Foreningens hovedstyre og -administrasjon har levert uttalelser til:

Transkript

1 HOVEDSTYRETS ÅRSMELDING 2011 Kulturminnepolitikken krever foreningens kontinuerlige oppmerksomhet. Viktige saker er oppfølging av den nye plan- og bygningsloven med forskrifter som kan hindre spekulativt forfall. Foreningen har lenge rettet kritisk blikk mot fylkeskommunen som ansvarlig organ for kulturminnevernet og krevet økt innsats i regional sammenheng. Stadig har alt for få kommuner utarbeidet kulturminneplaner og eksisterende planer savner forankring i lovverket for å bli virksomme. Foreningen er nå i ferd med å ferdigstille en 12 punkts liste med sentrale vernepolitiske mål. Denne vil bli brukt aktivt opp mot det politiske miljø og Miljøverndepartementet i forbindelse med arbeidet med den varslede nye kulturminnemeldingen i Mot slutten av året mottok vi den hyggelige meldingen at Sparebankstiftelsen DnB NOR har tildelt foreningen en breddegave på 3 millioner kroner fordelt over 3 år. Pengene skal brukes til kurs og aktiviteter i avdelingene under arbeidstittelen: Bygningsvern for mange. Vi opplever gaven som en honnør til foreningen og samfunnsoppgaven vi utfører. Pengene styrker vår praktiske gjennomføringsevne og gir motivasjon til å drive et viktig formidlingsarbeid. H.M. Dronning Sonja fornyet beskytterskapet for foreningen for årene 2011 til I den sammenheng ble styrets leder og generalsekretæren invitert til audiens på Slottet for å presentere foreningens arbeid og aktuelle saker. 1. kulturminnepolitisk ARBEID Revisjon av plan- og bygningsloven har også i 2011 vært en betydelig sak i kulturminnepolitisk sammenheng. Foreningen har gjennom året etterlyst den varslete forskrift som skal gi kommunene redskap til å pålegge vedlikehold hvor spekulativt forfall truer. Forslaget som kom ved utgangen av året. Vi registrerer at vernesaker knyttet til kulturminner av såkalt regional betydning ved gjentatte anledninger faller mellom stoler. Linaaegården i Sandefjord ble eksempelet som fikk stor oppmerksomhet. Til tross for betydelig innsats fra Vestfold avdeling og vedtak om bevaring fattet av fylkespolitikerne i Vestfold, valgte Riksantikvaren ikke å frede bygningen etter at den var påført brannskader. Foreningen har ment at bygningen kunne reddes og at den var vesentlig for forståelsen av bygningsmiljøet i denne delen av Sandefjord. At brannskadene ble det avgjørende argumentet for Riksantikvarens beslutning, så foreningen som svært lite heldig med tanke på konsekvenser for fremtidige vernesaker. Dette synet ble forsterket av at brannens årsak var ukjent. Foreningens hovedstyre og -administrasjon har levert uttalelser til: Statsbudsjettet 2011 i Stortingets Energi- og miljøkomité Partiene i Stortinget i anledning Nasjonalgalleriets fremtid Riksantikvaren i anledning fredning av statens kulturhistoriske eiendommer i helsesektoren. 171

2 Riksantikvaren i anledning riving av Linaaegården i Sandfjord Pressemelding i anledning debatten rundt Høyblokken i regjeringskvartalet Avdelingene leverer egne høringsuttalelser med aktualitet for egne distrikter, slik det også fremkommer i de respektive årsmeldingene. I 2011 har vi registrert at i alt 116 slike vernesaker og høringsuttalelser ble gjennomført i Om lag daglig får foreningen høyst ulike spørsmål som gjelder bygningsvern. Blant annet får vi mange spørsmål fra publikummere henvist til oss fra Riksantikvaren. Vi registrerer at kulturminnevern er komplisert, både begreper og de ulike instanser som har hånd om forvaltningen synes uklare. Det gjelder for den interesserte publikummer, men også mer øvete kulturminnevernere. 2. ORGANISASJONEN 2.1. Æresmedlemmer og hedersbevisninger Foreningens æresmedlemmer H. M. Kong Harald H. M. Dronning Sonja, Fortidsminne foreningens høye beskytter Arkitekt Arne Berg Hedersnålen Fortidsminneforeningens hedersnål er tildelt: Jorunn Wiik, Buskerud avdeling, for hennes utrettelige arbeid som daglig leder med tillegg av betydelig frivillig innsats for avdelingen. Øyvind Rosenvinge, Aust-Agder avdeling, for mangeårig innsats som leder for Aust-Agder avdeling. Bjørg Alme Johannessen, Sogn og Fjordane avdeling, for hennes innsats som daglig leder i avdelingen, inkludert ansvaret for de viktige stavkirkene i Sogn. Alf Sivertsen, Nordland avdeling, for langvarig og omfattende arbeid for bevaring av kulturminner på Givær Organisering Representantskapsmøtet 2011 Årets representantskapsmøte ble holdt i Fevik i dagene mai med Aust-Agder avdeling som vertskap. Møtet ble innledet med foredrag i Arendal gamle rådhus, Kallevig-gården, hvor ordføreren i Arendal ønsket velkommen. Deretter fulgte byvandring langs havnen og byens eldste innfartsvei. Selve representantskapsforhandlingene ble avviklet i Fevik. Med unntak av Den gamle Bergstad var samtlige avdelinger representert. Det føres eget referat fra representantskapsmøtet. Leder- og stabsmøtet Årets møte ble holdt 11. og 12. november i hovedadministrasjonens lokaler i Dronningens gate 11. Riksantikvar Jørn Holme var invitert til å innlede om kulturminnevernets aktuelle problemstillinger og debatten ble livlig og intens. Lars Roede la frem sitt aktuelle engasjement i Wikipedia og viste hvilke muligheter kanalen gir for formidling av kulturminnevernets emner. Oslo og Akershus avdeling tok gjestfritt imot til samling på Vøienvolden fredag kveld. Møtets andre dag var viet foreningens egne saker og oppgaver: Utvikling av nettsider sentralt og i avdelingene, registrering av avdelingene i Frivillighetsregisteret, rapportering av virksomhetene i sammenheng med ny forskrift for grunnstøtten fra Miljøverndepartementet og vervearbeidet. Avslut- 172

3 ningsvis presenterte Ola H. Fjeldheim utkast til Fortidsminneforeningens kulturminnepolitikk formulert i 12 punkter. Eget stabsmøte ble arrangert den 28. oktober. Formålet var kontakt og utveksling av erfaringer mellom foreningens ansatte i hovedadministrasjonen og avdelingene. Det ble innledet med besøk i NIKUs restaureringsatelier hvor det utføres et omfattende konservering av den enestående middelalderskulpturen fra Holdhus gamle kirke. 14. oktober var representanter for de eiendomsforvaltende avdelingene samlet til gjennomgang av resultatene fra spørreundersøkelsen om besøksdriften ved eiendommene. Den videre diskusjonen viste at det er behov for en gjennomgang også av drifts- og vedlikeholdsrutinene. Medlemmene Medlemstallet ved inngangen til 2011 var Ved utgangen av året hadde dette sunket til 7 119, en nedgang på 56 medlemmer, eller 0,8 %. Dette representerer en utflating i forhold til nedgang de senere årene, men viser samtidig at vervearbeid stadig må være en kontinuerlig aktivitet i Fortidsminneforeningen på lik linje med det vi ser i andre frivillige foreninger. Medlemskontingenten har i 2011 vært: Medlemskap med årbok og Fortidsvern kr 430,- Medlemskap med Fortidsvern kr 330,- Kollektivt medlemskap (årbok + 5 eks Fortidsvern) kr 2 150,- Husstandsmedlem (ingen publikasjoner) kr 100,- Ungdomsmedlemskap (under 26 år) kr 150,- Avdelingene Fortidsminneforeningen har 21 avdelinger som i hovedsak følger fylkesgrensene. Enkelte avdelinger har lokallag: Volda/Ørsta (Sunnmøre avdeling) Vesterålen (Nordland avdeling) Rana (Nordland avdeling) Vernevøla i Valdres (Oppland avdeling) Nedre Romerike (Oslo og Akershus avdeling) Asker og Bærum (Oslo og Akershus avdeling) Haugalandet lokallag (Rogaland avdeling) Hallingdal lokallag (Buskerud avdeling) Etablering av nye lokallag er et satsingsområde for Fortidsminneforeningen og det arbeides med dette i avdelingene. Avdelingene avgir egne årsmeldinger og regnskap som trykkes i Fortidsminneforeningens årbok. Aktivitetene og aktivitetsnivået er varierende avdelingene i mellom. Det gjelder så vel engasjement i vernesaker som for formidlingsarrangementer, samarbeid med andre, dugnader og annen pleie av foreningens eiendommer. Flere avdelinger utgir egne meldingsblad, et viktig kontaktledd i den lokale virksomheten. I løpet av året har det vært arbeidet med oppretting av egne nettsider for avdelingene. Flere avdelinger har nå egen hjemmeside. Hovedstyret Hovedstyret har gjennomført ni ordinære møter foruten et konstituerende møte i etterkant av representantskapsmøtet. I tillegg ble det holdt styreseminar, hvor ansatte i hovedadministrasjonen også deltok. Seminaret ble holdt i Kubbervik på Tysnes i Hordaland. 173

4 Styret til : Leder Trygve Bragstad, Trondheim Nestleder Karl Gervin, Ski Styremedlemmer leif Jæger, Bergen; Torill N. Klevmark, Lunner; Toril Røsand, Averøy. Varamedlemmer Hallvard Trohaug, Lærdal; Ola H. Fjeldheim, Ullensaker; Sigrun Eng, Gol. Styret fra : Leder leif Jæger, Bergen Nestleder Toril Røsand, Averøy Styremedlemmer Ola H. Fjeldheim, Ullensaker; Hallvard Trohaug, Lærdal; Merete Røskaft, Trondheim. Varamedlemmer: Marianne L. Nielsen, Bergen; Trygve Breivik, Gildeskål; Knut Bryn, Molde. Hovedstyrets arbeidsutvalg har første halvår bestått av Trygve Bragstad, Karl Gervin og Leif Jæger. For annet halvår har styret valgt ikke å oppnevne arbeidsutvalg Ansatte Ansatte i hovedadministrasjonen har vært: Generalsekretær Elisabeth Seip Organisasjonssjef Fredrik Monclair Redaktør John Arne Balto Redaksjonssekretær Eva Bekkely Eiendomssjef Eli-Sofie Thorne Organisasjonssekretær Kristin Brekke Ignacius Victoria Brands oppgave som kursansvarlig har vært videreført i 2011 som et engasjement i 20 % stilling. Ingeborg Magerøy har fra august vært tilknyttet hovedadministrasjonen som fagkonsulent i 30 % stilling. Bendik Bjerknes har vært engasjert i 100 % stilling fra mai og ut året, i første rekke for å oppgradere foreningens nettside og hjelpe avdelingene i gang med egne nettsider, men han har også deltatt i arbeidet med Fortidsvern. Hovedadministrasjonen omfatter også et fast, ytre apparat: Daglig leder på Borgund Tanna Gjeraker, 80 % stilling, fra november økt til 100 % Vaktmester på Borgund Håkon Li, 20 % stilling Husfrue på Røros Heidi Holden, timebasert ca 10 % stilling Ved foreningens åtte stavkirker er det engasjert egne tilsynshavere og avløsere som lønnes gjennom hovedadministrasjonen for arbeidet med det tekniske tilsynet. I alt 24 personer er engasjert i denne sammenheng. Regnskapet har i 2011 vært ført av Regnskapsteknisk Byrå RTB AS, Oslo. Fortidsminneforeningen har sin hovedadministrasjon i Dronningens gate 11, Oslo kommune. 174

5 2.4. Regnskapet for 2011 Regnskapet Regnskapet for 2011 gir et korrekt uttrykk for virksomheten gjennom året og for stillingen pr Etter 5 år med høy økonomisk aktivitet og positive driftsresultater er foreningen i en situasjon der egenkapitalen er på et akseptabelt nivå sett i forhold til den ordinære foreningsvirksomheten. Likviditeten er også tilstrekkelig god til å mestre den løpende driften. Ser man imidlertid kapitalsituasjon opp mot de vedlikeholdsforpliktelsene som ligger i foreningens eiendomsmasse, har ikke foreningen tilstrekkelige økonomiske reserver. Vi har flere eiendommer der vi ikke uten videre kan forvente å få tilskudd til nødvendig vedlikehold. I de kommende år er det derfor viktig å arbeide for en fortsatt styrking av egenkapitalen, slik at vi har reserver å ta av til løpende vedlikehold og reparasjoner. Eksempelvis er besøkssenteret på Borgund nå syv år gammelt, og det er neppe mange år til behovet for større vedlikeholdsarbeider vil melde seg. Egeninntekter, i første rekke gjennom den turistbaserte delen av virksomheten, blir stadig viktigere for resultatet. Dette gjelder både for hovedadministrasjonen og avdelingene. Som tradisjonsrik verneforening basert på frivillighet, ser vi her klare utfordringer i møtet mellom drift og næringsvirksomhet og fredete og verneverdige eiendommer. Gaver som er skattefrie på givers hånd gir årlig et velkomment tilskudd til driften, både i hovedadministrasjonen og i avdelingene. Stor takk rettes til alle givere som samlet bidro med kr ,-. Slike gaver har dobbelt virkning: Det økonomiske tilskuddet gir økt handlekraft, samtidig oppleves en reell oppmuntring i arbeidet. Foreningen har i 2011 ikke hatt forsknings- eller utviklingsaktiviteter. Revisor har vært Revisjon 1 AS, Bærum, ved Trond Syversen. Årets tall Regnskapet viser total omsetning på kr ,-. Driftstilskuddet fra staten gjennom Miljøverndepartementet var kr ,-. Inntekt fra medlemskontingenten var kr ,-. Regnskapet er gjort opp med et overskudd på kr ,-. Den positive egenkapitalen er på kr ,-. Fortsatt drift Foreningens egenkapital er økt med kr ,- mot et budsjettert negativt resultat på kr ,-. Når budsjettmålet ble overoppfylt, skyldes dette i først og fremst salget av eiendommen Gardsøy (se egen kommentar til regnskapet), samt at hovedstyret, i tråd med vedtak i representantskapsmøtet i Bergen, ikke gjennomførte bebudete tiltak som ville spise av egenkapitalen. Dessuten at foreningen ved utgangen av året mottok et beløp i mva-refusjon som var 75 % høyere enn budsjettert. I tillegg ble prosjektstøtten fra Riksantikvaren mer enn dobbelt så høy som forventet. Egenkapitalen er positiv. 175

6 Etter styrets oppfatning er forutsetningen for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2011 er satt opp under denne forutsetning. I 2010 tok Miljøverndepartementet opp arbeidet med evaluering av grunnstøtten til frivillige organisasjoner. Dette vil sannsynlig gi endringer i forutsetningene for tilskudd fra departementet fra og med budsjettåret Endringene skal fases inn over tre år. Stiftelsen Sat Sapienti bidro gjennom årene vesentlig til restaureringen av Gardsøy i Vågå. I sammenheng med salget og i forståelse med stiftelsen, har styret avsatt kr ,- øremerket prosjekter i samarbeid med Sat Sapienti. Det er styrets ambisjon å styrke økonomien gjennom sponsoravtaler. En slik ble inngått med selskapet MountainFjord A/S, som eier og driver historiske hoteller. Avtalen gir foreningens medlemmer rabatt på overnattinger i selskapets hoteller, dessuten et tilskudd til driften. Resultatet for foreningen vil fremkomme i I desember fikk foreningen etter søknad til Sparebankstiftelsen DnB NOR tildelt såkalt breddegave. Formålet er å stimulere kulturminnevernet gjennom å nå ut til et større publikum. Gaven er på 3 mill kroner som fordeles over tre år, Helse, miljø og sikkerhet Arbeidsgiver plikter å gi opplæring i helse- miljø og sikkerhetsarbeid, HMS. Eli-Sofie Thorne er utpekt som HMS-ansvarlig. Tillitsvalgt for 2011 har vært Kristin Ignacius for hovedadministrasjonen med Eva Bekkely som vararepresentant. For avdelingene har Victoria Brand, Oslo og Akershus, vært tillitsvalgt med Jorunn Wiik, Buskerud, som vararepresentant. HMS-rapport I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører hovedadministrasjonen oversikt over totalt sykefravær blant de ansatte. I 2011 var sykefraværet på 17,7 %. Dette er som i 2010 (17,6 %). Med fradrag for langtidssykemeldinger var fraværet 1,2 %, en reduksjon i forhold til 2010 (4,5 %). Det har ikke vært arbeidsulykker eller skader av noen art. Det er styrets oppfatning at slitasjen har vært stor når det gjelder staben i hovedadministrasjonen. Temporær arbeidskraft har vært engasjert, men dette kan bare delvis kompensere for den faste. Etter lang tid med redusert bemanning og stor arbeidsbelastning er arbeidsmiljøet ikke tilfredsstillende. I tråd med beslutning i hovedstyret har det vært forsøkt gjennomført et opplegg for å bedre situasjonen under ledelse av HMS-ansvarlig. Innsats for å bedre arbeidsmiljøet må videreføres i Foreningen har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn og hvor det ikke skal forekomme forskjellsbehandling. Det er oppnevnt to tillitsvalgte med vararepresentanter, kfr foregående avsnitt. Foreningens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Virksomheten ved Borgund stavkirke og besøkssenter ble i 2011 sertifisert som Miljøfyrtårn Drift av foreningen Hovedadministrasjonens virksomhet er inndelt i tre hovedområder: organisasjonen, eiendommer 176

7 og publikasjoner. Publikasjoner og eiendomsdrift og -forvaltning får egen omtale. Organisasjonsarbeidet har i stor grad bestått av støttefunksjoner når det gjelder økonomiske spørsmål. Dessuten gis bistand knyttet til eiendommene. Forøvrig har hovedadministrasjonen hånd om: Medlemsdatabasen Ajourhold av medlemsdatabasen med daglig medlemskontakt, kontingentinnkreving og fordeling, samt rundt 3000 årlige bevegelser er den mest tidkrevende oppgaven. Ajourførte lister over inn- og utmeldinger sendes månedlig til avdelingene for lokal oppfølging. Forsikring av eiendommene Forsikringer av foreningens eiendommer administreres og dekkes av foreningen sentralt med to unntak. Unntakene er: Lysøen i Hordaland, som fra 2007 administrativt har inngått i Kunstmuseene i Bergen, og Klokkergården i Grue i Hedmark som driftes av Gruetunet museum som igjen inngår i Norsk Skogfinsk Museum. Rundskriv til avdelingene Formidling av saker til avdelingene går i stadig større grad over til e-post. Referater og lignende formidles i sin helhet slik. Det samme gjelder faste, månedlige oppdateringer av medlemslistene. Årlig sendes ut et rundskriv med samlet presentasjon av medlemstall, tabeller som viser overføringer, forsikringer mm. Organisasjonens fellesmøter Foruten å legge til rette for hovedstyrets møter, organiserer hovedadministrasjonen tre faste, årlige fellesarrangementer: Representantskapsmøtet som forberedes i samarbeid med en av foreningens avdelinger (ca 85 deltakere), leder- og stabsmøtet (ca 40 deltakere) og en godt besøkt Julebisp, hvor det holdes åpent hus i Dronningens gate 11 og stiftelsesdagen den 16. desember markeres. Årets gjest var kommentatoren Erling Dokk Holm som pekte på kulturminnevernets utfordringer i møte med et samfunn hvor etter hvert mange kommer fra andre kulturer. Pensjonsordningen Med virkning fra og med gjorde ny lovbestemmelse pensjonsavtale obligatorisk for alle, og det ble mulig å inngå små avtaler med forsikringsselskapene. De enkelte avdelingene inngår nå som konsekvens av dette, avtaler for sine ansatte. Den tidligere fellesavtalen administreres sentralt, men vil bli avviklet i takt med naturlig avgang. Tariffavtale Det foreligger tariffavtale for de ansatte i hovedadministrasjonen. Hovedadministrasjonen er medlem av NHO/Abelia Fond og stiftelser Etableringen av Stiftelsestilsynet og nye regler for innrapportering av virksomheten i stiftelser har gjort det nødvendig å forenkle denne siden ved foreningens virksomhet. Ved utgangen av 2011 hadde vi følgende fond: Kjenn ditt land B. A. Grimelands fond De to sammenslåtte fondenes formål er å støtte tiltak til beste for kulturminnevernet. Styre for ble oppnevnt slik: 177

8 Hallvard Trohaug (oppnevnt av hovedstyret fra juli 2011) og generalsekretæren. Det skal dessuten oppnevnes et tredje medlem. Fondets kapital pr var kr ,-. Av dette er urørlig kapital kr ,-. Tidligere styremedlem Martin Blindheim døde høsten Uklarhet omkring vedtekter og oppnevning av familieoppnevnt medlem har gjort at videre arbeid med fondet ble stilt i bero i Fischer/Lindsay-fondet Fondets formål er å arrangere alternerende gjesteforelesninger i Skottland og Norge. Fondets styre var Erla Bergendahl Hohler, Karl Gervin og generalsekretæren. Etter valg på nytt hovedstyre i mai gikk Knut Bryn inn på styreplass til erstatning for Karl Gervin. Styret er oppnevnt for Fondets kapital pr var kr ,-. Av dette er urørlig kapital kr ,-. Det har i 2011 vært arbeidet med plan for forelesningsrekke i Miletjærefondet Fortidsminneforeningen organiserer salg av milebrent tjære til bruk på fredete bygninger. Riksantikvaren har ikke tilført midler i 2011 Beholdningen pr var liter tjære Tjærebankens kapital var pr kr ,-. Av dette utgjorde tjæren en verdi tilsvarende kr God tilgang på tjære har nå gjort det mulig å åpne for salg til formål ut over fredete bygninger Representasjon Fortidsminneforeningen har vært representert ved følgende anledninger: 9. februar H.M. Dronning Sonja ga audiens på Slottet i anledning fornyet beskytterskap i Styreleder Trygve Bragstad møtte sammen med Elisabeth Seip. 10. og 11. februar Riksantikvarens seminar for saksbehandlere i bispedømmene. Eli-Sofie Thorne representerte foreningen. 10. februar Elisabeth Seip fremførte hilsning til Arne Lie Christensen i anledning festseminar for ham på Universitetet i Oslo. 8. mars Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, seminar om kirkebygg, Karl Gervin og Eli- Sofie Thorne deltok april Norges kulturvernforbunds årsmøte holdt på Oscarsborg. Else M. Skau, Elisabeth Høvås og Elisabeth Seip var delegater. 19. og 20. mai Møte med nordiske søsterorganisasjoner i Helsingborg. Leif Jæger, Ola H. Fjeldheim og Elisabeth Seip deltok mai Møte i Norges Verdensarvforum og Norges Verdensarvs årsmøte, Vestnorsk Fjordlandskap, Stalheim. Eli-Sofie Thorne deltok. 178

9 juli Olsokdagene i Levanger. Karl Gervin og Elisabeth Seip deltok i arrangement på Munkeby. 20. oktober Foredrag for Pensjonistuniversitetet i Oslo om foreningen og kulturminnevernet ved Elisabeth Seip. Internasjonalt samarbeid Marianne Roald Ytterdal har vært medlem av Europa Nostras styre. I denne sammenheng har hun: Deltatt i styremøte med strategiarbeid i Kanisy, Frankrike; ledet samling for «Country representations» i den Haag og deltatt i Europa Nostra Congress i Amsterdam, Nederland; deltatt i styremøte og rådsmøte i Berlin, Tyskland. Deltakelsen i Europa Nostras møter og samlinger har hun selv bekostet. Etter oppfordring fra Europa Nostra Norge ble Borgund besøkssenter innsendt til konkurransen om Europa Nostras pris Prosjektet nådde dessverre ikke opp. Nordiske kontakter Våren 2011 møttes Svenska byggnadsvårdsföreningen, Landsforeningen for Bygnings- og Landskabskultur og Fortidsminneforeningen i Helsingborg. Initiativet kom fra Danmark. Det var enighet om at foreningene har alt å vinne på å etablere et nordisk samarbeid. I første omgang ble gjensidig utveksling av informasjon og invitasjoner til kurs og konferanser utpekt som naturlige felt for samarbeid. Oppfølging skal finne sted i Bergen våren Forvaltning av verdensarven. Nordisk Verdensarvs årlige møte ble arrangert i Sogn I Vestnorsk Fjordlandskap sto som arrangør og delegatene besøkte også Urnes stavkirke, hvor Bjørg Alme Johannessen og Marit Bøen tok imot og sto for omvisningen. Utarbeidelse av retrospektiv rapport om utvalgskriteriene for verdensarvstedene ble startet opp høsten 2011 med et skriveseminar hos Riksantikvaren. Jon E. Tamnes og Eli-Sofie Thorne deltok. Den førstnevnte har utarbeidet utkast for Urnes stavkirke. Rapporten skal være ferdig for oversendelse til UNESCO innen utgangen av januar Medlemskap Fortidsminneforeningen har foreningsmedlemskap i: Studieforbundet kultur og tradisjon (tidligere Folkekulturforbundet) Norges museumsforbund Norges kulturvernforbund Europa Nostra ICOMOS (International Council on Monuments and Sites) DOCOMOMO (International working party for documentation and conservation of buildings, sites and neighbourhoods of the modern movement) Frivillighet Norge Foreningen bidro økonomisk til ICOMOS Norges seminar om forvaltningsplaner for verdensarvområder, holdt i Svolvær i Lofoten 3. og 4. mars Besøk i avdelingene Følgende avdelinger har hatt besøk av hovedstyremedlemmer eller hovedadministrasjonen i forbindelse med styremøter, eiendomsbefaringer eller 179

10 oppfølging av prosjekter: Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark, Rogaland, Bergen og Hordaland, Sogn og Fjordane, Romsdal avdeling og Den trønderske avdeling Eksternt samarbeid Norges kulturvernforbund Kulturvernforbundet er en paraplyorganisasjon etablert av Miljøverndepartementet og omfatter frivillige foreninger innenfor kulturminnefeltet. Generalsekretæren har deltatt i Kulturvernforbundets månedlige kontaktmøter med medlemsorganisasjonene. I 2011 har samarbeidet vært rettet mot kontakten med Miljøverndepartementet samt praktiske forhold som effektivisering av medlemsregistre og annet. Det har vært rettet felles henvendelse til Miljøverndepartementet i anledning innføring av ny forskrift for grunnstøtten. Det har også vært felles møte med departementet i anledning planlagt kulturminnemelding i Claus Helbergs stiftelse Stiftelsen ble opprettet i 2000 med det formål å støtte tiltak som tar vare på de kulturhistoriske minner som finnes i skog og fjell. Generalsekretæren er foreningens representant i styret med eiendomssjefen som vararepresentant. Det har vært holdt 8 styremøter i Det arbeides med det mål å gjenåpne Krokan på Rjukan, Turistforeningens første hytte. Stiftelsen har delt ut Claus Helbergs kulturminnepris til Fairfieldhytta i Tafjordfjellene, et kulturminne fra 2. verdenskrig. Elisabeth Seip deltok i juryen. Sinjarheimfondet Fondet er opprettet for ivaretakelse av Sinjarheim. Etter vedtak både i hovedstyret og i Sogn og Fjordane avdeling, er fondet i 2011 overført til avdelingen. Munthehuset, Kroken i Luster Foreningen holder kontakt med Munthehuset og samarbeider om arrangementer. Samarbeidet medfører at Fortidsminneforeningens medlemmer får 10 % rabatt på overnattinger. Heidi-Kathrin Osland, Sogn og Fjordane avdeling, har vært oppnevnt som medlem av Munthehusets styre. Breidablikkseminarene Breidablikkseminarene er en godt besøkt seminarrekke som arrangeres av arkeolog og kulturhistoriker Sjur Harby, som oftest på Løten. For 2011 ble det inngått samarbeidsavtale med foreningen. John Arne Balto og Bendik Bjerknes har bidratt som henholdsvis møteleder og foredragsholder. Ressurssenter for eldre bygg i landbruket Akershus bondelag, Agro utvikling ved Hvam videregående skole og Fortidsminneforeningen har etablert et samarbeid med det mål å gi veiledning til bønder som er eiere av bygningsmasse som har mistet sin opprinnelige funksjon. Dette er et prøveprosjekt som i første omgang løper frem til juni Prøveprosjektet finansieres av Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune. Ole Jacob Holt og Vegard Røhme representerer foreningen i dette arbeidet. Kystkultur Avdelingene langs kysten, fra Rogaland til Nordmøre, har gjennom året hatt et uformelt samarbeid rundt kystkultur. Det har blant annet vært kontakt med Engøyholmen i Rogaland og Norsk Kystkulturakademi i Sogn og Fjordane med tanke på samarbeid. 180

11 3. EIENDOMSFORVALTNING 3.1. Representantskapets vedtak 2011 Representantskapsmøtet i Fevik gjorde følgende vedtak vedrørende eiendomsforvaltning: Med utgangspunkt i Buskerud avdelings situasjon ber representantskapet om at det utarbeides en ny forvaltningsmal for eiendommer i Fortidsminneforeningens eie. Den skal beskrive hvordan forvaltningsoppgavene fordeles mellom sentralt og lokalt ledd. Malen skal inneholde nye løsninger for samkjøring og sentralisering av drift og rutiner for forvaltning av eiendom. Hensikten er å forenkle avdelingenes oppgaver og effektivisere Fortidsminneforeningens eiendomsforvaltning totalt sett. Det skal også vurderes om statlige og lokale aktører kan ansvarliggjøres mer i driften og forvaltningen av foreningens nasjonale monumenter. De eiendomsforvaltende avdelinger og hovedadministrasjonen skal delta i dette arbeidet. Hovedadministrasjonen tilrettelegger for arbeidet og kaller inn til det første møtet som avholdes innen oktober Hovedstyret oppnevnte i august følgende komité for å utrede saken videre: Hallvard Trohaug Knut Bryn Eli-Sofie Thorne Som underlag for hovedstyrets arbeid har det vært gjennomført en spørreundersøkelse om besøksdriften, et felles møte med de eiendomsforvaltende avdelingene og eiendomsutvalget og planlagt møter med de enkelte avdelingene Det sentrale eiendomsutvalget Utvalget bistår eiendomssjefen og hovedstyret i overordnete vurderinger som gjelder forvaltningen av Fortidsminneforeningens eiendommer. Følgende ble gjenoppnevnt for treårsperioden : Håvard Christiansen, sivilarkitekt, Oslo Eli Grøttheim, sivilingeniør, Oslo Kolbjørn Nesje Nybø, sivilarkitekt, Sogn og Fjordane Vegard Røhme, håndverker og sivilarkitekt, Akershus 181

12 3.3. Drifting av eiendommer Enkelte eiendommer krever særlig oppmerksomhet på driftssiden: Borgund stavkirke og besøkssenter, Lærdal i Sogn og Fjordane Driften ved besøkssenteret på Borgund har vært gjennom sin syvende sesong. Ser man disse syv årene under ett, har antall solgte billetter pr driftsår sunket med rundt 19 %. Til tross for færre besøkende, har man gjennom økt salg av suvenirer og bøker likevel på det nærmeste klart å opprettholde senterets årlige totalomsetning. Billettsalget det enkelte år har vært: Som i 2010 fikk senteret på Borgund også i 2011 et driftstilskudd fra Sogn og Fjordane fylkeskommune som gjorde det mulig å utvide sesongen med en måned, fordelt på vår og høst. Dette er et ledd i satsingen på turismen i fylket og et meget positivt tiltak. Etter vår oppfatning bør fylkeskommunen videreføre ordningen i ennå noen år før man kan evaluere effekten av tiltaket. Gardsøy i Vågå Etter at reguleringsplanen for Gardsøy ble vedtatt i desember 2010, startet hovedadministrasjonen arbeidet med å forberede avhending av gården. Det ble holdt flere visninger, blant annet i samarbeid med Oppland avdeling og eiendomsmegler. Salget ble gjennomført høsten Nye eiere er Edel Aas og Terje Marstein, som har familietilknytning til Bøverdalen. De viste stor forståelse for de autentiske verdiene som preger Gardsøy og vil oppfylle foreningens forutsetninger om at eiendommen skal gjøres tilgjengelig for allmenheten. Rasmusgården og Per-Amundsagården, Røros Begge gårder leies ut, begrenset til medlemmer av Fortidsminneforeningen. Utleien skjer fra hovedadministrasjonen. Dette er et populært tiltak, men grunnet begrensete muligheter for oppvarming, leies Rasmusgården normalt ikke ut vinterstid. Under Rørosmartnan benytter kjørekarer gårdsrommet til å by frem varer og vise tradisjonelt håndverk. Tabellen gjengir antall utleieforhold: Rasmusgården (35 utleiedøgn) Per-Amundsagården (98 utleiedøgn) Klokkergården, Grue kommune Klokkergården i Kirkenær, Grue kommune, eies av foreningen men forvaltes av Gruetunet museum som igjen inngår i Norsk Skogfinsk Museum. Vedlikehold er fraværende og bygningen benyttes som lager til tross for sentral beliggenhet ved Grue kirke. Etter søknad fikk foreningen i 2011 kr ,- fra Riksantikvaren til utvendig vedlikehold av Klokkergården. Det er tatt opp med Gruetunet om de kan bidra med praktisk vedlikeholdsarbeid for å få fullført nødvendige utskiftninger og utvendig maling i Arbeidet med avhending, slik det er vedtatt av Hedmark avdeling og hovedstyret, er ikke kommet nærmere en løsning. Hopperstad i Vik kommune Vik kommunes forslag til reguleringsplan for området ved Hopperstad stavkirke har vært ute til høring. Foreningen har påpekt enkelte svakheter i forhold til bevaring av kulturlandskapet rundt 182

13 stavkirken og den foreslåtte plassering av serviceanlegg. Vi har bedt om dialog mellom kommunen, Riksantikvaren og foreningen for å finne fram til den best mulige løsningen Stavkirkene Stavkirkeprogrammet Riksantikvarens stavkirkeprogram har ledet til at det er blitt gjennomført arbeider ved flere av Fortidsminneforeningens stavkirker i løpet av året, en innsats av den største betydning for forvaltningen av disse enestående og krevende eiendommene. Programmet som opprinnelig skulle gå til 2014, vil bli utvidet ut over dette. Eiendomssjefen har det koordinerende ansvaret overfor Riksantikvaren i møtet med de aktuelle kirkene og avdelingene. Foreningen har engasjert lokale prosjektledere for faglig oppfølging på hvert enkelt sted. De store takreparasjonene på Borgund stavkirke har ført til at kirken har vært dekket av presenninger og stillas i 2011, med unntak av perioden 15. juni til 15. august. I forbindelse med dette arbeidet ble det bygget et publikumsstillas hvor omviserne kunne gi de besøkende en spesiell innføring i restaureringsarbeidet og man hadde mulighet til å følge håndverkernes arbeid på nært hold. Dette ble et svært populært innslag i omvisningene. Menigheten på Borgund gjennomførte også en gudstjeneste på stillaset. Som en del av stavkirkeprogrammet utarbeidet Riksantikvarens informasjonsavdeling og foreningen en utstilling om restaureringen. Utstillingen ble delvis plassert inne i senteret, men også som plakater utendørs for at besøkende som kom utenom åpningstidene skulle finne informasjon om arbeidet. Vi fikk gode tilbakemeldinger i forbindelse med utstillingen. I 2011 har det pågått arbeider i regi av stavkirkeprogrammet ved: Borgund stavkirke Hopperstad stavkirke Urnes stavkirke Prosjektleder ved kirkene i Sogn har vært Heidi-Kathrin Osland, Sogndal. Dekorert inventar i Kvernes stavkirke er konservert av Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU. Tilsynshavere og beredskapsgruppen Alle foreningens eiendommer har en lokal tilsynshaver eller et eiendomsutvalg som følger opp daglig drift og sikkerhetsrutiner. For stavkirkene finnes det i tillegg to personer som sammen med tilsynshaver utgjør en beredskapsgruppe. Tilsynshavere og beredskapsgruppene for stavkirkene får en viss kompensasjon fra sentralt hold for arbeidet med oppfølging av tekniske anlegg. Forsvarlig tilsyn med stavkirkene er helt avhengig av den innsatsen som gjøres lokalt. Vi har vært i den heldige situasjonen at staben har vært svært stabil, har opparbeidet seg solide, tekniske kunnskaper om anleggene og holder dem operative til enhver tid. Dette arbeidet, som utføres i grenseland mellom frivillighet og ordinært arbeid, ivaretar et sentralt ansvar i norsk kulturminnevern. Drift av sikringsanleggene ved stavkirkene Driften av sikringsanleggende krever konstant, lokal beredskap. De lokale tilsynshaverne skal følge opp anleggene etter oppsatte rutiner og rykke ut ved alarmer. I 2011 har antall falske alarmer vært 183

14 som forventet for slike anlegg. Riksantikvaren har det overordnete ansvaret for sikringsanleggene som har felles koordineringssentral og driftskonsulent. I samarbeid med Riksantikvaren ble det arrangert egne beredskapsmøter med inviterte naboer ved Borgund stavkirke. Det ble orientert om det tekniske anlegget, rutiner og hvordan man skal forholde seg ved ulike typer alarmer. Dette ble positivt mottatt og førte til en engasjert dialog med de fremmøtte. Tilsvarende møter planlegges ved de øvrige stavkirkene. Stormen «Dagmar» som gjorde stor skade på Vestlandet i romjulen, forårsaket bare mindre skader på foreningens kirker. Dette bekrefter at gamle bygg ofte har gunstig plassering, men understreker betydningen av det jevne vedlikeholdet generelt og av innsatsen med stavkirkeprogrammet spesielt Ruinene Ruinprogrammet I 2006 startet Riksantikvaren opp ruinprogrammet, et tiårig prosjekt for bevaring av ruiner fra middelalderen. Også dette har stor betydning for Fortidsminneforeningen som eier av fire ruiner fra perioden. Ruinprogrammet tar sikte på å overvåke og bevare ruinene for ettertiden og frembringe helhetlige landskapsplaner, inkludert planer for skjøtselen av områdene rundt ruinen. Det er foretatt arbeider under ruinprogrammet på de følgende eiendommene: Steinvikholm slottsruin Munkeby klosterruin Rein klosterruin Tautra klosterruin Prosjektleder for arbeidene ved ruinene er Nils Christian Hertzberg, Trondheim. Rein Under arbeidet med restaureringen av søndre korsarm ble gulvet i et lite rom avdekket. Dette var ikke kjent fra før, og reiser en del spørsmål om adkomst og bruk, som gjør klosterets historie enda rikere. I forbindelse med arbeidet med sørportalen har det vært holdt to drodleseminarer med tverrfaglig kompetanse. Gjenoppmuringen av portalen fortsetter i Munkeby Restaureringsarbeidet har pågått også i I forbindelse med Olsokmarkeringen i Levanger kommune ble det holdt et eget arrangement i ruinen i samarbeid med kommunen og Stiklestad nasjonale kultursenter. Karl Gervin fremførte utvalgte tekster av St. Bernhard av Clairvaux sammen med munkene i det nyetablerte cistercienserklosteret på Munkeby. Elisabeth Seip overrakte en stein fra klosterruinen til det nye klosteranlegget munkene har under planlegging. Denne steinen fra middelalderruinen ble flyttet med tillatelse fra Riksantikvaren. Tautra Restaureringen av korpartiet og nordveggen har pågått i I forbindelse med Ruinprosjektet bevilget Riksantikvaren midler til dokumentasjon. Ingunn Øren Kvande har utført dette arbeidet. Steinvikholm slottsruin Restaurering av murene har pågått på øvre platå i borggården og vil bli videreført i Også sommeren 2011 oppførte Steinvikholm Musikkteater operaen om Olav Engelbrektsson ved ruinen. 184

15 3.6. FDV-rapportering Vedlikeholdsbefaringer med FDV-rapportering ble gjennomført ved de fleste eiendommene høsten Rapporteringene ga en grundig gjennomgang av vedlikeholdstilstanden ved den enkelte eiendom. Dette er utgangspunktet for søknad om tiltaksmidler fra Riksantikvaren og andre offentlige instanser for De senere årene har bevilgninger dekket om lag halvparten av innmeldt behov. Innmeldt vedlikeholdsbehov for 2011 var 25 mill kroner, mens det kunne utføres arbeider for 15,9 mill kroner Befaringer Både styret og hovedadministrasjonen har gjennomført befaringer eller besøk på flere av foreningens 40 eiendommer. På enkelte eiendommer har det vært flere besøk: Borgund stavkirke og besøkssenter; Gamlebakeriet i Lærdal; Gardsøy i Vågå; Hopperstad stavkirke; Urnes stavkirke; Kaupanger stavkirke; Rein klosterruin; Munkeby klosterruin; Steinvikholm slott; Per Amundsagården og Rasmusgården på Røros; Vøienvolden i Oslo; Tautra klosterruin, Rødven stavkirke; Torpo stavkirke; Nore og Uvdal stavkirker. 4. PUBLIKASJONENE 4.1. Fortidsvern Kvartalsmagasinet Fortidsvern sørger for å spre kunnskap om kulturminnefeltet og foreningen til alle medlemmer og mange andre viktige aktører innen vår sektor. I løpet av året er det gjennomført en vridning av bladets redaksjonelle profil, med mer vekt på det arbeidet som gjøres i avdelingene og ved foreningseiendommene og en vektlegging av vernesaker og aktivistene som jobber med dem. Bladets aktualitetsprofil er styrket. Dette har vært mulig gjennom å øke egenproduksjonen av redaksjonelt stoff i forhold til tidligere år. Bladet utkom med fire nummer i løpet av året, og hadde følgende hovedoppslag: Fortidsvern 1/2010: Vikingsteder og industriminner kan bli verdensarv (48 sider, opplag 7500) Fortidsvern 2/2010: Kirkevedlikehold og kirkesikkerhet (48 sider, opplag 7200) Fortidsvern 3/2010: Naturbetong med demokratiske dimensjoner (48 sider, opplag 7300) Fortidsvern 4/2010: Erik Solheim med nullbudsjett i 2012 (40 sider, opplag 7500) Fortidsvern er medlem av Fagpressen og redigeres, i likhet med Fortidsminneforeningens årbok og foreningens nettsted, etter prinsippene i Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten. Redaksjonsrådet har i 2011 bestått av Morten W. Krogstad, Oslo, og Svein Norheim, Østfold. Når ikke flere frivillige har vært trukket inn i arbeidet, skyldes det kapasitetspress i redaksjonen Årboken 2011 Årboken, foreningens flaggskip i publikasjonssammenheng, utkom med sin 165. årgang. Den er en vesentlig publiseringskanal for fagartikler innen vårt felt, ikke minst fordi den er registrert som vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering i klasse 1 (hvor klasse 2 omfatter internasjonale 185

16 publikasjoner), og dermed er meritterende for forskere som publiserer hos oss. For 2011-utgaven var det ikke valgt et særskilt tema, og boken besto av fagartikler fra flere områder. Årboken ble utgitt med 256 sider i et opplag på Medemmer av årbokens redaksjonsråd i 2011 har vært: Arnstein Brekke, Nordland; Arne Lie Christensen, Oslo; Siri Hoem, Oslo; Birgitte Sauge, Oslo; Margrethe C. Stang, Sør-Trøndelag; Frans-Arne Stylegar, Vest-Agder; og Vidar Trædal, Oslo Fortidsminneforeningens nettside Foreningen har siden 2009 arbeidet med å fornye nettsiden. Denne ble lansert i november En vesentlig hensikt med den nye nettsiden var at avdelingene skulle få anledning til å opprette egne nettsider innenfor den samme ramme som foreningen sentralt bruker. Det nye systemet gir også bedre mulighet for bruk av bilder i formidlingen. Nettredaktør Bendik Bjerknes har hatt et hovedansvar for arbeidet med nettformidling i 2011 og presenterte arbeidet på leder- og stabsmøtet i november. Nettsidene til foreningen sentralt og den som er etablert for Bergen og Hordaland avdeling ble presentert. Samtidig kunne det fortelles om besøksrekord i oktober. Fra før hadde Den trønderske avdeling og Oslo og Akershus avdeling nye nettsider i drift. Det har vært startvansker, men frem mot jul ble det også arbeidet med å få opp nettsider for avdelingene i Troms og Sogn og Fjordane. I 2011 har foreningen fortsatt sin omfattende formidling av nyheter på Internett, noe som høyst sannsynlig er hovedattraksjonen på fortidsminneforeningen.no. Det elektroniske nyhetsbrevets utsendingstjeneste Mailmojo viser at tjenesten opplevde en økning i antall e-postabonnenter fra 1550 ved utgangen av 2010 til 1584 ved slutten av Foreningen har et verktøy som viser statistikk over trafikken på nettstedet. Det viser seg at de to beste månedene i 2011 var mai og oktober, slik det gjerne har vært i de årene foreningen har vært på nett. Første måned får drahjelp av turister som søker etter informasjon om turisteiendommene, samtidig som nyhetsbildet bobler. Oktober er en måned hvor de aktører vi følger i nyhetssammenheng har høy aktivitet (statsbudsjettet kommer blant annet i denne måneden). I 2010 lå maitallene litt over oktobertallene, og var på treff (dagsgjennomsnitt 6946 treff), fra ca ulike brukere. Den beste måneden i 2011 var oktober, med treff i løpet av måneden og ca treff som dagsgjennomsnitt. Den nettstatistikken som foreningen benytter seg av, indikerer altså en svært god vekst fra 2010 til 2011, noe som trolig skyldes hyppigere utsendelse av nyhetsvarsler på e-post. Stigningen har vært jevn i løpet av de 11 årene foreningen har formidlet på nett Andre publikasjoner Som en opptakt til sitt 150-årsjubilum i 1994 begynte Fortidsminneforeningen å utvikle et mønsteropplegg for produksjon av «lokalhistoriske vandringer» grundige og kompakte vandre- og reiseguider for kulturminneinteresserte. Det har i tiden etter blitt utgitt en rekke bøker i serien, men ingen av dem har kunnet konkurrere med boken Lokalhistorisk reise på Telemarkskanalen (1997) i popularitet. Boken, som også finnes i engelsk og tysk språkversjon, trengte imidlertid en oppdatering. 186

17 Sommeren 2011 ble det produsert en ny kanalbok, også denne gang med Tor Kjetil Gardåsen som forfatter. Boken fikk ny tekst, mange nye bilder og ny, mer brukervennlig layout. Boken ble trykket i 3000 eksemplarer og lansert i september i forbindelse med markeringen av Telemarkskanalens hundreårsjubileum. 5. ETTERORD Takket være Riksantikvarens stavkirkeprogram og ruinprogram, har også 2011 vært preget av intensivt arbeid med foreningens eiendommer for å bringe de aktuelle bygningene opp på et alminnelig godt vedlikeholdsnivå. Iverksetting og oppfølging av disse viktige arbeidene krever mye av hovedadministrasjonens oppmerksomhet. Året avsluttes med et godt økonomisk resultat. I tillegg til salget av Gardsøy skyldes dette imidlertid i hovedsak tilskudd som kom så sent på året, at det ikke påvirket allerede oppsatte planer. Salget av Gardsøy betød avslutningen på en lang prosess som har involvert, mange og til tider utløst sterke følelser i foreningen. Når en ser på de ressurser som er lagt ned, både i form av økonomiske midler som foreningen aldri har for mange av og dugnadsinnsats, er dette forståelig. Styret legger derfor vekt på at vårt bidrag til å redde kulturlandskapet i Vågå er reelt, at den bygningsmessige tilstanden på viktige punkter er langt bedre enn da Fortidsminneforeningen overtok, og at eiendommen er regulert til bevaring. Stor takk rettes til alle som har bidratt her og i annet arbeid gjennom året. Oslo, den 19. mars