Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG) Møtereferat. Møte nr. 3/2018. Møtedeltakere

Transkript

1 Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG) Møtereferat Møte nr. 3/2018 Møtetidspunkt kl Møteleder Magnar Danielsen Møtested Telenor Fornebu Referent Arnhild Krogh Møtedeltakere Magnar Danielsen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Eldar Brænden, Geomatikkbedriftene GB (Geomatikk AS) Torgeir Waterhouse, IKT-Norge Lars Berg, Telenor Arne Sandland, Telenor Lisbeth Boye Brynildsen, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Hilde Goutal Müller, Samferdselsdepartementet (SD) Jens Harald Jensen, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) Oddvin Breiteig, NELFO Asle Strand, KS Bedrift Finn N Bangsund, Maskinentreprenørenes forening, MEF Asle Selfors, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Tom Baade-Mathiesen, Rådgivende ingeniørers forening RIF (Norconsult AS) Harald Johnsen, Norsk Fjernvarme (Fortum Oslo Varme) Geir Myhr Øien, Statens Kartverk Svein Arne Rakstang, Energi Norge/Eidsiva Nett Knut Aanerud, VBT Gro Gjervold, Geoforum/SVV Morten Phillips Nicholls, Mattilsynet Jørn Holtan, Vegdirektoratet Inger Hokstad, BA-nettverket Terje Rødberg, Oslo kommune VAV Theresa Fett, Oslo kommune Bymiljøetaten Roger Bruvang, Oslo kommune Bymiljøetaten Arnhild Krogh, Norsk Vann Distribueres i tillegg til: Audun Kolstad Wiig, KS Bedrift Harald Fardal, DSB Terje Lindland, Vegdirektoratet Ulf Møller, Energi Norge Hans Einar Nerhus, Samferdselsdepartementet (SD) Morten Gundersen, Samferdselsdepartementet (SD) Sjur Garaas, Samferdselsdepartementet (SD) Charlotte H Trondal, Olje og energidepartementet, OED Halvor Ødegaard, Samferdselsdepartementet (SD) Heidi Kvalvåg, Samferdselsdepartementet (SD) Erik Perstuen, Kartverket Turid Åsen, Vegforum for byer og tettsteder (VBT) Dag Høgvard, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme Tom Wigdahl, Energi Norge

2 Kari Strande, Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) Øyvind Mauseth, Forsvarsbygg Knut Fredrik Rasmussen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Stein Gunnes, MEF (Maskinentreprenørene) Paul Gustav Nyland, Kystverket Kjetil Tveitan, Helse og omsorgsdepartementet (HOD) Sak Beskrivelse Ansvar Frist 1 Velkomst / godkjenning av dagsorden og referat Magnar ønsket velkommen til møtet. Dagsorden for møtet ble godkjent. Referatene fra møte og ble godkjent, innspill som er kommet inn i etterkant følger referatet som vedlegg. Dette gjelder brev fra Telenor AS av og , fra Geomatikk AS av og , fra BA-nettverket og fra Energi Norge Magnar Danielsen 2 Erfaringer med ledningsforskriften v/ikt Norge Torgeir Waterhouse, IKT Norge presenterte utfordringer med utbygging av bredbånd i Norge. For bredbåndsutbyggerne oppleves kommunene som det største hinderet for å få fart i utbyggingen, se vedlagte presentasjon. Torgeir Waterhouse, IKT Norge IKT Norge har etter revisjonen av ledningsforskriften gjennomført en spørreundersøkelse i kommunene om ledningsforskriften som viser at kun 13 % av de som svarer har tatt den i bruk og 18 % av kommunene svarer at de har påbegynt arbeidet. IKT Norge opplever at mange kommuner er til hinder for utbygging av bredbånd og synes det er bekymringsfult at så liten andel av kommunene har fulgt opp forskriften. Det oppleves som vanskelig å nå fram med graving og nye metoder i kommunene. Det undergraver gjeldene forskrift som ikke er «frivillig» å følge. I diskusjonen etter presentasjonen kom det fram at de fleste kommuner har egne graveinstrukser. Disse instruksene er ikke tilpasset ny ledningsforskrift ennå, men mange jobber med å få det på plass. De fleste kommuner er lojale overfor nytt regelverk, men det tar tid å implementere og følge opp. Mange av aktørene i SLG ønsker en felles nasjonal graveinstruks, ikke at hver enkelt kommune skal ha sin egen. MEF tok opp at flere kommuner ikke følger godt nok opp når det gjelder kvalifikasjonskrav. 2

3 Det er alvorlig om det det stilles spørsmål ved om ledningsforskriften gjelder det har også en samfunnsøkonomisk side om det ikke bygges ut bredbånd raskt nok. I dag er det for dårlig utførelse når det gjelder microtrenching, det er en løsning som bør vurderes, men kvaliteten på etterarbeidet må økes. 3 Erfaringer med ledningsforskriften ved Telenor Arne Sandland presenterte Telenors erfaringer så langt med ny ledningsforskrift. Han la spesielt vekt på hvordan vegholder forholder seg til bruk av nye metoder som microtrenching. Arne Sandland, Telenor Se vedlagte presentasjon for detaljer. Refleksjoner fra «grøftekanten»: - Mange kommuner er skeptiske til microtrenching, skyldes nok lite kunnskap om metoden og dårlige erfaringer fra tidligere. - Mange kommuner har ikke revidert sin lokale graveinstruks. Uklart hvordan ledningsforskriften skal implementeres. Endel interkommunalt samarbeid krever samordning på tvers av kommunene. - Microtrenching stiller krav til at vegen er egnet ikke alle vegholdere som har oversikt over dette. - Telenor inviterer til samarbeid med aktørene her for å komme videre og finne løsninger. Fra diskusjonen: Flere synes å være usikre på hvilke krav som bør stilles til utførelse av microtrenching. Det er behov for en veileder (bransjestandard) for utførelse og beskrivelse av metoden. Når egner metoden seg, hvordan tilbakestille veien osv. Viktig å tenke på at metodevalg bør inn i planleggingene, microtrenching er en metode for å få fram kabler osv. Det er ofte mye annet som også skal fram, bør se dette i sammenheng. Må inn i prosjekteringen, hvilken metode er egnet? Må ut av den «onde sirkelen» hvor kommunene er skeptiske og dermed også entreprenørene. Microtrenchingen er ofte ukoordinert og det blir ikke alltid tatt hensyn til at det ligger andre infrastruktur under dette. Kan bli et problem for andre aktører med infrastruktur som ligger lenger ned i grunnen. Det er behov for en arbeidsgruppe for å se på microtrenching koble sammen fagekspertise med noen av aktørene i SLG på dette. 4 Erfaringer med ledningsforskriften v/ Oslo kommune BYM 3

4 Theresa Fett, Oslo kommune, BYM presenterte erfaringene deres med ny ledningsforskrift og hva de opplever som uklarheter. Se vedlagte presentasjon. Momenter fra presentasjonen: - Interesseavveiningen er ofte ulik mellom vegeier og ledningsaktører. - Inngripen i vegen vil forringe kvaliteten på veien, mange ledningsaktører opplever derimot at de hever kvaliteten. - Oslo stiller krav til tiltaksklasse 2 for å heve kvaliteten på utførelsen, det har hjulpet har fått bedre kvalitet etterpå og blitt kvitt noen av «cowboyene». - Du får det du betaler for må betale for kvalitet. Ofte blir ikke konsekvensen av for dårlig utført arbeid fulgt opp. Mange entreprenører ønsker å gjøre en god jobb, men får ikke «betalt» for å gjøre dette. - Ledningsforskriften er i dag uklar på flere punkter: o Full istandsettelse hva er det? Reasfaltering midt vei, masseutskifting, ++ o Standardheving kontra forringelse. BYM ønsker ikke gjenbruk av eksisterende masser, ledningsaktøtrene er ikke alltid enige i dette. o Omfyllingsmasser o Uklart omkring kummer og større installasjoner i bakken. - BYM bruker sin egen graveinstruks frem til en ev. nasjonal graveinstruks blir utarbeidet. Der det er motstrid mellom den og ledningsforskriften, er det ledningsforskriften som gjelder. - Theresa Fett Oslo kommune, BYM Diskusjon: SD arbeider med veilederen til forskriften, foreløpig ikke kjent hva den vil innholde, eller når den kommer. Ledningsforskriften gir noe rom for tolkning, må derfor ha en veileder som sikrer at det blir samme praksis i alle kommuner. Det er behov for en felles veileder, hvor det gis konkrete råd for utførelse både på microtrenching, overdekning osv. Hva er samfunnsøkonomisk i dag er det mange aktører, som kan gi flere bredbåndskabler i samme gate. Jf. strøm hvor det bare er én kabel. Oppfølging av gravearbeider: - Garantitid på 5 år kan være for kort. Mange kommuner har ikke ressurser til å følge opp i etterkant. 4

5 - Mange kommuner er for dårlige til å stille opp på overtakelse. Da kan man på en bedre måte følge opp evt. reklamasjoner. - Kommunene må føre tilsyn underveis i prosjektene for å sikre at kvaliteten blir god nok. - Det er uheldig at det offentlige ikke har «råd» til å følge opp og kontrollere. Det koster mye mer å ikke gjøre det. Luftstrekk forskriften tillater dette, Oslo kommune ønsker ikke luftstrekk. I følge forskriften må de da selv betale for graving og kan ikke belaste ledningsaktørene for dette. Luftstrekk forskriften tillater dette, Oslo kommune får mange klager fra innbyggere som ikke ønsker luftstrekk. I følge forskriften må kommunen da selv betale for graving og kan ikke belaste ledningsaktørene for dette. Dette har kommunen ingen midler til å dekke. Ledningsjuss synspunkter fra Vegforum: Det har vært flere rettsavgjørelser som har gitt rettspraksis for bl.a. kostnadsfordeling som har lagt byrder på ledningsaktørene. Så kom ledningsforskriften som endret på praksis, og som også kan forklare hvorfor det tar tid å tilpasse praksis i kommunene. Kommunene har ikke fokusert nok på kapasitet og kompetanse til å behandle ledningssøknadene. Ledningsforskriften er uklar på noen punkter er det tolkningsmuligheter blir det ulik praksis. Disse uklarhetene må avklares. Ledningsaktørene bør bruke mulighetene til å påklage et avslag i større grad, det vil gjøre at det blir mer fokus på dette og bedre kompetanse i kommunene. Det er lagt opp til en interesseavveining som er vanskelig å følge opp i praksis. Oppsummering diskusjon (etter alle tre presentasjoner om ledningsforskriften): - Uavklart hvor omfattende veilederen til ledningsforskriften vil bli. Det er utlyst konkurranse og valgt konsulent. Fristen for utkast er utgangen av Forslaget til veileder bør presenteres på neste møte i SLG. - Arbeidsutvalget i SLG ser på behovet for å sette ned egne arbeidsgruppe for: o Microtrenching (alternativt fremføringsmetoder for graving) o Luftstrekk - Det er satt ned et ekspertutvalg som ser på problemstillingen omkring kvalifikasjonskrav. Mulig vi kan invitere repr. for gruppen til neste møte i SLG. 5

6 5 Kåseri: 10 år siden rapporten «I vegen for hverandre»: Et tilbakeblikk og litt om hva krystallkulen sier om fremtiden. Christen Ræstad tok for seg status i dag og sammenlignet med 10 år tilbake da rapporten «I vegen for hverandre» kom ut. Antall graveskader har gått kraftig ned fra ca i 2008 til ca i Det betyr at vi er blitt bedre på samarbeid og koordinering. Med fokus på teknologiutvikling og enda bedre samarbeid spår han at antallet graveskader om 10 år (2028) vil være langt under Christen Ræstad, eget firma Se vedlagte presentasjon. 6 Statusorienteringer a) Forskrift om dokumentasjon av ledninger etter pbl. 2-3 ved KMD: Innspillsmøte med statssekretær er gjennomført, det er behov for mer tid til utredning, spesielt ang. brukerbetaling. Kommer ikke noen forslag til forskrift før neste år. b) Standard for innmåling av ledninger i grunnen v/kartverket og KMD: høringsfrist var 1.7. Det kom inn 38 svar, standarden bryter med hvordan det jobbes i dag, el-sektoren er bekymret for økte kostnader, mange er skeptiske til stedfesting av ukjente ledninger. Videre arbeid - ferdigstiller standarden uavhengig av når forskriften er klar. Drøftingsmøte 22.oktober om produktspesifikasjonene som følger standarden. c) Veileder til ledningsforskriften v/sd. Det var ingen fra SD tilstede som kunne gi status her, kommer tilbake til det i neste møte. d) Bredbåndsutbygging arbeidet med å ta inn alle høringsinnspillene har tatt tid. Legge fram lovforslag til Stortinget ved årsskiftet. Budsjettforslaget for 2019 er tatt høyde for at det går gjennom. e) Senter for ledningsteknologi 20 mill fra HOD og KD. I tillegg: Anmodningsvedtak fond for teknologiutvikling. Folkehelseinstituttet utreder dette nå frist 31.oktober. Hvor stort skal fondet være, hva kan pengene brukes til, hvordan skal fondet styres osv. er en del av utredningen. 7 Eventuelt og dato for neste møte i 2019 Neste møte er: 7. februar og 5.juni Sette av tid til fremtidsvisjoner for ekom-sektoren m.fl. neste møte ettersom ikke alle kom til under pkt. 5. 6

7 Presentasjoner som vedlegges referatet: - Erfaringer med ledningsnforskriften fra IKT-Norge ved Torgeir Waterhouse - Erfaringer med ledningsforskriften fra Telenor ved Arne Sandland, Telenor - Erfaringer med ledningsforskriften fra Oslo kommune Bymiljøetaten ved Theresa Fett, BYM - Kåseri: 10 år siden «I veien for hverandre» ved Christen Ræstad, eget firma Oslo MD / AK / 7