VEILEDNING I SKRIVING AV BACHELOROPPGAVE I STATSVITENSKAP

Transkript

1 VEILEDNING I SKRIVING AV BACHELOROPPGAVE I STATSVITENSKAP Universitetet i Stavanger Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag 1

2 RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV BACHELOROPPGAVE Skriving av bacheloroppgave I løpet av det tredje året av bachelorprogrammet i statsvitenskap skal studentene utarbeide en bacheloroppgave innenfor et relevant statsvitenskapelig tema. Oppgaven teller 20 studiepoeng. Arbeidet med bacheloroppgaven består i å finne fram til aktuell litteratur, innhente empirisk/ teoretisk materiale og bearbeide, analysere og tolke materialet for bruk i en skriftlig oppgave. Studentene skal selv drive denne prosessen og stå for de valgene som må foretas. En veileder oppnevnt av instituttet fungerer som faglig rådgiver og støttespiller i prosessen. Valg av tema for bacheloroppgaven Temaet for bacheloroppgaven velger studentene selv, men det bør fortrinnsvis være innen et av de emnene som det undervises i ved instituttet. Studentene blir introdusert til aktuelle temaområder på oppstartsseminaret som avvikles i 5. semester (høstsemesteret). En oversikt over mulige temaområder legges også ut på It s learning i etterkant av dette møtet (se punktet om veiledning lenger bak i dette dokumentet). I etterkant av seminaret skal studentene velge tema og sende dette til instituttet ved førsteamanuensis Arild Aurvåg Farsund innen fredag 2. oktober. Studenten får oppnevnt veileder innen utgangen av oktober. Utarbeiding av prosjektskisse 6. semester innledes med tre dagsseminarer der studentene forventes å starte arbeidet med bacheloroppgaven. Hver dag blir det fellesundervisning for alle studenter. Gjennom 3 dobbelttimer gis det en grundig gjennomgang av hvilke krav som stilles til innholdet i en bacheloroppgave. I tillegg skal studentene arbeide videre i grupper med sine egne tema og problemstillinger ut fra hva som er gjennomgått på de obligatoriske forelesningene. Arbeide følges opp av faglærer, men studentene skal arbeide selvstendig og i dialog med hverandre. Studentene får en tidsfrist for når en skisse skal være ferdig skrevet. Denne leveres veileder, som leser og gir skriftlig tilbakemelding. For å få videre veiledning i arbeidet med selve bacheloroppgaven må prosjektskissen være godkjent. Første del av prosjektskissen skal inneholde informasjon om tema, problemstilling, undersøkelsesopplegg for oppgaven, og en eventuell vurdering av meldeplikten (se under). Andre del skal gi en oversikt over litteratur og teori som er relevant i forhold til temaet. Detaljene for opplegget finnes på side 13. Type oppgave Oppgaven kan være teoretisk eller den kan ha både teoretiske og empiriske elementer. Empirien kan være basert på tekster (for eksempel dokumenter og faglitteratur) eller materiale samlet inn av andre. Den kan også være basert på materiale som studentene selv har innhentet, for eks. gjennom intervju, observasjoner eller spørreskjema. 2

3 Anledning til å skrive sammen Det gis anledning til at to studenter skriver bacheloroppgaven sammen. Et samarbeid om oppgaven gir nyttig trening og gjør det mulig å fordele arbeidet og få til gode og lærerike diskusjoner. Det tillates ikke at flere enn to går sammen om en oppgave. Forskningsetikk og meldeplikt Studentene må tidlig i prosessen, dvs. alt ved utarbeiding av prosjektskissen, sette seg inn i de forskningsetiske reglene for samfunnsfag (og humaniora, juss og teologi) (se og reglene om meldeplikt til personvernombudet for forskning (NSD). Hovedregelen er at dersom man i et forskningsprosjekt skal samle inn/registrere/lagre personopplysninger ved bruk av datamaskin, må prosjektet meldes til personvernombudet. En personopplysning er en opplysning/vurdering som kan knyttes til en person. Opplysninger kan for eksempel knyttes til en person via navn eller referansenummer som viser til en navneliste, eller via en sammenstilling av bakgrunnsopplysninger. Skal sensitive personopplysninger innhentes, vil prosjektet være meldepliktig selv om man ikke registrerer opplysningene ved bruk av datamaskin. Det er tilstrekkelig at opplysningene er systematisert slik at man kan finne igjen opplysninger om den enkelte person (se Det er viktig å sørge for at informantene er klar over hva de er med på når de svarer på et spørreskjema eller lar seg intervjue eller observere. Et brev som kan deles ut til informantene, som beskriver prosjektet, hva informasjonen skal brukes til og hvordan den skal behandles, bør utarbeides. Slik sikrer man såkalt informert samtykke fra informantene. NSD har en mal for hva et slikt brev skal inneholde. Å sikre informantene anonymitet og konfidensialitet er et vanskelig punkt. Det er viktig å forsøke å anonymisere informantene ved ikke å operere med reelle navn i oppgaven og eventuelt utelate informasjon som identifiserer informanter. Noen ganger er ikke dette nok. Spesielt hvis leserne av oppgaven kjenner informantene, for eksempel at de er ansatt i samme organisasjon, kan det være mulig å skjønne hvem det er som uttaler seg, på tross av at man anonymiserer informanten. Intervjuer man for eksempel ledere, som ofte er i fåtall i en organisasjon, og det er et poeng å få fram at det er informasjon gitt av ledere, er det som regel vanskelig å sikre at lesere ikke skjønner hvem det er som står bak uttalelser. Dette betyr at man må være forsiktige med å love full konfidensialitet og anonymitet. Informantene bør da isteden gjøres oppmerksomme på at de kan risikere å bli identifisert, slik at de tar hensyn til dette når de uttaler seg. 3

4 Oppgavens omfang Oppgaven skal være på inntil ord (+/- 10 %), med linjeavstand 1,5 (halvannen), Times New Roman punktstørrelse 12, venstremarg 3 cm og øvrige marger på 2,5 cm. Når to personer skriver sammen skal oppgaven være på inntil ord (+/- 10 %). Ved beregning av oppgavens omfang skal ikke forord, innholdsfortegnelse, sammendrag, litteraturliste og vedlegg tas med. Innlevering av oppgaven Oppgaven skal leveres i tre (3) eksemplarer i ekspedisjonen ved SV-fakultetet. Oppgavene skal være stiftet eller innbundet. Sensurskjema skal ligge først i oppgaven. Skjemaet ligger på It s learning. (Kontakt ekspedisjonen på fakultetet på hvis dere har spørsmål angående innlevering). Innleveringsfrist: 10. mai innen kl. 14. NOEN RÅD VED SKRIVING AV EN BACHELOROPPGAVE Språk og argumentasjon Legg vekt på god språkføring i oppgaven. Varier språket. Skriv korte og konsise setninger. Bygg opp under påstander og argumenter som presenteres i oppgaven. Argumenter saklig. Det er lurt å få noen til å lese igjennom oppgaven før innlevering. Ikke minst er det viktig å få noen til å lese korrektur på oppgaven. Struktur Det er viktig at oppgaven har en god oppbygging/struktur. Del oppgaven inn i kapitler og underkapitler. Hvert kapittel bør starte på en ny side. Bruk overskrifter for å organisere presentasjonen. Overskrifter skal være som merkesteiner. De bør fortelle noe om hva som kommer i kapitlet eller avsnittet som følger. Vær oppmerksom på at alt for mange overskrifter kan gjøre framstillingen fragmentarisk. Marker med avsnitt ved overgang til et nytt moment. Unngå forkortelser. 4

5 Kildebruk Vær nøye med kildehenvisninger. Det må alltid komme klart fram hvilke kilder dere bygger på. Utøv kildekritikk (ikke minst når det gjelder tekster fra internett). Sjekk regler for litteraturhenvisninger, siteringer og oppsett av referanseliste (se retningslinjene lenger bak i dette dokumentet og nettsiden til universitetsbiblioteket). 5

6 OPPBYGGING AV BACHELOROPPGAVEN Disposisjon Disposisjonen nedenfor viser hovedelementene som vanligvis bør være med i en bacheloroppgave. Tittel/tittelside Sammendrag Forord Innholdsfortegnelse Innledning: Hva er oppgavens tema? Hvilke spørsmål stilles? Teori/litteraturgjennomgang: Hva er skrevet tidligere om temaet? Hva er relevant teori for å analysere det materialet dere selv planlegger å samle inn? Metode/framgangsmåte: Hvordan ble fenomenet studert? Empiri: Presentasjon av data, funn, resultater. Hvilke observasjoner ble gjort? Analyse/diskusjon: Hva betyr funnene? Forklaringer på funn. Implikasjoner av funn Konklusjon Referanser/litteraturliste Vedlegg Tittel Oppgaven skal ha en tittel. Det er en fordel om tittelen ikke bare angir et tema, men reiser en problemstilling, består i et mer avgrenset forskningsspørsmål eller viser til noen sentrale resultater fra den utførte studien. Prøv å formulere en kort og velklingende tittel. Et eksempel gitt av Dalland (2007) er: Bestemor har flyttet på hybel -Endringer i det sosiale nettverket etter innflytting i trygdebolig Omslag Oppgavens tittelblad/omslag skal inneholde: Oppgavens tittel Oppgavetype, utgivelsessted og -år: Bacheloroppgave i statsvitenskap, UiS, årstall Navn på forfatter(e) 6

7 Sammendrag Et sammendrag bør være på ord. Sammendraget skal i korthet presentere problemstillingen, hva en har gjort for å svare på problemstillingen, hva en har funnet og ens viktigste konklusjoner. Sammendraget skal på et selvstendig grunnlag gi leseren et forståelig innblikk i oppgaven. Forord I et eventuelt forord er det vanlig å skrive en takk til personer/institusjoner som har vært behjelpelige med å få oppgaven gjennomført. Forordet avsluttes med navn på forfatteren/forfatterne og dato. Innholdsfortegnelse Oppgaven skal ha en innholdsfortegnelse som gir en oversikt over innholdet i oppgaven, med sidetallshenvisninger. Kapitler og underkapitler må markeres tydelig. Husk paginering (sidenummerering). Nummereringen begynner med innholdsfortegnelsen. Også litteraturliste og eventuelle vedlegg skal ha sidetall. Innledning Innledningen er viktig. Her skal en redegjøre for oppgavens tema, problemstilling og mål. I innledningen presenterer en gjerne først temaet for oppgaven og sier noe om bakgrunnen for valg temaet og hvorfor det er et relevant og interessant tema. Prøv å gjøre leseren nysgjerrig på temaet. I noen tilfeller vil det være relevant å gi en kontekstbeskrivelse som gjør det lettere for leseren å forstå bakgrunnen for valg av tema og problemstillingen. For eksempel kan det være aktuelt å gi en nærmere beskrivelse av en bransje, et sted, en politisk diskusjon, en mediedebatt, aktuelle lovregler eller lignende. Innledningen skal videre inneholde en presis formulering av problemstillingen. Problemstillingen formuleres som et spørsmål som en ønsker å finne svar på. En problemstilling vil i noen sammenhenger kunne bestå av en hovedproblemstilling fulgt av delspørsmål som belyser hovedspørsmålet eller mer konkrete forskningsspørsmål. Innledningen bør også si noe om hensikten/formålet med oppgaven. Avslutningsvis i innledningen bør en si noe om hvordan en har valgt å bygge opp oppgaven, for eksempel hvordan en har valgt å organisere empiripresentasjonen og analysen. 7

8 Teori Oppgaven skal inneholde en gjennomgang av litteratur som er relevant for temaet. Teorikapitlet i oppgaven skal gi en oversikt over bakgrunnsstoff og litteratur som omhandler oppgavens tema og problemstilling, og presentere teori som en vil ta i bruk i oppgavens analyse- og drøftingsdel. Hva vet vi allerede om det temaet og den problemstillingen som tas opp i oppgaven? Hvilke faglige begreper og teorier vil det være relevant å ta i bruk i analysen av egen empiri? Ta med den litteraturen som er mest aktuell for de spørsmålene dere stiller og deres teoretiske tilnærming. Ikke bare gjengi teorier, begreper, modeller og forskningsresultater fra litteraturen i teorikapitlet, men drøft teoriene og forskningsresultatene. Er teoriene konkurrerende eller utfyllende, hva er teorienes styrke og svakheter? Få fram hvordan teoriene er relevante i forhold til oppgavens problemstilling. Gjør det klart hvor dere selv plasserer dere teoretisk. Bruk litteraturgjennomgang og teoripresentasjon til å få fram hva det blir interessant å se nærmere på i egen undersøkelse. Skriving av teorikapitlet krever at en foretar litteratursøk i aktuelle databaser. Vi anbefaler å følge et av bibliotekets kurs i litteratursøk og kildekritikk. Baser teorikapitlet på troverdige kilder av god faglig kvalitet, for eksempel bøker utgitt på anerkjente forlag og fagfellevurderte vitenskaplige artikler og forskningsrapporter. Prøve å finne fram til originalkildene. Metode Oppgavens metodekapittel skal beskrive, drøfte og begrunne valg av undersøkelsesopplegg. Hvordan har dere gått fram for å få tak i informasjon som er relevant for å gi svar på oppgavens problemstilling? Hvordan ble studien lagt opp? Hva slags informasjon trengte dere og hvilke kilder til informasjon fantes? Hvordan gikk dere fram for å få tak i relevant informasjon? Har dere intervjuet, gjennomført en spørreskjemaundersøkelse, observert, basert dere på tidligere erfaringer, benyttet dere av foreliggende materiale, foretatt en dokumentanalyse eller hva? Valg av undersøkelsesopplegg må begrunnes ut fra problemstillingen og forskningsspørsmålene. Undersøkelsesopplegget må være utformet slik at det er mulig å finne svar på disse spørsmålene. Bruk metodelitteraturen og kursene i forskningsmetode når dere skal velge fremgangsmåte og skrive oppgavens metodekapittel. I metodekapitlet skal valgte framgangsmåte beskrives nærmere. Ved bruk av intervju bør en for eksempel si noe om: hvem en har intervjuet, hvordan en gikk fram for å velge ut personene, hvordan en forberedte spørsmålene, hvordan en gjennomførte samtalene osv. Ved bruk av spørreskjema bør en for eksempel si noe om: hvordan spørreskjemaet ble utarbeidet, utvalg, hvordan respondenter ble valgt ut og kontaktet osv. Metodekapitlet bør også innholde en drøfting av metode og dataproduksjon. Drøft for eksempel hvordan metoden fungerte, begrensninger med metoden, hvor gode dataene er, forskningsetiske utfordringer knyttet egen fremgangsmåte osv. Det kan også være aktuelt å si noe om hvordan en har ivaretatt forskningsetiske regler, for eks. kravet om informert samtykke, og hvilke 8

9 vurderinger en har gjort mht. meldeplikten. Det vil være lettere å skrive metodedelen om en har tatt metodenotater underveis i prosessen. Metodekapitlet kan gjerne avsluttes med å si noe om hvordan materialet vil bli presentert og analysert i oppgaven. Empiri I denne delen av oppgaven skal en presentere empiri; det kan være resultatene fra en spørreundersøkelse eller en dokumentgjennomgang, observasjoner en har gjort, svar en har fått i intervjuer, uttalelser som er kommet fram i samtaler osv. Presenter og dokumenter resultatene i en logisk rekkefølge. Har en materiale som kan uttrykkes i tall, bruker en gjerne en blanding av tekst, tabeller og figurer når en presenterer resultatene. Tallsammenhenger som presenteres i tabeller skal gjentas i teksten (eks. tabell 1 viser at.). Beskriv forventede og overraskende resultater og kommenter resultatene. I diskusjonsdelen diskuteres resultatene mer utfyllende. Tabeller skal være oversiktlige og komprimerte. Tabeller skal ha en tabelltekst som forteller hvilke variabler tabellen inneholder. Av tabellteksten skal det også fremgå om tabellen inneholder absoluttet tall eller prosentuerte fordelinger. Har en empiri innhentet gjennom intervjuer, observasjon eller dokumentgjennomgang, vil det ofte fungere best om en organiserer empiripresentasjonen tematisk og presenterer brokker av empiri som analyseres fortløpende. Presenter under en informativ overskrift empiri som belyser et deltema eller delspørsmål. Bruk teoretiske perspektiver, teorier og faglige begrep fra relevant litteratur til å begrepsfeste og analysere empirien. Lag så en overgang til neste delspørsmål/tema. Diskusjon og analyse Oppgaven skal innholde en diskusjon hvor en analyserer det empiriske materialet og drøfter funnene i forhold til problemstillingen. Hva viser dataene i forhold til de spørsmålene dere har stilt? Trekk ut hovedpoeng, presenter forklaringer, argumenter. I denne delen av oppgaven skal en anvende valgte teorier og begreper i å analysere det empiriske materialet. I analysen bør en være åpen for ulike tolkninger, og for å utfordre teori, og på den måten åpne opp for å se noe nytt. En god oppgave er kjennetegnet av en reflektert diskusjon og logisk og fyldig argumentasjon. Fremhev for eksempel generelle trekk i materialet, sammenhenger, mønstre og lignende og vis koblinger mellom egne funn og teorier og/eller andres funn. Få fram hva slags ny innsikt og eventuelt nye begreper som studien har bidratt med. I drøftingsdelen kan en også, i tilfeller det er relevant, si noe om hva ens funn betyr i praksis, hva som er implikasjoner av funnene og hva det bør forskes videre på. 9

10 Avslutning/konklusjon Lag en avslutning på oppgaven en konklusjon. Her skal trådene samles. Denne delen skal være noe mer enn en oppsummering i form av et sammendrag. Få fram sentrale hovedpoeng og noen konkluderende bemerkninger i forhold til de spørsmålene som ble stilt i oppgavens innledning. Ingen helt nye eller totalt overraskende momenter skal dukke opp her. Referanseliste/litteraturliste Oppgaven skal innholde en referanseliste der alle skriftlige kilder som det henvises til i oppgaven er ført opp. Det må ikke være referert til titler/forfattere i oppgaven som ikke kan gjenfinnes i referanselisten. Litteratur som det ikke er henvist direkte til i oppgaveteksten, føres ikke opp på litteraturlisten. Referanselisten skal være satt opp alfabetisk etter forfatterens etternavn (uavhengig av om det er snakk om en bok, artikkel eller annet) bakerst i oppgaven. Vær nøyaktig med oppsettet av referanselisten. Det er mange måter å sette opp referansene på. Vi har valgt å bruke APA standard. Referansene settes opp ulikt alt etter hva slags type publikasjon det er snakk om. Gå inn på universitetsbibliotekets nettsider og klikk på litteraturlister under overskriften forskningshjelp og videre på APA. Noen eksempler på referanser satt opp etter APA stilen: Bok/rapport: Kvale, S. (2001). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Merk at boktittelen skal kursiveres) Artikkel i et tidsskrift: Mikkelsen, A., Nybø, G. & Grønhaug, K. (2002). Exploring the impact of deregulation on HRM: the case of the Norwegian energy sector. International Journal of Human Resource Management. 13: (Merk at navnet på tidsskriftet skal kursiveres) Kapittel i en bok: Dahl-Jørgensen, C. & Saksvik, P.Ø. (2002). Tiltaket utvidet egenmelding. I: A. Mikkelsen (red.), Tiltak mot sykefravær. Oslo: Cappelen. 10

11 Nettsider med forfatter: Brunvoll, F. & Haakonsen, G. (2004). Ozonlaget brytes ned. Lastet ned 4. oktober, 2004, fra Nettsider uten dato og forfatter: GVU s 8th WWW user survey. (n.d.). Lasted ned 8. august 2000, fra Aviser: Dommersnes, Tor Dagfinn (2005). Influensa kan ta liv. Stavanger Aftenblad Kildehenvisninger i teksten Når en bruker teori og fagbegreper i oppgaveteksten skal en alltid oppgi kilder. Fletter man inn en forfatters navn inn i egen tekst er det bare nødvendig å oppgi årstall og sidetall i parentesen bak sitatet. Eksempel: Schein definerer kultur som et mønster av grunnleggende antakelser skapt, oppdaget eller utviklet (1987: 7). Merk at punktum settes etter parentesen. Henviser man til en bok eller artikkel som en bygger på, men ikke siterer fra, trenger en ikke sidetall i referansen. Skriv for eks.: (Schein, 1997). Hvis man ikke siterer andre direkte, men bygger på det de har skrevet, kan en bruke formuleringer som: Dette avsnittet er inspirert av eller denne drøftingen bygger i hovedsak på Schein (1987) sin diskusjon av kulturbegrepet. Eller en kan skrive etter et avsnitt: (kfr. Schein, 1987) eller (jf. Schein, 1987). Henviser man til internettsider oppgis også forfatter og årstall i en parentes. Hvis teksten ikke har en forfatter oppgis i stedet tittel og årstall. Den fullstendige kildehenvisningen skal stå i litteraturlisten bakerst i oppgaven. Sitater Marker tydelig når dere siterer informanter ordrett eller siterer fra litteratur/skriftlige kilder. Det må gå klart fram når sitatet begynner og slutter. Sitater på inntil 3 linjer markeres med anførselstegn (foran og bak sitatet). Sitater på over 3 linjer skrives som et eget avsnitt med innrykk (dvs. at teksten trekkes inn fra venstre), enkel linjeavstand og uten anførselstegn. Siteres en skriftlig kilde, skrives navn på forfatter, årstall og sidetall i parentes umiddelbart etter sitatet. For eks.: (Schein 1987: 7). 11

12 Tabeller/figurer Tabeller og figurer bør plasseres i oppgaveteksten der de naturlig hører hjemme. Tabeller og figurer må inneholde en overskrift og tekstforklaringer, slik at de kan leses og forstås uavhengig av selve hovedteksten. Tabeller skal ha en tabelltekst over tabellen. Figurer skal ha en figurtekst under figuren. Mer utfyllende forklaringer og kommentarer til tabeller, figurer, modeller tas med i hovedteksten. Vedlegg Det er mulig å ha vedlegg til oppgaven. I vedleggene plasseres materiale som leseren bør ha informasjon om, men som vil svekke lesbarheten av oppgaven hvis det plassers inn i teksten. Det kan f.eks. være et spørreskjema, en intervjuguide, utdrag av dokumenter, et informasjonsskriv, et brev, et organisasjonskart eller lignende. Opplysninger som er nødvendige for å kunne forstå oppgavens fremstilling, bør ikke legges som vedlegg, men innarbeides i løpende tekst. Vær kritiske til bruk av vedlegg. Vedleggene må nummereres tydelig. 12

13 VEILEDNING PÅ BACHELOROPPGAVEN Høstsemesteret Det arrangeres et oppstartsseminar om bacheloroppgaven i løpet av september. Informasjon og tid og sted for dette møtet blir lagt ut på It s learning. På seminaret vil studentene få en innføring i akademisk skriving og hvilke krav som stilles til en bacheloroppgave i statsvitenskap. Studentene vil også bli orientert om hvilke veiledere og tema som er aktuelle. I etterkant av seminaret vil en oversikt over temaområder bli lagt ut på It s learning. Her vil det også bli opplyst om fristen for valg av tema. Innen utgangen av oktober blir kandidaten informert om valg av veileder. Vårsemesteret Semester innledes med tre dagsseminarer der studentene forventes å starte arbeidet med bacheloroppgaven. Hver dag blir det fellesundervisning for alle studenter. Gjennom 3 dobbelttimer gis det en grundig gjennomgang av hvilke krav som stilles til innholdet i en bacheloroppgave. I tillegg skal studentene arbeide videre i grupper med sine egne tema og problemstillinger ut fra hva som er gjennomgått på de obligatoriske forelesningene. Studentene skal utarbeide en prosjektskisse, som sendes veileder for godkjenning innen utgangen av uke 4 (22. januar). For å få videre veiledning i arbeidet med selve bacheloroppgaven må prosjektskissen være godkjent. Første del av prosjektskissen skal inneholde informasjon om tema, problemstilling og undersøkelsesopplegg for oppgaven. Andre del skal gi en oversikt over teori og litteratur som er relevant i forhold til temaet. I fasen hvor prosjektskissen utarbeides må det avklares om det er aktuelt å melde innsamlingen av materiale inn for personvernombudet. Både student og veileder har ansvar for at dette forholdet blir ivaretatt på forsvarlig måte. Det vil også bli arrangert et kurs i litteratursøk i samarbeid med universitetsbiblioteket. Veiledere gir en kort skriftlig tilbakemelding på prosjektskissen innen utgangen av januar (30.januar) og foreslår hva kandidaten(e) bør jobbe med fram til første veiledning (det kan for eksempel være å utarbeide en intervjuguide). Studenten tar selv initiativ til første individuelle veiledning, og denne bør gjennomføres i løpet av februar. Det tilbys en individuell veiledning i løpet av februar. Videre gis det tilbud om en veiledning innen utgangen av mars/tidlig i april knyttet til sortering av empirisk materiale og disponering av oppgaven i forhold til valgte perspektiv. Veiledningene skal primært være knyttet til prosessen med å utvikle og forme oppgaven (spisse problemstillingen, forskningsmetodiske avklaringer, forberede innhentingen av empiri, bruk av litteratur, disponere oppgaven), og ikke det ferdige produktet. Veilederne leser ikke oppgaveutkast underveis i prosessen. 13

14 Veilederne vil kunne gi råd om gjennomføring av undersøkelser og oppgaveskriving selv om de ikke har spesiell innsikt i temaet for oppgaven. Veileder skal fungere som en faglig rådgiver. Studentene er selv ansvarlig for oppgavens kvalitet, og står derfor fritt til å velge i hvilket omfang de vil følge veileders råd. Studenten skal i samråd med veileder påse at alle krav til akademisk redelighet overholdes i arbeidet med oppgaven. Dette gjelder sitering og bruk av andre forskningsbidrag, så vel som ivaretakelse av personvernhensyn i forbindelse med egeninnsamlede data. 14

15 VURDERING AV BACHELOROPPGAVER Ved vurdering av en bacheloroppgave legges det spesielt vekt på: Problemstilling og valg av framgangsmåte: Her vektlegges det at oppgaven innholder en klar formulering og presisering av en aktuell problemstilling, at valg og avgrensninger som er foretatt er klargjort og begrunnet, at valgt framgangsmåte og metode presenteres, begrunnes og drøftes. Drøfting og analyse: Her vektlegges det at fremstillingen er resonnerende og argumentativ, at det presenteres relevant empiri, at drøftingen av empirien er reflektert, at påstander underbygges, at det er sammenheng i argumentasjonen, at kandidaten(e) viser kritisk sans, at kandidaten(e) viser innsikt i relevant litteratur og kan plassere seg i forhold til aktuelle teorier og annen forskning på feltet, at sentrale metodetemaer er behandlet og drøftet på en reflektert måte, at faglige begreper og teorier anvendes på en sikker og selvstendig måte i oppgavens analysedel. Oppgavens disposisjon og oppbygging: Her vektlegges det at oppgaven har en logisk disposisjon, gode overskrifter, ryddig fremstilling, språklig klarhet og korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger. 15

16 EMNESPESIFIKKE VURDERINGSKRITERIER FOR BSTBAC A-FREMRAGENDE: En fremragende oppgave som klart utmerker seg. Kandidaten har utmerkede ferdigheter i å formulere en relevant problemstilling. Kandidaten viser et særdeles høyt kunnskapsnivå, med usedvanlig god innsikt i teori og oversikt over relevant litteratur. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sikkert, selvstendig og reflektert i drøftingen av problemstillingen. Kandidaten viser et refleksjonsnivå og en faglig forståelse langt over gjennomsnittet. Oppgaven er klart resonnerende og argumentativ. Fremstillingen er svært godt strukturert, med presis begrepsanvendelse og utmerket språkføring. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger. B-MEGET GOD: En meget god oppgave som ligger over gjennomsnittet. Kandidaten har meget gode ferdigheter i å formulere en relevant problemstilling. Kandidaten viser meget god innsikt i teori og oversikt over relevant litteratur. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes selvstendig og reflektert i drøfting av problemstillingen. Kandidaten viser et refleksjonsnivå og en faglig forståelse over gjennomsnittet. Oppgaven er resonnerende og argumentativ. Fremstillingen er godt strukturert, med presis begrepsanvendelse og god språkføring. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger. C-GOD: En gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten har ferdigheter i å formulere en relevant problemstilling. Kandidaten viser god oversikt over relevant litteratur og forståelse for sentrale faglige problemområder og begreper. Begreper, teorier og empiriske kunnskap brukes aktivt i drøfting av problemstillingen. Kandidaten viser en viss grad av selvstendighet, men refleksjonsnivået er noe begrenset. Fremstillingen er tilfredsstillende når det gjelder struktur, språkføring, og presisjon i begrepsbruk. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger. D-NOKSÅ GOD: Prestasjonen er under gjennomsnittet, og oppgaven har visse mangler. Kandidaten har formulert en problemstilling, men klargjøringen og drøftingen av problemstillingen er ikke tilfredsstillende. Kandidaten kan gjøre greie for deler av litteraturen omkring temaet, men viser usikkerhet i forståelsen av sentrale faglige temaer og begreper. Kandidaten viser i begrenset grad selvstendighet og kritisk sans i drøftingen. Fremstillingen har svakheter når det gjelder struktur, språkføring og presisjon i begrepsbruken. E-TILSTREKKELIG: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Oppgaven inneholder begrenset empirisk kunnskap og relevant drøfting av problemstillingen. Kandidaten viser noe kunnskap innenfor valgte tema, men har svært mangelfull innsikt i relevant litteratur og faglige begreper. En selvstendig og kritisk drøfting av emnet er nærmest fraværende. Fremstillingen er uryddig med dårlig språkføring. Begreper og teorier er til dels feilaktig gjengitt. Referansebruken er minimal. F-IKKE BESTÅTT: Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til en bacheloroppgave. Kandidaten mangler ferdigheter i å formulere en problemstilling og drøfte denne. Oppgaven inneholder lite relevant empiri. Kandidaten har for overfladisk innsikt i relevant litteratur, og viser store hull i kunnskapen om temaet og sentrale faglige teorier og begreper. Fremstillingen er rotet, uoversiktlig og uklar. 16