Buddhismen. Les gjennom dette før prøven torsdag Husk også å lese på kompendiet om Hinduismen

Transkript

1 Buddhismen Les gjennom dette før prøven torsdag Husk også å lese på kompendiet om Hinduismen Innhold: Buddhas biografi (3 sider) Historikk, utbredelse og noen begreper

2 BUDDHA (En kortfattet biografi) På fullmånedagen i mai, og etter vår tidsregning, i året 566 f. Kr., ble det i byen Kapilavatthu, født en prins som fikk navnet Siddhartha. Kapilavatthu ligger i Nord-India, ved grensen til Nepal, i den fruktbare Gangesdalen ved foten av fjellriket Himalaya. Guttens døpenavn var Siddhartha, som visstnok betyr: "den som har nådd målet". Familienavnet var Gautama. Hans fulle navn blir derfor Siddhartha Gautama. Som fyrstesønn vokste han opp i et liv med luksus og rikdom. Et hoff med vise menn sørget for at han fikk den beste oppdragelse og utdannelse som var å få på den tiden. Faren hans - kong Suddhodana - hadde høye tanker om prins Siddhartha, som når han nådde moden alder, selv skulle bli en mektig monark eller Raja som det heter på indisk. Datidens India var proppfullt av små og store raja-stater, som alle var mer eller mindre selvstendige. Det finnes mange sagn om Siddhartha, han som senere skal få det edle tilnavnet Buddha: d.v.s. "Den Opplyste". Allerede mens Siddharta var et lite barn ble det gitt merkelige frasagn om hvem dette menneske skulle bli og hva som skulle bli hans oppgave: På den lille guttens kropp fant sannsigeren Asita 32 tegn, som beviste at Siddhartha var den største sjel i det årtusen. Dette menneskets skjebne kunne gå en av to veier, sa Asita: Enten ville han bli en chakravarti, d.v.s. en verdenshersker - eller så ville han bli en Buddha, d.v.s. en som, en gang for alle, har gjennomskuet sannheten om mennesket, og om verden, og derved en lærer og frelser for hele universet. Kong Suddhodana forsøker nå på alle vis å påvirke den lilles skjebne, slik at han skal bli en konge av denne verden, med makt, velde og utallige undersåtter - og ikke en munk blant munker som streber hele livet etter å unnslippe verden. Han beskytter derfor den lille mot å få kunnskap om annet enn det å leve som en konge - han "mures inne" i sin egen lille fyrstelige verden. Faren bygger tre palasser til gutten: et sommerpalass, et vinterpalass og et palass for regntiden. Som ung Raja, omgir han seg med et harem av rikets skjønneste adelsjomfruer som underviser ham i denne verdens ypperste gleder. Etterhvert blir han giftet bort til sin vakre kusine Yasohara. Sammen får de sønnen Rahula. Han får nå sitt eget hoff og et eventyrlig lystslott på toppen av en blomstrende kolle i midten av en veldig park, med bugnende frukttrær og med utsikt over Himalayas hvite blåhvite topper. Parken var omgitt av høye murer, som kun på ett sted var gjennombrutt av tre enorme bevoktede kobberporter. Kong Suddhodana hadde befalt at tronfølgeren Siddhartha ikke skulle se noe som kunne minne om sorg, død, nød og elendighet. Kongen hadde nemlig aldri glemt Asitas spådom: Dette lille menneskebarn vil en gang skue fire tegn. Disse fire vil overbevise ham om verdens lidelse og elendighet, og styre ham inn på den rette vei, mot det mål som er alle menneskers mål. En dag Siddhartha er ute og rir, omgitt av sin prakt og de vakre omgivelser, får han øye på et merkelige vesen han aldri har sett maken til. En krokete, hvithåret, rynkete gammel mann sitter i veikanten.

3 -Hva er dette! spør Siddhartha. Vognføreren Channa som red sammen med ham, skjønner at han må svare. -Dette er en gammel, svarer Channa. Siddhartha skjønner straks hva elde var - og at aldringsprosessen er en lovmessighet som alle mennesker er underlagt, og at den virker sammen med livet. Etter en stund åpenbarte det seg en annen forferdelig skapning for de to. Krypende langs bakken, med ringlende bjeller, et menneske med kroppen dekket av væskende, smertefulle byllesår. Blek av forferdelse spør den unge prinsen hva dette er for noe, og får vite at mannen i veikanten var rammet av en pestsykdom. Han skjønner nå med ett at sykdommer er en forferdelighet som kan ramme alle skapninger, og sykdom er tilknyttet livet selv. Et tredje tegn - et lik - som menneskene bar av sted til kremeringsstedet - lærer ham den uavhendelige sannhet at også død er menneskets skjebne, og at døden rammer alle og er flettet sammen med livet selv. Også et fjerde tegn viser seg for Siddhartha Gautama. Et menneske som bærer en enkel gul kappe, med tiggerskål i hånden. En omvandrende tiggermunk. Prinsen skjønner nå at livet er preget av lidelse: et hvert menneske er underlagt loven om forgjengelighet. Alderdom, sykdom og død tilhører også den virkelighet som livet er flettet sammen med. Den eneste vei for å finne fred er å trekke seg tilbake fra livet selv, slik tiggermunken hadde gjort. Livet han hittil hadde levd, i fyrstelig prakt og rikdom, ble etterhvert meningsløst for ham. Siddhartha blir dyster til sinns. Han finner ingen mening og ro i det vakre palass i den duftende, blomsterkledte haven. Alt dette er likevel bare noe midlertidig, et forgjengelig skinn. En natt han vandrer hvileløst rundt i slottet, fra rom til rom, får han se haremskvinnene og de andre mens de sover. De ligger i uskjønne stillinger, snorkende med munnen på vidt gap. Der lå også Yasodhara med den lille Rahula på armen. Alle lå og sov slik som små barn gjør, når de på et øyeblikk faller sammen og sovner midt i leken. Han tar nå sin beslutning. Sammen med vognføreren Channa, forlater han hjem, familie og alle den prakt han har arvet. Utenfor palassområdet ber han Channa om å stanse vognen. Han griper så sverdet og skjærer av sine gyldenbrune lokker. Han tar så av de vakre silkeklærne, skoene og de dyrebare juvelene, og ifører seg en enkel, gul kappe. Denne prakten sender han med Channa tilbake til faren, og forsetter alene til fots: Alene ut i verden for å søke sannheten og svaret på hemmeligheten bak menneskelivet. Han er 29 år, forlater kone, barn, familie, rikdom, makt - for å løse gåten, få innsikt i bakgrunnen for menneskets håpløse skjebne: lidelse, fødsel, alderdom, død og gjenfødelse. Han vandrer av sted og kommer til et lite kongedømme Magadha. Der treffer han to samanaer av brahmanerkasten. Disse er berømt over hele India for sin visdom og for sine kunster. De forteller ham at veien til frelse går gjennom meditasjon og åndelige yoga-øvelser. Han tar ivrig del i den undervisning de gir ham - og det tar ikke lang stund før han selv er en mester de åndelige øvelser. Likevel føler han at han er like langt fra målet. Han slutter seg nå sammen med fem andre rastløse søkere, og sammen drar de inn i skogen for å praktisere "den store anstrengelse", den mest brutale form for askese. kanskje vil han på den måten unnslippe denne verden og livets lidelse.

4 Siddhartha overgikk sine venner i selvpinsler. Han levde i lange stunder på ett riskorn om dagen. Til slutt ble han så tynn at han kunne føle ryggraden når han klødde seg på magen. Han bar klær som skrapte opp huden og inntok vanskelige og smertefulle stillinger i dagevis. Han blir også i stand til å stanse pusten fullstendig, så lenge at han flere ganger var døden nær. Han glemmer seg selv fullstendig - og lar skitt og ormer samle seg på kroppen. Etter seks års askese, besvimer han en dag, og faller i elven Nairanjana. Det kalde vannet vekker ham og redder livet hans. Han bestemmer seg for å avslutte de selvpinsler han frivillig hadde utsatt seg for, og som på ingen måte førte frem. Han går nå til en landsby i nærheten og begynner å tigge mat. De fem følgesvennene hans følger etter ham, og blir rasende da de ser at han spiser og drikker igjen med stor glede. De avviser ham som en frafallen og forlater ham. Han fortsetter sin pilgrimsferd alene og kommer til byen Bodh Gaya. Der setter han seg rolig under et stort fikentre med grenene full av frukter. Han lover seg selv å sitte der inntil han var i stand til å løse lidelsens gåte. I syv uker sitter han under treet. Her blir han utsatt for uhyggelige syner og vanvittige fristelser, hundre ganger sterkere enn noen gang tidligere. Han avviser dem alle, rolig en for en etterhvert brenner alle lystene ut i ham. Han kommer inn i en tilstand som er umulig å beskrive med ord: Han både er og ikke er på en gang, tilstanden er verken liv eller død, men noe ubeskrivelig fullkomment, en total følelse av endelig å være fri fra verden. Denne tilstanden skulle hans tilhengere senere kalle Nirvana, utslokning. I dette øyeblikk blir han Buddha, "den opplyste". Han har i samme øyeblikk fått en tredobbelt kunnskap: - Erindring om sine tidligere jordeliv. - Kjennskap til alle veseners fødsel og død. - Visshet om at han har tilintetgjort det begjær og den livstørst som tidligere har lenket ham til livet og gjenfødelsens smertefulle hjul (samsara). Han ville aldri mer bli gjenfødt. Han levde for siste gang.

5 Historikk, utbredelse og begreper Oppstod for ca 2400 år siden i området rundt Nepal Grunnlegger var Siddharta Gautama, som senere fikk navnet Buddha («Den oppvåknede») Nådde Kina i det første århundret e.kr Til Japan via Korea på 500-tallet Tibetansk buddhisme oppstår på 700-tallet. (Fredsprisvinner Dalai Lama er en kjent representant for tibetansk buddhisme.) Ca 500 millioner buddhister på verdensbasis Religionen er delt inn i 2 hovedretninger: theravada og mahayana. o Theravada er den mest konservative retningen. Her mener man at bare de som dedikerer seg fullstendig til troen og ritualene vil oppnå nirvana. o Mahayana er en nyere gren, som er mer variert og mindre konservativ. Denne formen har større utbredelse og og vektlegger blant annet at også vanlige mennesker kan oppnå nirvana. Fire sentrale begreper: o Samsara Livets hjul. Læren om gjenfødelse. Buddhister har en oppfatning om sirkulær tid, på samme måte som i hinduismen. o Karma - dine handlinger har konsekvenser for dette livet og senere gjenfødsler o Dharma - De fire edle sannhetene og i Den åttedelte veien o Nirvana - betyr «utslukning» av begjæret, som er årsaken til lidelse Viktigste institusjon i buddhismen er den såkalte sangha en. Dette er et klosterfellesskap hvor munker og nonner holder til.