider saman og utviklar kunnskap saman. Fylkesrådmannen meiner en samling av programma vil gi gode synergieffektar og gi elever som skal inn i høgskule og universitet eit godt grunnlag. St.meld. 20 tek til orde for å satse meir på å auke rekrutteringa til teknologiske fag og realfag. Slik fylkesrådmannen vurderer det vil «Forskerlinja» på Skien vgs ha gode utviklingsmoglegheiter i en samla «Ny Skien vgs» I Grenland meiner fylkesrådmannen at ID bør samlast i Fritidsparken. Dette vil gi eit bredt og fagleg godt tilbod til elevane og vil være eit godt offentleg tilbod om idrettsfag i Grenland. Saman med Skien kommune har Telemark fylkeskommune utvikla mange ulike idrettsarenaer i tilknyting til Fritidsparkten. Telemark fylkeskommune ynskjer å vidareutvikle dette samarbeidet om ID og andre fellesaktivitetar til beste både for kommunen og skulen.. Økonomiske berekningar viser at å samle Skien vgs og Hjalmar Johansen vgs i Fritidsparken utnyttar fylkeskommunens økonomiske ressursar best mogleg. Telemark Fylkeskommune eig m 2 rundt Hjalmar Johansen vgs i Fritidsparken. Det må utarbeidast reguleringsplan for området. Gjennom reguleringsplanen må ein også løyse andre planmessige utfordringar mellom anna knytt til trafikaleog transportmessige forhold. Fylkesrådmannen ynskjer god dialog med Skien kommune i denne prosessen. Slik fylkesrådmannen ser det, taler både pedagogiske, faglege, arealmessige og økonomiske argument for å samle Skien vgs og Hjalmar Johansen vgs til «Nye Skien vgs» i Fritidsparken. Fylkesrådmannen tilrår å opprette «Nye Skien vgs» seinast frå 1. august 2019 med utdanningstilbod i, MD, ID, SS,, RM, og spesialtilbod for elevar med stort behov for tilrettelegging. Fylkesrådmannen tilrår at Skien vgs leggast ned seinast frå 1.august Fylkesrådmannen tilrår at Hjalmar Johansen vgs leggast ned seinast frå 1. august 2019

28 Fylkesrådmannen tilrår å oppretthalde utdanningstilboda for,, BA og særskilt tilbod til multifunksjonshemma på Skogmo vgs. Vestmar Kragerø vgs har i dag utdanningsprogram for, ID,, BA, og. Kragerø vert rekna som ein distriktsskule, sjølv om søkjargrunnlaget til skulen er større enn i Vest-Telemark vgs og på Rjukan vgs. For å oppretthalde eit stabilt utdanningstilbod meiner fylkesrådmannen at skulen bør ha dei same utdanningsprogramma som i dag, med unntak av som blir flytt til Bamble vgs. kan i nokon grad bli styrkt gjennom flytting av tilbodet frå Croftholmen vgs. Det ligger godt til rette for å flytte utdanningsprogrammet til Kragerø vgs. Fylkesrådmannen tilrår at det på Kragerø vgs frå 1. august 2016 tilbyr utdanningsprogram innan, ID,, BA og Tilråding frå fylkesrådmannen vist i tabell: Investeringar Nåverande berekningar syner at nybygg, oppgraderingar og sal av skuleanlegg og tomteareal vil ha ei kostnadsramme på om lag kr. 680 mill. Fylkesrådmannen rår fylkestinget til å nytte kr 680 mill. til nybygg og ombyggingar av skuleanlegga slik at tilrådde endringar kan gjennomførast. Det bør ikkje gjerast investeringar i bygg som skal avhendas i denne perioden.