MØTEINNKALLING. Oppmøte: Karmøy rådhus kl eller ved Storesundsvegen 260 kl SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg teknisk og miljø Møtested: Rådhuset, kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl. 17:00 Forfall med kortfattet begrunnelse og eventuelle habilitetsspørsmål meldes snarest til møtesekretær på eller på telefon / 19 / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale med sekretariatet. Før møtet blir det befaring i forbindelse med følgende sak: 137/15 15/2230 PLAN DETALJREGULERING FOR NY HÅLANDSVEG DEL 2 Oppmøte: Karmøy rådhus kl eller ved Storesundsvegen 260 kl Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 130/15 15/2969 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG TEKNISK DEN /15 15/4264 ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID /15 15/4286 VALG AV MEDLEMMER TIL KOMMUNENS BYGGESKIKKUTVALG /15 15/4033 MØTEPLAN HOVEDUTVALG TEKNISK

2 134/15 15/3804 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET POLITISK BEHANDLING 135/15 15/ / HØYVEGEN, ÅKRA - NYBYGG, TOMANNSBOLIG - KLAGEBEHANDLING 136/15 15/ /39 - ØSTREMLIA, NORDRE KOPERVIK - PÅBYGG OG FASADEENDRING ENEBOLIG - KLAGEBEHANDLING Plansaker: 137/15 15/2230 PLAN DETALJREGULERING FOR NY HÅLANDSVEG DEL 2 138/15 13/3448 PLAN DETALJREGULERING FOR MELSTOKKE - 61/1 139/15 15/1029 PLAN DETALJREGULERING FOR 122/188 M.FL. - JUVIKA, RØYKSUND 140/15 15/589 PLAN DETALJREGULERING FOR TRÆET - DALSTRE - 137/7-141/15 15/4323 REFERATSAKER - HOVEDUTVALG TEKNISK OG MILJØ /15 15/4322 EVENTUELT - HOVEDUTVALG TEKNISK OG MILJØ Karmøy rådhus, Trond Aksnes leder Malvin Bjorøy teknisk sjef

3 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG TEKNISK DEN Sak 130/15 Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/2969 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 130/15 Hovedutvalg teknisk og miljø Forslag til vedtak: Hovedutvalg teknisk og miljø godkjenner protokoll fra møte

4 Sak 131/15 ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID Saksbehandler: Audun Matre Arkiv: M70 Arkivsaksnr.: 15/4264 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 131/15 Hovedutvalg teknisk og miljø Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar vedlagte liste over særskilte brannobjekt og årsplan for forebyggende aktiviteter for år 2016.

5 SAKSFRAMSTILLING Hvert år skal plan for det forebyggende arbeidet for det kommende året legges frem for kommunestyret. Sammendrag: Overordnet målsetting for det brannforebyggende arbeidet Den store satsingen på forebyggende brannvern er nedfelt i Stortingsmelding nr. 35 ( ). Som arbeidsverktøy brukes Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Forskriften inneholder en rekke konkrete krav til særskilte brannobjekter. Forskriften setter krav til både eier, bruker og brannvesenet som tilsynsmyndighet. Det skal hvert år utarbeides en plan over aktuelle brannverntiltak, herunder gjennomføring av tilsyn med særskilte brannobjekt og feiing og tilsyn med fyringsanlegg for det etterfølgende år. Planen skal inngå i kommunens systematiske helse, miljø- og sikkerhetsarbeid og skal legges fram for kommunestyret eller delegert utvalg. Planen inneholder alt det brannforebyggende arbeidet som utføres av forebyggende avdeling og feiervesenet. Videre skal kommunen sørge for at brannvesenet gjennomfører motivasjons- og informasjonsarbeid for å forebygge brann. Tiltakene skal rettes mot allmennheten generelt, og spesielt mot særlig utsatte grupper. Kommunen har plikt til å sørge for at brann- og feiervesenet er bemannet og utstyrt slik at de pålagte oppgavene kan utføres på en tilfredsstillende måte. 1. Forebyggende avdeling: Holde listen over særskilte brannobjekt à jour. Gjennomføre 100 % tilsyn (ca. 270 tilsyn) i tråd med 13 i Brann- og eksplosjonsvernloven og 6-3 i Forebyggende forskriften, samt gjennomføre systemrettet tilsyn. Innføre ny forebyggende forskrifts krav i det forebyggende arbeidet. Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i tråd med 11 i Brann- og eksplosjonsvernloven og 5-3 i Forebyggende forskrift: o Undervisning for alle 6. klassinger i Karmøy kommune (ca. 600 elever) o Undervisning for 9. klassetrinnet sammen med Det lokale eltilsyn. o Delta i prosjekt som ser på brannsikkerheten for risikogrupper som eldre, rusmisbrukere, innvandrere m.fl. Gjennomføre undervisning for foreninger, lag, bedrifter. Delta på nasjonale kampanjer som f.eks. Brannvernuka og Aksjon boligbrann. Side 5 av 69

6 Utføre tilsyn og saksbehandling i henhold til Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter (innenfor områdene farlig stoff og eksplosiv vare). Aktivt bruke media og kommunens nettside for å formidle informasjon om brannsikkerhet. Videreføre begrenset salgsperiode på 2 dager for fyrverkeri. Foreta fortløpende saksbehandling av arrangementsmeldinger. Gi uttale i reguleringssaker m.m. hva angår adkomst og slokkevannskapasitet. 2. Feiervesenet: Fortløpende vurdere arbeidsrutiner for å utnytte kapasiteten. Gjennomføre tilsyn av 4125 boliger (årsdel av fireårsplan). Utføre feiing i 5000 pipeløp (ihht. behovsprøvd feiing og lokal forskrift). Foreta kontroll av fyringsanlegg etter pipebrann/sotbrann. Gi informasjons- og motivasjonstiltak om brannvern og riktig fyring i boliger. Utføre saksbehandling i henhold til Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter (innenfor områdene feiing og tilsyn med fyringsanlegg). Delta i prosjekt som ser på brannsikkerheten for risikogrupper som eldre, rusmisbrukere, innvandrere m.fl. Ny forebyggende forskrift vil dreie mer av fokuset over fra feiing til boligtilsyn. 3. Utsira kommune: Det skal utføres 11 tilsyn i særskilte brannobjekter ( 13 bygg). Det skal utføres brannvernopplæring i grunnskolen. Informasjon om brannvern til ansatte i særskilte brannobjekter, samt risikogrupper. Tilsyn ved meldinger om brannfarlig vare mm. Behandle søknader om salg og oppbevaring av pyroteknisk vare (fyrverkeri). Det skal utføres feiing av 50 skorsteiner og utføres tilsyn av 25 fyringsanlegg. Side 6 av 69

7 Bakgrunn for saken: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggende forskriften) 5-2 sier at det hvert år skal utarbeides en plan over aktuelle brannverntiltak, herunder gjennomføring av tilsyn med særskilte brannobjekter og feiing og tilsyn med fyringsanlegg for etterfølgende år. 1. Forebyggende avdeling Bemanning Avdelingen er bemannet i henhold til Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, med 1 avdelingsleder og 4 tilsynspersonell (1 stilling pr innbygger). Karmøy kommunes innbyggertall er om lag innbyggere. Det skal i henhold til forskriftens krav være ytterligere 0,2 årsverk, men det er vanskelig å rekruttere til en slik stillingsbrøk. Målsetting: Å arbeide målrettet for å beholde medarbeidere, samt å fokusere på faglig utvikling. Tilsyn Tilsyn sees på som et av de sterkeste virkemidlene i forhold til å forebygge branner i særskilte brannobjekt (tilsynsobjekt 13), og dermed unngå enkeltbranner med mange skadde eller omkomne. Tilsynsobjekter etter 13 i brann- og eksplosjonsvernloven deles inn følgende kategorier: a. Bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. b. Bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser c. Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Kategoriseringen av objektene i ulike grupper innebærer at det gjøres prioriteringer for hvor ofte de skal føres tilsyn med. Det er pr registrert 268 særskilte brannobjekt ( 13-objekter) i Karmøy kommune. Det vil alltids være en del objekter som er oppe til vurdering, både for registrering og avregistrering, så Side 7 av 69

8 antall særskilte brannobjekt vil variere i løpet av året. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) stiller krav om 100 % gjennomføring av tilsyn. I Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen er tilsynsmyndigheten for dette plassert hos brann- og redningsvesenet. Det er per innmeldt 86 objekter med farlig stoff. Målsetting: Listen med særskilte brannobjekt skal være à jour til enhver tid. For tilsyn i særskilte brannobjekt er målsettingen å oppnå 100 % tilsyn. Det skal gjennomføres tematilsyn i særskilte brannobjekter og systemrettet tilsyn mot eiere av særskilte brannobjekter. Det skal gjennomføres ca 10 tilsyn av farlig stoff som er registrert etter Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Systemrettet tilsyn av aktuelle virksomheter. Ny forebyggende forskrift Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i lengre tid jobbet med å få byttet ut eksisterende forebyggende forskrift. Den nye forskriften har vært på høring tidligere i 2015 og er nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Det er ventet at forskriften trer i kraft fra januar Foreløpig er det ikke endelig klart hva innholdet i forskriften blir og hvordan den vil påvirke arbeidet til forebyggende avdeling. Høringen av forskriften tyder på at fokuset i det forebyggende arbeidet må endres en del. Tilsyn av 13-objekter og feiing av skorsteiner vil nok ikke bli vektlagt like mye, og hyppigheten/frekvensen for tilsyn vil nok bli lavere. Det vil fremover bli fokus på å trygge brannsikkerheten til risikogrupper og jobbe ut i fra lokal hendelser og statistikk. Karmøy brann- og redningsvesen har allerede startet med å trygge brannsikkereheten til risikogrupper, men det vil likevel medføre en del arbeid med å innføre den nye forskriftens krav i det forebyggende arbeidet. Side 8 av 69

9 Målsetting: Innføre krav og arbeidsmetodikk gitt i ny forebyggende forskrift. Motivasjons- og informasjonstiltak, samt undervisning Forebyggende forskriften 5-3 stadfester at kommunen skal sørge for at brannvesenet gjennomfører motivasjons- og informasjonstiltak om faren for, og ved brann, om forebyggende brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann. Karmøy brann- og redningsvesen har i alle år vært aktiv i det brannforebyggende arbeidet. Det ble tidlig satt i gang skoleundervisning, opplæring av ansatte ved institusjoner, brannverninformasjon i foreninger og lag m.v. Satsingsområder er brannvernarbeid rettet mot utsatte risikogrupper som eldre, hjemmeboende pleietrengende, rusmisbrukere, innvandrere, samt personell som arbeider opp mot slike grupper. Dette er et av de viktigste fokusområdene i forhold til å redusere sannsynligheten for å omkomme i brann. Personer i risikogrupper har en langt større risiko enn andre aldersgrupper for å omkomme som følge av brann. Videre satses det mer på veiledningsarbeid rettet mot allmennheten. Her forsøker vi med kampanjer i forhold til brannfarene som er aktuelle i de forskjellige årstidene. Om vinteren er dette for eksempel temaer som går på bruk av levende lys og riktig fyring. Om sommeren og på vårparten tar vi opp temaer som bålbrenning, camping etc. Kampanjer om røykvarslere og slokkeutstyr er et gjennomgående tema gjennom hele året. Side 9 av 69

10 I tillegg er det et sterkt fokus på skoleundervisning (6. klasse). Dette er et opplegg som har blitt gjennomført i mange tiår i Karmøy kommune. Brann- og redningsvesenet er med på å skape kunnskaper og holdninger hos barn. I tillegg er barn viktige ambassadører for å bringe dette videre til andre av kommunens innbyggere. Nytt i 2016 er at vi ønsker å ta opp igjen undervisning av ungdomsskoletrinnet (9. klasse). Det jobbes for tiden med å utvikle et undervisningsopplegg sammen med Det lokale eltilsyn (Haugaland kraft). Målsetting: Barnehager gis tilbud om en omvisning på brannstasjon. Forventet antall barnehager er mellom 10 og 15. Skoleundervisning (6. klasse): Opplegget for skoleundervisning av ca. 600 elever i 6. klassetrinnet videreføres for Dette er et opplegg på 3 skoletimer og et tilbud til alle skoler i kommunen med dette klassetrinnet. Skoleundervisning (9. klasse): Utvikle og gjennomføre skoleundervisning for samtlige 9. klasser som ønsker slik undervisning. Side 10 av 69

11 Undervisning: Som et ledd i motivasjons- og informasjonsplikten skal det gjennomføres brannverninformasjon til foreninger, lag, bedrifter etc. (ca. 400 personer). En av gruppene det skal være fokus på er fremmedspråklige (ca. 50 personer). Risikogrupper (pleietrengende/eldre m.fl.): Forebyggende avdeling, sammen med feiervesenet, ønsker å videreføre og utvide samarbeidet med Helse- og omsorgsetaten, samt andre aktører, om ulykkesforebyggende og risikoreduserende arbeid blant risikogrupper. Brannvernuka: Brannvernuka, med åpen dag på brannstasjon, er en landsdekkende kampanje i uke 38 som Karmøy har deltatt på i mange år. Dette arrangementet er i hovedsak for barn, men foreldre, besteforeldre og andre voksne personer besøker også åpen dag. Tidligere år har det vært mer enn 1000 besøkende på den ene brannstasjonen arrangementet har vært avholdt. Personell fra feiervesenet, forebyggende og beredskapsavdelingen deltar denne dagen. Det tas sikte på å holde avholde åpen dag i Kopervik i I tillegg deltar brann- og redningsvesenet på lokal dager som Glade Maidager, Fastlandsdagane, Skudenes dagane og Visnesdagane. Da holder vi åpen brannstasjon eller deltar med personell og utstyr. Aksjon boligbrann: Aksjon boligbrann er også en landsdekkende kampanje. Dette er en aksjon i begynnelsen av desember hvert år, hvor brann- og redningsvesenet drar rundt til boliger og foretar en enkel sikkerhetssjekk av boligen, samt at det gis gode råd om brannvern. Det tas sikte på å besøke 500 husstander under aksjonen. Personell fra feiervesenet, forebyggende og beredskapsavdelingen deltar under aksjonen. I tillegg deles det ut kampanjemateriell til alle elever i 3. klasse. Informasjon på kommunens internettside og i media: Forebyggende avdeling skal være aktive i bruk av media og kommunens internettside for å formidle informasjon til kommunens innbyggere, i saker som brannsikkerhet i jula, bålvett, St. Hansbål, fyrverkeri, levende lys m.v. Saksbehandling Det behandles søknader om tillatelse til salg av fyrverkeri, og det foretas inspeksjoner av alle salgssteder i salgsperioden. For perioden var det et prøveprosjekt for begrenset salgsperiode på 2 dager av fyrverkeri. Dette har blitt videreført i Behandling av søknader om oppskyting av fyrverkeri utenom nyttårsfeiring gjøres sammen med politiet, men adgangen til oppskyting utenom nyttår har blitt begrenset noe pga. politivedtekter i Karmøy. Brannvesenet gir uttale til reguleringsplaner i kommunen hva angår adkomst og slokkevannskapasitet. Dersom det ønskes avholdt arrangement (konsert, overnatting, festival m.v.) i et byggverk eller på et område hvor slik bruk normalt ikke forekommer, skal arrangør sende melding om dette til brann- og redningsvesenet. Forebyggende avdeling foretar saksbehandling av slike meldinger. Side 11 av 69

12 Målsetting: Fyrverkeri: Videreføre begrenset salgsperiode på 2 dager for fyrverkeri. Foreta fortløpende saksbehandling av søknader om oppskyting av fyrverkeri utenom nyttårsfeiring, samt søknader om omsetting av fyrverkeri. Det skal også foretas kontroll av alle salgsstedene for fyrverkeri (ca. 15 salgssteder). Arrangement: Foreta fortløpende saksbehandling av melding om arrangement (ca 100 meldinger). Reguleringsplaner: Gi uttale i reguleringsplaner m.m. hva angår adkomst og slokkevannskapasitet. Annet Brannsikring av Gamle Skudeneshavn Brannsikring av Gamle Skudeneshavn er et arbeidsområde som blir prioritert av brann- og redningsvesenet (sammen med Brannsikringsgruppen Gamle Skudeneshavn), og det arbeidet som er blitt gjort her har blitt lagt merke til av Riksantikvaren, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og andre kommuner med liknende problemstillinger. Erfaringer som er gjort i Gamle Skudeneshavn vedrørende sprinkleranlegg har fått både Riksantikvaren og FG (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd) til å vurdere tiltak mht sprinklerkrav. Det er innvilget penger til et varmesøkende kamera-system. Dette er satt i bestilling og forventes montert i løpet av høsten Dette systemet vil være med å oppdage utvendige branner på et tidlig stadium. 2. Feiervesenet Bemanning Kommunen har plikt til å sørge for at brann- og feiervesenet er bemannet og utstyrt slik at de pålagte oppgavene kan utføres på en tilfredsstillende måte. Pr er det 6 stillinger i feiervesenet, hvorav 3 har svennebrevet i feierfaget. Det er vanskelig å rekruttere ferdig utdannete feiere, og brannvesenet må i stor grad basere seg på å utdanne personellet selv. Det har en periode vært stor utskiftning av ansatte i avdelingen, 2 som følge av naturlig avgang og 2 som følge av turnover. En av utfordringene som det skal jobbes videre med i 2016 og årene fremover er å kunne beholde medarbeidere over lengre tidsrom, for å sikre nødvendig kontinuitet og stabil gjennomføringsfrekvens for feiing og boligtilsyn. Et av fokusområdene vil være å fokusere på faglig og sosialt samhold. Side 12 av 69

13 Målsetting: Beholde medarbeidere. Boligtilsyn og feiing Det er registrert om lag skorsteiner (pipeløp) som skal feies etter intervaller som beskrevet i Forebyggende forskriften. I Karmøy kommune er det innført behovsprøvd feiing, dvs at feiervesenet fastsetter feiehyppighet når de er på feiing. Feieavgiften som ble innført i 2009 (feieog tilsynsavgiften) vil variere for det enkelte fyringsanlegg avhengig av feiehyppigheten som er fastsatt. Mange av skorsteinene det varsles feiing i blir ikke feiet på grunn av at folk ikke er hjemme, eller at arbeidsforhold ikke er gode nok. Etter at det ble innført gebyr krever huseiere oftere enn tidligere at feieren må komme tilbake for å gjøre det feiervesenet tar betalt for, og dette medfører ekstraavtaler rundt i kommunen som er tidkrevende. Det skal føres tilsyn av fyringsanlegg (boligtilsyn) i helårsboliger som har skorstein og ildsted (fyringsanlegg). Hyppigheten av tilsynene er bestemt til hvert 4. år, og et boligtilsyn er ofte mer tidkrevende enn å feie et pipeløp. Dette sammen med at det i Karmøy kommune er det ca helårsboliger med fyringsanlegg, omtrent det samme som antall skorsteiner, medfører at gjennomføringen av boligtilsyn ligger på ca 60 % av det den skal være for hvert år. I 2013 gikk vi over til at feiing i hovedsak utføres i sommerhalvåret og boligtilsyn utføres i vinterhalvåret. Feiervesenet utfører også kontroll av fyringsanlegget (ildsted og skorstein) etter pipebrann/sotbrann. Feiervesenet skal delta i arbeidet for å ivareta brannsikkerheten for utsatte risikogrupper som eldre, hjemmeboende pleietrengende, rusmisbrukere, innvandrere, samt personell som arbeider opp mot slike grupper. Målsetting: Fortløpende vurdere arbeidsrutiner for utførelse av feiing og boligtilsyn for å øke kapasiteten. Det skal feies 5000 pipeløp og utføres 4125 boligtilsyn. Det skal foretas kontroll av fyringsanlegg etter pipebrann/sotbrann Det skal gis informasjons- og motivasjonstiltak om brannvern og riktig fyring i 4125 boliger. Feiervesenet skal sammen med forebyggende avdeling, videreføre og utvide samarbeidet med Helse- og omsorgsetaten, samt andre aktører, om ulykkesforebyggende og risikoreduserende arbeid blant risikogrupper. Side 13 av 69

14 Saksbehandling Som følge av innføring av feie- og tilsynsavgift har det vist seg at det er boligeiere som har rett til fritak for feie- og/eller tilsynsavgift. De boligeierne det gjelder har mulighet til å sende inn dispensasjonssøknad for feieavgift. Disse søknadene er det feiervesenet som behandler. Målsetting: Fortløpende behandle dispensasjonssøknader for feieavgift. 3. Utsira kommune Karmøy brann- og redningsvesen har tatt på seg en del oppgaver i Utsira kommune. Dette er avtalefestede oppgaver som må prioriteres, men ved at hele forebyggende avdeling, inklusive feiervesenet, drar til Utsira, kan mye av det avtalefestede arbeidet utføres i løpet av 2 dager. Det er 11 særskilte brannobjekter ( 13-bygg) og ca 75 skorsteiner i helårsboliger på Utsira. I henhold til avtalen med Utsira kommune skal skorsteiner feies hvert annet år og det skal utføres boligtilsyn hvert fjerde år. Målsetting Det skal utføres 11 tilsyn i særskilte brannobjekter ( 13-bygg) Det skal utføres brannvernopplæring i grunnskolen Informasjon om brannvern til ansatte i særskilte brannobjekter, samt risikogrupper Tilsyn ved meldinger om brannfarlig vare mm Behandle søknader om salg og oppbevaring av pyroteknisk vare (fyrverkeri) Det skal utføres feiing av 40 skorsteiner og utføres tilsyn av 20 fyringsanlegg. Oversikt over vedlegg: Liste over særskilte brannobjekt ( 13) Avtale med Utsira kommune Side 14 av 69

15 Sak 132/15 VALG AV MEDLEMMER TIL KOMMUNENS BYGGESKIKKUTVALG Saksbehandler: Ingvill Granodd Arkiv: 033 C44 Arkivsaksnr.: 15/4286 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 132/15 Hovedutvalg teknisk og miljø Forslag til vedtak: I samsvar med vedtak i hovedutvalg oppvekst og kultur den , saksnr 40/11, og retningslinjene pkt. 5 oppnevnes følgende medlemmer av Hovedutvalg teknisk og miljø til innstillingsutvalget: Medlemmer: Varamedlemmer: 1. 2.

16 SAKSFRAMSTILLING Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtok i sak 40/11 byggeskikkprisen skal organiseres av hovedutvalg for teknisk og miljø. Hovedutvalg for teknisk og miljø må derfor oppnevne medlemmene for inneværende periode i h.h.t. retningslinjene pkt.5. Retningslinjer for byggeskikkpris i Karmøy kommune 1. For å motivere til øket innsats og forståelse for byggeskikk i Karmøy kommune er der opprettet en byggeskikkpris. 2. Prisen deles ut til den som har oppført nybygg som både er arkitektonisk gode i seg sjøl, og som samtidig er godt tilpasset det eksisterende miljøet på stedet. Prisen kan også tildeles den som på en god måte har tatt vare på eldre bygninger og bygningsmiljø. Ved vurdering av nybygg bør det tas særskilt hensyn til byggetekniske løsninger som er positivt med tanke på miljøvern, herunder bl.a. valg av materiell og energiøkonomi. I tillegg til byggeskikkprisen kan der tildeles diplom til arkitekt. 3. Det står fritt opp til hovedutvalget å vurdere hvorvidt prisen skal deles ut hvert år. 4. Forslagsfrist for kandidater til byggeskikkprisen er 1. februar hvert år. Forslaget sendes Karmøy kommune ved kommuneantikvaren og skal inneholde en kort beskrivelse av prosjektet og en begrunnelse for hvorfor prisen bør tildeles. Hovedutvalget kan også fremme egne forslag på prosjekter, men forslag må være fremmet innen innstillingsutvalget har startet sitt arbeid. 5. For en 4 års periode oppnevner hovedutvalg teknisk et innstillingsutvalg på 5 personer til å plukke ut det beste prosjekt. Utvalget består av 3 personer med 2 varamenn fra hovedutvalget, en konservator/antikvar og en arkitekt. Innstillingsutvalget fremmer sitt forslag til hovedutvalg teknisk sammen med sin begrunnelse. 6. Det står hovedutvalg teknisk fritt til å tildele byggeskikkprisen til et annet prosjekt enn det som er foreslått fra innstillingsutvalget, men prosjektet skal være blant de forslag som er fremmet innen fristen. Vedtaket fra hovedutvalg oppvekst og kultur vedlegges saken. Oversikt over vedlegg: Vedtak om organisering Side 16 av 69

17 Sak 133/15 MØTEPLAN HOVEDUTVALG TEKNISK Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/4033 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 133/15 Hovedutvalg teknisk og miljø Forslag til vedtak: Hovedutvalg teknisk og miljø vedtar følgende møteplan for 2016: Torsdag 28. januar Torsdag 25. februar Torsdag 21. april Torsdag 9. juni Torsdag 1. september Torsdag 6. oktober Torsdag 10. november Torsdag 8. desember Møtene starter kl

18 Sak 134/15 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 15/3804 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 41/15 Hovedutvalg oppvekst og kultur /15 Hovedutvalg teknisk og miljø Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar rådmannens forslag til rullering av handlingsprogram kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet.

19 SAKSFRAMSTILLING Kommunen er pålagt av Kulturdepartementet å utarbeide kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Dette er også satt som en forutsetning for å kunne søke om spillemidler etter bestemmelsene om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er en helhetlig plan for idrett og fysisk aktivitet i Karmøy, der alle gruppers behov for både anlegg og aktivitet utredes. Planen består av en tematisk del med klare føringer for det videre arbeidet innen feltet. Videre er det lagt et handlingsprogram for utbygging av idretts-, frilufts- og nærmiljøanlegg i perioden. Departementet pålegger kommunen å rullere handlingsprogrammet hvert år og den tematiske delen hvert 4. år. Siste gjeldende plan ble vedtatt av kommunestyret den og gjelder for perioden Det er derfor kun handlingsprogrammet som er oppe til rullering nå. Hovedmålsetninger i gjeldene plan er: 1. I Karmøy skal det finnes områder for idrett, mosjon, lek og friluftsliv i et omfang som gir alle grupper i befolkningen muligheter for fysisk aktivitet der de bor. Dette gjelder både i organisert og uorganisert form. 2. I tillegg skal det arbeides for at det finnes tilbud for fysisk aktivitet for alle deler av befolkningen. Dette tilbudet kan være organisert gjennom idrettslag, helselag, pensjonistforeninger, friluftsorganisasjoner med mer. For enkelte grupper kan det være aktuelt at kommunen alene eller i interkommunalt samarbeid står for oppstart/organisering av et tilbud. 3. På sikt er det et mål at de to ovenstående målsettingene skal bidra til: God helse i alle livsfaser God livskvalitet Reduserte helsebudsjetter Handlingsprogrammet er et svært viktig dokument for kommunen og de lag og foreninger som søker om spillemidler. Det er nemlig det årlig vedtatte handlingsprogrammet som danner grunnlaget for prioriteringen av spillemiddelsøknadene samt utbetaling av kommunalt tilskudd til idrettsanlegg. Karmøy kommune legger bestemmelsene om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet til grunn for hvilke type anlegg som godkjennes og saksbehandling forøvrig. Etter bestemmelsen om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er mulig å søke om spillemidler til tre anleggstyper: Ordinære anlegg (som også inkluderer rehabilitering av anlegg og større friluftsanlegg) Nærmiljøanlegg Kulturbygg (ingen søkere i 2015) For idrettsanlegg er hovedregelen at det gis 1/3 i kommunal støtte og 1/3 i spillemidler begrenset oppad til godkjent kostnad. I tillegg ble det ved siste hovedrullering vedtatt at maksimaltbeløp for godkjent kostnad settes til kr.7.5,- millioner. For anlegg med høyere totalkostnad lages det egen sak som fastsetter det kommunale tilskuddet. Side 19 av 69

20 For nærmiljøanlegg er tilskudd i spillemidler 50 % begrenset oppad til kr ,-. Her er maksimal kommunal støtte begrenset til 20 % av godkjent kostnad. Hvor stor andel av spillemidlene som hvert år tildeles Karmøy kommune er avhengig av en rekke faktorer. Blant annet anleggsdekning, antall søknader og søknadssum i vår kommune i forhold til de andre kommunene i fylket og ikke minst hvor mye som tildeles vårt fylke. Den totale potten tildelt Rogaland fylkeskommune har vært relativ stabil de siste årene, men de to siste årene har det vært en betydelig økning med nå totalt kr. 93 millioner til fordeling. Det er en oppgang på kr. 19 millioner fra Spillemidlene som årlig er til fordeling kommer fra overskuddet til Norsk tipping. Økningen skyldes i hovedsak en endring i den såkalte tippenøkkelen slik at en større del av overskuddet i Norsk tipping nå går til idrettsformål (idrettsformål 64 %, 18 % kulturformål og 18 % humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner). Siste fem år har gitt følgende utbetaling av spillemidler til ordinære anlegg, kulturbygg og nærmiljøanlegg i Karmøy. År Spillemidler For 2015 viser nivået på tildeling en betydelig oppgang. Dette henger sammen med at godkjent søknadssum for prosjekter i Karmøy har steget, samt den generelle økningen i tilskuddet til Rogaland. Årets rammefordeling til ordinære anlegg i Rogaland utgjør tilnærmet 25 % av godkjent søknadssum for ordinære anlegg. Karmøy kommune hadde omlag kr. 36 millioner i godkjent søknadssum for ordinære anlegg og kr. 1,5 millioner for nærmiljøanlegg. Vi har da fått tilskudd høyere enn gjennomsnittet i fylket for ordinære anlegg. Det betyr, veldig forenklet, at prosjekter som søker om spillemidler må regne med å vente i gjennomsnittlig fire år før det kan forventes tilskudd hvis fylket fortsatt legger «køprinsippet» til grunn. Det er her viktig å påpeke at det er avgjørende at det leveres godkjent søknad. Plass på handlingsprogrammet har ikke betydning for hvor mye spillemidler kommunen tildeles. Det er derfor viktig at søkerne ikke slår seg til ro med en plass på listen, men sender en faktisk søknad om spillemidler. Dette er formidlet til aktuelle søkere. Det at Karmøy har fått «godt» med spillemidler til ordinære anlegg har medført at vi ikke er prioritert når det gjelder nærmiljøanlegg dette året. Når det gjelder ventetiden på kommunalt tilskudd, er den nå lengre enn for spillemidler. Dette skyldes i hovedsak at det er mange prosjekter i regi av lag og foreninger. Budsjettposten ble i 2015 økt fra kr. 1.2 millioner til kr. 2 millioner. Dersom dette videreføres er det et håp om at kommunalt tilskudd og spillemidler vil kunne utbetales noenlunde i takt. Siden sist rullering har to søkere fått utbetalt spillemidler og tildelt kommunalt tilskudd slik at de er tatt ut av listen over ordinære anlegg. Dette er kunstgressbane ved søker Skudenes ungdomsog idrettslag og kunstgressbane Karmøyhallen ved søker Kopervik idrettslag. Delanlegg friidrett i Side 20 av 69

21 Storhall Karmøy er tatt ut da dette ikke er godkjent som tilskuddsberettiget idrettsanlegg av kulturdepartementet. Torvastad arena as og Storhall Karmøy as har fått delutbetaling av spillemidler. Årets rullering: I Karmøy kommune har det i de senere år vært stor aktivitet når det gjelder utbygging av idrettsog nærmiljøanlegg. Mange anlegg er bygget og flere er planlagt bygd. Dette er selvsagt positivt, men denne aktiviteten har ført til at køen av lag, foreninger og ideelle aksjeselskap som venter på å få sine spillemidler stadig øker. Det har tidligere vært en utfordring at prosjektene ikke har vært «modne» nok da det i for liten grad medfører at det leveres søknader om spillemidler. Dette har endret seg. Det blir levert mange og kvalitativt gode søknader om spillemidler. Trenden med mange og kostnadsmessig dyre innspill forsetter. Det kommer derfor inn flere innspill for ordinære anlegg enn det som går ut av listen. For å komme inn på handlingsprogrammet er det en forutsetning at anlegget er kommet et stykke i planleggingen og har en realistisk finansiering slik at arbeidet kan settes i gang seinest når spillemidler og kommunale midler er tildelt. På bakgrunn av den lange ventelisten kan en her ikke sette for strenge krav. Tidligere har «manglende» søknader om spillemidler stått i skarp kontrast til alle prosjektene på handlingsprogrammet. Det har nå, som nevnt ovenfor, endret seg. Det kan tyde på at en treffer bedre med hvilke prosjekter en slipper inn på listen. Det er likevel viktig at en har fokus på realismen i finansiering og driften av anlegget. Dette gjelder ikke minst med tanke på hvilken økonomisk involvering som kan forventes av kommunen. Mange av prosjektene er så kostnadskrevende at det forutsetter kommunal garanti for spillemidler (når det er spillemidler over kr. 3 millioner for en del anleggstyper), det er forventninger om kommunalt tilskudd og at kommunen skal bidra økonomisk som leietaker. I tillegg vil det også kunne komme søknad om kommunale garantier for lån. Med slike forventninger bør en vise aktsomhet allerede tidlig i prosessen slik at det er de rette og realistiske prosjektene som løftes frem. Urealistiske prosjekter bør også lukes ut av hensyn til initiativtakerne/klubbene som legger ned betydelige ressurser i planene. Det har så langt vært et prinsipp i Karmøy at det ikke gjøres endringer i prioriteringene fra år til år. Dette av hensyn til forutsigbarhet. I Karmøy realiseres nesten alltid anleggene før en mottar spillemidler og/eller kommunalt tilskudd. Utbygger tar kostnadene og risikoen med finansiering i påvente av tilskudd ut fra en forventning om at tilskuddet kommer i henhold til listen. Denne forutsigbarheten ønsker rådmannen å videreføre. Det er viktig å forstå at dersom nye anlegg legges inn fremme på listen er det søkerne lengre bak på listen som må betale i form av lengre ventetid og større renteutgifter dersom de allerede har realisert anlegget. I handlingsprogrammene er det derfor, i tråd med tidligere praksis, ikke gjort endringer i prioriteringene. Nye tiltak er ført inn nederst i handlingsprogrammet. Det er gjort noen justeringer av beløper. Faktiske kostnader og tilskuddsbeløp er lagt inn når disse er kjent. Idrettsrådets behandling Karmøy idrettsråd har fått presentert alle innspillene. Idrettsrådet og Karmøy kommune ved idrettskonsulenten ble i møte enig om et felles forslag til handlingsprogram Forslaget som her presenteres er i tråd med dette. Side 21 av 69

22 Nye innspill Det er kommet innspill fra fire ulike lag/organisasjoner. Disse beskrives kort nedenunder. For fullstendig beskrivelse vises det til vedlegg. Justeringer av tekst og tall i listen og nye anlegg er merket med rødt. Avaldsnes idrettslag Nye garderober Kravene til garderobefasiliteter for spillere og dommere tilfredsstiller ikke kravene som settes for spill i Toppserien for kvinner. Disse kravene må være oppfylt til sesongstart i Garderober er et tilskuddsberettiget element. I tillegg til å støtte opp under toppserielaget til Avaldsnes vil det gi bedre forhold for barne- og ungdomsidretten. Det forslås på den bakgrunn at tiltaket legges inn på listen. Lagerlokaler for idrettsutstyr Per i dag har idrettslaget ikke gode forhold for lagring av maskiner og idrettsutstyr. De har noe lagerkapasitet ved «gamle» Skeie. Det er lite praktisk og ved evt. etablering av ny barnehage vil også denne muligheten forsvinne. Lagerlokaler er et tilskuddsberettiget element. Med et stort og moderne anlegg som Avaldnes idrettssenter vil det være behov for gode lagerlokaler for idrettsutstyr og vedlikeholdsmaskiner. Det ansees som viktig og riktig at dette legges inn på listen. Tribune m.m. For spill i Toppserien settes det krav til tribunekapasitet på minimum 300 personer herav 100 under tak. Disse kravene må være oppfylt til sesongstart i Tribuner er ikke et tilskuddsberettiget element etter bestemmelsen om spillemidler. Handlingsprogrammet skal kun inneholde tilskuddsberettigede anleggsenheter. Et eventuelt kommunalt bidrag til tribune behandles derfor ikke i denne saken. Kopervik pistolklubb Det har skjedd en stor teknologisk utvikling innen pistolskyttersporten etter at skytteranlegget i Karmøyhallen var ferdig i Alle moderne anlegg har nå elektroniske skiver. Skal Kopervik pistolklubb kunne opprettholde sin medlemsmasse og aller helst øke sin rekrutteringen vil elektroniske skiver være en helt nødvendig oppdatering av anlegget. Elektroniske skiver legges inn på listen. Kopervik idrettslag Kopervik idrettslag har helt siden 2007 arbeidet med planer om å utbedre garderobeforholdene på Åsebøen. I dag er det fire garderober i tribuneanlegget fra tidlig på 1980-tallet. Rehabilitering av disse er allerede inne på handlingsprogrammet som nr. 9. De nåværende garderobene dekker ikke behovet ved anlegget. Under arbeidet med planene om rehabilitering har idrettslaget konkludert med at den beste løsningen, ikke minst for å tilfredsstille kravene om universell utforming, er å etablere ytterligere 2 garderober i tilknytning til de gamle samt nye klubblokaler i annen etasje. Nye klubblokaler var ikke en del av prosjektet som kom inn på listen i Prosjektet må derfor deles opp. Det foreslås at beløpene justeres for å ta høyde for to nye garderober på tiltak nr.9. rehabilitering av garderober. Nye klubblokaler legges inn på listen sammen med de andre nye tiltakene. Side 22 av 69

23 Åkra idrettslag Idrettshall (nummer 2) Åkra idrettslag fikk ved behandlingen i 2014 en idrettshall på handlingsprogrammet (se punkt 41). Sett i lys av planene om ny skole i området har Åkra idrettslag konkludert med at også nåværende Åkrahall må vurderes i denne sammenhengen. Etter Åkra idrettslag mening bør nåværende idrettshall rives og to nye etableres i regi av av Åkra idrettslag. Ønske fra idrettslaget er da at Karmøy kommune går over fra å være eier av dagens Åkrahall til å være leietaker i ny hall. Åkra idrettslag mener dette totalt sett vil gi en bedre økonomisk løsning for kommunen. Kommunen har foretatt en foreløpig vurdering av dette. Åkrahallen er gammel og vil på sikt ha behov for rehabilitering. På den annen siden er det foretatt løpende vedlikehold og utbedringer. Åkrahallen fungerer derfor tilfredsstillende på kort sikt. Ser en på vedlikeholdsutfordringene på lengre sikt kan en ny hall være et aktuelt spor å arbeide videre med. En er derfor innstilt på å legge inn ytterligere en idrettshall for å ha muligheten åpen frem til prosjektet er skikkelig utredet. Det gjøres likevel oppmerksom på at dersom kommunen konkluderer med at dagens Åkrahall beholdes i kommunal eie og drift vil dette punktet på handlingsprogrammet bli vurdert på nytt i senere rulleringer av handlingsprogrammet. Kunstgressbane med lys Åkra il har den nest største fotballgruppen i kommunen. Idrettslaget har lange og gode fotballtradisjoner og er nå det laget på høyest nivå på herresiden i Karmøy. Slik fotballen har utviklet seg er ikke lenger grus et aktuelt underlag for trening og kamp. Åkra il har derfor i praksis kun en kunstgressbane samt noen mindre gressbaner til avvikling av trening og kamp. Sammenligner Åkra il seg med andre idrettslag i kommunen har de minst disponible treningsareal sett i forhold til antall aktive fotballspillere. Planene er å legge om dagens grusbane til kunstgressbane. Dette ansees som velbegrunnede og realistiske planer som legges inn på listen. Uteområde til idrett og allmenn bruk Åkra il har her beskrevet et område med ulike aktiviteter som skal være åpen for bruk uten tilsyn. Uten at aktivitetene er konkretisert er det umulig å vurdere om dette er tilskuddsberettiget. Det kan være mulig at elementer kan være tilskuddsberettiget enten som idrettsanlegg eller nærmiljøanlegg. Åkra il inviteres til å komme med innspille til senere rulleringer når planene er med konkrete. Nytt garderobeanlegg /lager Åkra il har inne på handlingsprogrammet som nr. 20 rehabilitering av garderober i dagens tribuneanlegg. Dette sees i sammenheng med evt. sambruk av garderober i nye flerbrukshaller. Rehabiliteringen av garderober blir stående på handlingsprogrammet, men kan bli omgjort til garderober i ny(e) flerbrukshall(er) dersom dette vil vise seg mer hensiktsmessig. Side 23 av 69

24 FORSLAG HANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET ORDINÆRE ANLEGG TILTAK ANSVAR TOTAL KOSTNAD KOM. TILSKUDD SPILLE- MIDLER PRIVATE MERKNAD 1 Lysløype Sletten Revur Karmøy kommune 2 Idrettshall Vea 23x44 3 Idrettshall Torvastad 23x44 4 Garasje/verksted Helganes Storhall Karmøy Torvastad arena as 5 Asfaltracingbane Fjord Motor Park 6 Dragracestripe Fjord Motor Park 7 Gokartbane/supermotard Fjord Motor Park 8 Kunstgressflate 66 x 44 Torvastad IL 9 Rehabilitering av garderober 10 Idrettshall Mykje Karmøy kommune 11 Rehabilitering tak Åkrahallen Kom.prosjekt Stått på listen tidligere * Særskilt bevilgning Tildelt spillemidler kr ,- i Leieavtale Tildelt spillemidler kr ,- i 2014 og Banestyret Særskilt bevilgning Særskilt bevilgning Særskilt bevilgning * * * Tildelt Ferdigstilt Kopervik IL Karmøy kommune 12 Naust på Lindøy Friluftsrådet Vest 13 Turvei Vormedal/ Norheim Karmøy kommune 14 Ridebane Karmøy rideklubb 15 Utbygging lysløype Skudenes Karmøy kommune 16 Elektroniske skiver Kopervik/ Skudenes pistolklubb 17 Turvei med lys Torvastad bygdelag Kommunalt prosjekt Ferdigstilt Kom.prosjekt Ikke kom. tilskudd Kom.prosjekt Ferdigstilt Kom.prosjekt , Ikke kom. tilskudd Side 24 av 69

25 18 Stall med frittstående isolatboks Karmøy rideklubb 19 Kunstgressflate 68 x 46 Avaldsnes IL Ferdigstilt Ferdigstilt 20 Rehab garderober Åkra IL O-kart Blikshavn Kopervik IL Ferdigstilt 22 Rehabilitering Lys Åsebøen 23 Rehab. Skytebane Karmøyhallen 24 Rehab.lys kunstgressbane Kopervik IL Ferdigstilt Karmøy skytterlag Avaldsnes IL 25 Utstyrslager/garasjer Torvastad IL 26 Rehab. klubbhus Torvastad IL 27 Kunstgressbane II Norheim 28 Kunstgressflate 66mx46m 29 Fotballhall Storhall Ferdigstilt Ferdigstilt Sk Nord Skudenes Ferdigstilt ungdoms og idrettslag Karmøy 30 Squashhaller Storhall Karmøy 31 Klatrevegg Storhall Karmøy 32 Klubbhus Karmøy golfklubb * Særskilt bevilgning * Særskilt bevilgning * Særskilt bevilgning Lysløype Kopervik IL Ferdigstilt 34 O-kart Stangelandsmarka 35 Rehab. Lys Kunstgressbane Kopervik IL Torvastad IL Skeetbane Karmøy jeger, fisker og nat.for. 37 Elektroniske skiver Karmøy skytterlag 38 Depot Fjord Motor Park 39 Rehabilitering kunstgressbane Særskilt bevilgning * 2014 Kolnes IL * Side 25 av 69

26 40 Hoved pitbygg Fjord Motorpark Særskilt bevilgning * Idrettshall Åkra Åkra IL Egen pol.sak Idrettshall Kopervik Kopervik IL Egen pol.sak Motocrossbane Fjord Motorpark Særskilt bevilgning * Rally-/bil- / Fjord Motorpark Særskilt bevilgning * 2014 Crosscartbane 45 Drifting Fjord Motorpark Særskilt bevilgning * Klubbhus Helganes motorsportssenter Karmøy kommune Kom.prosjekt Garderober Avaldsnes idrettssenter Avaldsnes il Elektroniske skiver Karmøyhallen Kopervik pistolklubb Åsebøen klubblokaler Kopervik il Idrettshall Åkra il Særskilt bevilgning Kunstgressbane Åkra il Lagerlokale Avaldsnes idrettssenter Avaldsnes il * Storhall Karmøy er en totalentreprise med totalkostnad på kr. 82 millioner inkl. mva * Fjord motorpark vil få endelig fastsatt spillemidler av kulturdepartementet ved forhåndsgodkjenning. Tall her er anslag. NÆRMILJØANLEGG TILTAK ANSVAR KOSTNAD KOM. TILSKUDD SPILLE- MIDLER PRIVATE MERKNAD 1 Ballbinge Fau Avaldsnes skole 2 Ballbinge Kvalavåg vel Ballbinge Veldetun Avaldsnes IL Veldetun vel Tursti- Åkra Stong Friluftsrådet Vest Ballbinge Fau Ådland skole Ferdigstilt Side 26 av 69

27 6 Tursti Avaldsneskirke Karmøy kommune 7 Tursti m.m Avaldsnes IL Flerbruksflate Torvastad IL Innebandybane Kolnes IL Ferdigstilt 10 Aktivitetsflate FAU Vedavågen 11 Aktivitetsanlegg FAU Grindhaug Ferdigstilt Rådmannens konklusjon: Handlingsprogrammet til kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet er et dokument som må rulleres årlig for å være kvalifisert til å søke spillemidler. Handlingsprogrammet er et nødvendig redskap for å sikre en forsvarlig prioritering av spillemidler og kommunalt tilskudd. Rådmannen ønsker å gjenta sin bekymring over den lange ventetiden det nå er for å få spillemidler i Karmøy kommune. Det er derfor viktig at det er de rette prosjektene som løftes frem. Det har tidligere vært vurdert å ta ut av listen prosjekter som har lite fremdrift. Det er nå god fremdrift i de fleste prosjektene. Det er derfor ikke foreslått at noen prosjekter tas ut av listen. Det har vært et prinsipp i Karmøy at det ikke gjøres endringer i prioriteringene fra år til år. Det har gitt en forutsigbarhet som har gjort at mange lag og foreninger har valgt å bygge anlegg før tilskudd. Dette til stor glede for brukerne. Denne forutsigbarheten ønsker rådmannen å videreføre. Det gjøres spesielt oppmerksom på at plass på handlingsprogrammet ikke anses som en lovnad om kommunal garanti for spillemidler, lån eller kommunalt tilskudd for prosjektene med kostnad over kr. 7.5 millioner. Behandling av dette skjer i egne saker. Rådmannen anbefaler at handlingsprogrammet blir vedtatt slik det er foreslått. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: - Brev til aktuelle søkere fra Karmøy kommune - Innspill Avaldsnes idrettslag - Innspill Åkra idrettslag - Innspill Kopervik idrettslag - Innspill Kopervik pistolklubb Side 27 av 69

28 15/ HØYVEGEN, ÅKRA - NYBYGG, TOMANNSBOLIG - KLAGEBEHANDLING Sak 135/15 Saksbehandler: Ingvill Granodd Arkiv: GNR 15/2311 Arkivsaksnr.: 15/3524 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 135/15 Hovedutvalg teknisk og miljø Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for teknisk og miljø viser til vedtak i sak 690/15, som opprettholdes. Hovedutvalg for teknisk og miljø finner ikke at det foreligger en overvekt av særlige grunner i henhold til plan- og bygningslovens 19-2 for å innvilge dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for rekkefølgekrav om opparbeiding av veger. Saken oversendes Fylkesmannen for videre klagebehandling.

29 SAKSFRAMSTILLING: GJELDENDE REGULERING OG EKSISTERENDE FORHOLD Eiendommen ligger innenfor reguleringsplan 2031 Myrdalvegen, og er omfattet av planens rekkefølgekrav: «44. Ny samleveg - Grindhaugvegen samt forbindelsesveg til Grasvegen med tilhørende anlegg skal bygges som vist i planen før utbygging innenfor planområdet kan skje.» Det samme rekkefølgekravet finnes i tilliggende reguleringsplan 2024 Håstø, som ligger nord for Grindhaugsvegen. Til sammen omfatter disse to planene et ganske stort utbyggingsområde. Området er delvis utbygd, men det er større ubebygde områder i tillegg til mange store eneboligtomter med fortettingsmuligheter. Eksisterende vegsystem er ikke planmessig utbygd og har ikke kapasitet for det utbyggingspotensialet som finnes innenfor plangrensene. Grindhaugvegen/Myrdalsvegen er svingete og smale og har ikke fortau. Den regulerte Grasvegen vil også avlaste Engvegen på strekningen mellom Mosbronvegen og Grindhaugvegen. Eiendommen er regulert til frittliggende enebolig. Området er stort sett bebygd med eneboliger, men vest for gjeldende eiendom ligger det tre tomannsboliger i regulert eneboligområde. SØKNAD OM TILLATELSE innkom Det søkes om oppføring av en tomannsbolig. Søknaden er avhengig av dispensasjon fra formålet om eneboliger, samt fra rekkefølgekravet. Tiltakshavers begrunnelse for dispensasjon fra rekkefølgekravet er at det er gitt flere byggetillatelser innenfor området uten at vegene har blitt bygd. AVSLAG ble gitt Teknisk sjef ønsker å holde fast på planens rekkefølgekrav, før alt arealet er bebygd gjennom enkeltvise dispensasjoner. En dispensasjon i denne saken, vil med stor sannsynlighet føre til flere. Det foreligger ikke en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon kan gis. På denne bakgrunn avslår teknisk sjef å gi dispensasjon fra rekkefølgekravet i planen. KLAGE innkom Avslaget anses urimelig med hensyn til likebehandling, og fordi tomten er opparbeidet med atkomst og vann og avløp. Tiltakshaver ønsker ikke å delta i vegopparbeidingen som rekkefølgekravet innebærer, hverken nå eller siden. I klagen heter det: «Har man først åpnet for dispensasjon, skal det være tungtveiende grunner for å fravike prinsippet om likebehandling. Tvert om er dette en sak hvor det åpenbart burde innvilges dispensasjon uten betingelse om deltakelse i vegopparbeiding, rett og slett fordi tomten ikke har sin reelle tilknytning til de gjeldende reguleringsplaner og deres infrastruktur, men har sin tilkomst og tekniske tilknytning via eksisterende vei opparbeidet på 80-tallet av Hetlandhus AS. Vi påpeker dessuten at det finnes store, sammenhengende områder som disponeres av profesjonelle utbyggere, og som har langt bedre forutsetninger til å besørge opparbeidelse av nødvendig infrastruktur, enn en enkelt tomteeier i dette tilfellet. Disse har da mulighet til å Side 29 av 69

30 fremme krav om refusjon for de ubebygde arealer innenfor den aktuelle reguleringsplan. Det medfører derfor ingen «uthuling» av intensjonen i planen, om det gis dispensasjon fra PBL 12-4.» TEKNISK SJEFS VURDERING OG ANBEFALING Rekkefølgekravet i planen krever at Grindhaugsvegen og Grasvegen må opparbeides før utbygging kan skje. Etter at denne planen ble vedtatt er det tillatt bygd en bolig innenfor området. Denne boligen ble avslått av administrasjonen, men tillatt på betingelse av tinglyst erklæring om deltakelse i vegopparbeiding senere, etter klagebehandling i Hovedutvalget for tekniske saker. Innenfor naboplanen nord for Grindhaugsvegen har Hovedutvalget for tekniske saker tilsvarende gitt tillatelse til en bolig på betingelse av tinglyst erklæring om deltakelse i vegopparbeiding. Videre har det blitt gitt tillatelse til ytterligere to boliger etter at Hovedutvalget for tekniske saker har vedtatt en reguleringsendring for disse to tomtene. At det har blitt gitt en håndfull dispensasjoner og tillatelser tidligere er et argument i vurderingen, men det må veies mot de øvrige hensyn som planen skal ivareta. Det er å fravike en vedtatt reguleringsplan, som krever tungtveiende grunner. Selv om tiltakshaver hevder å ikke ha nytte av vegutbyggingen, kan ikke dette være en særlig grunn, da planen er laget for å ivareta hele området. Det vil alltid være slik at de enkelte eiendommene har ulik nytte av tiltakene i planen. Sykkelveger, lekeplasser, veger og parkeringsplasser må opparbeides, selv om ikke alle har sykkel, barn eller bil. Eiendommen er fritt omsettelig og kan i fremtiden få beboere som kommer til å få bruk for det nye vegsystemet. Det er blant annet planlagt en barnehage nord for Grindhaugsvegen og det nye vegsystemet vil være naturlig å bruke dit. De «store profesjonelle» utbyggerne ønsker også dispensasjon fra rekkefølgekravet og begrunner søknaden med at det er gitt dispensasjoner tidligere. De profesjonelle påberoper seg også likebehandling. Følgen er at vegen hele tiden blir satt på vent, mens utbyggingen skjer. Det er mulig for tiltakshaver å samarbeide med andre utbyggere om både vegbygging og refusjonssak. Teknisk sjef ønsker en likebehandling som innebærer at alle som bygger innenfor planområdet må bidra til infrastrukturen. Den som tilslutt blir sittende med utbyggingskostnadene for vegen har også rett på likebehandling. Det skjer ikke hvis mange får lov til å bygge «gratis». Inntil gjeldende eiendom er det flere tomter med utbyggingspotensial. Etter teknisk sjefs mening vil en dispensasjon i denne saken få store konsekvenser, da de neste byggesakene rundt denne eiendommen også vil måtte få dispensasjon. Da vil man bare i dette hjørnet av planen kunne bygge 5 8 enheter uten å bidra til vegutbyggingen. Forvaltningsavdelingen har dessuten flere forespørsler om utbygging innenfor planområdet og gitte dispensasjoner blir lagt merke til og henvist til. En liberal dispensasjonspraksis vil få følger for opparbeidingen av vegsystemet mellom Grindhaugsvegen og Mosbronvegen. Side 30 av 69

31 Teknisk sjef ønsker å holde fast på planens rekkefølgekrav før alt arealet er bebygd gjennom enkeltvise dispensasjoner. En dispensasjon i denne saken, vil med stor sannsynlighet føre til flere. På denne bakgrunn anbefaler teknisk sjef at det ikke gis dispensasjon fra rekkefølgekravet i planen, og at klagen ikke tas til følge. Vedlegg: Oversiktskart og plankart Situasjonskart Tegninger Dispensasjonssøknad Avslag Klage Side 31 av 69

32 Sak 136/15 59/39 - ØSTREMLIA, NORDRE KOPERVIK - PÅBYGG OG FASADEENDRING ENEBOLIG - KLAGEBEHANDLING Saksbehandler: Gry Trovåg Hansen Arkiv: GNR 59/39 Arkivsaksnr.: 15/2803 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 136/15 Hovedutvalg teknisk og miljø Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg teknisk og miljø opprettholder vedtak i delegert sak nr. 615/15. Saken oversendes Fylkesmannen i Rogaland for klagebehandling.

33 SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: I delegert sak nr. 615/15 ble det gitt tillatelse til oppføring av tilbygg/påbygg til eksisterende bolig på gnr./bnr. 59/39. Det ble gitt dispensasjon fra plan- og bygningsloven 12-4, vedrørende utnyttelsesgrad og etasjetall, jf. 3 i planbestemmelsene, og gesimshøyde og takform, jf. 5 i planbestemmelsene. Vedtaket ble påklaget av nabo gnr./bnr. 59/12, Anne Grethe Olsen og Per Magne Tengs, i brev datert Klagen: I klagen fremkommer det i hovedsak at det er gitt stor dispensasjon som omfatter både gesimshøyde, takform, etasjeantall og utnyttelsesgrad, og at det ved en så stor dispensasjonssøknad bør tas hensyn til innsigelser fra naboer. Det fremgår av planbestemmelsene at eksisterende eneboliger innenfor planområdet skal søkes tilpasset det øvrige bomiljøet. Tidligere byggeplanlegging har lykkes i å sikre et helhetlig uttrykk av bygningenes høyde og volum i planområdet, og det finnes ingen boliger innenfor planområdet som har tilsvarende takform, pulttak. Klager viser også til veiledning fra teknisk etat, når de selv planla bygging av sin bolig. Tiltaket vil heve seg betydelig i terrenget og fremstå dominerende, både fra innseilingen til Kopervik, Strømsund bro og fra klagers eiendom. Det vises videre til pbl. 29-4, og at bygning med gesimshøyde over 8 meter kan bare føres opp med en avstand fra nabogrensa som minst svarer til byggverkets halve høyde. Det stilles også spørsmål om omsøkt prosjekt har innvirkning på solforholdene til omkringliggende eiendommer. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. Tilsvar til klagen: Ansvarlig søker Eskild Kvala AS har i brev datert kommet med tilsvar til klagen. I tilsvaret vises det til at eksisterende bolig allerede er i strid med vedtatt reguleringsplan med hensyn til gesimshøyde og etasjeantall, og omsøkte dispensasjon vedrørende tomteutnyttelse skyldes utelukkende at i henhold til ny kommuneplan skal u-grad fortolkes som BYA, og at beregningsreglene sier at parkeringsareal skal medregnes i BYA. Avviket er på beskjedne 1,5 %, og det bemerkes at ingen av de omsøkte tiltak innenfor planområdet har medregnet parkeringsareal ved beregning av tomteutnyttelse. Det vises videre til at ved å velge pulttak vil en oppnå en bedre tilnærming mot saltak, enn hva en gjør med flatt tak, slik klager foreslår. Sett fra øst vil omsøkt takform i liten grad skille seg fra nabobebyggelsen. Møneretningen vil være uendret og takflaten vil fortsatt være synlig på lik linje som i dag. Vedrørende gesimshøyden vil denne medføre en overskridelse på ca. 3,5 meter, og skyldes utelukkende valg av takform og dette må ses i sammenheng med at om en velger saltak, som er i tråd med vedtatt reguleringsplan, vil mønehøyden bli tilsvarende, om ikke høyere. Det fremkommer også at bebyggelsen fremstår som variert og en er ikke enig i at den eksisterende bebyggelsen har lykkes i å sikre et helhetlig uttrykk av bygningenes høyde og volum. En kan heller ikke se at boligene ligger tilpasset hverandre i terrenget. Side 33 av 69

34 Det vises før øvrig til tilsvaret i sin helhet. Vedrørende oppsettende virkning: I klagers brev datert ble det bedt om oppsettende virkning. I kommunens brev datert ble det gitt oppsettende virkning i medhold av forvaltningsloven 42. Vurdering: Søknaden omfatter tilbygg/påbygg til eksisterende bolig. Oppføring av tilbygg/påbygg er søknadspliktig i medhold av plan- og bygningsloven ( pbl. ) 20-3, jf bokstav a). Omsøkte tiltak ligger i et område som er omfattet av reguleringsplan nr. 319 Østrem trådt i kraft Eiendommen er regulert til boligformål, og omsøkte tiltak er avhengig av dispensasjon fra pbl. 12-4, vedrørende utnyttelsesgrad og etasjetall, jf. 3 i planbestemmelsene, og gesimshøyde og takform, jf. 5 i planbestemmelsene. Det følger av pbl at «kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov.» Det følger videre av pbl at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensyn i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I klagen fremkommer det at det er gitt stor dispensasjon, og at ved en slik dispensasjonssøknad bør det tas hensyn til innsigelser fra naboer, samt at det foreligger et helhetlig uttrykk av bygningenes høyde og volum i planområdet, og det finnes ingen boliger innenfor planområdet som har tilsvarende takform, pulttak. Klager anfører videre at tiltaket vil heve seg betydelig i terrenget og fremstå dominerende. Det fremgår av planbestemmelsene 3 at boligene skal ha en maksimal utnyttelsesgrad U=0,15. I kommuneplanens bestemmelser pkt fremkommer det at reguleringsplaner hvor tomteutnyttelsen er angitt som U-grad, skal tolkes som BYA (bebygd areal). Total BYA for bolig er 106,5 m², og dette vil ikke endre seg ved omsøkte tiltak. På bakgrunn av parkeringsareal på terreng skal medregnes i BYA, utgjør BYA for omsøkte tiltak 131,5. Dette innebærer en utnyttelsesgrad på 16,47 %, som anses å være en beskjeden overskridelse. Regulerte boligområder i nyere planer opererer gjerne med en utnyttelsesgrad på 30 % og oppover. Etter teknisk sjefs vurdering vil ikke hensyn bak bestemmelsen vedrørende utnyttelsesgrad bli vesentlig tilsidesatt. Det fremgår videre av 3 i planbestemmelsene at det kan oppføres frittliggende boliger i én etasje. Formålet bak bestemmelser om etasjeantall vil være å sikre et helhetlig uttrykk av bygningens høyde og volum. Omsøkte tiltak vil medføre at boligen får ytterligere en etasje, boligen får dermed 3 etasjer. Eksisterende bolig består av underetasje, hovedetasje og uinnredet loft. Boligen er oppført før gjeldende reguleringsplan ble vedtatt, og avviker allerede fra planbestemmelsene vedrørende etasjeantall. I dispensasjonsvurderingen vektlegges det at flere av boligene innenfor planområdet har tilsvarende antall etasjer som omsøkt, da boligene er Side 34 av 69

35 oppført før reguleringsplanen ble godkjent. Teknisk sjef kan ikke se at hensyn bak bestemmelsen vedrørende etasjeantall blir vesentlig tilsidesatt i denne saken. I medhold av planbestemmelsene 5 skal gesimshøyde ikke overskride 3,5 meter fra tilstøtende terrengs høyeste punkt. Det fremgår videre av bestemmelsen av bebyggelsen skal ha sadeltak eller valmtak. Hensynet bak bestemmelser om gesimshøyde og takform er hovedsakelig at estetiske hensyn ivaretas, samt at man sikrer ensartet bebyggelse i området. I det aktuelle området har flere av de eksisterende boligene en høyere gesimshøyde enn hva reguleringsplanen tilsier. Boligene er oppført før gjeldende planbestemmelser ble vedtatt. Klager har også fått dispensasjon for gesimshøyde. På bakgrunn av at flere boliger i området avviker fra planbestemmelsene, enten på grunn av at de er oppført før reguleringsplan eller at det er gitt dispensasjon i etterkant, medfører dette at bebyggelsen i området ikke er ensartet. Hensynene bak bestemmelsen vil ikke bli vesentlig tilsidesatt ved å gi dispensasjon i dette tilfellet. Fordelen ved å gi dispensasjon i denne saken er at tomten kan utnyttes på en hensiktsmessig måte. Dispensasjonssøknaden for gesimshøyde og takform må i stor grad ses i sammenheng, da det er endret takform som medfører en høyere gesims. Pulttak muliggjør at boligen får en ekstra fullverdig etasje uten at total høyde blir uakseptabel. Berørt nabo har anført tap av utsikt. I regulerte boligområder må en påregne at nye byggetiltak som tilbygg/påbygg ønskes oppført. Dette kan i enkelte tilfeller føre til at utsikt generelt forringes. Den ulempe naboen påføres i form av tapt utsikt mot sjø kan ikke sees å være større enn det som må påregnes i områder med en slik topografi. Det må presiseres at eiendommen allerede er bebygd med enebolig, og at omsøkte tiltak ikke vil endre eiendommens karakter i henhold til formål og bruk. Videre ligger protesterende nabos bolig høyere i terrenget enn omsøkt tiltak. Etter teknisk sjefs vurdering vil nabo ikke bli vesentlig berørt av tiltaket, og tiltaket fremstår ikke som dominerende. Etter en helhetsvurdering blir ikke hensyn bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensyn i lovens formålsbestemmelse vesentlig tilsidesatt. Fordelene anses også å være større enn ulempene, og dispensasjon kan innvilges i denne saken. Klager viser videre i sin klage til pbl. 29-4, og at bygning med gesimshøyde over 8 meter kan bare føres opp med en avstand fra nabogrensa som minst svarer til byggverkets halve høyde. Det stilles også spørsmål om omsøkt prosjekt har innvirkning på solforholdene til omkringliggende eiendommer. Teknisk sjef viser til pbl andre ledd der det fremgår: «Hvis ikke annet er bestemet i plan etter kapittel 11 og 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter.» I dette tilfellet er det gitt dispensasjon for en gesimshøyde på 7 meter, og boligen kommer ikke nærmere nabogrense enn eksisterende bolig. Side 35 av 69

36 Når det gjelder innvirkning på solforholdene til omkringliggende eiendommer, kan ikke teknisk sjef se at dette er et moment med særlig vekt i vurderingen. På bakgrunn av områdets topografi og avstand til nabobebyggelsen, kan en ikke se at omsøkte tiltak vil føre til soltap ut over det en kan påregne i regulerte boligområder. Teknisk sjefs konklusjon: Teknisk sjef kan ikke se at det i klagen er kommet frem nye momenter, og anbefaler at hovedutvalg teknisk og miljø opprettholder delegert sak nr. 615/15. Oversikt over vedlegg: 1. Klage på vedtak datert Tilsvar datert Brev fra klager vedrørende oppsettende virkning datert Brev datert Tillatelse til tiltak del. sak nr. 615/15 6. Situasjonsplan 7. Søknad om tillatelse datert Dispensasjonssøknad 9. Merknad til nabovarsel 10. Kommentar til nabomerknad 11. Tegninger, omsøkt situasjon 12. Tegninger, eksisterende situasjon 13. Oversiktskart Side 36 av 69

37 Sak 137/15 PLAN DETALJREGULERING FOR NY HÅLANDSVEG DEL 2 Saksbehandler: Yvonne S Løvseth Arkiv: PLANR 4063 Arkivsaksnr.: 15/2230 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 122/15 Hovedutvalg teknisk og miljø /15 Hovedutvalg teknisk og miljø Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hovedutvalg for tekniske saker vedtar ved 1. gangs behandling at forslag til reguleringsplan for ny Hålandsveg del 2 datert legges ut til offentlig ettersyn. Berørte grunneiere varsles. Jf. Plan- og bygningsloven 5-2 og Hovedutvalg teknisk og miljø behandlet saken den , saksnr. 122/15 Behandling: Aarhus (H) foreslo: Saken utsettes for befaring. Aarhus utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes for befaring.

38 SAKSFRAMSTILLING Karmøy kommune har utarbeidet forslag til reguleringsplan for Ny Hålandsveg del 2. Planforslaget omfatter et areal på ca. 60 da. Den foreslåtte arealdisponeringen er i hovedtrekkene kjøreveg, gang og sykkelveg, boligområder, lekeplass, annen veggrunn, fortau og grøntområder. Beskrivelse av de eksisterende forhold og planens hovedtema: Planforslaget omfatter arealer som ligger innenfor reguleringsplan 405, og 431. Planen innebærer en økning av tomteutnyttelsen og byggehøyden. Eksisterende teknisk anlegg veg, vann, avløp er ikke tilstrekkelig for ny utbygging. Nye vann- og avløpsanlegg planlegges lagt i Ny Hålandsveg. Veien har fall frem til Storasundvegen, hvor der er eksisterende anlegg som kan kobles til. Overvann planlegges med eget anlegg. Dimensjonering av veganleggene i planen er vist i tråd med kommunens vegnorm. Den historiske interessen i området er først og fremst knyttet til en steinalderboplass i planområdet. Området er vist som bestemmelsesområde RPB#1 i plankartet. Det er rekkefølgekrav om arkeologisk utgraving av boplassen før en kan opparbeide veganlegget. Det vises forøvrig til den vedlagte planbeskrivelsen. Overordnede planer: Planforslaget omfatter arealer som i kommuneplanen er vist til boligområde og vegtrase for samleveg og turveg. I henhold til Fylkesdelplan for areal og transport skal området ha en utnyttelse på 1,5 boliger pr. daa. Tilgrensende reguleringsplaner: Gjeldende reguleringsplaner er reguleringsplan 405 Storesund (vedtatt 1974), Storesund endring (vedtatt 2001) og 431 Storesund del VII (vedtatt 1988). Arealformål og trase i forelagte planforslag er i stor grad i samsvar med tidligere reguleringer, med noen justeringer og regulering av gang og sykkelveg langs vegen. Teknisk plan - vann- og avløp: Nye vann- og avløpsanlegg må legges i området. Disse planlegges lagt i veganlegget. Det er fall ned til Storasundvegen. Overvann skal legges i eget anlegg. Flomveier etableres i rabatten mellom kjørevegen og gang sykkelvegen med tilgang til sjø. Det er utarbeidet en skisse til teknisk plan som viser hvordan slik tilknytning i prinsippet kan løses. Side 38 av 69

39 Planens konsekvenser for barn og unge: Planen legger opp til utbygging av arealer som i dag er ubebygde og som kan være arena for fri lek. Det er opparbeidet et privat lekeareal innenfor planområdet, på kommunens eiendom. Planforslaget legger opp til at lekearealet erstattes med en offentlig lekeplass noe lenger vest ved gjennomføring av planforslaget. Vegtraseen har atskilt gang og sykkelveg. Kryssing av veien er lagt i forbindelse med lekeplass Lek2. Dette vil ivareta de generelle trafikksikkerhetshensyn det er relevant å ta. Planens konsekvenser for naturmangfoldet: Det er ingen registrerte naturverdier i naturbase eller artskart. Ut i fra 8-12 i naturmangfoldloven er det små konsekvenser for naturmangfoldet. Planens innhold i et folkehelseperspektiv Plan- og bygningslovens 3-1 omhandler oppgaver og hensyn som skal ivaretas i planlegging etter loven. Listen over oppgavene er omfattende. I et eget punkt er det formulert at planleggingen skal «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet» Foreliggende plan er vurdert i forhold til dette punktet og rådmannen vurderer det slik at planens innhold ikke vil innebære negative konsekvenser i forhold til å ivareta befolkningens helse, risiko for økt kriminalitet eller sosiale helseforskjeller. Saksbehandling: Planområdet har tidligere vært oppe til behandling i hovedutvalg for tekniske saker. Den gang ble denne østlige delen av traseen for Ny Hålandsveg tatt ut av planforslaget med ønske om vurdering av alternative traseer. Følgende ble vedtatt i møte : «1. Planen sendes tilbake til administrasjonen og det bes om at ny plan avgrenses minimum til det som er rekkefølgekrav vedrørende utbygging av skole. 2. Den delen av planen som tas ut bes bearbeidet som egen plan ved en senere anledning, der avkjørsel til Storesundsvegen vurderes.» Traseen har siden blitt vurdert og lagt inn i kommuneplanen, vedtatt Hvilke traseer som ble vurdert og hvilke vurderinger som ligger til grunn for valget av trase står i kapittel 6 i planbeskrivelsen og i teknisk sjefs vurdering i forelagte saksfremlegg. Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid er gjort i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens Frist for merknader var satt til Det er innkommet 7 merknader og uttaler til oppstart av planarbeidet. 1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen Haugaland Kraft Statens vegvesen, Region vest Side 39 av 69

40 4. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen Private merknader: 5. Birger Hausken Merknaden ble opprinnelig sendt inn til behandlingen av Ny Hålandsveg del 1, og sendt igjen ved oppstart av forelagte planarbeid. 6. Rolf Storesund og Karen Ø. Storesund Olav Myrstad Varsel om utvidet plangrense er gjort i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Frist for merknader var satt til Utvidelse av plangrensen ble gjort etter behov for en vei til sjø for overvann og flomvann. Det er innkommet 4 merknader og uttaler til varsel om utvidet plangrense. Offentlige uttaler: 1. Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen Statens vegvesen, region vest Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen Private merknader: 4. Storesund shipping AS De innkomne merknader er vedlagt. Teknisk sjefs vurdering: Det har i arbeidet med Ny Hålandsveg vært vurdert to andre traseer. Traseer sør for forelagte forslag ble ikke vurdert da de måtte ha gått gjennom boligfeltet Storesund og dette ble sett som uaktuelt og lite hensiktsmessig. Side 40 av 69

41 Bildet viser de tre alternativene som ble vurdert. Gult er det forelagte planforslaget og blått er dagens trase. Lilla er forslag som går nord for dagens bebyggelse. I planbeskrivelsen kapittel 6 står vurderinger som er gjort i forhold til trasevalg. Ny kommuneplan ble vedtatt i Karmøy kommunestyre I denne kommuneplanen ligger traseen for Ny Hålandsveg inne som samleveg med gang- og sykkelveg. Juridisk er traseen allerede vedtatt. Side 41 av 69

42 Bildet viser traseen for Ny Hålandsveg i kommuneplan av Reguleringsplanforslaget ansees som en prinsippavklaring rundt arealbruken. Ettersom vegprosjektet på dette tidspunktet ikke er finansiert eller lagt inn i en finansieringsplan er det ikke utarbeidet dokumenter nødvendig for utbygging av veien. De vil nødvendigvis utarbeides til en byggesak på det tidspunktet prosjektet kan realiseres. Det foreliggende forslag til reguleringsplan er et ledd i gjennomføringen av kommuneplanen for Karmøy. Teknisk sjef kan ikke se at det til nå i saksbehandlingen er avdekket forhold som skulle tilsi at planen ikke bør godkjennes og legges ut til offentlig ettersyn i den foreliggende form. Teknisk sjefs konklusjon: På bakgrunn av det som er sagt over, vil teknisk sjef derfor anbefale at hovedutvalg for tekniske saker ved 1.gangsbehandling vedtar det foreliggende forslag til reguleringsplan lagt ut til offentlig ettersyn. Oversikt over vedlegg: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse ROS analyse Skisse til teknisk plan Diverse kartmateriale Uttaler og merknader Side 42 av 69