Kort beskrivelse av området og innledende kartlegging av forurensningssituasjonen (Kilde: Asplan Viak AS 2007 /1/)

Transkript

1 FORURENSNING Innledning Avgrunnsdalen skyte og øvingsfelt er etter nedleggelsen i 2003 vært gjenstand for omfattende undersøkelser, tiltak og overvåking. Disse arbeidene er grundig dokumentert i en rekke rapporter utarbeidet av ulike konsulentselskaper og forskingsinstitutter. En oversikt over disse er gitt i kap. «Referanser» sist i notatet. For utfyllende informasjon om beliggenhet og reguleringssaken for øvrig vises det til planbeskrivelsen. Kort beskrivelse av området og innledende kartlegging av forurensningssituasjonen (Kilde: Asplan Viak AS 2007 /1/) Avgrunnsdalen skyte og øvingsfelt ligger i Hurum kommune i Buskerud. Skyte og øvingsfeltet ligger i et skogområde midt på søndre del av Hurumlandet, og det utgjør totalt 693 daa. Feltet består av en søndre del der det har vært skyteaktiviteter, og en nordre del en sikringssone uten skyteaktivitet (jf. Figur 1). I den aktive delen av skyte og øvingsfeltet var det 4 skytebaner og et sprengningsfelt (jf. Figur 2). Banene ligger i et område dominert av myr og omgitt av nord sørgående fjellrygger. Området har avrenning via myr og en bekk til Rødbyvannet ca. en kilometer lenger vest. Området der skytebanene lå er et skogområde som i dag benyttes til friluftsliv, mens selve Avgrunnsdalen fremstår fortsatt som et skytebaneområde og brukes noe av sivile skyttere selv om den militære aktiviteten har opphørte i Avgrunnsdalen skyte og øvingsfelt har blitt brukt til grunnleggende skytetrening for både Sjøforsvaret og Heimevernet, med håndvåpen, mitraljøser og panservernvåpen. Feltet omtales bla. på skilt som sprengnings og skytefelt, og det er tegn på at det har vært sprengt en del fjell i området. Feltet ligger lokalisert i en trang dal med bratte sidevegger og har baner både på tvers av dalen og langs dalbunnen. Feltet ble sist brukt i 2003, og i skytefeltinstruks fra 2001 fremgår det kun bestemmelser for en av banene (stridsskytebanen i dalbunnen), hvilket indikerer at resten av feltet har vært inaktivt en lengre periode. Følgende områder ble ved den innledende kartleggingen, Asplan Viak AS utførte på oppdrag fra Forsvarsbygg i 2006, utpekt for oppfølging i Forsvarsbyggs grunnforurensningsprosjekt og senere registrert som lokaliteter i Klima og forurensingsdirektoratets database over områder med forurenset grunn og gitt Klif. id.nr. ID til ID (id.nr. i ny database 2017 i parentes): 1: Stridsskytebane (2652) 2: Bevegelig målbane (standplassområdet) og sprengningsfelt (2656) 3: Bevegelig målbane (målområdet) (2653) 4: Blindgjengerfelt (M72 bane) (2654) 5: Stripeskytebane/SAAB anlegg (2655) /11

2 Stridsskytebane (2652) Stripeskytebane (2655) Blindgjengerfelt (2654) Sprengningsfelt (2656) Bevegelig målbane (standplassomr.) 2653 Figur 1 Området for tidligere anlegg og baner i Avgrunnsdalen skyte og øvingsfelt (kilde: Grunnforurensningsdatabasen /12/). Registrerte lokaliteter i grunnforurensningsdatabasen (ID nr. i parentes) Det ble ved kartleggingen i 2006 målt høye konsentrasjoner av tungmetaller i flere av skytebanene, spesielt i den store myra sør i Avgrunnsdalen, men også i både nye og eldre målområder i ur og mineraljord langs dalsidene. Vannprøver i bekker inne i og ut fra området viste en vannkvalitet påvirket av forurensningen, med varierende, men relativt høye konsentrasjoner av tungmetaller. Metallinnholdet avtok langs bekkeløpet i retning Rødbyvannet. Det ble ikke påvist eksplosivrester i bekken i en prøve tatt i tørrværsperiode. Målområdet til skytebanen for skyting med skarp M72 ble ikke undersøkt direkte fordi det var fare for blindgjengere. Stridsskytebane Banen var den mest brukte i feltet, og det er synlige innskuddsområder i myr knyttet til faste måloppstillinger på tvers av myra og ved fjellknauser i sidene av myra. Ut i fra observasjoner i felt, informasjon om tidligere bruk og studier av gamle flybilder ble det innledningsvis utpekt 7 store og små områder ute i banen som kunne være forurenset. Målinger med XRF i disse områdene viste at det var høyt innhold av bly i myrjorda i alle disse områdene. Det var stedvis også høyt innhold av kobber. Målinger i dybdeprofiler i myra viste at forurensingen avtok sterkt nedover i massene, men det var fortsatt markert forurensing hele 1 m ned i myra i målområdet nærmest standplass. Stripeskytebane Banen var relativt nylig opparbeidet i 2006, og den hadde vært lite brukt. Før den nye opparbeidingen hadde imidlertid det samme området vært i bruk med enklere opparbeidet bane. Det ble utpekt 6 områder knyttet til eldre måloppstillinger og framstikkende knauser der det var synlige spor etter /11

3 omfattende skyting. Målinger med XRF i nye voller og blenderinger viste at disse ikke var forurenset. Målinger med XRF i de 6 eldre målområdene viste at jorda der var sterkt forurenset av bly og kobber, punktvis også av antimon. Videre var det mer moderat forurensing av sink. Det ble vurdert at det var mulighet for flere områder med tilsvarende forurensning under de nyetablerte vollene. Bevegelig målbane Banen besto av 3 standplasser på østsiden av Avgrunnsdalen og område for bevegelige mål på vestsiden av banen. Studier av gamle flyfotos indikerte at det tidligere kan ha vært faste mål for stridsskytebanen der den bevegelig målbanen senere ble opparbeidet. Målinger med XRF i målområdet viste at jorda var sterkt forurenset av bly i og omkring målområdet. Det var lite kobber, sink og antimon. Forurensingen avtok raskt nedover i jorda i selve målbanen, men det ble ikke utført målinger dypere enn 10 cm. Det ble vurdert mulighet for at det kunne være sterkt forurensede masser dypere ned som følge av ev. eldre faste mål i området. Skarp M 72 bane med blindgjengerfelt Området var ikke ryddet for blindgjengere og kartleggingen ble derfor ufullstendig. Det ble funnet noe bly og sink i jorda i standplassområdet. Sprengningsfelt Sprengningsfeltet lå i østkanten av myra i Avgrunnsdalen. Det hadde blitt øvd på sprengning av fjell. Ura etter sprengningene var også målområde for stridsskytebanen. Målinger med XRF viste svært høyt innhold av bly og til dels av antimon i finstoff som lå innimellom stein og blokk i ura. I skogbunnen omkring ura var det også et betydelig område hvor jorda var sterkt forurenset av bly. Avrenning Det ble i forbindelse med kartleggingen gjennomført flere runder med prøvetaking i bekken som renner gjennom og ut av dalen. Målingene viste et gjennomgående høyt innhold av kobber og stedvis også av bly. Innholdet i bekkevannet avtok relativt raskt i økende avstand fra øvingsområdene /11

4 Figur 2 Anlegg og baner i Avgrunnsdalen skyte og øvingsfelt (kilde Asplan Viak 2007 /1/) Tiltaksplan med risikovurderinger (Kilde: COWI AS 2013 /2/ og COWI 2014 /3/) COWI AS utarbeidet på oppdrag for Forsvarsbygg i 2013 en tiltaksplan med risikovurdering basert på kartleggingen i 2006, samt en begrenset supplerende kartlegging i Planen ble utarbeidet iht. forurensningsforskriftens kap. 2 og veileder for skyte og øvingsfelt (FFI 2010). Risikovurderingen la til grunn at området generelt skulle karakteriseres som et friluftsområde. Til grunn for nivå for foreslått sanering (oppryddingstiltak) lå følgende 4 miljømål: 1. Det skal ikke forekomme forurensninger i jord som kan skade menneskers helse. 2. Området skal ha en god økologisk tilstand som tilfredsstiller biologisk mangfold /11

5 3. Forurensninger skal ikke spres til grunnvann som benyttes til drikkevann, eller som oppfattes som en framtidig naturressurs. 4. Forurensningen skal ikke spres til følsomme resipienter eller til andre sensitive arealer i et omfang som medfører skadelige effekter. Basert på risikovurderingen ble det etablert akseptkriterier for de ulike miljømålene. Vurderingen viste at biomangfold og spredning var av størst betydning for risikovurderingen, og siden akseptkriteriene for biomangfold var strengere en for helserisiko, ble diss valgt som oppryddingskriterium for jordmassene i tiltaksplanen. Akseptkriterier for jordmasser (jordkvalitet) (Kilde COWI 2013 /2/ og COWI 2014 /3/) Akseptkriterier (akseptverdier) for jord ble vurdert i tiltaksplanen, og basert på risikovurderingen (av de ulike delområdene) ble det etablert verdier for de registrerte lokalitetene i grunnforurensningsdatabasen og andre områder som ble vurdert som nødvendig å sanere. Risikovurderingen viste at det var biologisk mangfold som var dimensjonerende for akseptverdiene. I tillatelsen ble det imidlertid stilt strengere krav til opprydding for de delområdene som ikke var skogdekket eller som var myrarealer. I figuren under (fra COWI 2014 /X/) er akseptverdiene vist slik de er knyttet opp mot graden av vegetering (mye/lite vegetasjon). Figur 3 Akseptverdier for biologisk mangfold (kilde: COWI 2014 /3/) For områder med mye vegetasjon tilsvarer akseptverdiene øvre grense for tilstandsklasse 4 (dårlig) 1 for forurenset grunn. For områder med lite vegetasjon (myrområder og områder som ikke er skogdekket) tilsvarer akseptverdiene øvre grense for tilstandsklasse 3 (moderat). ID 2654 Blindgjengerfelt (PVRK/M72) Dette var en M72 bane og området ligger i en skråning mellom veien på vestsiden av myra og fjell veggen. Det ble ikke funnet sprengstoffrester på området, men blyinnholdet overskred akseptverdi for biologisk mangfold. Konsentrasjonen ligger under grensen for farlig avfall. Området falt innenfor definisjonen på område med lite vegetasjon, og akseptverdi ble satt til 300 mg Pb/kg. ID 2653 Bevegelig målbane Dette området er åpent og en bevegelig målbane. Det ble funnet verdier som overskrider akseptverdi for tilstandsklasse 3, men lavere enn grensen for farlig avfall. Området faller innenfor definisjonen på område med lite vegetasjon, og akseptverdi ble satt til 300 mg Pb/kg. Område med fjellknauser som stikker fram mellom blenderingsvollene i stripeskytebanen Områdene var ikke skogdekket, og akseptverdien ble satt til 300 mg Pb/kg. 1 Miljødirektoratet Tilstandsklasser for forurenset grunn (TA 2553/2009) /11

6 Gammelt innskuddsområde vest for stripeskytebanen Området er sammensatt og er dominert av et tynt og spredt løsmassedekke på og mellom fjellknauser. Det er ei ur med morenemasser langs vestsiden av området. Det er betydelig rasfare hvis stein skal fjernes. Området ble ansett som lite aktuelt som turområde, og også av liten verdi mht. biologisk mangfold. Utlekking fra området hadde ingen praktisk innvirkning på spredningsrisiko. Siden det var påvist til dels svært høye blyverdier i dette området, ble det allikevel anbefalt å sanere området til en viss grad. Akseptverdi ble bestemt av biologisk mangfold til 700 mg Pb/kg. Øvrige områder Siden Klif satte krav til sanering til akseptverdi 300 mg Pb/kg på områder som ikke er skogdekket og ikke myr, ble ytterligere noen områder på stripeskytebanen inkludert. Det ble anbefalt (og begrunnet) i tiltaksplanen at myrområdet ikke skulle saneres. Vannkvalitet Det ble i tiltaksplanen anbefalt en utvidet og systematisk overvåking av resipientsystemet under gjennomføringen av tiltaket og i et visst antall år etter at tiltaket var gjennomført. Akseptkriterier for spredningsrisiko vil være relatert til årsmiddel og satt til verdier vist i tabell 2. Av praktiske grunner er som har sammenheng med prøvetakingen, er måle punkt som skal dokumenter overholdelse av akseptverdien i nedre del av Sageneelva satt til utløpet av fangdammen. Basert på spredningsrisiko (jf. "Tiltaksplan med risikovurderinger", datert ) er akseptverdier satt i dette punktet ansett som konservative, slik at de med god margin vil tilfredsstille kravet til vannkvalitet i nedre del av Sageneelva. Figur 4 Akseptverdier for vannkvalitet i sårbare områder (kilde: COWI 2014 /3/) Saneringsarbeidene (saksbehandling, gjennomføring av tiltaksplanen og avslutning) Forsvarsbygg søknad om tillatelse til tiltak ved Avgrunnsdalen SØF i Hurum kommune i brev til Miljødirektoratet (Forsvarsbygg 2012 /7/). Tillatelse til gjennomføring av saneringsarbeidene ble gitt til Forsvarsbygg av Klima og forurensningsdirektoratet i brev datert (Klif 2013 /10/). Tillatelsen ble gitt med basert på ni ulike vedtak (spesifiseringer/vilkår). Norsk Sanerings Service (NSS) ble engasjert som entreprenør for gjennomføring av tiltaket (april august 2013). COWI AS ble engasjert for kontroll og sluttrapportering (COWI 2014 /3/). Gjennom saneringstiltakene ble det totalt fjernet ca. 220 tonn med forurenset masse. Massene ble levert til godkjent mottak (Lindum Oredalen AS i Hurum) /11

7 COWI konkluderer i sin sluttrapport med: «Sluttkontrollen er utført i henhold til tiltaksplanen, men med praktiske tilpasninger som kom frem under saneringsarbeidet. Dette er tilpasninger som anses ikke å ha innvirkning på målsetningen med tiltaket.» Forsvarsbygg oversendte sluttrapporten etter de gjennomførte miljøsaneringstiltakene til Miljødirektoratet (Forsvarsbygg 2014 /9/). I oversendelsesbrevet beskrives de gjennomførte tiltakene og status iht. de ni vedtakene i tillatelsen. Forsvarsbygg konkluderer med: «Etter en langvarig og ressurskrevende oppryddingsprosess anser nå Forsvarsbygg at lokalitetene ikke er til fare for helse eller miljø med dagens arealbruk. Ved ev. endring i arealbruk eller framtidige gravearbeider bør det gjennomføres en ny vurdering.» Dagens forurensningssituasjon (Kilde: COWI 2014 /3/) Grunnforurensning Det er ikke gjennomført noen ny kartlegging (grunnundersøkelser) av forurensningssituasjonen i forbindelse med reguleringsplanen. Dagens situasjon kan best, og tilstrekkelig, beskrives ved hjelp av analyseresultatene fra sluttkontrollen i Forurensning i jorden som skyldes uorganiske forbindelser som metaller vil i liten grad endre seg med tiden. Figurene i det følgende er hentet fra COWI rapporten viser tilstanden basert på analyseresultatene (enhet = mg/kg tørrstoff) fra den gjennomførte sluttkontrollen. Benevningen av områdene for sluttkontrollen er ikke helt sammenfallende med områdene det ble satt akseptverdier for i tiltaksplanen, og noen av områdene i tiltaksplanen ble ikke sanert da det viste seg at det ikke var løsmasser av betydning i disse områdene. Figur 5 Punkter/områder omfattet av sluttkontrollen i /11

8 ID 2654 Blindgjengerfelt (PVRK/M72) Akseptverdi bly = 300 mg/kg Resultatene viser at saneringen er tilfredsstillende utført, og at høyeste verdi for bly ligger i tilstandsklasse 3 og de øvrige i klasse 1. ID 2653 Bevegelig målbane Akseptverdi bly = 300 mg/kg Resultatene viser at saneringen er tilfredsstillende utført, og at verdien for bly ligger i tilstandsklasse 2 og de øvrige i klasse 1. Innskuddsområde vest for stripeskytebanen Akseptverdi bly = 700 mg/kg Resultatene viser at saneringen er tilfredsstillende utført, og at høyeste verdi for bly ligger i tilstandsklasse 3 og de øvrige i klasse 1. ID 2655 Et mindre område nord på stripeskytebanen Akseptverdi bly = 300 mg/kg Resultatene viser at saneringen er tilfredsstillende utført, og at høyeste verdi for bly i disse områdene ligger i tilstandsklasse 2 og de øvrige i klasse /11

9 Fangdam (Kilde: FFI 2016 /7/) Det ble våren 2013 etablert en fangdam på ca. 75 x 25 meter, ca. 100 meter nedstrøms standplassen, for å redusere utlekkingen av tungmetaller i forbindelse med avhendingstiltak som ble uført på banen. Selv om totalorganisk innhold, eller metallkonsentrasjonen ikke ble redusert gjennom bassenget ble det på bunnen av bassenget og på siltgardinen sedimentert et tynt lag med mørkt organisk materiale. Dette sediment laget ble analysert for metaller og viste en relativ høy konsentrasjon av Pb, men forholdsmessig lave konsentrasjoner av Cu, Zn og Sb (Tabell 3.14). 2 Dagens situasjon for tilstand av fangdammen og forurensningsforholdene er ikke kartlagt eller kjent. Vannforurensning Overvåking av avrenningen fra Avgrunnsdalen SØF har pågått fram til og med 2018 i regi av NIVA (NIVA 2018). Opprinnelig var det planlagt overvåking fram t.o.m. 2016, men foreløpig forlenget fram til 2018 pga. fortsatt forhøyde metallkonsentrasjoner i avrenningen. Dette er i henhold til Miljødirektoratets tilbakemelding på sluttrapporten (MD 2015 /11/). Siste prøvetaking var i juni Resultatene er foreløpig ikke publisert i rapport (Garmo/NIVA pers. medd.). Resultatene for 2017 viste fortsatt forhøyde verdier (NIVA 2018 /13/), men i rapporten vurderes det følgende mht. forurensningssituasjonen og videre overvåking/tiltak: «Tungmetallkonsentrasjoner og estimert massetransport har vært relativt stabile i fire år etter tiltakene, og det er ingen grunn til å vente at situasjonen vil endre seg i nær framtid. Konsentrasjonene av bly, kobber og sink i avrenningen ut av Avgrunnsdalen (punkt C) er i overkant av grenseverdiene i vannforskriften, men lavere enn akseptgrensene fra risikovurderingen (Weholt, 2012b). Utlekkingssituasjonen etter tiltak er nå tilstrekkelig dokumentert. I følge Miljødirektoratets tilbakemelding (ref 2014/2344) på sluttrapport etter gjennomført saneringstiltak (ref 2012/ /477) skal det nå gjøres en vurdering av om situasjonen er akseptabel eller om det er behov for ytterligere tiltak.» Det er p.t. ikke tatt stilling til om overvåkingen skal fortsette videre og/eller om det er behov for ytterligere tiltak. Vurderinger Forsvarsbygg har etter nedleggelsen av Avgrunnsdalen SØF fått gjennomført miljøkartlegginger, risikovurderinger og utarbeidelse av tiltaksplan for sanering av de aktuelle områdene i Avgrunnsdalen. Basert på dette er det gjennomført sanering til et nivå som tilfredsstiller de miljømålene som ble satt i tiltaksplanen og som Miljødirektoratet (da Klima og forurensningsdirektoratet) ga tillatelse til. Etterbruken av området så lå til grunn for saneringen var natur og friluftsformål som inngår i arealbrukskategori LNF område. Åpne arealer er sanert til tilstandsklasse 3, skogkledde områder er sanert til tilstandsklasse 4. De sanerte områdene er arrondert med stedlige masser, og revegetert der det var aktuelt. 2 Det framgår ikke av rapporten hvilket årstall analysen er fra, men det antas fra annen tekst i rapporten at det /11

10 Saneringen ble kontrollert under gjennomføringen og det er utarbeidet sluttrapport i henhold til tillatelsen. Gjenværende forurensning ligger i området tilstandsklasse 1 3 (meget god til moderat) for bly og tilstandsklasse 1 (meget god) for øvrige metaller. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) anser i sin veileder «Veileder for undersøkelse, risikovurdering, opprydning og avhending av skytebaner og øvingsfelt» (FFI 2010 /4/), at skyte og øvingsfelt kan sidestilles med områder for natur, og friluftsliv m.m. mht. krav til tilstandsklasse som vil sikre akseptabel risiko. Etterbruk av området til friluftsliv var også det som lå til grunn for risikovurderingen og tiltaksplanen (jf. COWI 2013 /2/). Et begrenset areal, omtalt som «område P» i tiltaksplanen, ble ikke sanert som forutsatt. Området ligger i en bratt skråning, og sanering ble vurdert å utgjøre en uakseptabel sikkerhetsrisiko. Terrenget er utilgjengelig for mennesker og vil ikke utgjøre en helserisiko i fremtiden. Det antas heller ikke at det er knyttet noen vesentlig spredningsrisiko til dette området. I henhold til tillatelsen skal Avgrunnsdalen overvåkes i en periode etter endt tiltak. Overvåkning skal vurdere om gjennomførte tiltakene er tilfredsstillende gjennomført, samt vurdere avrenning fra områdene der det ikke gjøres tiltak. På bakgrunn av overvåkingsresultatene skal det gjøres en ny vurdering av tiltaksbehov for området. (MD 2015 /11/). Forsvarsbygg har etter avsluttet sanering gjennomført overvåking av vannkvaliteten etter avslutning og foreløpig fram til og med NIVA (NIVA 2018 /13/) beskriver at vannkvaliteten, til tross for forhøyde verdier, representerer akseptabel risiko for helse og/eller miljø (dvs. de er lavere enn akseptgrensene i risikovurderingen). Det er usikkerhet knyttet til tilstand av fangdammen og forurensningsnivået i sedimentene i dammen, og det anbefales at dette avklares før området tas i bruk til organiserte sivile aktiviteter. Konklusjon Med hensyn til planlagt arealbruk anses dagens forurensningssituasjon ikke å være til hinder for gjennomføring av den planlagte reguleringen. Området er ikke uten forurensning, men området er sanert iht. miljømål som tilfredsstiller bruk av området til planlagte skyteaktiviteter (og friluftsliv), og gjenværende forurensning i jord og vann representerer ingen uakseptabel risiko for menneskers helse eller for det biologiske mangfoldet verken innenfor eller utenfor planområdet. Det anbefales at forurensningssituasjonen og tilstanden til den anlagte fangdammen blir avklart. Ved ev. endret arealbruk/resipientinteresser (mer følsom) eller grave og oppfyllingsarbeider, må det allikevel gjennomføres nye vurderinger. For grave og oppfyllingsarbeider vil helse og miljørisiko bli ivaretatt gjennom kap. 2 i forurensningsforskriften («Opprydding i forurenset grunn ved bygge og gravearbeider»). Dette kapittelet sikrer at disse forholdene blir vurdert og ivaretatt gjennom egne tiltaksplaner med risikovurderinger. Referanser /1/ Asplan Viak AS Forsvarsbygg Skifte Eiendom. Miljøutredning av Skyte og øvingsfelt. Avgrunnsdalen skyte og øvingsfelt. Del 1 Miljøkartlegging /2/ COWI AS Forsvarsbygg/Skifte eiendom: Avgrunnsdalen skyte og øvingsfelt. Tiltaksplan med risikovurderinger (Klif id.nr ). Sluttrapport. /3/ COWI ASA Forsvarsbygg/Skifte eiendom: Avgrunnsdalen skyte og øvingsfelt, Hurum kommune. Sluttrapport. /4/ Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Veileder for undersøkelse, risikovurdering, opprydning og avhending av skytebaner og øvingsfelt /11

11 /5/ Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Utredning av tungmetallforurensning på bane c i Avgrunnsdalen i Hurum kommune. FFI rapport 2013/00071 /6/ Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Overvåking av metallavrenning fra Avgrunnsdalen skyteog øvingsfelt på Hurum. Brev til Forsvarsbygg futura datert /7/ Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Metallforurensing i skyte og øvingsfelt på myr og effekt av fangdam på myrpåvirket avrenningsvann. FFI RAPPORT 16/ /8/ Forsvarsbygg Brev til Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) datert Søknad om tillatelse til tiltak ved Avgrunnsdalen SØF i Hurum kommune. /9/ Forsvarsbygg Brev til Miljødirektoratet (MD) datert Avgrunnsdalen SØF Oversendelse av sluttrapport etter gjennomført miljøsaneringstiltak. /10/ Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) Brev til Forsvarsbygg datert Tillatelse til tiltak ved Avgrunnsdalen SØF i Hurum kommune. /11/ Miljødirektoratet (MD) Brev til Forsvarsbygg datert Tilbakemelding på sluttrapport etter gjennomført miljøsaneringstiltak Avgrunnsdalen SØF i Hurum kommune. /12/ Miljødirektoratet (MD) «Grunnforurensningsdatabasen». /13/ NIVA Forsvarsbygg: Overvåking av avrenning fra nedlagte skyte og øvingsfelt. Årsrapport for Forsvarsbygg rapport 0091/2018/MILJØ Golder Associates AS Drammen, Rolf E. Andersen senior prosjektleder /11