Innhold. Ålesund, Trygve W. Moxness Nylandvegen ÅLESUND mobiltelefon:

Transkript

1 Trygve W. Moxness Nylandvegen ÅLESUND mobiltelefon: Justis- og beredskapsdepartementet Gullhaug Torg 4A 0484 OSLO Deres referanse: Dato: 2018/2673 Ålesund, Svar på høring om forslag til ny bestemmelse i personopplysningsloven om adgang til utveksling av personopplysninger for å bekjempe arbeidslivskriminalitet Det vises til Justis- og beredskapsdepartementet sin «Høring - utveksling av personopplysninger i forbindelse med bekjempelse av arbeidslivskriminalitet». Høringsfristen er Høringsdokumentene fra Justis- og beredskapsdepartementet kan leses digitalt her: Justis- og beredskapsdepartementet sin videre saksbehandling på denne høringen kan trolig bestilles fra Justis- og beredskapsdepartementet sitt saksnummer: 2018/2673 i e-innsyn som finnes her: Innhold 1.0. Innledning Muligheten til å dele informasjon om arbeidslivskriminalitet bør utvides Offentlige anskaffelser Bestemmelser om arbeidslivskriminalitet i anskaffelsesloven Omtale av arbeidslivskriminalitet i forarbeidene til anskaffelsesloven Det er viktig at offentlige oppdragsgivere får tilgang til informasjon om arbeidslivskriminalitet Det kan være vanskelig for offentlige oppdragsgivere å avdekke arbeidslivskriminalitet «Alle» bør få tilgang til databasen der arbeidslivskriminalitet er registrert Eksempler på mulige typer arbeidslivskriminalitet Konklusjon... 7 Side 1 av 7

2 1.0. Innledning Det er i departementets høringsnotat her foreslått en ny bestemmelse i personopplysningsloven som gir hjemmel for utveksling av personopplysninger mellom offentlige organer i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, toll, skatt, avgifter, trygder eller tilskudd eller bidrag av offentlige midler. I regjeringens strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet, som ble lansert i 2015 og revidert i 2017, fremgår det at kriminalitet i arbeidslivet er en økende utfordring som medfører alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet for øvrig. Det uttales videre at dersom vi skal ha et godt og seriøst arbeidsliv i Norge, må arbeidslivets spilleregler følges, og arbeidslivskriminalitet forhindres og bekjempes. I punkt nr 7 side 7 i høringsnotatet har departementet foreslått at lovteksten kan lyde som følgende: «12 a Adgang for offentlige myndigheter til å utlevere personopplysninger i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet Offentlige myndigheter som har til oppgave å håndheve lovgivningen om arbeidsmiljø, toll, skatt, avgifter, trygder eller tilskudd eller bidrag av offentlige midler, kan utlevere personopplysninger til hverandre når det er nødvendig for at de skal kunne ivareta dette arbeidet. Dette gjelder ikke særskilte kategorier av personopplysninger, jf. personvernforordningen artikkel 9 nr. 1. Adgangen til utlevering etter første ledd gjelder ikke opplysninger som er omfattet av lovbestemt taushetsplikt, eller i andre tilfeller der noe annet er bestemt i eller i medhold av lov.» Kilde: Muligheten til å dele informasjon om arbeidslivskriminalitet bør utvides Jeg stiller meg svært positiv til at det innføres en bestemmelse som fastslår offentlige myndigheters adgang til å dele personopplysninger i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Basert på informasjonen i høringsnotatet kan det på meg virke som at departementet først og fremst Arbeidstilsynet, NAV, politiet, Skatteetaten, kemneren og, i noen tilfeller, tolletaten skal kunne dele informasjon. For at arbeidslivets spilleregler følges, og at arbeidslivskriminalitet skal forhindres og bekjempes så er min oppfatning at muligheten til å dele informasjon om arbeidslivskriminalitet som et minimum også bør utvides til også å gjelde for samtlige offentlige virksomheter. Det optimale vil etter min oppfatning være at «alle» har rett til å få slik informasjon. Med «alle» mener jeg at dette bør bli en rettighet for samtlige innbyggere, samarbeidspartnere, konkurrenter og interesseorganisasjoner. Årsaken til at «alle» bør få denne typen informasjon, er at virksomheter som bedriver arbeidslivskriminalitet kan tenkes å fortsette med sin praksis dersom dette ikke avdekkes og stoppes. Side 2 av 7

3 3.0. Offentlige anskaffelser 3.1. Bestemmelser om arbeidslivskriminalitet i anskaffelsesloven Anskaffelsesloven har de siste årene fått økt fokus med formår å redusere arbeidslivskriminalitet. Det er fastsatt i formålsbestemmelsen til anskaffelsesloven at «Loven skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Den skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.» Det er i anskaffelsesloven 1, 5 og 6 fastsatt flere bestemmelser som fremmer krav om at offentlige anskaffelser skal foregå på en etisk korrekt måte. Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er fastsatt i anskaffelsesloven 6, og ytterligere spesifisert i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter 5. Anskaffelsesloven 6: 6 Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter 5: 5 Det er i anskaffelseslovens forskrifter fastsatt bestemmelser som gjør at offentlige aktører har mulighet til å avvise tilbud som kommer fra useriøse aktører. Det vil trolig bli lettere for offentlige aktører å avvise tilbydere som driver arbeidslivskriminalitet dersom det er mulig å utveksle denne typen informasjon mellom ulike typer offentlige virksomheter. Det kan argumenteres for at også konkurrerende virksomheter i karensperioden bør få tilgang til å innhente informasjon om virksomheter som er innstilt til å få en offentlig kontrakt. Følgende forskriftsbestemmelser fastsetter at det er mulig å avvise aktører som bedriver arbeidslivskriminalitet: anskaffelsesforskriften 9-5 og Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren forsyningsforskriften 20-2.Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren konsesjonskontraktforskriften 11-2.Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren Omtale av arbeidslivskriminalitet i forarbeidene til anskaffelsesloven I forarbeidene til anskaffelsesloven er det også stort fokus på at anskaffelsesloven skal benyttes for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Blant annet nevnes Prop. 51 L ( ) som kan lastes ned her: Fra Prop. 51 L ( ), siteres følgende fra kapittel Grunnleggende menneskerettigheter side 52: «Leverandører som presser produksjonsprisene gjennom brudd på grunnleggende menneskerettigheter, bør ikke vinne konkurranser om offentlige kontrakter på bekostning av seriøse leverandører.» I Prop. 51 L ( ) Kapittel , side 53 er arbeidslivskriminalitet definert på følgende vis: «Arbeidslivskriminalitet omfatter handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsvilkår, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.» Det vises til Prop. 51 L ( ), der følgende siteres fra punkt Grunnleggende menneskerettigheter side 51 "Departementet foreslår at dette ansvaret reflekteres gjennom en bestemmelse i anskaffelsesloven som slår fast at oppdragsgiverne skal ha etablert egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser, der det er en risiko for brudd på slike rettigheter, jf. lovforslaget 5 første ledd annet punktum." Side 3 av 7

4 videre siteres følgende fra side 52 i Prop. 51 L ( ): "Samtidig er det dessverre slik at mange oppdragsgivere ikke har rutiner for å fange opp disse problemstillingene. Departementet mener derfor det bør innføres et lovkrav som fastslår at offentlige oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter i sine anskaffelser." Det vises til Prop. 51 L ( ), der følgende siteres fra side 52 "På samme måte som for miljø- og klimahensynet, jf. lovforslaget 5 første ledd første punktum, er departementet opptatt av at plikten til å ha egnede rutiner for å fremme hensynet til grunnleggende menneskerettigheter skal fungere som et effektivt virkemiddel. At oppdragsgiver har egnede rutiner, har liten verdi dersom de ikke følges opp i den enkelte anskaffelse. Dette må underlegges en grad av rettslig kontroll." Videre siteres fra side 83 i Prop. 51 L ( ) "Det er viktig at oppdragsgivere kontrollerer om kravene de stiller, også blir fulgt opp av leverandørene. Hvilke kontrolltiltak som bør igangsettes, vil imidlertid kunne variere med risikonivået i den enkelte anskaffelse. Hvis risikoen for brudd på kravene anses liten, kan det være tilstrekkelig å gjennomføre oppfølgningen ved leverandørmøter eller innsending av egenrapporteringsskjemaer eller lignende. I tilfeller hvor risikoen for brudd på kravene anses høy, må oppdragsgiver vurdere å innføre ytterligere rutiner for kontroll og håndtering av eventuelle avvik. Avdekkes kritikkverdige forhold, bør dette få konsekvenser." 3.3. Det er viktig at offentlige oppdragsgivere får tilgang til informasjon om arbeidslivskriminalitet For at offentlige aktører skal kunne drifte anskaffelsesregelverket på en effektiv og korrekt måte, så er det essensielt at alle offentlige aktørene får tilgang til et register eller får informasjon som viser hvilke tilbydere som bedriver arbeidslivskriminalitet. For å redusere sannsynligheten for at offentlige virksomheter finansierer arbeidslivskriminalitet bør samtlige offentlige virksomheter som lyser ut anskaffelser på få tilgang til utveksling av personopplysninger i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, toll, skatt, avgifter, trygder eller tilskudd eller bidrag av offentlige midler. Tilbydere som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsvilkår, trygder, skatter og avgifter, som utnytter arbeidstakere og undergraver samfunnsstrukturen, kan tenkes å drifte rimeligere, og derved gi særdeles gunstige pristilbud til offentlige aktører. Ettersom at offentlige aktører svært ofte har stort fokus på å gi tilbudet til den rimeligste aktøren, så kan det være at offentlige aktører med dette stimulerer til arbeidslivskriminalitet. Aktører som etterlever lovverket, som betaler sine skatter og avgifter, som overholder arbeidstidsbestemmelsene fastsatt i AML 10-6 og 10-7 og som betaler overtidslønn til sine ansatte, kan tenkes å levere høyere tilbudssummer enn useriøse aktører som ikke overholder disse bestemmelsene. Det er uheldig dersom offentlige aktører som har hovedfokus på lavest mulig pris foretrekker useriøse aktører, fremfor seriøse men litt dyrere aktører. Ved at offentlige aktører ukritisk å velge laveste tilbud, risikerer man at seriøse virksomheter svekker sin konkurranseevne. Side 4 av 7

5 4.0. Det kan være vanskelig for offentlige oppdragsgivere å avdekke arbeidslivskriminalitet Fra side 52 i Prop. 51 L ( ) siteres: "Samtidig er det dessverre slik at mange oppdragsgivere ikke har rutiner for å fange opp disse problemstillingene. Departementet mener derfor det bør innføres et lovkrav som fastslår at offentlige oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter i sine anskaffelser." Det er ikke alltid holdbart at leverandører kun utfører egenrapportering i ESPD-skjema, eller at en leverandør selv besvarer spørsmål som offentlige oppdragsgivere stiller. Også tilbydere og leverandører som bedriver arbeidslivskriminalitet ønsker å bli tildelt oppdrag, og tilbyderen/leverandøren kan derfor være tilbøyelig til å bedrive konstruktiv rapportering, villedning eller bløff i sine egenrapporteringer til offentlig oppdragsgivere. I følge foredrag avholdt av seniorrådgiver Magne Paulsrud i Initiativ for etisk handel på Anbud 365 sitt frokostseminar 11. april 2018 så «kan en leverandør bare bløffe om hva vedkommende skriver i egenrapporteringen.» Sitatet kan høres her fra 2h57m40s - 2h58m11s: Med tanke på lettere å avdekke eventuell arbeidslivskriminalitet hos tilbydere og leverandører så vil det være fordelaktig dersom alle offentlige virksomheter kan få tilgang til en offentlig database der slik informasjon er registrert «Alle» bør få tilgang til databasen der arbeidslivskriminalitet er registrert For å redusere mengden med arbeidslivskriminalitet vil det være en fordel om «alle» får rett til innsyn i en offentlig database der «useriøse» aktører er registrert. Dersom en slik database ikke eksisterer, så kan man se for seg at virksomheter som driver useriøst vil fortsette å dumpe sine priser på arbeidernes bekostning, og stadig tilegne seg nye oppdrag. Følgende aktører kan tenkes å ha interesse for innsyn i en slik database: Media Arbeidssøkere som ønsker å unngå å begynne å jobbe for en useriøs arbeidsgiver Private oppdragsgivere som ønsker å unngå å engasjere useriøse virksomheter Private firmaer som ønsker å unngå å engasjere useriøse virksomheter Konkurrerende virksomheter til offentlige aktører, som i løpet av karensperioden vurderer å påklage innstillinger som den offentlige oppdragsgiveren har gjort. Dersom det blir vanskeligere å fremskaffe oppdrag og nyansettelser for virksomheter som driver useriøst, så blir det også mindre attraktivt å drive med arbeidslivskriminalitet. Side 5 av 7

6 6.0. Eksempler på mulige typer arbeidslivskriminalitet Fra artikler i media kjenner man til flere eksempler på alvorlig typer arbeidslivskriminalitet. I en nettartikkel i avisa Dagbladet kan man lese at Blant funnene var at selskapet som eide Veireno, VT-gruppen, har fått et forelegg på 5,3 millioner kroner, grunnet at selskapets ansatte hadde jobbet ulovlige mengder med overtid. Dagbladets artikkel kan leses her: På Norges Miljøvernforbund sine nettsider kan man lese en artikkel om en virksomhet i Ålesund som utnyttet latviske arbeidere til ulovlig sanering av asbest og annet farlig avfall. Miljøvernforbundet politianmeldte den aktuelle virksomheten, noe som ifølge Sunnmørsposten resulterte i økonomisk bot. En skannet kopi av artikkelen fra Sunnmørsposten kan leses her: Eksempler på ulike typer mulig arbeidslivskriminalitet som offentlige oppdragsgivere bør kjenne til kan for eksempel være a) At en tilbyder ikke har lovlige arbeidskontrakter for sine ansatte (brudd på AML 14-6) b) At en tilbyder unnlater å utbetale lønn rettidig til sine ansatte c) Ekstreme mengder med ulovlig overtid, uten at de ansatte får overtidsbetalt (brudd på AML 10-6) d) At en tilbyder såkalt har inngått tariffavtale for sine ansatte, uten at virksomheten etterlever tariffavtalen. e) At en tilbyder har bedrevet konstruktiv rapportering, villedning og bløff både til offentlige oppdragsgivere, revisorer, sertifiseringsfirmaer og egne ansatte. f) At en tilbyder hverken har oversikt over sitt eget leverandørnettverk, om det benyttes (u)lovlig arbeidskraft, eller arbeidsvilkårene for de som utfører arbeid for vedkommende tilbyder g) At en tilbyder forsøker å nekte sine ansatte lovpålagt ferieavvikling (brudd på ferieloven 5) h) At en tilbyder forsøker å nekte ansatte som har vært sykemeldt ferie (brudd på AML 9) i) At en tilbyder forsøker å hindre ansatte som er sykmeldt å komme tilbake i arbeid (brudd på AML 4-6) j) At en tilbyder har kopiert og delt personsensitiv informasjon om en ansatt til andre ansatte i den samme virksomheten (brudd på personvernloven). k) At en tilbyder har unnlatt å velge verneombud i tråd med bestemmelsene i AML 6-1 l) At en tilbyder sanksjonerer varslere (brudd på AML 2 A-2) m) At en tilbyder har unnlatt å etterleve bestemmelsene om timeføring som fastsatt i AML 10-7 n) At en tilbyder har oppgitt uriktig informasjon om egne ansatte til NAV. o) At en tilbyder har bedrevet tilsynelatende bedrageri mot NAV, som f.eks. å motta økonomisk støtte for å ansette en arbeidsledig person, samtidig som at en annen person i den samme virksomheten med lignende arbeidsoppgaver blir sagt opp. p) At ledelsen hos en tilbyder truer ansatte med sanksjoner grunnet at de har opptrådd som tillitsvalgt for kolleger som har vært i en vanskelig situasjon (brudd på AML 4-3). q) At ledelsen hos en tilbyder blir hissige grunnet at de underordnede i en virksomhet har normal kommunikasjon med hverandre (brudd på AML 4-3). r) At en tilbyder har utført "konstruktiv" regnskapsførsel med tanke på å unngå beskatning. s) At en tilbyder tilbyr sine ansatte farlige arbeidsforhold (brudd på AML 4-1 og 4-4 samt arbeidsplassforskriften). t) At en tilbyder muligens har bedrevet samarbeid i strid med konkurranseloven 10 u) At en tilbyder muligens har utøvd brudd på norsk konkurslovgivning. v) At en tilbyder har hatt stor prosentvis utskiftning av ansatte, at virksomheten er i arbeidstvist med flere av sine ansatte. Side 6 av 7

7 7.0. Konklusjon Jeg stiller meg svært positiv til at det innføres en bestemmelse som fastslår offentlige myndigheters adgang til å dele personopplysninger i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. For at offentlige aktører skal kunne drifte anskaffelsesregelverket på en effektiv og korrekt måte, så er det essensielt at alle offentlige aktørene får tilgang til et register eller får informasjon som viser hvilke tilbydere som bedriver arbeidslivskriminalitet. For å redusere sannsynligheten for at offentlige virksomheter finansierer arbeidslivskriminalitet bør samtlige offentlige virksomheter som lyser ut anskaffelser på få tilgang til utveksling av personopplysninger i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, toll, skatt, avgifter, trygder eller tilskudd eller bidrag av offentlige midler. For å redusere mengden med arbeidslivskriminalitet vil det være en fordel om «alle» får rett til innsyn i en offentlig database der «useriøse» aktører er registrert. Dersom en slik database ikke eksisterer, så kan man se for seg at virksomheter som driver useriøst vil fortsette å dumpe sine priser på arbeidernes bekostning, og stadig tilegne seg nye oppdrag. Følgende aktører kan tenkes å ha interesse for innsyn i en slik database: Media Arbeidssøkere som ønsker å unngå å begynne å jobbe for en useriøs arbeidsgiver Private oppdragsgivere som ønsker å unngå å engasjere useriøse virksomheter Private firmaer som ønsker å unngå å engasjere useriøse virksomheter Konkurrerende virksomheter til offentlige aktører, som i løpet av karensperioden vurderer å påklage innstillinger som den offentlige oppdragsgiveren har gjort. Dersom det blir vanskeligere å fremskaffe oppdrag og nyansettelser for virksomheter som driver useriøst, så blir det også mindre attraktivt å drive med arbeidslivskriminalitet. Med vennlig hilsen, Trygve W. Moxness Side 7 av 7