Båtførerprøven. Obligatorisk for fører av båter. Under 16: over 8 m med mer enn 25 hk. Mindre enn 10 hk Mindre enn 10 knop. Unntak: født før 1.1.

Transkript

1 Velkommen!

2 Båtførerprøven Obligatorisk for fører av båter over 8 m med mer enn 25 hk Unntak: født før Under 16: Mindre enn 10 hk Mindre enn 10 knop

3 Båtførerprøven Digital test Kan ta prøven fra fylte 14 år Kan få båtførerbevis fra fylte 16 år 50 spørsmål. >80% riktig for å bestå Strengere for: Sjømerker og kartsymboler Sjøveisreglene: Vikepliktsregler Lanterneføring

4 Begynn forsiktig med en båt du behersker, i farvann du føler deg komfortabel i

5 Kurset Gjennomgang av sentrale deler av pensum Gjennomgang, diskusjon og praktiske oppgaver Inndeling etter pensum: Sjømannskap (dag 1) Navigasjon og kartlesing (dag 2 og 3) Lover og regler (dag 4) Oppsummering og eksamen (dag 4)

6 Sjømannskap Ansvar Båten skal følge reglene Båtfører er ansvarlig Eier er også ansvarlig! Sjødyktig, godkjent båt i godkjent farvann Nok mannskap og nødvendig utstyr Regler for sikker seilas skal følges!

7 Sjømannskap Sjøklart skip «Langemann, gjør skuta klar!» Sjøloven 131: «... Skipsfører skal påse at lasten blir behørig stuet, at skipet ikke overlastes, at dets stabilitet er betryggende og at lukene blir forsvarlig lukket og skalket» Dette gjelder også fritidsfartøy!

8 Båthold: registrering Frivillig registrering i småbåtregisteret Redningsselskapet administrerer registeret Skipsregisteret er for båter på over 15 meter (obligatorisk) Evt fritidsfartøy > 7m. Forsikringsselskaper krever som regel registrering

9 Forsikring Ikke påbudt i Norge Anbefalt som et minimum: ansvarsforsikring Bedre: Brann- og tyveriforsikring Best: Kaskoforsikret Prisen: Billig båt, billig forsikring Rask båt; dyrere å forsikre Stor båt; dyrere å forsikre Bevoktet marina: rimeligere forsikring Kompetent eier: rimeligere forsikring Utleie av båten: dyrere å forsikre Alarm ombord: rimeligere forsikring

10 Sjøvettreglene 1. Tenk sikkerhet. Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen. 2. Ta med nødvendig utstyr. Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig. 3. Respekter vær og farvann. Båten må bare benyttes under egnete forhold. 4. Følg Sjøveisreglene. Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes. 5. Bruk redningsvest eller flyteplagg. Det er påbudt med flyteutstyr til alle om bord. 6. Vær utvilt og edru. Promillegrensen er 0,8 når du fører fritidsbåt. 7. Vis hensyn. Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar. Vær forberedt på at det kan skje en ulykke. Tenk gjennom hvordan du bør forholde deg: behold roen, bli ved båten og tilkall hjelp.

11 Fart og bremser «It's not the fart that kills, it's the smell!» Bevegelsesenergien økes i andre potens. Dobler du farta, firedobler du energien. (Firedobler du energien, firedobler du skaden.) En båt har dårlige bremser Og de er enda dårligere i stor fart! «piske luft» Planende båt

12

13 Utstyr og sikkerhet Hva er nok og riktig utstyr? Alt er relativt... Flyteutstyr Redningsvest (krav 100 N (ca 10 kg oppdrift)) Flytevest (Krav 50 N) Oppblåsbar vest (Krav 150 N) Flyteplagg (Krav 50 N Seilervester (seilerfester!) Krav: CE merket og passe til alle ombord!

14 Utstyr du må ha med Påbudt å ha med: godkjent flyteplagg til alle om bord For å holde båten flytende: Et godt lensesystem, noe å tette hull med, ekstra slange-klemmer, koniske treplugger For å unngå grunnstøting: Båtførerprøven / kunnskap Et sjøkart Et anker i tilfelle båten driver For å unngå brann: Sunn fornuft Brannslukningsapparat / teppe For å finne frem: Kart Kompass GPS? For å være synlig om natten: Lanterner / lommelykt / lykt Batterier til belysning For å kunne få assistanse: VHF-radio Mobiltelefon + nødvendige nummer Fakler og nødbluss

15 Smart å ha med seg Vær praktisk, og ta med deg mer utstyr enn du egentlig trenger Båtshake Regntøy Varme klær! Solbriller Kikkert Førstehjelpsskrin Signalhorn Ekstra drivstoff? Verktøy Mye tau

16 Hvilket verktøy vil du ha ombord? Noe å skru med Noen reservedeler Til motoren Til strøm og lanterner Til reparasjoner Tetningsmateriell Annet?

17 Tips om bekledning Husk at det alltid er kjøligere på sjøen enn inne på land. Blir du kald, er det fort å bli «apatisk» Husk å kle deg for følgende: Regnvær Vind Kulde Falle i sjøen Lyse såler i fine båter

18 Statistikk I 2009 omkom 31 personer i fritidsbåtulykker i Norge. Bruk av flytevest kunne trolig reddet flere av disse. Av de omkomne i 2009 var 28 menn, 1 kvinne og 2 barn. 25 av mennene var over 40 år. Fall over bord og kantring ved bruk av små åpne båter (12 av hver) var den hyppigste årsaken til at personer havnet i sjøen og druknet. Mange av disse ville trolig ha overlevd om de hadde bruk flytevest. Et positivt trekk ved statistikken for 2009 var at kun 1 person av 9 som ble undersøkt var alkoholpåvirket. De siste 10 årene har alkoholpåvirkete omkomne utgjort omtrent halvparten av de undersøkte. Dette kan tyde på at holdningene er iferd med å endre seg. Promillegrensen til sjøs for fritidsfartøy mindre enn 15 m er 0,8.

19 Ulykker

20 Forskjellige båttyper Båten skal kun brukes i den type farvann den er konstruert for. Ikke ta med flere personer og mer last enn båten er beregnet for

21 Noe terminologi Baug Akter Styrbord Babord Cockpit Fribord Dypgående Dekk Dekkshus Hekk

22 Båttyper Deplasementskro g (fortrengerskrog) Sjøsterk Begrenset fart Snekke «Fæskebåt» Seilbåt

23 Båttyper Planende skrog «Ubegrenset» fart Daycruiser Speedboat Obs! Lasting! Obs! Sving! Lite bølger i plan

24 Båttyper Halvplanende skrog God fart Men begrenset Cabincruiser Hekkbølge Sjøsterk + god fart

25 CE kategorier A Havgående fartøy Konstruert for å ferdes over alt Fartøyet er selvforsynt B Fartøy til bruk utenfor kysten Konstruert til bruk utenfor kysten For bølger mindre enn 4 m og for vindstyrke opp til 8 på Beauforts skala. C Fartøy til bruk langs kysten Til bruk nær kysten og i mindre farvann For bølger mindre enn 2 m og vind svakere enn 6 på Beauforts skala. Fartøy for beskyttet farvann Kun til bruk i lukkede vann og elver/kanaler Bølger maks 0,5 m, vindstyrke maks 4. D

26 CE - merking CE-merke I 1998 ble det innført påbud om at alle nye eller importerte båter med utstyr skulle CE merkes. Merkingen dokumenterer at båten og/eller utstyret er godkjent for sitt bruk, men sikrer også handelspolitiske interesser. CE-merket har disse opplysningene: Produsentens navn CE symbolet ( bokstavene CE) Fartøyets kategori Grense for max last Max antall passasjerer

27 Stabilitet For å sikre god stabilitet, bør lasten plasseres lavt og nær midten av båten.

28 Stabilitet Et spørsmål om oppdrift og tyngdepunkt Båten krenger Oppdrift og tyngdekraft virker på hver sin side Sideveis forskyvning gir rettende moment Båten krenger enda mer Kreftene lenger fra hverandre sideveis Rettende moment øker Jo mer båten krenger, jo større blir rettende moment...

29 Stabilitet...inntil båten tar inn vann. Nå gir kun selve skroget oppdrift. Med fritt vann i båten blir stabiliteten dramatisk dårligere. Flyteelementer i skroget gir mer oppdrift, men fritt vann gjør likevel båten ustabil.

30 Motoren Alle motorer trenger: Vedlikehold: Startmekanisme Stopp (Dømannsknapp) Avkjøling Smøring/ olje Rent drivstoff Luft Vedlikehold En girkasse som også trenger olje og vedlikehold Kontroller oljenivået Bytte motorolje (4-takt) Sjekk drivstoffilteret Sjekk at reim for lading og vannpumpe ikke er slitt eller for slakk Sink anode! Kjøleveske

31 Riggen En seilbåt uten rigg er en dårlig seilbåt... Kontroller Vaiere (rod) Terminaler Strekkfisker Salingshorn OBS! Mastetoppen!

32 Elektrisitet om bord Batteri og diverse 12 volt mest vanlig Bra å ha flere batterier / banker Skal ikke utlades < 10,5 V Bør vedlikeholdslades Evt. etterfylling av batterivann Hvordan koble laderen? Hvor lenge skal man lade? Koblingspunkter og korrosjon Sikringer Knallgass

33 Vedlikehold Skrog og overflater over vann Skroget under vann Primer, bunnstoff Propell Ror For å motvirke korrosjon: Sink-anode Dekk Tauverk Anker og kjetting Puter og interiør Treverk / finish Opplag: land/vann Vinterkonservering

34 Manøvrering Erfaring, erfaring, erfaring Båten gjør nesten det du forventer... Noen ekstra variabler Propellstrøm (fast eller sving) og ror Vind og strøm Bakking Skrogform Propellretning Trykkforhold rundt skroget

35 Å legge til Forbered deg! Tenk igjennom båtens oppførsel Avpass farten! Hvilken side legger du til med? Gjør klar fendere og minst to tau Fordel oppgavene Hvordan vil båten drive? Trekker propellen til siden? Senk farten, legg over, sving, BAKK! La motoren stoppe båten Fest båten raskt med to tau, eller prøv Ferge-trickset med spring fra baugen, motor i forover, roret hardt over (ut fra brygga). Båten ligger stabilt mens du fortøyer ferdig.

36 Å legge til i vind og strøm Du har best kontroll på Mot- og medvind båten hvis du kan styre båten opp imot vinden når du legger til. Sidevind: La vinden skyve båten inntil hvis Strøm i vannet: pålandsvind. Lettest å styre båten i motstrøm. Gjør evt. et forsiktig forsøk

37 Forlate kai smertefritt Før du slipper fortøyningene: Legge fra kai ved pålandsvind Hvordan vil båten drive når fortøyningstauet kastes? Skyv godt i fra, eller: Bruk et spring for å kjøre hekk eller baug utover.

38 Fortøyning og knuter Trosser Spring Knuter: Pålestikk Flaggstikk Båtmannsknop Dobbelt halvstikk Åttetallsknop

39 Oppankring Ta den tiden du trenger. Ingen grunn til stress. Invester i et godt anker eller to! Finnes forskjellige typer. Ikke tenkt som underholdning Dårlig forberedt oppankring blir god underholdning for andre Sjekk ankeret ofte! Som skipper bør du stadig sjekke at ankeret holder. Vurdèr gjerne å be noen sitte ankervakt.

40 Finn et egnet sted å ankre opp Friarealer Innenskjærs Ikke for dypt Ikke for grunt

41 Ankertyper Stokkanker Ploganker (CQR) Bruce Danforth Dregg To forskjellige er lurt...

42 Oppankring: - en utfordring Best i le av land Riktig dybde Husk vannstanden Prøv først å gå inntil Når slipper du ankeret? Forsiktig med tau i propellen Stopp båten ved å dra i ankertauet Dra hardt i tauet for å sjekke om ankeret sitter godt nok

43 Ligge på svai Vindretningen kan skifte Heng evt. ut fendere Beregn hvor båten vil drive hvis vinden dreier La båten nykke i tauet for å sjekke festet

44

45

46

47 Hvordan kjøre i store bølger Ha respekt for bølgene: de kan ødelegge båten og vippe mannskapet over bord Ikke for fort i store bølger Ta gjerne bølgene på skrå, men: Liten båt mot store fergebølger: Slakk av på farten, styr opp mot bølgene, deretter tilbake på kurs Hvordan takle enorme bølger ute på havet?

48 NAVIGASJON

49

50

51 Jordens gradenett Breddegrader Grader nord eller sør Fra 0 rundt ekvator til 90 på nord- og sydpolen Lengdegrader Grader øst og vest for Greenwich i England (nullmeridianen) Fra 0 ved Greenwich til 180 øst eller vest Minutter: 1 grad er delt inn i 60 minutter. 1 minutt er 1/60 grad, eller 1852 meter. 1 minutt = 1 nautisk mil 5 minutter = 5 nm (nordover eller sørover)

52 Posisjon og avstand Hva er Oslo s posisjon I grader? N 60 Ø 10 Hvor mange nm er vi fra ekvator? 60 x 60 = 3600 nm Hva er den eksakte posisjonen til Hollenderbåen? N 59 9,6 Ø 10 37,6 Hva finner du ved denne posisjonen: N 59 12,7 Ø 10 29,7 Hvaløy

53 Oppgaver om posisjoner N 59 15,45 E 10 29,98 Hva finner du på disse posisjonene? Hva er posisjonen til: Hva er avstanden med båt mellom: N 59 15,22 E 10 42,2 Vallø kirke Fulehuk Torgersøy fyr og Veslekalv fyr?

54 Sjøkartet (ikke Draft )

55 Hvordan ser farvannet ut?

56

57

58 Viser kartet nødvendige detaljer? Målestokk: - Hvor stort område kartet dekker

59 Om kartets målestokk Seiling i trangt farvann: 1: Seiling langs og nære kysten 1: Seiling langs men unna kysten: 1: Seiling over Skagerrak 1: ? Ta med oversiktskart for å kunne planlegge seilasen Hvis plass i båten: heller store kartblad enn små (Båtsportkart 1:50

60 En nærmere kikk på Dybder Dybdekurver Grunner Bunnforhold

61 Vær oppmerksom på Skvalpeskjær Små steiner Grunt farvann Steder kartet ikke er nøyaktig

62 Symboler for detaljer under vann Grunne Tørrfall Skjær Anbefalt lei Overettliner Vrak Ankerplass Undervannskabel Rørledning Luftspenn

63 I kartet

64 Symboler i Båtsportkart

65 I kartet

66 Sjømerker på skjær og grunner Svart stake Stake med finger Varde Svarte & rød = Midtgrunnemerke

67

68 Kardinalmerker Nordmerke: plassert nord for Angir hvilken en grunne og skal passeres på side av en nordsiden grunne som er avmerket, og Sørmerke: plassert sør for en grunne og skal passeres på dermed også sørsiden hvilken side vi skal passere Østmerke: plassert øst for en grunne og skal passeres på denne på. østsiden Vestmerke: plassert vest for en grunne og skal passeres på vestlig side

69

70 Lateralmerker Plassert i forhold til leias hovedretning Rød til babord og grønn til styrbord når du følger leias hovedretning

71 Lateralmerker Er plassert i ytterkant av leia, dvs. av anbefalt led.

72 I kartet

73 Gule merker Markerer områder man skal holde seg utenfor Hvis badeplass: max 5 knop mindre enn 50m fra

74 Senterleimerker Markerer trafikkseparasjon Ikke opphold deg unødig i et trafikkseperasjon område Dersom du må krysse, kryss på tvers

75 Senterledsmerke og trafikkseparasjon

76 Oppgave: hvilken rute velger du? Finn et trygt løp mellom disse stakene

77 Fyr og lykter

78

79 Fyr og lykter Kan være vanskelige å se på dagtid. kartet

80 Symboler for lykter og fyr

81 Hvordan skille fyrene fra hverandre? Forskjellige farger Forskjellige sektorer Forskjellige blink

82 Sektorer

83 Fyrenes lyskarakteristikk Fl R (Blink, Rød) Fl(2) W 6s (To blink, hvit, hvert 6. sekund.) Oc G 4s (Formørkelse, grønn, hvert 4. sek.) Oc(2) W 8s (To formørkelser, hvite, hvert. 8 sek.) Iso W 4s (Isofase, hvit, hvert 4. sek.) Q(4) R 7s (Hurtig (quick) blink, rødt, hvert 7 sek.) VQ (Very Quick, altså veldig hurtige blink)

84 Avstand og fart 1 nm/ time = 1 knop 5 knop = 5 nm/ time 1 bredde- minutt i (nord / sør) = 1 nautisk mil Fart x tid = avstand 10 knop i 3 timer = 30 nautiske mil Avstand : Tid = Fart 10 nm : 2 timer = 5 knop Avstand : Fart = Tid 15 nm : 7,5 knop = 2 timer

85 Oppgaver Hvor lang tid bruker du på: nautiske mil med 10 knop? 17 nautiske mil med 12 knop? Hvor langt 3. kommer du med: knop i 3 timer? 12 knop i 45 minutter? Hvor stor fart må 5. du ha for å kjøre: 6. 7 nm på 1 time? 6 nm på 15 minutter?

86 Å finne kursen

87

88

89 Terminologi Vi bruker følgende terminologi når vi ser på kurser: Vi oppgir kursen i antall grader med 0 rett nord. Vi går i POSITIV retning mot Øst. Når det angis negativ kurs eller kursendring betyr det endring mot Vest. Når vi angir Misvisning og Deviasjon (se senere) gir vi dette i grader/minutter W (vest) eller som et negativt tall grader/minutter E (øst) eller som et positivt tall

90 Rettvisende kurs Et bestemt antall grader av 360 mulige, med utgangspunkt i kursen rett nord, som har kurs 000. Rettvisende kurs = geografisk kurs Kjører vi rett nord, så er kursen 000 Kjører vi rett sør, så er kursen 180 Seiler vi rett østover, så er kursen? Seiler vi rett vestover, så er kursen?

91 Finne rettvisende kurs Hva er kursen fra Torgersøy til Veslekalv? Hva er kursen i motsatt retning? Hva er kursen fra Veslekalv til Flateguri? Hva må du være obs på? Hva er kursen fra grønn stake ved Flateguri til Garnholmen fyr? Hvilke elementer må du passe deg for mellom disse to punktene? Hva er kursen fra Garnholmen fyr til båke øst for Søndre Missingen? Hva kan du styre etter på vei inn i sundet sør for s Missingen?

92 Rettvisende kurs og magnetisk kurs Rettvisende kurs Magnetisk kurs (misvisning) Rettvisende kurs korresponderer med kursen i kartet, med utgangspunkt i geografisk nord. Ytre Kompassrose er orientert etter geogr. Nord Magnetisk kurs refererer til magnetisk nord, som ligger et stykke unna geografisk nord. Uten annen påvirkning vil kompassets nål peke mot magnetisk kurs 000 Indre Kompassrose i kartet et orientert etter magnetisk kurs. Magnetisk Nord flytter seg med jevn fart

93 Finne Misvisning Rettvisende Nord, merket med stjerne Misvisning i år 2000 er 2,5 º W (vest) Endring i misvisning er 9 (minutter) E (øst/east) Magnetisk kurs er i dette bildet dreiet er 2,5 º W i forhold til rettvisende kurs. I 2010 er beregner vi misvisningen: Endring er (9 E) x (10år)=90 E, som er 1 º og 30 (1,5 ºE) Misvisning i 2010 er da: 2,5 º W + 1,5 ºE= 1 º W Rettvisende kurs korresponderer med kursen i kartet, med utgangspunkt i geografisk nord. Ytre Kompassrose er orientert etter geogr. Nord Magnetisk kurs refererer til magnetisk nord, som ligger et stykke unna geografisk nord. Uten annen påvirkning vil kompassets nål peke mot magnetisk kurs 000 Indre Kompassrose i kartet et orientert etter magnetisk kurs. Magnetisk Nord flytter seg med jevn fart

94 Misvisning Ingen misvisning - 5 misvisning

95 Retning, kurs og kompass Rettvisende kurs Rettvisende kurs angis i antall grader fra en linje som går rett nord, som har kurs 000. Magnetisk kurs Magnetisk kurs refererer til magnetisk nord, som ligger et stykke unna geografisk nord. Uten annen påvirkning vil kompassets nål peke mot magnetisk kurs 000 Kompasskurs Kompasskursen er den kursen som vises på kompasset når man styrer i en bestemt retning. Kompasskursen kan variere fra rettvisende kurs OG fra magnetisk kurs på grunn av forstyrrende magnetisme om bord. Fenomenet heter Deviasjon.

96 Misvisning og Deviasjon Misvisning Hva blir kompasskursen? - 5 Kompassfeil - 5

97 Båten skal holde rettvisende kurs 040 Misvisning 000 Deviasjon Rettvisende kurs: 040 Magnetisk kurs: 040 Kompasskurs: 045

98 Beregning Rettvisende kurs 40 - Misvisning (0) 0 Magnetisk kurs 40 - Deviasjon (-5) 5 Kompass kurs 45 =================== ===

99 Misvisning og deviasjon Misvisning: Deviasjon: Rettvisende kurs: 040 Magnetisk kurs: 045 Kompasskurs =???

100 Beregning Rettvisende kurs 40 - Misvisning (-5) 5 Magnetisk kurs 45 - Deviasjon (+2) -2 Kompass kurs 43 =================== ===

101 Båten skal kjøre med RK 090 Misvisning: Deviasjon: Rettvisende kurs: 090 Magnetisk kurs:??? Kompasskurs:???

102 Beregning Rettvisende kurs 90 - Misvisning (-5) 5 Magnetisk kurs 95 - Deviasjon (+10) -10 Kompass kurs 85 =================== ===

103 RK 090 uten misvisning Deviasjon: Rettvisende kurs? Magnetisk kurs? Kompasskurs?

104 Deviasjonstabell Lag en tabell for din båt. La den være lett tilgjengelig ved kartbordet Bruk den! Særlig over lengre distanser.

105 Oppgaver Basert på deviasjonstabell vist tidligere 1. Du kjører båt rett sørover, ut Hervikfjorden. Året er Du tar en kompasspeiling på Følgje fyr på 195. Hva er rettvisende kurs? 2. Samtidig tar du en kompasspeiling på Sveinane fyr på 085º. Hva er rettvisende kurs til Sveinane. 3. Finn din posisjon i kartet og sett kurs mot Lyrgrunnen. Hva er den rettvisende kursen? 4. Hva er kompasskursen? 5. Halvveis mot Lyrgrunnen begynner det å blåse en sydvestlig frisk bris. Du antar at avdriften er 10º. Hva blir da kompasskursen? Hva blir kuren som vises på GPS-en?

106 Krysspeiling For å finne vår nøyaktige posisjon i farvannet. 1. Finn kursen mot et punkt og tegn den inn i kartet 2. Finn så kursen mot et annet punkt, et som ligger på tvers av det forrige. Tegn denne inn i kartet 3. Vi befinner oss der hvor linjene krysser hverandre

107

108 Instrumenter

109 Loggen Ditt speedometer Viser fart i knop gjennom vannet Viser hvor langt du har seilt (trip-teller) Spinner under båten Kan trenge kalibrering for å vise korrekt fart Må ofte rengjøres for sjøgress og skjell (groe) Må ikke overmales med for mye bunnstoff

110 Ekkoloddet Viser kun dybden RETT UNDER båten Betryggende å kunne følge med på Sjekk om det viser dybde fra vannlinje, eller antall meter vann mellom båt og bunn Kan brukes i fm. navigasjon Kan brukes ved strandhugg

111 Instrumenter: GPS Står for Begrensninger: Global Positioning System GPS en er avhengig av Hvordan den virker: Strøm At den virker At den mottar nok signaler USA s satellitt-system Mottar signaler fra minst 3 satellitter Lager koordinater fra disse signalene som vises i grader eller som et punkt på et elektronisk kart. Oppgir altså posisjon, kurs og fart

112 GPS Kart-datum Viktig! Kontroller at GPS og kart har samme Datum Vanlig kart-datum: European Datum / WGS 84 ( World Geodetic System of 1984) Små justeringer kan være nødvendig; info om dette finnes i kartet

113 Å føre bestikk Notèr med jevne mellomrom i kartet: Hvor du befinner deg (din posisjon) Tidspunkt for beregnet posisjon Kursen du holder og farten du har, slik at du har et referansepunkt å gå tilbake til neste gang du skal orientere deg

114

115 Avdrift Husk at båten vil drive litt av sideveis hvis du har vinden inn fra siden Beregn noen graders avdrift på kryss og slør når du staker ut kursen Strømninger i vannet kan også gi avdrift

116 Nattseiling

117 Nattseiling er spennende og artig hvis du er kjent med: Hvordan staker og fyr lyser om natten Hvordan du seiler i forhold til disse Andre båters lanterneføring

118 Kikke på kartet

119 Legg inn kart Snakke om lyskarakteristikk OG sektorer

120 Planlegg en idiotsikker rute Dobbeltsjekk at alt stemmer hele tiden

121 Veien hjem når det er blitt mørkt Finn en rute fra Steilene til Aker Brygge ved hjelp av fyr og lykter. Husk: Du må alltid ha ett eller flere fyr å orientere deg etter.

122 Regler i mørket: Planlegg en rute før du fortsetter turen Ruten du velger må være idiotsikker Hold ekstra god UTKIKK over horisonten Ha oversikt over hvor du er (i kartet) Husk å slå på lanternene ALLE som er på dekk må ha på seg flyteplagg Mannskapet bør ha et strobelys Hold lavere fart enn i dagslys Hold bedre avstand fra land: skyggen lurer deg Ha et kraftig lys tilgjengelig, type lyskaster

123 Sjøveisreglene

124 Sjøveisreglene Formål: Å sikre god flyt i trafikken Å unngå sammenstøt, forvirring og grunnstøting Hvem har ansvar for at reglene blir fulgt? Skipperen om bord Mannskapet Båtens eier

125 Sjøveisreglene 1. Utkikk Du skal alltid holde utkikk ved syn og hørsel for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og vurdere faren for sammenstøt

126 Sjøveisreglene 1. Utkikk Du skal alltid holde utkikk ved syn og hørsel for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og vurdere faren for sammenstøt 2. Sikker fart Båten skal alltid gå med sikker nok fart til å kunne manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt

127 Mer om fartsgrense på sjøen Altså; du skal holde sikker fart tilpasset båten, farvannet og andre forhold. Norsk særregel: max 5 knop hvis under 50 m. fra badeplass OG land Ta med i beregningen: Båtens manøvreringsegenskaper Trafikktettheten i området Farer for navigasjonen Sikten Annet av betydning

128 Sjøveisreglene 3. Hvis du er usikker på faren for sammenstøt: Hvis du er i tvil om det er fare for sammenstøt, skal du opptre som om det er det. Ingen ting i disse reglene fritar deg for ansvar. Du har plikt til å alltid gjøre alt du kan for å både vurdere og å handle for å unngå kollisjon.

129 Hvordan avgjøre om det er fare for sammenstøt? Sjekk om vinkelen mot båten som nærmer seg forblir den samme eller ikke.

130 Sjøveisreglene 4. Markant og tydelig manøver For at andre båter skal forstå dine manøvreringer: sørg for at de er tydelige og gjort i god tid før evt. fare

131 Sjøveisreglene 5. Hold til høyre! Hold til høyre i trange løp. Når to båter har kurs rett i mot hverandre skal begge båter vike til høyre for å unngå sammenstøt

132 Sjøveisreglene 6. Motorbåter skal vike for Nyttetrafikk Seilbåter som seiler Motorbåter fra høyre / styrbord Båter du innhenter / tar igjen

133 Sjøveisreglene 7. Seilbåter skal vike for: Nyttetrafikk Båter som innhentes Og etter regelen: Styrbord vind styr og vinn og hvis vinden kommer inn fra samme side på to seilbåter med kollisjonskurs: Båten i le kan le

134 Eksempler på vikeplikt

135 Hvem har vikeplikt her?

136 Hvem har vikeplikt?

137 Lanterner Skal være tent fra solnedgang til soloppgang og når det er dårlig sikt

138 Lanterner Små båter <7m og < 7 knop

139 Seilbåter under seil Lanterner

140 Lanterner Maskindrevet båt <50m

141 Lanterner Skip >50m

142 Øvelse lanterner

143 Øvelse 2 lanterner

144 Dagsignaler Vi ligger til ankers Vi har begrenset evne til å manøvrere Vi har motoren i gang. Vi har en dykker under båten/ baderingen

145 Lydsignaler Et kort støt: Jeg forandrer kurs til styrbord To støt: Jeg forandrer kurs til babord Tre støt: Jeg kjører maskinen akterover 5 korte støt: Jeg forstår ikke din manøver Et laaaangt støt: Jeg kommer rundt et nes

146 Regler for norske farvann Regler om minstealder, utrustning, kompetanse Det er ikke lov til å føre båt i beruset tilstand, promillegrensen er 0,8 Små lystbåter skal holde av veien for større båter, ferger og nyttetrafikk i trangt farvann, trafikkert lei eller havneområde Ved oppankring skal man ikke hindre passasjen for andre fartøy (altså ingen oppankring i leia) Kabelferger viser tre røde lanterner i loddrett linje Flaggregler: Heises kl. 8 hvis sol opp før kl. 8, eller kl. 9 hvis sol opp etter kl. 9. Flagg ned ved solnedgang eller senest kl. 21 (veldig viktig ) Fartøy underveis kan ha flagget oppe hele tiden. Utslipp av kloakk skal skje minst 300m fra land Fuglereservat har ferdselforbud 15. april til 15. juli (50m-regel) Sjøveisreglene skal finnes om bord!

147 Litt om vær og vind

148 Hvordan går det med kaffekoppen her?

149 Sjekker du værmeldingen før en båttur? Noen Følg med på værmeldingen huske-regler ifm før du skal på tur været og Legg aldri ut på en lenger tur uten båtbruk å ha sjekket værmeldingen Sjekk været før du skal ut på sjøen Få med deg siste værmelding før turen Èn ting er viktig før du legger utpå: å sjekke værmeldingen!

150 Værkartet med isobarer Vinden dreier med klokka rundt et høytrykk på nordlig halvkule, i en slak spiral utover Tette isobarer = mye vind. Midt i et høytrykk er det nærmest vindstille. Det blåser mest nær et lavtrykk.

151

152 V i n d s k a l a

153 Solgangsbris; ettermiddag/kveld

154 Litt om sikkerhet og Mann Over Bord (MOB)

155

156 M.O.B. Hvordan takler du en MOB situasjon? Er svigermor i stand til å føre båten? Har du drillet en co-skipper i hvordan ta over roret, stoppe båten, snu, plukke deg opp osv?

157 Mann over bord Unngå farlige situasjoner Lag en kriseplan og øv! Ha en stige eller et tau ned i vannet Ved havseilas: fløyte og nødbluss i lommen Ved nattseilas: ha et strobelys i lommen Alle bør ha på seg vest om dagen, og MÅ ha på flyteplagg i høy sjø og om natten Ha en livbøye med lys og flagg tilgjengelig Kle deg riktig for å holde varmen: Ull innerst Vind- eller vanntett ytterst Trykk inn MOB-knappen på GPS en Gjør alle oppmerksomme på situasjonen

158 Ved fall over bord Kast ut en livbøye umiddelbart Trykk evt. inn MOB -knappen på GPS en Gjør alle oppmerksomme på situasjonen IKKE MIST VEDKOMMENDE AV SYNE Ved seiling: kanskje best å ta ned seilene? Vær forsiktig på tilbakeveien (fart, propell) Gjør klar et tau med stoppeknuter festet til et kryssholt bak på båten Kast evt. ut en kasteline

159 Drikking og båtliv Ved å drikke før du fører båt får du testet ut hva båten tåler og ikke Du får også kanskje svar på om det finnes noe på den andre siden

160 Barn ombord Anbefaling 1: Barn bør ikke få sitte på baugen slik mange lar dem gjøre. Hva om barnet skulle falle uti? Anbefaling 2 Barn bør alltid ha på redningsvest. Gå foran som et godt eksempel. Anbefaling 3 Lær opp barna til å bli dyktig mannskap

161 Vannski Viktig å huske følgende: Propellen kan være livsfarlig. Fart + vann = risiko. Bruk vest! Fest tauet på begge sider av hekken når noe eller noen skal dras etter båten. Ikke kjør for fort! Hold sikker avstand til andre båter og til land

162 Konsekvensen av å være sløv eller uheldig Brann om bord i båten

163 Brann ombord Kjekt å vite: Gass og bensindamp er tyngre enn luft Sunn fornuft: Sjekk aldri bensinnivået med en flamme Hold øye med gasskomfyren når du lager mat eller når du koker opp vann Ha alltid brannslukkingsutstyr tilgjengelig ombord: Å slokke den Brannteppe - kveler flammene raskt Brannslukkingsapparat - sikt mot flammens kilde Bøtter med vann -effektivt og greit Om du brenner deg Kjøl ned den forbrente huden med kaldt vann. Oppsøk lege om brannskaden er alvorlig.

164

165 VHF- radio og Nødsignaler

166 VHF Radio VHF står for Veldig Høy Frekvens -radio Rekkevidde Rundt nautiske mil Om bruken: Påbudt å ha VHF sertifikat for å operere Kanal 16 Nødprosedyre Hvem, hva hvor Alle som har en VHF radio om bord, skal lytte til kanal 16 : internasjonal nød- og kalle-kanal. Mayday, mayday, mayday. Dette er Havets Vugge, Havets Vugge Vi tar inn vann og synker. Vi er 5 mann ombord. Vår posisjon er 15 nautiske mil sør for Færder fyr

167

168 Nødsignaler om uhellet er ute Stjerneskudd SOS Mayday på radio Rødt fallskjermlys Langt signal med tåkesignalapparat Vinking /vifting Flamme ombord Oransje røyk

169 Assistanse Sleping Komme av grunn

170 Ekstra viktig! Sjømerker i kartet og i virkeligheten Stake eller båke med peker Kardinalmerker

171 Ekstra viktig! Symboler i kartet Skvalpeskjær Sektor på fyrlykter

172 Ekstra viktig! Sjøveisregler vikeplikt 2 motorbåter på kryssende kurs 2 seilbåter på kryssende kurs Motorbåt og seilbåt på kryssende kurs Fritidsbåt vs nyttefartøy

173 Ekstra viktig! Lanternerføring Lanterneføring motorbåt Lanterneføring seilbåt