Samvær etter omsorgsovertakelse.

Transkript

1 Samvær etter omsorgsovertakelse. Når kan samvær nektes mellom foreldre og barn? Kandidatnummer: 675 Leveringsfrist: Antall ord: 17797

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Fremstilling videre Begrensninger METODE OG KILDER GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER INNEN BARNEVERNRETT Innledning Legalitetsprinsippet Barnets beste Mildeste inngreps prinsipp Biologiske prinsipp VEDTAK OM OMSORGSOVERTAKELSE ETTER BVL SAMVÆR Innledning Rettslige grunnlag for samværsrett Barnekonvensjonen art 9 nr EMK art Retten til samvær etter barnevernloven Omfanget av samvær Innledning Har normalordningen etter barneloven overføringsverdi på samvær etter barnevernloven? Omsorgsvedtakets formål og antatte varighet Rettspraksis i forhold til momentet omsorgsvedtakets formål og antatte varighet Hvilket omfang av samvær er utgangspunktet ved langtidsplasseringer? Når kan samvær begrenses til mindre enn tre til seks ganger pr år? Når kan samvær nektes helt mellom foreldre og barn? FORHOLD VED BARNET Innledning Barnets reaksjoner på samværet Vurderinger i rettspraksis vedørende reaksjoner på samvær i

3 6.3 Barnets særlige behov Vurderinger i rettspraksis vedrørende barnets særlige behov Barnets alder Vurderinger i rettspraksis vedørende barnets alder Barnets mening Vurderinger i rettspraksis med hensyn på barnets mening FORHOLD VED FORELDRENE Innledning Lovgrunnlaget for omsorgsvedtaket Psykiske lidelser Vurderinger i rettspraksis vedrørende psykiske lidelser og samvær Rus Vurderinger i rettspraksis hvor rus er tatt i betraktning vedrørende spørsmålet om samvær Fare for mishandling og seksuelle misbruk Vurderinger i rettspraksis som er gjort i forhold til mishandling og seksuelle overgrep i forhold til fastsettelse av samvær Bortføringsfare Vurderinger i rettspraksis om bortføringsfare i forhold til fastsettelse av samvær Biologiske foreldre har vansker med å frigi barnet til fosterhjemmet Vurderinger i rettspraksis som er gjort i forhold at biologiske foreldre ikke klarer å frigi barnet Betydningen av de hensyn som inngår i verdigrunnlaget for samværsretten FYLKESNEMNDA, PARTER, OG PROSESSEN I SAKENE Hva er fylkesnemnda? Hvem kan være part i en sak etter barnevernloven? Hva slags rettigheter gir partsrettigheter? Prosessen fra barnevernet sender begjæring til fylkesnemnda fatter vedtak Rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak Prosessen om begjæring av rettslig overprøving til behandling i tingretten Fri rettshjelp ved barnevernssaker? AVSLUTNING LITTERATURLISTE ii

4 1 Innledning Avhandlingens problemstilling er når samvær kan nektes mellom foreldre og barn etter en omsorgsovertakelse. I 2016 var barn under tiltak av barnevernet, barn var under omsorgstiltak. 1 En omsorgsovertakelse vil si at barnet flyttes fra sine foreldre, og at barnevernet tar over omsorgen for barnet. Barnet plasseres i fosterhjem eller i institusjon. En omsorgsovertakelse kan skje med hjemmel i barnevernloven Barnevernloven 4-8 gir hjemmel for omsorgsovertakelse av nyfødte etter fødselen, og barn som er frivillig plassert av foreldre utenfor hjemmet. Oppgaven vil begrense seg til omsorgsovertakelser etter Samvær innebærer at det skal være kontakt mellom barn og foreldre. Det kan innebære at barnet besøker foreldrene, at foreldrene kommer hjem til fosterfamilien og besøker barnet, eller at de møtes på ett nøytralt sted. 2 Samvær i form av kontakt via brev, internett, og telefon er ikke nærmere regulert i barnevernloven, utgangspunktet er derfor at barn og foreldre står fritt til å ha slik kontakt. 3 Fylkesnemnda har imidlertid anledning til å regulere denne formen for kontakt. 4 Det er i utgangspunktet en rett til samvær mellom barn og foreldre. Den sentrale bestemmelse er barnevernloven Loven bygger på en annerkjennelse av at det i utgangpunktet er av verdi for barnet å ha samvær med sin foreldre. I enkelte saker kommer man imidlertid frem til at samvær bør begrenses eller nektes. Det må skje en helhetlig vurdering hvor alle momenter tatt i betraktning må veies mot hverandre for å komme frem til hva som er barnets beste i akkurat denne saken. Det er f.eks. ikke slik at vold i seg selv eller psykiske lidelser i seg selv er ett selvstendig grunnlag for å nekte samvær, det må da være noe i tillegg som gjøre at det ikke er til barnets beste å ha samvær. Om samværet virker skadelig på barnets helse er ett viktig moment. Barnepsykologi vil her bidra med viktige perspektiver i vurderingen. Nekting av samvær vil si at all form for kontakt opphører. Dette er ett meget alvorlig vedtak. Vedtakets alvorlighetsgrad innebærer at det kun kan fattes ett slikt strengt vedtak i spesielle situasjoner. 1 SSB 2 Lindboe (2012) s NOU 2016:16 s NOU 2016:16 s

5 Flere av vedtakene som gjøres på barnevernrettens område er av inngripende karakter. En omsorgsovertakelse og samværsbegrensninger er inngripende vedtak. Inngrepets karakter er så alvorlig ovenfor den som rammes, at man må ha trygghet i samfunnet for at disse vedtak ikke gjøres tilfeldig. Legalitetsprinsippet verner borgerne mot at det gjøres tilfeldige inngrep. Legalitetsprinsippet skal bidra til forutberegnelighet, og beskytter mot myndighetsmisbruk. Legalitetsprinsippet bidrar til rettssikkerhet for borgerne. Legalitetsprinsippet fremkommer av Grunnloven 113, som slår fast at det ikke skal gjøres inngrep ovenfor borgerne uten hjemmel i lov. Legalitetsprinsippet blir ivaretatt når vedtak blir vedtatt med hjemmel i de aktuelle bestemmelser i barnevernloven. Det som imidlertid er problematisk i forhold til legalitetsprinsippet sett i sammenheng med flere av bestemmelsene i barnevernloven er at de legger opp til skjønnsmessige vurderinger. Bestemmelsen angir ikke en klar hjemmel med klare retningslinjer for når man kan gjøre inngrep. Det altså mye som må vurderes, og som da ikke klart fremkommer av lovteksten. Dette taler for en innskrenkende tolkning av bestemmelsene, og en utvidende tolkning bør unngås. Legalitetsprinsippet står ikke like sterkt på barnevernrettens område som ellers, når hensynet til barnet trekker i motsatt retning. 5 Barnet skal beskyttes, og legalitetsprinsippet anvendes derfor noe mindre strengt. 6 Det er da opp til den som anvender loven og tolker loven til å bestemme det nærmere innholdet. Menneskerettighetene beskytter også barn og foreldres rettigheter. Retten til sine barn er vernet av menneskerettighetene. Retten til kontakt via samvær med sine barn etter en omsorgsovertakelse er også vernet av menneskerettighetene. Menneskerettighetene beskytter mot at det skjer omsorgsovertakelser når det ikke er grunnlag for det. Og de beskytter barn og foreldres rett på samvær etter omsorgsovertakelser. I 2014 kom 92 inn i Grunnloven, da det ble vedtatt ett eget kapitel som inneholder menneskerettigheter. Bestemmelsen uttrykker at statens myndigheter skal respektere og sikre både Grunnlovens egne menneskerettigheter og menneskerettigheter slik de er nedfelt i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Menneskerettighetene har ikke samme trinnhøyde som Grunnloven etter vedtagelsen av denne bestemmelse. Som det fremkommer av bestemmelsen skal menneskerettighetene respekteres. I Menneskerettsloven 7 2 er det angitt hvilke konvensjoner som skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge. 8 I menneskerettsloven 3 er det slått fast at bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i 2, ved motstrid skal gå foran bestemmelsene i annen lovgivning. Dette innebærer at om forvaltingen eller domstolen etter 5 Sandberg (2003) s Sandberg (2003) s Lov 21 mai 1999 nr 30. ( Menneskrettsloven). 8 Den europeiske menneskerettskonvensjon av 4 November

6 en tolkning kommer til at det er motstrid mellom den norske lovbestemmelse og den internasjonale konvensjonen, så skal de la den internasjonale bestemmelsen gå foran norsk lov på dette området. Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg (EMD) behandler saker med påstått krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) begått av medlemslandene. EMDs vurderinger på saker innen barnevern tillegges stor betydning i saker i norsk rettspraksis. Når det gjelder spørsmålet om nektelse av samvær så er det utviklet momenter i EMDs praksis som er anvendt i norsk rett i ettertid i flere saker. Johansen saken er vist til i flere avgjørelser som gjelder samværsspørsmålet. Hvilke vilkår som kan utledes fra sakene vil det bli gjort rede for i oppgaven. Når samværets omfang skal fastsettes skal man ta i betraktning de bestemmelser som verner retten til respekt for familielivet. Retten til respekt for familielivet er vernet etter Grunnloven 102, og den europeiske menneskerettskonvensjonen art 8. I FNs barnekonvensjon er det flere aktuelle bestemmelser som berøres ved spørsmålet om samvær. Dette gjelder Barnekonvensjonen art 7, 8, 9, og 16. Den sentrale bestemmelse i barnevernloven 9 er Etter denne bestemmelse er det i utgangspunktet en rett til samvær mellom barn og foreldre, men fylkesnemnda kan etter andre ledd av hensyn til barnet bestemme at det ikke skal være samvær. Sentralt i vurderingen av samværets omfang står en vurdering av barnets beste. Det er flere bestemmelser som angir at det skal gjøres en vurdering av barnets beste. Dette gjelder Grunnloven 104 annet ledd. Barnekonvensjonen art 3 nr 1, og barnevernloven 4-1 første ledd. Når det er skjedd en omsorgsovertakelse skal det være ett mål om gjenforening som utgangspunkt. Dette er sterkt vektlagt i Den Europeiske menneskerettsdomstols praksis ( EMD). Etter en omsorgsovertakelse er det ett utgangspunkt at barnet skal ha samvær med sine foreldre. Samvær bidrar til å styrke muligheten for gjenforening. Det er i oppgaven tatt med flere saker hvor lite samvær er funnet å stride med målet om gjenforening. Oppgaven vil kartlegge når samvær kan nektes mellom foreldre og barn etter en omsorgsovertakelse. Først kartlegges hva som er gjeldende rett i forhold til dette, deretter fremstilles hvordan gjeldende rett anvendes i praksis. Fra de forskjellige rettskildene kan det utledes kriterier som vil beskrives i oppgaven. 9 Lov 17 juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven). 3

7 1.1 Fremstilling videre Metoden og kildene som er anvendt i oppgaven beskrives i kapitel 2. Det er innen barnevernrett viktige grunnleggende hensyn som ligger til grunn både for den lovgivning som finnes på området, og for de vurderinger som gjøres. Disse hensyn beskrives i oppgavens kapittel 3. I kapittel 4 beskrives når vedtak om omsorgsovertakelser kan gjøres. I kapittel 5 beskrives først samvær generelt. Deretter går oppgaven over på å se på betydningen av hvor lenge vedtaket er ment å vare. Hvor mye samvær som fastsettes må ses i sammenheng med hvor lenge vedtaket om omsorgsplasseringen er ment å vare. Avhandlingen tar deretter for seg hvilket omfang av samvær som er utgangspunktet ved langtidsplasseringer. Etter dette vurderes når samvær kan begrenses til under utgangspunktet, og når samvær kan nektes helt. I kapittel 6 og 7 kommer en gjennomgang av sentrale momenter som vektlegges i rettspraksis når samvær skal fastsettes, og herunder kommer da eksempler på når samvær kan nektes. Kapitel 8 beskrives hva fylkesnemnda er, saksgangen i fylkesnemnda, hvem som har partsrettigheter, prosessen når saken sendes videre i domssystemet, og retten til fri rettshjelp. I kapittel 9 kommer avslutning. 1.2 Begrensninger Avhandlingen vil behandle samværsspørsmålet mellom foreldre og barn. Oppgaven går ikke inn på retten til samvær mellom barnet og andre jf barnevernloven 4-19 tredje og fjerde ledd. Jeg vil holde meg til omsorgovertakelser som er vedtatt etter barnevernloven Jeg vil ikke behandle tilsyn under samvær. 2 Metode og kilder Jeg har anvendt juridisk metode i oppgaven. For å komme frem til en løsning på problemstillingen er det i oppgaven anvendt rettskildefaktorer som det er vanlig å benytte for å løse juridiske problemstillinger. 10 De rettskildene som er benyttet i oppgaven er lov, bestemmelser fra Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) 11, og FNs konvensjon om barnets rettigheter (BK) 12. Videre vil forarbeider, og rettspraksis fra Høyesterett, Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) 10 Eckhoff (2001) s Den europeiske menneskerettskonvensjon av 4 November Vedlegg 7. FNs konvensjon om barnets rettigheter. Covention on the rights of the child. 4

8 13, lagmannsretten, fylkesnemdavgjørelser, juridisk litteratur, samt reelle hensyn som grunnprinsipper være av betydning. Rettskildene har ulik vekt og styrke. Loven er den primære rettskilde for løsning av rettsspørsmål 14. Loven står med vilkårene for å finne løsningen på det som er omtvistet. 15 Den sentrale bestemmelse i barnevernloven er Bestemmelsen angir ikke klare retningslinjer for når samvær kan nektes. Forarbeider bidrar her til å avklare hvilke verdier og kriterier som skal vektlegges i vurderingen når samværets omfang skal fastsettes. Rettspraksis bidrar ved at loven er anvendt på saker i det virkelige liv, og man kan da utlede av rettspraksis hvordan loven er tolket. Rettspraksis viser hvilke hensyn som vektlegges i vurderingen når samvær fastsettes. De lovbestemmelser som er aktuelle i forhold til fastsettelse av samvær er Grunnloven 102 første ledd som innebærer at enhver har rett til respekt for sitt familieliv. EMK art 8 angir også at enhver har rett til respekt for sitt familieliv. Den sentrale bestemmelsen i barnevernloven er I vurderingen av samværets omfang så skal det gjøres en vurdering av barnets beste. Bestemmelser som legger vekt på barnets beste er Grunnloven 104 annet ledd. Barvernloven 4-1, BK art 3 nr 1. Forarbeider er en viktig kilde. Forarbeider angir formålet med loven, de gir uttrykk for prinsipper og verdier som ligger til grunn for lovene. Forarbeidene gir også uttrykk for en politisk holdning om at kontakt mellom barn og foreldre er verdifull. 16 Denne holdningen må en ta med seg ved tolkningen av loven og i praksis. Rettspraksis er en viktig kilde som er benyttet i oppgaven. Det finnes få saker hvor det er besluttet samværsnekt i Høyesterett og lagmannsretten. Jeg har også funnet noen fylkesnemdavgjørelser hvor samværnekt ble resultatet. Disse har imidlertid ikke så stor vekt. Jeg har funnet frem til de relevante sakene ved å lese mye litteratur,og gjennom søk i lovdata og Hudoc. Rettspraksis som kilde må anvendes da man gjennom rettspraksis får en avklaring på hvordan reglene forstås og tolkes. Særlig stor tyngde har sakene fra Høyesterett. Sakene som har vært oppe i Høyesterett kan fungere som prejudikat for senere tilsvarende saker. Dersom det er likhet mellom spørsmålet som ble avgjort i Høyesterettsdommen, og det som nå er oppe, vil dommen kunne fungere som ett prejudikat. 17 Selv om en dom ikke kan anses som ett prejudikat kan den bidra som et relevant argument for ett standpunkt 18. Ingen andre rettskilder har så 13 Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. 14 Nygaard ( 2005) s Nygaard ( 2005) s Haugli ( 2000) s Echoff ( 2001) s Echoff (2001) s

9 stor vekt som en Høyesterettsdom når den direkte angir et tolkningsspørsmål 19. Oppgaven vil behandle aktuell Høyesterettspraksis. Underrettsdommer fra lagmannsretten kan ikke tillegges like stor vekt som Høyesterettsdommer. Det er i oppgaven tatt med lagmannsrettsdommer som behandler spørsmålet om samværsnekt. Disse er brukt for å vise hvordan vurderinger gjøres. Det er lite praksis fra Høyesterett hvor samværsnekt er resultatet, og lagmannsrettspraksis kan dermed også bidra til å se på hvordan vurderinger gjøres. Det er i oppgaven tatt med fylkesnemdvedtak, disse har liten vekt som rettskilde men er tatt med for å illustrere praksis. Juridisk litteratur er anvendt i oppgaven. Det finnes mye litteratur om barnevernrett generelt. Når det gjelder spørsmålet om samværnekt så er det gjerne kun beskrevet kort i de forskjellige bøker. Litteratur har vært ett hjelpemiddel for å få oversikt over temaet. Artikler som problematiserer forskjellige forhold innen barnevernet og saker er også tatt med. Artikler har liten tyngde i forhold til for eksempel en Høyesterettsdom, men kan bidra til å rette ett kritisk søkelys på forskjellige forhold. Reelle hensyn er også brukt ved at jeg har lagt vekt på grunnleggende prinsipper som tradisjonelt vektlegges i barnevernretten både i lovgivning og i praksis. Disse hensynene får anvendelse som tolkningsmomenter i praksis. 3 Grunnleggende prinsipper innen barnevernrett 3.1 Innledning. Det finnes grunnleggende prinsipper som er viktige i forhold til barnevernrett. Legalitetsprinsippet er ett overordnet prinsipp som sikrer rettsikkerhet. Barnevernloven bygger på flere prinsipper. Dette er barnets beste, det biologiske prinsipp, og det mildeste inngreps prinsipp. 19 Echoff ( 2001) s

10 3.2 Legalitetsprinsippet Legalitetsprinsippet er grunnlovfestet i Grunnloven 113. Myndighetenes inngrep ovenfor den enkelte må ha hjemmel i lov. Legalitetsprinsippet er viktig på barnevernrettens område. Vedtak om omsorgsovertagelse av barn er ett alvorlig inngrep både for foreldre og barn. Ett vedtak om begrensinger i samvær i etterkant av en omsorgsovertakelse er også ett inngripende vedtak. Det er derfor klart at slike inngrep ovenfor borgerne må ha hjemmel i en lov. Barnevernloven har derfor hjemler for de inngrep som gjøres. Legalitetsprinsippet på barnevernrettens område er ellers beskrevet i innledningen. 3.3 Barnets beste Barnets beste er ett hensyn som må vurderes. Hensynet er grunnlovfestet i Grunnloven 104 annet ledd. Hensynet er også lovregulert i barnevernloven 4-1. Barnevernloven 4-1 første ledd sier at det ved anvendelse av bestemmelsene i kapitel 4 skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Det skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. FNs barnekonvensjon art 3 nr 1 fastslår at det skal tas hensyn til barnets beste i alle handlinger som berører barn. Etter EMDs praksis vedørende EMK art 8 så legges også barnets beste til grunn i de vurderinger som gjøres i henhold til denne bestemmelse. Dette forklares senere i oppgaven. Barnets beste er ett grunnleggende vurderingstema i barnevernretten. Det betyr at hensynet til hva som er best for barnet, skal være ett overordnet hensyn ved beslutninger om barn. Det finnes ingen fasit på hva som er barnets beste. Hva man mener er barnets beste vil variere over tid, fra kultur til kultur, mellom ulike fagområder, og fra person til person. 20 Vurderingen av hva som er barnets beste er således skjønnsmessig og det må foretas en individuell vurdering i den enkelte sak. Hva som er ett barns beste varierer fra barn til barn. Det må ofte foretas en psykologisk vurdering av barnet, og kartlegge hva slags effekt samværene vil ha på barnet. For noen barn vil samværene ha en positiv effekt på andre vil samværene ha en negativ innvirkning. Sakkyndiges råd blir vanligvis tillagt stor vekt i barnevernssaker. I Prop. 106 L ( ) legger departementet til grunn at det overordnede prinsippet om barnets beste fortsatt skal være grunnregelen for alt arbeid i barnevernet. Barnets beste skal baseres på følgende faglige prinsipper: Tilknytnings- og relasjonskvalitet, biologiske bånd, mildeste effektive inngrep og barnets medvirkning Bendiksen ( 2015) s NOU 2016:16 s

11 Som nevnt ovenfor må barnets beste baseres på andre faglige prinsipper. I NOU 2012:5 anbefalte Raundalenutvalget at tilknytningskvalitet skal være et grunnleggende vurderingstema innen alt arbeid i barnevernet, og har dermed foreslått ett nytt prinsipp kalt det utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp. 22 Utvalget mener at for stor vekting av det biologiske prinsipp kan føre til at barnet vokser opp under ugunstige omsorgsbetingelser dersom tilknytningen og relasjonen mellom barnet og omsorgspersonene er svak. Utvalget anbefaler derfor at det utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp gis forrang i forhold til det biologiske prinsipp i saker der barnets utvikling blir hindret av dårlig tilknytnings- og relasjonskvalitet. Utvalget viser til forskning på feltet om at samspillet mellom barn og omsorgspersonene er så avgjørende for barns utvikling og fungering at den må tillegges avgjørende vekt i beslutningsprosessen om blant annet bosted, samvær og tilbakeføring i barnevernssaker. 23 Det er beskrevet mer om fosterbarns behov for utviklingsstøttende samvær under kapittel Raundalen utvalget mener altså at ett utviklingsstøttende prinsipp er viktig i forhold til barnets beste, og at dette bør ha forrang fremfor det biologiske prinsipp i enkelte saker. 3.4 Mildeste inngreps prinsipp Kjernen i dette prinsippet er at det ikke skal gjøres større inngrep en det som er nødvendig. Ved for eksempel omsorgsovertakelse så stiller barnevernloven 4-12 andre ledd krav til at omsorgsovertakelsen må være nødvendig, og at omsorgssituasjonen eller hjemmeforholdene ikke kan bedres med andre tiltak som for eksempel hjelpetiltak. Det vil si at det mildeste inngreps prinsipp gjør at det først skal vurderes om mindre inngripende tiltak enn omsorgsovertakelse kan være nok. Ved tilbakeføring etter 4-21, får det mildeste inngreps prinsipp betydning ved at bare alvorlige problemer for barnet kan hindre tilbakeflytting hvis omsorgssituasjonen i det biologiske hjemmet har blitt forsvarlig. 24 Omsorgsovertakelse vil således også være ett mindre inngripende tiltak enn å frata noen foreldreansvaret med sikte på adopsjon. 25 Det mildeste inngreps prinsipp kan også sammenholdes med nødvendighetskravet etter EMK artikkel 8 nr. 2. Ett inngrep i familielivet må være nødvendig i et demokratisk samfunn for å 22 NOU 2016:16 s Prop.106 L ( ) s Sandberg ( 2003) s Sandberg ( 2003) s. 42 8

12 kunne aksepteres. Ett mer vidtgående inngrep er ikke nødvendig hvis et mildere er tilstrekkelig for å oppnå formålet. 26 Ett eksempel på en sak fra EMD som gikk inn på at vedtaket var for inngripende var saken K og T mot Finland. 27 Saken gjaldt to barn. Det ene barnet ble fratatt mor rett etter fødsel med akuttvedtak. For det eldste barnet ble det fattet vedtak om omsorgsovertakelse. Vedtaket ble fattet da mor hadde alvorlig psykiatrisk lidelse med schizofreni, og de konsekvenser det fører med seg. Når det gjaldt akuttvedtaket om overtagelse av omsorgen for det minste barnet ble det ansett for en krenkelse av art 8. Da det ikke var forsøkt om mindre inngripende tiltak var tilstrekkelig. Samværsomfanget ble også ansett for å være en krenkelse, da det var alt for lite samvær med en gang pr måned med tre timer hver gang. Det var en krenkelse da så lite samvær ikke var i samsvar med ett mål om gjenforening. 3.5 Biologiske prinsipp Samværsretten er forankret i det biologiske prinsipp og bygger på at det har en egenverdi for barnet å få opprettholde kontakten med sine biologiske foreldre. 28 I dette ligger det at det mellom barn og foreldre kan være sterke biologiske bånd. Barna kan være tilknyttet sine foreldre gjennom at de har bodd hos de i begynnelsen av livet. Selv om foreldrene nå ikke kan ivareta barnet, kan det være barnet gjennom den kontakten det har hatt med foreldrene før omsorgovertakelsen føler en helt spesiell tilknytning til foreldrene. De kan være veldig glade i sine foreldre, og helst kunne ønsket at de kunne være hos de. Det er da viktig at barnet gjennom samvær får opprettholdt dette følelsesmessige båndet. Foreldrene kan også gjennom at det er sitt eget biologiske barn uttrykke en verdifull kontakt med barnet. Samvær med biologiske foreldre kan også bidra til å bevare kjennskap til sin identitet og bakgrunn Det biologiske prinsipp utgjør en grunnverdi som barnevernlovene bygger på. Verdien av å opprettholde kontakt med biologiske foreldre etter en omsorgsovertakelse er dermed ett moment som må inngå i barnets beste vurderingen Sandberg (2003) s K and T v Finland. 28 Ofstad (2015) s Ofstad ( 2015) s

13 4 Vedtak om omsorgsovertakelse etter bvl 4-12 Omsorgsovertakelse av barn er ett særlig inngripende tiltak, og kan bare skje når det foreligger en omsorgssituasjon hvor barnet ikke kan bli boende hos foreldrene. Hensikten med å gjøre rede for reglene om omsorgsovertakelse før samværsreglene er å vise hva slags situasjoner som har forekommet før det har skjedd en omsorgsovertakelse. Det er alvorlige omsorgsforhold som ligger til grunn for en omsorgsovertakelse. De forhold som ligger til grunn for en omsorgsovertakelse, må en ta med i vurderingene når man skal fastsette samvær. Det taler for mindre samvær om barnet for eksempel har blitt mishandlet grovt. Når barn har levd under omsorgssvikt begrunner det barnet har blitt utsatt for hvorfor barnet er skadet og sårbart. Oppgaven begrenses til omsorgsplasseringer etter barnevernloven Etter barnevernloven 4-12 kan det skje en omsorgsovertakelse dersom det etter bokstav a) er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket særlige behov for behandling og opplæring, c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Ett av de alternative vilkårene må være oppfylt, og i tillegg kreves etter andre ledd at ett slikt vedtak bare treffes dersom det er nødvendig ut ifra situasjonen barnet befinner seg i. Vedtaket kan ikke treffes om det skapes tilfredsstillende forhold ved hjelpetiltak. Bestemmelsen om hjelpetiltak har hjemmel i barnevernloven 4-4. Hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien, jf barnevernloven 4-4 første ledd annet punktum. Barneverntjenesten skal sikre barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak jf barnevernloven 4-4 første ledd første punktum. Etter barnevernloven 4-4 annet ledd skal barneverntjenesten igangsette hjelpetiltak for barnet og familien dersom forholdene i hjemmet tilsier det eller det som følge av andre grunner er ett særlig behov for det. I barnevernloven 4-4 tredje ledd er det angitt hva hjelpetiltak kan gå ut på. For eksempel barnehage, besøkshjem, avlastning, leksehjelp, fritidsaktiviteter, støttekontakt, eller andre kompenserende tiltak. Hjelpetiltak skal altså forsøkes, men det er ikke alltid at det er hensiktsmessig. 10

14 5 Samvær 5.1 Innledning Det er i utgangspunktet en rett til samvær mellom foreldre og barn etter en omsorgsovertakelse. Retten til samvær har sin forankring både i hensynet til barnets beste og i det biologiske prinsipp. Vår rettsorden anser at det har en egenverdi for barn å ha kontakt med sine foreldre. 30 I en studie av Havik fra 2007 hadde 89 % av barna som var plassert i fosterhjem samvær med sine foreldre. Det vanlige utgangspunktet for omfanget av samvær var minst en gang per måned eller tre til seks ganger pr år. 31 Samvær kan være både til fordel og ulempe for barnet. I følge forarbeidene til barnevernloven av 1992 har forskning vist at det er verdifullt for barn som bor i fosterhjem og opprettholde en kontakt med sine biologiske foreldre, fordi det er sterke følelsesmessige bånd mellom barna og foreldrene, og at det er viktig med kontinuitet for barna. 32 En omsorgsovertakelse er en opprivende hendelse både for barnet og foreldrene. Barn er ofte på tross av omsorgssvikt sterkt følelsesmessig tilknyttet sine foreldre. I følge Bowlby sin tilknytningsteori vil barnet tilknyttes sine foreldre uavhengig av hvilken grad og på hvilken måte omsorgspersonen ivaretar barnets fysiske og emosjonelle behov 33. Det at barnet må flyttes fra foreldrene kan gjøre at barnet opplever sorg over tapet av foreldrene. Ett samvær kan da bidra for barnet til en opplevelse av at foreldrene ikke er helt borte, og at de faktisk får se foreldrene sine igjen. Samværet kan således avhjelpe litt på savnet etter foreldrene. Når de har hatt samvær med sine foreldre og samværet er over, da er det naturlig at enkelte barn reagerer med gråt og savn over foreldrene sine igjen. Gråt og reaksjoner trenger ikke å bety at samværet har vært negativt for barnet, men at barnet kanskje savner sine foreldre. Objektrelasjonsteori hevder at det er viktig for barnet å fylle tomrommet etter foreldrene med samvær. Om det er lite samvær så kan det bidra til at barnet danner seg fantasibilder av foreldrene for å fylle tomrommet. 34 Dette skjer som en følge av at barnet føler seg sviktet og 30 NOU 2016:16 s Bunkholdt ( 2010) s Ot.prp.nr 44 ( ) s Haugli (2010) s Bunkholdt (2010) s

15 forlatt av foreldrene. Det kan også være omsorgssvikten og de negative opplevelsene med foreldrene som bidrar i denne skrekkbildedannelsen. Om barnet går rundt med slike fantasibilder over lengre tid, så kan dette bidra til redusert selvbilde hos barnet. Barnet speiler seg i bildet av foreldrene, og gjør bildet til en del av sitt selvbilde og senere identitet. 35 Om foreldrene får en ny sjanse og viser ett positivt inntrykk til barnet, kan barnet etablere nye tankemønstre om foreldrene. Slik kan samvær virke terapeutisk på barnet. Samværene bidrar til ett realistisk bilde av foreldrene og forebygger utvikling av selvbilde og identitetsproblemer. 36 Det kan også ha verdi for barnet å få en forbindelse med foreldrene som de kan ha med seg videre i livet når de voksne. Dette gir en følelse av tilhørighet, og ett større sosialt nettverk. Kjennskap til foreldrene gir også en avklaring i forhold til identitet som kan være verdifull og ha kjennskap til. Fremmedkulturelle kan også ha nytte av å ha kjennskap til sin kultur og etnisitet. Dersom samspillet fungerer godt, og foreldrene er i stand til å bekrefte barnet, så kan dette bidra til en positiv utvikling i forhold til barnets selvbilde. Barnet føler seg kanskje sviktet av sine foreldre, og mange lurer på om det er deres feil at det ble som det ble. Om foreldrene gjennom ett godt samspill med barnet i samværssituasjonen klarer å styrke barnet gjennom være positive til den løsning som nå er, og gi barnet klarhet i at det ikke er deres feil at det ble som det ble, og samtidig gi barnet positive bekreftelser så vil dette bidra til å styrke barnets utvikling og selvbilde. Ulemper ved samvær kan være når foreldrene ikke klarer å støtte opp under en positiv utvikling hos barnet. Når foreldrenes adferd under samvær virker negativt på barnets utvikling så taler dette for mindre samvær. Foreldrenes atferd kan virke negativ på forskjellige måter. Det kan være at de pålegger barnet skyldfølelse, om for eksempel hvorfor de liker fosterfamilien. Barnet føler lojalitet ovenfor foreldrene og de kan bli veldig usikre om foreldrene viser at de er negative til situasjonen eller til fosterforeldrene. Det kan gjøre det vanskelig for barna og knytte seg til fosterforeldrene, da de føler lojalitet for foreldrene, og kanskje tror de at det foreldrene sier er rett. Barna blir usikre, og det hindrer tilknytning til fosterfamilien. Enkelte barn har behov for stabilitet og ro. Det kan være som følge av psykiske eller emosjonelle skader, eller det kan være at barnet har en diagnose som gjør at barnet trenger strenge 35 Bunkholdt ( 2010) s Bunkholdt ( 2010) s

16 rutiner for ikke og bli dårligere. Behovet for ro melder seg også hvis man vil etablere en sterke tilknytning til fosterforeldrene. De vurderinger som gjøres i den konkrete situasjon av alle momenter i saken kan tale for at det ikke er til barnets beste med samvær. 5.2 Rettslige grunnlag for samværsrett Det finnes mange bestemmelser som er aktuelle i forhold til samværsrett. Både i norsk lov og i menneskerettighetene. Ett vedtak om fastsettelse av samvær griper inn i menneskerettighetene. Barnekonvensjonen art 9 (3) gir barnet en rett til samvær med sine foreldre etter en omsorgsovertakelse, med mindre dette er i strid med barnets beste. Grunnloven 104 annet ledd sier også at barnets beste skal være ett grunnleggende hensyn i alle saker som gjelder barn. EMK art 8 gir beskyttelse mot inngrep i familielivet, Grunnloven 102 første ledd sier også at enhver skal ha respekt for sitt familieliv. Den sentrale bestemmelse i norsk lov er barnevernloven Første ledd angir en generell hovedregel om at det skal være samvær hvis ikke annet er bestemt. Andre ledd i 4-19 viser til at fylkesnemnda skal fastsette samvær når det er skjedd omsorgsovertakelse. Det kan også i henhold til annet ledd bestemmes at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Barnevernloven 4-1 må tas med i vurderingen, da denne bestemmelse angir at det skal skje en vurdering vedrørende barnets beste. Videre kommer nå en fremstilling av de rettslige grunnlag som nevnes mye i rettspraksis. Tar for meg BK art 9 (3). EMK art 8, samt barnevernloven 4-19, herunder barnevernloven Barnekonvensjonen art 9 nr 3. Den sentrale bestemmelse vedrørende samværsrett i barnekonvensjonen er BK art 9 nr 3: Barnekonvensjon artikkel 9 nr 3: Partene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller begge foreldre har til å opprettholde personlige forbindelse og direkte kontakt med begge foreldre regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste. Bestemmelsen innebærer altså at det skal respekteres at barnet har en rett på samvær med foreldre. Unntak fra retten til samvær, kan bare gjøres dersom det strider med barnets beste. Konvensjonen beskytter barns menneskerettigheter. Bestemmelsen kan for barn i Norge ikke klages inn for FNs barnekomite, da Norge ikke har ratifisert FNs barnekonvensjons tredje tilleggsprotokoll om individuell klagerett. Det er 22 andre stater som har ratifisert protokollen. Protokollen inneholder prosessuelle rettigheter som 13

17 gir barn en rett til å klage til FNs barnekomite jf BK art 43 og 44, slik at komiteen kan avklare om staten oppfyller sine forpliktelser etter barnekonvensjonen. 37 Protokollen trådte i kraft i april Barnekomiteens anbefalinger er ikke rettslig bindende, men kan bidra til å avklare, tolke, og komme med anbefalinger til utvalgte problemstillinger. Det er altså ikke noe konvensjonsprakis på området, men bestemmelsen har likevel betydning som en menneskerettighet for barnet. EMD legger i større grad til grunn bestemmelser fra barnekonvensjonen EMK art 8. Den neste bestemmelse som er viktig i forhold til samværsrett er EMK art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Bestemmelsen viser til at man har en rett på respekt for sitt familieliv. I dette ligger det ett vern mot inngrep ved omsorgsovertakelser. En nektelse av samvær vil også være ett inngrep i retten til respekt for familieliv. Av EMK art 8 fremkommer det når ett inngrep av likevel kan være tillatt. Inngrepet kan skje når det er i samsvar med loven og når det er nødvendig i ett demokratisk samfunn samt at ett av hensynene i artikkelen må være oppfylt. I følge EMD er det en rett til samvær mellom foreldre og barn som ikke bor sammen. Det vil si at samværsretten ligger innenfor det å vise respekt for familieliv. The mutual enjoyment by parent and child of each other`s company constitutes a fundamental element og family life. Furthermore, the natural family relationship is not terminated by reason of the fact that the child is taken into public care Høstmælingen ( 2016) s W mot Storbritannia, pkt

18 5.2.3 Retten til samvær etter barnevernloven Barnevernloven 4-19 første ledd slår fast at barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre. I dette ligger det altså som utgangspunkt en rett til samvær mellom barn og foreldre. Bestemmelsen gjelder generelt på barnevernlovens anvendelsesområde. 39 Bestemmelsen viser til at samvær skal skje hvis ikke annet er bestemt. Det kan være bestemt at samvær skal nektes etter barneloven eller barnevernloven. Da har man ikke rett på samvær. Barnevernloven 4-19 annet ledd sier at når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda kan også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er. Fylkesnemndas behandling av saker er omtalt i kapittel 8. Hva som vektlegges ved fastsettelsen av samværsrettens omfang er beskrevet i kapitel 6 og 7. Bestemmelsen sier videre at det kan bestemmes at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Bestemmelsen angir ingen nærmere vilkår for når det kan nektes samvær. Disse vilkårene må utledes fra forarbeider og rettspraksis. Vilkåret om at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær legger opp til en vurdering i den konkrete saken, hvor man må se på om det foreligger hensyn som gjør at samvær bør nektes. Utgangspunktet er at det skal være samvær. NOU sier følgende om adgangen til å nekte samvær: For at foreldrene skal nektes samvær kreves det at det foreligger spesielle og sterke grunner. Kravet har sin bakgrunn i EMDs praksis som viser at tiltak som bryter familiebåndene normalt bare vil være et forholdsmessig inngrep i retten til familieliv etter EMK artikkel 8 i eksepsjonelle tilfeller og dersom det kan begrunnes i et dominerende hensyn til barnets beste. 40 Det er altså svært strenge vilkår for å kunne nekte samvær. Det må foreligge spesielle og sterke grunner. Videre at samværsnekt etter EMD praksis bare kan anses som ett forholdsmessig inngrep i retten til familieliv etter EMK art 8 i eksepsjonelle tilfeller, og dersom det kan begrunnes ut i fra ett dominerende hensyn til barnets beste. Det er altså flere vilkår som må vurderes dersom samvær kan nektes. Bestemmelsen må også ses i sammenheng med barnevernloven 4-1 om barnets beste. 39 NOU 2016:16 s NOU 2016:16 s

19 Barnevernloven 4-19 annet ledd sier også at fylkesnemnda kan bestemme at foreldrene ikke skal vite hvor barnet er. Dette vil si at barnet er på skjult adresse. Dette er for å beskytte barnet mot for eksempel kidnapping eller andre fysiske overgrep. Det er i sakene en fare for barnet eller fosterforeldrene. Barnevernloven 4-19 tredje ledd viser til at andre som har ivaretatt den daglige omsorgen for barnet forut for omsorgsovertakelsen kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til samvær. Fjerde ledd viser til at barnets slektninger, eller andre som har nær tilknytning til barnet kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til samvær hvis vilkårene i bokstav a eller b er oppfylt. Oppgaven behandler ikke samværsretten for disse gruppene. Femte ledd er en begrensing i adgangen til å kreve ny behandling hos fylkesnemnda hvis saken har vært oppe for fylkesnemnda eller domstolene de siste 12 måneder. 5.3 Omfanget av samvær Innledning Samværets omfang fastsettes konkret i den enkelte sak. Saker etter barnevernloven er annerledes en saker etter barneloven som anvendes ved fastsettelse av samvær etter samlivsbrudd. Dette taler for at man ikke kan anvende den normalordning som følger av barneloven. Av sentral betydning ved fastsettelse av omfanget er formålet og varigheten på vedtaket. Man skiller her mellom kortidsplasseringer, uavklarte plasseringer, og langtidsplasseringer. Når barnet raskt skal tilbakeføres til foreldre taler det for å ha hyppig samvær. Når barnet er langtidsplassert er det andre hensyn som gjør seg gjeldene. Her kommer en fremstilling av hvilket omfang av samvær som er utgangspunktet ved langtidsplasseringer, det vil si samvær på 3-6 ganger pr år. Deretter vil det belyses hva som skal til for å gå under dette til ett svært begrenset samvær. Til slutt kommer en drøftelse av hva som skal til for å nekte samvær helt? Hva skal til for å komme over denne strenge grensen? Har normalordningen etter barneloven overføringsverdi på samvær etter barnevernloven? Ved fastsettelse av samvær etter omsorgsovertakelser kan man ikke ta utgangspunkt i den normalordning som følger av barneloven annet ledd, som gjelder etter samlivsbrudd. Ved omsorgsovertakelse er det andre forhold som foreligger enn når det har vært ett samlivs- 41 Lov 8 april 1981 nr. 7 om barn og foreldre. 16

20 brudd. 42 Det er alvorlige forhold som ligger til grunn for omsorgsovertakelsen. I Rt s. 787 uttalte førstvoterende: Ved fastsettelsen av samværets omfang etter omsorgsovertakelse kan de hensyn som gjør seg gjeldende til dels være andre en i forbindelse med samvær etter seperasjon og skilsmisse. Hensynet til stabil og god voksenkontakt for barnet og kontinuitet i omsorgen kan ved omsorgsovertakelse medføre at et mer begrenset samvær må anses å være til det beste for barnet, jf barnevernloven 4-1. Legaldefinisjonen av vanlig samværsrett i barneloven 44 a annet ledd gir ikke et utgangspunkt for å fastsette samværets omfang etter barnevernlovens bestemmelser, jf på side Omsorgsvedtakets formål og antatte varighet Varigheten og målet med vedtaket er av betydning når samvær skal fastsettes. Samværet må ikke være av en slik art og omfang at det strider med formålet til omsorgsovertakelsen. 44 Når det skjer en omsorgsovertakelse skal barneverntjenesten utarbeide en plan for det enkelte barnets omsorgssituasjon, jf barnevernloven 4-15 tredje ledd. Det er fylkesnemnda som fatter det endelige vedtaket om samværets omfang, men barneverntjenesten utarbeider en plan som sendes til fylkesnemnda. I denne planen skal det tas stilling til hvor barnet skal plasseres, varighet på plassering, og omfanget av kontakt med foreldre. 45 Man skiller mellom kortsiktige plasseringer, uavklarte plasseringer, og langtidsplasseringer ved vurderingen av hvor mye samvær som bør fastsettes Kortidsplasseringer For de kortsiktige plasseringer må målet være å opprettholde tilknytningen med foreldrene i best mulig grad, slik at ett hyppig samvær mellom barn og foreldre er ønskelig. Målet ved disse plasseringer er at barnet skal gjenforenes med sine foreldre relativt raskt. Det kan ofte være krisesituasjoner hos omsorgskompetente foreldre som utløser behov for kortsiktig plassering. Det er viktig å sikre barnet kontinuitet i forholdet til foreldrehjemmet og hjemmemiljøet. Yngre barn trenger mer samvær enn større barn. Små barn kan trenge daglige samvær, førskolebarn et par ganger i uken Ofstad ( 2015) s Ofstad (2015) s Haugli ( 2000) s Haugli ( 2000) s Haugli (2010) s

21 Uavklarte plasseringer Uavklarte plasseringer er plasseringer hvor det ikke er tatt klart stilling til hvor lenge plasseringen vil måtte vare. Ved disse er det også viktig med hyppige samvær. 47 Dette for at foreldrene skal kjenne barnet godt, og barnet skal kjenne foreldrene godt Langsiktige plasseringer Langsiktige plasseringer som også kalles for oppvekstplasseringer er plasseringer som er ment å vare til barnet er voksent. Ved disse plasseringer vurderes foreldrenes mulighet til å gi god nok omsorg som svært små både i nåtiden og i fremtiden. 49 Det er ved disse plasseringer spørsmålet om begrenset samvær eller samværsnekt kommer opp. Bakgrunnen for dette er at disse barna ofte er sårbare og har behov for sensitiv og tilrettelagt omsorg. 50 Haugli 51 forklarer sammenhengen mellom kvaliteten på samværet og hva det har og si for barnets utvikling. Disse barn skal bygge opp en ny indre arbeidsmodell av seg selv, slik at de vil kunne oppleve seg selv som verdifulle, elsket, og i stand til å mestre. For å klare å bygge opp en ny indre arbeidsmodell er de avhengige av en absolutt overvekt av erfaringer med å bli sett og bekreftet, både for hva de er, og for hva de forsøker å få til. Jo mer utviklingsskadende foreldrenes omsorg er, desto mindre tåler barnet av den, og desto mindre samvær bør det være. Det som styrker barnet og dets arbeid med sin indre arbeidsmodell er en høy grad av kontinuitet i omsorg og relasjoner som er utviklingsfremmende. Hyppig samvær som er utviklingsskadende vil skade barnet. Ved vurderingen om samværets omfang er det da viktig å vurdere, i hvilken grad samværene vil kunne bidra med å holde barnet fast i dets utviklingshemmende forståelse av seg selv og andre, med en destruktiv selvopplevelse eller identitet. Om samværene mellom barnet og foreldrene vurderes å være utviklingshemmende for barnet, bør målet for samværene være at de skal gi barnet kjennskap til og kunnskap om dets foreldre, heller enn at de skal opprettholde nære følelsesmessige bånd til dem. 47 Haugli (2010) s Haugli ( 2010) s Haugli ( 2010) s Haugli ( 2010) s Haugli (2000) s

22 5.3.4 Rettspraksis i forhold til momentet omsorgsvedtakets formål og antatte varighet Om betydningen av omsorgsvedtakets forventede varighet siterte Høyesterett i Rt 2006 s. 247 fra generelle betraktninger i Rt s. 787: I de tilfellene omsorgsovertakelse antas å være midlertidig og tilbakeføring ventes å finne sted innen rimelig tid, bør det sørges for at kontakten mellom de biologiske foreldre og barnet holdes best mulig ved like, jf uttalelsene i NOU: 1985:18 side 162. Dette tilsier etter hvert hyppige samvær av noe lengre varighet. Hvis tilbakeføring ikke kan påregnes eller en tilbakeføring ligger langt fram i tid, tar samvær sikte på at barnet skal få kjennskap til sitt biologiske opphav med henblikk på en eventuell senere tilknytning når barnet vokser til. Hovedmålsettingen over tid må være at også mer begrenset samvær fungerer til barnets beste ut fra barnets følelser, interesser og behov. 52 Høyesterett uttalte i Rt s. 247: 53 Omfanget av samværet beror altså i stor utstrekning på hvilken type plassering det gjelder. Det er derfor av stor betydning om tilbakeføring av omsorgen til de biologiske foreldre kan ventes å finne sted innen rimelig tid. I saken Rt s 787 ble det uttalt at en langsiktig plassering i seg selv ikke gav grunnlag for samværsnekt Hvilket omfang av samvær er utgangspunktet ved langtidsplasseringer? I Rt 2012 s. 787 uttalte Høyesterett følgende vedrørende samværets omfang ved langtidsplasseringer: Selv om det ikke kan trekkes opp klare grenser for mye samvær barn generelt bør ha med sine foreldre, har det interesse å se på nivået i rettspraksis. Høyesterett har behandlet flere saker om samværsrett, og antallet samvær ved langvarige fosterhjemsplasseringer har i de fleste tilfeller variert mellom tre og seks per år. Dette gjelder saker der det bare er fastsatt samvær for en forelder eller felles samvær for begge. 52 Ofstad ( 2015) s Ofstad (2015) s Ofstad ( 2015) s

23 Som det fremkommer av sitatet har Høyesterett behandlet flere saker om samværsrett, og antallet samvær ved langtidsplasseringer har i fleste tilfeller variert mellom tre og seks pr år. I Rt 2012 s sier Høyesterett at det skal fastsettes ett minimumssamvær. Foreldrene måtte ha samvær hver for seg. Mor fikk samvær fire ganger i året med tre timers varighet, far som var fengslet fikk samvær to ganger i året av to timers varighet. Det samlede antallet var da innenfor utgangspunktet i praksis om fastsettelse av samvær tre til seks ganger i året. I Rt s. 787 var spørsmålet om en far etter omsorgsovertakelse skulle ha samvær med sin 10 år gamle sønn. Samvær var blitt nektet mellom far og sønn fra 1992 til Høyesterett kom frem til at det skulle være samvær seks timer en dag hver fjerde måned. Bakgrunnen for dette var at farens situasjon var blitt annerledes. Han hadde fast jobb og var i ett stabilt parforhold. Ingen ting tydet på at gutten ville ta skade av samvær. Ett utgangspunkt ved langtidsplasseringer er altså tre til seks ganger pr år. Videre følger en vurdering av når samværets omfang kan fastsettes til mindre enn tre til seks ganger pr år Når kan samvær begrenses til mindre enn tre til seks ganger pr år? Ett svært begrenset samvær på for eksempel to samvær i året kan ikke bare begrunnes med at et så begrenset samvær er til barnets beste. Det kreves i tillegg at det må fremgå av vedtaket eller dommen hvorfor mer samvær enn det fastsatte vil være uheldig eller skadelig for barnet. Jo mer samværsretten begrenses, desto sterkere må grunnene være. 56 I saken Rt 2001 s. 14 ble omfanget av samværsretten vurdert. Det var i utgangpunktet en samværsordning med samvær to ganger i året med to timers varighet. Høyesterett kom frem til at samværsretten måtte utvides. Høyesterett sier at barn har rett på å bli kjent med sine foreldre. Dette kunne ikke oppnås ved ett besøk hvert halvår begrenset til to timer. Etter Høyesteretts syn skulle det særlige grunner til for å begrense samværsretten så sterkt. Høyesterett pekte på at denne retten er vernet av EMK. Høyesterett påpekte at det måtte kreves sterke grunner for slike innskrenkninger. Høyesterett la vekt på at samværsretten var utnyttet fullt av barnets mor ovenfor all tre barna. Det hadde ikke knyttet seg problemer til samværene. Mor hadde også hatt en positiv personlig utvikling. I denne saken ble samværet utvidet til fire ganger i året med tre timers varighet pr gang. Samværsretten var opprinnelig på to ganger i året med to timers varighet. Som det fremkommer av Høyesteretts vurdering i saken så må det 55 Rt avsn Ofstad ( 2015) s