Begrensninger og nytteeffekter av ulike betalingsmodeller for utveksling av informasjon om ledninger i grunnen

Transkript

1 Begrensninger og nytteeffekter av ulike betalingsmodeller for utveksling av informasjon om ledninger i grunnen Samarbeidsforum for ledninger i grunnen

2 Hva skal vi gjøre? En samfunnsøkonomisk analyse som utreder kostnader og nyttegevinster av ulike betalingsmodeller for utveksling av opplysninger om ledningen i grunnen Kartlegge og beskrive dagens situasjon hvorfor er det behov for å innføre en betalingsmodell? Analysere hvilke konsekvenser ulike modeller har, f.eks.: Omfanget av graveskader Bruken av ledningsdata og påvisning Kvalitet på arbeidet som gjennomføres Konkurranse i markedet Innovasjon Tallfeste konsekvensene så langt det er mulig Beregne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten Vurdere fordelingseffekter: hvem får kostnadene og hvem får nytten En kort sammenstilling av eventuelle betalingsmodeller for påvisning i de andre nordiske landene Slide 2

3 Bakgrunn Inntil nylig har det vært opp til netteier om utlevering av kart og utføring av kabelpåvisning i felt skal være gebyrbelagt. I september 2016 ble et forslag til endringer i plan- og bygningsloven sendt på høring, herunder ny 2-3 som omhandler enklere og bedre tilgang til opplysninger om infrastruktur i grunnen. I Prop. 110L ( ) ble lovendringen noe endret, blant annet ved at følgende bestemmelse ble spesifisert: «Det kan ikke kreves betaling for utlevering av opplysninger, påvisning og dokumentasjon, uten at dette framgår av forskrift etter femte ledd at det er adgang til å kreve betaling.» ( 2-3, fjerde ledd) Loven legger med dette opp til at datautveksling mellom netteiere og tiltakshavere som hovedregel skal skje vederlagsfritt. Loven åpner imidlertid opp for å gi særskilte regler om betaling i forskrift. Oppdraget med å utrede begrensninger og nytteeffekter av ulike betalingsmodeller, skal lede til en faglig godt forankret konklusjon om hvilken betalingsmodell som vil gi størst samfunnsøkonomisk lønnsomhet Slide 3

4 Hvorfor fungerer ikke markedet optimalt? Negative eksterne effekter av gravearbeider og graveskader Graveskader gir store kostnader som hverken belastes netteier, graveentreprenør eller tiltakshaver Mer gravearbeid og flere graveskader enn hva som er samfunnsøkonomisk ønskelig Imperfekt og asymmetrisk informasjon Historisk dårlige rutiner for dokumentasjon av ledningsnett, samt tidligere fravær av teknologiske muligheter til elektronisk, presis dokumentasjon. Ledningseier har monopol på utlevering av data om eget ledningsnett. Det er ledningseier som eier informasjonen, og grunneiere har historisk i liten grad ført arkiv med slike opplysninger. Informasjon om hvilken infrastruktur som befinner seg hvor under grunnen er dermed asymmetrisk. Netteier kan dermed prise denne tjenesten høyere enn hva det på marginen koster å produsere den. Isolert sett vil en for høy pris bety at flere graveprosjekter utføres uten at det på forhånd innhentes ledningsdata, med flere graveskader som resultat. Sikkerhetsmessige hensyn Slide 4

5 Betalingsmodeller som skal vurderes A. Ingen brukerbetaling Forskrift som beskrevet etter femte ledd i 2-3 åpner ikke for noen form for brukerbetaling for kart- og påvisningstjenester, og at fjerde ledd gjelder uten unntak. B. Begrenset brukerbetaling Det åpnes for betaling, men med begrensninger. Begrensningene kan f.eks. være knyttet til: Leveransens omfang: Utlevering av kart? Påvisning? Påvisning utenom normal arbeidstid? Hurtigservice? Gjentatte oppmøter? Hvem som er grunneier: Tiltakshaver? Kommunen? Annen privat? Hvem som er tiltakshaver: Offentlig eller kommersiell aktør? Brukerbetalingens størrelse: Offentlig fastsatt makspris per forespørsel eller per år? C. Brukerbetaling basert på kostnadsdekning Anledningen til å kreve betalt for utveksling av ledningsdata begrenses av et selvkostprinsipp, dvs. at den som utleverer data eller gjennomfører påvisning får fakturere faktiske kostnader for dette arbeidet. D. Brukerbetaling uten begrensninger Tilsvarer i prinsippet en videreføring av dagens situasjon Slide 5

6 Spørsmål i kartleggingsfasen Hvor mange forespørsler om nedgravde ledninger blir behandlet per år? Hvilke typer aktører setter fram forespørslene? I hvor stor grad blir det utført påvisning på anleggsstedet i forbindelse med gravearbeider? Hvorfor utføres påvisningen? Krav fra ledningseier? Faste rutiner? Ønske fra tiltakshaver? Av hensyn til ansvarsfordeling og forsikringsoppgjør?) Hvor lang ventetid er det for påvisning krevd av ledningseier? I hvilken grad utleveres dokumentasjon og gjennomføres påvisning uten krav om betaling? Hvilke betalingsmodeller er de vanligste ved utlevering av ledningsdokumentasjon og påvisning på anleggsstedet? Hvor store er ledningseiers kostnader knyttet til utlevering av dokumentasjon og til påvisningsarbeider? Slide 6

7 Gjennomføring Litteratur-/dokumentstudie Prisingsmodeller System i andre nordiske land Tidligere tilsvarende analyser Intervjuer med og datainnsamling fra Geomatikk, MEF og Telenor Store netteiere uten samarbeid med Geomatikk (f.eks. Lyse, BKK, Eidsiva) Store graveentreprenører (f.eks. Tom Hvaal AS, GS-Maskin AS, Lågen Maskin AS) Nytte-kostnadsanalyse Skrive rapport Førsteutkast oversendes KMD 20. april 2018 Sluttrapport leveres 4. mai Slide 7