INNHOLDSFORTEGNELSE:

Transkript

1 Årsregnskap

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Innledning... 2 Økonomiske oversikter... 3 Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet... 3 Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet... 3 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet... 4 Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet... 5 Balanseregnskapet... 7 Økonomisk oversikt driftsregnskapet... 8 Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Noter Note 0. Organisering, regnskapsprinsipper og vurderingsregler Note 1. Endring i arbeidskapital Note 2. Ytelser til ledende personer og revisor Note 3. Pensjonsforpliktelser Note 4. Varige driftsmidler Note 5. Aksjer og andeler Note 6. Langsiktig gjeld, ubrukte lånemidler, rentesikring, minste lovlige avdrag Note 7. Garantier Note 8. Andre vesentlige forpliktelser Note 9. Bruk og avsetning til fond Note 10. Kapitalkonto bevegelser Note 11. Oversikt over investeringsprosjekter som går over flere år eller startet i Note 12. Oversikt over avslutta prosjekter som har mer-/ mindreforbruk Note 13. Investeringsprosjekter som videreføres i Note 14. Dekningsgrad for selvkosttjenester Note 15. Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Note 16. Eiendeler, gjeld og egenkapital mottatt fra KF ved avvikling Note 17. Kortsiktige fordringer, kortsiktig gjeld, kasse og bankinnskudd Note 18. Lønnsutgifter, godtgjørelser, antall ansatte Note 19. Opplysning om særforhold Note 20. Vedlikeholdsforpliktelse Note 21. Vesentlige avvik mellom drifts og driftsregnskap Note 22. Spesifikasjon av regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) i driftsregnskapet. 47 Note 23. Spesifikasjon av udekket beløp (underskudd) i investeringsregnskapet Revisjonsberetning

3

4 Økonomiske oversikter Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskap Revidert Avvik Opprinnelig Regnskap 2013* Ordinært rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Sum frie disponible inntekter Renteinntekter Renteutg.,provisjoner og andre finansutg. (Note 6) Avdrag på lån (Note 6) Netto finansinnt./utg Til ubundne avsetninger (Note 9) Til bundne avsetninger (Note 9) Bruk av tidligere regnsk.messig mindreforbruk (Note 22) Bruk av ubundne avsetninger (Note 9) Bruk av bundne avsetninger (Note 9) Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer- /mindreforbruk (Note 22) * Ingen regnskapstall for 2013, da ny organisering og ny kontoplan gjelder fra Avvikene kommenteres i note 21. Regnskapsmessig mindreforbruk ville vært 2,4 mill kr om mindreutgifter til vedlikeholdsplan energiverket (10,1 mill kr) holdes utenfor. Det forventes at en stor del av de ikke påløpte utgifter til vedlikeholdsplan i vil komme i Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet Enhet Regnskap Revidert Avvik Opprinnelig E10 Politisk virksomhet E11 Administrasjonssjef m/stab E13 Økonomi og IKT E15 Personal og organisasjon E17 Eiendom E20 Barn og unge E22 Kultur og idrett E32 Longyearbyen skole E36 Longyearbyen barnehage E37 Kullungen barnehage E38 Polarflokken barnehage E40 Tekniske tjenester E42 Brann og redning E80 Energiverket E90 Longyearbyen havn E99 Finans (kun 1B) Totalt Regnskap 2013* *Ingen regnskapstall for 2013, da ny organisering og ny kontoplan gjelder fra Avvikene kommenteres i note 21. 3

5 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet Regnskap Revidert Avvik Opprinnelig Regnskap 2013* Investeringer i anleggsmidler (Note 4) Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket (Note 23) Avsetninger (Note 9) Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler (Note 6) Inntekter fra salg av anleggsmidler (Note 4) Tilskudd til investeringer (Note 19) Refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger (Note 9, 15) Sum finansiering Udekket/udisponert * Ingen regnskapstall for 2013, da ny organisering og ny kontoplan gjelder fra Kommentarer til avvikene: Investeringer i anleggsmidler: Avvikene fordeler seg på mange prosjekter, se regnskapsskjema 2 B og note 11, 12 og 13 som gir kommentarer til de enkelte prosjektene. Avsetninger: Avviket skyldes i hovedsak at et større beløp enn ert av statstilskuddet til prosjekt 6020 Avgassrensing KliF er avsatt til fond. Avsetningen brukes i Bruk av lånemidler: Hovedårsaken til avviket er at lån på 3,3 mill kr til kjøp av lagerbygg i Sjøområdet ikke er opptatt slik som vedtatt, da lagerbygget ikke skal kjøpes før i Alle lånemidler er pr disponert, dvs at det ikke finnes ubrukte lånemidler. Refusjoner: Avviket skyldes i hovedsak et statstilskudd til havneutvikling som ble bevilget i desember. Andre inntekter: Hovedårsaken til avviket er høyere innbetaling av tilknytningsgebyr enn ert. Overført fra driftsregnskapet: Det ble ikke nødvendig å gjennomføre overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet for å finansiere investeringene. Bruk av avsetninger: Fordeler seg slik: Regnskap Budsjett Avvik Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av bundne investeringsfond

6 Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet Prosjekt Regnskap Revidert Avvik Opprinnelig 6001 Tilknytningsgebyr/investeringer Vann Tilknytningsgebyr/investeringer Avløp Tilknytningsgebyr/investeringer Fjernvarme Tilknytningsgebyr/investeringer Strøm HP Avfall - Restavfallscontainere Kaidekke og kulvert Bykaia Kommunalteknisk norm Los-båt Fendring Bykaia Havneterminal Flytekai - skisseprosjekt Havnebygg - prosjektering Havnelager - prosjektering Avgassrensing KliF Energibesparende gatebelysning Bru Museumsveien Asfaltering veier/plasser Nærmiljløanlegg: belysning sentrum Brannbil/høyderedskap HP avfall: Sigevannsrensing Lagerbygg Sjøområdet Fjernvarme vannbehandlingsanlegg Rehabilitering undersentraler/rørkasser Utbedringer fjernvarme i hht tilstandsvurd Slagg- og askedeponi Fjernavlesning el Skisseprosjekt/ombygging Næringsbygget Utbedring fundamenter 212, 214 og spisshus Regnskap 2013* 6086 RNB 2013: Kontroll- og styringssystemer RNB 2013: Energiverket - bygn.messige utfordringer RNB 2013: Digitalisering av tegningsarkiv RNB 2013: Fyrhus H320 med fjernvarmepumper HP Vann - Nylegging inntaksledning HP Vann - Dosing elveløp mv HP Vann - Manganfilter HP Vann - Oppussing basseng FH HP Vann - ledning Bykaia HP Vann - ledning Haugen TA Energiverk - Utskifting panelvegger TA Energiverk - Fjerne murverk på nedre drum TA Energiverk - Ny kondensatveksler

7 Prosjekt 6203 TA Energiverk - Installere nytt system for måling av vannkvalitet Regnskap Revidert Avvik Opprinnelig TA Energiverk - Ny sjøvannsledning TA Energiverk - Komplett el koblingsanl ml hovedtransformator - linjeavgang TA Energiverk - Varsle og slukkeanlegg for hele bygget TA Energiverk - Sjøvannsfilter etter pumper TA Energiverk - Fjernvarmevekslere TA Energiverk - Sperredamp- /elektrokjøler for turbin 2 TA Energiverk - Generatorluftkjøler til begge generatorer TA Energiverk - Kondensatforvarmer med kjøler til turbin 2 TA Energiverk - Trykkholdestasjon for fjernvarme TA Energiverk - Reguleringsventiler for vannbehandling TA Energiverk - Smøreoljekjøler TA Energiverk - Oppgradere styresystem nødlastgeneratorer TA Energiverk - Silo for dagbunkring Ikt-investeringer skolen Lønn-/personal-/økonomisystem Utstyr Svalbardhallen Utstyr Kulturhuset Regnskap 2013* * Ingen regnskapstall for 2013, da ny organisering og ny kontoplan gjelder fra TA = Tilstandsanalyse HP = Hovedplan RNB 2013 = Revidert nasjonal 2013 Prosjektene er omtalt i note 11, 12 og 13. 6

8 Balanseregnskapet Regnskap Regnskap 2013 EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg (Note 4) Utstyr, maskiner og transportmidler (Note 4) Aksjer og andeler (Note 5) Pensjonsmidler (Note 3) Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer (Note 17) Premieavvik (Note 3, 18) Kasse, postgiro, bankinnskudd (Note 17) Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Disposisjonsfond (Note 9) Bundne driftsfond (Note 9) Ubundne investeringsfond (Note 9) Bundne investeringsfond (Note 9) Regnskapsmessig mindreforbruk (Note 22) Udekket i inv.regnskap (Note 23) Kapitalkonto (Note 10) Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser (Note 3) Lån (Note 6) Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld (Note 17) Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Memoriakonti Memoriakonto ubrukte lånemidler -0, Motkonto for memoriakontiene 0, Sum memoriakonti 0 0 7

9 Økonomisk oversikt driftsregnskapet Regnskap Revidert Avvik Opprinnelig Regnskap 2013 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum driftsinntekter Driftsutgifter - Lønnsutgifter (Note 18) Sosiale utgifter (Note 18) Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger (Note 4) Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter - Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter - Renteutgifter og låneomkostninger (Note 6) Avdrag på lån (Note 6) Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk (Note 22) Bruk av disposisjonsfond (Note 9) Bruk av bundne fond (Note 9) Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond (Note 9) Avsatt til bundne fond (Note 9) Sum avsetninger Netto avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk (Note 22) * Ingen regnskapstall for 2013, da ny organisering og ny kontoplan gjelder fra

10 Forklaring til begreper brukt i driftsregnskapet: Inntekter omfatter: Brukerbetalinger Brukerbetaling for kommunale tjenester; f.eks - foreldre-/elevbetaling (oppholdsbetaling) - kostbetaling - egenandel Andre salgs- og leieinntekter Annet salg av varer og tjenester; f.eks - saksbehandlingsgebyr - veigebyr - anløpsavgift - havnetjenester - utleie utstyr, maskiner og instrumenter - utleie transportmidler - kostbetaling (ansatte) Husleieinntekter Festeavgifter Utleie (utleie hybler/boliger, utleie lokaler, bygg, møbelleie) Avgiftspliktige gebyrer; f.eks - salg av elektrisk kraft - salg fjernvarme - målerleie - salg vann/avløp - salg renovasjon Annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester; f.eks - salg varer - salg diesel - kommisjonssalg - utstillingssalg - kiosk-/kafésalg - kaivederlag, - salg av havnetjenester - passasjer-/godsavgift - salg tjenester - billettinntekter Salg av driftsmidler Overføring med krav til motytelse Refusjon/tilskudd fra staten (rammetilskudd og andre statlige overføringer) Refusjon sykelønn Refusjon foreldrepermisjon Annen refusjon NAV Refusjon fra fylkeskommuner Refusjon fra kommuner Refusjon fra andre (private) Forsikringsoppgjør Internsalg Andre overføringer Overføringer fra fylkeskommuner Overføringer fra kommuner Tilskudd fra korkpenger Overføringer fra andre (private eller stiftelser) 9

11 Utgifter omfatter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter; f.eks - pensjonskostnader - ansattforsikringer Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Alle vanlige drifts- og vedlikeholdskostnader inkl konsulenttjenester. Største utgifter er kjøp av brensel, vedlikehold og drift av anlegg og bygninger, forsikring, renhold og konsulenttjenester (inkl tilstandsvurderinger). Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tjenesteproduksjon Kjøp av andre tjenester. Største utgifter er FDV-avtale for drift av el.nett med J.M. Hansen, drift av vann, avløp og fjernvarme med Imtech, renovasjonsavtale med Reno-Vest og veivedlikeholdsavtale med LNS. Overføringer Overføring til staten Tilskudd til andre Egenandel ved skader Tap på fordringer/garantier Reservert bevilgning 10

12 Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Revidert Opprinnelig Regnskap 2013* Regnskap Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom (Note 4) Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter (Note 18) Sosiale utgifter (Note 18) Kjøp av varer og tj. som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket (Note 23) Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond (Note 9) Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån (Note 6) Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftset Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond (Note 9) Bruk av bundne driftsfond (Note 9) Bruk av ubundne investeringsfond (Note 9) Bruk av bundne investeringsfond (Note 9) Sum finansiering Udekket/udisponert * Ingen regnskapstall for 2013, da ny organisering og ny kontoplan gjelder fra

13 Noter Note 0. Organisering, regnskapsprinsipper og vurderingsregler. Organisering Lokalstyret er Longyearbyen lokalstyre sitt øverste organ og fatter vedtak på vegne av Longyearbyen lokalstyre så langt annet ikke følger av lov eller delegasjonsvedtak. Lokalstyret fatter selv vedtak i saker av prinsipiell karakter og overordnede planer. Enkeltsaker og ikke prinsipielle saker er delegert til faste utvalg eller administrasjonssjefen. Lokalstyret velger selv, blant sine medlemmer, leder og nestleder. Vervet som leder av lokalstyret er på fulltid. Longyearbyen lokalstyre ledes administrativt av administrasjonssjefen. Fra har lokalstyret vedtatt å endre Longyearbyen lokalstyre sin organisasjonsmodell fra en foretaksmodell til en to-nivå organisasjonsmodell. Det innebærer bl.a. at foretakene Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF, Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF og Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF er avviklet fra Tjenester, tilbud og aktiviteter i regi av foretakene fortsetter som før i regi av Longyearbyen lokalstyre sine 13 enheter samt stab. Organiseringen legger føringer for delegasjonene. I en tonivå-modell gir første nivå (administrasjonssjefen og sektorsjefer) store fullmakter videre til nivå to som er enhetslederne. Dette skal sikre en rask og effektiv tjenesteproduksjon. Lederne av enhetene skal gis den myndighet som er nødvendig for å sikre enhetens totale drift. Delegeringen skal også sikre effektiv arbeidsfordeling mellom administrasjonssjef og enhetsledere slik at strategitenkning og utvikling blir ivaretatt. All delegert myndighet til politisk organ eller administrasjonssjef skal utøves i samsvar med de saksbehandlingsregler som følger av lover, forskrifter og god forvaltningsskikk. For øvrig skal all delegert myndighet utøves innenfor de plan- og rammer og øvrige reglementer og retningslinjer som er vedtatt av lokalstyret. Regnskapsprinsipper Regnskap er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører virksomheten skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk. Foreningen for God Kommunal Regnskapsskikk gir ut kommunale regnskapsstandarder (KRS). For regnskapsåret foreligger 3 endelige standarder og 8 foreløpige standarder. Årsregnskapet er avlagt i samsvar med de endelige standardene KRS nr. 1, 2 og 5 og de foreløpige standardene KRS nr. 3, 4, 6, 7, 8, 9, 10,11. Pensjoner Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonsføringene følger altså ikke anordningsprinsippet, som ville betydd at betalt pensjonspremie utgiftsføres. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet med tilbakeføring i påfølgende regnskapsår. Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. 12

14 Omløpsmidler Omløpsmidlene er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Longyearbyen lokalstyre har ikke markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje, og har dermed ikke omløpsmidler som er vurdert i fht virkelig verdi. Note 1. Endring i arbeidskapital Regnskap Regnskap 2013 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Arbeidskapital Endring memoriakonto ubrukte lånemidler Endring arbeidskapital i flg balansen (A) Driftsinntekter i driftsregnskapet Driftskostnader i driftsregnskapet Motpost avskrivninger Eksterne finansinntekter driftsregnskapet Eksterne finanskostnader driftsregnskapet Eksterne inntekter investeringsregnskapet Eksterne utgifter investeringsregnskapet Eksterne finansinntekter investeringsregnskapet Eksterne finanskostnader investeringsregnskapet 0 Endring arbeidskapital i flg drifts- og investeringsregnskapet (B) Differanse (A-B) - - Differanse mellom utgående saldo 2013 og inngående saldo på arbeidskapital skyldes at en konto er flyttet fra eiendel til gjeld ved innleggelse av åpningssaldo. Note 2. Ytelser til ledende personer og revisor Ytelse til ledende personer Administrasjonssjef Leder av lokalstyret Lønn/godtgjørelse Trekkpliktige ytelser Oppgavepliktige ytelser Innbetalt pensjonspremie (arbeidsgivers andel) Ytelser til revisor Longyearbyen lokalstyre sitt regnskap revideres av KomRev Nord IKS. Longyearbyen lokalstyre kjøper forvaltningsrevisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget av K-sekretariat IKS. K-sekretariat har engasjert KomRev Nord IKS til å gjennomføre forvaltningsrevisjonstjenester. Utgiftene er ført i regnskapet med til sammen kr hvorav kr gjelder regnskapsrevisjon, kr gjelder forvaltningsrevisjon og kr gjelder sekretariatstjenester for kontrollutvalget. Det er ikke utbetalt godtgjørelse til revisor til rådgivningstjenester. 13

15 Note 3. Pensjonsforpliktelser Offentlig pensjonsordning: Alle ansatte som fyller hovedtariffavtalen for kommunal sektor sine vilkår for medlemskap i tjeneste-pensjonsordning er med i en pensjonsordning med vilkår i hht hovedtariffavtalen for kommunal sektor. Pensjonsordningen omfatter pr aktive medlemmer, med en gjennomsnittsalder på 43 år. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder. Pensjonsforpliktelsene er dekket gjennom kollektiv pensjonsforsikring i norsk livsforsikringsselskap. Longyearbyen lokalstyre har avtalefestet pensjon (AFP). Før-tidspensjonsordning (60-årspensjonsordningen): Medlemskapet i denne ordningen skriver seg fra virksomhetsoverdragelser som skjedde fra og fra Ordningen gir rett til pensjon fra fylte 60 år. Ordningen består av tre avtaler: Avtale 682, som omfatter ansatte som er under 60 år og i jobb hos oss og som har avtale om utbetaling av pensjon fra fylte 60 år. Pr er ingen personer under 60 år med i ordningen. Avtale 477, som omfatter personer mellom år som har gått av med pensjon ved fylte 60 år. 1 person er pr med i ordningen, med en gjennomsnittsalder på 67 år. Avtale 887, som omfatter pensjonister, dvs i hovedsak personer over 67 år. 18 personer er med i ordningen pr , med en gjennomsnittsalder på 72 år. I tillegg til disse avtalene er det med utgangspunkt i de ovennevnte avtalene inngått lokale avtaler med enkelte personer / grupper som omfattes av førtidspensjonsordningen. Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og premieavvik: Størrelsen på pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er satt ut fra estimert verdi. Estimert verdi brukes fordi faktisk størrelse på pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser pr ikke er kjent ved tidspunktet for avleggelse av regnskapet. Disse størrelsene blir kjent i løpet av kommende år. Kommende års aktuarberegning oppdateres med faktiske tall pr for forrige år, og avviket mellom estimert verdi og faktisk størrelse benevnes som estimatavvik. Premieavvik er differansen mellom netto pensjonskostnad og faktisk innbetalt pensjonspremie. Beregning av netto pensjonskostnad er basert på prinsipper fastlagt i en regnskapsstandard som forsøker å gi en fornuftig og jevn fordeling av pensjonskostnaden over tid. Beregning av hvor mye som skal innbetales i premie til pensjonskassen hvert år baseres på en annen beregningsmodell. Amortisering av premieavviket for 2013, kr , samt føring av positivt premieavvik for, kr , medfører en reduksjon av netto driftsresultatet for på kr Premieavviket amortiseres over ett år. 14

16 Offentlig tjenestepensjonsordning: Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Reversering av fjorårets premieavvik Regnskapsført premieavvik Balanse Brutto påløpt pensjonsforpliktelse (langsiktig gjeld) Pensjonsmidler (anleggsmidler) Netto pensjonsforpliktelse (gjeld) Årets premieavvik Premieavvik tidligere år 0 0 Akkumulert premieavvik Beregningsforutsetninger 2013 Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,65 % 5,00 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,87 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering 2,97 % 2,87 % Forventet frivillig avgang før pensjonsalder: - Før fylte 40 år 25,00 % 25,00 % - Etter fylte 40 år 10,00 % 10,00 % Uttakstilbøyelighet AFP 25,00 % 25,00 % For øvrig er alminnelige forutsetninger innen forsikring benyttet når det gjelder demografiske faktorer. Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto Estimert Faktisk Årets estimatavvik Estimatavvik fra tidligere år 0 Estimatavvik korrigert i regnskapet for Akkumulert estimatavvik Bruk av premiefond 0 Innestående på premiefond

17 Pensjonsordning pedagogisk personale - i Statens pensjonskasse (SPK): Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Reversering av fjorårets premieavvik Regnskapsført premieavvik Balanse Brutto påløpt pensjonsforpliktelse (langsiktig gjeld) Pensjonsmidler (anleggsmidler) Netto pensjonsforpliktelse (gjeld) Årets premieavvik Premieavvik tidligere år 0 0 Akkumulert premieavvik Beregningsforutsetninger 2013 Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,35 % 4,35 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,87 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering 2,97 % 2,87 % Forventet frivillig avgang før pensjonsalder: Grunnskole - Før fylte 50 år 3,00 % 3,00 % - Etter fylte 50 år 0,00 % 0,00 % - Uttakstilbøyelighet AFP 50,00 % 50,00 % Vg avdeling - Før fylte 57 år 3,00 % 3,00 % - Etter fylte 57 år 0,00 % 0,00 % - Uttakstilbøyelighet AFP 40,00 % 40,00 % Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Estimert Faktisk Årets estimatavvik Estimatavvik fra tidligere år 0 0 Estimatavvik korrigert i regnskapet for Akkumulert estimatavvik Bruk av premiefond 0 Innestående på premiefond

18 60-års-pensjonsordningen: Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Reversering av fjorårets premieavvik Regnskapsført premieavvik Balanse Brutto påløpt pensjonsforpliktelse (langsiktig gjeld) Pensjonsmidler (anleggsmidler) Netto pensjonsforpliktelse (gjeld) Årets premieavvik Premieavvik tidligere år 0 0 Akkumulert premieavvik Beregningsforutsetninger 2013 Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,65 % 4,65 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering 2,97 % 2,97 % Forventet frivillig avgang før pensjonsalder: - Før fylte 40 år 0,00 % 0,00 % - Etter fylte 40 år 0,00 % 0,00 % Uttakstilbøyelighet AFP 0,00 % 0,00 % For øvrig er alminnelige forutsetninger innen forsikring benyttet når det gjelder demografiske faktorer. Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto Estimert Faktisk Årets estimatavvik Estimatavvik fra tidligere år 0 0 Estimatavvik korrigert i regnskapet for Akkumulert estimatavvik Bruk av premiefond Innestående på premiefond

19 Note 4. Varige driftsmidler Av- og ned- Avskriv- IB Korrigeringer skriving Salg Kjøp / UB Beskrivelse ningstid Anskaff.kost i tilgang Museumsbygning Ingen Familieboliger 40år Forretnings-og lagerbygg 50år Kulturhuset 50år Longyearbyen skole 40år Barnehager 40år Driftsanlegg energi 20år Kaianlegg 10/20år Avfalssanlegg 20år Vannanlegg Distibusjonsnett el.strøm 40år Fjernvarme-,vann-, avløpsnett 20/40år Tekniske anlegg, bygg 20år Veinett 40år Veianlegg 20år Industri-og forretn.områder Tilrettelegging byggeområder SUM Faste eiendommer og anlegg Kontorutstyr og inventar 10år Maskiner/utstyr 5/10år Anleggsmaskiner/traktorer 10år IKT-utstyr 5/10år Båter 10år Biler 10år Kunst kulturhuset Ingen Brannbil 20år Inv./utstyr kulturhuset 10/20år SUM Utstyr, maskiner og transportmidler SUM Varige driftsmidler Det gjennomføres ikke avsetninger som kan brukes til nyanskaffelser ved utgangen av driftsmidlets levetid. Da anleggsmodulen i Visma Enterprise ble tatt i bruk i ble det ryddet i klassifiseringen av anleggsmidler, noe som resulterte i enkelte omklassifiseringer. Kolonnen «korrigeringer i» viser hvilke nettobeløp som er omklassifisert. Kr er korrigert mot kapitalkonto (se note 10), og skyldes innleggelse av feil åpningsbalanse på balansekonto for fjernvarme-, vann- og avløpsnett. Note 5. Aksjer og andeler Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF har andeler i A/L Svalbardhallen, regnskapsført til kr Det er igangsatt en prosess for oppløsning av andelslaget Svalbardhallen A/L og overføring av Svalbardhallen til Longyearbyen lokalstyre i løpet av I tillegg har Longyearbyen havn aksjer i Cruise Norway regnskapsført til kr

20 Note 6. Langsiktig gjeld, ubrukte lånemidler, rentesikring, minste lovlige avdrag Pr er følgende lån regnskapsført (beløp i mill. kr.): Lån nr Långiver Lånetype / rente Gjeld Avdrag Opptak / innfrielse Gjeld Nedbetalt Rentesats 904 Kommunalbanken Serielån / flytende 3,5 0,4 3, ,25 % 908 Kommunekreditt Serielån / flytende 11,0 1,3 9, ,38 % 909 Kommunekreditt Serielån / flytende 26,0 1,5 24, ,85 % 905 Kommunalbanken Serielån / flytende 30,7 3,6 27, ,25 % 911 Kommunekreditt Serielån / flytende 1,5 0,0 2,6 4, ,25 % 914 Kommunekreditt Serielån / flytende 2,2 2, ,25 % 916 Kommunalbanken Serielån / flytende 10,5 10, ,15 % 917 Kommunalbanken Serielån / flytende 0,4 0, ,25 % 918 Kommunalbanken Serielån / flytende 0,4 0, ,15 % Sum med flytende rente 72,7 6,8 16,1 82,0 902 Kommunalbanken Serielån / fastrente 6,1 1,0 5, ,37 % til Kommunekreditt Serielån / fastrente 7,5 1,0 6, ,50 % til Kommunekreditt Serielån / fastrente 10,7 1,2 9, ,45 % til Kommunekreditt Serielån / fastrente 3,3 0,8 13,2 15, ,05 % til Kommunalbanken Serielån / fastrente 5,6 0,2 5, ,01 % til Kommunekreditt Serielån / fastrente 5,9 5,9 913 Kommunekreditt Serielån / fastrente 5,5 5,5 915 Kommunekreditt Serielån / fastrente 1,5 1,5 Sum med fastrente 33,2 4,2 26,1 55,1 Sum 105,9 11,0 42,2 137,1 Pensjonsforpliktelser 125,5 139,1 Sum langsiktig gjeld 231,4 276,2 Rentesikring. I hht finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre er rentebindingsavtaler det eneste finansielle instrument administrasjonssjefen har anledning til å benytte. Rentebindingsavtaler skal inngås etter følgende retningslinjer: Minimum 25 % av låneporteføljen skal ha flytende rente (rentebinding kortere enn ett år), og minimum 25 % skal ha fast rente. Inntil 50 % av låneporteføljen kan ha fast rente. Maksimal rentebindingsperiode er 10 år. Maksimalt 50 % av låneporteføljen som har fast rente skal komme opp til fornyelse / forfall i løpet av neste 12 måneders periode. Oversikten ovenfor viser at 40 % av lånene pr har fastrente. Lengste rentebindingstid er 10 år. 19

21 Minste lovlige avdrag: I hht kommunelovens 50 nr 7a skal gjenstående løpetid for samlet gjeldsbyrde ikke overstige den veide levetiden for anleggsmidler ved siste årsskifte. Dette innebærer at betalte avdrag på lånegjeld minst må tilsvare den beregnede gjennomsnittlige (veide) levetiden for anleggsmidlene ved siste årsskifte, som beregnes etter følgende formel: Årets avskrivninger () delt på Sum bokført verdi varige driftsmidler gange lånegjeld Minimumsavdrag Innbetalt Mer innbetalt enn minimumsavdrag Oversikt over låneformål: Låneformål (i mill kr) Kommentarer: Ledlys 0,7 0,6 Bør være selvfinansierende Vann 2,5 5,0 Bør være selvfinansierende Fjernvarme 45,5 42,1 Bør være selvfinansierende Havn 6,8 24,3 Bør være selvfinansierende Energiverket 7,5 6,8 Bør være selvfinansierende Renovasjon 8,6 7,7 Skal være selvfinansierende Avløp 0,2 0,2 Skal være selvfinansierende Kulturhus 26,0 24,5 Betjenes av korkpenger Energiverket: tilstandsanalysen 10,5 Kjøp av boliger 5,6 5,4 Næringsbygget 1,6 1,5 Brann 0,9 0,8 Veier og nærmiljø 5,9 Fundamenter bolig 1,5 IKT skole 0,3 Sum 105,9 137,1 Tabellen viser at 78,8 mill kr av lånene er knyttet til låneformål som bør være selvfinansierende ved at lånene betjenes via gebyr for tjenesten. Målet er at lån til ledlys skal finansieres ved lavere driftsutgifter til gatelys. Lån til renovasjon og avløp skal i hht lov og forskrift være selvfinansierende via gebyr for tjenesten. Lån til kulturhuset betjenes av korkpenger, og finansieres slik sett ikke av lokalstyrets generelle økonomi. Lokalstyret har vedtatt at lån til energiverket som gjelder utbedringer i hht tilstandsanalysen ikke skal betjenes via strømgebyret. Dette lånet belaster lokalstyrets økonomi. Lån knyttet til kjøp av boliger, næringsbygget, brann, veier/nærmiljø, fundamenter boliger og IKT belaster også lokalstyrets økonomi. Til sammen utgjør lån som belaster lokalstyrets økonomi 25,9 mill kr (ca 19 % av total lånegjeld). 20

22 Oversikt over låneopptak og bruk av lån i, samt ubrukte lånemidler pr : Prosjekt Beskrivelse Ubrukt pr Tilført lånemidler Brukt Ubrukt pr Lån Ny Losbåt Lån Kommunalteknisk norm Bru Museumsveien Sigevannsrensing Rehabilitering undersentraler Inntaksledning Dosing elveløp Manganfilter Oppussing basseng FH Vannledning bykaia Lån Ny flytekai havn Sigevannsrensing Tilknytn./invest. Avløp Lån Bru museumsveien Asfaltering Gatelys Lån Fendring bykaia Kaidekke og kulvert bykaia Rehabilitering undersentraler Ombygging næringsbygget Utbedring fundamenter Lån Utbedringer fjernvarme Rehabilitering undersentraler Lån Fundamenter boliger Lån TA Energiverket Tilknytn./invest. Avløp Bru Museumsveien Lån Fjernavlesning el Nærmiljøanlegg, belysning Ombygging næringsbygget Tilknytn./invest. Avløp Utstyr kulturhuset IKT skolen Lån Slagg-og askedeponi Nærmiljøanlegg, belysning Restavfallscontainere Ubrukte lånemidler Tabellen viser ubrukte lånemidler ved forrige årsskifte, opptak og bruk av lån i løpet av året og ubrukte lånemidler pr , som er kr. 0,-. 21

23 Note 7. Garantier Digitalisering av kino: På landsbasis er det startet et arbeid med digitalisering av kino. I den forbindelse har Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF, i likhet med mange fastlandskommuner / kinoer, i avtale med Film & Kino forpliktet seg til å inngå avtale med DnB NOR Finans om finansiering av deler av utgiftene med å digitalisere kinoen. For Longyearbyen lokalstyre innebærer det et annuitetslån på kr med 9 års løpetid (regnet fra 2011) og flytende rente. Film & Kino har dekket avdragsutgifter på kr og renteutgifter på kr i. Restgjeld pr er kr Note 8. Andre vesentlige forpliktelser Langsiktige forpliktelser Det er på flere fagfelt behov for langsiktige kontrakter med leverandører. For har vi hatt følgende langsiktige avtaler: Type tjeneste Avtale med Verdi pr år Varighet til Veivedlikehold/ LNS Spitsbergen AS Ca 6,1 mill entreprenørtjenester Innsamling og håndtering av avfall Reno-Vest Bedrift AS Ca 6,8 mill FDV-avtale VVA Imtech Spitsbergen AS Ca 7,7 mill FDV-avtale Elektro J.M Hansen AS Ca 1,8 mill Leveranse av kull Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS Ca 12 mill FDV-avtale renhold ISS Kr 4.2 mill pluss opsjon på 2 år til Det er inngått avtale med Kystverket om at Longyearbyen lokalstyre skal levere tilbringertjeneste for loser. Avtalen er for ti år med opsjon på år og gjelder fra. Estimert verdi på avtalen er ca 3,9 mill kr pr år. I tillegg kommer oppdragsavhengige driftskostnader. Avtalens endelig verdi er ikke klar da tilbringerbåt ikke er overtatt ennå. Det har vært benyttet erstatningsbåt i i påvente av endelig tilbringerbåt. 22

24 Note 9. Bruk og avsetning til fond Regnskapsskjema 1 A - avsetning til disposisjonsfond Enhet Tjeneste Regnskap Revidert Opprinnelig E99 Finans Interne finansieringstrans E99 Finans Årets rs-messige mer-/mindreforbr Regnskapsskjema 1 A - avsetning til bundne fond Enhet Tjeneste Regnskap Revidert Opprinnelig E99 Finans Statlig rammetilskudd E99 Finans Renter, avdrag, utbytte E99 Finans Interne finansieringstrans Regnskapsskjema 1 A - bruk av disposisjonsfond Opprinnelig Enhet Tjeneste Regnskap Revidert E99 Finans Interne finansieringstrans Regnskapsskjema 1 A - bruk av bundne fond Opprinnelig Enhet Tjeneste Regnskap Revidert E99 Finans Interne finansieringstrans Regnskapsskjema 1 B - avsetning til disposisjonsfond Opprinnelig Enhet Tjeneste Regnskap Revidert E42 Brann og redning Brannberedskap Regnskapsskjema 1 B - bruk av disposisjonsfond Enhet Tjeneste Regnskap Revidert Opprinnelig E11 Administrasjonssjef m/stab Bokproduksjon E20 Barn og unge Felles grunnskoleaktivitet E32 Longyearbyen skole Vg. avdeling Brannforebygging inkl. E42 Brann og redning br.øvingsfelt E42 Brann og redning Brannberedskap E80 Energiverket Vedlikeholdsplan energiverk

25 Regnskapsskjema 1 B - avsetning til bundne fond Enhet Tjeneste Regnskap Revidert Opprinnelig E11 Administrasjonssjef m/stab Kulturminnevern E11 Administrasjonssjef m/stab Korkpenger E20 Barn og unge Ungdomsklubb E20 Barn og unge Selvstyrt ungdomshus E20 Barn og unge Felles barnehageaktivitet E22 Kultur og idrett Kulturskoletilbud E32 Longyearbyen skole Grunnskoletilbud E40 Tekniske tjenester Produksjon av vann Avløpsnett/innsamling E40 Tekniske tjenester avløpsvann E40 Tekniske tjenester Husholdningsavfall E40 Tekniske tjenester Fjernvarmeanl., nett - FH - HS E90 Longyearbyen havn Havne- og kaidrift Regnskapsskjema 1 B - bruk av bundne fond Enhet Tjeneste Regnskap Revidert Opprinnelig E11 Administrasjonssjef m/stab Korkpenger E20 Barn og unge Felles barnehageaktivitet E20 Barn og unge Felles grunnskoleaktivitet E22 Kultur og idrett Forebyggende helsearbeid E22 Kultur og idrett Kulturskoletilbud E32 Longyearbyen skole Grunnskoletilbud E36 Longyearbyen barnehage Barnehagetilbud E37 Kullungen barnehage Barnehagetilbud E38 Polarflokken barnehage Barnehagetilbud E40 Tekniske tjenester Distribusjon av vann E40 Tekniske tjenester Avløpsnett/innsamling avløpsvann E42 Brann og redning Brannforebygging inkl br.øvingsfelt E80 Energiverket Produksjon energi E80 Energiverket Vedlikeholdsplan energiverk E80 Energiverket El. distribusjon E90 Longyearbyen havn Havne- og kaidrift Regnskapsskjema 2 A - avsetning til bundne fond Prosjekt 24 Regnskap Revidert Opprinnelig 6004 Tilknytingsgebyr/investeringer Strøm Flytekai - skisseprosjekt Havnebygg - prosjektering Havnelager - prosjektering Forlengelse av turistkaia Avgassrensing KliF RNB 2013: Fyrhus H320 med fjernvarmepumper

26 Regnskapsskjema 2 A - bruk av disposisjonsfond Prosjekt Regnskap Revidert Opprinnelig 6007 Kommunalteknisk norm Fjernvarme vannbehandlingsanlegg Rehabilitering undersentraler/rørkasser Skisseprosjekt/ombygging Næringsbygget Lønn-/personal-/økonomisystem Utstyr Svalbardhallen Finans / interne transaksjoner Regnskapsskjema 2 A - bruk av bundne fond Prosjekt Regnskap Revidert Opprinnelig 6006 Kaidekke og kulvert Bykaia Havneterminal Regnskapsskjema 2A - bruk av ubundne investeringsfond Prosjekt Regnskap Revidert Opprinnelig 6000 Tilknytningsgebyr/investeringer Vei Tilknytningsgebyr/investeringer Avløp Kommunalteknisk norm Bru Museumsveien Brannbil/høyderedskap HP Vann - ledning Haugen Utstyr Kulturhuset Regnskapsskjema 2A - bruk av bundne investeringsfond Prosjekt 25 Regnskap Revidert Opprinnelig 6000 Tilknytningsgebyr/investeringer Vei Tilknytningsgebyr/investeringer Vann Tilknytningsgebyr/investeringer Avløp Tilknytningsgebyr/investeringer Fjernvarme Fendring Bykaia Havneterminal Havnebygg - prosjektering RNB 2013: Kontroll- og styringssystemer RNB 2013: Energiverket - bygn.messige utfordringer RNB 2013: Digitalisering av tegningsarkiv RNB 2013: Fyrhus H320 med fjernvarmepumper

27 Samlet oversikt over ert og regnskapsmessig avsetning og bruk av fond for hvert fond. Saldo Budsjettert avsetning Budsjettert bruk UB Regnskap avsetning Regnskap bruk UB regnskap Fondstype Frie driftsfond Disposisjonsfond Øremerkede disposisjonsfond Sum frie driftsfond Frie investeringsfond Ubundet investeringsfond Sum frie investeringsfond Bundne driftsfond Korkpengefond Kompetansetiltak barnevernet Frisklivsmidler Rusforebyggende tiltak Psykiatrimidler Frifondsmidler ungdomsklubb og UHU Kompetanse- og regelverksforståelse Mulighetsstudie gamle energiverk Kultur for mangfold Ungdomstrinn i utvikling Den kulturelle skolesekken Kulturskolen 20 år Prøysenprosjektet Sør-Afrika (kulturskolen) Kulturformidling barn og unge Brannøvingsfelt Selvkostfond vann Driftsfond renseanlegg Selvkostfond avløp Selvkostfond renovasjon Garanti avfallsdeponi Selvkostfond fjernvarme Vedlikeholdsfond fjernvarme Selvkostfond energi Vedlikeholdsfond energiverk Havnefond drift Sum bundne driftsfond Bundne investeringsfond Tilknytningsfond vei Tilknytningsfond vann Tilknytningsfond avløp Tilknytningsfond fjernvarme RNB 2013 Tiltak etter brann Renseanlegg energiverket Tilknytningsfond strøm Havnefond investering Statstilskudd havneutvikling Sum bundne investeringsfond Sum alle fond

28 Note 10. Kapitalkonto bevegelser Debet Kredit Inngående balanse Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, biler Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Korrigert inngående balanse anlegg * Bruk av midler fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån Endring pensjonsforpliktelser Endring pensjonsmidler Utgående balanse Sum * Korrigering skyldes innleggelse av feil åpningsbalanse på balansekonto for fjernvarme-, vann- og avløpsnett, ved overgang til nytt regnskapssystem. I tillegg måtte vi korrigere for øredifferanser ved oppstart av ny regnskapsmodul for anlegg. Kapitalkonto viser endringer i anleggsmidler og langsiktig gjeld. Note 11. Oversikt over investeringsprosjekter som går over flere år eller startet i Prosjekt: Tidligere års investering Investering Total investering Status 6001 Tilknytningsgebyr/investeringer Vann VF 6002 Tilknytningsgebyr/investeringer Avløp VF 6003 Tilknytningsgebyr/investeringer Fjernvarme VF 6004 Tilknytningsgebyr/investeringer Strøm VF 6005 HP Avfall - Restavfallscontainere VF 6006 Kaidekke og kulvert Bykaia VF 6007 Kommunalteknisk norm Avsluttet 6009 Los-båt VF 6010 Fendring Bykaia Avsluttet 6011 Havneterminal Avsluttet 6012 Flytekai - skisseprosjekt VF 6013 Havnebygg - prosjektering VF 6014 Havnelager - prosjektering VF 6020 Avgassrensing KliF VF 6029 Energibesparende gatebelysning Avsluttet 27

29 Prosjekt: Tidligere års investering Investering Total investering Status 6030 Bru Museumsveien Avsluttet 6031 Asfaltering veier/plasser Avsluttet 6032 Nærmiljløanlegg: belysning sentrum VF 6033 Brannbil/høyderedskap Avsluttet 6041 HP avfall: Sigevannsrensing VF 6073 Lagerbygg sjøområdet VF 6074 Fjernvarme vannbehandlingsanlegg Avsluttet 6075 Rehabilitering undersentraler/rørkasser Avsluttet 6076 Utbedringer fjernvarme i hht tilstandsvurd VF 6081 Slagg- og askedeponi VF 6083 Fjernavlesning el VF 6084 Skisseprosjekt/ombygging Næringsbygget VF 6085 Utbedring fundamenter 212, 214 og spisshus VF 6086 RNB 2013: Kontroll- og styringssystemer VF 6087 RNB 2013: Energiverket - bygn.messige utfordringer VF 6088 RNB 2013: Digitalisering av tegningsarkiv VF 6089 RNB 2013: Fyrhus H320 med fjernvarmepumper VF 6090 HP Vann - Nylegging inntaksledning VF 6091 HP Vann - Dosing elveløp mv VF 6092 HP Vann - Manganfilter VF 6093 HP Vann - Oppussing basseng FH Avsluttet 6099 HP Vann - ledning Bykaia VF 6100 HP Vann - ledning Haugen VF 6200 TA Energiverk - Utskifting panelvegger VF 6201 TA Energiverk - Fjerne murverk på nedre drum Avsluttet 6202 TA Energiverk - Ny kondensatveksler VF 6203 TA Energiverk - Installere nytt system for måling av vannkvalitet VF 6204 TA Energiverk - Ny sjøvannsledning Avsluttet 6205 TA Energiverk - Komplett el koblingsanl ml hovedtransformator - linjeavgang VF 6207 TA Energiverk - Sjøvannsfilter etter pumper VF 6208 TA Energiverk - Fjernvarmevekslere VF 6212 TA Energiverk - Trykkholdestasjon for fjernvarme VF 6213 TA Energiverk - Reguleringsventiler for vannbehandling Avsluttet 6301 Ikt-investeringer skolen VF 6303 Lønn-/personal-/økonomisystem VF 6304 Utstyr Svalbardhallen Avsluttet 6305 Utstyr Kulturhuset Avsluttet Sum Status: VF: Prosjektet videreføres i 2015 Avsluttet: Prosjektet er avsluttet / ferdigstilt. 28

30 Kommentarer til prosjektene: Prosjekt Kommentar/tiltak Oppstart Planlagt ferdig 6001 Tilknytningsgebyr/investeringer Vann Utbygging av vann i utbyggingsområder. Nytt gebyrregulativ sier at utbygger selv fra juni må ta kostnaden ved utbyggingen. Høyere utgifter enn ert finansieres av tilknytningsfond vann. Gått over flere år Usikkert 6002 Tilknytningsgebyr/investeringer Avløp Utbygging av avløp i utbyggingsområder. Nytt gebyrregulativ sier at utbygger selv fra juni må ta kostnaden ved utbyggingen. Overforbruk i grunnet fremlegging av avløp til områder som har vært innbetalt tidligere år. Overskridelse av for ny pumpestasjon, her kan vi hente inn kostnader hvis videre utbygging. Gått over flere år Usikkert 6003 Tilknytningsgebyr/investeringer Fjernvarme Utbygging av fjernvarme i utbyggingsområder. Utgifter og inntekter på prosjektet utjevnes mot tilknytningsfond fjernvarme. Gått over flere år Går over flere år 6004 Tilknytningsgebyr/investeringer Strøm 6005 HP Avfall - Restavfallscontainere Utbygging av strøm i utbyggingsområder. Innkjøpt 9 containere i forskjellig størrelser 6006 Kaidekke og kulvert Bykaia Det er kjøpt inn rammer, lokk og belegningsstein. Selve arbeidet blir utført i Kommunalteknisk norm Vi har fått utarbeidet kommunalteknisk norm innen fagfeltet vann, avløp, fjernvarme og vei. Overlevert materiale hadde ikke ønsket kvalitet, derfor også mindreforbruk. Vi må ferdigstille selv, innenfor driftsets rammer Los-båt Leveransen av tilbringer-/ losbåt er forsinket med nesten 8 mnd. Det har vært en rekke installasjoner og løsninger som ikke har fungert som planlagt i henhold til kontrakt og derved skapt betydelige forsinkelser Fendring Bykaia Utskifting av fendring ble utført i april og mai. Problemer med innfesting av fendrene ble rettet opp i september Havneterminal Konseptskisse utarbeidet. Ikke videre planlagt tiltak i økonomiplanperioden Flytekai - skisseprosjekt Skisseprosjekt med kostnadsoverslag som skal danne grunnlag for prosessen videre er utarbeidet. Gått over flere år Gått over flere år Går over flere år Går over flere år Havnebygg - prosjektering Prosjektering tidligfase pågår Havnelager - prosjektering Prosjektering i tidligfase pågår Avgassrensing KliF Rapportering blir gjort pr tertial i eget brev til JD/POA. Prosjektet holder fremdriftsplanen og er innenfor, men er sårbart for endringer i euro-kurs Energibesparende gatebelysning Prosjektet er ferdigstilt og nesten ikke brukt penger på i. Forbruk er lønn og etterarbeid med lyd i armatur

31 Prosjekt Kommentar/tiltak Oppstart Planlagt ferdig 6030 Bru Museumsveien Ny bru måtte raskt på plass etter kollaps av kulvert. Hadde noe problem med en konsulentfeil som gjorde at vi ble litt forsinket. Brua er på plass og fungerer bra Asfaltering veier/plasser Var problemer med asfalten, så vi fikk ikke asfaltert så mye veier som ønskelig Nærmiljløanlegg: belysning sentrum Har satt opp et nytt gatelys på parkeringsplass ved ungdomsklubb, og har vært litt frem og tilbake med dagens "Lurvelerker" og utsettelse av prosjekt Brannbil/høyderedskap Høyderedskap ble bestilt høsten 2013 med levering i slutten av august. Ble levert innenfor beskrevet tidsfrist og kvalitet HP avfall: Sigevannsrensing Fikk problemer med frosten, var mye mer vann enn antatt. Måtte utsette prosjektet til neste høst. Noe materialer innkjøpt Lagerbygg Sjøområdet Kjøp av lager på 600 kvm iht. vedtak i lokalstyret. Bygget overtas i Fjernvarme vannbehandlingsanlegg 6075 Rehabilitering undersentraler/rørkasser Avslutning av arbeid påbegynt i 2013: Vannbehandlingsanlegg til H320, FH2 og FH6. Høyere forbruk grunnet utvidelse av prosjekt under arbeidet pga tilstanden til rørkassen Gått over flere år 6076 Utbedringer fjernvarme i hht tilstandsvurdering Prosjektet går etter planlagt fremdrift Slagg- og askedeponi Søknad om opprettelse av deponi ligger inne til behandling i Miljødirektoratet. Avventer tilbakemelding på søknad. Har ikke mottatt signaler for når dette kan skje. Belastet med konsulenttimer i for å fremskaffe utfyllende dokumentasjon til søknaden. Ferdigstillelsesdato er avhenging av når vi får tilbakemelding fra Miljødirektoratet Uvisst 6083 Fjernavlesning el. Resterende midler planlagt brukt på Blåmyra og evt. nye etableringer/bygg Skisseprosjekt/ombygging Næringsbygget 6085 Utbedring fundamenter 212, 214 og spisshus 6086 RNB 2013: Kontroll- og styringssystemer Ombygging i Næringsbygget, nytt arkiv starter Skisse: flytte bibliotek til næringsbygget. Vi har mange bygg der forventet levetid på fundament er oppbrukt. Prosjektet er ventet og gå over mange år, foreløpig er det satt av penger til og med Utstyr er mottatt, montering gjenstår for duplisering av kontrollrommet på energiverket. Vil bli gjennomført når begge kjeler er operative. I fyrhus er montering startet opp Ukjent 6087 RNB 2013: Energiverket - bygn.messige utfordringer 6088 RNB 2013: Digitalisering av tegningsarkiv Montere tørrsprinkler på inntak for kull og konvoier bånd som en del av brannsikring etter brannen. Blitt forsinket grunnet plassering av diesel motor for pumpe/luft til anlegget. Et stort antall tegninger er scannet og lastet opp i ISY FDV av student i løpet av sommeren/høsten, men det er fortsatt et stort antall papirtegninger igjen

32 Prosjekt Kommentar/tiltak Oppstart Planlagt ferdig 6089 RNB 2013: Fyrhus H320 med fjernvarmepumper Nytt bygg er under prosjektering etter ny bevilgning fra Lokalstyret om å samkjøre nytt fyrhus og varmtlager for kjemikalier. Rammen i dette prosjektet er forbeholdt anlegget inne i Fyrhuset. Nytt prosjekt til 3,8 mill kommer i HP Vann - Nylegging inntaksledning I sak 47/14 i lokalstyret ble prosjektet tilført 1,4 mill kr., slik at total ramme for var 3,6 mill kr. Ved en feil har korrigeringen falt ut. Prosjektet er for øvrig forsinket pga herdetid på betonggulv. Gjenstår noe overdekning på rørgate. Dette tas i HP Vann - Dosing elveløp mv Dosing elveløp ble vurdert til å være et for dyrt prosjekt etter hva vi føler vi tjener på det. Vi vurderer bunnforholdene på nytt i 2015 og rehabiliterer overløpet. Ferdigstillingstidspunkt er avhengig av resultat fra vurderingene i HP Vann - Manganfilter Det må kjøres pilotprosjekt på vannet før vi setter i gang et prosjekt som er så dyrt som forprosjektet viser. Piloten settes i gang i Ukjent HP Vann - Oppussing basseng FH6 Oppusset basseng i FH HP Vann - ledning Bykaia Ferdig prosjektert. Utsatt pga høy anbudskostnad i forhold til. Prosjektet gjennomføres i første omgang til Energiverket, og videreføres senere HP Vann - ledning Haugen Skal prosjekteres primo Evt deler av ledningen legges i TA Energiverk - Utskifting panelvegger Planlagt gjennomført til sommeren Avventer oppdatert tilbud fra BWE. Arbeidet vil bli betydelig mer omfattende enn forutsett. Oppstart i slutten av april på kjele 2. Oppstart i midten av juli på kjele TA Energiverk - Fjerne murverk på nedre drum 6202 TA Energiverk - Ny kondensatveksler Prosjektet er gjennomført og avsluttet. Budsjett i tilstandsanalyse var estimert for lavt, også noe påvirket av svak kronekurs mot DKK. Omfanget av arbeidet på kjele 2 ble også større enn antatt. Det er nylig gjennomført en studie for gjennomføring av et bytte av kondensatveksleren. Vi avventer rapport fra Siemens. Forventet satt i bestilling ila februar 2015 pga lang leveringstid. Planlagt utskifting under turbinrev i TA Energiverk - Installere nytt system for måling av vannkvalitet Mindre gjenstående arbeider TA Energiverk - Ny sjøvannsledning 6205 TA Energiverk - Komplett el koblingsanl ml hovedtransformator - linjeavgang Nye sjøvannsledninger er lagt frem til flomål. Resterende rørstrekk ble ikke skiftet. Under inspeksjoner/rengøring i fremtiden må tilstand vurderes for hvert år. Koblingsanlegg innkjøpt og montert. Samleskinnevern m/montasje er bestilt, men ikke mottatt

33 Prosjekt Kommentar/tiltak Oppstart Planlagt ferdig 6206 TA Energiverk - Varsle og slukkeanlegg for hele bygget 6207 TA Energiverk - Sjøvannsfilter etter pumper 6208 TA Energiverk - Fjernvarmevekslere Avventer gjennomføring av prosjektet i påvente av rapport vedrørende Halotron anlegg. Øvrige tiltak vedr. sikring av energiverket vurderes når tiltak i prosjektet 6087 RNB 2013 Bygningsmessige utfordringer er ferdig gjennomført.. Sluttfaktura fra S&S er mottatt i januar Vil påløpe noen kostnader på oppgradering av elforsyning (JMH) og montasje av filterkasser og rør(imtech). Forventes sluttført 2 kvartal Dovre sertifisering har godkjent vekslerne frem til 2019, med pålegg om kontroll og reparasjon av 3 punkter. Det vil bli gjennomført en tilstandsvurdering sommeren På bakgrunn av denne vil videre prosjektplan legges. 2015? 2015? TA Energiverk - Sperredamp- /elektrokjøler for turbin 2 Ikke påbegynt, gjennomføres i forbindelse med turbinrev TA Energiverk - Generatorluftkjøler til begge generatorer 6211 TA Energiverk - Kondensatforvarmer med kjøler til turbin TA Energiverk - Trykkholdestasjon for fjernvarme 6213 TA Energiverk - Reguleringsventiler for vannbehandling 6214 TA Energiverk - Smøreoljekjøler 6215 TA Energiverk - Oppgradere styresystem nødlastgeneratorer Tilbud mottatt, skal bestilles for montasje under stopp Bestilles i 2015, utføres under revisjon av turbin 2 i Ny trykkholdestasjon for fjernvarme. Ferdig anlegg er kjøpt opp, skal monteres i primo Overskridelser skylles større utskiftninger enn forutsett, samt bytte av ionemasse i vannrenseanlegg. Må innhente tilbud fra Siemens. Bør bestilles i 2015 for utførelse under revisjon turbin 2 i Prosjektet vil ikke bli gjennomført grunnet tilfredsstillende funksjon etter oppgradering av systemet TA Energiverk - Silo for dagbunkring Avventer SNSK og deres drift. Ukjent Ukjent 6301 Ikt-investeringer skolen Innkjøp av bl.a. bærbare pc er, samt videreføring av ordning med innkjøp av pc er til 1. vg Lønn-/personal- /økonomisystem Grunnmodulene i regnskap og lønn i Visma Enterprise tatt i bruk I er flere fagmoduler innen økonomi og personal innført. Nye moduler skal også tas i bruk i Utstyr Svalbardhallen Lydanlegg og utstyr til treningsrommet Utstyr Kulturhuset Utstyr til kulturhuset. TA = Tilstandsanalyse HP = Hovedplan RNB 2013 = Revidert nasjonal

34 Note 12. Oversikt over avslutta prosjekter som har mer-/ mindreforbruk Tabellen viser investeringsprosjekter med mer (+) eller mindre (-) forbruk i fht revidert. Prosjekt Regnskap Revidert Avvik i kr 6007 Kommunalteknisk norm Fendring Bykaia Havneterminal Energibesparende gatebelysning Bru Museumsveien Asfaltering veier/plasser Brannbil/høyderedskap Fjernvarme vannbehandlingsanlegg Rehabilitering undersentraler/rørkasser HP Vann - Oppussing basseng FH TA Energiverk - Fjerne murverk på nedre drum TA Energiverk - Ny sjøvannsledning TA Energiverk - Reguleringsventiler for vannbehandling 6215 TA Energiverk - Oppgradere styresystem nødlastgeneratorer Utstyr Svalbardhallen Utstyr Kulturhuset Sum TA = Tilstandsanalyse HP = Hovedplan 33

35 Note 13. Investeringsprosjekter som videreføres i 2015 Prosjekt Regnskap Revidert Avvik i kr 6005 HP Avfall - Restavfallscontainere Kaidekke og kulvert Bykaia Los-båt Flytekai - skisseprosjekt Havnebygg - prosjektering Havnelager - prosjektering Avgassrensing KliF Nærmiljløanlegg: belysning sentrum HP avfall: Sigevannsrensing Lagerbygg Sjøområdet Utbedringer fjernvarme i hht tilstandsvurd Slagg- og askedeponi Fjernavlesning el Skisseprosjekt/ombygging Næringsbygget Utbedring fundamenter 212, 214 og spisshus RNB 2013: Kontroll- og styringssystemer RNB 2013: Energiverket - bygn.messige utfordringer RNB 2013: Digitalisering av tegningsarkiv RNB 2013: Fyrhus H320 med fjernvarmepumper HP Vann - Nylegging inntaksledning HP Vann - Dosing elveløp mv HP Vann - Manganfilter HP Vann - ledning Bykaia HP Vann - ledning Haugen TA Energiverk - Utskifting panelvegger TA Energiverk - Ny kondensatveksler TA Energiverk - Installere nytt system for måling av vannkvalitet TA Energiverk - Komplett el koblingsanl ml hovedtransformator linjeavgang 6206 TA Energiverk - Varsle og slukkeanlegg for hele bygget TA Energiverk - Sjøvannsfilter etter pumper TA Energiverk - Fjernvarmevekslere TA Energiverk - Sperredamp-/elektrokjøler for turbin TA Energiverk - Generatorluftkjøler til begge generatorer TA Energiverk - Kondensatforvarmer med kjøler til turbin TA Energiverk - Trykkholdestasjon for fjernvarme TA Energiverk - Smøreoljekjøler TA Energiverk - Silo for dagbunkring Ikt-investeringer skolen Lønn-/personal-/økonomisystem Sum TA = Tilstandsanalyse HP = Hovedplan RNB 2013 = Revidert nasjonal 2013 Lokalstyret vil i egen sak i 2015 vedta finansiering av prosjektene som videreføres fra til

36 Note 14. Dekningsgrad for selvkosttjenester Noten omtaler tjenestene vann, avløp, renovasjon, fjernvarme, strøm, havn, byggesaksbehandling og eierseksjoner, kart- og oppmålingstjenester og vei. I hht Svalbardmiljøloven 72 og i forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard skal det gjennomføres selvkostberegninger for avløps- og avfallstjenestene. Når Bydrift Longyearbyen AS ble omgjort til kommunalt foretak fra 2009, ble det bestemt at for områdene avløp og renovasjon skulle det ikke tas med akkumulert resultat fra tidligere år. Selvkostberegningene starter derfor fra Fra har lokalstyret hatt som intensjon at også beregning av gebyr for vann, strøm og fjernvarme skal følge samme krav til selvkost som avløp og renovasjon. Dette er også vedtatt i forbindelse med vedtak av. Selvkostberegningene for VAR-området (vann, avløp og renovasjon) har ved flere anledninger vært gjenstand for endringer i beregningsmåte på grunn av forskjellige oppfattelser hos administrasjonen og revisorene om forståelsen av hvordan tilskudd fra LL skulle håndteres i forbindelse med beregning av kapitalkostnader. Dette var en aktuell problemstilling i den tiden LL ga tilskudd til Bydrift Longyearbyen AS til investeringer i VAR-sektoren. Sammen med revisorer fra KomRev Nord, som innehar spesialkompetanse på området, har vi søkt å komme frem til en felles forståelse som ivaretar Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester og som samtidig tar hensyn til de spesielle forhold som knytter seg til Svalbard. Fra og med 2009 (ved etableringen av Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF) er selvkostberegningene beregnet etter den nye modellen, som innebærer følgende: Det er ikke beregnet kapitalkostnader på investeringer gjennomført før 2009 Årsak: det har ikke vært foretatt investeringer i VAR-området finansiert med annet enn tilknytningsinntekter og tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre og staten. Fra og med 2009 er det beregnet kapitalkostnader på investeringer, enten de er finansiert med låneopptak eller med tilskudd fra LL. Tilknytningsinntekter vil fortsatt brukes til finansiering av investeringer på vann, avløp, fjernvarme og strøm. Med virkning fra ble kapittel 5 i gebyrregulativet om tilknytningsgebyr endret, slik at Longyearbyen lokalstyre (LL) i medhold av plan- og bygningsloven 18-1 krever at utbygger selv utfører bygging av vei, vann og avløp. For fjernvarme og strøm gjennomfører LL utbyggingen. Det beregnes ikke kapitalkostnader der tilknytningsinntekter er/vil bli brukt til finansiering av investeringer i utbyggingsområder. Tilknytningsinntekter og -kostnader regnskapsføres på det området de tilhører og eventuelle avsetninger til fond er knyttet til det enkelte område fra og med Således vil det til enhver tid være full oversikt over det enkelte område. Områdene det kreves tilknytningsinntekter for, er vann, avløp, strøm, vei og fjernvarme. Ubrukte tilknytningsinntekter pr er delt likt mellom vann, avløp, strøm, vei og fjernvarme. Dette beløper seg til kr ,40 for hvert område. Selvkostberegningene nedenfor viser: Om inntektene for det enkelte tjenesteområdet finansierer kostnadene med fagområdet. Er dekningsgraden under 1, går tjenesteområdet med underskudd for det gitte år. Dekningsgrad over 1 viser overskudd for det gitte år. Negativt tall på linjen «Fond inkl rente » viser hvor stort fondet (sparepengene) til tjenesteområdet er. Fondet kan brukes til å betjene investeringer eller til å redusere gebyrene. Positivt tall på linjen «Fond inkl rente » viser underdekning på fondet, dvs. hvilket beløp lokalstyret har finansiert tjenesteområdet med. 35

37 STRØM - selvkostberegning Regnskap Regnskap Regnskap Kostnader: Direkte kostnader (eks. renter og avskrivninger)* Vedlikeholdskostnader ihht plan Administrasjon LL, % av kjerneprodukt** 5,45 % Avsetning til vedlikeholdsfond Avsetning til andre fond Administrasjonsutgifter Kapitalkostnader tiltak i hht tilstandsanalysen Kapitalkostnader øvrige investeringer Totale kostnader Inntekter: Salg elektrisk kraft Div inntekter Salg av fjernvarme Statsstøtte drift av renseanlegg - Bruk vedlikeholdsfond Bruk andre fond Totale inntekter Bruk (+) / avsetning (-) til fond Dekningsgrad 0,97 1,00 1,01 Akkumulert resultat*** Akkumulert resultat som framføres til fremtidige år*** Kalkulatorisk rentesats (5 års swap-rente + 0,5 %-poeng) 2,50 2,94 2,44 Renter på fond Fond inkl rente (positivt tall = underdekning på fond) *Fra og med er Energiverkets andel av personell i enhet Tekniske tjenester en del av de direkte kostnadene, mens det tidligere lå på administrasjonsutgifter sammen med LL sine tjenester. **Administrasjon LL er redusert med 1 mill ift 5,45% pga at enheten selv har administrativt personale ***Lokalstyret har i et for forutsatt at vedlikeholdsplanen ikke skal påvirke strømprisen (dvs ikke være en del av selvkostberegningen). Oversikten på neste sider viser at netto driftskostnader drift energiverket når vedlikeholdsplanen holdes utenfor er på kr Det er altså dette beløpet, og ikke kr som skal framføres til dekning i senere år. 2012: Selvkostberegningen viser et overskudd i 2012 på kr Resultatet er misvisende fordi det er inntektsført kr fra vedlikeholdsfondet til gjennomføring av vedlikehold i hht vedlikeholdsplanen, mens regnskapet viser at kostnader knyttet til vedlikeholdsplanen har vært kr , dvs kr mindre enn inntektsført fond. Energi har altså egentlig et reelt merforbruk i regnskapsåret 2012 på kr (kr kr ). 1,3 mill kr av Bydrift KF sitt regnskapsresultat for 2012 er tilbakeført til vedlikeholdsfond energi. Det innebærer at det ikke ble gjennomført noen avsetning til selvkostfond strøm i

38 Regnskap for energiverket om VHP holdes utenfor: Ansvar Regnskap Budsjett inkl. endring Avvik Opprinnelig Budsjett 80 Energiverk felles Kraftproduksjon Energiverk drift El-distribusjon Overført til VHP fra andre tjenester på energiverket, jfr. øk.rapp Sum drift utenom VHP Vedlikeholdsplan (VHP) Overført til VHP fra andre tjenester på energiverket, jfr. øk.rapp Sum med VHP Bruk av disposisjonsfond Økning av energiverkets rammer ved reduksjon av rammer til andre enheter i LL, jfr. øk.rapp Reduksjon av LL sitt bidrag til VHP som følge av forsikringsutbetaling, jfr. sak / Fjernvarme - selvkostberegning Regnskap Regnskap Regnskap Direkte kostnader (unntatt rente og avskrivninger) Administrasjon LL, % av kjerneprodukt 5,45 % Kjøp av fjernvarme inkl felleskostnader Avsetning til fond til vedlikehold og rørkasser Kapitalkostnader (avskrivninger og kalkulatoriske renter) Totale kostnader Inntekter Bruk (+) / Avsetning (-) til fond Dekningsgrad 1,07 1,00 1,06 Akkumulert resultat Kalkulatorisk rentesats (5 års swap-rente + 0,5 %-poeng) 2,50 % 2,94 % 2,44 % Renter på fond Fond inkl. rente (positivt tall = underdekning på fond) Avvik mellom UB 2013 og IB pga at avskrivning 2012 på prosjektet Mengderegulering ikke var gjennomført og ble rettet i (kr ) var første år med selvkostberegning for fjernvarme. I regnskapet for 2013 er «Fond inkl. rente 31.12» oppgitt til kr Grunnen til at tilsvarende beløp i noten ovenfor er oppgitt til kr er at kr , som i regnskapet for 2013 var ført som vedlikeholdsfond fjernvarme, er omklassifisert fra fritt driftsfond til bundet driftsfond (selvkostfond). 37

39 Vann - selvkostberegning Regnskap Regnskap Regnskap Direkte kostnader (unntatt rente og avskrivninger) Administrasjon LL, % av kjerneprodukt 5,45% Kapitalkostnader (avskrivninger og kalkulatoriske renter) Totale kostnader Inntekter Bruk (+) / Avsetning (-) til fond Dekningsgrad 1,09 1,11 1,18 Akkumulert resultat Kalkulatorisk rentesats (5 års swap-rente + 0,5 %-poeng) 2,50 % 2,94 % 2,44 % Renter på fond Fond inkl rente (positivt tall = underdekning på fond) Avvik mellom UB 2013 og IB pga at anlegg Sigevannsrensing (C og 4) er flyttet til renovasjon var første år med selvkostberegning for vann. Avløp - selvkostberegning Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Direkte kostnader (unntatt rente og avskrivninger) Administrasjon LL, % av kjerneprodukt 5,45 % Kapitalkostnader (avskrivninger og kalkulatoriske renter) Totale kostnader Inntekter Bruk (+) / Avsetning (-) til fond Dekningsgrad 1,01 0,75 0,72 1,21 1,46 Akkumulert resultat Kalkulatorisk rentesats (5 års swaprente + 0,5 %-poeng) 2,50 % 2,94 % 2,44 % 3,24 % 3,46 % Renter på fond Fond inkl rente (positivt tall = underdekning på fond)

40 Renovasjon - selvkostberegning Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Direkte kostnader (unntatt rente og avskrivninger) Administrasjon LL, % av kjerneprodukt 5,45 % Garantisum avfallsdeponi (avsatt til fond) Kapitalkostnader (avskrivinger og kalkulatoriske renter) Totale kostnader Inntekter hushold Inntekter næring Bruk (+) / Avsetning (-) til fond Dekningsgrad 1,24 1,22 1,18 0,93 0,73 Akkumulert resultat Kalkulatorisk rentesats (5 års swap-rente + 0,5 %-poeng) 2,50 % 2,94 % 2,44 % 3,24 % 3,46 % Renter på fond Fond inkl rente (positivt tall = underdekning på fond) kr i avvik mellom UB 2013 og IB skyldes overgang fra regnearkbasert anleggsoversikt til anleggsmodul i Visma. Havn - selvkostberegning Regnskap Direkte kostnader (unntatt rente og avskrivninger) Administrasjon LL, % av kjerneprodukt 5,45 % Kapitalkostnader (avskrivninger og kalkulatoriske renter) Totale kostnader Inntekter Bruk (+) / Avsetning (-) til fond Dekningsgrad 1,02 Bruk av havnefond i investeringsregnskapet Akkumulert resultat Kalkulatorisk rentesats (5 års swap-rente + 0,5 %-poeng) 2,50 % Renter på fond Fond inkl rente (positivt tall = underdekning på fond) er første år at regnskapet til havn presenteres i en selvkostkalkyle i regnskapsdokumentet. 39

41 Andre tjenester der selvkost setter den øvre rammen for brukerbetaling: Byggesaksbehandling, eierseksjonering Kostnader Inntekter Netto kostnad Kart- og oppmålingstjenester Kostnader Inntekter Netto kostnad Veier Kostnader Inntekter Netto kostnad Oversikten viser tjenestenes netto utgifter i, dvs kostnader med tjenesten etter at gebyrinntekter er trukket fra. Lokalstyret har via bevilgninger i årset vedtatt at tjenestene skal delfinansieres av Longyearbyen lokalstyre. Note 15. Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Som en følge av at Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) i en avgjørelse 30. september 2013 konkluderte med at fastsettelsen av tilknytningsgebyr for vei i to konkrete saker ikke var beregnet etter prinsippet om selvkost, er det foretatt en gjennomgang av alle innbetalte tilknytningsgebyr for vei der betaling av gebyret har skjedd i perioden 1. oktober 2010 og fram til I de tilfellene der Longyearbyen lokalstyre har vurdert de innbetalte tilknytningsgebyrene som ugyldige, er det foretatt tilbakebetaling, eventuelt er det blitt fastsatt nytt korrigert gebyr. Dette har medført en netto kostnad for Longyearbyen lokalstyre på kr Tilknytningsfondet for vei var for lite til å dekke hele det tilbakebetalte beløpet. Kr er derfor dekket av ubundne investeringsfond, mens kr er dekket av tilknytningsfondet for vei. 40

42 Note 16. Eiendeler, gjeld og egenkapital mottatt fra KF ved avvikling Fra har lokalstyret vedtatt å endre Longyearbyen lokalstyre sin organisasjonsmodell fra en foretaksmodell til en to-nivå organisasjonsmodell. Det innebærer bl.a. at foretakene Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF, Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF og Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF er avviklet fra Tabellen nedenfor viser utgående balanse i foretakene pr Sammen med utgående balanse i Longyearbyen lokalstyre pr viser siste kolonne IB for «nye» Longyearbyen lokalstyre. Kultur- og fritid Oppvekst Bydrift Sum fra foretakene Longyearbyen lokalstyre Totalt Eiendeler Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Positivt pensjonspremieavvik Kasse og bank Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundet investeringsfond Bundne investeringsfond Regnsk.messig mindreforbruk Regnskapsmesssig merforbruk inv.regnsk Kapitalkonto Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Andre lån Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Memoriakonti Ubrukte lånemidler Motkonto memoriakonti

43 Da foretakene ble avviklet ble det ryddet i klassifisering av fondene. Det resulterte i at fjernvarmefond ble omklassifisert fra frie driftsfond (som det sto som i Bydrift KF sitt regnskap for 2013) til bundne driftsfond, jfr. Svalbardloven 31. tilskudd fra staten til investering i renseanlegg ved energiverket ble omklassifisert fra bundet driftsfond (som det sto som i Longyearbyen lokalstyre sitt regnskap for 2013) til bundet investeringsfond tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre til Bydrift KF til investeringer ble omklassifisert fra bundet investeringsfond (som det sto som i Bydrift KF sitt regnskap for 2013) til fritt investeringsfond brannidrettslagets midler ble omklassifisert fra bundet driftsfond til kortsiktig gjeld Note 17. Kortsiktige fordringer, kortsiktig gjeld, kasse og bankinnskudd Kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld. Regnskap Regnskap Kundefordringer Avsetning tap (delkredere) 0 0 Fordringer på ansatte Interimskonto periodisering 0 0 Positivt pensjonspremieavvik Andre kortsiktige fordringer Sum kortsiktige fordringer Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Påløpte feriepenger Negativt pensjonspremieavvik 0 0 Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Økningen i kortsiktig gjeld fra 2013 til gjelder i hovedsak 3 leverandører der tjenestene er levert i og fakturaene forfaller i 2015, samt en leverandør hvor faktisk skyldig beløp må avklares pga feilfakturering fra leverandør. Kasse og bankinnskudd. Regnskap Regnskap Kassebeholdning Frie bankinnskudd: Bankinnskudd vedr. drift Sum frie bankinnskudd Bundne bankinnskudd Skattetrekksmidler Sum bundne bankinnskudd Sum kasse og bankinnskudd

44 Note 18. Lønnsutgifter, godtgjørelser, antall ansatte. Lønnskostnader Regnskap Lønn faste stillinger inkl faste tillegg og feriepenger Vikarlønn, ekstrahjelp, overtid, midlertidig ansatte mv Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser Godtgjørelse folkevalgte Pensjonsinnskudd og trekkpliktig forsikring Endring premieavvik Oppgavepliktige ytelser i hht reiseregulativ Sum lønnsutgifter totalt * 2012* Årsverk ,5 173,5 Ansatte totalt Faste ansatte Vikar/engasjement Kvinner Menn Sykefravær 5,4 % *Tallene for 2012 og 2013 er fremkommet ved å summere tall fra Longyearbyen Lokalstyre, Bydrift KF, Kultur og fritidsforetak KF og Oppvekstforetak KF. Pr er 138 ansatte i 100 % stilling, øvrige ansatte har ulike stillingsbrøker. Note 19. Opplysning om særforhold Tilstandsvurdering av de store komponentene ved energiverket og alternativanalyse over fremtidige alternative energikilder ble oversendt Justisdepartementet i april Tilstandsvurderingen konkluderte med at energiverket har behov for ca 70 mill kr for å oppgradere komponenter for videre drift i 25 år. Lokalstyre vedtok i at disse tiltakene skal iverksettes for å sikre energiforsyningen. Vedtaket er videreført i et for Longyearbyen lokalstyre (LL) mottok i statset for 71,5 mill kr til fullfinansiering av renseanlegget ved energiverket. Til sammen har LL mottatt 115,7 mill kr i 2012 til formålet. Avtalen med en tilbyder ble sluttført og signert i desember Renseanlegget er under bygging, med ferdigstillelse I løpet av 2013 har NVE fått myndighet til å vurdere og forebygge for ras og flom på Svalbard. Alle utredninger som Longyearbyen lokalstyre har utarbeidet er oversendt NVE. Fremtidige rassikringsprosjekt vil bli en del av NVE sin portefølje. Det er forventninger til at LL og Store Norske skal delta i finansiering av prosjektene. Longyearbyen lokalstyre har gjort staten oppmerksom på at lokalstyret ikke selv kan håndtere etterslepet knyttet til bygninger og teknisk infrastruktur. Brukerbetalingen i dag er på et forholdsvis høyt nivå, på linje med de dyreste kommunene på fastlandet. Lokalstyret ser at brukerbetalingen 43

45 og lånebyrden ikke kan fortsette å øke i takt med kostnadene til vedlikehold og oppgradering av infrastruktur. Dette vil føre til at etterslepet øker og at nødvendig rehabilitering må utsettes. Longyearbyen lokalstyre har mottatt klage i en konkret sak vedrørende beregning av tilknytningsgebyr for fjernvarme og vann. Klagen er ikke ferdig behandlet ennå. Note 20. Vedlikeholdsforpliktelse Som et viktig ledd i å få oversikt over tilstander og vedlikeholdsbehov på teknisk infrastruktur er det utført tilstandsvurderinger. Følgende tilstandsvurderinger er gjennomført: Tilstandsvurdering og vedlikeholdsplan for alle bygninger Tilstandsvurdering av fjernvarmerør og fundament primærnettet, aktivitetene er satt inn i fremtidig vedlikehold og investering og synliggjøres i selvkostberegningen. Tilstandsvurdering av prosessanlegget på energiverket med tilhørende vedlikeholdsplan Tilstandsvurdering av veier Tilstandsvurdering av tekniske bygg med anlegg Følgende tilstandsvurderinger gjenstår: Vann- og avløpsnettet Tilstandsvurdering sekundærnett fjernvarme Tilstandsvurderingene viser at det er et vedlikeholdsetterslep på bygninger på ca. 178 mill, en nedgang fra ca 210 mill i Nedgangen skyldes salg av boliger samt rehabilitering. Det var ikke satt av vesentlige midler i for å kunne ta igjen etterslepet. Men vi rehabiliterer/pusser opp boliger ettersom de blir ledig, vi har i rehabilitert/pusset opp 7 boliger samt byttet ut peler på 2 leilighetsbygg og 3 boliger. Rehabiliteringen vi gjør på våre boliger reduserer etterslepet med ca. 5 millioner i året. Husleien for boliger er nå kr. 45,- for alle slik at det skal ivareta et forebyggende vedlikehold. For energiverket vil vi klare å gjennomføre verdibevarende vedlikehold gitt at dagens vedlikeholdsplan fortsetter de kommende årene. Veigebyret vi tar inn er for lavt til å kunne dekke drift og vedlikehold av veier etter gitte standarder. Hovedplan vei tar for seg fremtidig investeringsbehov knyttet til vei. Investeringsbehov er avdekket, men ikke finansiert. Avfallsplanen tar for seg fremtidige behov knyttet til avfallshåndtering, investeringer er avdekket, men alt er ikke finansiert. Avfallsplanen varer til Hovedplan vann tar for seg fremtidig investeringsbehov knyttet til vannforsyning. Investeringsbehov er avdekket, men ikke fullfinansiert. 44

46 Note 21. Vesentlige avvik mellom drifts og driftsregnskap. Det er en del avvik mellom regnskap og, jfr oversiktene Regnskapsskjema 1 A og Regnskapsskjema 1 B. De vesentligste avvikene kan forklares slik: Regnskapsskjema 1 A: Netto finansinntekt/utgift Til bundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Overført til investeringsregnskapet Forklaring på avvik Høyere renteinntekter enn ert på bankinnskudd, samt mottatt utbytte fra forsikringsselskap. Mindre renteutgifter på lån enn ert pga lavere rentesats enn lagt til grunn i. Avvik skyldes renter tilført selvkostfond. Renter og avdrag på lån til kulturhuset betjenes av korkpengefond. Renter og avdrag på lånet ble lavere enn ert. Overføring ikke gjennomført da det ikke ble nødvendig for å fullfinansiere investeringsregnskapet. Regnskapsskjema 1 B: Enhet Politisk virksomhet Administrasjonssjef m/stab Økonomi og IKT Personal og organisasjon Eiendom Barn og unge Forklaring på avvik Mindreforbruket skyldes lavere utgifter til møtegodtgjøring og driftsutgifter enn ert. Lavere møtegodtgjøring henger sammen med at det har blitt færre møter etter overgangen fra fire til ett selskap. Avviket skyldes i hovedsak at 1 årsverk som i et var forutsatt finansiert 100% av selvkosttjenestene, har utført tjenester for hele organisasjonen i. Kun 14 % av denne stillingen finansieres derfor i regnskapet for av selvkosttjenestene gjennom gebyrer. Resterende 86% finansieres over driftsregnskapet. Mindreforbruket skyldes hovedsakelig vakanse i stilling, lavere utgifter til revisjon og at selvkostområdenes utgifter til økonomi og ikt ble høyere enn ert (noe som gir høyere inntekter enn ert hos økonomi og ikt). Mindreforbruket skyldes hovedsakelig vakanse, at selvkostområdenes utgifter til personal og organisasjon ble høyere enn ert, at leieinntektene på personalhybler og hytter er høyere enn ert og at tilskuddet til lederutviklingsprogrammet er inntektsført her, mens flere enheter har hatt utgifter. Merforbruket skyldes en kombinasjon av ledige boliger under oppussing (økte vedlikeholdskostnader og mindre husleieinntekter) samt litt optimistisk inntektsbilde. Noe merforbruk på fjernvarme. Mindreforbruk skyldes hovedsakelig vakanser og permisjoner i tillegg til høyere refusjoner enn ert. Noen utgifter som var ert på enheten (støttepedagog), er utgiftsført på den enkelte barnehage. 45

47 Enhet Forklaring på avvik Aktiviteten i kulturhuset har vært høyere enn et tilsier. Dette har sammenheng med høyere kostnader til enkeltarrangement og manglende sponsorstøtte. Også på kulturskolen har aktiviteten vært høyere enn et tilsier. Kultur og idrett Longyearbyen skole Longyearbyen barnehage Kullungen barnehage Polarflokken barnehage Tekniske tjenester Brann og redning Energiverket Longyearbyen havn Finans Galleriet hadde lavere besøk enn forutsatt sommeren. Dette ga høyere nettoutgifter enn ert. Leieinntekt hybler ble lavere enn ert. På videregående avdeling er det et mindreforbruk på kr Dette skyldes delvis at avdelingslederstilling for videregående har vært ubesatt deler av forrige skoleår. Avdelingen har også kunnet spare mer enn forventet pga av fravær av elever på Vg2. Mindreforbruket på videregående har finansiert deler av merforbruket på grunnskolen (kr ). Merforbruket på grunnskolen skyldes i hovedsak midlertidig sekretærstilling våren og styrkingstiltak for elever/klasser med særskilte behov. Noe mindreforbruk på grunn av færre barn enn ert og omdisponering av personell. Noe mindreforbruk på lønn og drift på grunn av færre barn enn ert. Noe mindreforbruk på grunn av færre barn enn ert. Dette til tross for at barnehagen har tatt inn en 100% ekstra personalressurs for særskilt tilrettelegging for enkeltbarn. Avviket skyldes i hovedsak mindreforbruk på lønn. Større investeringsprosjekter er belastet med lønnsutgifter som var ert på drift. I tillegg har det vært vakanser i stillinger. Vakanse i stillingen som driftsingeniør vei sommeren, samt lite grus på lager har ført til lavere kostnader enn ert til sommervedlikehold på Gruve 7-veien. Driftsregnskap hos brann og beredskap er i tilnærmet balanse, i hht. Regnskapet viser et mindreforbruk på 8,1 mill kr. Vedlikeholdsplanen har et mindreforbruk på 10,1 mill kr, mens de andre områdene på energiverket samlet har et merforbruk i fht på ca 2 mill kr. Merforbruket er sammensatt av flere avvik. Hovedårsakene er høyere kostnader til kull, renovasjon og forsikring enn ert, og at kraftproduksjon har hatt høye overtidskostnader som følge av mangel på vikarer og uforutsette stopp som krever bemanning ut over skiftplanen. Mindreforbruket knyttet til vedlikeholdsplanen skyldes at tiltak har blitt billigere enn ert, at enkelte tiltak ikke vil bli gjennomført før i 2015 eller senere, at enkelte prosjekter har tatt lengre tid enn antatt bl.a. pga lang leveringstid og bemanningssituasjonen på energiverket. De største vedlikeholdsprosjektene er gjennomført i hht tidsplan. Høyere aktivitet enn ert har gitt høyere utgifter og høyere inntekter enn ert. Netto har dette resultert i at kr avsettes til havnefond. Avviket skyldes hovedsakelig at avskrivninger og kalkulatoriske renter ble lavere enn ert. 46

48 Note 22. Spesifikasjon av regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) i driftsregnskapet Regnskapsmessig merforbruk Regnskap Budsjett Regnskap 2013 Tidligere års mindreforbruk Årets disponering av tidligere års mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering Det foreslås at regnskapsmessig mindreforbruk avsettes til disposisjonsfond. Note 23. Spesifikasjon av udekket beløp (underskudd) i investeringsregnskapet Regnskap Budsjett Regnskap 2013 Tidligere års udekket beløp Inndekking i regnskapsåret Nytt udekket beløp i regnskapsåret Totalt udekket beløp til inndekking Resterende antall år for inndekking av beløpet 47

49 Revisjonsberetning. (Ferdigstilles innen ). 48