Skuletilbodet

Transkript

1 Arkivsak-dok. 15/ Sakshandsamar Jan Gullik Sørbø Saksgang Hovudutval for kompetanse Administrasjonsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato Skuletilbodet Forslag frå fylkesrådmannen: 1. Skuletilbodet i skal utformast på grunnlag av overordna strategi og langsiktige planar. Ved konkret dimensjonering skal følgjande omsyn ligge til grunn: For å sikre samfunnets behov for kompetanse, vil fylkeskommunen ved utforming av skuletilbodet fordele elevplassar på dei ulike utdanningsprogramma mest mogleg i samsvar med langsiktige framskrivingar av behovet for arbeidskraft både i, nasjonalt og internasjonalt. For å nå overordna mål, og for å tilfredsstille ulike lovkrav, vil fylkeskommunen ved utforming av skuletilbodet legge stor vekt på søkartal og elevanes ønskjer. For å sikre at alle elevar som startar på eit yrkesfagleg utdanningsprogram skal kunne fullføre opplæringa, vil fylkeskommunen ved utforming av skuletilbodet ta omsyn til tilgangen på læreplassar. For å sikre alle elevar i rimeleg like vilkår, og for å sikre næringsliv og offentleg sektor i heile fylket tilgang på allsidig kompetanse, vil fylkeskommunen ved utforming av skuletilbodet ha alle utdanningsprogram i både nedre og øvre. Unntak er musikk, dans og drama som berre finst i nedre og naturbruk som berre finst i øvre. For å gje elevane så kort reiseveg som rå, og for at flest mogleg kan bu heime, vil fylkeskommunen ved utforming av skuletilbodet legge vekt på god geografisk fordeling av utdanningsprogramma. Omsynet til reiseveg vegast opp mot ønsket om å få til sterke fagmiljø og effektiv ressursutnytting. For å kunne skape sterke fagmiljø og profesjonelle støttefunksjonar, vil fylkeskommunen ved utforming av skuletilbodet legge vekt på å skape solide einingar som har nødvendig størrelse og god bredde i tilbodet. For å sikre optimal bruk av ressursane når elevtalet går ned og budsjetta blir mindre, vil fylkeskommunen ved utforming av skuletilbodet legge stor vekt på samanhengen mellom skuletilbod og økonomi. Særleg bør ein legge til rette for god oppfylling i elevgruppene. 2. Fylkestinget sluttar seg til fylkesrådmannens forslag til fordeling av skuleplassar til ulike utdanningsprogram og til øvre og nedre slik det kjem fram i tabell 1. 1

2 2 3. Fordeling av utdanningsprogramma blir endra slik at: Medier og kommunikasjon blir tilbydt ved Porsgrunn vgs og Bø vgs. Idrett blir tilbydt ved Kragerø vgs, Hjalmar Johansen vgs og Bø vgs. Restaurant- og matfag blir tilbydt ved Bamble vgs, Hjalmar Johansen vgs og Notodden vgs. Elektrofag blir tilbydt ved Bamble vgs, Skogmo vgs, Notodden vgs, Nome vgs og Vest- vgs. Påbygg til studiekompetanse etter Vg2 yrkesfag blir tilbydt ved Bamble, Hjalmar Johansen, Kragerø, Bø, Nome og Rjukan vgs. Det nye utdanningsprogrammet kunst, design og arkitektur blir tilbydt ved Porsgrunn vgs viss det blir tilstrekkeleg mange søkarar. 4. Fylkestinget sluttar seg til fylkesrådmannens forslag til fordeling av skuleplassar til den enkelte skule slik det kjem fram i tabellane Etter at hovudutval for kompetanse har justert skuletilbodet i mai, får fylkesrådmannen fullmakt til å justere talet på elevplassar ved den enkelte skule så lenge utdanningsprogram eller programområder ikkje blir lagt ned. Bakgrunn for saka: Fylkestinget vedtok "Skoletilbudsstrukturen 2020" i sak 32/13. I denne saka ligg langsiktige føringar for skuletilbodet i. Sidan 2013 er talet på plassar justert, og nokre endringar i plassering av tilbod er gjort i dei årlege vedtaka om skuletilbodet, sak 75/13 og sak 71/14. Endringane som blir foreslått for skuleåret er ei naturleg oppfølging av saka om skuletilbodsstrukturen 2020 og av utviklinga dei siste åra. Det er først og fremst ein svært stram økonomi og ønsket om sterke og kompetente fagmiljø som no gjer det nødvendig med meir omfattande endringar i programtilbodet. Nokre endringar kan vere smertefulle, og ein må rekne med ekstra kostnader på kort sikt, men på lang sikt vil dei gi innsparing. Ved å gjennomføre dei tiltaka som blir foreslått, vil vidaregåande opplæring i stå betre rusta til å møte dei store utfordringane som kjem i åra framover. Gjennom arbeid med dei ulike forslaga, som har gått føre seg heile det siste året, har det kome fram ei generell forståing for at det no er nødvendig med meir omfattande grep. Det er ikkje mogeleg å vidareføre tilbodet ved kvar skule med stadig lågare budsjett og samtidig forventa at kvaliteten kan oppretthaldast. Når fylkesrådmannen foreslår så drastiske tiltak som å legge ned avdelinga i Seljord og å samle tilbodet innan medier og kommunikasjon og idrett i Grenland, er det for å etablere ein struktur som på lang sikt gir dei unge best mogeleg opplæring med dei ressursane sektoren får tildelt. Forslaga om strukturelle endringar er omtalt under grunngjeving av vedtak 3 nedanfor. Som omtalt i saka om skuletilbodsstrukturen 2020, blir det færre elevar ved dei vidaregåande skulane i åra framover. Nedgangen i elevtalet blir ikkje riktig så stor som tidlegare forventa, det skyldast først og fremst at en større del av dei unge i faktisk er i skulen. Når fleire skal gjennomføre, må fleire gå i skule, og dei må gjerne gå fleire år. Men fleire unge i skulen gir ikkje større overføringar frå staten. Overføringane frå staten er basert på befolkninga og talet på unge i aldersgruppa for vidaregåande opplæring. Om dei går i skule eller ikkje påverkar ikkje overføringane.

3 Saksopplysningar: Prognosar viser følgjande tal på elevar i vidaregåande opplæring i : År Vg1 Vg2 Vg3/Vg4 Sum elever "2020- prognosen" Det har vore nedgang i talet på elevar dei siste åra, men talet på klassar har ikkje gått tilsvarande ned. Når elevtalet går ned samtidig som talet på klassar ikkje blir redusert, blir oppfyllinga dårleg og økonomien vanskeleg. Frå 2016 blir utdanningsprogram for medier og kommunikasjon endra frå å vere eit yrkesfagleg til eit studieforberedande program. Dette endrar vilkåra for organisering av undervisninga og gjer det nødvendig å endre både talet på skuleplassar og kor opplæringa skal gjennomførast. Frå 2016 er det oppretta eit heilt nytt utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur. Programmet er ei vidareutvikling av programmet studiespesialisering med formgivingsfag som ikkje har hatt tilbod om. Fylkesrådmannen vil gje opning for søking til det nye programmet. Det opprettast viss det kjem tilstrekkelig tal på søkarar. Viss ikkje, vil fylkeskommunen samarbeide med Vestfold og kjøpe plassar for søkarar frå. Fire store byggeprosjekter er under planlegging ved dei vidaregåande skulane, ved Skien vgs, Hjalmar Johansen vgs, Skogmo vgs og ved Bamble vgs. Ingen av desse byggeprosjekta vil bli ferdige til skuleåret og får ingen betyding for skuletilbodet som blir vedtatt i denne saka. Vurdering frå fylkesrådmannen: Generelle vurderingar Fylkesrådmannen ønskjer i større grad enn tidlegare å halde fokus på overordna mål og strategiar når skuletilbodet i blir handsama. Det viktigaste målet er å gi dei unge god opplæring som kvalifiserer dei til å delta i arbeidslivet eller til vidare studium. I tider med avgrensa, og ofte minkande ressursar, er det viktigare enn nokon gong å ha overordna strategiar og klare føringar for korleis ein skal prioritere det viktigaste. Fylkesrådmannen foreslår difor at fylkestinget først vedtar kva for grunnleggande omsyn som skal ligge til grunn når skuletilbodet blir utforma i åra framover. Skuletilbodet for blir så vedtatt i samsvar med desse grunnleggande prinsippa. Ønskje om effektiv utnytting av ressursane kan til tider komme i konflikt med lokale interesser og skulane sine ønskjer om å utvikle eiget tilbod. Då er det viktig å halde fast ved heilskapen og det totale tilbodet i. Både nedgang i talet på elevar og reduserte økonomiske rammer gjer det no naudsynt med endringar som kanskje blir opplevd smertefulle lokalt. Men utan endringar i tilbodsstrukturen, vil svak økonomi og små fagmiljø svekke kvaliteten på opplæringa. Gjennom fleire år har pressa økonomi på skulane tvinga fram løysingar som ikkje kan forsvarast ut frå generelle krav til kvalitet på opplæringa. Fylkeskommunen kan ikkje lenger bruke midlar på isolert sett gode tiltak, men som ikkje inngår i ein heilskapleg strategi. Når interessegrupper som kjempar for å behalde tilbod i sitt lokalsamfunn vinn fram på tvers av langsiktige planar, blir økonomien til dei andre skulane svekka. Fylkesrådmannen ønsker i det praktiske arbeidet å stå fast ved overordna strategiar og langsiktige planar som er, eller som blir, vedtatt av fylkestinget. Ved fornuftig bruk av våre avgrensa ressursar, er det 3

4 4 mogelig å gi eit tilfredsstillande tilbod til alle unge i. Konkrete tiltak og aktivitetar må alltid vurderast opp mot overordna mål og planar. Endringar i plassering av tilbod vil på kort sikt kunne gi nokre ekstra kostander. Desse må vegast opp mot dei innsparingane ein vil få på lengre sikt. Når program samlast på færre skular, vil det også gi lengre reiseveg for ein del elevar og auka transportkostnader. Auka reiseveg er uheldig for dei som blir råka av endringane, men dei auka transportkostnadane er klart mindre enn det ein får av innsparing ved færre grupper. Strukturelle endringar vil få følgjer for dei tilsette ved skulane. Når tilbod blir lagt ned eller flytta, vil enkeltpersonar bli råka. Det er utgifter til løn som veger tyngst i budsjetta, og når ein vil forbetre ressursutnyttinga, må ein nødvendigvis ende opp med færre tilsette. For heile sektoren er dette ønskeleg, men for enkelte tilsette vil det gi negative konsekvensar. Sjølv om ein del tilsette vil kunne følgje med tilbod og elevar til nye skular, vil det også vere nokre som ikkje lenger har oppgåver innafor same fagfelt som tidlegare. Noko av personalreduksjonen kan løysast ved naturleg avgang, men nokre kan også bli overtalige. Deira situasjon vil bli handsama i samsvar med fastsette rutinar for slike endringar og i samarbeid med organisasjonane til dei tilsette. Dette arbeidet blir gjennomført utanfor ramma av skuletilbodssaka. Gjennom fleire år har det blitt klart at det er nødvendig å gjere nokre strukturelle grep for å hanskast med den økonomiske situasjonen. Eit samla rektorkollegium står nå bak dei tiltaka som fylkesrådmannen foreslår i denne saka. Alle er ikkje like begeistra for alt, men dei ser at ut frå ei samla vurdering vil tiltaka bidra til å nå overordna mål. Vedtak 1: Grunnleggande omsyn ved utforming av skuletilbodet Samfunnets behov for kompetanse: Samfunnet er i stadig endring og utviklinga i avheng av at befolkninga har nødvendig kompetanse, og at det er evne og vilje til omstilling. Vidaregåande opplæring skal sikre at samfunnet får tilgang til kompetansen som trengs både i dag og i framtida. For å vurdere kva for kompetansar det blir bruk for i framtida, er framskrivingar av arbeidskraftbehovet frå Statistisk sentralbyrå den beste kjelda. Siste rapportar frå 2013 og 2014 viser at det bli underskot på arbeidskraft med fagkompetanse på vidaregåande nivå og overskot på akademikarar. Vidare at det blir særleg behov for arbeidskraft innan tekniske yrker og i helse og omsorgssektoren. I internasjonal samanheng er OECD ei god kjelde med sine mange rapportar om sysselsetting. Det er viktig å vurdere behovet for arbeidskraft ut frå eit langsiktig perspektiv. I ulike bransjar svingar konjunkturane raskt og ofte, mens vidaregåande opplæring må vere meir stabil. Til tider må ein akseptere å vere i utakt med behovet lokalt. Det kan i periodar vere nødvendig å etablere Vg3 yrkesfag i skule, sjølv om det ikkje er beste løysinga. For å sikre samfunnets behov for kompetanse, vil fylkeskommunen ved utforming av skuletilbodet fordele elevplassar på dei ulike utdanningsprogramma mest mogleg i samsvar med langsiktige framskrivingar av behovet for arbeidskraft både i, nasjonalt og internasjonalt. Elevane sine ønsker og søkninga til ulike program: Opplæringslova legg vekt på at opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Vidare skal elevane og lærlingane utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Vidaregåande opplæring i skal altså ikkje berre vere eit middel for å forsyne næringsliv og offentlige tenester med kompetent arbeidskraft, men har som eit viktig mål å legge eit grunnlag for elevanes personlege utvikling.

5 5 Søkarar til vidaregåande opplæring har rett til inntak til eitt av tre alternative utdanningsprogram på Vg1 som dei har søkt på. Dei har vidare rett til å fortsette på eitt av programområda som har utgangspunkt i dette utdanningsprogrammet. For å nå overordna mål og for å tilfredsstille ulike lovkrav, vil fylkeskommunen ved utforming av skuletilbodet legge stor vekt på søkartal og elevanes ønskjer. Tilgang på læreplassar: For yrkesfaglege utdanningsprogram blir halvparten av opplæringstida gjennomført i bedrift, og elevar som har fullført og bestått Vg2 har rett til å fullføre opplæringa, anten i bedrift eller i skule. Det er då avgjerande viktig at det finst læreplassar til alle elevar som ønsker det og som er kvalifiserte. Alternativ opplæring i bedrift etter ein modell med eitt år i skule og tre år i bedrift kan vere ein aktuell modell for enkelte. Vg3 i skule blir vurdert som ein kostbar og mindre egna veg til fagbrev. Det at elevar ikkje får læreplass straks etter Vg2, er en viktig årsak til låg gjennomføring i yrkesfag. Talet på læreplasser er for lågt i mange bransjar i forhold til sannsynleg behov for tilsette i bransjen på lang sikt. Bedrifter har i mange tilfelle eit forholdsvis kort tidsperspektiv og har kanskje helst eigen rekruttering for auge når dei tilbyr læreplassar. Langsiktige prognoser kan vise auka behov for kompetanse i framtida, men bransjen er likevel ikkje i stand til å tilby læreplassar. For nokre utdanningsprogram kan det vere særleg vanskeleg å finne læreplassar i. Da må elevane vere villige til flytte til andre delar av landet i læretida. Både elevar, føresette og rådgjevarar i grunnskulen må være førebudd på at vilje til flytting kan vere ein føresetnad å søke visse utdanningsprogram og programområder. For å sikre at alle elevar som startar på et yrkesfagleg utdanningsprogram skal kunne fullføre opplæringa, vil fylkeskommunen ved utforming av skuletilbodet ta omsyn til tilgangen på læreplassar. Bredt tilbod i både nedre og øvre : er eit geografisk stort fylke med forholdsvis skeiv fordeling av befolkninga. Om lag 70 prosent av befolkninga bur i nedre del av fylket, medan 30 prosent bur i øvre og vestre del. Fylkeskommunen vil legge til rette for at folk kan bu og arbeide i heile fylket og vil prioritere eit bredt utdanningstilbod i både nedre og øvre del. Til nedre del regnes kommunane Kragerø, Bamble, Drangedal, Porsgrunn, Skien og Siljan. Til øvre og vestre del regnes Nome, Bø, Sauherad, Notodden, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje. For å sikre alle elevar i rimeleg like vilkår, og for å sikre næringsliv og offentleg sektor i heile fylket tilgang på allsidig kompetanse, vil fylkeskommunen ved utforming av skuletilbodet ha alle utdanningsprogram i både nedre og øvre. Unntak er musikk, dans og drama som berre finst i nedre og naturbruk som berre finst i øvre. Reiseveg: Når fylket er stort og befolkninga ujamt fordelt, er det ikkje til å unngå at ein del elevar får lang reise for å nå ein skule med det utdanningsprogrammet dei ønsker. Det er heller ikkje mogeleg å tilby like stor valfridom innan utdanningsprogramma i heile fylket. Det er likevel eit mål at reisevegen ikkje blir for lang og at alle skal kunne velje mellom fleire alternativ innan rimelig avstand frå heimen. For å gje elevane så kort reiseveg som rå, og for at flest mogleg kan bu heime, vil fylkeskommunen ved utforming av skuletilbodet legge vekt på god geografisk fordeling av utdanningsprogramma. Omsynet til reiseveg vegast opp mot ønsket om å få til sterke fagmiljø og effektiv ressursutnytting.

6 6 Sterke og kompetente fagmiljø: Ein sterk og kompetent skule har fagmiljø som kombinerer pedagogisk arbeid med solid fagkompetanse. Både størrelse i tal på elevar og bredde i utdanningsprogram er viktige føresetnader for å skape ein sterk skule. Forsking og erfaring tilseier at tett samarbeid mellom lærarane er avgjerande viktig for å skape god undervisning. Fagmiljø og samarbeid er også viktig for ulike støttefunksjonar. Både god undervisning og profesjonelle støttefunksjonar avheng av at skulen har ein viss størrelse. Sterke fagmiljø vil også gjere skulen til en meir attraktiv arbeidsplass og trekke til seg dyktige tilsette. Det er ikkje mogelig å si kor stor ein skule må vere for å få vere sterk og kompetent, men erfaring frå andre fylke tilseier at innan rimelege grenser er det frå eit pedagogisk synspunkt betre jo større skulen er. Ut frå økonomiske og administrative omsyn, er det derimot ikkje ønskeleg med for store einingar. Ut frå slike omsyn er det ikkje grunn til å gjere dei største skulane i fylket endå større. For å kunne skape sterke fagmiljø og profesjonelle støttefunksjonar, vil fylkeskommunen ved utforming av skuletilbodet legge vekt på å skape solide einingar som har nødvendig størrelse og god bredde i tilbodet. Ressursutnytting og økonomisk bærekraft: fylkeskommune bruker mindre ressursar per elev til vidaregåande opplæring enn gjennomsnittet for alle fylka, kr per elev/lærling mot gjennomsnitt (Kostra 2014). Samtidig bruker ein større del av fylkeskommunens totale budsjett på opplæring enn gjennomsnittet, 57 prosent mot snitt 53 prosent. Bakgrunnen for desse forholda er at fylkeskommune samla sett har mindre ressursar tilgjengeleg per innbyggar enn dei fleste andre fylka. Frå 2015 til 2020 skulle det i følgje prognosane i saka om skuletilbodsstrukturen 2020 bli 572 færre elevar i vidaregåande opplæring i. Denne prognosen er nå justert noe, nedgangen i elevtal ser ut til å bli litt mindre enn berekna. I sak 42/15 til hovudutvalet for kompetanse blir det gjort greie for noko av bakgrunnen for endringa av prognosen. Men sjølv om nedgangen i elevtal blir noko mindre, blir det likevel færre elevar i i åra framover. Og i motsetning til det som er tilfelle for landet samla, vil nedgangen i også fortsette heilt fram mot Med færre unge i aldersgruppa 16 til 19 år blir også ramma frå staten mindre og fylkeskommunen må redusere budsjetta til vidaregåande opplæring. Viss dei unge i fortsatt skal få opplæring av god kvalitet, må dei avgrensa ressursane sektoren disponerer blir brukt meir effektivt. Det er ikkje lenger mogleg å "skjære med ostehøvel" i budsjetta. Det er heller ikkje rom for å løyve midlar til tiltak som ikkje er del av ein overordna strategi og inngår i langsiktige planar. Det finns ikkje ekstra midlar som ein kan tappe av. Alle ekstra løyvingar til ein enkelt skule blir tatt frå ramma til vidaregåande opplæring og svekker økonomien på dei andre skulane. Ein kan heller ikkje gi særlege fortrinn til enkelte grupper av elevar, fortrinn til dei få vil ramme tilbodet til dei mange. Framover er det ikkje rom for å tilby fireårige opplæringsløp der strukturen i Kunnskapsløftet tilseier tre år opplæring. Fylkesrådmannen justerer budsjettfordelingsmodellen for skulane slik at det blir lettare å sjå kva endringar i skuletilbodet får å seia for økonomien for den enkelte skule og for fellesskapet. Justering av budsjettfordelingsmodellen blir lagt fram i ei eiga sak for fylkestinget i april Eit av måla med å justere modellen, er å gjere det lettare for dei som skal ta avgjerder og sjå samanhengen mellom skuletilbodet og økonomien, både samla sett og på den enkelte skule. For å sikre optimal bruk av ressursane når elevtalet går ned og budsjetta blir mindre, vil fylkeskommunen ved utforming av skuletilbodet legge stor vekt på samanhengen mellom skuletilbod og økonomi. Særleg bør ein legge til rette for god oppfylling i elevgruppene.

7 7 Vedtak 2: Fordeling av skuleplassar på utdanningsprogram og i nedre og øvre Fordeling av skuleplassar på dei ulike utdanningsprogramma og på nedre og øvre bygger på erfaring frå dei siste åra. Fordelinga har fungert bra og fylkesrådmannen foreslår ingen vesentlege endringar frå tidlegare. Samla for alle program blir om lag 70 prosent av plassane lagt i nedre og 30 prosent i øvre del av fylket. Alle utdanningsprogram blir tilbydt i både nedre og øvre, unntak er musikk, dans og drama som berre finst i nedre og naturbruk som berre finst i øvre. Det nye programmet for kunst, design og arkitektur blir også berre tilbydt i nedre. Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon blir vesentleg endra frå tidlegare når det går frå å vere eit yrkesfagleg til eit studieforberedande program. Det er usikkert korleis dette vil slå ut på søkartala, men det er sannsynleg at det blir ei nedgang. Programmet blir fortsatt tilbydd i både nedre og øvre. Totalt er det lagt opp til skuleplassar i heile fylket for skuleåret For blei det per 1. september tatt inn 6202 elevar til 6746 plassar. Tala for inkluderer 119 plassar til elevar med særskilte behov som får opplæring i lita gruppe. Vidare i denne saka blir plassar til denne elevgruppa halde utanfor, deira plassar kjem i tillegg til tala i tabellane. Det samla talet på plassar for tar utgangspunkt i plassar og elevar tatt inn til skuleåret Prognosar viser at det blir om lag same tal elevar i som det er skuleåret , den omtalte elevnedgangen kjem først seinare. Bakgrunnen for at talet på elevar er høgare enn tidlegare berekna er omtalt i sak 42/15 til hovudutval for kompetanse. Der er følgjande årsaker nemnde: Det er auke i talet på elevar som går ut av grunnskulen i 2015 i forhold til I saka om skuletilbodet 2020 var det lagt til grunn ein liten reduksjon. Unge har fått rett til å ta påbygging til generell studiekompetanse etter at dei har fullført yrkesfagleg opplæring. 86 elevar er tatt inn til dette tilbodet. Det er innført meir restriktive reglar for å gå vidare til nest trinn viss ein ikkje har bestått alle fag. Fylkeskommunen har gitt fleire utvida tid til å fullføre opplæringa. Tiltak for betre gjennomføring gir fleire elevar. Det er nødvendig at talet på plassar er høgare enn talet på elevar som til slutt blir tatt inn, det er ikkje mogeleg å fylle opp alle gruppene. Ønskje om å gi eit breitt tilbod ved alle skular gjer at det ein del stader blir ledige plassar og små grupper. Viss inntaket skal kunne gjennomførast og gi alle eitt av tre val, må det vere fleire plassar enn det blir elevar til slutt. har tidlegare hatt ein større del av dei unge i yrkesfaglege utdanningsprogram enn landsgjennomsnittet. Dei siste åra har forskjellen til landsgjennomsnittet blitt mindre, og i 2014 var forskjellen berre to prosent, 53 prosent yrkesfag i og 51 prosent i landet utanom Oslo (Kostra 2014). Desse tala gjeld elevar på alle trinn og både elevar og lærlingar. Når vi ser på Vg1 aleine, går 56 prosent av elevane i på yrkesfaglege utdanningsprogram i 2015 (inntak per 1. september). Med bakgrunn i framskrivingar av behovet for arbeidskraft med ulik kompetanse, er det grunn til å halde fast ved noverande fordeling mellom yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogrammer. Det vil sannsynligvis bli behov for fleire med fagkompetanse på vidaregåande nivå også i. Ekstra kostnader knytt til yrkesfagleg opplæring blir til ein viss grad kompensert i rammeoverføringa frå staten. I ramma blir det lagt inn tillegg til fylke med høg del elevar i særlig kostnadskrevjande program. Figuren nedanfor er henta frå SSBs rapport 2014/31, "Framskriving av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning med alternative forutsetninger for innvandring". Den viser at det berre er for utdanningsnivået vidaregåande opplæring at etterspørselen blir større enn tilbodet fram mot Det blir altså stort underskot på arbeidskraft med kompetanse på vidaregåande nivå i Noreg fram mot Rapporten viser også diagram for framskriving for tilbod og etterspørsel etter enkelte fag.

8 Figur 1, Samanlikning av tilbod og etterspørsel ut frå ulike utdanningsnivå fram mot 2030, 1000 pers. (SSB rapport 2014/31) Fylkesrådmannen foreslår følgjande fordeling av skuleplasser på dei ulike utdanningsprogramma og til nedre og øvre : Tabell 1, fordeling av skuleplassar på utdanningsprogram og region Utdanningsprogram Nedre Øvre Hele Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk inkludert MK- YF Elektrofag Helse- og oppvekstfag Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Idrettsfag Kust, design og arkitektur Musikk, dans og drama Medier og komm. st. forbered Studiespesialisering Påbygg til generell st. komp Minoritetsspråklige Totalt antall plasser Andel plasser, alle program og trinn 72 % 28 % 100 % Andel plasser på yrkesfag på Vg1 50 % 8

9 9 Vedtak 3: Viktige endringar for enkelte utdanningsprogram Medier og kommunikasjon: Kunnskapsdepartementet har avgjort at utdanningsprogram for medier og kommunikasjon frå skuleåret går over frå å vere eit yrkesfagleg utdanningsprogram til å bli eit studieforberedande utdanningsprogram. Endringa stiller nye krav til opplæringa innan dette fagområdet, og for å sikre høg kvalitet på undervisninga, er det nødvendig å gjere endringar når det gjeld kva for skular som skal ha programmet. Det blir oppretta eit nytt programområde på både Vg1 og Vg2 innafor design og handverk for yrkesfaga i medier og kommunikasjon. Programområdet vil innehalde faga fotograf, mediegrafikar og mediedesignar. Overgangen frå yrkesfag til studieforberedande gjer at utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon bør ligge ved skular som også har tilbod om studiespesialisering. Programmet får krav om nye fag knytt til studiespesialisering, krava blir dei same som gjeld program for idrett og for musikk, dans og drama. I forhold til innhaldet i påbygg, som noverande skuler med medier og kommunikasjon har, kjem faga religion og etikk, framandspråk og geografi. I tillegg blir det fleire timar i historie og ulike programfag frå studiespesialisering. Sjølv om det er mogeleg å tilfredsstille krava om fag og timar i det nye studieforberedande medier og kommunikasjon ved skular som no har påbygg, vil det være lettare å sikre høg kvalitet og tilfredstillande valfridom på skular med studiespesialisering. Dette gjeld til dømes opning for å velje blant fleire framandspråk. Når medier og kommunikasjon blir studieforberedande, blir storleiken på undervisningsgruppene auka frå 15 til 30 elevar. For å få søkarar nok til å fylle grupper med 30, er det fordel om programmet ligg ved skular av ein viss storleik. Medier og kommunikasjon blir i dag tilbydt ved Vest- avdeling Seljord, Hjalmar Johansen og Porsgrunn vidaregåande skular. Av desse er det berre Porsgrunn som samsvarer med prinsippa for utforming av skuletilbodet som er omtalt ovanfor. Avdelinga i Seljord er ein liten skule med eit lite miljø for studieførebuande fag. I 2015 hadde skulen 14 søkarar til medier og kommunikasjon. Det er lite sannsynleg at det vil være mogelig å fylle ei heil klasse med 30 elevar når programmet blir studieforberedande. Hjalmar Johansen er ein større skule og hadde 40 søkarar til Vg1 medier og kommunikasjon i Når fylkesrådmannen likevel tilrår å flytte utdanningsprogrammet frå Hjalmar Johansen til Porsgrunn, er det for å samle tilbodet i nedre til ein enkelt skule, og dermed kunne utvikle eit sterkt og kompetent fagmiljø saman med miljøet for studiespesialisering. Medier og kommunikasjon går frå å ha fire klasser med 15 elevar til 2 klasser med 30 i Grenland. Det er ein klar fordel om desse to klassene ligg ved same skule. I øvre blir medier og kommunikasjon lagt til Bø. Plasseringa samsvarer med prinsippa for utforming av skuletilbodet, og skulen har kapasitet til å ta imot fleire elevar. Ved å legge medier og kommunikasjon til Bø, vil skulen få styrka grunnlaget for eit solid fagmiljø og rasjonell drift. Søkarar til Vg1 som ønsker fagkompetanse innan mediedesign, fotograffaget eller mediegrafikarfaget må søke design og handverk medieproduksjon. Dei må søke skuleplass direkte gjennom Vigo i eit fylke som har tilbod om dette. Fylkeskommunen vil kjøpe plassar til desse. Det har dei siste åra vore svært få eller ingen søkarar til fotograf, mediegrafikar og mediedesignar. Ut frå forholda som er nemnd her, foreslår fylkesrådmannen å samle det nye utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon på to skular, Porsgrunn vgs i nedre og Bø vgs i øvre.

10 10 Idrettsfag i Grenland: Det er no to skular som tilbyr utdanningsprogram for idrettsfag i Grenland, Hjalmar Johansen vgs og Porsgrunn vgs, med totalt 150 plassar på Vg1. I 2015 var det 79 søkarar til Hjalmar Johansen vgs og 38 til Porsgrunn vgs. Med utgangspunkt i ønsket om å skape sterke og kompetente fagmiljø med stor bredde og valfridom for elevane, er det ønskeleg å samle denne opplæring ved berre ein skule i Grenland. I tillegg vil ei samling redusere kostnadene til idrettsfag. I er det fem klasser idrettsfag på Vg1 i Grenland, men ingen av desse er fylt opp med 30 elevar. Med utdanningsprogrammet samla på ein skule, hadde det vore tilstrekkeleg med fire klasser. I tillegg kan kostbare leigeavtaler ved Porsgrunn vgs avviklast. I 2015 leiger skulen areal til undervisning og aktivitetar innan idrettsfag til vel 2 millionar kroner. Avtalen med Frisklivssenteret varer til 2019, men areala som blir ledige ved flytting av idrett er aktuelle for andre elevar eller for fagskulen. Areala kan også i ei overgangsfase bli brukt til nye elevar på medier og kommunikasjon. Hjalmar Johansen vgs har det største fagmiljøet på idrett i Grenland. Ved å samle tilboda innan idrett på denne skulen, vil det bli mogeleg å utvikle tilbodet vidare og auke bredde og valfridom for elevane. Forholda ligg godt til rette for ei utviding av omfanget innan idrett, og skulen vil kunne bli eit senter for opplæring på området. Ei samling av kompetansen er nødvendig for at den offentlege skulen skal kunne tilby kvalitet på høgde med andre aktørar. Porsgrunn vgs er den største skulen i fylket og er nær taket når det gjeld det samla talet på elevar. Hjalmar Johansen vgs er ein mindre skule og har behov for å styrke søkargrunnlaget og auke bredda i idrettstilbodet. Skulen har god kapasitet og har rom for å auke talet på idrettselevar innafor eksisterande bygg og gunstige samarbeidsavtalar med Skien kommune. Den viktigaste leigeavtalen varer fortsatt 23 år og gir rom for langt fleire elevar en skulen får sjølv med idrettselevane frå Porsgrunn. Hjalmar Johansen vgs har i enda større grad behov for styrking av tilbodet når media og kommunikasjon blir flytta til Porsgrunn. Med samling av idrett på Hjalmar Johansen og samling av medier og kommunikasjon i Porsgrunn, blir det ei gunstig fordeling av elevar til begge skulane. Når utdanningsprogramma skal fordelast på skulane i Grenland, er det viktig å sikre at alle skulane har ein storleik som tillèt ei forsvarleg drift både når det gjeld fagmiljø og økonomi. Utan styrking av elevgrunnlaget ved Hjalmar Johansen vgs, vil skulen være liten, og den vil vere sårbar for mindre endringar i struktur og søkartal i åra framover. Det er viktig å få ei avklaring når det gjeld idrettsfag i Grenland før Porsgrunn vgs eventuelt etablerer langsiktige leigeavtaler med Porsgrunn kommune. Kommunen planlegg utbygging av idrettsanlegga på Kjølnes og vil gjerne ha med den vidaregåande skulen som del av grunnlaget for finansieringa. Det er forståeleg at dette er gunstig for Porsgrunn kommune, men med ein økonomisk vanskelege situasjonen for vidaregåande opplæring, er det ikkje rom for at fylkeskommunen indirekte kan gi støtte til kommunale idrettsanlegg. Fylkesrådmannen foreslår å samle tilbodet for utdanningsprogram for idrettsfag i Grenland ved Hjalmar Johansen vgs. Restaurant og matfag: Tre skular i har utdanningsprogram for restaurant- og matfag. Det er Bamble avdeling Croftholmen, Hjalmar Johansen og Vest- avdeling Seljord. I samband med drøfting av saka om skuletilbodet 2020 vedtok fylkestinget i sak 32/13 at berre Hjalmar Johansen vgs og Vest- vgs avdeling Seljord skulle ha dette utdanningsprogrammet. Det har vist seg vanskeleg å legge ned tilbodet ved Croftholmen, da dette vil gjere heile avdelinga for lita til vidare drift. Det er nødvendig at restaurant- og matfag fortsetter på Croftholmen inntil nye bygg er klare på Grasmyr. Når dei nye bygga på Grasmyr er ferdige, skal Croftholmen seljast og restaurant- og matfag i nedre blir samla på Hjalmar Johansen vgs.

11 11 Fylkestinget bad i sak 71/14 om ei utgreiing av framtidig lokalisering av restaurant- og matfag og av elektrofag i Grenland og Vestmar. Vurderingar viser at restaurant- og matfag kan auke noe på omfanget i nedre. Bransjen har behov for fleire med formell kompetanse, og det skal vere mogeleg å skaffe fleire læreplassar. Fleire læreplassar fordrar at bedriftene er villige og fleksible, og at det etablerast samarbeid som opnar for å kombinere verksemd ved kysten i sommarhalvåret og i øvre i vinterhalvåret. Det er foreslått å starte opp igjen restaurant- og matfag ved Kragerø vgs sidan så mykje ligg til rette for det, mellom anna med eit moderne kjøkken ved skulen. Dette er også eit ønske frå bransjen i Vestmar-regionen. Men med eit fast tilbod i Kragerø vil det sannsynligvis bli vanskeleg å finne tilstrekkeleg mange læreplassar i regionen. Det er heller ikkje sannsynleg at bransjen kan tilby arbeid til så mange faglærte. Diverre har Kragerø vgs eit avgrensa elevgrunnlag og har allereie vanskar med å fylle opp gruppene ved skulen. Viss skulen skulle få enda eitt utdanningsprogram i tillegg til dei fem dei har, vil elevane stort sett måtte komme frå dei andre programma ved skulen. Og i praksis viser det seg vanskeleg å få elevar til å reise frå Grenland til Kragerø, da vel dei heller eit anna utdanningsprogram som ligg nærare. Dårleg oppfylling av gruppene vil svekke økonomien både ved Kragerø vgs og tappe dei andre skulane for ressursar. Det har i det seinare vore noko uro kring fordeling av plassar for restaurant- og matfag mellom Hjalmar Johansen og Bamble. Overordna strategi og langsiktige planar tilseier at det er ved Hjalmar Johansen tilbodet skal ligge, og at det er ved denne skulen ein skal byggje eit solid fagmiljø. Det var uheldig for fagmiljøet ved Hjalmar Johansen at ei klasse blei flytta til Croftholmen sist sommar, og det medfører ekstra kostnader for fylkeskommunen. Det blir kontinuerleg arbeidd med utvikling av kvaliteten på utdanninga ved alle skular, og opplæringa i restaurant- og matfag skal være god uavhengig av kor den blir gjennomført. Det viktig å halde fast ved at det er dei overordna føringane definert først i denne saka, som avgjer plassering og omfang av utdanningsprogramma. I nedre bør det for skuleåret være tilbod om restaurant- og matfag både ved Croftholmen og Hjalmar Johansen, men hovudtyngda skal vere på Hjalmar Johansen. I øvre er det no nødvendig å gjere endringar når det gjelder utdanningsprogram for restaurant- og matfag. Det at utdanningsprogram for medier og kommunikasjon blir eit studieførebuande program er bakgrunnen for at heile avdelinga i Seljord må opp til ny vurdering. I avsnittet om medier og kommunikasjon ovanfor er det vist kvifor medier og kommunikasjon bør flyttast til Bø. Argumenta for flytting er så avgjerande at det også gir grunn til å vurdere heile drifta av avdelinga i Seljord. Utan medier og kommunikasjon blir avdelinga for lita for vidare drift. Heller enn nedlegging, har det blitt vurdert å styrke programtilbodet ved avdelinga i Seljord. Skulen sjølv har foreslått å utvide tilbodet med Vg2 matfag, noko som opnar for at elevane kan gå vidare mot bakar, konditor, butikkslaktar og andre fag. Ulike kombinasjonar med andre fagfelt er også foreslått, til dømes utvikling av treårige løp som restaurant- og matfag med marknadsføring, reiseliv og rekneskap som tilleggsfag. Dette er alternativ som ikkje finst i strukturen i Kunnskapsløftet. I regionen er det også ønsker om utdanning innan service og samferdsel. Vest- vgs har søkt om å opprette eit nytt studietilbod innan service og samferdsel ut frå ønskjer frå næringsliv og offentlig sektor og for å styrke avdelinga i Seljord. I søknaden skisserer dei eit fireårig tilbod som gir både fagbrev og studiekompetanse. Fleire andre skular har slike modellar, men erfaringane er ofte delte. Tilbodet samsvarer ikkje med strukturen i Kunnskapsløftet, og det blir i alle tilfelle ei kostbar løysing. Elevane får eit tilbod som går ut over dei rettane dei har og er gjerne vel nøgde, men den økonomiske situasjonen gjer de vanskeleg for fylkeskommunen å gå inn for søknaden. Det kan vere behov for opplæring i service og samferdsel i Vest-, men denne opplæringa kan eventuelt ligge på Dalen. Inntil vidare er det ikkje elevgrunnlag for å opprette fleire tilbod i regionen. For avdelinga i Seljord er det diverre slik at uavhengig av kor godt tilbodet er, vil søkargrunnlaget vere avgrensa. Skulen vil i alle tilfelle være for liten til rasjonell drift. Ein så liten skule vil alltid vere sårbar, og små endringar i elevtal får store følgjer. Det er foreslått å flytte andre utdanningsprogram

12 12 til Seljord, men dette vil svekke skulane der tilbodet blir tatt ifrå. Når det i åra framover blir færre elevar i, har ingen skular tilbod å miste. Alle treng dei elevane dei har for å oppretthalde ei forsvarleg drift. I motsetnad til andre fylker som også opplever nedgang i elevtalet, vil nedgangen i også fortsette i perioden etter Det er difor ikkje noko løysing å vente på betre tider. Det er ikkje tvil om at små skular har høgare kostnader per elev enn større skular. Svært store skular er ikkje nødvendigvis dei mest økonomiske, men av skulane i er det berre Porsgrunn og Skien som kan få nokre stordriftsulemper. Avdelinga i Seljord er i den andre enden av skalaen og har kostnader per elev godt over gjennomsnittet i fylket. Økonomiske vurderingar med talfesting knytt til aktuelle strukturendringar blir omtalt i saka om budsjettet for Alle skulane i øvre er vurdert når restaurant og matfag skal flyttast frå Seljord. Dei viktigaste omsyna er god geografisk plassering både med tanke på behov for kompetanse, tilgang på læreplassar og elevgrunnlag. Vest- avdeling Dalen og Rjukan har allereie problem med å fylle klassene for dei programma dei har, eit nytt program i tillegg vil redusere oppfyllinga ytterlegare. Nome har tradisjon for å rekruttere elevar frå store deler av øvre, men ligg for nær Grenland. Når berre to skular i fylket skal ha restaurant- og matfag, bør dei ikkje ligge så nær kvarandre som Hjalmar Johansen og Nome. Det er også eit svært avgrensa næringsliv for faget i området. Tilbodet bør ligge ved ein skule som allereie har yrkesfaglege utdanningsprogram. Det er ikkje gunstig med ei forholdsvis lita gruppe yrkesfagelevar på ein skule med berre studieførebuande programmer. Bø vgs er difor ikkje eit naturleg val. Ut frå desse vurderingane er det Notodden vgs som peikar seg ut som den mest aktuelle skulen for restaurant- og matfag i øvre. Når ein ser på opplæringa i restaurant- og matfag samla for heile, ville det ut frå behovet i bransjen, talet på søkarar og kapasiteten ved Hjalmar Johansen vgs, vere tilstrekkeleg med berre ein opplæringsstad. Miljøet for både lærarar og elevar ville bli stort nok for å kunne legge til rette både for dei ambisiøse fagorienterte kokkane og for dei som tek sikte på ein meir ordinær jobb i bransjen. Men med tilbod berre i Grenland, ville fleire få lang reiseveg, og fleire måtte bu borte frå heimen. Talet på søkarar frå øvre del av fylket ville sannsynlegvis også gå ned, og bransjen ville kunne få vanskar med å rekruttere faglært arbeidskraft, særleg i øvre. Notodden har ikkje ledige lokale som står klare, men kan med forholdsvis avgrensa midlar bygge om eit av dei eksisterande undervisningsbygga. Noko av utstyret som trengs for å bygge opp eit undervisningskjøkken kan flyttast frå Seljord. Ein kan også vurdere om kjøkkenet i Kragerø skal demonterast for at delar av utstyret kan brukast i på Notodden. For skuleåret er det mogeleg å leige plass på Tinnes, der står fortsatt eit undervisningskjøkken som kan nyttast i ein overgang. Dersom avdelinga i Seljord blir nedlagd og tilbod flytta til Bø og Notodden, vil ein del elevar få lengre reiseveg. Dette er sjølvsagt ikkje positivt, men ein ulempe som er med i vurderingane. Ei flytting vil også gi noe auka transportkostnader, men ikkje særleg store. Viss en tek utgangspunkt i dei elevane som no går i Seljord, vil 38 elevar reise til Notodden og 47 elevar til Bø. Under føresetnad av at desse fortsatt fordeler seg jamt geografisk, vil det truleg vera tilstrekkeleg kapasitet på eksisterande bussruter. Dersom det er tilstrekkeleg kapasitet på dei gjennomgåande bussrutene, vil nedlegging av avdelinga i Seljord innebera ein årleg meirkostnad til skyss på ca kroner. Når fylkesrådmannen vurdere ulike alternativ, er utgangspunktet dei grunnleggande prinsippa som ligg i vedtak 1 i denne saka. Det overordna målet er å gi best mogleg opplæring til alle, og ikkje nødvendigvis å oppretthalde drift ved alle avdelingar. Ut frå ei samla vurdering av kva for løysingar som er best egna til å nå overordna mål på lang sikt, foreslår fylkesrådmannen å avvikle drifta ved avdelinga i Seljord og flytte utdanningsprogramma medier og kommunikasjon til Bø vgs og restaurant- og matfag til Notodden vgs.

13 13 Elektrofag: Bamble, Skogmo, Notodden, Nome, Vest- og Rjukan vidaregåande skular har i utdanningsprogrammet elektrofag. Talet på elevplassar har dei siste åra vore høgare enn det er behov i bransjen og høgare enn tilgangen på læreplassar. Sjølv om ikkje alle som startar på Vg1 søker om læreplass etter Vg2, har det vore nødvendig å opprette Vg3 i skule. Det er også usikkert om alle som blir utdanna får arbeid i samsvar med opplæringa. Ut frå desse vurderingane er det nødvendig å redusere det totale talet på elevplassar frå 150 til 120 på Vg1. For å få ei god geografisk fordeling i fylket og oppnå betre balanse mellom opplæring, behov og læreplassar, foreslo fylkesrådmannen våren 2015 å ta bort tilbodet på Rjukan. Ut frå den aktuelle situasjonen då forslaget blei fremma, blei det avvist i hovudutvalet for kompetanse. Det er ikkje uproblematisk å ta opp igjen eit avvist forslag, men fylkesrådmannen meiner likevel at det i dette tilfellet er grunnlag for ei ny vurdering. Rjukan vgs har no fem ulike utdanningsprogram, bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, studiespesialiserande og teknikk- og industriell produksjon. Skulen har ikkje elevgrunnlag for så mange program, og Rjukan vgs er den skulen i fylket som har lågast kapasitetsutnytting. Med dårleg oppfylling i elevgruppene blir kostnadene per elev urimeleg høge. I åra framover kommer det nokre fleire elevar frå grunnskulen i Tinn, 20 fleire i 2016 enn i 2015, men dette er ikkje nok til å sikre rekruttering til alle utdanningsprogramma ved skulen. Det er ikkje lenger forsvarleg å vidareføre alle dei fem utdanningsprogramma ved Rjukan vgs. Når ein skal velje kva for program som må leggast ned, er dei grunnleggande prinsippa omtalt under vedtak 1 i denne saka ei hjelp til å prioritere. Særleg behovet for kompetanse i regionen har endra seg siste tida. Arbeid knytt til statusen som verdsarv vil i åra framover gi mykje aktivitet i byggebransjen. Svært mange bygg skal rehabiliterast, og det blir auka behov for arbeidskraft med kompetanse innan bygg og anlegg. Viss ein legg ned opplæring i bygg- og anlegg på Rjukan, må elevar som ønskjer denne opplæringa reise heilt til Lunde, eller eventuelt til Dalen. Mange vil da heller søke eit anna utdanningsprogram. Ut frå behovet for kompetanse bør bygg- og anleggsteknikk vidareførast på Rjukan. Under handsaming av forslaget om legge ned elektrofag ved Rjukan våren 2015 blei det vist at det også innan dette fagområdet blir det bruk for arbeidskraft. Rehabilitering i samband med verdsarven vil også gi arbeid for mange elektrikarar. Men unge frå Tinn kan få opplæring innan elektro ved Notodden vgs. Det er ikkje gunstig for elektroelevane å måtte reise til Notodden, men dei fleste vil trass alt kunne pendle dagleg. Det blir ein mykje lenger reiseveg om bygg- og anleggselevar må reise heilt til Lunde eller Dalen. Når ein er i ein situasjon kor ein må vurdere kva for program det smertar minst å legge ned, vil no elektrofag vere det mest aktuelle. Ein vil då kunne behalde lokal opplæring i bygg- og anleggsfag, og ein sikrar samtidig rekruttering innan elektro ved at elevane kan få opplæring på Notodden. Det er naturleg at spørsmålet om ein skal legge ned elektrofag eller bygg- og anleggsfag blir gjenstand for politisk vurdering. Fylkesrådmannen vil likevel foreslå å avvikle opplæring innan elektrofag ved Rjukan vgs. Påbygg til generell studiekompetanse: Påbygg til generell studiekompetanse skulle i utgangspunktet vere ei opning for dei få, men har blitt ein vanleg veg for svært mange elevar. Totalt er det skuleåret plassar i fylket, av desse er det 90 plassar på Vg4 etter fullført fagkompetanse. 115 er knytt til TAF i Porsgrunn og helse og oppvekst med studiekompetanse på Skogmo og Notodden. Påbygg er krevjande og berre om lag 65 prosent av elevane består med vitnemål. Av dei som består får mange så svake karakterar at dei ikkje kjem inn på studiar på høgskule/universitet. Mykje tyder på at for mange går på påbygg, og det kan vere riktig å redusere omfanget noko. Etter saka om skuletilbodsstrukturen 2020 blei vedtatt, har elevane fått rett til påbygg Vg4 etter fullført fagkompetanse. Dette tilbodet ser ut til å fungere betre enn påbygg etter Vg2 yrkesfag.

14 14 Påbygg er nå spreidd på mange skular og det er ønskjeleg å samle tilbodet noko meir. Tilbodet blir skuleåret gitt ved Bamble, Hjalmar Johansen, Porsgrunn, Skien, Kragerø, Notodden, Nome, Vest-, Rjukan vgs. Påbygg er forskjellig frå både studiespesialiserande og yrkesfaglege program og krev særleg tilrettelegging. For dei som kjem frå Vg2 yrkesfag er overgangen til høge teoretiske krav ein stor utfordring. Når dei i tillegg skal tilpasse seg miljøet knytt til studiespesialiserande, blir ofte utfordringane for store. Det er også gjerne ein annan kultur på studiespesialiserande enn yrkesfag sjølv om programma ligg på same skule. For at fleire skal lukkast med påbygg, er det nødvendig å bygge ei ramme rundt opplæringa som tar særleg omsyn til desse elevane sin bakgrunn og spesielle utfordringar. Denne tilrettelegging er det enklare å få til viss tilbodet om påbygg har eit visst omfang. Stort omfang på ein skule vil også gjere at lærarane kan spesialisere seg på undervisning til denne elevgruppa. I Grenland er det mogelig å få større fagmiljø viss ein samlar påbygg på færre skular. Viss ein avgrensar tilbodet i Grenland til Bamble og Hjalmar Johansen, vil ein kunne bygge gode miljø både for elevar og lærarar, og samtidig redusere noko på omfanget slik at det blir meir i samsvar med overordna målsettingar. Når avdelinga i Seljord blir nedlagd, blir påbygg overført til Bø. Elevane på påbygg og elevane på medier og kommunikasjon Vg3 studieforberedande får i dei fleste fag undervisning i same gruppe. Når dei siste elevane frå medier og kommunikasjon som følgjer gammal ordning fullfører våren 2018, må plassering av påbygg i øvre del av fylket tas opp på nytt. Det kan da bli aktuelt å legge tilbodet til Vest- vgs på Dalen. Tilbodet der kan bli ein kombinasjon av påbygg Vg3 og påbygg Vg4, altså tilbod både for dei som kjem frå Vg2 yrkesfag og dei som har oppnådd fagkompetanse. Notodden vgs har både påbygg Vg3 etter Vg2 yrkesfag og Vg4 etter fullført yrkesfag. Tilbodet om Vg3 blir flytta til Bø og slått saman med elevane frå Seljord. Dette vil gi eit noe redusert omfang av påbygg Vg3 i øvre, noko som er i samsvar med overordna målsettingar omtalt ovanfor. For å oppnå eit balansert totalomfang, og for å sikre godt læringsmiljø og god kvalitet på opplæringa, foreslår fylkesrådmannen å legge ned tilbodet om påbygg til generell studiekompetanse etter V2 yrkesfag ved Porsgrunn vgs, Skien vgs og Notodden vgs. Bø vgs får ei kombinert gruppe for påbygg etter Vg2 yrkesfag og medier og kommunikasjon Vg3. Kunst, design og arkitektur: Det er usikkert kor stor søking det blir til det nye utdanningsprogrammet for kunst, design og arkitektur. Det tidlegare programmet studiespesialiserande med formgivingsfag har berre hatt nokre ganske få søkarar i. Dei siste åra har fylkeskommunen kjøpt 2-4 plassar i Vestfold. Tilbodet om kunst, design og arkitektur blir sett opp ved Porsgrunn vgs, men om det blir sett i gang avheng av om det blir tilstrekkeleg mange søkarar. Programmet er studieforberedande og skal ha 30 elevar per klasse. For at tilbodet ikkje skal bli urimeleg kostbart per elev, blir grensa for oppstart inntil vidare sett til 25 søkarar. Blir det færre søkarar, vil fylkeskommunen kjøpe eit visst tal plassar i Vestfold. Fylkesrådmannen foreslår å tilby det nye utdanningsprogrammet kunst, design og arkitektur ved Porsgrunn vgs under føresetnad om at det blir tilstrekkeleg mange søkarar.

15 15 Vedtak 4: Fordeling av skuleplasser på trinn og til den enkelte skule For lettare å kunne dimensjonere skuletilbodet i samsvar med prinsippa foreslått i vedtak 1 i denne saka, presenterer fylkesrådmannen sine vurderingar med utgangspunkt i utdanningsprogram og ikkje som tidlegare med utgangspunkt i endringar for kvar enkelt skule. Det vil forhåpentlegvis gjere det lettare å finne fram til best mogleg omfang og fordeling av skuletilbodet for heile fylket. Tabellane for kvart utdanningsprogram nedanfor er også samla i ein felles oversikt i vedlegg 1. Hovudutvalet for kompetanse bad i samband med handsaming av skuletilbodet om at det seinare blei lagt ved ein kort kommentar frå kvar skule. Innspela frå skulane er tatt med som eit eige punkt under presentasjonen av kvart utdanningsprogram nedanfor. Det er ikkje gjennomført drøftingar med kvar enkelt skule, men rektorane har drøfta forslaget til skuletilbod samla i fleire rektormøter. Med ei felles drøfting med alle til stades, er det lettare å halde fast ved ønskje om ein felles strategi og ei heilskaplig vurdering. Nokre konkrete endringar er også drøfta individuelt i etterkant av rektormøtet. Innspela frå bransjane til tilbodet innan yrkesfag har kome gjennom samarbeidet med fagopplæringa, i møte med opplæringskontora og i Y-nemnda. I kontakten med opplæringskontora har det kome fram utfordringar når det gjeld dimensjonering av skuletilbodet. Fleire har uttrykt ønske om at det skal vere fleire skuleplassar enn dei har læreplassar til, dei vil ha nokon å velje blant. Dette er ei tilnærming fylkeskommunen ikkje kan gå inn i. Alle elevar har rett til å fullføre opplæringa dei har starta på så lenge dei er kvalifiserte for å gå vidare. Sjølv om talet på elevar ikkje går ned så raskt som tidlegare prognoser skulle tilseie, vil det i åra framover bli vanskeleg å oppretthalde så stor bredde i tilbodet som ein ønsker i alle delar av fylket. For å leite fram alternative opplæringsmodellar, er det aktuelt å undersøke om eitt år i skule og tre år i bedrift kan vere eit akseptabelt tilbod enkelte stader. Det er opning for dette innafor noverande regelverk.