Nytt høydebasseng på Starum i Østre Toten

Transkript

1 Nytt høydebasseng på Starum i Østre Toten Kartlegging av naturmangfold Miljøfaglig Utredning, notat 2017-N40 Dato:

2 Notat 2017-N40 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver: Østre Toten kommune Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Geir Gaarder Kontaktperson hos oppdragsgiver: Kjell Nyborg Referanse: Larsen, B. H Nytt høydebasseng på Starum i Østre Toten. Kartlegging av naturmangfold. Miljøfaglig Utredning Notat 2017-N40, 10 s. ISBN Referat: Østre Toten kommune skal utvide kapasiteten for høydebassengene på Starum, og planlegger ett tredje basseng ved de to eksisterende i området. Vannbassenget vil ha en diameter på 30 meter. Kommunen har vurdert to alternativer. Det ene er øst for eksisterende bassenger, mot ridebanen til Norsk Hestesenter. Det andre alternativet er i skogområdet sør for det største høydebassenget. Hele Starum-området ligger innenfor det nasjonalt vikte kulturlandskapet Balke-Lillo. Området ble befart På dette tidspunktet lå det et tynt lag med snø på bakken i åpne områder, mens det var snøbart i skogen. Det var fortsatt mulig å kartlegge de fleste forekommende karplanter, vedboende sopp, lav og moser, mens de aller fleste marklevende sopper ikke lenger kunne artsbestemmes. Alternativet i øst ligger i et område med mange småinngrep. Her ble det registrert en sterkt fragmentert kalkfuruskog i mosaikk med små engsamfunn i åpne og halvåpne arealer. Sør for dagens høydebasseng er det en stor kalkskog, gitt verdi svært viktig (A) i Naturbase. Alternativet i sør vil komme innenfor den nordre delen av denne lokaliteten og beslaglegge anslagsvis 2 daa av kalkskogen. De opprinnelig store og svært verdifulle kalkskogene i Østre Toten har over tid blitt utsatt for oppdyrking, nedbygging og fragmentering og bit for bit blitt redusert i størrelse. Det meste av gjenværende områder er samtidig blitt flatehogd de siste ti-årene. De små arealene som nå finnes av eldre kalkskog i bygda er svært viktige, bla. som tilholdssted for mange rødlistede og sjeldne marklevende sopper. Det østre alternativet har klart mindre negativ påvirkning på naturmangfold enn det det søndre alternativet. Dersom kommunen allikevel velger alternativet i sør, anbefales det å sentrere utbyggingen omkring en 10 x 35 m stor åpning i skogen rett sør for dagens høydebasseng. Forsidebilde: Det går flere stier gjennom kalkskogen hvor det søndre alternativet for plassering av nytt høydebasseng på Starum er tenkt. Langs slike stier kan flere konkurransesvake og sjeldne kalksopper finne gode livsvilkår. Foto: Bjørn Harald Larsen,

3 Innhold 1 INNLEDNING METODIKK OMRÅDEBESKRIVELSE BELIGGENHET NATURGEOGRAFI OG GEOLOGI NATURTYPER OG FLORA NATURVERDIER I PLANOMRÅDET ALTERNATIV ØST ALTERNATIV SØR VURDERING AV ALTERNATIVENE OG FORSLAG TIL AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK VURDERING AV ALTERNATIVENE MULIGE AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK KILDER SKRIFTLIGE KILDER DIGITALE KILDER Innledning Vann- og avløpssektoren i Østre Toten kommune har sitt vannbehandlingsanlegg på Kapp, hvorfra nesten alt vannet pumpes opp til Starum, der det er to høydebasseng. Kommunen ønsker å utvide kapasiteten på Starum, og planlegger ett tredje høydebasseng i tilknytning til de to eksisterende i området. Bassenget planlegges å bli like stort som de to nåværende til sammen; det vil si et volum på 2500 m 3. Vannbassenget vil ha en diameter på 30 meter. Kommunen har vurdert to alternativer rundt Starum høydebasseng. Det ene er på østsiden av eksisterende basseng, mot en treningsbane for Norsk Hestesenter, hvor det kan bli litt trangt i forhold til deres aktiviteter. Det andre alternativet er i skogområdet sør for det største høydebassenget (Østre Toten kommune 2017) (se figur 1).

4 Figur 1. Skissemessig forslag til plassering av nytt høydebasseng på Starum. Kilde: Østre Toten kommune Naturmangfoldloven har som formål å sikre at det biologiske mangfoldet blir tatt vare på gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven inneholder flere viktige prinsipp, bl.a. om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet ( 8). Dette notatet er et svar på kommunens ønske om en kartlegging av naturverdiene og en vurdering av påvirkningen på disse i de aktuelle utbyggingsområdene, jf. Østre Toten kommune (2017). 4

5 2 Metodikk Området ble befart På dette tidspunktet lå det et tynt lag med snø på bakken i åpne områder, mens det var snøbart i skogen. Det var fortsatt mulig å kartlegge de fleste forekommende karplanter, vedboende sopp, lav og moser, mens de aller fleste marklevende sopper ikke lenger kunne artsbestemmes. Metodisk ble det søkt etter prioriterte naturtyper i henhold til DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007), rødlistede naturtyper etter Norsk rødliste for naturtyper (Henriksen & Lindgaard 2011), rødlistearter etter Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015) og svartelistearter etter Fremmede arter i Norge (Gederaas mfl. 2012). Tidspunktet for befaring gjorde at det ikke var mulig vurdere med sikkerhet om det finnes viktige viltområder i eller i nærheten av aktuelle utbyggingsarealer. Kartlegging av naturtyper er utført etter Miljødirektoratets system, som deler inn lokalitetene i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder. Dette systemet er i ferd med å fases ut, men blir fortsatt anbefalt benyttet i den siste reviderte utgaven av Statens vegvesen håndbok V712 om konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2015). For å identifisere og verdsette lokaliteter har faktaarkene for naturtyper som ble utarbeidet av Miljødirektoratet i november 2014 blitt benyttet. Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Norsk rødliste (Henriksen & Hilmo 2015) benytter IUCN sine rødlistekategorier: RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) Svartelistearter er viktig å håndtere på en god måte i utbyggingsprosjekter for unngå ytterligere spredning. I 2012 ble Norsk svarteliste publisert (Gederaas mfl. 2012), der en bruker en ny og oppdatert metodikk for risikovurdering. Artene er der fordelt på fem kategorier: SE Svært høy risiko (arter som har en sterk negativ effekt på norsk natur) HI Høy risiko (arter med stor spredning, og med en viss økologisk effekt eller stor økologisk effekt med en avgrenset spredning) PH Potensielt høy risiko (arter med svært avgrenset spredningsevne, men stor økologisk effekt eller omvendt) LO Lav risiko (arter med lav risiko har lav eller moderat spredning og middels til svake økologiske effekter) NK Ingen kjent risiko (arter uten kjent spredning og ingen kjente økologiske effekter) Under feltarbeidet ble GPS benyttet til hjelp ved stedfesting av artsfunn og lokaliteter. I tillegg ble det tatt bilder av interessante arter, elementer og miljøer. 3 Områdebeskrivelse 3.1 Beliggenhet Utbyggingsområdet ligger på platået øverst på Starum i Østre Toten, hvor det er en kombinasjon av industriområde, arealer tilhørende Norsk Hestesenter, friområder og tilgrensende boligområder. Det ligger innenfor det nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområdet Balke-Lillo (Miljødirektoratet 2017). 5

6 3.2 Naturgeografi og geologi Planområdet ligger i sørboreal vegetasjonssone, og i overgangsseksjonen mellom svakt oseanisk og svakt kontinental vegetasjonsseksjon. Dette innebærer at området er preget av lauvskog- og barskogsamfunn og har både svake østlige trekk i floraen og innslag av mer kystbundne arter. Starum ligger i et kalkområde, med kalkrik skifer fra Furubergformasjonen og kalksteinsbånd. Det er bare et tynt morenelag på toppområdet på Starum til dels usammenhengende med mest stedegent, kalkrikt materiale. Dermed får vegetasjonen god kontakt med den kalkrike berggrunnen. 3.3 Naturtyper og flora Naturtypene på Starum er godt dokumentert gjennom tidligere kartlegging og sammenstilling av Gaarder (2000). To lokaliteter med prioriterte naturtyper er innlagt i Naturbase (Miljødirektoratet 2017), basert på gamle kilder, feltkartlegging i 1999 (Gaarder 2000) og kartlegginger i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet Balke-Lillo i 2006 (Gaarder & Larsen 2007). Figur 2. Mellom dagens høydebasseng og en treningsbane for Norsk Hestesenter har det tidligere vært en kalkfuruskog, men nå framstår området temmelig rufsete med flere småinngrep, samtidig som en del furuer har blitt hogd her i det siste. Foto: Bjørn Harald Larsen, Engsamfunnene i tilknytning til hestesenterets arealer på Starum er kartlagt som slåtteenger etter gammel metodikk. De ville etter siste revisjon av DN-håndbok 13 i 2014 trolig blitt kartlagt som en mosaikk av slåttemark og engpreget erstatningsbiotop. Lokaliteten er gitt verdien svært viktig (A). Avgrensningen av denne lokaliteten er ført helt inn til dagens vannbasseng, men berører ikke noen av de to alternative plasseringene for nytt vannbasseng. Sør for dagens vannbasseng er det kartlagt en kalkskog, også med verdi svært viktig (A) (Starum sør BN ). Denne blir av Gaarder (2000) karakterisert som en av de mest verdifulle kalkskogene 6

7 som er registrert i Mjøstraktene og har flere likhetstrekk med kalkskogen på Kile ca. 2 km lenger nord som nå er vernet som naturreservat. Særlig artsmangfoldet av kalkkrevende sopp er stort, med flere rødlistearter innenfor gruppene slørsopper, piggsopper og korallsopper. Av de mest spesielle funnene framhever Gaarder tyrislørsopp (VU), som den gang bare var kjent fra en håndfull steder i Norge og med svært få funn ellers i Europa. Etter ny metodikk ville skogen i dag blitt kartlagt som kalkgranskog. Fortsatt vil de mange rødlistefunnene, størrelsen og den lave graden av påvirkning gjøre at A-verdi opprettholdes. 3.4 Fauna Undersøkelsen ble gjort seint på høsten, og det var ikke mulig å gjøre en kartlegging av viktige viltområder omkring utbyggingsalternativene. Under befaring ble en voksen hønsehauk obsevert jaktende på byduer ved hestesenteret, litt nord for høydebassengene. For øvrig ble kun spettmeis, granmeis og blåmeis registrert i området. Det er potensial for hekking av rødlistearten gulspurv (NT) ved treningsbanen øst for høydebassengene. Her ligger det også en dam som er tilholdssted for småsalamander (Strand 2002). Salamandrene kan potensialt finne overvintringssteder i nærheten av treningsbanen. 4 Naturverdier i planområdet 4.1 Alternativ øst Dette er et noe rufsete område mellom dagens høydebassenger og en treningsbane for Norsk Hestesenter. Det består av små restarealer med kalkfuruskog, veier og skråninger med småinngrep, jordhauger mv. Restarealene med kalkfuruskog kan med dagens tilstand ikke lenger sies å ha naturverdier av betydning, da de er svært fragmenterte og med mange små inngrep. Av registrerte arter kan nevnes piggstarr, fingerstarr, engknoppurt, rødknapp, tiriltunge, einer og markjordbær. Naturtype etter NiN-systemet er mosaikk av bærlyng-kalklågurtskog (T4-C-8) (40 %), engliknende sterkt endret fastmark (T40) (30 %) og andre typer sterkt endret mark (30 %). I tilknytning til jordhauger ned mot treningsbanen er det noen fremmede arter, bla. vinterkarse (SE), mens det vokser hagelupin (SE) helt inntil treningsbanen. 4.2 Alternativ sør Her er høydebassenget tenkt plassert i utkanten av kalkskogen som dekker arealene sør for toppområdet på Starum. Området langs vegen består av grandominert kalklågurtskog (T4-C-4) med innslag av bærlyng-kalklågurtskog (T4-C-8) på grunnlendte partier, hvor det også kommer inn mer furu (opp mot 40 % dekning). rødlistet Dette er en relativt tørr skogtype, noe som gjør at kanteffekter mot de åpne arealene langs vegen i nord ikke gir like negative utslag som de ville gjort i en fuktigere skog. Av den grunn er det verdifulle kalkskogsarealer helt inntil vegen. De eldste trærne her er anslagsvis år gamle, og det er ikke død ved av betydning i denne delen av skogområdet. Av registrerte arter kan nevnes blåveis, fingerstarr, bakkefiol, tyttebær, svever, markjordbær, skogkløver og flekkgrisøre de fleste typiske arter for kalkbarskoger på grunnlendt mark. Marksjiktet var preget av etasjemose og furumose, og mosene hadde høy dekningsgrad. Kopperrød slørsopp (NT) ble i 2004 funnet i dette området, like sørvest for høydebassengene. I en smal åpning i skogen rett sør for høydebassengene er det ung lauvskog med oppslag av selje, gråor og noe rødhyll (HI). 7

8 Figur 3. Alternativet øst for dagens høydebasseng ligger i et område med bla. gangveger/hesteveger mellom små arealer med kalkskogsbunn. Foto: Bjørn Harald Larsen, Figur 4. Fra kalkskogen sør for eksisterende høydebasseng. Skogen er relativt ung og har lite eller ingen dødved-elementer, men den noe tørkeutsatte barblandingsskogen har potensial for forekomst av kalkkrevende, marklevende sopp helt fram til vegen ved høydebassengene. Foto: Bjørn Harald Larsen,

9 5 Vurdering av alternativene og forslag til avbøtende og kompenserende tiltak 5.1 Vurdering av alternativene Ut fra naturmangfoldhensyn er det ingen tvil om at alternativet i øst er å foretrekke. Her er den tidligere kalkfuruskogen allerede oppsplittet og for det meste erstattet med ulike typer terrenginngrep. Alternativet i sør derimot vil gjøre et nytt innhogg i kalkskogen som tidligere dekket både sørsida av toppområdet og deler av toppområdet på Starum. Selve høydebassenget skal ha en diameter på 30 m, men det må trolig påregnes et anleggsbelte på ytterligere 10 m rundt hele bassenget. Utbyggingen vil da ta anslagsvis 2 daa av den 119 daa store kalkskogslokaliteten. I utgangspunktet kan under 2 % beslag synes lite betydningsfullt, men det er viktig å være klar over at de små kalkskogene i Østre Toten er rester etter større skogområder som bit for bit har blitt redusert til refugier for en rekke sjeldne og truete arter. Nye inngrep ville ytterligere redusere leveområdene for disse, og likeledes redusere mulighetene for artenes langsiktige overlevelse i kalkskogene. Ut fra en vurdering av samlet belastning for naturtypen lokalt og regionalt (jf. naturmangfoldloven 10), må det sies å være ganske betydeligere negative konsekvenser forbundet med å velge dette alternativet. 5.2 Mulige avbøtende og kompenserende tiltak Dersom kommunen allikevel velger alternativet i sør, anbefales det å sentrere anlegget omkring den smale åpningen i skogen her. Åpningen har en bredde på 10 m og en lengde på 35 m. Et aktuelt kompenserende tiltak kan være at kommunen regulerer den gjenværende kalkskogen på Starum til bevaring. For å hindre spredning av svartelistearter bør det utarbeides en enkel plan for massehåndtering som ivaretar dette. Figur 5. Hagelupin (SE) langs treningsbanen til Norsk Hestesenter. Det er viktig at areal med svartelistearter blir håndtert på en slik måte at de ikke får anledning til å spre seg. Foto: Bjørn Harald Larsen,

10 6 Kilder 6.1 Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Gaarder, G Biologisk mangfold i Østre Toten. Miljøfaglig Utredning rapport s. + vedlegg. ISBN Gaarder, G. & Larsen, B. H Naturverdier i nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Balke-Lillo i Østre Toten kommune, Oppland fylke. Revidert rapport etter ny rødliste og ny avgrensning. Miljøfaglig Utredning rapport s. + vedlegg. ISBN Henriksen S. & Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. ISBN: Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Strand, L. Å Amfibieregistreringer i Oppland Del 4: Østre Toten kommune. Rapport, 15 s. Østre Toten kommune Starum Østre Toten. Epost fra Kjell Nyborg i Østre Toten kommune Digitale kilder Artsdatabanken Artskart: Miljødirektoratet Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet: Miljøverndepartementet Lovdata fra Norsk Lovtidend: Forskrift om konsekvensutredninger: 10

11 Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Kartlegging av landskap og landskapsanalyser Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll Hjemmeside: 11