RAPPORT 2016/11. Utslipp av karbondioksid ved personbilreiser VISTA ANALYSE AS. Oppdragsgiver: Akershus fylkeskommune

Transkript

1 RAPPORT 2016/11 Utslipp av karbondioksid ved personbilreiser VISTA ANALYSE AS Oppdragsgiver: Akershus fylkeskommune 1

2 2

3 Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapporttittel ISBN Forfattere Dato for ferdigstilling Prosjektleder Kvalitetssikrer Oppdragsgiver Tilgjengelighet Publisert Nøkkelord Rapport nummer 2016/11 Utslipp av karbondioksid ved personbilreiser Christian Grorud og Tor Homleid Christian Grorud Vivian Dyb Akershus fylkeskommune Offentlig Klimagasser, trafikkarbeid, gjennomgangstrafikk, personbiler 3

4 Forord I kommunalt og fylkeskommunalt arbeid med klimaplaner er beregninger fra SSB den viktigste kilden til informasjon om klimagassutslipp fra veitrafikken. Disse beregningene inkluderer alle utslipp fra veitrafikk innenfor kommune- og fylkesgrenser, også utslipp fra gjennomgangstrafikken. Gjennomgangstrafikken i en kommune består av bilreiser som verken starter eller stopper innenfor kommunegrensene, men kun passerer gjennom. Denne trafikken kan i liten grad påvirkes av kommunal og regional virkemiddelbruk. Det motsatte gjelder for bilreiser som starter og/eller stopper i en kommune; ettersom reisenes formål da er knyttet til tilbud eller etterspørsel i kommunen. Slik trafikk vil prinsipielt sett kunne påvirkes av tilgjengelige virkemidler på kommunalt og regionalt nivå. Dette gjelder også andelen av slike reiser som foregår utenfor kommunegrensen. Utslippene fra denne delen av trafikken er ikke inkludert i SSBs tall for den enkelte kommune. Foreliggende rapport er utarbeidet av Vista Analyse AS på oppdrag fra Akershus fylkeskommune. I rapporten presenteres forenklede beregninger av utslipp fra personbiltrafikken, fordelt til enkeltkommunene i Akershus fylke. I denne fordelingen er utslipp fra gjennomgangstrafikken i hver enkelt kommune holdt utenfor, mens utslipp fra reiser som starter og/eller stopper i kommunene er inkludert også når deler av reisene foregår utenfor kommunens grenser. Beregningene gir dermed et skissemessig bilde av klimagassutslipp fra den delen av personbil-trafikken som kommunen og fylkeskommunen kan påvirke, det vil si personbil-bruk utenom gjennomgangstrafikk. I rapporten beregnes bare CO 2 -utslipp. (Andre gasser utgjør mindre enn 1% av klimagassutslippene fra veitrafikken.) Rapporten er en rullering av en tilsvarende utredning som Vista Analyse utarbeidet for Akershus fylkeskommune i 2008, basert på tallmateriale fra Christian Grorud Prosjektleder, Vista Analyse AS 4

5 Forord... 4 Sammendrag og konklusjoner Innledning Statistikk for kommunesektorens klima- og energiarbeid SSB-beregninger av utslipp fra veitrafikk SSBs kommunefordelte utslippstall frem til Nye utslippstall for 2009, 2011 og Behov for supplerende utslippsberegninger Formål, beregningsmetodikk og datagrunnlag Befolkning og trafikkutvikling i Oslo og Akershus Trafikken påvirkes av kommunesektoren i varierende grad Klimagasser fra veitrafikken; mest CO 2! Trafikkarbeid som kommunene kan påvirke Metodikk og datagrunnlag Beregningsresultater for Akershus-kommunene Mange turer innenfor kommunen, størst trafikkarbeid mellom kommuner Kommunefordelte utslipp av CO CO 2 -utslipp per innbygger fra personbil-reiser Referanser, litteratur

6 Sammendrag og konklusjoner SSBs kommunefordelte utslipp av klimagasser fra veitrafikken gjelder de fysiske utslippene innenfor hver enkelt kommune. Beregningene omfatter blant annet utslipp fra gjennomgangstrafikken, som kommunene i begrenset grad kan påvirke. Til gjengjeld påvirker hver enkelt kommune trafikkarbeid og utslipp utenfor egne kommunegrenser, som ikke er inkludert i SSBs kommunefordelte tall. På oppdrag for Akershus fylkeskommune har Vista Analyse AS gjennomført forenklede beregninger av utslipp fra trafikkarbeidet med personbiler, dels med sikte på å skille ut utslipp fra gjennomgangstrafikken; dels for å inkludere utslipp fra trafikkarbeid som kommunen antas å påvirke (også fra de deler av dette trafikkarbeidet som foregår utenfor kommunens grenser). Trafikkdata er hentet fra beregninger gjennomført i forbindelse med konseptvalg-utredningen for Oslo-Navet og data for trafikk til/fra områder utenfor Akershus og Oslo. Utslippene fra hver reise er sjablongmessig fordelt til kommunene der hver enkelt reise starter og stopper. De kommunefordelte utslippene som da fremkommer, representerer et forenklet bilde av personbiltrafikken som (kan) påvirkes av kommunenes virkemiddelbruk. Summen av utslipp som fordeles til Akershus-kommunene blir lavere enn ved bruk av SSB-tallene. Fordelingen mellom kommuner blir dessuten vesentlig endret, slik det fremgår av figuren nedenfor, der Vista-tallene er representert ved de røde søylene og SSB-tallene ved de blå. Ref. rapportens figur 5 vedr. detaljene i denne fremstillingen. 6

7 1. Innledning På oppdrag for Akershus fylkeskommune utarbeidet Vista Analyse AS i 2008 anslag for reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk i Akershus De tilhørende CO 2 - utslippene ble beregnet til 168 gram/kjøretøy-km for alle reiser, og fordelt på: Kommune-interne reiser Reiser mellom kommuner og delregioner i Akershus. Reiser mellom Akershus-kommunene og Oslo. Eksterne reiser (reiser mellom Akershus og steder utenfor Akershus/Osloregionen). Formålet var å supplere utslippsberegningene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) med en fremstilling av det trafikkarbeidet i som kommunen påvirker eller kan tenkes å påvirke gjennom sin politikk og virkemiddelbruk. Dette ble gjort ved å trekke ut beregnede utslipp fra gjennomgangstrafikk, og inkludere utslipp fra reiser som starter eller stopper i den enkelte kommune også de deler av reisene som foregår utenfor kommunens grenser. Fylkeskommunen har bestilt denne analysen som en oppdatering av den forrige, med beregninger for samme formål. Trafikkmodellen Emma/Fredrik og trafikktellinger fra 2003 ble benyttet i 2008-rapporten. Denne modellen benyttes ikke lenger, og i stedet benyttes resultater av beregninger gjennomført med trafikkmodellen RTM 23+ i forbindelse med KVU Oslo-Navet (Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot - og gjennom Oslo 1 ). KVU Oslo-Navet ble i 2015 utarbeidet av Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. i Trafikkarbeid: antall kjøretøykilometer. Må ikke forveksles med transportarbeid, som måles i personkm (tonnkm ved godstransport). Ved persontransport vil for eksempel et trafikkarbeid på én kjøretøykilometer kunne representere et transportarbeid på én eller flere personkilometer, avhengig av antall passasjerer i kjøretøyet. 7

8 2. Statistikk for kommunesektorens klima- og energiarbeid. 2.1 SSB-beregninger av utslipp fra veitrafikk SSB endret i 2011 modell for beregning av norske utslipp til luft fra veitrafikk. Handbook of Emission Factors (HBEFA) og modellen beskrevet i denne benyttes nå som utgangspunkt for å beregne utslipp og utslippsfaktorer for Norge. Håndboken beskriver en internasjonal modell som inkluderer oppdaterte faktorer for alle typer utslipp, basert på resultater fra europeiske forskningsprosjekter. Mange forutsetninger og hensyn er godt ivaretatt i SSBs beregninger, både mht. kjørelengde per kjøretøykategori og -alder, topografi, fordeling på ulike veityper og fartsgrenser m.m. Beregningsmetoder, data og resultater er beskrevet i SSBs metodenotat Utslipp fra veitrafikken i Norge SSBs kommunefordelte utslippstall frem til 2011 Kommunefordelte utslippstall ble etablert av SSB som offisiell statistikk i Datagrunnlag og metodikk hadde kvalitetsmangler som begrenset brukbarheten, særlig ved etablering av tidsserier, dvs. fremstilling av utviklingen over tid og sammenligninger mellom ulike år. Statistikken ble likevel benyttet av mange, blant annet i kommunenes arbeid med klima- og energiplaner. I 2011 stanset publiseringen fordi SSB vurderte kvaliteten som utilstrekkelig for de formål statistikken ofte ble brukt til. Et SSB-notat 3 om den kommunefordelte utslippsstatistikken avsluttes med en humoristisk formulering med følgende hovedinnhold:.. statistikken som SSB etablerte uten at noen ba om det, og la ned da mange hadde begynt å bruke den. 2.3 Nye utslippstall for 2009, 2011 og 2013 I de etterfølgende årene har både brukere i kommunesektoren og andre etterlyst en erstatning for statistikken som forsvant, og i SSB-notat 2016/4 4 publiserte byrået nye beregninger av kommunefordelte utslipp. Allerede av forordets første avsnitt kan en oppmerksom leser utlede at tallene bør brukes med forsiktighet: Dette notatet dokumenterer analysen som er utført for å beregne utslippene av klimagasser til luft til landets 428 kommuner. Beregningene tar utgangspunkt i de nasjonale utslippene, og målet med analysen har vært å fordele utslippene av klimagasser i Norge til kommunene slik at landets kommuner skal få tilgang til noe informasjon om utslippene i sin kommune Beregningene omfatter klimagassene karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) for årene 2009, 2011 og I overkant av 40 prosent av de totale klimagass- utslippene fra norsk territorium blir i denne analysen fordelt til landets 428 kommuner. At de er kommunefordelt betyr ikke at de kan brukes til et hvilket som helst formål, og brukere av tallene bør sette seg godt inn i SSBs redegjørelse for usikkerhet og mangler. Så mye som 60 prosent av de totale klimagass-utslippene fra norsk territorium blir altså ikke kommunefordelt i SSBs analyse. Det skyldes at en del utslippskilder som inngår i de nasjonale tallene, er holdt helt utenfor kommunetallene og at andre bare delvis er fordelt. Nasjonale utslipp fra veitrafikk er i sin helhet fordelt på kommunene. Ved kommunefordeling benytter SSB beregnet trafikkarbeid i egen trafikkmodell for kommunale veier. Faktiske trafikktellinger fra enkelte kommuner (NorTraf) blir brukt for å verifisere modellen. Noen spesifikke egenskaper for hver enkelt kommune blir dermed representert, mens andre forhold generaliseres med utgangspunkt i de nasjonale beregningsforutsetningene. Dette gjelder for eksempel andelen elbiler (I Asker kommune 8

9 nærmer elbil-andelen seg ti prosent, mens gjennomsnittet for norske kommuner er mindre enn tre prosent.) Noen kommune-spesifikke forutsetninger representeres altså godt ved fordelingen, andre mindre godt. Trafikkarbeidet fra kommunale veier legges til beregnet trafikkarbeid på fylkes-, riks-, og europaveier hentet fra Vegdatabanken (NVDB) som driftes av Statens vegvesen/ Vegdirektoratet. 2.4 Behov for supplerende utslippsberegninger SSBs kommunefordelte utslipp fra veitrafikken er mer usikre enn beregningene for regionalt og nasjonalt nivå, men de gir likevel et godt bilde av utslippene innenfor kommunegrensene. Kommunene kan sjelden påvirke gjennomgangstrafikken, som er inkludert i SSBs kommunefordelte tall. Til gjengjeld påvirker hver enkelt kommune, som planmyndighet, samfunnsutvikler og i andre roller, trafikkarbeid og utslipp utenfor egne kommunegrenser. Dette reflekteres ikke i SSBs kommunefordelte utslippstall, som er beregninger av utslipp innenfor kommunen som geografisk område og upåvirket av hvordan trafikkarbeidet genereres. Det er derfor behov for mer kunnskap om den delen av trafikkarbeidet som kan påvirkes av kommunene. 9

10 3. Formål, beregningsmetodikk og datagrunnlag. 3.1 Befolkning og trafikkutvikling i Oslo og Akershus. I Oslo har (den relative) befolkningsveksten vært tilnærmet like stor som i Akershus, men som det fremgår av figur 2 og figur 3 har biltrafikken vokst betydelig mindre i Oslo. Hovedårsaken til dette ligger i ulike forutsetninger med hensyn til utbyggingsmønster, befolkningstetthet og infrastruktur. Dersom gjennomgangstrafikken ble holdt utenfor, ville disse forskjellene antagelig vært tydeligere. Indeks, 2010 = ,0 112,0 110,0 108,0 106,0 104,0 102,0 100,0 98,0 96,0 94,0 92,0 90,0 Biltrafikk Befolkning Biltrafikk pr. bosatt År Figur 1. Befolkningsutvikling og utvikling av biltrafikken i Oslo, Kilder: SSBs befolkningsstatistikk og SVVs trafikkindeks. Indeks, 2010 = ,0 110,0 Biltrafikk 108,0 Befolkning 106,0 Biltrafikk pr. bosatt 104,0 102,0 100,0 98,0 96,0 94,0 92,0 90, År Figur2. Befolkningsutvikling og utvikling av biltrafikken i Akershus, Kilder: SSBs befolkningsstatistikk og SVVs trafikkindeks. 10

11 3.2 Trafikken påvirkes av kommunesektoren i varierende grad Veitrafikken består av et stort antall enkeltreiser med forskjellige formål. De kan i ulik grad påvirkes av virkemidler kommunen selv råder over, som myndighetsutøver, tjenesteleverandør eller i andre roller kommunen har. I den ene enden av skalaen har vi gjennomgangstrafikk i regionen. Dette er reiser som verken starter eller stopper i noen av Akershus-kommunene, og som av nasjonale- eller andre hensyn vanligvis ikke vil kunne påvirkes vesentlig av kommunene eller av fylkeskommunen. I den andre enden har vi innkjøp og bruk av kommunens egne kjøretøy, der råderetten og ansvaret utvilsomt ligger i kommuneorganisasjonen selv. Et eksempel på veitrafikk som ligger mellom disse ytterpunktene, er reiser med personbil: Omfang og formål påvirkes til dels av politikk og virkemiddelbruk, for eksempel areal- og utbyggingspolitikk, men i sterk grad også av andre forhold, slik som regional og statlig politikk innenfor kollektivtrafikken, skatter og avgifter, og tilgjengelig kjøretøyteknologi (som i hovedsak bestemmes i et internasjonalt marked). 3.3 Klimagasser fra veitrafikken; mest CO 2! Beregningene i denne rapporten inkluderer kun CO 2, og andre klimagasser ikke er medregnet. Som det fremgår av figuren nedenfor, utgjør CO 2 -utslippene mer enn 99% av klimagassutslippene fra veitrafikken i 2015, og bildet blir derfor representativt selv om andre gasser holdes utenfor. Figur 3 Forholdet mellom karbondioksid og summen av alle drivhusgasser som slippes ut fra veitrafikken i Norge, altså brøken CO2/ CO2-e ii. 3.4 Trafikkarbeid som kommunene kan påvirke Mens det er åpenbart at gjennomgangstrafikken innenfor kommunens grenser i liten grad påvirkes av kommunale virkemidler, er det kanskje lett å overse at kommunen påvirker veitrafikken utenfor egne grenser. Hensikten med denne analysen er å estimere omfanget av trafikkarbeid og utslipp ved personbilreiser som starter og/eller stopper i hver enkelt ii CO2-e defineres som karbondioksid-ekvivalenter. Klimaeffekten av ulike gasser omregnes til denne felles måleenheten ved summering. 11

12 kommune og som derfor kan være påvirkelig av kommunal/regional politikk og virkemiddelbruk. Tankegangen bak er at trafikkarbeidet genereres av de reisendes opplevde behov; de reiser fordi de etterspør noe som ligger ved reisens mål eller fordi de vil tilby noe der. Start og stopp er påvirket av lokale og regionale forhold, slik som kollektivtransport, lokalisering av arbeidsplasser, boliger, handel- og kulturtilbud m.m. Dette er vilkår som påvirker trafikkarbeidet, både innenfor og utenfor kommunen, fylket og regionen. 3.5 Metodikk og datagrunnlag Formålet med beregningene er som nevnt todelt: For det første skal utslippene fra gjennomgangstrafikken i hver enkelt kommune ikke belastes vedkommende kommune. For det andre skal utslipp fra personbilreiser allokeres til de kommunene som kan påvirke reisene. Dette gjøres sjablongmessig ved å fordele utslippene fra hver reise til den enkelte kommune slik: 100 % av utslippene fra reiser som starter og stopper i samme kommune 50 % av utslippene fra reiser som starter eller stopper i kommunen 0 % av utslippene fra gjennomgående reiser (som både starter og stopper utenfor kommunen) tidligere beregninger for 2010 benyttes til å framskrive trafikkvolumer til 2016-nivå og tilbake til 2006-nivå. Framskrivningene er gjort med utgangspunkt i Statens vegvesens veitrafikkindekser 5 og befolkningsstatistikk 6 fra SSB på kommunenivå. For hver kommune/bydel beregnes en vekstfaktor som beskriver utviklingen over tid. For trafikk innenfor hver kommune/bydel benyttes faktoren direkte til framskriving av trafikkvolumene. For trafikk mellom to kommuner/bydeler antas at trafikkveksten tilsvarer kvadratroten av produktet av vekstfaktorene for kommunene/bydelene som inngår i relasjonen. Trafikkarbeid i 2030 er beregnet med utgangspunkt i anbefalt alternativ i Oslo- Navet. Ved fordeling av trafikkarbeidet mellom kommuner og del-regioner benyttes avstandsmatrisen som ble etablert da tilsvarende beregninger ble gjennomført i rapporten fra Beregningene er basert på forenklede forutsetninger, ved at det er valgt ett eller noen få diskrete punkter som representerer start- og stopp-steder for reiser inn og ut av hver enkelt kommune/bydel. Beregnede utslipp er proporsjonale med trafikkarbeidet, dvs antall kjøretøykilometer. (Må ikke forveksles med transportarbeid, som måles i personkilometer.) For å sikre sammenlignbarhet med SSBs beregninger, er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlige utslippsfaktorer for CO 2 -utslipp per km for den norske personbilparken årene , hentet fra SSBs metodenotat, samt ekstrapolering av disse verdiene til 2016: 2006: 172 g CO 2 /km 2010: 159 g CO 2 /km 2016: 143 g CO 2 /km For 2030 er det i beregningene benyttet en gjennomsnittlig utslippsfaktor på 80 g CO 2 /km. Denne forutsetningen er svært usikker, og utslippsfaktoren kan bli både høyere og lavere, avhengig av politikk, teknologiutvikling og økonomi i Norge og internasjonalt. Hvis alle personbiler som selges i Norge er utslippsfrie fra 2025, er dette antagelig et høyt anslag. 12

13 4. Beregningsresultater for Akershus-kommunene I de følgende avsnittene er det viktig å huske at gjennomgangstrafikken ikke er inkludert. Eksterntrafikken er definert som trafikk mellom kommuner i Akershus og kommuner utenfor fylket, og blir fordelt mellom start- og stopp-kommunene på samme måte som ved turer mellom kommuner innenfor fylket. Halvparten av utslippene fra denne trafikken blir dermed fordelt til Akershus-kommunene, selv om dette er utslipp som til dels foregår utenfor fylket. Eksterntrafikken er vist med skravering i flere av figurene lenger ned, og eksterntrafikken mellom Oslo og Akershus er vist separat for å understreke betydningen av denne. 4.1 Mange turer innenfor kommunen, størst trafikkarbeid mellom kommuner. Ved å sammenligne figurene i dette avsnittet ser vi at de kommune-interne turene (reiser som starter og stopper i samme kommune) utgjør nesten halvparten av alle turer, mens trafikkarbeidet domineres av lengre turer, dvs. kjøring mellom kommuner i Akershus og eksterntrafikk. Eksterntrafikken er i begge figurene nedenfor representert ved de to skraverte sektorene, og som vi ser i figur 5 utgjør trafikken mellom Oslo og Akershus en stor andel av denne. Figur 4 Antall turer (reiser) med personbil, fordelt på kommune-interne turer, turer mellom kommuner og eksterntrafikk (turer mellom Akershus-kommunene og kommuner utenfor fylket). Kilde: Vista Analyse AS 13

14 14 Figur 5 Trafikkarbeid, fordelt på kommune-interne turer, turer mellom kommuner og eksterntrafikk (turer mellom Akershus-kommunene og kommuner utenfor fylket). Kilde: Vista Analyse AS

15 4.2 Kommunefordelte utslipp av CO2. 4,00 Utslipp fra personbiltrafikken tonn CO2 per capita i ,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Utarbeidet for Akershus Fylkeskommune av Vista Analyse AS Hurdal SSB: Fysiske utslipp innenfor kommunegrensen, inkl. gjennomgangstrafikk Vista: Alle utslipp (uavhengig av kommunegrenser) ved reiser til, fra og innen kommunen*, ekskl. gjennomgangstrafikk *For reiser som starter og stopper i samme kommune er utslippene fra hele reisen belastet denne kommunen, også for de deler av reisen som gjennomføres utenfor kommunegrensen. For reiser som starter i én kommune og stopper i en annen, fordeles utslippene likt mellom de to kommunene Figur 6 Utslipp av CO 2 (tonn per capita) fra personbil-reiser i 2010, kommunefordelt med Vista-metoden og med SSBs geografiske fordeling. Kilde: Vista Analyse AS 15

16 Som vi ser i figur 6, gir de to fordelingsprinsippene svært ulikt utslag for kommunene i Akershus. For de fleste gir SSB-fordelingen de høyeste verdiene, og dette vises tydeligst for kommuner med store gjennomfartsårer, slik som Ås, Vestby og Eidsvoll, ettersom gjennomgangstrafikken er inkludert i utslippsverdiene. For ca. en tredjedel av kommunene gir imidlertid Vistas fordeling høyere tall. Det tydeligste eksempelet er Enebakk, med mer enn dobbelt så høye utslipp som ved bruk av SSB-tallene. Hovedårsaken er antagelig at mange av innbyggerne har lang arbeidsvei, og bruker egen bil fordi kollektivtilbudet er begrenset. Mønsteret vi ser i kommunefordelingen av Vistatallene i figur 6, finner vi også igjen ved tilbakeskriving av utslippene til 2006 og i anslagene for 2016 og 2030 (figur 7). Utslipp fra personbiltrafikken Tonn CO2 per innbygger i 2006, 2010, 2016 og ,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 - Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal Utarbeidet for Akershus Fylkeskommune av Vista Analyse AS Akershus Figur 7 Utslipp fra persontrafikk ( tonn CO 2 per innbygger) beregnet med Vista-metoden for 2010, 2016 og anslag for Merk at beregnede utslipp i 2030 forutsetter gjennomsnittlig utslippsfaktor på 80 g CO 2 /km. Kilde: Vista Analyse AS De beregnede utslippene for 2030 er vesentlig lavere enn for 2016 (figur 7). Dette skyldes i hovedsak forutsetningen om betydelig reduserte utslippsfaktorer i (Trafikkarbeidet per innbygger er bare marginal lavere I 2030 enn 2016, slik det fremgår av figur 8.) 16

17 I figur 8 ser vi også at trafikkarbeidet per innbygger varierer betydelig mellom kommunene. Årsakene er forskjellige, og verdiene påvirkes blant annet av folketall, bosettingsmønster og næringslokalisering. Reiser til og fra hovedflyplassen på Gardermoen blir for eksempel fordelt til Ullensaker kommune i Vistas beregninger, og forklarer antagelig de høye verdiene for denne kommunen. (Ettersom flyplass-lokaliseringen var et nasjonalt spørsmål, kunne dette trafikkarbeidet vært holdt utenfor med samme prinsipielle begrunnelse som for gjennomgangstrafikken.) Høye tall for Aurskog- Høland, Enebakk og Hurdal kan antagelig forklares med bosattes arbeidsreiser. 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10, Figur 8 Trafikkarbeid med personbil (kjøretøykilometer/innbygger/dag) Kilde: Vista Analyse AS 17

18 4.3 CO 2 -utslipp per innbygger fra personbil-reiser Figurene 9, 10, 11 og 12 viser utslipp fra personbilreisene i Akershus, beregnet med «Vistametoden» for henholdsvis 2006, 2010, 2016 og De strukturelle endringene i trafikkarbeidet i disse årene er ikke umiddelbart lett å se, og det faller utenfor rammen av denne analysen å studere dette i detalj. Med utgangspunkt i den underliggende fordelingen av trafikkarbeidet kan vi likevel antyde noen strukturelle utviklingstrekk. Kommunefordelingen av trafikkarbeidet er imidlertid noe usikker, og disse utviklingstrekkene skal derfor ikke betraktes som en fasit. Perioden : Trafikkarbeidet til/fra Øvre Romerike er hovedkategorien med størst, relativ vekst, mens det blant kommunene er Aurskog-Høland og Nes som har størst relativ vekst. Flere kommuner har en nedgang i trafikkarbeidet med personbil. Perioden : Med de valgte forutsetningene vokser trafikkarbeidet (relativt) mest for kommune-interne reiser, mens det på kommunenivå er størst vekst i Frogn og Nesodden. I de fleste kommunene reduseres trafikkarbeidet med personbil. At de største (relative) endringene vises i små kommuner er som forventet slik det alltid vil være når små utsnitt av et stort materiale studeres nærmere. 3,00 2,50 2,00 1,50 Eksterntrafikk Til/fra Øvre Romerike Til/fra Nedre Romerike Til/fra Follo Til/fra Oslo Til/fra Asker/Bærum Internt i kommunen 1,00 0,50 0,00 Ullensaker Skedsmo Hurdal Lørenskog Sørum Enebakk Aurskog- Ås Asker Nannestad Fet Ski Nittedal Nes (Ak.) Oppegård Eidsvoll Gjerdrum Vestby Rælingen Bærum Frogn Nesodden Figur 9 Utslipp per innbygger i 2006 (tonn CO 2 ) i Akershus-kommunene, fordelt på reisemål. De skraverte feltene representerer trafikk inn og ut av Akershus fylke. Kilde: Vista Analyse AS 18

19 3,00 2,50 2,00 1,50 Eksterntrafikk Til/fra Øvre Romerike Til/fra Nedre Romerike Til/fra Follo Til/fra Oslo Til/fra Asker/Bærum Internt i kommunen 1,00 0,50 0,00 Ullensaker Skedsmo Hurdal Lørenskog Sørum Enebakk Aurskog- Ås Asker Nannestad Fet Ski Nittedal Nes (Ak.) Oppegård Eidsvoll Gjerdrum Vestby Rælingen Bærum Frogn Nesodden Figur 10 Utslipp per innbygger i 2010 (tonn CO 2 ) i Akershus-kommunene, fordelt på reisemål. De skraverte feltene representerer trafikk inn og ut av Akershus fylke. Kilde: Vista Analyse AS 3,00 2,50 2,00 1,50 Eksterntrafikk Til/fra Øvre Romerike Til/fra Nedre Romerike Til/fra Follo Til/fra Oslo Til/fra Asker/Bærum Internt i kommunen 1,00 0,50 0,00 Ullensaker Skedsmo Hurdal Lørenskog Sørum Enebakk Aurskog- Ås Asker Nannestad Fet Ski Nittedal Nes (Ak.) Oppegård Eidsvoll Gjerdrum Vestby Rælingen Bærum Frogn Nesodden Figur 11 Utslipp per innbygger i 2016 (tonn CO 2 ) i Akershus-kommunene, fordelt på reisemål. De skraverte feltene representerer trafikk inn og ut av Akershus fylke. Kilde: Vista Analyse AS 19

20 3,00 2,50 2,00 1,50 Eksterntrafikk Til/fra Øvre Romerike Til/fra Nedre Romerike Til/fra Follo Til/fra Oslo Til/fra Asker/Bærum Internt i kommunen 1,00 0,50 0,00 Ullensaker Skedsmo Hurdal Lørenskog Sørum Enebakk Aurskog- Ås Asker Nannestad Fet Ski Nittedal Nes (Ak.) Oppegård Eidsvoll Gjerdrum Vestby Rælingen Bærum Frogn Nesodden Figur 12 Utslipp per innbygger i 2030 (tonn CO 2 ) i Akershus-kommunene, fordelt på reisemål. De skraverte feltene representerer trafikk inn og ut av Akershus fylke. Kilde: Vista Analyse AS 20

21 Referanser, litteratur 1 Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo 2015 Prosjekteiere og utgivere: Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS Oppdragsgivere: Samferdselsdepartementet, Oslo kommune, Akershus fylkeskommune 2 Utslipp fra veitrafikken i Norge Dokumentasjon av beregningsmetoder, data og resultater SSB-notat 2015/22 Nina Holmengen og Nadiya Fedoryshyn 3 Kvalitet i statistikken og endrede brukerbehov Udatert Henning Høie, Statistisk sentralbyrå, Seksjon for energi- og miljøstatistikk 4 Utslipp til luft av klimagasser fordelt på kommune Dokumentasjon av metode og resultater SSB-notat 2016/4 Kristin Aasestad, Henning Høie, Trond Sandmo og Ketil Breckan Thovsen 5 Statens vegvesen utarbeider månedlige og årlige indekser for veitrafikken. Tall publiseres for nasjonalt nivå og for regioner og fylker. 6 Statistisk sentralbyrå, Tabell 11342: Folkemengde og areal (K) 21

22 22